Hugin & Munin. Markedskommentar ODIN - Mai 2011

Transkript

1 Hugin & Munin Markedskommentar ODIN - Mai 2011 En skrugard til optimisme? Over 30 prosent av oljen som skal forbrukes i 2020 må hentes fra oljefelt som ennå ikke er utviklet eller funnet. Det kommer til å kreve mange Skrugard-funn, noe som taler til fordel for oljeservicesektoren. Statoils letedirektør for norsk sokkel, Gro Gunleiksrud Haatvedt, kunne 1. april i år informere om et betydelig oljefunn på Skrugard-prosjektet i Barentshavet. Funnet ligger ikke langt fra Bjørnøya, omtrent 200 kilometer nord for det norske fastlandet, og rundt 100 kilometer fra Snøhvit. Funnet er det største på norsk sokkel siden Ormen Lange i Statoil anslår feltets størrelse til millioner fat, med en potensiell oppside på 500 millioner fat. Funnet er gode nyheter for Statoil og de to andre lisenspartnerne, Eni og Petoro. Samtidig er funnet også gode nyheter for andre som har interesser i Barentshavet, enten det gjelder den norske stat, andre oljeselskaper eller leverandørindustrien. «We still believe in the Barents Sea», sa Statoils talsmann Ola Anders Skauby til Bloomberg i mars i år. På det tidspunktet hadde alle letebrønnene boret i Barentshavet og Norskehavet i 2011 vært tørre, og det var en økende uro i norsk oljenæring. Nå er det bare fryd og gammen, og Helge Lund betegner den lette og søte Skrugardoljen som champagne. Kanskje er det på tide med litt kald olje i rørene? Elefantenes tid forbi Det er gjort flere store funn på norsk sokkel siden Phillips fant olje på Ekofisk lille julaften Statfjord er det aller største funnet med millioner fat utvinnbar olje, etterfulgt av Ekofisk med millioner, Oseberg med millioner, Gullfaks med millioner og Snorre med millioner. Det meste tilsier dessverre at jakten på det som i oljemiljøet kalles for «elefanter» er over. Ved hjelp av seismiske undersøkelser er Nordsjøen kartlagt på kryss og tvers, og det er tvilsomt om det blir gjort flere gigantiske funn. Fellesnevneren for de store feltene er at de er kraftig nedtappet og nesten tomme. At Skrugard med sine millioner fat er det største funnet siden Ormen Lange i 1997, sier mer om funnresultatene på norsk sokkel de siste 14 årene, enn om størrelsen på Skrugard. Skrugardfeltet, som er oppkalt etter et is-fenomen som oppstår når skruis legger seg i lange rader oppå andre isflak i polare strøk, tilsvarer cirka tre måneders oljeproduksjon på norsk sokkel. Det må med andre ord gjøres mange Skrugard-funn hvert år for å opprettholde den norske oljeproduksjonen. Finner mindre enn vi forbruker I mars i år var oljeproduksjonen på norsk sokkel to millioner fat pr dag (kilde: Norsk Oljedirektorat). Det er en nedgang på nesten ti prosent sammenlignet med mars i fjor, og samtidig et klart signal til oljeselskapene om å øke investeringstakten. Den totale oljeproduksjonen på norsk sokkel har nesten halvert seg siden år Samtidig forventes gassproduksjonen å nå sin topp om ti år. De siste årene har reserve-

2 erstatningsgraden vært under 30 prosent. Det vil i praksis si at man kun finner 30 prosent av dagens produksjon av olje og gass i nye reserver. Hvordan øke reservene? Dagens skattepolitikk er allerede gunstig for oljeselskapene på norsk sokkel, og den gir insentiver til økt letevirksomhet. Ordningen kan nå også bli mer attraktiv sett i forhold til britisk sokkel ettersom Storbritannia har foreslått å øke beskatningen av oljeselskapene på egen sokkel. Man kan også håpe på ny teknologi for å øke utvinningsgraden av feltene, men norsk sokkel er allerede blant regionene i verden som har høyest gjennomsnittlig utvinningsgrad (46 prosent for olje og 70 prosent for gass). Med en vedvarende høy oljepris, vil oljeselskapene etter hvert vurdere lønnsomheten ved leteaktivitet på norsk sokkel som god. Brønntettheten i Norge er på ni brønner pr kvadratkilometer, mens den er på 25 i Storbritannia. Det betyr at man kan øke brønntettheten på norsk sokkel på områder som allerede er åpnet for oljeboring. Jo nærmere nye funn er eksisterende installasjoner og rørledninger, desto lavere blir kostnaden ved utbygging. På den måten kan selv små funn bli Millioner fat Skrugard - det 42 største oljefunnet i Norge lønnsomme. En rekke nye, mindre norske oljeselskaper, samt flere mellomstore internasjonale selskaper har oppdaget dette, og viser nå økt interesse for norsk sokkel. Fallende produksjon en global utfordring Det er ikke bare på norsk sokkel at fallende oljeproduksjon er en utfordring. Dette er en utfordring i de fleste petroleumsområdene verden over. Det kraftigste fallet har nok britene opplevd på sin sokkel, men også Mexico har opplevd fall i produksjonen da spesielt fra det store Cantarellfeltet. Selv svingprodusenten i det globale oljemarkedet, Saudi-Arabia, opplever nå utfordringer med å opprettholde sine reserver. En representant for det nasjonale oljeselskapet, Saudi Aramco, sa nylig at de ønsket å øke antall rigger i operasjon med 28 prosent. Ikke for å øke produksjonskapasiteten, men for å opprettholde dagens nivå! International Energy Agency (IEA) anslår at en tredjedel av oljebehovet i 2020 vil komme fra oljefelt som er under utvikling eller ennå ikke er funnet. I 2030 vil over 50 prosent av oljebehovet bli dekket fra felt som er under utvikling eller fra nye felt. Oljeselskapene er dermed helt nødt til å øke sine investeringer kraftig fremover. Skrugard: Antatt 200 millioner fat i reserver Troll Ekofisk Statfjord Oseberg Gullfaks Åsgard Ormen Lange Snorre Heidrun Snøhvit Eldfisk Valhall Sleipner Vest Draugen Njord Gullfaks Sør Grane Sleipner Øst Norne Kvitebjørn Ula Visund Tyrihans Tordis Oseberg Sør Skvarv/Idun Balder Brage Veslefrikk Vigdis Kristin Heimdal Gjøa Gyda Statfjord Nord Alvheim Statfjord Øst Goliat Mikkel Tor Fram W. Skrugard Oseberg Øst Vega Jotun Gungne Tune Huldra Yme Varg Sigyn Embla Murchison Morvin Ringhorn Øst Hod Tambar Skirne Sygna Kilde: Carnegie Research Investeringstakten øker Oljeselskapenes investeringstakt er den beste indikatoren på etterspørsel etter varer og tjenester fra leverandørindustrien. SEB Enskilda ringer jevnlig de 100 største oljeselskapene i verden og spør hvor mye de vil øke sine investeringer det kommende året. I fjor sommer svarte oljeselskapene at de ville øke investeringene med tre prosent i gjennomsnitt i 2011, sammenlignet med Da SEB Enskilda ringte de samme selskapene i januar i år, hadde gjennomsnittet økt til 14 prosent. SEB Enskilda mener at oljeselskapene er konservative i sine anslag, og legger til grunn prosent. Det lover godt for oljeservicesektoren. En sterk norsk industri I 1971 skrev Stortingets industrikomité det som i ettertid har blitt kalt «De ti oljebud», og som har hatt stor betydning for retningen og utformingen av norsk oljepolitikk. Det tredje budet lyder som følger: «At det med basis i petroleum utvikles ny næringsvirksomhet». Petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen har skapt en sterk norsk petroleumsindustri. Kombinasjonen av økt oljepris, sterk etterspørsel etter energi og store strukturelle utfordringer på tilbudssiden, vil føre til betydelig større behov for teknologisk kompetanse fremover. Mange norske selskaper er verdensledende innenfor sine områder, og har en stor del av sin inntjening fra virksomhet utenfor Norge. Disse selskapene har allerede omstilt seg i forhold til lavere aktivitet på norsk sokkel, med virksomhet i markeder med kraftig vekst i olje - og gassproduksjon. Bedring i riggmarkedet Når oljeselskapene øker investeringstakten, stiger etterspørselen etter rigger. Den globale riggflåten er gammel og trenger fornyelse de neste årene. I dag er 28 prosent av «Jackup-flåten» over 30 år gammel, og i 2015 vil hele 68 prosent være eldre enn 30 år. Samtidig ser vi at oljeselskapene favoriserer moderne rigger, særlig Slik investerer vi ODIN er en aktiv forvalter som står fritt til å investere i selskaper, uavhengig av selskapenes størrelse eller vekt i en markedsindeks. Våre investeringer foretas på bakgrunn av grundige selskapsanalyser i bransjer og markeder vi kjenner og forstår der vi vet hva som skaper resultatene. Vi er langsiktige eiere som tåler kortsiktig støy fra markedene. Vi foretrekker såkalte verdiselskaper fremfor vekstselskaper. Dette er selskaper med solid omsetning og god resultatutvikling, som er undervurderte i forhold til estimatene på langsiktig resultatutvikling og bokførte verdier. At selskapene faktisk tjener penger og har reelle verdier, gjør at det normalt er få potensielle luftslott blant verdiselskapene. En viktig del av jobben til ODINs forvaltere består av å reise og besøke ulike markeder og selskaper. I samtaler med selskapenes ledelse får vi mer kunnskap og økt forståelse for selskapene og omgivelsene de opererer i. Slik kunnskap utgjør en viktig del av den totale analysen vi gjør på selskapene vi vurderer å investere i. Helt siden ODIN ble etablert har vi fulgt samme investeringsfilosofi. Filosofien, kombinert med godt forvalterhåndverk, har gitt andelseierne i ODINs aksjefond høy meravkastning over mange år.

3 etter Macondo-ulykken i Mexicogulfen. Etterspørselen etter enheter som kan bore på ultradypt vann er økende. De fleste nye funn skjer på dypt vann, og det forventes økt aktivitet i det «gyldne triangel» Mexicogulfen, Vest-Afrika og Brasil. Selskapene som har spesialisert seg på installasjoner på havbunnen opplever økt behov for sine tjenester, og rapporterer om økt aktivitet og stigende ordrebok. Når alle de nye riggene skal flyttes og ankres opp, bør også supplyrederne merke økt interesse for sine tjenester. Aksjemarkedet priser i dag eksisterende ultradypvannsrigger til rundt 800 millioner dollar pr stykk, mens pris på nybygg er omtrent 620 millioner dollar. Forskjellen skyldes kontantstrømmen de eksisterende enhetene vil generere frem til levering av nybygg i Det er stor forskjell på prisingen av de ulike riggselskapene i aksjemarkedet. Seadrill er dyrest med en pris pr enhet på over én milliard dollar, mens Ensco er billigst med en pris på 547 millioner dollar. Ser lyst på fremtiden I påsken kom Ensco, Noble Corporation og Diamond Offshore med resultat for første kvartal. Resultatene var varierende i forhold til forventningene, med Diamond klart bedre og Noble og Ensco marginalt svakere enn forventet. Det viktigste er imidlertid at alle selskapene uttalte seg positivt til utsiktene fremover, og betydelig mer optimistisk enn for bare ett kvartal siden. En av de positive faktorene er at aktiviteten i Mexicogulfen øker ved at det nå gis flere boretillatelser. Det nye amerikanske petroleumsdirektoratet BO- EMRE (Bureau of Ocean Energy Management, Regulation and Enforcement), har også signalisert nye lisensrunder i vestlig del av Mexicogulfen tidligere enn ventet. Saudi Arabia sier de trenger flere «jackuprigger», PEMEX i Mexico er på jakt etter syv ekstra «jackups», og det er økt aktivitet i Nordsjøen. Vi tror at selskaper med moderne «jackup-rigger» vil oppleve gode tider fremover, ettersom oljeselskapene er villige til å betale ekstra for nye rigger. ODIN Offshore har investert i flere nystartede selskaper som har rigger i bestilling for levering i Disse selskapene var tidlig ute i denne byggefasen, og har dermed fått bestilt til gunstige priser. Mye kapital hentet inn God tilgang på risikovillig kapital i Norge har vært avgjørende for å skape vekst i oljeservicenæringen. I perioden 2005 til 2010 utstedte selskaper på Oslo Børs obligasjoner verdt mer enn 300 milliarder kroner, hvorav 200 milliarder i såkalte high-yield obligasjoner. I tillegg ble det gjennomført emisjoner på nærmere 300 milliarder kroner i samme periode. Leverandørindustrien sto for en betydelig del av disse. For øyeblikket virker markedet litt mettet på nye prosjekter. Flere riggselskaper har så langt i år hentet inn penger for å finansiere videre vekst. Totalt har meglerhusene hentet inn over 17 milliarder norske kroner i egenkapital til eksisterende og nye riggselskaper. I tillegg har de hentet inn over seks milliarder i høyrenteobligasjoner. Mange investorer må selge aksjer for å delta i disse emisjonene, noe som legger et press på hele sektoren. På grunn av dette er det vanskeligere å hente inn ny kapital på kort sikt. De siste emisjonene har hatt negativ avkastning etter notering, noe som gir mindre appetitt på nye prosjekter. Vi har mest tro på Selskapene som har bestilt nye «jackups», med opsjon på å bygge flere til fast pris, fremstår som ekstra attraktive. ODIN Offhore har investert i Discovery Offshore, Prospector Offshore og Asia Offshore. Siden bestillingstidspunktet har flere andre selskaper bestilt nye rigger til høyere priser. Med prosent forskuddsbetaling og resten ved levering, får de ekstra godt betalt ved prisoppgang. Som følge av at de amerikanske riggselskapene vil ha behov for å fornye sin riggflåte, er selskapene også oppkjøpskandidater. Også flere utstyrsleverandører merker at markedene er i bedring. En av våre favoritter er National Oil Well. Selskapet produserer boreutstyr til nye rigger, og har merket en betydelig økning i ordreboken de siste månedene. National Oil Well har blitt valgt som foretrukket leverandør for stort sett alle nybyggene som er bestilt det siste året. Etter oppkjøpet av Prosafe Production i fjor, har Bergesen Worldwide Offshore blitt en av de største tilbyderne av produksjonsløsninger på dypt vann (FPSO). Vi synes aksjen er billig, både absolutt og relativt til sammenlignbare selskaper, og Bergesen Worldwide Offshore er for tiden fondets største investering. Selskapet har en stabil og langsiktig kontantstrøm, og betaler 25 prosent av driftsresultatet i utbytte (6-7 prosent direkteavkastning). I løpet av de siste årene har FPSO-markedet blitt konsolidert, samtidig som mange av konkurrentene til Bergesen Worldwide Offshore sliter med høy gjeld. Siden dette er en meget kapitalkrevende industri, vurderer vi at det for tiden kun er BWO og SBM Offshore som har sterk nok balanse til å tilby nye kontrakter. Det gjør at prisene sannsynligvis vil stige. Gode grunner til optimisme Kombinasjonen av høy oljepris og fallende produksjon gjør at oljeservice fremstår som en meget attraktiv sektor. Konklusjonen etter Skrugard, er at dette funnet er for lite til å stoppe produksjonsfallet. På den annen side gir funnet grunn til økt optimisme og økt investeringsvilje blant oljeselskapene. Vi ser for oss et scenario med økt etterspørsel etter oljeservicetjenester fremover, med påfølgende god inntjenings- og resultatutvikling for oljeserviceselskapene. Det taler til fordel for ODIN Offshore. Jarle Sjo Ansvarlig forvalter ODIN Offshore og ODIN Maritim For orden skyld: ODIN har i Hugin & Munin gjengitt kilder som vurderes som pålitelige. ODIN kan imidlertid ikke garantere at informasjonen fra kildene hverken er presis eller komplett. Uttalelser i denne Hugin & Munin reflekterer ODINs markedssyn på det tidspunktet Hugin & Munin ble utarbeidet. Ansatte i ODIN Forvaltning kan handle for egen regning i flere typer finansielle instrumenter. Dette innebærer at ansatte i ODIN Forvaltning kan eie verdipapirer i selskaper som er omtalt i Hugin & Munin, samt andeler i ODINs verdipapirfond. Ansattes egenhandel skal skje i henhold til ODIN Forvaltning AS sine interne retningslinjer for ansattes egenhandel som er utarbeidet i henhold til verdipapir handel loven og Verdipapirfondenes Forening sin bransjestandard. Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.

4 AKSJEFOND Avkastningsoversikt pr ODIN Norden VINX Benchmark Cap NOK NI ODIN Finland OMX Helsinki Cap GI ODIN Norge Oslo Børs Fondindeks (OSEFX) ODIN Sverige OMXSB Cap GI ODIN Europa MSCI Europe net Index USD ODIN Europa SMB MSCI Europe net Small Cap Index USD ODIN Global MSCI World Net Index ODIN Global SMB MSCI World Net Small Cap Index ODIN Emerging Markets MSCI Daily TR Net Emerging Markets USD ODIN Maritim MSCI World Gross Marine Index ODIN Offshore Philadelphia Stock Exchange Oil Service Sector Index * ODIN Eiendom I Carnegie Sweden Real Estate Index * ODIN Eiendom Carnegie Sweden Real Estate Index * mnd. Hittil i år 12 mnd 3 år 5 år 10 år Siden etablering 0,4 % 0,9 % 11,6 % 0,0 % -0,5 % 10,2 % 13,4 % 1,9 % 2,1 % 18,0 % 3,0 % 3,3 % 6,7 % 9,1 % 0,9 % 4,0 % 21,6 % 4,3 % 4,6 % 14,9 % 21,1 % 1,1 % 2,5 % 16,8 % 2,0 % 3,7 % 7,8 % 10,2 % -0,6 % -1,5 % 6,6 % -0,5 % 0,3 % 9,5 % 18,0 % -0,5 % -0,1 % 16,2 % -1,6 % 1,4 % 8,2 % 11,6 % 0,8 % -0,1 % 20,8 % 9,6 % 4,4 % 14,0 % 18,3 % 3,8 % 3,3 % 23,0 % 9,9 % 6,8 % 7,0 % 12,4 % 3,7 % 6,1 % 16,3 % -2,1 % -3,9 % -0,1 % -0,3 % 2,7 % 3,0 % 11,1 % -2,3 % -0,7 % 0,1 % 0,4 % 2,8 % 5,4 % 20,7 % -2,1 % -1,5 % 4,2 % 4,0 % 2,4 % 2,6 % 17,3 % 3,4 % 0,8 % 6,2 % 7,0 % 2,1 % -0,2 % 7,0 % 1,1 % -0,4 % -0,4 % 0,6 % -0,9 % -2,4 % 5,1 % 0,3 % -1,0 % -1,7 % -1,4 % 0,4 % 2,8 % 11,8 % 0,5 % -2,3 % 1,4 % 2,3 % -1,3 % -1,6 % 10,6 % 7,7 % 0,4 % 4,0 % 5,6 % 0,3 % -4,6 % 6,4 % 3,4 % 2,8 % 7,5 % 5,2 % -2,0 % -5,8 % 7,2 % 3,5 % 6,3 % 10,3 % 8,2 % -2,1 % -2,6 % 2,9 % -11,1 % 0,1 % 17,6 % 14,2 % -1,2 % -9,9 % -2,7 % -9,3 % -0,1 % 4,2 % 2,4 % -3,6 % 1,7 % 12,7 % -5,6 % -0,3 % 8,9 % 8,6 % -7,3 % 5,2 % 20,8 % -2,2 % 2,0 % 2,4 % 2,3 % 0,6 % 4,6 % ,5 % -0,8 % 0,5 % ,4 % 0,7 % 5,1 % 37,5 % 10,0 % 8,6 % 17,4 % 17,2 % -0,8 % 0,5 % 50,8 % 11,8 % 6,5 % 13,3 % 12,3 % 1) Fra til var fondet et fond-i-fond som utelukkende investerte i Roburs Europafond. 2) Fra til var fondet et fond-i-fond som utelukkende investerte i Roburs Småbolagsfond Europa. 3) Fra til var fondet et fond-i-fond som utelukkende investerte i Templeton Global Fund A. 4) Fra til var fondet et fond-ifond som utelukkende investerte i Templeton Global Smaller Companies Fund. 5) Fra til var fondet et fond-i-fond som utelukkende investerte i Templeton Emerging Markets Fund. * Referanseindeksene er ikke justert for utbytte. FOND I FOND mnd. Hittil i år 12 mnd 3 år 5 år 10 år ODIN Robur Øst-Europa * ,1 % 2,7 % 12,7 % -1,5 % 0,9 % 13,7% 1) MSCI EM Eastern Europe Gross Index USD * Referanseindeksen er justert for utbytte. Siden etablering Fond (p.a) Referanse Index (p.a) 11,3 % 13,6 % RENTEFOND Kombinasjonsfond Siden etablering mnd. 12 mnd 3 år 5 år følsomhet Yield Rente- Fond (p.a) Referanse Index (p.a) ODIN Pengemarked ,2 % 2,7 % 3,9 % 3,9 % 3,2 % 0,2 3,4 % 4,5 % ODIN Kort Obligasjon ,3 % 2,4 % 4,5 % 4,0 % 3,6 % 0,4 5,2 % 5,2 % ODIN Obligasjon ,6 % 3,0 % 6,5 % 4,6 % 4,1 % 2,1 5,1 % 5,5 % SpareBank 1 Pengemarked ,2 % 2,7 % 3,9 % 3,9 % 3,2 % 0,2 3,4 % 3,2 % 1) og 4) Oslo Børs Statsobligasjons indeks 0,25(ST1X) 2) Oslo Børs Statsobligasjons Indeks Durasjon 1 (ST3X) 3) Oslo Børs Statsobligasjons Indeks Durasjon 3 (ST4X) mnd. ODIN Horisont ,69 % 0,29 % 8,78 % 11,42 % Indeks* -0,45 % -1,68 % 4,27 % 7,97 % ODIN Flex ,07 % 0,75 % 7,06 % 9,71 % Indeks* 0,02 % -0,92 % 3,71 % 6,63 % ODIN Konservativ ,23 % 1,04 % 5,10 % 7,83 % Indeks* 0,50 % -0,12 % 3,14 % 5,29 % Hittil i år 12 mnd Siden etablering * ODIN Horisont: 25% Oslo Børs Statsobligasjonsindeks 3 år (ST4X), 75% MSCI World Net Total Return (NOK) * ODIN Flex: 50% Oslo Børs Statsobligasjonsindeks 3 år (ST4X), 50% MSCI World Net Total Return (NOK) * ODIN Konservativ: 75% Oslo Børs Statsobligasjonsindeks 3 år (ST4X), 25% MSCI World Net Total Return (NOK)

5 MÅNEDENS TEMA Selvgjort er velgjort? «Aksjefond er dyrt og dårlig, man kan like gjerne bygge egen portefølje». Forskningsområdet «behavioral finance», konkluderer med at det ikke er fullt så enkelt. Hvilke tankemønster er det egentlig som styrer de økonomiske beslutningene vi fatter? Hvorfor er det så vanskelig å kjøpe billig og selge dyrt? Og hvorfor kan en investor med masse sunn fornuft plutselig agere fullstendig irrasjonelt når det handler om finansielle investeringer? Svarene finnes innen det spennende forskningsområdet «behavioral finance», eller børspsykologi som er den norske terminologien. Grunnlaget for forskningen ble lagt allerede i Da konstaterte de to psykologene, Amos Tversky och Daniel Kahneman, at en investor som avveier potensielt tap mot potensiell gevinst, er villig til å ta mer risiko for å unngå å tape én dollar, enn for å vinne én dollar. Gamle «sannheter» Funnene satte gamle «sannheter» ut av spill. Tidligere trodde nemlig forskerne at vi mennesker tar økonomiske beslutninger på samme måte som en datamaskin gjør, at vi sammenligner sannsynligheten for gevinst og tap, for så å ta det valget som tilsier det beste resultatet. Tversky och Kahneman viste på sin side at følelser ofte tar overhånd ved økonomiske beslutninger. Det åpnet for å konstater at enkeltaktører i markedet ikke alltid handler rasjonelt. Børspsykologien skjønnmaler virkeligheten Med utgangspunkt i disse funnene har forskere videreutviklet børspsykologien, og dag bedrives det omfattende studier på emnet. Studiene har resultert i et antall teser, som ikke direkte skjønnmaler virkeligheten. Én nedslående konstatering er at investorene har et alt for positivt bilde av sin egen evne til å overgå markedet, og dessverre beholder mange gjerne denne oppfatningen selv om resultatene viser et annet bilde. Dårlige kjøp skyldes uflaks eller tilfeldigheter, mens gode kjøp viser hvor kompetent man er. Hjernen spiller oss flere sprell, blant annet at vi er overdrevet negativ til investeringer vi har gjort som foreløpig ikke har utviklet seg så godt som forventet, mens vi på den annen siden er overdrevet positiv til aksjer i porteføljen som har utviklet seg godt. Vi vurderer det vi har høyere enn det vi ikke har, og den typiske aksjeinvestoren synes ofte at det er lettere å kjøpe enn å selge. Samtidig behandler vi våre penger ulikt avhengig av hvor de kommer fra. Enkelte har lettere for å ta mer risiko med egen lønn, enn med arvede penger og vice versa. For å avslutte listen som kan gjøres mye lengre bør en skikkelig klassiker nevnes. Nemlig frykten for å gå glipp av det virkelig store kuppet. Et tips fra en betrodd kilde, kan få investorene til å kjøpe en aksje i redsel for gå glipp av en mulighet, uten at man gjør noen som helst forundersøkelser. Slike investeringer går ofte galt. Vi hjelper deg å unngå feiltrinnene Kunnskap om børspsykologi kan redusere sannsynligheten for å trå feil. Ved å benytte seg av en fondsforvalter som ODIN, med lang erfaring i aksjemarkedet, legger du et godt grunnlag for å lykkes med din langsiktige sparing. Det hender at også vi trår feil i våre selskapsvalg, men vår verdiorienterte måte å forvalte på har gitt gode resultater over tid. Det tror vi også vil gjelde i fremtiden. Vil du lære mer om børspsykologi? Vi anbefaler bøkene: «Irrational Exuberance» av Robert Shiller og «Inefficient Markets: An Introduction to Behavioral Finance» av Andrei Schleifer. Og selv om aksjeinvesteringer går dårlig, så tenderer investorene til å selge aksjer som har gått bra, med formål om å ta hjem en gevinst, og beholde aksjene med dårligere kursutvikling. Kanskje kan man skylde på menneskelig forfengelighet? Hvem vil vel egentlig erkjenne feil? Da er det bedre å beholde aksjene med forhåpning om å hente tilbake det tapte. 6

6 ODINs aksjefond Alle ODINs aksjefond forvaltes aktivt etter ODINs langsiktige, verdiorienterte investeringsfilosofi. Utvalget gir deg mulighet til å sette sammen en portefølje som passer akkurat dine behov og ønsker. Verden Gjennom ODIN Global og ODIN Global SMB eier vi ledende selskaper fra hele verden, mens ODIN Emerging Markets er konsentrert om selskaper med eksponering mot fremvoksende økonomier. ODIN Global ODIN Global SMB ODIN Emerging Markets Europa - en mangfoldig region hvor vi finner et bredt utvalg med spennende og tradisjonsrike selskaper som blant annet forvalter noen av verdens sterkeste merkevarer. ODIN Europa ODIN Europa SMB Norden - en dynamisk region med en rekke verdensledende selskaper i bransjer som olje og oljeservice, gruveindustri, fisk, treindustri, verkstedindustri og elektronikk. ODIN Norden ODIN Norge ODIN Sverige ODIN Finland Sektor Offshore, shipping og eiendom er sektorer vi i ODIN kjenner godt og som vi mener er spesielt attraktive. ODIN Offshore ODIN Maritim ODIN Eiendom I Valg av fond Hovedgrunnen til å spare i aksjefond er at du skal få høyere avkastning på sparepengene dine enn du ellers ville fått. Sparing i aksjefond gir over tid en høyere forventet avkastning enn for eksempel banksparing. Men, du må være klar over at verdien på plasseringen vil svinge i takt med aksjene fondet har investert i. Historisk har langsiktige plasseringer i aksjemarkedet gitt en årlig meravkastning på fire til seks prosentpoeng i forhold til tradisjonell banksparing. Vi anbefaler en tidshorisont på minimum fem år ved sparing i aksjefond. Dersom du kun skal ha én spareavtale, eller kun én investering i ett fond, foreslår vi et av våre fond med bredt investeringsmandat. Disse kan investere i flere markeder, uavhengig av selskapenes størrelse og bransjetilknytning. Fondet med det bredeste mandatet blant ODINs elleve aksjefond er ODIN Global. Det finnes imidlertid mange grunner til å plassere i flere av våre aksjefond. Du kan lese mer om ODINs ulike aksjefond på ODINs aksjefond kjøper du enten som en engangsplassering eller som spareavtale. Minste engangsbeløp er kroner, mens minste beløp ved en spareavtale er 300 kroner. I ODIN har vi én enkel tommelfingerregel for når du bør investere i aksjefond: Når du har råd. Det høres kanskje enkelt ut, men prøver du å treffe midlertidige bunner og topper, er sjansen stor for å mislykkes. Vår anbefaling er heller å spare over tid i en spareavtale, og innløse over tid med en uttaksavtale. Hvor mye du plasserer, hvor lenge du sparer, aksjemarkedets utvikling og forvalters dyktighet er forhold som avgjør hva du sitter igjen med i kroner og øre i aksjefond. Med en spareavtale dukker det opp ytterligere ett poeng nemlig hvordan du sparer. Ved å kjøpe litt etter litt går du hverken inn på topp eller bunn med alle pengene og du kjøper flere andeler for det samme beløpet når markedet faller. Disse «ekstra» andelene nyter du godt av når aksjekursene igjen stiger. Kjøp av fond Første gang du tegner (kjøper) andeler i ODINs fond, må gjøres skriftlig. Du kan skrive ut blankett for engangstegning og spareavtale fra eller bestille blankettene via ODINs kunde og distributørservice på telefon Som andelseier i ODINs fond kan du kjøpe og selge andeler, samt opprette spareavtaler via internett «Dine Fond» (VPS Investortjeneste). Skal du starte en uttaksavtale eller endre på en eksisterende spare-avtale, må dette gjøres skriftlig på egen blankett. Ferdig utfylt blankett sendes pr post eller via faks Husk rett kopi av godkjent legitimasjon (sertifikat, pass eller bankkort). Har du spørsmål rundt kjøp av andeler, ta kontakt med ODIN på telefon ODIN Forvaltning AS. Dronning Mauds gate 11, 0250 Oslo. Postboks 1771 Vika, 0122 Oslo Telefon: Faks: E-post: kundeservice@odinfond.no Internettadresse: odinfond.no Organisasjonsnummer: NO Selskapet er et heleid datterselskap i SpareBank 1 Gruppen AS