LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA

Transkript

1 Arkivsaksnr.: 12/ Arkivnr.: Saksbehandler: Prosjektleder, Dæhlen Ole LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA Hjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Lunner kommunes deltakelse i utbygging av næringstomter utredes videre med alternativene heleid kommunalt aksjeselskap, kommunalt foretak eller som en del av kommunens ordinære virksomhet. 2. Administrasjonen inngår et nærmere samarbeid med Lunner Allmenning for å utvikle en intensjonsavtale for erverv av næringsarealer på Harestua.

2 Saksutredning: FAKTA: Kommunen har vedtatt i Kommuneplan Samfunnsdelen at det skal etableres nye arbeidsplasser i kommunen. Økningen bør være det dobbelte av befolkningsveksten i prosent. For å nå denne målsettingen må det være enkelt for næring å etablere seg i kommunen. I dag er det mangel på salgbare næringstomter og det er viktig å komme i gang med utvikling, tilrettelegging og salg av næringstomter. I Kommuneplan Samfunnsdelen står det følgende angående utvikling av næringstomter og hvor i kommunen det bør satses: Kap 3.5 Næringsutvikling inkl. landbruk Ved Harestua og Grua, langs RV 4 skal det legges til rette for varehandel og næring Kommunen skal aktivt bidra til å utvikle og markedsføre attraktive næringsarealer. Kap 4 Næringsutvikling inkl. landbruk Det skal være klargjorte tomter for næringsetablering, ferdig regulerte med infrastruktur etc. Dersom kommunen skal være attraktiv å etablere seg i for næringsaktører, kan det ikke kreve langvarige planprosesser og ventetid i forhold til at infrastruktur skal komme på plass. I konkurransen om etableringer vil tidsperspektivet kunne være avgjørende. Kommunen skal øke oppmerksomheten om Lunner generelt og Harestua spesielt som bo- og næringsområde for Osloregionen for potensielt næringsliv. Både administrativt og politisk skal det arbeides aktivt med markedsføring av Lunner. Dette slik at potensielt næringsliv blir kjent med de muligheter som ligger i kommunen.

3 Roller i utviklingsprosessen: Frem til nå har kommunen engasjert seg i utviklingen av næringsarealer gjennom å bistå utbygger med kompetanse i reguleringsarbeidet. På grunn av økt politisk vilje til å skape arbeidsplassvekst skisseres det opp tre alternative roller kommunen kan ta i utviklingsprosessen av næringsarealer: - Fortsette som i dag (Katalysatorrollen) - Eie og utvikle næringsarealer i samarbeid med privat utbygger - Eie og utvikle næringsarealer selv Katalysatorrollen: Kommunen kan bidra med veiledning, informasjon og kompetanse inn i utviklingsprosessen hvor kommunen ikke eier og utvikler tomter selv, men stiller personell og eventuelt finansielle midler til rådighet i reguleringsprosessen. Kommunen vil ha begrensede muligheter til å påvirke utviklingen gjennom denne rollen. Rollen som eier og utvikler: Ønsker kommunen å være en tydeligere premissleverandør må en i tillegg til å inneha katalysatorrollen også eie arealer, enten å bruke i samhandling med private utbyggere eller utvikle selv. Eie og utvikle næringsarealer i samarbeid med privat utbygger: Der hvor det er private utbyggere finansieres infrastruktur på utviklingsområdet av utbygger selv. Men kan gjøres gjennom forskjellige løsninger, blant annet gjennom forskuttering av kommunen, eller at kommunen foretar strategiske oppkjøp av deler av arealet og samarbeider med utbygger om utviklingen. Kommunen bidrar dermed inn i finansieringen av infrastruktur gjennom at kostnadene fordeles rimelig mellom de involverte parter. I denne løsningen er det vanlig at kommunen etablerer et selskap som fungerer som kommunens redskap i denne prosessen. Eie og utvikle næringsarealer selv: Kommunen kan selv stå for hele prosessen med å eie og utvikle næringsarealer. Dette vil gi større fleksibilitet i de situasjoner hvor næringsdrivende ønsker å etablere seg, gjennom at kommunen selv har noe å tilby og ikke er like avhengig av grunneiere. Det må også vurderes om dette er den mest effektive måten å skape næringsutvikling på. Siden kommunen må ta all jobb med å utvikle områder selv er dette tidkrevende og kostbart. Utgiftene forbundet med utvikling kan likevel komme tilbake til kommunen gjennom salg av utviklede næringsarealer. Selskaps- og foretaksformer for kommunal sektor KS Eierforum har i sin Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak av februar 2011, står følgende: Kommuner har stor frihet til å organisere tjenestene slik de finner det hensiktsmessig enten som del av kommunen som juridisk person eller gjennom etablering av selvstendige rettsubjekter. De kommunale selskapene dekker et vidt spekter av virksomheter. Hovedvekten av selskapene opererer innfor eiendomsdrift, utleievirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting, sosiale tjenester og personlige tjenester, kraft og vannforsyning, transport, lagring og kommunikasjon samt industri.

4 Det er i hovedsak tre muligheter som er aktuelle for kommunene og ved utskilling av virksomhet og som denne anbefalingen tar utgangspunkt i: Lov om aksjeselskap, lov om interkommunale selskaper og foretak etter kommunelovens kap 11.: 1. Et aksjeselskap (AS) kan eies av en kommune eller fylkeskommune alene sammen med andre kommuner og fylkeskommuner eller private rettssubjekter. I et AS har eierne begrenset økonomisk risiko for selskapets økonomiske forpliktelser. Selskapets øverste eierorgan er generalforsamlingen. 74,7 % av de totalt 2617 registrerte selskapene er organisert som hel og deleide aksjeselskaper. 2. Et interkommunalt selskap etter lov om interkommunale selskaper (IKS) kan derimot bare eies av kommuner, fylkeskommuner eller andre interkommunale selskaper. Eierne har samlet sett et ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser. Selskapets øverste eierorgan er representantskapet. 8.8 % av de totalt 2617 registrerte selskapene er organisert som interkommunalt selskap. For begge disse selskapsformene stilles det krav til styring gjennom etablering av formelle styringsorganer som sikrer selskapene den nødvendige autonomi for å fungere som selvstendige rettssubjekter. Kommunestyret overfører myndighet til å utøve styringen til eierorganet. I tråd med denne delegasjon av myndighet skal kommunestyret gi eierorganet de nødvendige politiske fullmakter og rammebetingelser til å utøve eierskapet i tråd med det politiske flertallets ambisjoner. 3. Kommunalt foretak (KS) etter kommuneloven kap 11. Der kommunen ønsker å gi virksomheten en noe mer selvstendig stilling enn det som gjelder i den tradisjonelle etatsmodellen kan den etablere et styre etter kommunelovens kapittel 11 som et kommunalt foretak. Foretaket er ikke en egen juridisk person men del av kommunen som rettssubjekt og kommunen hefter for foretakets forpliktelse. I motsetning til utskilling ved bruk av aksjeloven og lov om interkommunale selskaper innebærer ikke denne formen virksomhetsoverdragelse med dertil overføring av arbeidsgiveransvaret for de ansatte. Vel 6.5 % av de totalt 2617 selskapene som er registrert i foretaksregisteret er organisert som kommunale og fylkeskommunale foretak. Foretaket ledes av et styre som et utpekt direkte av kommune- eller fylkesstyret og har dermed ikke et eierorgan på linje med virksomheter organisert etter selskapslovgivningen. Daglig leder står dermed i linje under styret som igjen er underlagt kommunestyret Foretakene er på den ene siden underlagt kommunestyrenes budsjettmyndighet. Administrasjonssjefen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor foretakets daglige leder. 4. Interkommunale samarbeid/ styre etter kommunelovens 27. Kommunene står fritt til å samarbeide på ulike områder uten at det er overdratt beslutningsmyndighet eller representasjonskompetanse ved bruk av kommunelovens 27. Det kan også etableres egne styrer med kompetanse til å binde deltakerkommunene utad. Avhengig av hvor mye myndighet som overføres til styret, er enkelte av disse virksomhetene å regne som selvstendige rettssubjekter.

5 5. Stiftelser. Kommuner står også fritt til å etablere stiftelser (Stiftelsesloven av 2001). Oppretterne står fritt til å fastsette formålet, og stiftelsen er et selvstendig rettssubjekt. Stiftelser har til forskjell fra selskapene (IKS og AS), ingen eiere. Verken oppretteren eller andre kan med grunnlag i eiendomsretten utøve styring over stiftelsens virksomhet eller gjøre krav på andel i stiftelsens overskudd. Eierne kan imidlertid få betydelig innflytelse på stiftelsen ved å etablere en rådsforsamling med oppgaver og myndighet som beskrevet i 36 i stiftelsesloven. Eierne står ikke fritt til å løse opp stiftelsen og er ingen organisasjonsform hvis kommunen ønsker å utøve eierstyring og opprette en økonomisk interesse i de verdier som er knyttet til virksomheten. Fig 1: Selskaps- og foretaksformer for kommunal sektor Hvordan gjør andre kommuner det? Et kort søk over hvordan andre kommuner løser samme utfordring viser at det er nesten like mange løsningsforslag som kommuner (se vedlegg). Det som kommunene har til felles er at kommunen selv har tatt initiativ til å eie og utvikle næringstomter som et næringspolitisk formål. Erverv av næringsarealer på Harestua I dag er det kun private grunneiere som eier egnede næringsarealer i Harestuaområdet. Lunner kommune må derfor erverve områder for å utvikle næringstomter. Lunner Allmenning (LA) er den største grunneieren på Harestua og eier i dag store arealer som er regulert/satt av til industri og lager. LA har signalisert ovenfor kommunen at de ser på muligheter for salg av næringsområder. I et videre arbeid med saken må man i neste omgang få på plass en intensjonsavtale for kjøp av arealer mellom kommunen og LA. VURDERING/DRØFTING: Det er eiers ansvar å sikre en selskapsform som er tilpasset virksomhetens formål, eierstyringsbehov, markedsmessige forhold og konkurranseregelverket. Skal selskapet ta risiko og operere i et marked bør det etableres et selskap med begrenset ansvar. Der selskapet skal yte tjenester til eierne i egenregi kan både interkommunale selskap og foretak være hensiktsmessige former. Stiftelser er ikke anbefalt for virksomhet som krever eierstyring.

6 Ved utskilling av virksomhet i selvstendige rettsubjekter vil konkurranseregelverket som Norge er bundet av gjennom EØS-avtalen legge føringer for valg av selskapsform og drift. Selskapsformen er også viktig i forhold til mulighet og ønske om politisk styring og kontroll, og hvorvidt selskapet skal ta risiko og operere i et marked. Sistnevnte bør gjøres gjennom etablering av selskap med begrenset ansvar. Dersom selskapet skal yte tjenester til eierne i egenregi kan kommunale foretak og interkommunale selskap (IKS) være hensiktsmessige selskapsformer. Kommuner står også fritt til å etablere stiftelser. Oppretterne står fritt til å fastsette formålet og stiftelsen er selvstendig rettssubjekt. Stiftelser har ingen eiere. Eierne står heller ikke fritt til å løse opp stiftelsen og er ingen organisasjonsform hvis kommunen ønsker å utøve eierstyring og opprette en økonomisk interesse i de verdier som er knyttet til virksomheten. KS Eierforum mener at et aktivt eierskap er grunnleggende for en best mulig lokalpolitisk forvaltning av de samlede verdier og har direkte konsekvenser for selskapene, deres disponeringer og deres markedsposisjon. Samtidig vil et aktivt eierskap gi viktige signaleffekter overfor omverden og styrke kommunens omdømme. Aktiv eierskapspolitikk i form av aksjeselskap kan være en del av kommunens næringsutviklingsstrategi ved at det kan gi positive ringvirkninger som flere arbeidsplasser og økt spesialisert kompetanse. En intensjon med å gå inn i et selskap kan også være å maksimere en avkastning for å finansiere kommunale tjenester. Ved utvikling, tilrettelegging og salg av næringstomter med de fordeler som ligger til grunn, vil det en økonomisk gevinst for kommunen være til stede. Konklusjon Med utgangspunkt i overordnede målsettinger forutsettes det at kommunen må ta en mer aktiv rolle når det gjelder utvikling og tilrettelegging av næringstomter. Det er i dag er ingen private aktører som utvikler og tilrettelegger næringstomter mtp at det skal gå i tap. Derfor er det bare kommunen selv som kan oppfylle de politiske målsettingene, særlig hva angår kap 4. For å sikre ønsket utvikling bør Lunner kommune organisere satsingen på en mest mulig fleksibel måte uten unødig risiko. For å oppnå målsettingene kan det godt hende at næringstomtene må selges med tap og igjen er det kun en offentlig aktør som kan forsvare tapsprosjekter sett i et samfunnsnyttig perspektiv. Legges satsingen til ordinær kommunal drift vil risiko for økonomisk tap og låneopptak påvirke direkte kommunens tjenesteområder. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak Eksempler fra andre kommuner Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til:

7 Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær