RAPPORT. FORPROSJEKT Permanent IKT Driftssamarbeid i Kongsbergregionen. Versjon: 1.52

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT. FORPROSJEKT Permanent IKT Driftssamarbeid i Kongsbergregionen. Versjon: 1.52"

Transkript

1 RAPPORT FORPROSJEKT Permanent IKT Driftssamarbeid i Kongsbergregionen Versjon: 1.52 Utarbeidet dato : med tilføyelse av Utarbeidet av : Prosjektgruppe IKT Drift, inkl. uttalelser fra tillitsvalgte

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. MANDAT OG PROSESS BAKGRUNN OG MANDAT PROSESS... 3 Utredningsprosessen... 3 Videre oppfølging MÅL OG BASISFORUTSETNINGER MÅL... 4 Hovedmål... 4 Delmål BASISFORUTSETNINGER... 5 Personalmessige forutsetninger... 5 Forutsetninger knyttet til konkurranseregelverket... 6 Øvrige forutsetninger OMFANG OG AVGRENSNING BEGREPER OG ROLLER TJENESTER IKT DRIFTSSAMARBEIDET IKKE SKAL OMFATTE TJENESTER IKT DRIFTSSAMARBEIDET SKAL OMFATTE... 9 Forslag til struktur for tjenestekatalog HVILKE AV DE IKT-ANSATTE ER DRIFTSPERSONELL? ORGANISASJONSMODELLER FAGLIG STYRINGSMODELL BESKRIVELSE AV ALTERNATIVE ORGANISASJONSMODELLER Uformelle ( formløse ) modeller Formelle modeller Outsourcing Kombinasjoner VURDERING IHT. TIL ANGITTE VURDERINGSKRITERIER VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE HVA MÅ PÅ PLASS FOR Å LYKKES? KOST/NYTTEVURDERING DAGENS IKT-KOSTNADER I KOMMUNENE UTVIKLING I IKT-KOSTNADENE UTEN ENDRING I SAMARBEIDSMODELLEN UTVIKLING I IKT-KOSTNADENE VED EN FELLES DRIFTSENHET OG FELLES IKT-PLATTFORM BEHOVET FOR AVTALER VURDERING OG ANBEFALING PROSJEKTGRUPPAS VURDERING OG ANBEFALING INNSPILL FRA LOKALE ARBEIDSGRUPPER UTTALELSER FRA TILLITSVALGTE Versjon 1.52 Side 2 av 31

3 1. Mandat og prosess 1.1 Bakgrunn og mandat Viljen og evnen til å utvikle et IKT-samarbeid i Kongsbergregionen ble dokumentert gjennom en forstudie i Med utgangspunkt i en felles regional estrategi vedtatt høsten 2005, ble det i 2006 gjennomført et forprosjekt for Harmonisering av IKT infrastruktur og drift. Tida var den gangen ennå ikke moden for å etablere noe formalisert IKT driftssamarbeid. I stedet ble det etablert et IKT-program, hvor et av prosjektene var IKT Drift, som ble iverksatt fra februar Den overordnete målsettingen for prosjekt IKT Drift har vært følgende: Prosjektet har som mål å gradvis samordne driften av IKT i Kongsbergregionens kommuner. Rådmannsutvalget for Kongsbergregionen vedtok i sitt møte en plan for forlengelse av prosjekt IKT Drift fram til og med En av leveransene i sluttfasen av prosjektet har skullet omfatte et forslag til beslutning vedr. "rammene for videre regionalt samarbeid om IKT-driftstjenester på permanent basis" og forberedelser til overgangen fra prosjekt til ordinær drift. Utredningene rundt det videre driftssamarbeidet kan i henhold til PLP-terminologien (ProsjektLederProsessen), samt veilederen vedr. interkommunalt IKT-samarbeid på betraktes som et forprosjekt. Plan for denne forprosjektfasen ble godkjent av Rådmannsutvalget i møtet Målet har vært at det i løpet av desember 2011 skal være avgitt en prosjektrapport, inkl. en anbefaling fra driftsprosjektet vedr. organiseringen av det videre IKT driftssamarbeidet mellom kommunene i Kongsbergregionen. 1.2 Prosess Utredningsprosessen Prosjektet er utviklet og gjennomført iht. til PLP. Utredningsarbeidet har som sagt inngått som en planlagt del av prosjekt IKT Drift. Således har prosjektgruppa for IKT Drift også vært prosjektgruppe for utredningsarbeidet. Inkl. oppstartsmøtet , har det vært planlagt og gjennomført 8 prosjektgruppemøter i denne prosessen. Siden utredningene omhandler organisasjonsendringer, har det vært nødvendig å legge til rette for medinnflytelse, og for seinere faser medbestemmelse, så tidlig som mulig i prosessen. Det ble avklart at kommunene hver for seg skulle ta ansvar for den løpende medinnflytelsen gjennom å opprette lokale arbeidsgrupper bestående av alle kommunens IKT-ansatte, samt tillitsvalgte. De lokale arbeidsgruppene har til sammen vært en referansegruppe for prosjektgruppa. Som en støtte for den lokale prosessen, har prosjektledelsen bidratt gjennom følgende aktiviteter: Versjon 1.52 Side 3 av 31

4 : Bistand ved innledende informasjonsmøte for IKT-ansatte og tillitsvalgte i Notodden kommune (opprinnelig berammet 20.10): Innledende informasjonsmøte i Rollag for IKT-ansatte og tillitsvalgte i Flesberg, Nore og Uvdal, Rollag og Tinn kommuner. Oversendelse av presentasjonsmateriell for tilsvarende informasjonsopplegg i egen regi i Hjartdal og Kongsberg kommuner. Oversendelse av referater og annen dokumentasjon til kommunene som underlag for informasjon og prosess i de lokale arbeidsgruppene. Tilrettelegging for fellesmøte for alle IKT-ansatte og tillitsvalgte i regionen på Lampeland med hovedfokus på personalmessige forhold generelt og knyttet til ulike organisasjonsmodeller. Det ble også formidlet hovedpunkter fra resultatene fra prosessene så langt i prosjektet. Det må for øvrig understrekes at prosjektrapporten omfatter en beskrivelse av flere mulige organisasjonsmodeller, samt en vurdering av egenskapene hos disse i forhold til et forhåndsbestemt sett av vurderingskriterier. Dette skal gi de som ikke har vært direkte involvert i prosessen, en mulighet til å gjøre en vurdering av aktuelle modeller på et selvstendig grunnlag uavhengig av prosjektdeltakernes egne vurderinger og anbefalinger. Dette dokumentet utgjør sluttrapporten fra forprosjektfasen. Videre oppfølging Prosjektrapporten vil etter planen legges fram for Rådmannsutvalget som oppdragsgiver 27. januar Deretter vil det være nødvendig å gjennomføre en administrativ høring og forberedelse av en sak til beslutning i kommunestyrene. Behandling i kommunestyrene anses tidligst å kunne finne sted i mars/april Regionrådet fikk en kort orientering om prosessen i møtet og det er aktuelt å følge opp dette med en orientering i Kongsbergregionens representantskap under samlingen 9. og Når kommunestyrene har fattet beslutning om videre samarbeidsmodell, må det planlegges og gjennomføres en etablering av det nye samarbeidsopplegget. Deretter går en over i en ordinær driftsfase. 2. Mål og basisforutsetninger 2.1 Mål Som tidligere forutsatt, legges det nå opp til at IKT driftssamarbeidet skal gå over fra å være et tidsavgrenset prosjekt til et varig driftssamarbeid. Målene vil således ikke være tidsbestemte, men forutsetter en kontinuerlig utvikling over tid. Målene angis i dette tilfelle som effektmål. Hovedmål Modellen for det videre IKT driftssamarbeidet mellom kommunene i Kongsbergregionen skal: Versjon 1.52 Side 4 av 31

5 Gjennom samarbeid sette kommunene bedre i stand til å dekke dagens og morgendagens behov for IKT-løsninger På en optimal måte støtte kommunenes behov i forhold til tjenesteproduksjon, publikumsservice og administrative tjenester Tilby IKT-løsninger som muliggjør at kommunene kan utnytte de samlede ressursene optimalt og samarbeide om å løse kommunale primæroppgaver. Delmål Hovedmålene spesifiseres ytterligere gjennom foreslåtte delmål. Ambisjonen bør være at IKT driftssamarbeidet skal bidra til at kommunene i Kongsbergregionen er blant de beste til å løse oppgaver knyttet til drift, brukerstøtte og utvikling av kommunale IKT-løsninger, herunder (i ikke prioritert rekkefølge): 1. Økt profesjonalitet, kvalitet og sikkerhet Sørge for profesjonell, stabil og kostnadseffektiv drift av kommunale IKTløsninger og digitale tjenester Bidra til høy kvalitet og tilgjengelighet på IKT driftstjenestene gjennom samordning, standardisering og kompetanseutvikling Sørge for høy sikkerhetsmessig standard i IKT-driften i henhold til Kongsbergregionens informasjonssikkerhetsstrategi 2. Redusert sårbarhet Koordinere tilgjengelige personressurser slik at det oppnås redusert sårbarhet i IKT-driften 3. Økt oppfyllelse av krav og forventninger Gjøre kommunene bedre i stand til å imøtekomme krav og forventninger fra brukerne og overordnete forvaltningsnivåer 4. Bedre brukeropplevelser Tilrettelegge for bedre brukeropplevelser og ønsket kompetanseutvikling for brukerne av de kommunale IKT-systemene og digitale tjenester 5. Økt attraktivitet for IKT-ansatte Skape et mer attraktivt arbeidsmiljø og bedre utviklingsmuligheter for regionens IKT-ansatte. 6. Økte samordningsgevinster Tilrettelegge for økt gevinstrealisering gjennom konsolidering og standardisering av regionens samlede IKT-løsninger 2.2 Basisforutsetninger Det anbefales å bygge det videre IKT driftssamarbeidet på en del basisforutsetninger. Personalmessige forutsetninger Dette er forutsetninger som allerede var tatt med i den vedtatte prosjektbeskrivelsen for denne forprosjektfasen: Ingen kommunalt IKT-ansatte skal sies opp som en konsekvens av dette prosjektet Versjon 1.52 Side 5 av 31

6 Det legges til rette for at de IKT-ansatte skal ha mulighet til å arbeide ute i den enkelte kommune, noe som også anses hensiktsmessig med utgangspunkt i regionens geografi Det skal legges stor vekt på involvering og tilrettelegging for positive utviklingsmuligheter for driftspersonellet. Forutsetninger knyttet til konkurranseregelverket Dersom det velges å etablere en formell, felles intern driftsenhet, gjelder følgende forutsetninger relatert til konkurranseregelverket: Det skal være et reelt samarbeid som ikke er profittbasert, men basert på kostnadsdekning. Omsetningsvilkåret, eiervilkåret og kontrollvilkåret skal være oppfylt. Omsetningsvilkåret innebærer at driftsenheten ikke skal ha omsetning til andre enn samarbeidspartene, eiervilkåret at det ikke er private eierinteresser inne i bildet og kontrollvilkåret at eierkommunene har en reell kontroll over driftsenheten på linje med øvrige interne organer. Hvis disse vilkårene ikke blir oppfylt kan en ikke påberope seg såkalt "egenregi". Da må oppdraget med leveranse av IKT driftstjenester legges ut på anbud. Øvrige forutsetninger For å oppnå et velfungerende samarbeid med høy grad av gevinstrealisering, foreslås det at også følgende forutsetninger blir oppfylt: Likeverdige partnere: Kommunene skal være likeverdige partnere i det framtidige IKT driftssamarbeidet. Samarbeidet skal baseres på medvirkning, tillit og gjensidige forpliktelser. Både lokalt og regionalt: Samarbeidet skal omfatte både lokale og regionale IKT driftstjenester iht. til beskrivelse og struktur for en tjenestekatalog (se kap. 3.3) Administrativ støttefunksjon: IKT-drift er å betrakte som en typisk administrativ støttefunksjon. Høyere kvalitet: Valgt modell for IKT driftssamarbeid skal bidra til leveranse av IKT driftstjenester som har høyere kvalitet enn dagens nivå, også når det gjelder tilgjengelighet. Videre standardisering og konsolidering: Et videre IKT driftssamarbeid forutsetter videre standardisering av IKT-plattform og en fortsatt konsolidering av de kommunale fagsystemene. Faglig styringsmodell: Den faglige styringsmodellen som er utarbeidet av KS og som viser anbefalt ansvars- og rolledeling (se figur i kap. 4.1), legges til grunn for samarbeidet og tilpasses til aktuell organisasjonsmodell. Denne styringsmodellen ligger nært opp til dagens struktur for IKT-samarbeid i Kongsbergregionen. Oppfyllelse av virksomhetsmål: Modellen for videre IKT driftssamarbeid i Kongsbergregionen skal støtte opp om kommunenes overordnete virksomhetsplaner gjennom bidrag til måloppnåelsen i Kongsbergregionens felles estrategi. Versjon 1.52 Side 6 av 31

7 Iht. regional informasjonssikkerhetsstrategi: Modellen for videre IKT driftssamarbeid i Kongsbergregionen skal forholde seg til regionens vedtatte informasjonssikkerhetsstrategi med tilhørende planer, og være koordinert med aktuell sikkerhetsorganisasjon for informasjonssikkerhet. Støtte for ønsket tjenestesamarbeid: IKT driftssamarbeidet i Kongsbergregionen skal være organisert slik at det understøtter utviklingen av ønsket tjenestesamarbeid mellom kommunen i regionen. Iht. anskaffelsesrutinene: Anskaffelser av IKT infrastruktur skal være i henhold til de rutiner og avtaler som er etablert for dette, og med bruk av de støttesystemer (teknisk og organisatorisk) som til en hver tid er tilgjengelige i Kongsbergregionen. Graden gevinstrealisering gjennom videre IKT driftssamarbeid i Kongsbergregionen vil i første rekke avhenge av kommunenes evne til å restrukturere sine arbeidsprosesser og utvikle samarbeid på tjenestenivået, gjennom smart bruk av IKT. 3. Omfang og avgrensning Dette kapitlet omhandler hva det videre IKT driftssamarbeidet foreslås å skulle omfatte og hva det ikke skal omfatte. Først redegjøres det imidlertid for noen viktige begreper og roller innenfor en et slikt samarbeid. 3.1 Begreper og roller Samarbeidspartene har i lengre til valgt å bruke forkortelsen IKT (Informasjons- og KommunikasjonsTeknologi) framfor IT, fordi plattform og tjenester også omfatter kommunikasjonsteknologi (bredbåndsnett, telefoni mv.). Når det gjelder et standard begrepsapparat for øvrig, henvises det til ITIL terminologiliste (IT Infrastructure Library et metodeverk for beste praksis innenfor IKT), norsk oversettelse versjon 1.0 av august Kongsbergregionen jobber også med definisjon av begreper i forbindelse med prosjekt Informasjonssikkerhet. Det er viktig at begrepsbruken samordnes prosjektene i mellom. Noen utvalgte begreper er: IKT-tjeneste - Tjeneste som en IKT-tjenesteleverandør tilbyr en eller flere kunder. En IKT-tjeneste er basert på bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi og støtter kundens forretningsprosesser. En IKT-tjeneste er sammensatt av en kombinasjon av mennesker, prosesser og teknologi. En IKT-tjeneste bør være definert i en tjenestenivåavtale. IKT-drift (alternative definisjoner) - Funksjon hos en IKT-tjenesteleverandør som daglig utfører aktiviteter nødvendige for håndtering av IKTtjenester og den støttende IKT-infrastrukturen. IKT-drift omfatter IKT driftskontroll og anleggshåndtering. - Aktiviteter som utøves av IKT driftskontroll, inklusive håndtering av konsoller, jobbfordeling, backup og gjenoppretting, samt håndtering av utskrifter og utdata. - Daglig håndtering av en IKT-tjeneste, et system eller en konfigurasjonsenhet. IKT-driftsovervåking - Funksjonen ansvarlig for overvåkning og kontroll av IKT-tjenestene og IKT-infrastrukturen. IKT-infrastruktur - Alt av maskinvare, programvare, nettverk, fasiliteter, osv. som er nødvendig for å kunne utvikle, teste, levere, overvåke, kontrollere eller støtte IKT-tjenester. Betegnelsen IKT-infrastruktur inkluderer alt av informasjonsteknologi, men ikke menneskene, prosessene eller dokumentasjonen. Versjon 1.52 Side 7 av 31

8 Applikasjon - Programvare bestående av funksjoner som fyller behovene til en IKT-tjeneste. Hver applikasjon kan være del av mer enn én IKT-tjeneste. En applikasjon kjøres på en eller flere servere eller klienter. Styringssystem - Rammeverket bestående av policyer, prosesser og funksjoner som sikrer muligheten for en organisasjon å nå sine mål. Ressurs - En felles betegnelse som omfatter IKT-infrastruktur, mennesker, økonomi eller alt annet som kan bidra til leveransen av en IKT-tjeneste. Ressurser anses å være eiendelene til en organisasjon/virksomhet. Rolle - Et sett med ansvarsområder, aktiviteter og myndighet som er tildelt en person eller et team. En rolle er definert i en prosess. En person eller et team kan inneha flere roller. Prosess - Et strukturert sett med aktiviteter som satt sammen for å oppnå et spesifikt mål. Tjenestekatalog - En database eller et strukturert dokument som inneholder informasjon om samtlige IKT-tjenester i produksjon, inklusive IKT-tjenestene som er tilgjengelige for produksjonssetting. Tjenestekatalogen er den eneste delen av tjenesteporteføljen som gjøres tilgjengelig for kunder og brukes til å støtte leveransen av IKT-tjenester. Tjenestekatalogen inneholder informasjon om leveranser, priser, kontaktpunkter, bestilling og prosesser for forespørsler. Service desk/help-desk - Kontaktpunkt mellom tjenesteleverandøren og brukere. En typisk Service Desk håndterer episoder, tjenesteforespørsler og kommunikasjonen med brukere. - Et kontaktpunkt for brukere for å logge hendelser (Help-desk). System - Relaterte ting som sammen bidrar til et overordnet mål, for eksempel et datasystem inkl. maskinvare, programvare og applikasjoner. Leverandørhåndtering - Prosess ansvarlig for å sikre at alle kontrakter med leverandørene understøtter virksomhetens behov og at alle leverandører imøtekommer sine kontraktmessige forpliktelser. Partnerskap - En relasjon mellom organisasjoner som innebærer nært samarbeid for å nå felles mål eller gjensidige fordeler. De aktuelle rollene i samarbeidet kan defineres slik: Premissleverandør - Beslutningsorgan(er) som legger de overordnede rammene for driftsorganisasjonen. Kunde/bestiller - En IKT-tjenesteleverandørs kunde er en person eller en gruppe som definerer og avtaler mål for tjenestenivået. Bruker - En person som daglig bruker IKT-tjenester. Brukere er ikke det samme som kunder. Kunden trenger ikke nødvendigvis være bruker av IKT-tjenesten. Superbruker - En bruker som hjelper andre brukere samt bistår med kommunikasjon med Service Desk og andre funksjoner hos IKT-tjenesteleverandøren. Superbrukere bistår ofte både med opplæring og håndtering av hendelser. Systemeier - Den som er ansvarlig for et fagområde som utfører en behandling, eller benytter et datasystem. Vil som oftest være leder for den virksomheten/de virksomhetene som bruker systemet. Systemansvarlig - Kontaktpunkt hos systemeier mot IKT-tjenesteleverandøren (driftsorganisasjonen). Har faglig ansvar for bruk og administrasjon av applikasjonen, med grunndata, tilgangskontroll og andre sentrale funksjoner. Versjon 1.52 Side 8 av 31

9 IKT-tjenesteleverandør - En organisasjon som tilfører IKT-tjenester til en eller fler interne eller eksterne kunder. Leverandør - En tredjepart som leverer varer eller tjenester nødvendig for å kunne levere IKT-tjenester. 3.2 Tjenester IKT driftssamarbeidet ikke skal omfatte Tjenestene som er listet opp nedenfor forelås ikke å skulle inngå i ansvarsområdet for et felles regionalt IKT driftssamarbeid. 1. Oppgaver som følges opp av SuksIT (Kongsbergregionens organ for IKTstrategi og -utvikling) Administrasjon av kurs og opplæring for brukerne. Administrasjon av kurs og opplæring for IKT-ansatte skal imidlertid inngå, se pkt. 16 i strukturen for tjenestekatalogen nedenfor. Øvrige tjenester som leveres av SuksIT. 2. Oppgaver som skal løses av kommunale superbrukere eller systemansvarlige Brukerstøtte vedr. daglig bruk av fagapplikasjoner/digitale verktøy Applikasjonsdrift i fagsystemer 3. Bistand utenfor arbeidstid eller vaktordning for ikke virksomhetskritiske systemer Hvilke systemer som er kritiske skal være eksplisitt angitt i tjenestekatalogen, vurdert med basis i gjennomførte ROS-analyser. 4. Drift av utstyr eller systemer som er anskaffet uten å følge vedtatte rutiner Drift av utstyr eller systemer som er anskaffet utenom vedtatte rutiner vil måtte være eierens eget ansvar. 3.3 Tjenester IKT driftssamarbeidet skal omfatte Oversikt over hvilke IKT driftstjenester samarbeidet foreslås å skulle omfatte er listet opp i et forslag til en struktur for en tjenestekatalog. I den endelige tjenestekatalogen som må utarbeides i det påfølgende etableringsprosjektet, vil det være nærmere tjenestebeskrivelser samt beskrivelse av aktuelle ansvarsforhold. I tillegg må det bli utarbeidet en eller flere tjenestenivåavtaler ( SLA-er ), som definerer kvaliteten på tjenestene og rutiner for avvikshåndtering. Forslag til struktur for tjenestekatalog 1. Brukerstøtte 1.1 Help-desk/Service-desk 1.2 Bistand på stedet 2. Generelle driftstjenester 2.1 Drift av nettverk og nettverkskomponenter 2.2 Drift av servere og basis serverprogramvare 2.3 Backup og gjenoppretting 2.4 Drift av lagringsløsninger Versjon 1.52 Side 9 av 31

10 2.5 Oppsett og administrasjon av periferiutstyr (skrivere, plottere, multifunksjonsmaskiner, mv.) 2.6 Installasjon og oppgraderinger av programvare 3. Driftstjenester administrasjonsnett 3.1 Basis IKT-tjenester pr. bruker 3.2 Brukerstøtte (Help-desk og bistand på stedet), se kap Brukeradministrasjon 3.4 PC-er oppkoblet i nettverk 4. Driftstjenester elevnett 5. Driftstjenester lukkede nett (sikker sone) 6. Driftstjenester politikernett 7. Driftstjenester gjestenett 8. Administrasjon av div. fellesutstyr (smartboards, prosjektorer, mobiltelefoner, ) 9. Drift og vedlikehold av fagsystemer 9.1 Økonomisystem 9.2 Lønnssystem 9.3 Personalsystem 9.4 Sak/arkiv-system 9.5 Geografiske informasjonssystemer (GIS) 9.6 System for eiendomsavgifter 9.7 Pleie og omsorgssystem 9.8 System for turnusplanlegging 9.9 System for helsestasjon 9.10 System for legekontor 9.11 Sosialsystem 9.12 Barnevernssystem 9.13 Skole- og barnehageadministrativt system (SKOBAK) 9.14 Elektronisk læringsplattform (LMS) 9.15 Biblioteksystemer 9.16 Støttesystemer for telefoni 9.17 osv. 10. Sikkerhetsarbeid 10.1 Sikring mot uautorisert tilgang (fysisk og logisk) 10.2 Sikring mot tap av data 10.3 Oppfølging av krav i regional informasjonssikkerhetsstrategi med tilhørende rutiner og retningslinjer 11. Lisens- og avtaleadministrasjon 12. Innkjøp av utstyr, programvare og tjenester 12.1 Planlegging og gjennomføring av innkjøp 12.2 Leverandørhåndtering Versjon 1.52 Side 10 av 31

11 13. Drift av portaler og etjenester til brukere/innbyggere/fritidsbeboere/næringsliv 14. Tilrettelegging og drift av div. fysisk infrastruktur 14.1 Tilrettelegging og drift av datarom 14.2 Kabling 14.3 Tilrettelegging og drift av kommunikasjonsløsninger 15. Prosjekttjenester 16. Administrasjon av opplæring og kurs for IKT-ansatte 17. Tilrettelegging for hjemmekontor og annen fjerntilgang 18. Telefoni 18.1 Fasttelefoni 18.2 Mobiltelefoni 19. Tjenester for eksterne enheter 19.1 Tjenester for kommunale foretak 19.2 Tjenester for interkommunale enheter 20. Administrative tjenester knyttet til IKT-drift 20.1 Økonomioppfølging og arkivering 20.2 Planlegging, videreutvikling og administrasjon av IKT-tjenester 20.3 Planlegge og administrere standardisering, konsolidering og utvikling av IKT-infrastruktur 3.4 Hvilke av de IKT-ansatte er driftspersonell? De IKT-ansatte i kommunene som må betegnes som driftspersonell og som omfattes av det framtidige driftssamarbeidet, er de som utfører IKT driftstjenester iht. til tjenestekatalogen i kap. 3.3 ovenfor. De som ikke omfattes vil da være: Superbrukere Systemansvarlige (ansvarlige for bruk og administrasjon av fagsystemer innen fagenhetene) IKT-kontakter og IKT-pedagogiske veiledere ved skolene Personer som innehar bestillerkompetanse og kunde/bestillerrollen Personer med ansvar for strategisk IKT-ledelse Det er en utfordring at en noen personer har flere roller, med bare en del av sin stillingsstørrelse som omfatter IKT-drift. Dette er mest utpreget i de mindre kommunene. 4. Organisasjonsmodeller Organisering, styring og ledelse av IKT driftsamarbeidet vil avhenge av hvilken organisasjonsmodell som velges. Dette kapitlet omhandler beskrivelse og vurdering av alternative organisasjonsmodeller. Versjon 1.52 Side 11 av 31

12 4.1 Faglig styringsmodell Iht. til anbefalingene fra KS bør den IKT-faglige styringsmodellen som er vist i figuren nedenfor legges til grunn for det videre IKT-samarbeidet i Kongsbergregionen. Dette er i stor grad i samsvar med styringsmodellen som er i bruk i regionen på dette området i dag. 4.2 Beskrivelse av alternative organisasjonsmodeller Uformelle ( formløse ) modeller 1. 0-alternativet Det har ikke vært aktuelt å vurdere noen avslutning av IKT driftssamarbeidet mellom kommune i Kongsbergregionen. Dette henger sammen med at kommunene har inngått kontrakt med en felles ekstern drifts- og utviklingspartner, har etablert og vedtatt å etablere flere felles IKT-løsninger samt å bygge en ny, utvidet felles IKT-plattform. Intensjonen om videre driftssamarbeid ble formelt bekreftet gjennom inngåelse av en ny midlertidig samarbeidsavtale, som ble undertegnet av rådmennene under møtet i Rådmannsutvalget alternativet i dette tilfellet vil således være å forsette driftsamarbeidet på dagens nivå uten å etablere noen formell organisatorisk overbygning. Samarbeidet er i dag basert på et sett av samarbeidsavtaler som utvikles etter hvert som det etableres nye fellesopplegg. Den faglige styringsmodellen som er presentert i kap. 4.1, kan legges til grunn for et videre samarbeid på dette nivået, men det vil være 6 lokale driftsavdelinger i stedet for én felles. Versjon 1.52 Side 12 av 31

13 Gitt at en fortsetter å konsolidere plattform og systemer, blir det færre driftsoppgaver lokalt. Da vil det være naturlig å se på en arbeids- og ansvarsdeling kommunene i mellom når det gjelder felles IKT driftstjenester. Formelle modeller 2. Vertskommunemodellen En vertskommunemodell kan etableres iht. Kommuneloven (KL) 28. Dette kan i utgangspunktet ikke betegnes som et reelt samarbeid, men innebærer i praksis et kunde-leverandørforhold hvor én av kommunene forestår IKT-driften som en leverandør, mens de øvrige kommunene har rollen som kunder. Arbeidsgiveransvaret vil ligge hos vertskommunen. Dersom det er aktuelt å overføre driftspersonell fra kundekommunene til vertskommunen, må dette avtales nærmere etter forhandlinger. Vertskommunens styringsorganer har i en rendyrket modell full styringsrett og avgjørelsesmyndighet. Kundekommunene har i prinsippet kun påvirkning på leveransens omfang og kvalitet gjennom inngåtte avtaler. Dette medfører at det er vanskelig å påberope seg egenregi sett i forhold til konkurranseregelverket og oppdraget må ut på anbud. Det er imidlertid mulig å overføre avgjørelsesmyndighet til øvrige kommunene ved å opprette ei folkevalgt nemnd iht. KL 28 c, eller ved at det etableres en 27-overbygning i form av et interkommunalt styre. Det kan medføre at kontrollvilkåret kan bli oppfylt, jfr. kap. 2.2 vedr. forutsetninger knyttet til konkurranseregelverket. IKT-samarbeidet i Værnesregionen i Sør-Trøndelag er et eksempel på en vertskommunemodell. 3. Interkommunalt styre iht. KL 27 Kommuneloven 27 åpner for interkommunalt samarbeid gjennom opprettelsen av et felles styre. Styret opprettes gjennom vedtak i kommunestyrene og delegeres avgjørelsesmyndighet når det gjelder drift og organisering gjennom vedtekter. Loven gir få føringer for denne type samarbeid med unntak av minimumskrav til vedtektene. Dette betyr at kommunene har stor fleksibilitet det gjelder å tilpasse opplegget til aktuelle behov. Deltakelsen i et 27-samarbeid kan sies opp med ett års skriftlig varsel, men oppsigelsen kan bringes inn av de andre partene til kommunaldepartementet som kan pålegge en forlengelse av samarbeidet. Modellen innebærer likeverdighet og eierkommunene vil hefte solidarisk for de samlede forpliktelsene overfor virksomhetens kreditorer, med mindre noe annet er avtalt. Et 27-samarbeid blir betegnet som den av de formelle modellene som kan gi størst grad av eierstyring. Den nevnte fleksibiliteten medfører at arbeidsgiveransvaret kan ligge hos hver enkelt av eierkommunene, bli overført til en hovedkontorkommune eller til driftsenheten som et eget rettssubjekt. Kriteriene for om et 27-samarbeid skal betegnes som et eget rettssubjekt eller ikke er ikke entydige, men vil avgjøres av hvor mye avgjørelsesmyndighet som blir delegert til styret. Budsjettmyndighet, myndighet til å fatte vedtak i personalsaker, gjøre opptak av lån og evt. kunne forplikte foretaket utad er stikkord i den forbindelse. Versjon 1.52 Side 13 av 31

14 Dersom driftsenheten opprettes som et eget rettssubjekt, vil arbeidsgiveransvaret og driftspersonellet overføres til driftsenheten. Et 27-samarbeid vil oppfylle kriteriene for egenregi og et driftsoppdrag vil således kunne tildeles uten forutgående konkurranse. Drammensregionen IKT (D-IKT) er et eksempel på et 27-samarbeid. Denne modellen er mye brukt i interkommunale IKT-samarbeid av nyere dato. 4. Interkommunalt selskap (IKS) Et IKS etableres gjennom vedtak i kommunestyrene iht. Lov om interkommunale selskaper. Et IKS vil være et eget rettssubjekt og styres av et politisk valgt representantskap. Representantskapet velger selskapets styre og forholdet mellom representantskap og styre reguleres av vedtektene. Graden av eierstyring fastsettes gjennom vedtektene og eventuelle øvrige samarbeidsavtaler. Et IKS kan ikke gå konkurs. Eierkommunene er ansvarlige for selskapets forpliktelser og hefter ubegrenset for sin andel, som normalt er i samsvar med innskutt kapital. Et IKS kan ta opp lån og gi garantier innenfor visse rammer. Siden IKS-et er et eget rettssubjekt må det etableres kontraktsmessige avtaler mellom selskapet og de organer som ivaretar kunde/bestillerrollen. IKS-et vil få overført aktuelt driftspersonell fra kommunene og ha arbeidsgiveransvaret for disse. Et IKS vil oppfylle kriteriene for egenregi og et driftsoppdrag vil således kunne tildeles uten forutgående konkurranse. Digitale Gardermoen er opprettet som et IKS, og dette var tidligere den mest vanlige modellen for etablering av interkommunale IKT-samarbeid. 5. Aksjeselskap Aksjeselskaper (AS), også kommunale, opprettes iht. bestemmelsene i aksjeloven. Modellen er spesielt egnet der eierne har til hensikt å ta ut økonomisk utbytte og/eller det foreligger betydelig økonomisk risiko. Selskapets øverste organ er generalforsamlingen, som igjen velger selskapets styre. AS-et er et eget rettssubjekt. Aksjeeierne er ikke ansvarlige for selskapets forpliktelser utover innskutt kapital. Eierne har ikke instruksjonsmyndighet over selskapet, men det kan legges føringer gjennom vedtekter og aksjonæravtale. Her blir det en vurdering om kontrollvilkåret kan anses å være oppfylt, slik at en kan påberope seg egenregi og tildele driftsoppdraget til selskapet uten en forutgående konkurranse. Driftspersonell og arbeidsgiveransvar overføres til selskapet. Regnskapsloven vil gjelde i dette tilfellet. For modellene vertskommune, 27 og IKS er det de kommunale regnskapsforskriftene som gjelder. IKOMM er et interkommunalt IKT-selskap som opprinnelig ble etablert som et IKS, men som seinere er omgjort til et AS da de har begynt å tilby IKT-tjenester til andre enn eierkommunene. Versjon 1.52 Side 14 av 31

15 6. Andre formelle modeller En kommune kan etablere et Kommunalt foretak (KF) iht. Kommuneloven kap. 11, men dette vil ikke være aktuelt når det er flere kommuner som skal stå som eiere sammen. KF som modell utredes således ikke nærmere her. Stiftelser etableres iht. Lov om stiftelser. Stiftelser er selveiende, noe som innebærer at stifteren gir fra seg mulighetene til eierskap og styring. Stiftelser har ofte ideelle formål og anses som lite egnet i dette tilfellet, blant annet av hensyn til konkurranselovgivingen. Stiftelse som organisasjonsmodell utredes ikke nærmere her. Outsourcing Outsourcing er ingen egen organisasjonsmodell i kommunal regi, men innebærer at IKT driftstjenester helt eller delvis settes ut til en eller flere kommersielle leverandører i det åpne markedet. Dette vil i sin ytterste konsekvens medføre at kommunene legger ned sine interne IKT driftsavdelinger. Driftspersonellet må da enten omplasseres, sies opp eller etter nærmere avtale overføres til outsourcings-partneren. Formålet med outsourcing kan være å få tilgang til kompetanse og kapasitet som kommunene ikke selv besitter. Det kan også være at en ekstern driftspartner kan utføre noen av driftstjenestene mer kostnadseffektivt enn det kommunene selv kan oppnå, gjennom stordriftsfordeler. Ser en på de aktuelle IKT driftstjenestene samlet, slik de framgår av forslaget til struktur for en tjenestekatalog i kap. 3.3, vil det være noen tjenester det er vanskelig å sette ut til en ekstern partner og noen det kan være vesentlig mer kostbart å sette ut (for eksempel bistand på stedet). Normalt vil en måtte inngå kontrakt med flere eksterne leverandører for å dekke opp det spekteret av tjenester en har behov for. Erfaringsmessig vil det på denne bakgrunn være usikkert, og avhengig av utviklingen i markedet, om det samlet sett blir billigere å sette ut IKTdriften enn å utføre den i kommunenes egen regi. Her vil det også være av betydning om en sammenlikner med dagens driftsopplegg eller med en samlet og mer effektiv felles intern driftsenhet. De eksterne leverandørene vil ha som et mål å tjene mest mulig penger på salg av sine tjenester. Ved outsourcing vil kommunene ikke ha noen kontroll med disse leverandørene, utover hva som reguleres gjennom kontrakt, og er således det alternativet med minst mulighet for kommunal styring. Oppdragene må tildeles gjennom regelmessige anbudsprosesser iht. Lov om offentlige anskaffelser og stiller krav til god kontraheringskompetanse og evne til profesjonell leverandørhåndtering i kommunene. Kommunene i Kongsbergregionen undertegnet i januar 2011 en kontrakt med en felles ekstern drifts- og utviklingspartner, som blant annet utfører generelle IKT driftstjenester for 6 av kommunene, som i hovedsak er tjenester kategorisert i pkt. 2 i tjenestekatalogen, jfr. kap Det må antas å være behov for å sette ut noen tjenester (for eksempel i form av konsulentbistand) også ved et framtidig driftssamarbeid, men omfanget av dette kan bli redusert dersom det etableres en felles driftsenhet som utvikler sin egen kompetanse i bredde og dybde. Versjon 1.52 Side 15 av 31

16 Kombinasjoner Det er mulig å etablere kombinasjoner av ulike organisasjonsmodeller for ulike deler av tjenestespekteret, men det kan være usikkert hvorvidt dette er formålstjenlig på grunn av kompleksiteten og omfanget av administrasjon. 4.3 Vurdering iht. til angitte vurderingskriterier De aktuelle organisasjonsmodellene er vurdert i tabellen på neste side etter følgende forhåndsbestemte vurderingskriterier: Oppfyllelse av angitte mål for samarbeidet, jfr. kap Behovet for eierstyring Forholdet til konkurranseregelverket Påvirkning på personalmessige forhold og de IKT-ansattes rettigheter Mulighetene for god ressursutnytting Oppfyllelse av krav til leveranseevne, tjenestekvalitet og informasjonssikkerhet Versjon 1.52 Side 16 av 31

17 Modell Måloppnåelse Eierstyring Konkurranseregler Personalmessig Ressursutnytting Leveranseevne 0-alternativet Vil ikke kunne bidra til god oppfyllelse av angitte mål og forutsetninger for samarbeidet Ikke relevant. Vertskommune Vil i begrenset grad kunne bidra til god oppfyllelse av angitte mål og forutsetninger for samarbeidet God råderett over egne ressurser og løsningsvalg. Stor fleksibilitet i valget av hva en vil samarbeide om og enklere å avikle. Lite forpliktende, omfattende beslutningsprosesser og vanskelig å oppnå helhetlig styring. Uklare ansvarsforhold. Krever omfattende avtaleverk kommunene i mellom etter hvert som omfanget av samarbeid øker. Vertskommunens styringsorganer har i utgangspunktet full styringsrett, men det kan etableres en felles folkevalgt nemnd iht. KL 28 eller et felles styre iht. KL 27. Kundekommunene har innflytelse på kvalitet og omfang Kan ikke påberope seg egenregi. Må anvende lov om offentlige anskaffelser. Basisforutsetningene knyttet til konkurranseregelverket (se kap 2.2) anses ikke å bli oppfylt, med mindre det etableres felles styringsorganer. Ingen endring i ansettelsesforholdene. Begrensninger i forhold til arbeidsdeling, utviklingsmuligheter og fagmiljø. Betydelige ledelsesutfordringer. Arbeidsgiveransvaret ligger hos vertskommunen. Vertskommunen får utviklet et større fagmiljø, med bedre utviklingsmuligheter. Komplisert og ressurskrevende å administrere. Vanskelig å oppnå god ressursutnyttelse på tvers av organisasjoner og systemer. Gir god ressursutnyttelse under en enhetlig ledelse En del avtaleadministrasjon og -oppfølging. Mer begrensede muligheter for å bygge kompetanse i dybden. Stor sårbarhet, små fagmiljøer og krevende rekruttering, som kan gi svekket leveranseevne. Gir mulighet for bygging av kompetanse i bredde og dybde og et godt og et attraktivt fagmiljø, med god rekruttering. Versjon 1.52 Side 17 av 31

18 Modell Måloppnåelse Eierstyring Konkurranseregler Personalmessig Ressursutnytting Leveranseevne kun gjennom kontrakt. 27 Vil kunne bidra til god oppfyllelse av angitte mål og forutsetninger for samarbeidet IKS Vil kunne bidra til god oppfyllelse av angitte mål og forutsetninger for samarbeidet Reguleres av Kommuneloven 27. Er modellen for formelt samarbeid som anses å gi best mulighet for eierstyring. Underlagt kommunenes instruksjonsmyndighet. Kommunestyrene har innflytelse gjennom vedtekter, økonomiplan og budsjettprosesser, samt valg av styre. God mulighet for koordinering og effektive beslutningsveier. Regulert i Lov om interkommunale selskaper. Eget rettssubjekt, rettslig og økonomisk skilt fra eierkommunene, og definert av en selskapsavtale. Oppdrag kan tildeles uten konkurranse. Basisforutsetningene knyttet til konkurranseregelverket (se kap. 2.2) vil normalt være oppfylt. Oppdrag kan tildeles uten konkurranse. Basisforutsetningene knyttet til konkurranseregelverket (se kap. 2.2) vil normalt være oppfylt. Arbeidsgiveransvaret kan ligge hos deltakerkommunene, hos en hovedkontorkommune eller til virksomheten dersom den er et eget rettssubjekt. Hvis det er en felles driftsenhet, men arbeidsgiveransvaret er delt, kan det være ulike arbeidsvilkår for ansatte. Kan bli del av et større fagmiljø, med bedre utviklingsmuligheter. Eierkommunene har normalt ikke arbeidsgiveransvar for de ansatte. Arbeidsgiveransvaret og ansatte overføres til selskapet (virksomhetsoverdragelse). Blir del av et større Kan gi god ressursutnyttelse hvis de ansatte organiseres under en enhetlig ledelse Gir god ressursutnyttelse under en enhetlig ledelse Gir mulighet for bygging av kompetanse i bredde og dybde og et godt og et attraktivt fagmiljø, med god rekruttering, hvis de ansatte samles under en felles ledelse. Rekruttering mer krevende dersom arbeidsgiveransvaret er delt. Gir mulighet for bygging av kompetanse i bredde og dybde og et godt og et attraktivt fagmiljø, med god Versjon 1.52 Side 18 av 31

19 Modell Måloppnåelse Eierstyring Konkurranseregler Personalmessig Ressursutnytting Leveranseevne Gir lagsiktighet og høy grad av forpliktelse. Mulighet for korte og effektive beslutningsveier. Graden av eierstyring avhengig av bestemmelser i vedtekter og avtaler. fagmiljø, med bedre utviklingsmuligheter. rekruttering. AS Outsourcing Vil i begrenset grad kunne bidra til god oppfyllelse av angitte mål og forutsetninger for samarbeidet Vil ikke kunne bidra til god oppfyllelse av angitte mål og forutsetninger for samarbeidet Reguleres av Aksjeloven. Eier har ingen instruksjonsrett. Eierstyringen utøves gjennom generalforsamlingen. Kan ellers gi føringer gjennom vedtekter og aksjonæravtaler. Ingen direkte styringsmuligheter. Regulering gjennom kontrakter og kontraktsoppfølging. Oppdrag kan tildeles uten konkurranse etter reglene om enerett. Kan i andre tilfelle kreve anbud. Basisforutsetningene knyttet til konkurranseregelverket (se kap. 2.2) vil ikke alltid være oppfylt. Iht. lov om offentlige anskaffelser Eierkommunene har ikke arbeidsgiveransvar for de ansatte. Arbeidsgiveransvaret og ansatte overføres til selskapet. Blir del av et større fagmiljø, med bedre utviklingsmuligheter. Arbeidstakernes påvirkningsmuligheter kan bli begrenset. De IKT-ansatte blir overflødige. Overføres til andre oppgaver, sies opp eller evt. overføres til leverandøren iht. kontraktsbetingelsene. Ansatte kan miste noen Gir god ressursutnyttelse under en enhetlig ledelse Bør være god ressursutnyttelse Gir mulighet for bygging av kompetanse i bredde og dybde og et godt og et attraktivt fagmiljø, med god rekruttering. Kan oppstå høy risiko hvis tjenester i stor grad settes ut på anbud. Sikres best mulig gjennom anskaffelsesprosess, kravspesifikasjoner og kontrakter. Versjon 1.52 Side 19 av 31

20 Modell Måloppnåelse Eierstyring Konkurranseregler Personalmessig Ressursutnytting Leveranseevne rettigheter ved overføring til leverandøren (men kan forhandle om tilsvarende) Kan byttes ut Vil være noen tjenesteområder hvor en ekstern leverandør vil ha andre mål og være mindre leveringsdyktig, eller ikke kan levere. Tabell 1. Vurdering av ulike organisasjonsmodeller i henhold til angitte vurderingskriterier. Versjon 1.52 Side 20 av 31

Agenda. Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon. Kort svare på spørsmål. Forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest

Agenda. Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon. Kort svare på spørsmål. Forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest Agenda Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon Hovedkonklusjoner og anbefalinger Kort svare på spørsmål Bakgrunn for forprosjektet Styret i Regionrådet Vest vedtok 30.08.2010 å

Detaljer

Felles. Telefonistrategi

Felles. Telefonistrategi Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5

Detaljer

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Informasjonssikkerhet

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Informasjonssikkerhet Prosjektmandat Hovedprosjekt Informasjonssikkerhet Side 2 av 6 Innhold 1 Innledning...3 2 Mål og rammer...3 2.1 Mål... 3 2.2 Rammer... 4 3 Omfang og avgrensning...4 4 Organisering...4 5 Beslutningspunkter

Detaljer

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6

Detaljer

IKT-samarbeidet i Kongsbergregionen

IKT-samarbeidet i Kongsbergregionen IKT-samarbeidet i Kongsbergregionen Hvorfor fokus på IKT? Kommunene skal produsere stadig flere tjenester med samme eller mindre ressurser IKT spiller en kjernerolle Digitalt førstevalg en utfordring!

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE. IKT Drift. Forlengelse av prosjekt innenfor det regionale IKT-programmet. Versjon 1.1 Vedlegg til søknad om skjønnsmidler

PROSJEKTBESKRIVELSE. IKT Drift. Forlengelse av prosjekt innenfor det regionale IKT-programmet. Versjon 1.1 Vedlegg til søknad om skjønnsmidler PROSJEKTBESKRIVELSE IKT Drift Forlengelse av prosjekt innenfor det regionale IKT-programmet Versjon 1.1 Vedlegg til søknad om skjønnsmidler KONGSBERGREGIONEN SEPTEMBER 2009 Innhold 1. MÅL OG RAMMER...3

Detaljer

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Driftsformer Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Karl Erik Steinbakk 21.Mars 2013 Disposisjon 4-delt gjennomgang av listen fra komiteens formålsbeskrivelse

Detaljer

Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid

Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Seniorrådgiver Oddny Ruud Nordvik 29. August 2011 Innhold Forelesningen er inndelt i følgende tema: o I Innledning o II Organisasjonsfrihet o III 27 samarbeid,

Detaljer

Samordning av IKT i Kongsbergregionen Program IKT - Plan for prosjektperioden

Samordning av IKT i Kongsbergregionen Program IKT - Plan for prosjektperioden Tittel: Samordning av IKT i Kongsbergregionen Program IKT - Plan for prosjektperioden Side 1 av 11 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN... 4 2 HENSIKT... 4 3 PLAN FOR PROSJEKTPERIODEN... 4 3.1 PROSJEKT IKT S&U...

Detaljer

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi 2015-2017 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter

Detaljer

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF)

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) I. INNLEDNING - PROBLEMSTILLINGER Hvordan organisere

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune NUmEDAL fflidelaldep.dalen. Utvalg: Administrasjonsutvalget. Saksnr: 1/2014

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune NUmEDAL fflidelaldep.dalen. Utvalg: Administrasjonsutvalget. Saksnr: 1/2014 Nore og Uvdal kommune NUmEDAL fflidelaldep.dalen Møteinnkalling Saksnr: 1/2014 Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Kommunehuset Dato: 13.01.2014 Tidspunkt: 13:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen estrategi for perioden 2011-2014 Vedtatt av kommunestyret, sak 95/10, 18.11.2010. 24.11.2010 1 Innledning... 3 2 Rammebetingelser og nasjonale føringer... 3 3 Notodden kommunes

Detaljer

Erfaringer fra IKT-samarbeid i Indre Namdal. Tore Tødås, Daglig leder IKT Indre Namdal IKS

Erfaringer fra IKT-samarbeid i Indre Namdal. Tore Tødås, Daglig leder IKT Indre Namdal IKS Erfaringer fra IKT-samarbeid i Indre Namdal. Tore Tødås, Daglig leder IKT Indre Namdal IKS Indre Namdal Indre Namdal (IN) omfatter 6 kommuner. Har formalisert IKTsamarbeidet i eget selskap. Region med

Detaljer

Implementering Kvalitetslosen

Implementering Kvalitetslosen Implementering Kvalitetslosen Detaljert prosjektplan 15.02.2013 1 Innhold 1. Innledning... 2 2. Mål og rammer... 3 2.1 Mål... 3 2.2 Rammer... 3 2.3 Omfang og avgrensinger... 3 3. Organisering... 4 4. Risikoanalyse

Detaljer

Rådmannsutvalget 24. april 2015

Rådmannsutvalget 24. april 2015 Møtereferat Rådmannsutvalget 24. april 2015 Sted: Kongsbergregionens lokaler, Kirkegt 4 Kongsberg Tid: 09:00 13:00 Kongsbergregionen 24.04.15 Håvard Fossbakken Daglig leder tlf: 32 86 63 27 mob: 97 15

Detaljer

SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO

SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO 2010 2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelt... 3 2. Arbeidsoppgaver tillagt det enkelte selskap... 3 3. Valg, Styresammensetning, Generalforsamling,

Detaljer

Instruks. Informasjon- og datasikkerhet Instruks for faggruppe ikt. Gjelder for: Alle ansatte. Vedtatt av: Rådmannen

Instruks. Informasjon- og datasikkerhet Instruks for faggruppe ikt. Gjelder for: Alle ansatte. Vedtatt av: Rådmannen Instruks Informasjon- og datasikkerhet Instruks for faggruppe ikt Gjelder for: Alle ansatte Vedtatt av: Rådmannen Dato: 22.09.2014 Vedtaksnr. 14/23964 JpID: 14/25494 Dokumentansvarlig (Enhet): Interne

Detaljer

Samarbeidsavtale for Det Digitale Vestre Agder

Samarbeidsavtale for Det Digitale Vestre Agder Samarbeidsavtale for Det Digitale Vestre Agder Flekkefjord, Farsund, Kvinesdal, Sirdal, Hægebostad, Lyngdal, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Audnedal, Åseral Styringsgruppas innstilling til kommunestyrene

Detaljer

Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur

Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur i Værnesregionen Innholdsfortegnelse Prosessen om framtidig politisk styringsstruktur Modellene som er vurdert Valgt modell Framtidig organisering med politisk

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid Lovfestede modeller for Interkommunalt samarbeid Elen Schmedling Gimnæs Stavanger 29.05.13 Innhold 1. Innledning 2. Kommunal organisasjonsfrihet, rettslig skranker mv. 3. 27 samarbeid, IKS og AS 4. Vertskommunemodellen

Detaljer

Referat møte i SUKSIT

Referat møte i SUKSIT Referat møte i SUKSIT 17.02.16 kl. 09.00 15.00 Møterom «Styggemann» i Krona (Hasbergsvei 36 Kongsberg) 6. etasje Tilstede: Vigdis Bergestig (Notodden) Torleif Nordskog (Hjartdal), Anne Rudi (Nore og Uvdal),

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Reidar Bruli Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 14/1231-3 Styrke IKT-området i DA Direktørens sakssammendrag: Det er to grunner for å styrke IKT-området i

Detaljer

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET.

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Arkivsaksnr.: 11/268-2 Arkivnr.: 026 H43 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Hjemmel: Kommuneloven Lov om kommunale

Detaljer

LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA

LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA Arkivsaksnr.: 12/1832-3 Arkivnr.: Saksbehandler: Prosjektleder, Dæhlen Ole LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA Hjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

NY STYRINGSMODELL ØRU/DGI

NY STYRINGSMODELL ØRU/DGI NY STYRINGSMODELL ØRU/DGI Hvorfor og status Halvor Hoel, leder estab Terje Tomter, direktør DGI Kort om estab og DGI estab Antall innbyggere: IKT strategi- og bestillerenhet for kommunene på Øvre Romerike

Detaljer

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Utarbeidet av rådmennene i INVEST samarbeidet 8.4. 2008 1 1. Bakgrunn Bakgrunnen for INVEST samarbeidet var det press

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

Kommunereformen og juridiske aspekter. v/ advokat Erna M. Larsen og Siri Tofte

Kommunereformen og juridiske aspekter. v/ advokat Erna M. Larsen og Siri Tofte Kommunereformen og juridiske aspekter v/ advokat Erna M. Larsen og Siri Tofte Oversikt over tema Kort hva kommunesammenslåing betyr Må det foretas «ny-valg» - og tidspunkt for kommunesammenslåing Nærmere

Detaljer

Sak 24/12. Sakstittel: MELDINGER - FORMANNSKAPET 06.09.2012

Sak 24/12. Sakstittel: MELDINGER - FORMANNSKAPET 06.09.2012 Side 2 Sak 24/12 Sakstittel: MELDINGER - FORMANNSKAPET 06.09.2012 BEHANDLING: Enhetsleder Elisabeth Høyem og h.adv. John Olav Engelsen orienterte om de ulike sakene som angår Saltnessand. Nye meldinger:

Detaljer

Rådmannsutvalget 28. januar 2011

Rådmannsutvalget 28. januar 2011 MØTEREFERAT! Rådmannsutvalget 28. januar 2011 Sted: Kongsbergregionens lokaler, Kirkegt 4 Kongsberg Tid: 09:00 14:00 Møteleder: Jon Gjæver Pedersen referent Jan Erik Innvær regional koordinator / daglig

Detaljer

VERTSKOMMUNEAVTALE Drift og support av infrastruktur for IKT Follo

VERTSKOMMUNEAVTALE Drift og support av infrastruktur for IKT Follo VERTSKOMMUNEAVTALE Drift og support av infrastruktur for IKT Follo Overordnede rammer for avtalen Deltakere Deltakere i denne avtalen er kommunene Ski, Frogn, Nesodden, Oppegård, Vestby og Ås. Det kan

Detaljer

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Innhold Hovedmål 1 Vellykket teknisk innføring av nødnett-brukerutstyr... 6 Hovedmål 2:

Detaljer

INTENSJONSAVTALE OMSTILLING I FORBINDELSE MED ETABLERING FOSEN BRANN OG REDNINGSTJENESTE IKS. Vedtatt i interimstyret 10.nov 2010

INTENSJONSAVTALE OMSTILLING I FORBINDELSE MED ETABLERING FOSEN BRANN OG REDNINGSTJENESTE IKS. Vedtatt i interimstyret 10.nov 2010 OMSTILLING I FORBINDELSE MED ETABLERING AV FOSEN BRANN OG REDNINGSTJENESTE IKS Vedtatt i interimstyret 10.nov 2010 Avtalens redigering og oppbygging Avtalen består av følgende kapitler: 1 Generelle bestemmelser

Detaljer

Rolleforståelse og rollefordeling

Rolleforståelse og rollefordeling Rolleforståelse og rollefordeling Politikk - administrasjon Arbeidsøkt 5 Rådgiver Morten Strand størst mulig fleksibilitet og ressursutnyttelse Samarbeidets prøvelser Kommunestyret bestemmer Kommuneloven

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving

TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving Selskapsinformasjon Etablert 2003 Lokalisert i Lillehammer og 57 ansatte Kunder i hele skandinavia

Detaljer

REFERAT møte i styringsgruppen 03.11.15

REFERAT møte i styringsgruppen 03.11.15 LISTER 3 1 REFERAT møte i styringsgruppen 03.11.15 Det første møte i styringsgruppen for LISTER 3 ble avholdt i Kvinesdal Rådhus, tirsdag den 3 november. Følgende personer møtte: Kommune Ordfører Varaordfører

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Vurdering av behov for økte IKT-ressurser ved Bystyrets kontor

Vurdering av behov for økte IKT-ressurser ved Bystyrets kontor Dato: 31. mai 2011 FORUTV /11 Vurdering av behov for økte IKT-ressurser ved Bystyrets kontor MAHO BYST-1210-200804170-37 Forretningsutvalget vedtok 01.02.11 følgende som punkt 6 i sak 33-11 Papirløse møter

Detaljer

HELGELAND HAVN IKS. Orientering om Interkommunalt havnesamarbeid

HELGELAND HAVN IKS. Orientering om Interkommunalt havnesamarbeid HELGELAND HAVN IKS Orientering om Interkommunalt havnesamarbeid Planlagt samarbeid Helgeland Havn IKS Initiativ fra Helgeland Regionråd januar 2010 Samarbeidskommuner: - Alstahaug - Dønna - Herøy - Leirfjord

Detaljer

Hvilken vei går Helse Sør-Øst innenfor IKT-området?

Hvilken vei går Helse Sør-Øst innenfor IKT-området? Hvilken vei går Helse Sør-Øst innenfor IKT-området? IKT-strategi herunder styrevedtak mht omstilling, planer etc Knut Hellwege Spesialrådgiver IKT Helse Sør Øst RHF Fakta om Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst

Detaljer

Prosjekt: IT-Salten IKS - utfordringer

Prosjekt: IT-Salten IKS - utfordringer Prosjekt: IT-Salten IKS - utfordringer De viktigste problemstillingene ved etablering av en felles IKT-organisasjon er: - Samlokalisering ved å etablere et felles miljø og organisasjon for å sikre en optimal

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Komité for rehabilitering, helse og omsorg

Saksnr Utval Møtedato Komité for rehabilitering, helse og omsorg Arkivref: 2009/1871-12264/2010 Saksh.: Ikke fordelt til saksbehandler Saksframlegg Saksnr Utval Møtedato Komité for rehabilitering, helse og omsorg Kommunestyret ORGANISERING AV KRISESENTERDRIFT Framlegg

Detaljer

Instruks. Informasjon- og datasikkerhet. Instruks for innkjøp, anskaffelse og leie av programvare og utstyr til ikt, telefoni m.v.

Instruks. Informasjon- og datasikkerhet. Instruks for innkjøp, anskaffelse og leie av programvare og utstyr til ikt, telefoni m.v. Instruks Informasjon- og datasikkerhet Instruks for innkjøp, anskaffelse og leie av programvare og utstyr til ikt, telefoni m.v. Gjelder for: Alle ansatte Vedtatt av: Rådmannen Dato: 22.09.2014 Vedtaksnr.

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014 SAK NR 078-2014 NASJONAL INNKJØPSORGANISASJON UTREDNING AV EN FELLES INNKJØPSFUNKSJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014 SAK NR 078-2014 NASJONAL INNKJØPSORGANISASJON UTREDNING AV EN FELLES INNKJØPSFUNKSJON Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014 SAK NR 078-2014 NASJONAL INNKJØPSORGANISASJON UTREDNING AV EN FELLES INNKJØPSFUNKSJON Forslag til vedtak: Styret tar rapporten

Detaljer

Interkommunalt selskap for AAFK, FK, AK ogfk. IKT Agder IKS. IKT samarbeid i Region vest. Asle K Fossberg Daglig leder IKT- Agder

Interkommunalt selskap for AAFK, FK, AK ogfk. IKT Agder IKS. IKT samarbeid i Region vest. Asle K Fossberg Daglig leder IKT- Agder Interkommunalt selskap for AAFK, FK, AK ogfk Asle K Fossberg Daglig leder IKT- Agder IKT Agder IKS IKT samarbeid i Region vest Disposisjon Kort om meg selv, IKT Agder og våre kunder Bakgrunn for IKT satsingen

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Møteinnkalling. Rollag kommune. Utvalg: Kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen på Rollag kommunehus Dato: 14.11.2013 Tidspunkt: 18:00

Møteinnkalling. Rollag kommune. Utvalg: Kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen på Rollag kommunehus Dato: 14.11.2013 Tidspunkt: 18:00 Rollag kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen på Rollag kommunehus Dato: 14.11.2013 Tidspunkt: 18:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei VIDERE SAMARBEID OM INTERKOMMUNALT NÆRINGSARBEID Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn

Detaljer

Arbeidsrettslige utfordringer ved kommunesammenslåinger. Avd dir/advokat Tor Allstrin, KS advokatene Bergen, 23. april 2015

Arbeidsrettslige utfordringer ved kommunesammenslåinger. Avd dir/advokat Tor Allstrin, KS advokatene Bergen, 23. april 2015 Arbeidsrettslige utfordringer ved kommunesammenslåinger Avd dir/advokat Tor Allstrin, KS advokatene Bergen, 23. april 2015 Hva er en kommunesammenslåing? Kommunesammenslåinger innebærer at to eller flere

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND NY SAMARBEIDSAVTALE Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 67/04 ETABLERING AV NORSK HELSENETT AS Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Midt-Norge RHF 15.09.04 67/04 Saksbeh: Arkivkode: Saksmappe: Arild Pedersen

Detaljer

Levanger kommune Utførerens rammebetingelser

Levanger kommune Utførerens rammebetingelser Levanger kommune Utførerens rammebetingelser BAKGRUNN Gjennomføring av BUM-modellen fra 1.1.2004 innebærer ny oppgave- og ansvardeling internt i Levanger kommune. Bestilleren får etter modellen bl.a. ansvar

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Flesbergtunet Møtedato: 25.04.2012 kl. 13:00

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Flesbergtunet Møtedato: 25.04.2012 kl. 13:00 FLESBERG KOMMUNE Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Flesbergtunet Møtedato: 25.04.2012 kl. 13:00 NB! Merk at møtet foregår på Flesbergtunet. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 5/12

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester Veiledning til PPT en Denne PPT en er ment som et hjelpemiddel / verktøy i forbindelse med presentasjon den 17. september.

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND - NY SAMARBEIDSAVTALE. Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyre vedtar

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549 NYTT ØKONOMISYSTEM Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner at Herøy deltar i skissert samarbeid mellom

Detaljer

En standardisert IKT-plattform med felles løsninger. Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT CIO Forum IT helse Oslo, 24.05.2012

En standardisert IKT-plattform med felles løsninger. Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT CIO Forum IT helse Oslo, 24.05.2012 En standardisert IKT-plattform med felles løsninger Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT CIO Forum IT helse Oslo, 24.05.2012 Noen nøkkeltall: Etablert 1. november 2004 275 ansatte. Omsetning i 2011

Detaljer

Notat REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL

Notat REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL Notat Til: Styringsgruppe IKT v/ Tone Tveito Eidnes Fra: Halgrim Merødningen, IKT-koordinator Dato: 15.8.2013 Emne: Budsjett IKT 2014 til behandling i kommunene IKT-kostnadene i Hallingdal er samordnet

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Saksfremlegg Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Verdal Boligselskap AS - Vurdering av muligheter for bruk av selskapet til utvikling av Verdal kommunes eiendomsmasse Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rudolf Holmvik rudolf.holmvik@verdal.kommune.no

Detaljer

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling Q Delavtale 1 Søgne kommune gjeldende fra 01.01.2015 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF 08 Søgne kommune Delavtale 1 oppgave- og ansvarsfordeling Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene

Detaljer

Seminar kommunereformen Forsand, Hjelmeland og Forsand kommuner 4. mars 2015. Seniorrådgiver Arild Sørum Stana, KS-Konsulent as

Seminar kommunereformen Forsand, Hjelmeland og Forsand kommuner 4. mars 2015. Seniorrådgiver Arild Sørum Stana, KS-Konsulent as Seminar kommunereformen Forsand, Hjelmeland og Forsand kommuner 4. mars 2015 Seniorrådgiver Arild Sørum Stana, KS-Konsulent as Tema Arbeidsgiverpolitikk i kommunereformprosessen Medbestemmelse, involvering

Detaljer

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Detaljer

FOLLO DISTRIKTSREVISJON

FOLLO DISTRIKTSREVISJON FOLLO DISTRIKTSREVISJON DELTAKERKOMMUNER: ENEBAKK - FROGN - NESODDEN - OPPEGÅRD - SKI - ÅS Org. nr. 874 644 412 Mva Til kommunestyret i Ski kommune Oppegård kommune Nesodden kommune Frogn kommune Ås kommune

Detaljer

Intern arbeidsfordeling i helse vest IKT. ITIL beste praksis i IKT forvaltning John Kåre Knudsen, gruppeleder kliniske systemer

Intern arbeidsfordeling i helse vest IKT. ITIL beste praksis i IKT forvaltning John Kåre Knudsen, gruppeleder kliniske systemer Intern arbeidsfordeling i helse vest IKT ITIL beste praksis i IKT forvaltning John Kåre Knudsen, gruppeleder kliniske systemer Mål med presentasjonen Forsøke å gi et innblikk i hvordan verden ser ut for

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei OMORGANISERING AV PP-TJENESTEN - OVERGANG TIL VERTSKOMMUNEMODELL Rådmannens innstilling:

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Driftstilpasning 2008-2011 Prosjektplan forprosjektet behandlet i styringsgruppas møter 20. og 25. juni.

Sør-Aurdal kommune Driftstilpasning 2008-2011 Prosjektplan forprosjektet behandlet i styringsgruppas møter 20. og 25. juni. Driftstilpasning 2008-2011 Prosjektplan forprosjektet Behandlet i styringsgruppas møter 20. og 25. juni 1 Bakgrunn Sør-Aurdal kommune hadde i 2007 et negativt driftsresultat på over 8 mill kroner. På bakgrunn

Detaljer

ROVAR. Omstillingsavtale. Arbeidsgruppens rapport

ROVAR. Omstillingsavtale. Arbeidsgruppens rapport ROVAR Omstillingsavtale Arbeidsgruppens rapport Juni 2005 1 Til: Styringsgruppen ROVAR v/per Hanasand Fra: Partssammensatt arbeidsgruppe omstillingsavtale v/karen Hirth Thorsen Kopi til: Arbeidsgruppens

Detaljer

Handlingsplan 2014 2017. EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal

Handlingsplan 2014 2017. EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal Handlingsplan 2014 2017 EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal Notat Til: Styringsgruppe IKT v/ Tone Tveito Eidnes Fra: Halgrim Merødningen, IKT-koordinator Dato: 15.8.2013 Emne: Budsjett IKT 2014 til behandling

Detaljer

Bilag 6 Vedlegg 3 Definisjoner

Bilag 6 Vedlegg 3 Definisjoner Bilag 6 Vedlegg 3 Definisjoner Saksnummer 13/00203 1 / 7 Versjonshåndtering Versjon Dato Initiert av Endringsårsak 0.1 16.05.2013 Difi Dokument distribuert til tilbydere 02. 01.11.2013 Difi Ny definisjon

Detaljer

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF Fastsatt av Vefsn kommunestyre den 22.11.2006 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 Revidert 17.03.2010 Kommunestyret

Detaljer

Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena. Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo.

Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena. Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo. Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena Rådgiver og partner Jan Lunder Agendum AS Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo Advokat og partner Vibeke

Detaljer

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren UTARBEIDELSE AV EIERSKAPSMELDING FOR KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Hovedpunkt i en eiermelding

Detaljer

Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet

Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Regionrådet Bergen og Omland inviterer medlemskommunene til å samarbeide om felles IKT-løsninger Regionrådet

Detaljer

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Holdes av EY (Ernst & Young) Joachim Charlsen Pande, advokat Tlf. 95 81 12 23 joachim.pande@no.ey.com Hva skal jeg snakke

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/523 610 Hege Fåsen

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/523 610 Hege Fåsen SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/523 610 Hege Fåsen FREMTIDIG ORGANISERING INNENFOR BOLIG RÅDMANNENS FORSLAG: Dagens organisering innenfor bolig videreføres. Vedlegg: Utrykt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: Beslutningssak. Historikk/bakgrunn Skate

Detaljer

HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer

HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer Mål HP 2012-2024 KI 1 Frogn kommune har et bevisst forhold til bruk av digitale kanaler og en effektiv og brukervennlig digital forvaltning. Hva skal måles?

Detaljer

Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no. Saknr.:

Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no. Saknr.: Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no Notat Til: Bente Mikkelsen Fra: Kristin W. Wieland Kopi: Dato: 5. mars 2009 Sak: Etablering

Detaljer

PROGRAM FOR SAMARBEIDET

PROGRAM FOR SAMARBEIDET PROGRAM FOR SAMARBEIDET mellom Inderøy, Verran og Steinkjer for 2. halvår 2006 og 2007 Program for INVEST samarbeidet i 2006 og 2007 Side 1 av 5 INVEST er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Inderøy,

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/843

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/843 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/843 NY ORGANISERING AV REVISJON - RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN NORDLAND REVISJON Rådmannens innstilling: Herøy kommune

Detaljer

Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1

Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1 Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1 Vår oppgave UNINETT FAS sitt samfunnsoppdrag er å bidra til bedre og mer effektiv

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: Styret godkjenner fremforhandlet

Detaljer

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem)

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 10. juni 2013 1 Bakgrunn Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med ansvar for å videreutvikle

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 18.11.2014 079/14 Kommunestyret 26.11.2014 071/14

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 18.11.2014 079/14 Kommunestyret 26.11.2014 071/14 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-614, TI-&30 10/939 14/7525 Stian Skjærvik 13.11.2014 Service-/næringsbygg - avklaring eierskapsløsning Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Malvik kommune Vedtatt i sak 86/14 i kommunestyret 15.12.14. 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 026 V10 Arkivsaksnr.: 10/139

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 026 V10 Arkivsaksnr.: 10/139 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 026 V10 Arkivsaksnr.: 10/139 INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM LANDBRUKSFORVALTNINGEN I HALD-KOMMUNENE Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommunestyre

Detaljer

S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13. Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016

S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13. Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016 S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13 Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret tar IKT-strategi for perioden 2013 2016 til orientering. Vedlegg: Saksfremlegg

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Kommunestyret oppløser Nordlysbadet Alta KF gjeldende fra 31.12.2013.

SAKSFREMLEGG. Kommunestyret oppløser Nordlysbadet Alta KF gjeldende fra 31.12.2013. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/4110-1 Arkiv: 033 &20 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ORGANISERING NORDLYSBADET ALTA KF Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Administrasjonens innstilling: Kommunestyret

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer