Hugin & Munin Markedskommentar ODIN Forvaltning AS

Transkript

1 Juli 2010 Hugin & Munin Markedskommentar ODIN Forvaltning AS Gjeldsstyrte børser Fokus på europeisk statsgjeld førte til store svingninger på verdens børser i første halvår. Vi tror børsfallet den senere tid er en korreksjon, og ikke starten på en lengre periode med fallende børser Ved inngangen til 2010 forventet vi at god resultatutvikling i selskapene burde danne grunnlag for fortsatt stigende børser. Samtidig påpekte vi at økt fokus på statsgjelden i en rekke land kunne føre til markante markedsutslag. Sistnevnte skulle dessverre vise seg å slå til. Hellas var i fokus allerede mot slutten av fjoråret, men her trodde vi at landet var for lite til at det ville gi særlige ringvirkninger. Land som Portugal, Spania og Italia ble imidlertid raskt trukket frem som gjeldstyngede stater med behov for kraftige innstramningstiltak. Kostbar finanskrise Da finanskrisen stormet som verst valgte myndighetene i mange land å føre en meget ekspansiv finanspolitikk. Dette førte til kraftig vekst i offentlige utgifter i mange tilfeller fra allerede høye nivåer. Dette er utviklingstrekk vi har sett før. I utfordrende økonomiske tider, hvor den private sektor øker sin sparing, har ofte den offentlige sektor økt sitt forbruk og gjeldsopptak for å jevne ut konjunktursvingningene. Før eller senere må en ekspansiv finanspolitikk reverseres. Den siste tidens markedsturbulens har påskyndet innstrammingstiltakene som nå annonseres i flere land. Land som Portugal, Spania, Italia, Frankrike, Hellas og Storbritannia tar store grep for å redusere det offentlige forbruket. Positive innstramningseffekter På lengre sikt tror vi at innstrammingstiltakene som nå iverksettes vil ha positive effekter. Budsjettkutt kan i seg selv være en drivkraft for økt produktivitet noe vi har sett historisk ved en rekke anledninger. Det skjer en opprydding i offentlige utgiftsposter og skattesystemer, pensjonsalderen vil økes, og strukturelle ubalanser i økonomiene rettes opp. De positive økonomiske effektene vil etter hvert også lede til økte skatteinntekter, noe som igjen vil bedre de ulike landenes evne til å betjene gjeld. Utfordringen på kort sikt er å sørge for at tiltakene ikke kveler veksten. Økt vekst i verdensøkonomien I følge det internasjonale pengefondet (IMF) ser oppgangen i den globale økonomien ut til å komme raskere og sterkere enn forventet. IMF tror at den globale veksten inneværende år blir på 4,2 prosent (prognose fra april). Det er en oppjustering fra prognosen i januar på 3,9 prosent. Oppgangen forventes å ha forskjellig styrke i ulike deler av verden. Mens Asia viser sterk utvikling, med ti prosent forventet vekst i Kina, står USA i

2 Avkastning hittil i år: ODIN Norden: -5,4 % ODIN Finland: -0,1 % ODIN Norge: -4,3 % ODIN Sverige: 5,1 % ODIN Europa: -7,8 % ODIN Europa SMB: -8,0 % midten med en forventet vekst på 3,1 prosent. Den europeiske oppgangen kommer, men er svakere og langsom. For eurosonen venter IMF en vekst på én prosent. Vekstprognoser fra OECD presentert i mai var enda mer optimistiske. OECD forventer en global vekst på 4,6 prosent i år, mot 3,4 prosent i deres forrige prognose fra januar. I Kina forventer OECD en vekst på 11,1 prosent, mens det i USA forventes en vekst på 3,1 prosent. For eurosonens vedkommende er veksten anslått til 1,2 prosent. For første kvartal viser fasiten at veksten i den amerikanske økonomien ble på 2,7 prosent målt på årsbasis blant annet drevet av vekst i privat forbruk. Veksten i Kina endte tilsvarende på 11,9 prosent. Store statlige stimulansprogrammer, og en massiv utvidelse av tilgangen på kreditt, har bidratt til at Kina har kommet seg bedre gjennom den globale resesjonen enn de fleste andre land. Bekreftes av selskapene At verdensøkonomien beveger seg i riktig retning bekreftes også av utviklingen i selskapene. Fra slutten av 2009 og inn i 2010 har vi sett overraskende god resultatutvikling. Selskapene har vist meget god evne til å redusere kostnadene for å øke driftsmarginene. I Norden leverte selskapene i første kvartal rundt 13 prosent bedre driftsresultat samlet sett enn forventet. I Norge leverte selskapene tilsvarende elleve prosent bedre resultat enn forventet. I tillegg så vi i første kvartal at flere selskaper rapporterte økt omsetning og økte resultatforventninger for 2010 sett under ett. Lav gjeld i selskapene er et forhold som bør gi seg utslag i økte investeringer fremover. Underinvesteringer de siste to årene, er et annet forhold som taler for økte investeringer. Dette vil være positivt for å skape en mer balansert vekst i en periode hvor myndighetene reduserer offentlige utgifter, og privatpersoner i den vestlige verden øker sin sparing. Fremvoksende drar lasset To tredjedeler av den globale veksten i år forventes å komme fra fremvoksende økonomier. Kina, India, Brasil og Indonesia er blant de viktigste bidragsyterne. Disse landene har hentet seg raskt inn etter finanskrisen, og forventes å ha en økonomisk vekst på mellom fire og ti prosent i årene fremover. Den kinesiske økonomien har fått mye oppmerksomhet de siste årene. En stor del av veksten har vært drevet av offentlige investeringer. Myndighetenes utfordring fremover blir å vri dette i retning av mer innenlandsk konsum. Kinesiske myndigheter kunngjorde mot slutten av juni at det skal åpnes for en mer fleksibel valutakurs i forhold til dollaren. Sagt på en annen måte: En styrking av yuanen i forhold til dollaren. Dette ble godt mottatt i aksjemarkedet. En yuan-styrkelse vil gjøre det enklere å få kontroll med stigende kinesisk inflasjon, og føre til en mer balansert global vekst. Det er viktig å huske at fremvoksende økonomier er langt mer enn bare Kina. India med over én milliard innbyggere, kontinentet Afrika med omtrent like mange, samt Brasil og Indonesia med rundt 200 millioner innbyggere hver seg, er alle områder som stadig bidrar mer til veksten. Sammenlignet med Kina har India en ung befolkning med høyt konsumpotensial, en mer balansert bransjestruktur, mer transparente regnskapsregler og mindre statlige reguleringer. Dette er forhold som gjør at vi tror at India vil passere Kina i kampen om å ha høyest vekst i regionen om noen år. Slik investerer vi Slik investerer vi ODIN er en aktiv forvalter som står fritt til å investere i selskaper, uavhengig av selskapenes størrelse eller vekt i en markedsindeks. Vi investerer i selskaper som vi mener har egenskapene som trengs for å bli «morgendagens vinnere». Vår jobb som fondsforvalter er å gi andelseierne deltagelse i selskapenes verdiøkning. I ODIN forstår vi viktigheten av å ta egne selvstendige investeringsvalg. Våre investeringer foretas på bakgrunn av grundige selskapsanalyser i bransjer og markeder vi kjenner og forstår der vi vet hva som skaper resultatene. Vi er langsiktige eiere som tåler kortsiktig støy fra markedene. Vi foretrekker såkalte verdiselskaper fremfor vekstselskaper. Dette er selskaper med solid omsetning og god resultatutvikling, som er undervurderte i forhold til estimatene på langsiktig resultatutvikling og bokførte verdier. At selskapene faktisk tjener penger og har reelle verdier, gjør at det normalt er få potensielle luftslott blant verdiselskapene.

3 Et utfordrende fondshalvår Etter et meget sterkt 2009 for ODINs aksjefond, har 2010 så langt vært mer utfordrende. Ni av våre elleve aksjefond utviklet seg svakere enn sine respektive referanseindekser i første halvår. Det er vi ikke fornøyd med. Samtidig må vi ha «in mente» at verdiorientert forvaltning krever tålmodighet, siden resultatene svinger mye i det korte bildet. Avkastningen kommer stykkevis og delt. Både ODIN og Verdipapirfondenes forening anbefaler en tidshorisont på fem år eller mer ved sparing i aksjefond. I etterkant av ulykken i Mexicogulfen har mange oljeserviceselskaper falt kraftig på børsene. ODIN har mye eksponering mot denne sektoren på tvers av fondene. De langsiktige driverne for oljeserviceselskapene er ikke endret som følge av ulykken. Vi mener at flere oljeserviceaksjer har fått for hard medfart på børsene. Vi tror at dette er en god kjøpsmulighet for en rekke oljeserviceaksjer. ODIN Norge har lagt bak seg et meget sterkt første halvår, sett i forhold til de øvrige norske aksjefondene. Fondet topper Oslo Børs sin avkastningsoversikt for norske aksjefond så langt i år. Det er gledelig med tanke på hvordan ODIN Norge gjorde det relativt sett i Jarl Ulvin Investeringsdirektør Ansvarlig forvalter ODIN Norge. Forvalter ODIN Global og ODIN Global SMB. fallende børser. Vi tror på stigende børser i andre halvår, dog med fortsatt relativt store svingninger. Det er mye nervøsitet i markedene, blant annet knyttet til statsgjelden i enkelte land, utfordringer for de europeiske bankene, arbeidsledighet i Europa og USA, samt fortsatte utfordringer i boligmarkedet i USA. Vi tror likevel ikke at dette er nok til å stanse gjeninnhentingen vi ser i den globale økonomien. Vi tror på en videre «normalisering», og at bedriftene vil oppleve fortsatt god resultatutvikling. God kjøpsmulighet Vi går inn i andre halvår med store rabatter i samtlige av ODINs elleve aksjefond sett i forhold til underliggende verdier. Vi er oppmerksom på flere forhold som kan føre til uro på børsene, men mener at de positive forholdene veier tyngre. Børsfallet den senere tid bør etter vår mening benyttes til å øke aksjeeksponeringen. Vi tror det vil gi deg som andelseier godt betalt over tid. Avkastning hittil i år: ODIN Global: 3,3 % Fond ODIN Global SMB: Fond Indeks 1,2 % Indeks ODIN Maritim: 2,0 % ODIN Offshore: -11,1 % ODIN Eiendom: 3,4 % Kilde alle grafer: ODIN Forvaltning og OBI Hva med børsene fremover? I ODIN mener vi at børsfallet i mai og juni var en korreksjon, og ikke starten på en lengre periode med Fond Indeks ODINs forvaltere Jarl Ulvin Alexandra Morris Truls Haugen Nils Petter Hollekim Lars Mohagen Oddbjørn Dybvad Vegard Søraunet Det er vel og bra å lese rapporter om ulike land og politiske endringer. Å se det med egne øyne gir enda bedre kunnskap og dypere forståelse. En viktig del av jobben til ODINs forvaltere består av å reise og besøke ulike markeder og selskaper. I samtaler med selskapenes ledelse får vi mer kunnskap og økt forståelse for selskapene og omgivelsene de opererer i. Slik kunnskap utgjør en viktig del av den totale analysen vi gjør på selskapene vi vurderer å investere i. Vi tror det er mulig å oppdage gode undervurderte selskaper, igjen og igjen selskaper vi tror blir «morgendagens vinnere». Helt siden ODIN ble etablert har vi fulgt samme investeringsfilosofi. Filosofien, kombinert med godt forvalterhåndverk, har gitt andelseierne i ODINs aksjefond høy meravkastning over mange år. Resultatene kan du selv se i avkastningsoversikten på neste side.

4 Avkastningsoversikt pr 30. juni 2010 Etableringsdato mnd. Hittil i år 12 mnd 3 år 5 år 10 år Siden etablering AKSJEFOND ODIN Norden VINX Benchmark Cap NOK NI ODIN Finland ,0 % -5,4 % 12,5 % -15,0 % 2,1 % 8,5 % 12,6 % 0,0 % 5,0 % 20,6 % -9,9 % 5,0 % 1,7 % 8,3 % -0,6 % -0,1 % 16,3 % -12,2 % 5,9 % 11,7 % 20,5 % OMX Helsinki Cap GI ODIN Norge Oslo Børs Fondindeks (OSEFX) ODIN Sverige OMXSB Cap GI ODIN Europa MSCI Europe net Index USD ODIN Europa SMB MSCI Europe net Small Cap Index USD ODIN Global MSCI World Net Index ODIN Global SMB MSCI World Net Small Cap Index ODIN Maritim MSCI World Gross Marine Index ODIN Offshore Philadelphia Stock Exchange Oil Service Sector Index * ODIN Eiendom Carnegie Sweden Real Estate Index * -0,9 % 0,5 % 14,9 % -9,9 % 5,2 % 2,8 % 9,4 % -8,5 % -4,3 % 16,9 % -14,1 % 2,7 % 8,3 % 17,3 % -7,0 % -13,0 % 15,9 % -15,1 % 2,0 % 4,6 % 10,1 % -0,4 % 5,1 % 30,7 % -8,6 % 8,6 % 12,1 % 17,4 % 2,8 % 11,0 % 31,4 % -5,8 % 8,1 % 2,2 % 11,4 % -3,7 % -7,8 % 10,8 % -19,7 % -1,9 % -4,1 % -2,8 % -0,1 % -6,2 % 6,3 % -12,2 % 0,1 % -2,3 % -0,9 % -2,8 % -8,0 % 5,2 % -19,9 % 0,3 % -1,3 % 1,4 % -0,1 % 0,2 % 15,4 % -12,6 % 2,4 % 3,9 % 5,3 % -4,0 % 3,3 % 28,5 % -10,3 % -1,0 % -1,3 % -0,6 % -3,0 % 0,6 % 10,8 % -8,6 % -0,1 % -3,7 % -2,3 % -2,7 % 1,2 % 11,9 % -14,2 % -2,7 % 0,3 % 0,8 % -4,0 % 7,2 % 21,7 % -6,8 % 1,5 % 2,6 % 4,5 % -5,4 % 2,0 % 12,9 % -18,4 % 1,5 % 18,9 % 14,0 % 3,4 % 34,5 % 18,2 % -13,0 % 1,4 % 4,0 % 2,8 % -7,8 % -11,1 % 5,5 % -17,4 % 4,5 % 6,0 % -4,2 % -6,4 % 3,4 % -11,8 % 2,2 % -1,1 % 0,6 % 3,4 % 35,9 % -5,6 % 5,1 % 14,8 % 4,6 % 7,7 % 40,4 % -9,2 % -0,7 % 9,2 % 1) Fra til var fondet et fond-i-fond som utelukkende investerte i Roburs Europafond. 2) Fra til var fondet et fond-i-fond som utelukkende investerte i Roburs Småbolagsfond Europa. 3) Fra til var fondet et fond-i-fond som utelukkende investerte i Templeton Global Fund A. 4) Fra til var fondet et fond-i-fond som utelukkende investerte i Templeton Global Smaller Companies Fund. * Referanseindeksene er ikke justert for utbytte. FOND I FOND RENTEFOND mnd. Hittil i år 12 mnd 3 år 5 år 10 år ODIN Robur Øst-Europa * ,2 % 4,0 % 31,1 % -10,5 % 7,8 % ODIN Templeton Emerging Markets ,1 % 1,7 % 21,7 % -3,7 % 6,9 % 1) MSCI EM Eastern Europe Gross Index USD 2) IFC Investable Composite Index * Referanseindeksen er justert for utbytte. Siden etablering Fond (p.a) Referanse Index (p.a) 10,2 % 12,3 % 4,7 % 6,4 % Etableringsdato Siden etablering Etableringsdato mnd. 12 mnd 3 år 5 år følsomhet Yield Rente- Fond (p.a) Referanse Index (p.a) ODIN Pengemarked ,2 % 2,4 % 4,4 % 3,7 % 3,2 % 0,3 3,4 % 4,6 % ODIN Kort Obligasjon ,1 % 2,6 % 4,9 % 3,9 % 3,2 % 0,6 5,3 % 5,3 % ODIN Obligasjon ,1 % 5,5 % 6,7 % 4,2 % 3,7 % 2,8 5,3 % 5,8 % SpareBank 1 Pengemarked ,2 % 2,4 % 4,5 % 3,8 % 3,2 % 0,3 3,4 % 3,3 % 1) og 4) Oslo Børs Statsobligasjons indeks 0,25(ST1X) 2) Oslo Børs Statsobligasjons Indeks Durasjon 1 (ST3X) 3) Oslo Børs Statsobligasjons Indeks Durasjon 3 (ST4X) For orden skyld: ODIN har i Hugin & Munin gjengitt kilder som vurderes som pålitelige. ODIN kan imidlertid ikke garantere at informasjonen fra kildene hverken er presis eller komplett. Uttalelser i denne Hugin & Munin reflekterer ODINs markedssyn på det tidspunktet Hugin & Munin ble utarbeidet. Ansatte i ODIN Forvaltning kan handle for egen regning i flere typer finansielle instrumenter. Dette innebærer at ansatte i ODIN Forvaltning kan eie verdipapirer i selskaper som er omtalt i Hugin & Munin, samt andeler i ODINs verdipapirfond. Ansattes egenhandel skal skje i henhold til ODIN Forvaltning AS sine interne retningslinjer for ansattes egenhandel som er utarbeidet i henhold til verdipapir handel loven og Verdipapirfondenes Forening sin bransjestandard. Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.

5 I MÅNEDENS TEMA I En aktiv Nordenforvalter Tirsdag 1. juni var det 20 år siden ODINs første aksjefond, ODIN Norden, ble etablert. Vi har intervjuet fondets forvalter for å få bli bedre kjent med både han og fondet. Nils Petter Hollekim er en erfaren fondsforvalter med ansvar for tre av ODINs elleve aksjefond ODIN Sverige, ODIN Eiendom og ODIN Norden. Siden oppstarten for 20 år siden har Nordenfondet levert 12,6 prosent i årlig gjennomsnittlig avkastning. Til sammenligning har fondets referanseindeks levert 8,3 prosent. Hva har skapt den gode avkastningen, og hva kjennetegner det nordiske aksjemarkedet? Først og fremst skyldes de gode resultatene at fondet hele tiden har vært forvaltet etter en verdiorientert og indeksuavhengig investeringsfilosofi. Det har vært helt avgjørende. I tillegg må forvalterhåndverket få sin del av æren. Norden som investeringsregion skiller seg ut på flere områder. Takket vært god eierstyring, riktig og relevant informasjon, samt profesjonelle eiere, er det nordiske aksjemarkedet aksjonærvennlig. De økonomiske rammebetingelsene i Norden er stabile. Landene har i tillegg lange tradisjoner som eksportnasjoner, noe som gjør at selskapene i stor grad er globale aktører. Over 100 reisedager i året En «vanlig» arbeidsdag for ODINs forvaltere starter med informasjonsoppdatering. Selv om fondene forvaltes langsiktig, er det viktig å følge med på hva som skjer i markedet også på kort sikt. Det dukker hele tiden opp informasjon som på en eller annen måte påvirker de langsiktige investeringsvalgene. Som regel har Nils Petter også daglige møter med analytikere og ulike selskaper. Størsteparten av kontortiden går med til å analysere ulike selskaper, samt diskutere aktuelle porteføljekandidater og hendelser i markedene med ODINs øvrige forvaltere. Mye av tiden går i tillegg med til å besøke selskaper, noe som for Nils Petter sin del resulterer i mer enn 100 reisedager årlig. Selskapsbesøk er en veldig viktig del av jobben. Det gir økt innsikt i selskapenes forretningsstrategi, produktutvikling og måten de jobber på. I tillegg til samtaler med daglig leder og andre i selskapsledelsene, forsøker vi å treffe andre nøkkelpersoner for å få et enda bedre bilde av virksomheten, for eksempel fabrikksjefer og strateger. Vi møter selskapene regelmessig for å se hvordan de utvikler seg. Jeg våger å påstå at vi etter hvert har blitt ganske gode på å få ut relevant informasjon, noe som i neste omgang gjør oss i stand til å ta gode investeringsbeslutninger på andelseiernes vegne. Olje- og oljeservice Som svar på spørsmålet om hva som har vært den viktigste endringen i regionen siden etableringen av ODIN Norden, trekker han frem den sterke veksten i den norske olje- og oljeservicesektoren. Med et økende antall olje- og oljerelaterte selskaper, har Norges betydning økt kraftig. Oljen er imidlertid ikke den eneste råvaren i Norden. Det finnes et stort innslag av råvarer som etterspørres rundt om i verden i tillegg til olje, for eksempel jernmalm, kopper, nikkel og trevirke. Norden har også mange sterke serviceselskaper og gamle klassiske industriselskaper, som SKF og Sandvik. Går mot strømmen Et spørsmål Nils Petter ofte får er hvorfor ODIN Norden inneholder så mange norske selskaper og så få danske. I følge han selv er svaret ganske enkelt. Historisk har ODIN gått mot strømmen, både når det gjelder geografisk fordeling og sektor fordeling. Det er alltid prisingen av selskapene som styrer våre investeringsvalg. Ved oppstarten av fondet fant Peter Edwall, som da forvaltet fondet, mange lavt prisede selskaper i Finland. I dag er Norge billigst, og derfor har vi også størst eksponering mot nettopp Norge. I Danmarks finner vi mange gode selskaper, men de fleste har det til felles at de er priset for høyt. Det finnes dog noen unntak, blant annet sikkerhetsselskapet G4S og shippingselskapet AP Møller Maersk. Deler kunnskapen Samarbeidet med ODINs øvrige forvaltere, og spesielt de nordiske forvalterne, er tett. Det skjer en konstant utveksling av informasjon mellom Nils Petter og hans kollegaer Truls Haugen (ODIN Finland) og Jarl Ulvin (ODIN Norge). I tillegg til ansvaret for enkeltfond, har også ODINs forvaltere ansvar for å følge opp utvalgte bransjer og sektorer. Spesialkompetansen deles på tvers av fondene. Som forvalter av ODIN Eiendom følger Nils Petter det nordiske eiendomsmarkedet tett, i tillegg følger han byggsektoren, investeringsselskapene og kraftprodusentene nøye. Han bruker også mye tid på forsikringsselskaper og banker. Hva gjør han så for å slappe av fra jobben som aksjefondsforvalter? På fritiden gjør jeg nok det samme som svært mange andre. Jeg forsøker å tilbringe så mye tid som mulig sammen med familien, og gjøre helt vanlige ting som å gå tur med hunden eller dra på familieturer. Jeg liker også biler, og da spesielt moderne, undervurderte klassikere. Sånne som ikke er kjempegamle, men heller ikke spesielt nye, avslutter Nils Petter.

6 ODINs aksjefond ODIN har elleve egenforvaltede aksjefond. Disse kan deles inn i tre grupper: Fond med brede mandat, landfond og bransjefond Fond med brede mandat: ODIN Global ODIN Global SMB ODIN Europa ODIN Europa SMB ODIN Norden Landfond: ODIN Norge ODIN Sverige ODIN Finland Bransjefond: ODIN Offshore ODIN Maritim ODIN Eiendom I ODIN har vi én enkel tommelfingerregel for når du bør investere i aksjefond: Når du har råd. Det høres kanskje enkelt ut, men prøver du å treffe midlertidige bunner og topper, er sjansen stor for å mislykkes. Vår anbefaling er heller å spare over tid i en spareavtale, og innløse over tid med en uttaksavtale. Hvor mye du plasserer, hvor lenge du sparer, aksjemarkedets utvikling og forvalters dyktighet er forhold som avgjør hva du sitter igjen med i kroner og øre i aksjefond. Med en spareavtale dukker det opp ytterligere ett poeng nemlig hvordan du sparer. Valg av fond Hovedgrunnen til å spare i aksjefond er at du skal få høyere avkastning på sparepengene dine enn du ellers ville fått. Sparing i aksjefond gir over tid en høyere forventet avkastning enn for eksempel banksparing. Men, du må være klar over at verdien på plasseringen vil svinge i takt med aksjene fondet har investert i. Historisk har langsiktige plasseringer i aksjemarkedet gitt en årlig meravkastning på fire til seks prosentpoeng i forhold til tradisjonell banksparing. Vi anbefaler en tidshorisont på minimum fem år ved sparing i aksjefond. Dersom du kun skal ha én spareavtale, eller kun én investering i ett fond, foreslår vi et av våre fond med bredt investeringsmandat. Disse kan investere i flere markeder, uavhengig av selskapenes størrelse og bransjetilknytning. Fondet med det bredeste mandatet blant ODINs elleve aksjefond er ODIN Global. Det finnes imidlertid mange grunner til å plassere i flere av våre aksjefond. Du kan lese mer om ODINs ulike aksjefond på ODINs aksjefond kjøper du enten som en engangsplassering eller som spareavtale. Minste engangsbeløp er kroner, mens minste beløp ved en spareavtale er 300 kroner. Ved å kjøpe litt etter litt går du hverken inn på topp eller bunn med alle pengene og du kjøper flere andeler for det samme beløpet når markedet faller. Disse «ekstra» andelene nyter du godt av når aksjekursene igjen stiger. Kjøp av fond Første gang du tegner (kjøper) andeler i ODINs fond, må gjøres skriftlig. Du kan skrive ut blankett for engangstegning og spareavtale fra eller bestille blankettene via ODINs kunde og distributørservice på telefon Som andelseier i ODINs fond kan du kjøpe og selge andeler, samt opprette spareavtaler via internett «Dine Fond» (VPS Investortjeneste). Skal du starte en uttaksavtale eller endre på en eksisterende spareavtale, må dette gjøres skriftlig på egen blankett. Ferdig utfylt blankett sendes pr post eller via faks Husk rett kopi av godkjent legitimasjon (sertifikat, pass eller bankkort). Har du spørsmål rundt kjøp av andeler, ta kontakt med ODIN på telefon ODIN Forvaltning AS. Dronning Mauds gate 11, 0250 Oslo, P.O. Box 1771 Vika, 0122 Oslo Tlf: Faks: E-post: kundeservice@odinfond.no Webadresse: Organisasjonsnummer: NO Selskapet er heleid av SpareBank 1 Gruppen AS