RAPPORT FORPROSJEKT Permanent IKT Driftssamarbeid i Kongsbergregionen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT FORPROSJEKT Permanent IKT Driftssamarbeid i Kongsbergregionen"

Transkript

1 RAPPORT FORPROSJEKT Permanent IKT Driftssamarbeid i Kongsbergregionen Versjon: 1.51 Utarbeidet dato : Utarbeidet av : Prosjektgruppe IKT Drift, inkl. uttalelser fra tillitsvalgte

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. MANDAT OG PROSESS BAKGRUNN OG MANDAT PROSESS... 3 Utredningsprosessen... 3 Videre oppfølging MÅL OG BASISFORUTSETNINGER MÅL... 4 Hovedmål... 4 Delmål BASISFORUTSETNINGER... 5 Personalmessige forutsetninger... 5 Forutsetninger knyttet til konkurranseregelverket... 6 Øvrige forutsetninger OMFANG OG AVGRENSNING BEGREPER OG ROLLER TJENESTER IKT DRIFTSSAMARBEIDET IKKE SKAL OMFATTE TJENESTER IKT DRIFTSSAMARBEIDET SKAL OMFATTE... 9 Forslag til struktur for tjenestekatalog HVILKE AV DE IKT-ANSATTE ER DRIFTSPERSONELL? ORGANISASJONSMODELLER FAGLIG STYRINGSMODELL BESKRIVELSE AV ALTERNATIVE ORGANISASJONSMODELLER Uformelle ( formløse ) modeller Formelle modeller Outsourcing Kombinasjoner VURDERING IHT. TIL ANGITTE VURDERINGSKRITERIER VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE HVA MÅ PÅ PLASS FOR Å LYKKES? KOST/NYTTEVURDERING DAGENS IKT-KOSTNADER I KOMMUNENE UTVIKLING I IKT-KOSTNADENE UTEN ENDRING I SAMARBEIDSMODELLEN UTVIKLING I IKT-KOSTNADENE VED EN FELLES DRIFTSENHET OG FELLES IKT-PLATTFORM BEHOVET FOR AVTALER VURDERING OG ANBEFALING PROSJEKTGRUPPAS VURDERING OG ANBEFALING INNSPILL FRA LOKALE ARBEIDSGRUPPER UTTALELSER FRA TILLITSVALGTE Versjon 1.51 Side 2 av 30

3 1. Mandat og prosess 1.1 Bakgrunn og mandat Viljen og evnen til å utvikle et IKT-samarbeid i Kongsbergregionen ble dokumentert gjennom en forstudie i Med utgangspunkt i en felles regional estrategi vedtatt høsten 2005, ble det i 2006 gjennomført et forprosjekt for Harmonisering av IKT infrastruktur og drift. Tida var den gangen ennå ikke moden for å etablere noe formalisert IKT driftssamarbeid. I stedet ble det etablert et IKT-program, hvor et av prosjektene var IKT Drift, som ble iverksatt fra februar Den overordnete målsettingen for prosjekt IKT Drift har vært følgende: Prosjektet har som mål å gradvis samordne driften av IKT i Kongsbergregionens kommuner. Rådmannsutvalget for Kongsbergregionen vedtok i sitt møte en plan for forlengelse av prosjekt IKT Drift fram til og med En av leveransene i sluttfasen av prosjektet har skullet omfatte et forslag til beslutning vedr. "rammene for videre regionalt samarbeid om IKT-driftstjenester på permanent basis" og forberedelser til overgangen fra prosjekt til ordinær drift. Utredningene rundt det videre driftssamarbeidet kan i henhold til PLP-terminologien (ProsjektLederProsessen), samt veilederen vedr. interkommunalt IKT-samarbeid på betraktes som et forprosjekt. Plan for denne forprosjektfasen ble godkjent av Rådmannsutvalget i møtet Målet har vært at det i løpet av desember 2011 skal være avgitt en prosjektrapport, inkl. en anbefaling fra driftsprosjektet vedr. organiseringen av det videre IKT driftssamarbeidet mellom kommunene i Kongsbergregionen. 1.2 Prosess Utredningsprosessen Prosjektet er utviklet og gjennomført iht. til PLP. Utredningsarbeidet har som sagt inngått som en planlagt del av prosjekt IKT Drift. Således har prosjektgruppa for IKT Drift også vært prosjektgruppe for utredningsarbeidet. Inkl. oppstartsmøtet , har det vært planlagt og gjennomført 8 prosjektgruppemøter i denne prosessen. Siden utredningene omhandler organisasjonsendringer, har det vært nødvendig å legge til rette for medinnflytelse, og for seinere faser medbestemmelse, så tidlig som mulig i prosessen. Det ble avklart at kommunene hver for seg skulle ta ansvar for den løpende medinnflytelsen gjennom å opprette lokale arbeidsgrupper bestående av alle kommunens IKT-ansatte, samt tillitsvalgte. De lokale arbeidsgruppene har til sammen vært en referansegruppe for prosjektgruppa. Som en støtte for den lokale prosessen, har prosjektledelsen bidratt gjennom følgende aktiviteter: Versjon 1.51 Side 3 av 30

4 : Bistand ved innledende informasjonsmøte for IKT-ansatte og tillitsvalgte i Notodden kommune (opprinnelig berammet 20.10): Innledende informasjonsmøte i Rollag for IKT-ansatte og tillitsvalgte i Flesberg, Nore og Uvdal, Rollag og Tinn kommuner. Oversendelse av presentasjonsmateriell for tilsvarende informasjonsopplegg i egen regi i Hjartdal og Kongsberg kommuner. Oversendelse av referater og annen dokumentasjon til kommunene som underlag for informasjon og prosess i de lokale arbeidsgruppene. Tilrettelegging for fellesmøte for alle IKT-ansatte og tillitsvalgte i regionen på Lampeland med hovedfokus på personalmessige forhold generelt og knyttet til ulike organisasjonsmodeller. Det ble også formidlet hovedpunkter fra resultatene fra prosessene så langt i prosjektet. Det må for øvrig understrekes at prosjektrapporten omfatter en beskrivelse av flere mulige organisasjonsmodeller, samt en vurdering av egenskapene hos disse i forhold til et forhåndsbestemt sett av vurderingskriterier. Dette skal gi de som ikke har vært direkte involvert i prosessen, en mulighet til å gjøre en vurdering av aktuelle modeller på et selvstendig grunnlag uavhengig av prosjektdeltakernes egne vurderinger og anbefalinger. Dette dokumentet utgjør sluttrapporten fra forprosjektfasen. Videre oppfølging Prosjektrapporten vil etter planen legges fram for Rådmannsutvalget som oppdragsgiver 27. januar Deretter vil det være nødvendig å gjennomføre en administrativ høring og forberedelse av en sak til beslutning i kommunestyrene. Behandling i kommunestyrene anses tidligst å kunne finne sted i mars/april Regionrådet fikk en kort orientering om prosessen i møtet og det er aktuelt å følge opp dette med en orientering i Kongsbergregionens representantskap under samlingen 9. og Når kommunestyrene har fattet beslutning om videre samarbeidsmodell, må det planlegges og gjennomføres en etablering av det nye samarbeidsopplegget. Deretter går en over i en ordinær driftsfase. 2. Mål og basisforutsetninger 2.1 Mål Som tidligere forutsatt, legges det nå opp til at IKT driftssamarbeidet skal gå over fra å være et tidsavgrenset prosjekt til et varig driftssamarbeid. Målene vil således ikke være tidsbestemte, men forutsetter en kontinuerlig utvikling over tid. Målene angis i dette tilfelle som effektmål. Hovedmål Modellen for det videre IKT driftsamarbeidet mellom kommunene i Kongsbergregionen skal: Versjon 1.51 Side 4 av 30

5 Gjennom samarbeid sette kommunene bedre i stand til å dekke dagens og morgendagens behov for IKT-løsninger På en optimal måte støtte kommunenes behov i forhold til tjenesteproduksjon, publikumsservice og administrative tjenester Tilby IKT-løsninger som muliggjør at kommunene kan utnytte de samlede ressursene optimalt og samarbeide om å løse kommunale primæroppgaver. Delmål Hovedmålene spesifiseres ytterligere gjennom foreslåtte delmål. Ambisjonen bør være at IKT driftssamarbeidet skal bidra til at kommunene i Kongsbergregionen er blant de beste til å løse oppgaver knyttet til drift, brukerstøtte og utvikling av kommunale IKT-løsninger, herunder (i ikke prioritert rekkefølge): 1. Økt profesjonalitet, kvalitet og sikkerhet Sørge for profesjonell, stabil og kostnadseffektiv drift av kommunale IKTløsninger og digitale tjenester Bidra til høy kvalitet og tilgjengelighet på IKT driftstjenestene gjennom samordning, standardisering og kompetanseutvikling Sørge for høy sikkerhetsmessig standard i IKT-driften i henhold til Kongsbergregionens informasjonssikkerhetsstrategi 2. Redusert sårbarhet Koordinere tilgjengelige personressurser slik at det oppnås redusert sårbarhet i IKT-driften 3. Økt oppfyllelse av krav og forventninger Gjøre kommunene bedre i stand til å imøtekomme krav og forventninger fra brukerne og overordnete forvaltningsnivåer 4. Bedre brukeropplevelser Tilrettelegge for bedre brukeropplevelser og ønsket kompetanseutvikling for brukerne av de kommunale IKT-systemene og digitale tjenester 5. Økt attraktivitet for IKT-ansatte Skape et mer attraktivt arbeidsmiljø og bedre utviklingsmuligheter for regionens IKT-ansatte. 6. Økte samordningsgevinster Tilrettelegge for økt gevinstrealisering gjennom konsolidering og standardisering av regionens samlede IKT-løsninger 2.2 Basisforutsetninger Det anbefales å bygge det videre IKT driftssamarbeidet på en del basisforutsetninger. Personalmessige forutsetninger Dette er forutsetninger som allerede var tatt med i den vedtatte prosjektbeskrivelsen for denne forprosjektfasen: Ingen kommunalt IKT-ansatte skal sies opp som en konsekvens av dette prosjektet Versjon 1.51 Side 5 av 30

6 Det legges til rette for at de IKT-ansatte skal ha mulighet til å arbeide ute i den enkelte kommune, noe som også anses hensiktsmessig med utgangspunkt i regionens geografi Det skal legges stor vekt på involvering og tilrettelegging for positive utviklingsmuligheter for driftspersonellet. Forutsetninger knyttet til konkurranseregelverket Dersom det velges å etablere en formell, felles intern driftsenhet, gjelder følgende forutsetninger relatert til konkurranseregelverket: Det skal være et reelt samarbeid som ikke er profittbasert, men basert på kostnadsdekning. Omsetningsvilkåret, eiervilkåret og kontrollvilkåret skal være oppfylt. Omsetningsvilkåret innebærer at driftsenheten ikke skal ha omsetning til andre enn samarbeidspartene, eiervilkåret at det ikke er private eierinteresser inne i bildet og kontrollvilkåret at eierkommunene har en reell kontroll over driftsenheten på linje med øvrige interne organer. Hvis disse vilkårene ikke blir oppfylt kan en ikke påberope seg såkalt "egenregi". Da må oppdraget med leveranse av IKT driftstjenester legges ut på anbud. Øvrige forutsetninger For å oppnå et velfungerende samarbeid med høy grad av gevinstrealisering, foreslås det at også følgende forutsetninger blir oppfylt: Likeverdige partnere: Kommunene skal være likeverdige partnere i det framtidige IKT driftssamarbeidet. Samarbeidet skal baseres på medvirkning, tillit og gjensidige forpliktelser. Både lokalt og regionalt: Samarbeidet skal omfatte både lokale og regionale IKT driftstjenester iht. til beskrivelse og struktur for en tjenestekatalog (se kap. 3.3) Administrativ støttefunksjon: IKT-drift er å betrakte som en typisk administrativ støttefunksjon. Høyere kvalitet: Valgt modell for IKT driftssamarbeid skal bidra til leveranse av IKT driftstjenester som har høyere kvalitet enn dagens nivå, også når det gjelder tilgjengelighet. Videre standardisering og konsolidering: Et videre IKT driftssamarbeid forutsetter videre standardisering av IKT-plattform og en fortsatt konsolidering av de kommunale fagsystemene. Faglig styringsmodell: Den faglige styringsmodellen som er utarbeidet av KS og som viser anbefalt ansvars- og rolledeling (se figur i kap. 4.1), legges til grunn for samarbeidet og tilpasses til aktuell organisasjonsmodell. Denne styringsmodellen ligger nært opp til dagens struktur for IKT-samarbeid i Kongsbergregionen. Oppfyllelse av virksomhetsmål: Modellen for videre IKT driftssamarbeid i Kongsbergregionen skal støtte opp om kommunenes overordnete virksomhetsplaner gjennom bidrag til måloppnåelsen i Kongsbergregionens felles estrategi. Versjon 1.51 Side 6 av 30

7 Iht. regional informasjonssikkerhetsstrategi: Modellen for videre IKT driftssamarbeid i Kongsbergregionen skal forholde seg til regionens vedtatte informasjonssikkerhetsstrategi med tilhørende planer, og være koordinert med aktuell sikkerhetsorganisasjon for informasjonssikkerhet. Støtte for ønsket tjenestesamarbeid: IKT driftssamarbeidet i Kongsbergregionen skal være organisert slik at det understøtter utviklingen av ønsket tjenestesamarbeid mellom kommunen i regionen. Iht. anskaffelsesrutinene: Anskaffelser av IKT infrastruktur skal være i henhold til de rutiner og avtaler som er etablert for dette, og med bruk av de støttesystemer (teknisk og organisatorisk) som til en hver tid er tilgjengelige i Kongsbergregionen. Graden gevinstrealisering gjennom videre IKT driftssamarbeid i Kongsbergregionen vil i første rekke avhenge av kommunenes evne til å restrukturere sine arbeidsprosesser og utvikle samarbeid på tjenestenivået, gjennom smart bruk av IKT. 3. Omfang og avgrensning Dette kapitlet omhandler hva det videre IKT driftssamarbeidet foreslås å skulle omfatte og hva det ikke skal omfatte. Først redegjøres det imidlertid for noen viktige begreper og roller innenfor en et slikt samarbeid. 3.1 Begreper og roller Samarbeidspartene har i lengre til valgt å bruke forkortelsen IKT (Informasjons- og KommunikasjonsTeknologi) framfor IT, fordi plattform og tjenester også omfatter kommunikasjonsteknologi (bredbåndsnett, telefoni mv.). Når det gjelder et standard begrepsapparat for øvrig, henvises det til ITIL terminologiliste (IT Infrastructure Library et metodeverk for beste praksis innenfor IKT), norsk oversettelse versjon 1.0 av august Kongsbergregionen jobber også med definisjon av begreper i forbindelse med prosjekt Informasjonssikkerhet. Det er viktig at begrepsbruken samordnes prosjektene i mellom. Noen utvalgte begreper er: IKT-tjeneste - Tjeneste som en IKT-tjenesteleverandør tilbyr en eller flere kunder. En IKT-tjeneste er basert på bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi og støtter kundens forretningsprosesser. En IKT-tjeneste er sammensatt av en kombinasjon av mennesker, prosesser og teknologi. En IKT-tjeneste bør være definert i en tjenestenivåavtale. IKT-drift (alternative definisjoner) - Funksjon hos en IKT-tjenesteleverandør som daglig utfører aktiviteter nødvendige for håndtering av IKTtjenester og den støttende IKT-infrastrukturen. IKT-drift omfatter IKT driftskontroll og anleggshåndtering. - Aktiviteter som utøves av IKT driftskontroll, inklusive håndtering av konsoller, jobbfordeling, backup og gjenoppretting, samt håndtering av utskrifter og utdata. - Daglig håndtering av en IKT-tjeneste, et system eller en konfigurasjonsenhet. IKT-driftsovervåking - Funksjonen ansvarlig for overvåkning og kontroll av IKT-tjenestene og IKT-infrastrukturen. IKT-infrastruktur - Alt av maskinvare, programvare, nettverk, fasiliteter, osv. som er nødvendig for å kunne utvikle, teste, levere, overvåke, kontrollere eller støtte IKT-tjenester. Betegnelsen IKT-infrastruktur inkluderer alt av informasjonsteknologi, men ikke menneskene, prosessene eller dokumentasjonen. Versjon 1.51 Side 7 av 30

8 Applikasjon - Programvare bestående av funksjoner som fyller behovene til en IKT-tjeneste. Hver applikasjon kan være del av mer enn én IKT-tjeneste. En applikasjon kjøres på en eller flere servere eller klienter. Styringssystem - Rammeverket bestående av policyer, prosesser og funksjoner som sikrer muligheten for en organisasjon å nå sine mål. Ressurs - En felles betegnelse som omfatter IKT-infrastruktur, mennesker, økonomi eller alt annet som kan bidra til leveransen av en IKT-tjeneste. Ressurser anses å være eiendelene til en organisasjon/virksomhet. Rolle - Et sett med ansvarsområder, aktiviteter og myndighet som er tildelt en person eller et team. En rolle er definert i en prosess. En person eller et team kan inneha flere roller. Prosess - Et strukturert sett med aktiviteter som satt sammen for å oppnå et spesifikt mål. Tjenestekatalog - En database eller et strukturert dokument som inneholder informasjon om samtlige IKT-tjenester i produksjon, inklusive IKT-tjenestene som er tilgjengelige for produksjonssetting. Tjenestekatalogen er den eneste delen av tjenesteporteføljen som gjøres tilgjengelig for kunder og brukes til å støtte leveransen av IKT-tjenester. Tjenestekatalogen inneholder informasjon om leveranser, priser, kontaktpunkter, bestilling og prosesser for forespørsler. Service desk/help-desk - Kontaktpunkt mellom tjenesteleverandøren og brukere. En typisk Service Desk håndterer episoder, tjenesteforespørsler og kommunikasjonen med brukere. - Et kontaktpunkt for brukere for å logge hendelser (Help-desk). System - Relaterte ting som sammen bidrar til et overordnet mål, for eksempel et datasystem inkl. maskinvare, programvare og applikasjoner. Leverandørhåndtering - Prosess ansvarlig for å sikre at alle kontrakter med leverandørene understøtter virksomhetens behov og at alle leverandører imøtekommer sine kontraktmessige forpliktelser. Partnerskap - En relasjon mellom organisasjoner som innebærer nært samarbeid for å nå felles mål eller gjensidige fordeler. De aktuelle rollene i samarbeidet kan defineres slik: Premissleverandør - Beslutningsorgan(er) som legger de overordnede rammene for driftsorganisasjonen. Kunde/bestiller - En IKT-tjenesteleverandørs kunde er en person eller en gruppe som definerer og avtaler mål for tjenestenivået. Bruker - En person som daglig bruker IKT-tjenester. Brukere er ikke det samme som kunder. Kunden trenger ikke nødvendigvis være bruker av IKT-tjenesten. Superbruker - En bruker som hjelper andre brukere samt bistår med kommunikasjon med Service Desk og andre funksjoner hos IKT-tjenesteleverandøren. Superbrukere bistår ofte både med opplæring og håndtering av hendelser. Systemeier - Den som er ansvarlig for et fagområde som utfører en behandling, eller benytter et datasystem. Vil som oftest være leder for den virksomheten/de virksomhetene som bruker systemet. Systemansvarlig - Kontaktpunkt hos systemeier mot IKT-tjenesteleverandøren (driftsorganisasjonen). Har faglig ansvar for bruk og administrasjon av applikasjonen, med grunndata, tilgangskontroll og andre sentrale funksjoner. Versjon 1.51 Side 8 av 30

9 IKT-tjenesteleverandør - En organisasjon som tilfører IKT-tjenester til en eller fler interne eller eksterne kunder. Leverandør - En tredjepart som leverer varer eller tjenester nødvendig for å kunne levere IKT-tjenester. 3.2 Tjenester IKT driftssamarbeidet ikke skal omfatte Tjenestene som er listet opp nedenfor forelås ikke å skulle inngå i ansvarsområdet for et felles regionalt IKT driftssamarbeid. 1. Oppgaver som følges opp av SuksIT (Kongsbergregionens organ for IKTstrategi og -utvikling) Administrasjon av kurs og opplæring for brukerne. Administrasjon av kurs og opplæring for IKT-ansatte skal imidlertid inngå, se kap. 16 i strukturen for tjenestekatalogen nedenfor. Øvrige tjenester som leveres av SuksIT. 2. Oppgaver som skal løses av kommunale superbrukere eller systemansvarlige Brukerstøtte vedr. daglig bruk av fagapplikasjoner/digitale verktøy Applikasjonsdrift i fagsystemer 3. Bistand utenfor arbeidstid eller vaktordning for ikke virksomhetskritiske systemer Hvilke systemer som er kritiske skal være eksplisitt angitt i tjenestekatalogen, vurdert med basis i gjennomførte ROS-analyser. 4. Drift av utstyr eller systemer som er anskaffet uten å følge vedtatte rutiner Drift av utstyr eller systemer som er anskaffet utenom vedtatte rutiner vil måtte være eierens eget ansvar. 3.3 Tjenester IKT driftssamarbeidet skal omfatte Oversikt over hvilke IKT driftstjenester samarbeidet foreslås å skulle omfatte er listet opp i et forslag til en struktur for en tjenestekatalog. I den endelige tjenestekatalogen som må utarbeides i det påfølgende etableringsprosjektet, vil det være nærmere tjenestebeskrivelser samt beskrivelse av aktuelle ansvarsforhold. I tillegg må det bli utarbeidet en eller flere tjenestenivåavtaler ( SLA-er ), som definerer kvaliteten på tjenestene og rutiner for avvikshåndtering. Forslag til struktur for tjenestekatalog 1. Brukerstøtte 1.1 Help-desk/Service-desk 1.2 Bistand på stedet 2. Generelle driftstjenester 2.1 Drift av nettverk og nettverkskomponenter 2.2 Drift av servere og basis serverprogramvare 2.3 Backup og gjenoppretting 2.4 Drift av lagringsløsninger Versjon 1.51 Side 9 av 30

10 2.5 Oppsett og administrasjon av periferiutstyr (skrivere, plottere, multifunksjonsmaskiner, mv.) 2.6 Installasjon og oppgraderinger av programvare 3. Driftstjenester administrasjonsnett 3.1 Basis IKT-tjenester pr. bruker 3.2 Brukerstøtte (Help-desk og bistand på stedet), se kap Brukeradministrasjon 3.4 PC-er oppkoblet i nettverk 4. Driftstjenester elevnett 5. Driftstjenester lukkede nett (sikker sone) 6. Driftstjenester politikernett 7. Driftstjenester gjestenett 8. Administrasjon av div. fellesutstyr (smartboards, prosjektorer, mobiltelefoner, ) 9. Drift og vedlikehold av fagsystemer 9.1 Økonomisystem 9.2 Lønnssystem 9.3 Personalsystem 9.4 Sak/arkiv-system 9.5 Geografiske informasjonssystemer (GIS) 9.6 System for eiendomsavgifter 9.7 Pleie og omsorgssystem 9.8 System for turnusplanlegging 9.9 System for helsestasjon 9.10 System for legekontor 9.11 Sosialsystem 9.12 Barnevernssystem 9.13 Skole- og barnehageadministrativt system (SKOBAK) 9.14 Elektronisk læringsplattform (LMS) 9.15 Biblioteksystemer 9.16 Støttesystemer for telefoni 9.17 osv. 10. Sikkerhetsarbeid 10.1 Sikring mot uautorisert tilgang (fysisk og logisk) 10.2 Sikring mot tap av data 10.3 Oppfølging av krav i regional informasjonssikkerhetsstrategi med tilhørende rutiner og retningslinjer 11. Lisens- og avtaleadministrasjon 12. Innkjøp av utstyr, programvare og tjenester 12.1 Planlegging og gjennomføring av innkjøp 12.2 Leverandørhåndtering Versjon 1.51 Side 10 av 30

11 13. Drift av portaler og etjenester til brukere/innbyggere/fritidsbeboere/næringsliv 14. Tilrettelegging og drift av div. fysisk infrastruktur 14.1 Tilrettelegging og drift av datarom 14.2 Kabling 14.3 Tilrettelegging og drift av kommunikasjonsløsninger 15. Prosjekttjenester 16. Administrasjon av opplæring og kurs for IKT-ansatte 17. Tilrettelegging for hjemmekontor og annen fjerntilgang 18. Telefoni 18.1 Fasttelefoni 18.2 Mobiltelefoni 19. Tjenester for eksterne enheter 19.1 Tjenester for kommunale foretak 19.2 Tjenester for interkommunale enheter 20. Administrative tjenester knyttet til IKT-drift 20.1 Økonomioppfølging og arkivering 20.2 Planlegging, videreutvikling og administrasjon av IKT-tjenester 20.3 Planlegge og administrere standardisering, konsolidering og utvikling av IKT-infrastruktur 3.4 Hvilke av de IKT-ansatte er driftspersonell? De IKT-ansatte i kommunene som må betegnes som driftspersonell og som omfattes av det framtidige driftssamarbeidet, er de som utfører IKT driftstjenester iht. til tjenestekatalogen i kap. 3.3 ovenfor. De som ikke omfattes vil da være: Superbrukere Systemansvarlige (ansvarlige for bruk og administrasjon av fagsystemer innen fagenhetene) IKT-kontakter og IKT-pedagogiske veiledere ved skolene Personer som innehar bestillerkompetanse og kunde/bestillerrollen Personer med ansvar for strategisk IKT-ledelse Det er en utfordring at en noen personer har flere roller, med bare en del av sin stillingsstørrelse som omfatter IKT-drift. Dette er mest utpreget i de mindre kommunene. 4. Organisasjonsmodeller Organisering, styring og ledelse av IKT driftsamarbeidet vil avhenge av hvilken organisasjonsmodell som velges. Dette kapitlet omhandler beskrivelse og vurdering av alternative organisasjonsmodeller. Versjon 1.51 Side 11 av 30

12 4.1 Faglig styringsmodell Iht. til anbefalingene fra KS bør den IKT-faglige styringsmodellen som er vist i figuren nedenfor legges til grunn for det videre IKT-samarbeidet i Kongsbergregionen. Dette er i stor grad i samsvar med styringsmodellen som er i bruk i regionen på dette området i dag. 4.2 Beskrivelse av alternative organisasjonsmodeller Uformelle ( formløse ) modeller 1. 0-alternativet Det har ikke vært aktuelt å vurdere noen avslutning av IKT driftssamarbeidet mellom kommune i Kongsbergregionen. Dette henger sammen med at kommunene har inngått kontrakt med en felles ekstern drifts- og utviklingspartner, har etablert og vedtatt å etablere flere felles IKT-løsninger samt å bygge en ny, utvidet felles IKT-plattform. Intensjonen om videre driftssamarbeid ble formelt bekreftet gjennom inngåelse av en ny midlertidig samarbeidsavtale, som ble undertegnet av rådmennene under møtet i Rådmannsutvalget alternativet i dette tilfellet vil således være å forsette driftsamarbeidet på dagens nivå uten å etablere noen formell organisatorisk overbygning. Samarbeidet er i dag basert på et sett av samarbeidsavtaler som utvikles etter hvert som det etableres nye fellesopplegg. Den faglige styringsmodellen som er presentert i kap. 4.1, kan legges til grunn for et videre samarbeid på dette nivået, men det vil være 6 lokale driftsavdelinger i stedet for én felles. Versjon 1.51 Side 12 av 30

13 Gitt at en fortsetter å konsolidere plattform og systemer, blir det færre driftsoppgaver lokalt. Da vil det være naturlig å se på en arbeids- og ansvarsdeling kommunene i mellom når det gjelder felles IKT driftstjenester. Formelle modeller 2. Vertskommunemodellen En vertskommunemodell kan etableres iht. Kommuneloven (KL) 28. Dette kan i utgangspunktet ikke betegnes som et reelt samarbeid, men innebærer i praksis et kunde-leverandørforhold hvor én av kommunene forestår IKT-driften som en leverandør, mens de øvrige kommunene har rollen som kunder. Arbeidsgiveransvaret vil ligge hos vertskommunen. Dersom det er aktuelt å overføre driftspersonell fra kundekommunene til vertskommunen, må dette avtales nærmere etter forhandlinger. Vertskommunens styringsorganer har i en rendyrket modell full styringsrett og avgjørelsesmyndighet. Kundekommunene har i prinsippet kun påvirkning på leveransens omfang og kvalitet gjennom inngåtte avtaler. Dette medfører at det er vanskelig å påberope seg egenregi sett i forhold til konkurranseregelverket og oppdraget må ut på anbud. Det er imidlertid mulig å overføre avgjørelsesmyndighet til øvrige kommunene ved å opprette ei folkevalgt nemnd iht. KL 28 c, eller ved at det etableres en 27-overbygning i form av et interkommunalt styre. Det kan medføre at kontrollvilkåret kan bli oppfylt, jfr. kap. 2.2 vedr. forutsetninger knyttet til konkurranseregelverket. IKT-samarbeidet i Værnesregionen i Sør-Trøndelag er et eksempel på en vertskommunemodell. 3. Interkommunalt styre iht. KL 27 Kommuneloven 27 åpner for interkommunalt samarbeid gjennom opprettelsen av et felles styre. Styret opprettes gjennom vedtak i kommunestyrene og delegeres avgjørelsesmyndighet når det gjelder drift og organisering gjennom vedtekter. Loven gir få føringer for denne type samarbeid med unntak av minimumskrav til vedtektene. Dette betyr at kommunene har stor fleksibilitet det gjelder å tilpasse opplegget til aktuelle behov. Deltakelsen i et 27-samarbeid kan sies opp med ett års skriftlig varsel, men oppsigelsen kan bringes inn av de andre partene til kommunaldepartementet som kan pålegge en forlengelse av samarbeidet. Modellen innebærer likeverdighet og eierkommunene vil hefte solidarisk for de samlede forpliktelsene overfor virksomhetens kreditorer, med mindre noe annet er avtalt. Et 27-samarbeid blir betegnet som den av de formelle modellene som kan gi størst grad av eierstyring. Den nevnte fleksibiliteten medfører at arbeidsgiveransvaret kan ligge hos hver enkelt av eierkommunene, bli overført til en hovedkontorkommune eller til driftsenheten som et eget rettssubjekt. Kriteriene for om et 27-samarbeid skal betegnes som et eget rettssubjekt eller ikke er ikke entydige, men vil avgjøres av hvor mye avgjørelsesmyndighet som blir delegert til styret. Budsjettmyndighet, myndighet til å fatte vedtak i personalsaker, gjøre opptak av lån og evt. kunne forplikte foretaket utad er stikkord i den forbindelse. Versjon 1.51 Side 13 av 30

14 Dersom driftsenheten opprettes som et eget rettssubjekt, vil arbeidsgiveransvaret og driftspersonellet overføres til driftsenheten. Et 27-samarbeid vil oppfylle kriteriene for egenregi og et driftsoppdrag vil således kunne tildeles uten forutgående konkurranse. Drammensregionen IKT (D-IKT) er et eksempel på et 27-samarbeid. Denne modellen er mye brukt i interkommunale IKT-samarbeid av nyere dato. 4. Interkommunalt selskap (IKS) Et IKS etableres gjennom vedtak i kommunestyrene iht. Lov om interkommunale selskaper. Et IKS vil være et eget rettssubjekt og styres av et politisk valgt representantskap. Representantskapet velger selskapets styre og forholdet mellom representantskap og styre reguleres av vedtektene. Graden av eierstyring fastsettes gjennom vedtektene og eventuelle øvrige samarbeidsavtaler. Et IKS kan ikke gå konkurs. Eierkommunene er ansvarlige for selskapets forpliktelser og hefter ubegrenset for sin andel, som normalt er i samsvar med innskutt kapital. Et IKS kan ta opp lån og gi garantier innenfor visse rammer. Siden IKS-et er et eget rettssubjekt må det etableres kontraktsmessige avtaler mellom selskapet og de organer som ivaretar kunde/bestillerrollen. IKS-et vil få overført aktuelt driftspersonell fra kommunene og ha arbeidsgiveransvaret for disse. Et IKS vil oppfylle kriteriene for egenregi og et driftsoppdrag vil således kunne tildeles uten forutgående konkurranse. Digitale Gardermoen er opprettet som et IKS, og dette var tidligere den mest vanlige modellen for etablering av interkommunale IKT-samarbeid. 5. Aksjeselskap Aksjeselskaper (AS), også kommunale, opprettes iht. bestemmelsene i aksjeloven. Modellen er spesielt egnet der eierne har til hensikt å ta ut økonomisk utbytte og/eller det foreligger betydelig økonomisk risiko. Selskapets øverste organ er generalforsamlingen, som igjen velger selskapets styre. AS-et er et eget rettssubjekt. Aksjeeierne er ikke ansvarlige for selskapets forpliktelser utover innskutt kapital. Eierne har ikke instruksjonsmyndighet over selskapet, men det kan legges føringer gjennom vedtekter og aksjonæravtale. Her blir det en vurdering om kontrollvilkåret kan anses å være oppfylt, slik at en kan påberope seg egenregi og tildele driftsoppdraget til selskapet uten en forutgående konkurranse. Driftspersonell og arbeidsgiveransvar overføres til selskapet. Regnskapsloven vil gjelde i dette tilfellet. For modellene vertskommune, 27 og IKS er det de kommunale regnskapsforskriftene som gjelder. IKOMM er et interkommunalt IKT-selskap som opprinnelig ble etablert som et IKS, men som seinere er omgjort til et AS da de har begynt å tilby IKT-tjenester til andre enn eierkommunene. Versjon 1.51 Side 14 av 30

15 6. Andre formelle modeller En kommune kan etablere et Kommunalt foretak (KF) iht. Kommuneloven kap. 11, men dette vil ikke være aktuelt når det er flere kommuner som skal stå som eiere sammen. KF som modell utredes således ikke nærmere her. Stiftelser etableres iht. Lov om stiftelser. Stiftelser er selveiende, noe som innebærer at stifteren gir fra seg mulighetene til eierskap og styring. Stiftelser har ofte ideelle formål og anses som lite egnet i dette tilfellet, blant annet av hensyn til konkurranselovgivingen. Stiftelse som organisasjonsmodell utredes ikke nærmere her. Outsourcing Outsourcing er ingen egen organisasjonsmodell i kommunal regi, men innebærer at IKT driftstjenester helt eller delvis settes ut til en eller flere kommersielle leverandører i det åpne markedet. Dette vil i sin ytterste konsekvens medføre at kommunene legger ned sine interne IKT driftsavdelinger. Driftspersonellet må da enten omplasseres, sies opp eller etter nærmere avtale overføres til outsourcings-partneren. Formålet med outsourcing kan være å få tilgang til kompetanse og kapasitet som kommunene ikke selv besitter. Det kan også være at en ekstern driftspartner kan utføre noen av driftstjenestene mer kostnadseffektivt enn det kommunene selv kan oppnå, gjennom stordriftsfordeler. Ser en på de aktuelle IKT driftstjenestene samlet, slik de framgår av forslaget til struktur for en tjenestekatalog i kap. 3.3, vil det være noen tjenester det er vanskelig å sette ut til en ekstern partner og noen det kan være vesentlig mer kostbart å sette ut (for eksempel bistand på stedet). Normalt vil en måtte inngå kontrakt med flere eksterne leverandører for å dekke opp det spekteret av tjenester en har behov for. Erfaringsmessig vil det på denne bakgrunn være usikkert, og avhengig av utviklingen i markedet, om det samlet sett blir billigere å sette ut IKTdriften enn å utføre den i kommunenes egen regi. Her vil det også være av betydning om en sammenlikner med dagens driftsopplegg eller med en samlet og mer effektiv felles intern driftsenhet. De eksterne leverandørene vil ha som et mål å tjene mest mulig penger på salg av sine tjenester. Ved outsourcing vil kommunene ikke ha noen kontroll med disse leverandørene, utover hva som reguleres gjennom kontrakt, og er således det alternativet med minst mulighet for kommunal styring. Oppdragene må tildeles gjennom regelmessige anbudsprosesser iht. Lov om offentlige anskaffelser og stiller krav til god kontraheringskompetanse og evne til profesjonell leverandørhåndtering i kommunene. Kommunene i Kongsbergregionen undertegnet i januar 2011 en kontrakt med en felles ekstern drifts- og utviklingspartner, som blant annet utfører generelle IKT driftstjenester for 6 av kommunene, som i hovedsak er tjenester kategorisert i pkt. 2 i tjenestekatalogen, jfr. kap Det må antas å være behov for å sette ut noen tjenester (for eksempel i form av konsulentbistand) også ved et framtidig driftssamarbeid, men omfanget av dette kan bli redusert dersom det etableres en felles driftsenhet som utvikler sin egen kompetanse i bredde og dybde. Versjon 1.51 Side 15 av 30

16 Kombinasjoner Det er mulig å etablere kombinasjoner av ulike organisasjonsmodeller for ulike deler av tjenestespekteret, men det kan være usikkert hvorvidt dette er formålstjenlig på grunn av kompleksiteten og omfanget av administrasjon. 4.3 Vurdering iht. til angitte vurderingskriterier De aktuelle organisasjonsmodellene er vurdert i tabellen på neste side etter følgende forhåndsbestemte vurderingskriterier: Oppfyllelse av angitte mål for samarbeidet, jfr. kap Behovet for eierstyring Forholdet til konkurranseregelverket Påvirkning på personalmessige forhold og de IKT-ansattes rettigheter Mulighetene for god ressursutnytting Oppfyllelse av krav til leveranseevne, tjenestekvalitet og informasjonssikkerhet Versjon 1.51 Side 16 av 30

17 Modell Måloppnåelse Eierstyring Konkurranseregler Personalmessig Ressursutnytting Leveranseevne 0-alternativet Vil ikke kunne bidra til god oppfyllelse av angitte mål og forutsetninger for samarbeidet Ikke relevant. Vertskommune Vil i begrenset grad kunne bidra til god oppfyllelse av angitte mål og forutsetninger for samarbeidet God råderett over egne ressurser og løsningsvalg. Stor fleksibilitet i valget av hva en vil samarbeide om og enklere å avikle. Lite forpliktende, omfattende beslutningsprosesser og vanskelig å oppnå helhetlig styring. Uklare ansvarsforhold. Krever omfattende avtaleverk kommunene i mellom etter hvert som omfanget av samarbeid øker. Vertskommunens styringsorganer har i utgangspunktet full styringsrett, men det kan etableres en felles folkevalgt nemnd iht. KL 28 eller et felles styre iht. KL 27. Kundekommunene har innflytelse på kvalitet og omfang Kan ikke påberope seg egenregi. Må anvende lov om offentlige anskaffelser. Basisforutsetningene knyttet til konkurranseregelverket (se kap 2.2) anses ikke å bli oppfylt, med mindre det etableres felles styringsorganer. Ingen endring i ansettelsesforholdene. Begrensninger i forhold til arbeidsdeling, utviklingsmuligheter og fagmiljø. Betydelige ledelsesutfordringer. Arbeidsgiveransvaret ligger hos vertskommunen. Vertskommunen får utviklet et større fagmiljø, med bedre utviklingsmuligheter. Komplisert og ressurskrevende å administrere. Vanskelig å oppnå god ressursutnyttelse på tvers av organisasjoner og systemer. Gir god ressursutnyttelse under en enhetlig ledelse En del avtaleadministrasjon og -oppfølging. Mer begrensede muligheter for å bygge kompetanse i dybden. Stor sårbarhet, små fagmiljøer og krevende rekruttering, som kan gi svekket leveranseevne. Gir mulighet for bygging av kompetanse i bredde og dybde og et godt og et attraktivt fagmiljø, med god rekruttering. Versjon 1.51 Side 17 av 30

18 Modell Måloppnåelse Eierstyring Konkurranseregler Personalmessig Ressursutnytting Leveranseevne kun gjennom kontrakt. 27 Vil kunne bidra til god oppfyllelse av angitte mål og forutsetninger for samarbeidet IKS Vil kunne bidra til god oppfyllelse av angitte mål og forutsetninger for samarbeidet Reguleres av Kommuneloven 27. Er modellen for formelt samarbeid som anses å gi best mulighet for eierstyring. Underlagt kommunenes instruksjonsmyndighet. Kommunestyrene har innflytelse gjennom vedtekter, økonomiplan og budsjettprosesser, samt valg av styre. God mulighet for koordinering og effektive beslutningsveier. Regulert i Lov om interkommunale selskaper. Eget rettssubjekt, rettslig og økonomisk skilt fra eierkommunene, og definert av en selskapsavtale. Oppdrag kan tildeles uten konkurranse. Basisforutsetningene knyttet til konkurranseregelverket (se kap. 2.2) vil normalt være oppfylt. Oppdrag kan tildeles uten konkurranse. Basisforutsetningene knyttet til konkurranseregelverket (se kap. 2.2) vil normalt være oppfylt. Arbeidsgiveransvaret kan ligge hos deltakerkommunene, hos en hovedkontorkommune eller til virksomheten dersom den er et eget rettssubjekt. Hvis det er en felles driftsenhet, men arbeidsgiveransvaret er delt, kan det være ulike arbeidsvilkår for ansatte. Kan bli del av et større fagmiljø, med bedre utviklingsmuligheter. Eierkommunene har normalt ikke arbeidsgiveransvar for de ansatte. Arbeidsgiveransvaret og ansatte overføres til selskapet (virksomhetsoverdragelse). Blir del av et større Kan gi god ressursutnyttelse hvis de ansatte organiseres under en enhetlig ledelse Gir god ressursutnyttelse under en enhetlig ledelse Gir mulighet for bygging av kompetanse i bredde og dybde og et godt og et attraktivt fagmiljø, med god rekruttering, hvis de ansatte samles under en felles ledelse. Rekruttering mer krevende dersom arbeidsgiveransvaret er delt. Gir mulighet for bygging av kompetanse i bredde og dybde og et godt og et attraktivt fagmiljø, med god Versjon 1.51 Side 18 av 30

19 Modell Måloppnåelse Eierstyring Konkurranseregler Personalmessig Ressursutnytting Leveranseevne Gir lagsiktighet og høy grad av forpliktelse. Mulighet for korte og effektive beslutningsveier. Graden av eierstyring avhengig av bestemmelser i vedtekter og avtaler. fagmiljø, med bedre utviklingsmuligheter. rekruttering. AS Outsourcing Vil i begrenset grad kunne bidra til god oppfyllelse av angitte mål og forutsetninger for samarbeidet Vil ikke kunne bidra til god oppfyllelse av angitte mål og forutsetninger for samarbeidet Reguleres av Aksjeloven. Eier har ingen instruksjonsrett. Eierstyringen utøves gjennom generalforsamlingen. Kan ellers gi føringer gjennom vedtekter og aksjonæravtaler. Ingen direkte styringsmuligheter. Regulering gjennom kontrakter og kontraktsoppfølging. Oppdrag kan tildeles uten konkurranse etter reglene om enerett. Kan i andre tilfelle kreve anbud. Basisforutsetningene knyttet til konkurranseregelverket (se kap. 2.2) vil ikke alltid være oppfylt. Iht. lov om offentlige anskaffelser Eierkommunene har ikke arbeidsgiveransvar for de ansatte. Arbeidsgiveransvaret og ansatte overføres til selskapet. Blir del av et større fagmiljø, med bedre utviklingsmuligheter. Arbeidstakernes påvirkningsmuligheter kan bli begrenset. De IKT-ansatte blir overflødige. Overføres til andre oppgaver, sies opp eller evt. overføres til leverandøren iht. kontraktsbetingelsene. Ansatte kan miste noen Gir god ressursutnyttelse under en enhetlig ledelse Bør være god ressursutnyttelse Gir mulighet for bygging av kompetanse i bredde og dybde og et godt og et attraktivt fagmiljø, med god rekruttering. Kan oppstå høy risiko hvis tjenester i stor grad settes ut på anbud. Sikres best mulig gjennom anskaffelsesprosess, kravspesifikasjoner og kontrakter. Versjon 1.51 Side 19 av 30

20 Modell Måloppnåelse Eierstyring Konkurranseregler Personalmessig Ressursutnytting Leveranseevne rettigheter ved overføring til leverandøren (men kan forhandle om tilsvarende) Kan byttes ut Vil være noen tjenesteområder hvor en ekstern leverandør vil ha andre mål og være mindre leveringsdyktig, eller ikke kan levere. Tabell 1. Vurdering av ulike organisasjonsmodeller i henhold til angitte vurderingskriterier. Versjon 1.51 Side 20 av 30

21 4.4 Virksomhetsoverdragelse Med virksomhetsoverdragelse menes overdragelse av en virksomhet, eller del av en virksomhet, til annen arbeidsgiver. Om det vil bli foretatt en virksomhetsoverdragelse eller ikke ved etablering av modellen for et videre IKT driftssamarbeid, vil blant annet avhenge av valgt organisasjonsmodell, men her ligger det betydelig fleksibilitet i mulighetene. Det vil normalt foreligge en virksomhetsoverdragelse dersom driftsenheten opprettes som et eget rettssubjekt, men det kan også gjennomføres virksomhetsoverdragelse i andre tilfelle. De ansattes rettigheter ved en virksomhetsoverdragelse reguleres gjennom kapittel 16 i Arbeidsmiljøloven. Regelen er at gjeldende rettigheter og plikter, samt tariffavtaler, overføres til ny arbeidsgiver. Tariffavtaler vil gjelde til disse utløper. Her er det imidlertid ikke noe i veien for at kommunene, om ønskelig, kan bli enige om at de tariffavtaler som til enhver tid gjelder i kommunene internt (avtaler mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene) også skal gjelde for den nye virksomheten. Det vil her som ellers være handlingsrom for å opprette bedre avtalevilkår for de ansatte i driftsenheten, for lettere å beholde kompetent personell og sikre framtidig rekruttering. 5. Hva må på plass for å lykkes? I det daglige vil det videre IKT driftssamarbeidet i Kongsbergregionen bli målt etter i hvilken grad IKT-løsningene fungerer, er tilgjengelige og hvor god hjelp brukerne får når det oppstår problemer. Dette kapitlet omhandler faktorer som en har vurdert må være på plass for å få dette til å fungere optimalt, og for å nå de mål som er satt for samarbeidet for øvrig. I dette bildet vil det være en blanding av rasjonelle forhold, samt noen mer menneskelige og følelsesmessige aspekter, som på hver sin måte vil påvirke mulighetene for å lykkes med samarbeidet. 1. Felles, formell driftsorganisasjon For å få en effektiv ressursutnyttelse, god leveranseevne, gode utviklingsmuligheter for driftspersonellet, håndterbar administrasjon og tilstrekkelig grad av forpliktelser i samarbeidet, anses det som nødvendig å etablere en felles formell driftsorganisasjon. 2. Felles daglig ledelse Kravene om effektiv ressursbruk, oversiktlige ansvarsforhold og tilstrekkelig effektivitet i ledelsesfunksjonen samt i beslutningsprosessene, tilsier at det må etableres en felles daglig ledelse i driftssamarbeidet. Det forutsettes god sammenheng mellom ansvar og myndighet. 3. Kompetanseutvikling og forvaltning Utvikling av IKT driftskompetanse i bredde og dybde, samt optimal anvendelse av tilgjengelig kompetanse, vil være avgjørende for driftsorganisasjonens leveranseevne og oppnåelsen av målene om økt effektivitet og kvalitet. Versjon 1.51 Side 21 av 30

22 4. Klar ansvarsdeling Ansvarsdelingen mellom driftsorganisasjonen og SuksIT, og i forhold til eierkommunene, må være avklart og tydelig definert. Dette for å oppnå tilstrekkelig forutsigbarhet, hindre konflikter og sikre nødvendig effektivitet. 5. Attraktivitet for ansatte Driftsorganisasjonens viktigste ressurs vil være de ansatte og deres kompetanse. For å beholde kompetent personell og sikre framtidig rekruttering, må det etableres rammebetingelser som gjør driftsorganisasjonen tilstrekkelig attraktiv for de ansatte. I dette ligger det også et behov for forutsigbarhet og positive utsikter, når det gjelder vilkårene i overgangen fra dagens opplegg og til morgendagens samarbeidsmodell. 6. Lokale arbeidsplasser Eierkommunene vil naturlig nok være opptatt av å ivareta lokale arbeidsplasser så langt som mulig. Her vil det i betydelig grad være sammenfall mellom et slikt mål og ønsket om å etablere en distribuert driftsorganisasjon ut fra en IKT-faglig vurdering. Det siste vurderes som nødvendig ikke minst på grunnlag av regionens geografi og behovet for å ha en lokal tilstedeværelse med driftspersonell tilgjengelig i rimelig nærhet til brukerne. 7. Økonomiske rammebetingelser Dagens rammer for kommunale og regionale IKT-budsjetter må forutsettes å være tilgjengelige ved etableringen av en ny modell for det videre regionale IKTsamarbeidet. Det må påregnes økte kostnader i en overgangsfase inntil både personressurser og IKT-infrastruktur er samordnet i et felles, helhetlig opplegg og det kan bli realisert samarbeidsgevinster. Detaljene rundt dette må avklares nærmere i etableringsfasen for driftssamarbeidet, og meldes inn som en del av regionens budsjettinnspill for Tilgang på personressurser Driftssamarbeidet må ha tilgang på de personressurser som er nødvendige for å kunne levere de IKT driftstjenestene som er forutsatt, iht. tjenestekatalog og tjenestenivåavtaler. Som omtalt i kap. 3.4, er det en utfordring at en del personer har flere roller, hvor bare deler av stillingsstørrelsen omfatter IKT-drift. Det må legges vekt på å gjøre gode avklaringer rundt dette i etableringsprosjektet for det videre regionale driftssamarbeidet, slik at driftsenhetens behov blir dekket på en tilfredsstillende måte. 6. Kost/nyttevurdering 6.1 Dagens IKT-kostnader i kommunene Det er samlet inn regnskapstall for 2010 og budsjettall for for de fleste kommunene, men oversikten er ikke fullstendig for alle kommuner. Det tas her utgangspunkt i budsjettallene for 2011, hvor det foreligger sammenliknbare tall fra samtlige 7 kommuner. Versjon 1.51 Side 22 av 30

23 IKT-kostnadene for kommunene samlet i 2011 vil være nær 72 mill. kroner. Kostnadene er fordelt slik på drift og investeringer (alle tall i mill. kroner): Kommune FK HK KK NUK NK RK TK Totalt Investering 0,20 1,00 10,61 0,75 2,03 0,29 0,96 15,83 Drift 3,22 2,27 26,95 4,25 10,47 2,55 6,37 56,08 Sum 3,42 3,27 37,56 5,00 12,50 2,84 7,33 71,91 Tabell 2. IKT-kostnader i kommunene i Kongsbergregionen basert på budsjettall for Det ble gjort en tilsvarende kartlegging i Den gangen var ikke Hjartdal med i IKT-samarbeidet, og det gjøres et anslag for denne kommunen i tabellen nedenfor med utgangspunkt i tallene for 2011: Kommune FK HK KK NUK NK RK TK Totalt Investering 2,01 0,8 5,68 0,65 1,30 0,75 1,11 12,30 Drift 1,44 1,8 11,84 2,73 5,86 1,37 4,77 30,81 Sum 3,45 2,6 17,52 3,38 7,16 2,12 6,88 43,11 Tabell 3. IKT-kostnader i kommunene i Kongsbergregionen for Anslag for Hjartdal. I 2004 var altså de totale IKT-kostnadene på rundt 43 mill. kroner. Den gjennomsnittlige årlige kostnadsstigningen i perioden har da vært på 9,5 %, herav 4,1 % økning i investeringskostnadene og 11,7 % økning i driftskostnadene pr. år. Med utgangspunkt i konsumprisindeksen var det en pristigning i perioden på 13,7 %, dvs. gjennomsnittlig 2,3 % pr. år. 6.2 Utvikling i IKT-kostnadene uten endring i samarbeidsmodellen Hvis 0-alternativet legges til grunn, vil det være grunn til å anta at IKT-kostnadene vil fortsette å stige omtrent som tidligere. I tabellen beregnes utviklingen i regionens samlede IKT-kostnader med en årlig prisstigning på 2 % og en årlig kostnadsøkning på grunn av økt ambisjonsnivå, blant annet på grunn av statlige føringer (jfr. for eksempel samhandlingsreformen), på 3 % i investeringskostnadene og 9 % i driftskostnadene. År Investering 15,8 16,1 16,6 17,1 17,6 18,2 Drift 56,1 57,2 63,5 70,5 78,2 86,8 Sum 72,6 73,3 80,1 87,6 95,8 105,0 Tabell 3. Beregnet utvikling i IKT-kostnadene i kommunene i Kongsbergregionen for år ved 0-alternativet. 6.3 Utvikling i IKT-kostnadene ved en felles driftsenhet og felles IKTplattform Gevinster ved samordning og effektivisering direkte knyttet til samordnet IKT-drift og etablering av felles IKT-plattform, vil sannsynligvis gjøre seg gjeldende først etter 2-3 ordinære driftsår. Det er vanskelig å beregne eksakte tall for gevinstene, men det forutsettes inntil videre at disse kan ligge i størrelsesorden 3 % i 2014, 8 % i 2015 og Versjon 1.51 Side 23 av 30

24 Mill. kroner Prosjektrapport 12 % i Gevinstandelen (i %) kan fortsette å øke noe etter 2016 før nivået flater ut. 110 Sannsynlig kostnadsutvikling for IKT-kostnadene for kommunene i Kongsbergregionen Utvidet driftssamarbeid 0-alternativet År På grunn av økte kostnader i omleggingsfasen, vil det neppe oppstå nettogevinster av samarbeidet før i 2015, slik figuren ovenfor viser. Det må i den forbindelse understrekes at IKT først og fremst er støtteverktøy og et virkemiddel for å øke effektivitet og kvalitet i kommunenes tjenesteproduksjon, forvaltning og administrasjon. Fordi IKT fortsatt må forventes å bli tatt i bruk på stadig nye områder, i kommunal virksomhet som ellers i samfunnet, er det realistisk å forvente en fortsatt stigning i kommunenes IKT-kostnader. Selv om det etter hvert oppstår betydelige effektiviserings- og samordningsgevinster, gjennom utvikling av en felles IKTplattform og et utvidet driftssamarbeid, vil dette sannsynligvis ikke være tilstrekkelig til at kostnadene totalt sett blir redusert. Økningen i kostnadene kan imidlertid bli vesentlig lavere enn de er beregnet å være ved 0-alternativet. I tillegg til de omtalte effektiviserings- og samordningsgevinstene, forventes det en rekke øvrige gevinster - blant annet i kvaliteten på IKT-tjenestene, se opplistingen av effektmål i kap Som omtalt til slutt i kap. 2.2, vil det ikke være innenfor IKT-området i seg selv at det største gevinstpotensialet oppstår i denne prosessen. Graden av gevinstrealisering knyttet til det videre regionale IKT-samarbeidet vil i første rekke være avhengig av kommunenes evne til å hente ut gevinster gjennom smart bruk av IKT, for å effektivisere sine arbeidsprosesser og samarbeide om å løse de kommunale primæroppgavene. Versjon 1.51 Side 24 av 30

25 7. Behovet for avtaler Noen typer avtaler må inngås som en konsekvens av valgt organisasjonsmodell, ellers er det andre avtaler som anbefales inngått. Utforming av følgende avtaler anbefales å skulle inngå i et etableringsprosjekt: Vedtekter og samarbeidsavtaler Avtaler om personalmessige forhold og de ansattes rettigheter Avtale om kostnadsfordelingsmodell(er) Tjenestenivåavtaler (SLA-er) Avtaler knyttet til informasjonssikkerhet (for eksempel databehandleravtaler og avklaringer vedr. systemeieransvar/registeransvar) Regler om samhandlingen internt i en eventuell felles driftsenhet 8. Vurdering og anbefaling 8.1 Prosjektgruppas vurdering og anbefaling Ut fra en helhetlig vurdering i basert på angitte mål, basisforutsetninger, samarbeidets omfang og suksessfaktorer anbefaler prosjektgruppa å opprette en felles driftsenhet, som et eget rettsubjekt, med en tilhørende virksomhetsoverdragelse. Anbefalingen fra en samstemt prosjektgruppe begrunnes ut fra følgende momenter: Best mulig ressursutnyttelse Hensiktsmessig sett i forhold til utviklingen av felles IKT-plattform og felles fagsystemer Optimale forutsetninger for ledelse og styring Utvikle fellesskap og tilhørighet hos de ansatte Enhetlig arbeidsgiverpolitikk Større fagmiljø som gir økt attraktivitet og utviklingsmuligheter for de ansatte Likeverdighet mellom kommunene som samarbeidspartnere og tjenestemottakere Basert på anbefalingen ovenfor, anser prosjektgruppa det slik at det er et 27- samarbeid som eget rettsubjekt, eller et IKS, som best ivaretar behovene for å få driftssamarbeidet til å fungere optimalt. Valget mellom de to alternative modellene kan avhenge av andre forhold enn de mer IKT-faglige vurderingene. Prosjektgruppa tar således ikke stilling til hvilken av disse som bør foretrekkes. Hensynet til attraktiviteten for de IKT-ansatte og behovet for å bevare lokale arbeidsplasser, ivaretas best mulig gjennom de vedtekter og avtaler som opprettes i tilknytning til valgt modell. 8.2 Innspill fra lokale arbeidsgrupper Det har ved prosjektgruppas avgivelse av rapporten i januar 2012 ikke kommet inn innspill fra de lokale arbeidsgruppene som det ikke er tatt hensyn til i rapportens innhold. Versjon 1.51 Side 25 av 30

RAPPORT. FORPROSJEKT Permanent IKT Driftssamarbeid i Kongsbergregionen. Versjon: 1.52

RAPPORT. FORPROSJEKT Permanent IKT Driftssamarbeid i Kongsbergregionen. Versjon: 1.52 RAPPORT FORPROSJEKT Permanent IKT Driftssamarbeid i Kongsbergregionen Versjon: 1.52 Utarbeidet dato : 23.2.2012 med tilføyelse av 20.3.2012 Utarbeidet av : Prosjektgruppe IKT Drift, inkl. uttalelser fra

Detaljer

Samarbeidsavtale for interkommunalt samarbeid om IKT-drift i Kongsbergregionen «Kongsbergregionen IKT Drift»

Samarbeidsavtale for interkommunalt samarbeid om IKT-drift i Kongsbergregionen «Kongsbergregionen IKT Drift» Samarbeidsavtale for interkommunalt samarbeid om IKT-drift i Kongsbergregionen «Kongsbergregionen IKT Drift» 1. Samarbeidsavtalens formål Samarbeidsavtalen utgjør sammen med vedtektene og bestemmelsene

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jostein Harm Arkiv: 056 &01 Arkivsaksnr.: 18/4029. Interkommunalt samarbeid med Kongsbergregionen om IKT drift

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jostein Harm Arkiv: 056 &01 Arkivsaksnr.: 18/4029. Interkommunalt samarbeid med Kongsbergregionen om IKT drift SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jostein Harm Arkiv: 056 &01 Arkivsaksnr.: 18/4029 Saken behandles av Formannskapet Kommunestyret Saken avgjøres av Kommunestyret Interkommunalt samarbeid med

Detaljer

Saksbehandler: Arne Hvidsten Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: * ETABLERING AV FELLES IKT-TJENESTE FOR DRAMMEN, RØYKEN, SANDE OG SVELVIK

Saksbehandler: Arne Hvidsten Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: * ETABLERING AV FELLES IKT-TJENESTE FOR DRAMMEN, RØYKEN, SANDE OG SVELVIK SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne Hvidsten Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/02314-004 Dato: * ETABLERING AV FELLES IKT-TJENESTE FOR DRAMMEN, RØYKEN, SANDE OG SVELVIK INNSTILLING TIL: Formannskapet/Bystyret Administrasjonens

Detaljer

Agenda. Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon. Kort svare på spørsmål. Forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest

Agenda. Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon. Kort svare på spørsmål. Forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest Agenda Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon Hovedkonklusjoner og anbefalinger Kort svare på spørsmål Bakgrunn for forprosjektet Styret i Regionrådet Vest vedtok 30.08.2010 å

Detaljer

Felles. Telefonistrategi

Felles. Telefonistrategi Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5

Detaljer

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6

Detaljer

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Informasjonssikkerhet

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Informasjonssikkerhet Prosjektmandat Hovedprosjekt Informasjonssikkerhet Side 2 av 6 Innhold 1 Innledning...3 2 Mål og rammer...3 2.1 Mål... 3 2.2 Rammer... 4 3 Omfang og avgrensning...4 4 Organisering...4 5 Beslutningspunkter

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE. Bodø kommune (heretter kalt vertskommunen), organisasjonsnummer

SAMARBEIDSAVTALE. Bodø kommune (heretter kalt vertskommunen), organisasjonsnummer SAMARBEIDSAVTALE «Nye Hamarøy kommune» og Bodø kommune har med hjemmel i kommunelovens Kap. 20, 20-1, 20-2, 20-4, inngått avtale om IKT drift og digitalisering. 1 Allmenne bestemmelser 1.1 Parter Bodø

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen

Evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen side 1 Forprosjektplan: Evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen Ekstern evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen med mål om å skape strukturer som gjør regionsamarbeidet til et effektivt

Detaljer

IKT-samarbeidet i Kongsbergregionen

IKT-samarbeidet i Kongsbergregionen IKT-samarbeidet i Kongsbergregionen Hvorfor fokus på IKT? Kommunene skal produsere stadig flere tjenester med samme eller mindre ressurser IKT spiller en kjernerolle Digitalt førstevalg en utfordring!

Detaljer

Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid

Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Seniorrådgiver Oddny Ruud Nordvik 29. August 2011 Innhold Forelesningen er inndelt i følgende tema: o I Innledning o II Organisasjonsfrihet o III 27 samarbeid,

Detaljer

KONGSBERGREGIONEN - RÅDMANNSUTVALGET Referat. Rådmannsutvalget. Sted: Kongsberg Krona- 6. etg Styggemann

KONGSBERGREGIONEN - RÅDMANNSUTVALGET Referat. Rådmannsutvalget. Sted: Kongsberg Krona- 6. etg Styggemann Referat Rådmannsutvalget Sted: Kongsberg Krona- 6. etg Styggemann Tid: 25. november kl 10:00-12:00 Kongsberg 25. november 2016 Håvard Fossbakken Daglig leder 97 15 43 31 havard@kongsbergregionen.no 1 Til

Detaljer

Arkitektur og standardisering

Arkitektur og standardisering Prosjektmandat Hovedprosjekt Arkitektur og standardisering 2016-2018 Vedtatt i rådmannsutvalget 30.10.15 (Satsningsområde 6 i Regional Digitaliseringsstrategi for 2015-2018) Prosjektmandat Hovedprosjekt

Detaljer

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Driftsformer Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Karl Erik Steinbakk 21.Mars 2013 Disposisjon 4-delt gjennomgang av listen fra komiteens formålsbeskrivelse

Detaljer

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Digital kompetanse (Satsningsområde 2 i Regional Digitaliseringsstrategi for )

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Digital kompetanse (Satsningsområde 2 i Regional Digitaliseringsstrategi for ) Prosjektmandat Hovedprosjekt Digital kompetanse 2016-2018 (Satsningsområde 2 i Regional Digitaliseringsstrategi for 2015-2018) Prosjektmandat Hovedprosjekt «Digital kompetanse 2016 2018» side 2 av 6 Innhold

Detaljer

RISØR KOMMUNE Rådmannen

RISØR KOMMUNE Rådmannen RISØR KOMMUNE Rådmannen Arkivsak: 2016/1895-1 Arkiv: 056 Saksbeh: Trond Aslaksen Dato: 31.10.2016 Utredning av en eventuell sammenslåing av DDØ og IKT-Agder Utv.saksnr Utvalg Møtedato 8/16 Administrasjonsutvalg

Detaljer

MANDAT A13 HELHETLIG KVALITETSSYSTEM

MANDAT A13 HELHETLIG KVALITETSSYSTEM MANDAT A13 HELHETLIG KVALITETSSYSTEM 1 Innhold 1. Innledning...4 1.1. Bakgrunn...4 1.1.1. Administrative arbeidsgrupper...4 1.2. Mål for de administrative arbeidsgruppene i hovedprosjektet...4 1.2.1. Prioritering

Detaljer

Eierskapsmelding for. Frøya kommune Selskapsformer

Eierskapsmelding for. Frøya kommune Selskapsformer Eierskapsmelding for Frøya kommune 2018 Selskapsformer Eierskapsmelding for Frøya kommune 2018 1 1.1 Selskapsformer Det er ulike selskapsformer som kan benyttes for organisering av kommunale oppgaver ved

Detaljer

Forprosjekt om samarbeid om lønns- og regnskapstjenester. Prosjektplan

Forprosjekt om samarbeid om lønns- og regnskapstjenester. Prosjektplan Forprosjekt om samarbeid om lønns- og regnskapstjenester Prosjektplan Utarbeidet av John Ånon Jonassen Dato 01.09.09 Versjon 3 Behandling Arbeidsgivernettverket 07.09.09 Økonominettverket 09.09.09 Rådmannsutvalget

Detaljer

Prosjekt Kompetanseregionen Sluttrapport. Prosjektmandat. Digitale løsninger i oppvekstsektoren

Prosjekt Kompetanseregionen Sluttrapport. Prosjektmandat. Digitale løsninger i oppvekstsektoren Prosjekt Kompetanseregionen Sluttrapport Prosjektmandat Digitale løsninger i oppvekstsektoren 01.11.2016 0 1 Innledning/bakgrunn Kommunene i Kongsbergregionen vedtok våren 2015 regional digitaliseringsstrategi

Detaljer

Prosjektmandat Hovedprosjekt

Prosjektmandat Hovedprosjekt Prosjektmandat Hovedprosjekt Implementering regional sak/arkivløsning og etablering av digitale arkiver 01.04.16 Side 2 av 5 1 Innledning/bakgrunn Kommunene i Kongsbergregionen har tidligere gjennomført

Detaljer

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi 2015-2017 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter

Detaljer

Kommunene Audnedal, Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lindesnes, Mandal, Marnardal og Åseral

Kommunene Audnedal, Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lindesnes, Mandal, Marnardal og Åseral Forslag fra DDV Styring 27.4.17 (vedtatt sak 5/2017): STYRINGSDOKUMENT Kommunene Audnedal, Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lindesnes, Mandal, Marnardal og Åseral Side 2 av 8 Innholdsfortegnelse:

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT. FORPROSJEKT utredningsfase 2 Permanent IKT Driftssamarbeid i Kongsbergregionen

PROSJEKTRAPPORT. FORPROSJEKT utredningsfase 2 Permanent IKT Driftssamarbeid i Kongsbergregionen PROSJEKTRAPPORT FORPROSJEKT utredningsfase 2 Permanent IKT Driftssamarbeid i Kongsbergregionen Versjon : 1.6 Sist oppdatert : 17.1.2013 Avgitt av : Prosjektgruppa for utredningsfase 2 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Vi i Drammen Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Innhold Bakgrunn... 3 Kunnskapsdeling... 3 Ledelse og Medarbeiderskap... 3 Innovasjon og digitalisering... 5 Heltid, rekruttering

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE. IKT Drift. Forlengelse av prosjekt innenfor det regionale IKT-programmet. Versjon 1.1 Vedlegg til søknad om skjønnsmidler

PROSJEKTBESKRIVELSE. IKT Drift. Forlengelse av prosjekt innenfor det regionale IKT-programmet. Versjon 1.1 Vedlegg til søknad om skjønnsmidler PROSJEKTBESKRIVELSE IKT Drift Forlengelse av prosjekt innenfor det regionale IKT-programmet Versjon 1.1 Vedlegg til søknad om skjønnsmidler KONGSBERGREGIONEN SEPTEMBER 2009 Innhold 1. MÅL OG RAMMER...3

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE TILLEGGSLISTE

MØTEINNKALLING SAKSLISTE TILLEGGSLISTE MØTEINNKALLING Utvalg: FELLESNEMND Møtested: Skogheim Møtedato: 22.05.2019 Tid: 09:30-15:30 SAKSLISTE TILLEGGSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 68/19 19/414 VERTSKOMMUNESAMARBEID INNENFOR OMRÅDET IKT/DIGITALISERING

Detaljer

Erfaringer fra IKT-samarbeid i Indre Namdal. Tore Tødås, Daglig leder IKT Indre Namdal IKS

Erfaringer fra IKT-samarbeid i Indre Namdal. Tore Tødås, Daglig leder IKT Indre Namdal IKS Erfaringer fra IKT-samarbeid i Indre Namdal. Tore Tødås, Daglig leder IKT Indre Namdal IKS Indre Namdal Indre Namdal (IN) omfatter 6 kommuner. Har formalisert IKTsamarbeidet i eget selskap. Region med

Detaljer

RFI (request for information)

RFI (request for information) RFI (request for information) Forespørsel om informasjon vedrørende responssenterløsning for trygghetsskapende teknologi for kommunene i Værnesregionen og Kongsbergregionen Værnesregionen og Kongsbergregionen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: ikt-leder / prosjektleder Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 17/

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: ikt-leder / prosjektleder Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 17/ SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: ikt-leder / prosjektleder Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 17/2331-18 HEIM KOMMUNE IKT-STRATEGI Ferdigbehandles i: Fellesnemnda Saksdokumenter: - Heim kommune IKT-strategi - Tjenestestruktur

Detaljer

Innkalling til møte i SuksIT

Innkalling til møte i SuksIT 1 Innkalling til møte i SuksIT Sted: Kongsberg, Krona møterom Styggemann Dato: 09.11.16 Tidsramme: 0900 1400 Deltagere: Merknad Kongsberg Tore Sand-Hanssen Forfall Tinn Finn-Arild Bystrøm Notodden Vigdis

Detaljer

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF)

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) I. INNLEDNING - PROBLEMSTILLINGER Hvordan organisere

Detaljer

Samordning av IKT i Kongsbergregionen Program IKT - Plan for prosjektperioden

Samordning av IKT i Kongsbergregionen Program IKT - Plan for prosjektperioden Tittel: Samordning av IKT i Kongsbergregionen Program IKT - Plan for prosjektperioden Side 1 av 11 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN... 4 2 HENSIKT... 4 3 PLAN FOR PROSJEKTPERIODEN... 4 3.1 PROSJEKT IKT S&U...

Detaljer

- et samarbeids- og interesseorgan! Stiftet 8. februar 2005!

- et samarbeids- og interesseorgan! Stiftet 8. februar 2005! - et samarbeids- og interesseorgan! Stiftet 8. februar 2005! Samarbeidets formål i hht vedtektene: Være et samarbeids- og interesseorgan for de deltakende kommunene Arbeide for utvikling av regionen gjennom

Detaljer

Digitalt førstevalg. Digitalt førstevalg i Finnmark. - Hvordan gjør vi det i praksis? Aleksander Øines Leder IKT Alta kommune

Digitalt førstevalg. Digitalt førstevalg i Finnmark. - Hvordan gjør vi det i praksis? Aleksander Øines Leder IKT Alta kommune Digitalt førstevalg i Finnmark Digitalt førstevalg - Hvordan gjør vi det i praksis? Aleksander Øines Leder IKT Alta kommune 1 2 Digitalt førstevalg i Finnmark Bakgrunn for prosjektet - Hvordan kom vi i

Detaljer

Styringsgruppens forslag pr VEDTEKTER

Styringsgruppens forslag pr VEDTEKTER Styringsgruppens forslag pr. 27.09.2005 VEDTEKTER for Drammensregionens kommunale IKT-tjeneste gitt med hjemmel i kommuneloven 27 og etter vedtak fra kommunene Drammen, Røyken, Sande og Svelvik xx.xx.2005.

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 18. juni.2009 Dato møte: 25. juni 2009 Saksbehandler: Administrerende direktør Vedlegg: Oppfølgingen av styresak 20/2009 SAK 103/2009 STATUS IKT I OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

Detaljer

OMSTILLINGSDOKUMENT. Arbeidsgiver-/organisasjonspolitiske strategier. Vedtatt av Fellesnemnda sak 13/18

OMSTILLINGSDOKUMENT. Arbeidsgiver-/organisasjonspolitiske strategier. Vedtatt av Fellesnemnda sak 13/18 OMSTILLINGSDOKUMENT Arbeidsgiver-/organisasjonspolitiske strategier Vedtatt av Fellesnemnda sak 13/18 Behandlet av Partssammensatt utvalg sak 1/18 Drøftet med tillitsvalgte 5.februar og 2.mars 2018 Omstillingsdokument

Detaljer

Sjekkliste for gode prosesser ved vertskommunesamarbeid om NAV-kontor

Sjekkliste for gode prosesser ved vertskommunesamarbeid om NAV-kontor Sjekkliste for gode prosesser ved vertskommunesamarbeid om NAV-kontor Dokument til fylkesdirektør, rådmann og NAV-leder Hensikten med denne sjekklisten er å være et verktøy for gode prosesser ved etablering

Detaljer

Vertskommunesamarbeid med Røst kommune IKT

Vertskommunesamarbeid med Røst kommune IKT IKT-kontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 07.04.2017 27879/2017 2017/2464 060 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 27.04.2017 Bystyret 11.05.2017 Vertskommunesamarbeid med Røst kommune

Detaljer

Rådmannsutvalget 26. februar 2016

Rådmannsutvalget 26. februar 2016 Møtereferat Rådmannsutvalget 26. februar 2016 Sted: Krona, Kongsberg Tid: 10:00 12:30 Kongsbergregionen 26.02.16 Håvard Fossbakken Daglig leder mob: 97 15 43 31 1 Sakliste Sak 007/16: Godkjenning av møtereferat...

Detaljer

Indre Østfold kommune

Indre Østfold kommune Mandat for NAV Indre Østfold kommune Behandlet dato: Behandlet av (delprosjektleder): Sted: Fellesnemnda 13.03.2018 Bjørn Sjøvold Askim Signatur ved godkjenning (BP1): Bjørn Sjøvold, Sverre Jespersen Basert

Detaljer

LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA

LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA Arkivsaksnr.: 12/1832-3 Arkivnr.: Saksbehandler: Prosjektleder, Dæhlen Ole LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA Hjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

Vertskommuneavtale for IKT. mellom. Vegårshei. Gjerstad, Risør, Tvedestrand og Åmli

Vertskommuneavtale for IKT. mellom. Vegårshei. Gjerstad, Risør, Tvedestrand og Åmli Vertskommuneavtale for IKT mellom Vegårshei og Gjerstad, Risør, Tvedestrand og Åmli Versjon 1.0 11. august 2009 Innholdsfortegnelse: 1. Bakgrunn... 3 2. Formål... 3 3. Tjenestens innhold... 3 4. Tjeneste-

Detaljer

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid Lovfestede modeller for Interkommunalt samarbeid Elen Schmedling Gimnæs Stavanger 29.05.13 Innhold 1. Innledning 2. Kommunal organisasjonsfrihet, rettslig skranker mv. 3. 27 samarbeid, IKS og AS 4. Vertskommunemodellen

Detaljer

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Digitale plan- og byggesaksprosesser (Satsningsområde 9 i Regional Digitaliseringsstrategi for )

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Digitale plan- og byggesaksprosesser (Satsningsområde 9 i Regional Digitaliseringsstrategi for ) Prosjektmandat Hovedprosjekt Digitale plan- og byggesaksprosesser 2016-2018 (Satsningsområde 9 i Regional Digitaliseringsstrategi for 2015-2018) Prosjektmandat Hovedprosjekt «Digitale plan- og byggesaksprosesser

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet. Digitale verktøy

Detaljer

Prosjektplan AP5 Interkommunale samarbeid og eierskap

Prosjektplan AP5 Interkommunale samarbeid og eierskap Prosjektplan AP5 Interkommunale samarbeid og eierskap Programleder: Elisabeth Enger Prosjektleder: Ulla Nordgarden Godkjent dato: Nye Drammen kommune- Prosjektplan basert på Difis mal 1 ENDRINGSLOGG [Ved

Detaljer

Implementering Kvalitetslosen

Implementering Kvalitetslosen Implementering Kvalitetslosen Detaljert prosjektplan 15.02.2013 1 Innhold 1. Innledning... 2 2. Mål og rammer... 3 2.1 Mål... 3 2.2 Rammer... 3 2.3 Omfang og avgrensinger... 3 3. Organisering... 4 4. Risikoanalyse

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 17/47-1 Arkiv: 280 &01 Saksbehandler: Torbjørn Saggau Holm VEFAS IKS - UTVIDET EGENREGI - KOMMUNALT NÆRINGSAVFALL

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 17/47-1 Arkiv: 280 &01 Saksbehandler: Torbjørn Saggau Holm VEFAS IKS - UTVIDET EGENREGI - KOMMUNALT NÆRINGSAVFALL SAKSFREMLEGG Saksnummer: 17/47-1 Arkiv: 280 &01 Saksbehandler: Torbjørn Saggau Holm Sakstittel: VEFAS IKS - UTVIDET EGENREGI - KOMMUNALT NÆRINGSAVFALL Planlagt behandling: Formannskapet Hovedutvalg for

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune NUmEDAL fflidelaldep.dalen. Utvalg: Administrasjonsutvalget. Saksnr: 1/2014

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune NUmEDAL fflidelaldep.dalen. Utvalg: Administrasjonsutvalget. Saksnr: 1/2014 Nore og Uvdal kommune NUmEDAL fflidelaldep.dalen Møteinnkalling Saksnr: 1/2014 Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Kommunehuset Dato: 13.01.2014 Tidspunkt: 13:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt

Detaljer

Prosjektmandat. IT i nye Moss kommune. Delprosjektleder: Skal rekrutteres. Planlagt startdato: Planlagt sluttdato:

Prosjektmandat. IT i nye Moss kommune. Delprosjektleder: Skal rekrutteres. Planlagt startdato: Planlagt sluttdato: IT i nye Moss kommune Delprosjektleder: Skal rekrutteres Planlagt startdato: 01.03.2018 Planlagt sluttdato: 30.06.2020 Arkivreferanse: 1. BAKGRUNN 8.juni 2016 vedtok Stortinget ny kommunestruktur. Moss

Detaljer

NY STYRINGSMODELL ØRU/DGI

NY STYRINGSMODELL ØRU/DGI NY STYRINGSMODELL ØRU/DGI Hvorfor og status Halvor Hoel, leder estab Terje Tomter, direktør DGI Kort om estab og DGI estab Antall innbyggere: IKT strategi- og bestillerenhet for kommunene på Øvre Romerike

Detaljer

FOSEN REGIONRÅD. Nærhet gjennom digital samhandling. ekom munestrategi for Fosen HANDLINGSPLAN

FOSEN REGIONRÅD. Nærhet gjennom digital samhandling. ekom munestrategi for Fosen HANDLINGSPLAN Vedtatt av styret for Fosen Regionråd 20. april 2012 sak 08/12 FOSEN REGIONRÅD Nærhet gjennom digital samhandling ekom munestrategi for Fosen HANDLINGSPLAN 2012-2013 1 ekommunestrategi for kommunene på

Detaljer

Visittkort for folkevalgte

Visittkort for folkevalgte Visittkort for folkevalgte Navn: Kommune: Parti: Dette gjør hun/han til daglig: Forventinger til dagens økt om interkommunalt samarbeid: - - Praktisk : En går sammen 2 og 2, og finner en som en ikke kjenner

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET.

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Arkivsaksnr.: 11/268-2 Arkivnr.: 026 H43 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Hjemmel: Kommuneloven Lov om kommunale

Detaljer

INTEGRASJON. E-CO Energi - Eidsiva Vannkraft

INTEGRASJON. E-CO Energi - Eidsiva Vannkraft INTEGRASJON E-CO Energi - Eidsiva Vannkraft 146 Innhold 1. Formål... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Føringer som grunnlag for prosess... 2 3.1 Eierskapsmodell... 2 3.2 Nærmere om Produksjonsvirksomheten... 3 4.

Detaljer

ETABLERING AV SENTRALT TJENESTESENTER HOS NORSK HELSENETT

ETABLERING AV SENTRALT TJENESTESENTER HOS NORSK HELSENETT ETABLERING AV SENTRALT TJENESTESENTER HOS NORSK HELSENETT Prosjektmandat 26.02.2016 Norsk Helsenett SF 2 DOKUMENTINFORMASJON Saksnummer i 360: DATO VERSJON UTARBEIDET AV: GODKJENT AV: 26.02.16 1.0 Norsk

Detaljer

Strategi for Pasientreiser HF

Strategi for Pasientreiser HF Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF 1 Innhold side 1 Pasientens helsetjeneste 3 2 Overordnede føringer 4 2. 1 Stortingsmeldinger 4 2.2 Eiernes strategier 4 2.3 Pasientreiser HF sitt samfunnsoppdrag

Detaljer

Saksframlegg. Kommuneadvokat - interkommunalt samarbeid. Rådmannens forslag til vedtak. Bakgrunn

Saksframlegg. Kommuneadvokat - interkommunalt samarbeid. Rådmannens forslag til vedtak. Bakgrunn Arkivsak. Nr.: 2016/1812-2 Saksbehandler: Renate Trøan Bjørshol Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 21/17 08.03.2017 Administrasjonsutvalget Kommunestyret Kommuneadvokat - interkommunalt

Detaljer

Rådmannsutvalget 6. juni 2014

Rådmannsutvalget 6. juni 2014 MØTEREFERAT Rådmannsutvalget 6. juni 2014 Sted: Kongsbergregionens lokaler, Kirkegt 4 Kongsberg Tid: 09:00 11:30 Møteleder: Rune Engehult referent: Britt Inger Kolset Konstituert daglig leder britt-inger@kongsbergregionen.no

Detaljer

Samarbeidsavtale. for. RegionData

Samarbeidsavtale. for. RegionData Samarbeidsavtale for RegionData 1 Partene i avtalen 1. RegionData er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom og Skjåk. 2. Hovedkontoret skal ligge på Otta. 2 Bakgrunn

Detaljer

Kommunereformen og juridiske aspekter. v/ advokat Erna M. Larsen og Siri Tofte

Kommunereformen og juridiske aspekter. v/ advokat Erna M. Larsen og Siri Tofte Kommunereformen og juridiske aspekter v/ advokat Erna M. Larsen og Siri Tofte Oversikt over tema Kort hva kommunesammenslåing betyr Må det foretas «ny-valg» - og tidspunkt for kommunesammenslåing Nærmere

Detaljer

Roller og ansvar for Tjenesterådet Tjenesterådet er opprettet for å sikre god forvaltning av HiOAs administrative tjenesteportefølje.

Roller og ansvar for Tjenesterådet Tjenesterådet er opprettet for å sikre god forvaltning av HiOAs administrative tjenesteportefølje. Sak 27/2015: Revidert versjon av «Roller og ansvar for Tjenesterådet» Sammendrag Notatet er oppdatert på bakgrunn av innspill fra forrige Tjenesteråd. Det er gjort flere mindre endringer i teksten, med

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE mellom Kongsvinger kommune og NAV Hedmark

SAMARBEIDSAVTALE mellom Kongsvinger kommune og NAV Hedmark SAMARBEIDSAVTALE mellom Kongsvinger kommune og NAV Hedmark 1. Samarbeidsparter Samarbeidsavtalen er inngått mellom Kongsvinger kommune og Arbeids- og velferdsetaten i Hedmark. Avtalen gjelder drift av

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

Eierskapsmelding for. Frøya kommune Motiver for selskapsdannelse

Eierskapsmelding for. Frøya kommune Motiver for selskapsdannelse Eierskapsmelding for Frøya kommune 2018 Motiver for selskapsdannelse Eierskapsmelding for Frøya kommune 2018 1 1.1 Motiver for selskapsdannelse Det er en vanlig antakelse om at når det etableres et foretak

Detaljer

Samarbeidsavtale for Det Digitale Vestre Agder

Samarbeidsavtale for Det Digitale Vestre Agder Samarbeidsavtale for Det Digitale Vestre Agder Flekkefjord, Farsund, Kvinesdal, Sirdal, Hægebostad, Lyngdal, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Audnedal, Åseral Styringsgruppas innstilling til kommunestyrene

Detaljer

110 - sentralen Sør - Øst. Selskapsorganisering. 15. juni 2017 Tønsberg

110 - sentralen Sør - Øst. Selskapsorganisering. 15. juni 2017 Tønsberg 110 - sentralen Sør - Øst Selskapsorganisering 15. juni 2017 Tønsberg Ny 11 0 - sentral i Tønsberg DSB pålegger Tønsberg kommune å etablere en 110 - sentral for den nye 110 - regionen. De kommuner som

Detaljer

Froland kommunes samarbeid

Froland kommunes samarbeid Froland kommunes samarbeid med IKT Agder 21. mars 2019 Rune Johansen og Gil Holm IKT Agder og Froland kommune Agenda Generelt om IKT Agder Nåværende selskapsavtale Samarbeidet med kommunene IKT Agder -

Detaljer

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Digital Dialog (Satsningsområde 1 i Regional Digitaliseringsstrategi for )

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Digital Dialog (Satsningsområde 1 i Regional Digitaliseringsstrategi for ) Prosjektmandat Hovedprosjekt Digital Dialog 2016-2018 (Satsningsområde 1 i Regional Digitaliseringsstrategi for 2015-2018) Prosjektmandat Hovedprosjekt «Digital Dialog 2016 2018» Side 2 av 6 Innhold 1

Detaljer

SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO

SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO 2010 2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelt... 3 2. Arbeidsoppgaver tillagt det enkelte selskap... 3 3. Valg, Styresammensetning, Generalforsamling,

Detaljer

Lier kommune. Samarbeidsavtale. mellom. Lier kommune. NAV-Buskerud. etablering og drift av felles lokalkontor ARBEIDS- OG VELFERDSETATEN

Lier kommune. Samarbeidsavtale. mellom. Lier kommune. NAV-Buskerud. etablering og drift av felles lokalkontor ARBEIDS- OG VELFERDSETATEN Lier kommune ARBEIDS- OG VELFERDSETATEN Samarbeidsavtale mellom Lier kommune og NAV-Buskerud om etablering og drift av felles lokalkontor 1. Parter Avtalen er inngått mellom Lier kommune og NAV Buskerud.

Detaljer

Fagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Videomøte

Fagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Videomøte Fagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte Møte 1-2019 Videomøte 07.01.2019 Agenda 1. Godkjenning av referat 2. Orientering og tilbakemelding om møte 18.12.18 3. Siste versjon av initiativ.

Detaljer

HELGELAND HAVN IKS. Orientering om Interkommunalt havnesamarbeid

HELGELAND HAVN IKS. Orientering om Interkommunalt havnesamarbeid HELGELAND HAVN IKS Orientering om Interkommunalt havnesamarbeid Planlagt samarbeid Helgeland Havn IKS Initiativ fra Helgeland Regionråd januar 2010 Samarbeidskommuner: - Alstahaug - Dønna - Herøy - Leirfjord

Detaljer

Levanger kommune Utførerens rammebetingelser

Levanger kommune Utførerens rammebetingelser Levanger kommune Utførerens rammebetingelser BAKGRUNN Gjennomføring av BUM-modellen fra 1.1.2004 innebærer ny oppgave- og ansvardeling internt i Levanger kommune. Bestilleren får etter modellen bl.a. ansvar

Detaljer

Prosjekt: IT-Salten IKS - utfordringer

Prosjekt: IT-Salten IKS - utfordringer Prosjekt: IT-Salten IKS - utfordringer De viktigste problemstillingene ved etablering av en felles IKT-organisasjon er: - Samlokalisering ved å etablere et felles miljø og organisasjon for å sikre en optimal

Detaljer

Notat om interkommunalt samarbeid med fokus på 28 i kommuneloven (vertskommunesamarbeid)

Notat om interkommunalt samarbeid med fokus på 28 i kommuneloven (vertskommunesamarbeid) Notat om interkommunalt samarbeid med fokus på 28 i kommuneloven (vertskommunesamarbeid) Innledning: Det finnes i dag 4 hovedtyper interkommunalt samarbeid: Vertskommunesamarbeid (KL 28A K) Samarbeid etter

Detaljer

I foretaksmøtet 7. januar 2015 ble så et nytt oppdrag gitt hvor foretaksmøtet ba de regionale helseforetakene om å:

I foretaksmøtet 7. januar 2015 ble så et nytt oppdrag gitt hvor foretaksmøtet ba de regionale helseforetakene om å: Sak 85/16 Orienteringssaker Virksomhetsoverdragelse Sykehusinnkjøp HF Bakgrunn I foretaksmøtet 7. januar 2014 ble de regionale helseforetakene bedt om å komme med forslag til hvordan en utvidet nasjonal

Detaljer

Sykehuspartner skal bygge en digital motorvei for Helse Sør-Øst. Morten Thorkildsen Styreleder, Sykehuspartner HF 11. oktober 2018

Sykehuspartner skal bygge en digital motorvei for Helse Sør-Øst. Morten Thorkildsen Styreleder, Sykehuspartner HF 11. oktober 2018 Sykehuspartner skal bygge en digital motorvei for Helse Sør-Øst Morten Thorkildsen Styreleder, Sykehuspartner HF 11. oktober 2018 Fremtidens sykehus er datadrevet og krever IT overalt Sykehuspartner betjener

Detaljer

SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO

SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO 2012 2016 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelt... 3 2. Rådmannens rolle... 3 3. Arbeidsoppgaver tillagt det enkelte selskap... 3 4. Valg, Styresammensetning,

Detaljer

Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune Vedtatt av RLG Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1

Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune Vedtatt av RLG Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1 Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune 2021 Vedtatt av RLG 15.05.17 Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune... 3 1.1 Visjon

Detaljer

STYRESAK. DATO: SAKSHANDSAMAR: Ivar Eriksen SAKA GJELD: Utredning om videreføring av Nasjonal IKT HF ARKIVSAK: 2019/6625 STYRESAK: 054/19

STYRESAK. DATO: SAKSHANDSAMAR: Ivar Eriksen SAKA GJELD: Utredning om videreføring av Nasjonal IKT HF ARKIVSAK: 2019/6625 STYRESAK: 054/19 STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 14.05.2019 SAKSHANDSAMAR: Ivar Eriksen SAKA GJELD: Utredning om videreføring av Nasjonal IKT HF ARKIVSAK: 2019/6625 STYRESAK: 054/19 STYREMØTE:

Detaljer

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Innhold Hovedmål 1 Vellykket teknisk innføring av nødnett-brukerutstyr... 6 Hovedmål 2:

Detaljer

Beslutningsgang for IT infrastruktur og basistjenester

Beslutningsgang for IT infrastruktur og basistjenester Møtedato: 1. juni 2017 Arkiv nr. Saksbehandler Dato 2017/72-6 Bjørn Nilsen, Helse Nord RHF Bodø, 1. februar 2017 Styresak 005-2017 Beslutningsgang for IT infrastruktur og basistjenester Helse Nord IKT

Detaljer

Overordnet prosjektplan:

Overordnet prosjektplan: Overordnet prosjektplan: Ny organisering av Statens vegvesen Vedtatt av etatsledermøtet (ELM) 28. mai 2008 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn for prosjektet... 4 1.2 Prosjektnavn... 4

Detaljer

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen estrategi for perioden 2011-2014 Vedtatt av kommunestyret, sak 95/10, 18.11.2010. 24.11.2010 1 Innledning... 3 2 Rammebetingelser og nasjonale føringer... 3 3 Notodden kommunes

Detaljer

Digital grunnmur. Oddgeir Albertsen, Stabssjef. Våre verdier Respekt Åpenhet Mot Anerkjennelse Tillit

Digital grunnmur. Oddgeir Albertsen, Stabssjef. Våre verdier Respekt Åpenhet Mot Anerkjennelse Tillit Digital grunnmur Oddgeir Albertsen, Stabssjef Våre verdier Respekt Åpenhet Mot Anerkjennelse Tillit Tilrettelegger Tromsø kommune ønsker å være en tilrettelegger for utvikling i hele landsdelen! Samarbeid

Detaljer

INTENSJONSAVTALE OMSTILLING I FORBINDELSE MED ETABLERING FOSEN BRANN OG REDNINGSTJENESTE IKS. Vedtatt i interimstyret 10.nov 2010

INTENSJONSAVTALE OMSTILLING I FORBINDELSE MED ETABLERING FOSEN BRANN OG REDNINGSTJENESTE IKS. Vedtatt i interimstyret 10.nov 2010 OMSTILLING I FORBINDELSE MED ETABLERING AV FOSEN BRANN OG REDNINGSTJENESTE IKS Vedtatt i interimstyret 10.nov 2010 Avtalens redigering og oppbygging Avtalen består av følgende kapitler: 1 Generelle bestemmelser

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Sentral stab og støtte Kommunestyrets vedtak Digitaliseringsstrategi 2018-2020 Innhold Vår digitale visjon... 2 Innledning... 3 Digital tjenesteproduksjon... 4 Fem målområder... 5 1. Brukeren i sentrum...

Detaljer

Rådmannsutvalget 24. april 2015

Rådmannsutvalget 24. april 2015 Møtereferat Rådmannsutvalget 24. april 2015 Sted: Kongsbergregionens lokaler, Kirkegt 4 Kongsberg Tid: 09:00 13:00 Kongsbergregionen 24.04.15 Håvard Fossbakken Daglig leder tlf: 32 86 63 27 mob: 97 15

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 16.-17.04.2008 SAK NR 039-2008 OMSTILLINGSPROGRAMMET INNSATSOMRÅDE 3.1 IKT MÅLBILDE, DAGENS SITUASJON OG VIDERE PROSESS Forslag

Detaljer

MEDBESTEMMELSE I HOLE KOMMUNE

MEDBESTEMMELSE I HOLE KOMMUNE MEDBESTEMMELSE I HOLE KOMMUNE Innhold 1. MEDBESTEMMELSE OG REPRESENTASJONSRETT.... 3 2. FORMER FOR MEDBESTEMMELSE.... 4 3. HOVEDTREKKENE I ORGANISERINGEN AV DE ANSATTES MEDBESTEMMELSE.... 4 4..... 4 5.

Detaljer

Demokratiske utfordringer med forpliktende interkommunalt samarbeid.

Demokratiske utfordringer med forpliktende interkommunalt samarbeid. Demokratiske utfordringer med forpliktende interkommunalt samarbeid. VÅR VISJON I VÆRNESREGIONEN. regional partner i utvikling av velferdsstjenester og attraktivitet for innbyggere og næringsliv 29.08.2011

Detaljer

Utredning om videreføring av Nasjonal IKT HF

Utredning om videreføring av Nasjonal IKT HF Møtedato: 28. mai 2019 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Helse Vest RHF Bodø, 16.5.2019 Helse Nord RHF v/rolandsen og Nilsen Styresak 59-2019 Utredning om videreføring av Nasjonal IKT HF Formål Styret

Detaljer