Eierskapsmelding Nedre Eiker kommune: Samlerapport.

Transkript

1 EDRE EIKER KOMMUE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen Direkte tlf.: Dato: L.nr / Arkiv: 2009/ edre Eiker kommune: Samlerapport. Sammendrag edre Eiker kommunes eierskapsmelding 2011 skal bidra til å etablere og utvikle et aktivt eierskap fra kommunens side. Dette gjelder både mht kommunens overordnede, generelle eierskapspolitikk og mht kommunens forhold til hvert av de omlag 40 selskapene vi har eierinteresser i er et førstegenerasjonsdokument, i den betydning at både faktainformasjon og forslag til eierskapspolitikk vil måtte behandles regelmessig i åra framover, for å sikre korrekt kunnskap og gode strategier. a gir en framstilling av eierskap og eierstyring generelt, prinsipielle og konkrete problemstillinger, orienterer om selskapstyper og foreslår prinsipper for god eierskapspolitikk. I tillegg gir meldinga en skjematisk oversikt over alle selskapene kommunen har eierinteresser i. as kapittel 4 inneholder rådmannens forslag til eierskapspolitikk og handlingsplan for eierskap.

2 Innhold Sammendrag...1 Innhold...2 Kapittel 1: Innledning...4 Definisjoner...4 Kapittel 2: Eierskap og eierstyring generelt...6 A: Prinsipielle og konkrete problemstillinger...6 B: Gjennomgang av selskapsformer: Kommunalt eide selskap og foretak...7 Selskaps- og foretaksformer for kommunal sektor Aksjeselskap Interkommunalt selskap Kommunalt/fylkeskommunalt foretak etter kommuneloven kap Interkommunale samarbeid/ styre etter kommunelovens Vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28 a c Andelslag etter samvirkeloven Stiftelser....9 Antall selskaper i edre Eiker i disse ulike selskapsformene...10 Kapittel 3: edre Eiker kommunes eierskapspolitikk...11 Innledning...11 A: Vurdering av etablering av selskap og valg av selskapsform:...12 B: Utarbeidelse og revidering av selskapsstrategi og selskapsavtale/vedtekter...13 C: Sammensetning og funksjon til eierorganer (generalforsamling/representantskap)...13 D: Styresammensetning, prinsipper, hensyn til lov og spørsmålet om habilitet...14 E: Eiermøter og eierkontakt...15 F: Tilsyn og kontroll...16 Kap. 4: Forslag til eierskapspolitikk og handlingsplan...18 Kapittel 5 Selskapsoversikt...20 Antall selskap i disse ulike selskapsformene...20 Kommunale foretak...20 Hermansenteret Vertskommuneselskaper...22 Felles lønningskontor Øvre og edre Eiker...22 Skatteoppkreveren i Eiker...23 Aktiv Eiker: Folkehelsesamarbeid Øvre og edre Eiker...23 Vertskommunesamarbeid utslipp av avløpsvann fra spredt bolig- og fritidsbebyggelse...24 Avlastningsbolig for Øvre og edre Eiker...26 Vertskommunesamarbeid: Eiker Aktivitetssenter Øvre og edre Eiker...26 Kommunelovens 27-samarbeid...27 Kommuneadvokatsamarbeidet Drammensregionen...27 Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn IS...28 Krisesenteret i Drammensregionen...29 Interkommunale selskap...30 Glitrevannverket IKS Drammensregionens Brannvesen IKS Vestviken 110-sentral IKS (Brannvarsling m.m.) Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) Buskerud Kommunerevisjon IKS Interkommunalt Arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud IKS Aksjeselskap

3 EB ett AS EB Kraftproduksjon AS (Tidligere Mykstufoss Kraftverk) Mjøndalen Sport- og Kultursenter AS edre Eiker Kultur- og æringsutvikling AS (KAS) Papirbredden Innovasjon AS Solberg Sport- og Kultursenter AS Eiker Vekst AS DIAS AS (Opprinnelig Drammen Industrier)...50 VI Industrier AS Vardar AS Buskerud Kollektivtrafikk AS Andelslag...56 Eiker Mølle og kornlager Biblioteksentralen AL AL VIKE Skog BA Stiftelser...58 Fossesholm eiendomsstiftelsen edre Eiker boligstiftelse Stiftelsen Temte Gård og Bygdesamling Stiftelsen Portåsen Stiftelsen Verkstedet Industri og kulturhistoriske senter Stiftelsen edre Buskerud Teaterverksted Annet...64 KLP Hassel Fengsel Eiendom Forslag til hovedfokus på selskapstyper...66 Kildehenvisninger:

4 Kapittel 1: Innledning Grunnlaget for denne eierskapsmeldinga er politisk sak 80/09 i formannskapet i november I den saken ble rammer og innhold skissert, og framdriften ble vedtatt. I tillegg til de lokale premissene for utarbeidelse av kommunens eierskapsmelding, har rådmannen lagt stor vekt på anbefalinger fra KS gjennom KS Eierforum, hvor edre Eiker kommune var. Fram til årsmøtet høsten 2010 var KS Eierforum et kompetansenettverk for eiere av selskaper i kommunal sektor. Formålet var å utvikle et kompetent og aktivt eierskap hos norske kommuner og fylkeskommuner. KS Eierforum var ledet av ordfører Rolf Erling Andersen, Skien, og hadde et styre på ytterligere 8 representanter fra kommuner og fylkeskommuner. Årsmøtet vedtok å nedlegge eierforumet, og overføre arbeidsoppgavene til KS sitt hovedstyre og administrasjon, som en naturlig, integrert del av KS sitt arbeid. KS Eierforum utarbeidet et prinsippnotat med anbefalinger om eierskap, som er vedlagt denne meldinga. Hver 5. kommune har vedtatt eierskapsmeldinger, også flere av våre nabokommuner. Under arbeidet har rådmannen hatt stor nytte av det arbeidet andre kommuner har gjort på området, og vi viser til kildehenvisninger bakerst i meldinga. I oppbygning og struktur særlig på selskapsinformasjon - har vi i stor grad brukt den malen Lier kommune brukte i sin melding. Rådmannen har også konsultert Pål Kristiansen i Styrekompetanse AS underveis, med særlig vekt på formaliteter rundt selskapene og på kvalitetssikring i siste runde. Denne eierskapsmeldinga er et førstegenerasjonsdokument, med sine mangler og svakheter. Rådmannen legger opp til en tretrinns behandling av meldinga høsten 2010/vinteren 2011: Orientering i formannskapet om utkast til melding, med etterfølgende bearbeiding Behandling av endelig forslag i formannskapet Behandling i kommunestyret Målet med behandlinga høsten 2010/vinteren 2011 er både å etablere en første og god nok plattform for eierskap i edre Eiker kommune, og å fange opp viktige spørsmål og problemstillinger underveis i prosessen og behandlingen. Dette innebærer at dokumentet ikke er ferdig i denne omgang før det er endelig behandlet i kommunestyret. Rådmannen foreslår at eierskapsmeldinga tas til ny hovedbehandling hvert 4. år, første året i hver valgperiode. I tillegg behandles formannskapets årsmelding om eierskap og eventuelle endringer av handlingsplanen hvert år. Definisjoner I denne meldinga brukes følgende begreper: Eierskapspolitikk: Kommunens vedtatte overordnede prinsipper for etablering av selskaper og for deltakelse i selskaper som organisasjonsform for noen av kommunens ansvars- og interesseområder, og for hvordan kommunen skal utøve sin eierrolle overfor disse selskapene, generelt. Dette behandles i kapittel 3. 4

5 Eierstrategier: edfelling av den vedtatte eierskapspolitikken generelt og overfor det enkelte selskap. Eierstrategier er et virkemiddel for gjennomføring av eierskapspolitikk generelt og på selskapsnivå. Eierorgan: Er det enkelte selskaps representative eierorgan i generalforsamling eller representantskap, i de selskapstyper dette finnes. Styret for selskapet er ikke eierorgan, styret er selskapets ledelse, og oppnevnes av eierorganet. Kommunen som eier styrer ikke selskapet gjennom styrerepresentasjon, bare gjennom generalforsamling og representantskap, og gjennom vedtektene for selskapet. Styret forholder seg til generalforsamlingen eller representantskapet, ikke til eiernes kommunestyrer, ordfører eller rådmann. Alle endringer som er gjort i selskapslovgivning etter 1998 både innenfor offentlige og private selskaper har hatt fokus på styrets uavhengige stilling, styremenes personlige ansvar og styrets handleplikt. Eiermøter: Eiermøter er enten de formelle, som generalforsamling eller representantskap, eller andre eiermøter som formøter før representantskap/generalforsamling eller møter for å drøfte en sak uten at det blir gjort formelle vedtak. Svært viktig at alle formkrav i lov og forskrifter for den enkelte selskapsform følges. Handlingsplan: Er den årlige planen for rullering av vedtatt eierstrategi. Dette behandles i kapittel 4. Eierstyring: Er summen av de strategier og tiltak som vedtas gjennom denne eierskapsmeldinga, innenfor de formelle lovrammer som styrer den enkelte selskapstype, og innenfor den mer uformelle men avtalte kommunikasjonen som skjer som del av eierstrategiene overfor hvert selskap. 5

6 Kapittel 2: Eierskap og eierstyring generelt A: Prinsipielle og konkrete problemstillinger orske kommuner er hovedeiere av om lag selskaper. Bare hver 5. kommune har utarbeidet, vedtatt og iverksatt en eiermelding med prinsipper, politikk og rutiner for sitt eierskap. edre Eiker kommune har eierinteresser i 39 selskaper av alle typer, fra kommunale foretak til aksjeselskaper og stiftelser, fra reine kommunale til interkommunale, og til selskaper sammen med private eiere. Rådmannen finner det både nødvendig og ønskelig å reise noen prinsipielle og konkrete problemstillinger i innledningen av kommunens eierskapsmelding, med utgangspunkt i følgende spørsmål: Hvilke faglige og politiske forhold ligger til grunn for etableringen av og deltakelsen i de 39 selskapene edre Eiker kommune har eierinteresser i? Hva ligger bak valg av selskapstype? Hva er årsaken til at kommunen har valgt disse løsningene framfor ordinær kommunal drift og ansvar? På hvilket grunnlag oppnevnes styremer i selskapene? Utviklingen av selskapsorganisering i norsk offentlig virksomhet kan sies å ha foregått som del av en internasjonal trend: ew Public Management (PM), et begrep som i denne sammenhengen kan dekke overgangene fra den tradisjonelle forvaltningsmessige og politisk styrte kommunen til den mer sammensatte, omorganiserte og selskapsorganiserte kommunen. KS Eierforum sier i innledningen til sitt notat Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak (august 2010): Det har vært en jevn økning i antall selskaper i kommune-orge og tall fra foretaksregisteret bekrefter at denne trenden fortsetter. år kommuner i økende grad benytter utskilling av virksomhet i selvstendige rettssubjekter og foretak innebærer det at den politiske styringslinjen endrer karakter. Den tradisjonelle forvaltningsstyringen erstattes av eierstyring. Kommunestyret har det overordna ansvaret mens ordføreren får en viktig rolle som bindeledd mellom kommunestyrene og selskapene år KS etablerte et eierforum, og KS utarbeider og reviderer anbefalinger til kommunene om aktiv utøvelse av eierskapet, signaliserer dette at det er behov for å ta nye grep om kommunal styring i overgangen mellom forvaltningsstyring og eierstyring. Utarbeidelse av denne eierskapsmeldingen er et direkte resultat av en økende erkjennelse av behovet for å etablere eierskapspolitikk, prinsipper og rutiner i edre Eiker kommune. Det skjer endringer i dette landskapet hele tiden, både lokalt og sentralt, som understreker dette behovet: Siden oppstart av arbeidet med eierskapsmeldingen høsten 2009 har edre Eiker kommune fått eierskap i flere nye selskaper. I juni 2009 skjerpet Stortinget inn reglene for habilitet. Forvaltningslovens 6 fastslår nå at ingen kommunalt ansatte eller folkevalgte skal håndtere saker i kommunen som gjelder et selskap der de selv er styre, også der selskapene er fullt ut offentlig eide. Dette gjaldt 6

7 tidligere bare for deleide selskaper. Regelverket vil tre i kraft fra 1. november 2011, altså etter neste kommunevalg. KS sier i sin anbefaling: Det er allikevel viktig å understreke at politisk deltakelse i styrene generelt vil være tillatt og at politisk kompetanse i mange virksomheter er viktig for selskapsstyrene. Politikere som har eller har hatt styreverv har også en høyere generell interesse og kunnskap om selskapene og eierstyring og bidrar på denne måten med viktig kompetanse i kommunestyret og deres ansvar. Den nye lovbestemmelsen tvinger fram behovet for en grundig vurdering av administrasjonens og politikernes roller i styrene i de selskapene vi eier/har eierinteresser i. Forholdet til medeiere Kommunene i Drammensregionen og i Buskerud har gjennom de siste årene etablert en rekke interkommunale samarbeid og selskaper, med ulike kommuner som deltakere og med ulike organisasjons- og selskapsformer. edre Eiker kommunes arbeid med denne eierskapsmeldinga har synliggjort behovet for å vurdere hvordan floraen av samarbeid og selskaper kan eller bør samordnes og effektiviseres. Meldinga viser at utfordringene for edre Eiker kommune er store mht styring, kontroll, tilsyn, oppfølging av eierstrategier osv. Rådet for Drammensregionen som gjorde den første utredningen rundt kommunale eierskap i 2004 har satt spørsmålet på dagsorden høsten Rådet har gjort vedtak i sak 46/10: Interkommunalt samarbeid resultater/effekt og styringsutfordringer; evaluering, slik: Drammen kommune tar ansvar for å lage en sak om dette temaet til neste rådmannsmøte Dette innebærer at disse utfordringene vil bli drøftet interkommunalt våren Rådmannen legger fram relevant informasjon om dette i edre Eiker når dette er aktuelt. Konklusjon Rådmannen anbefaler med dette en drøfting av disse prinsipielle og konkrete problemstillingene. I kapittel 2 kommer vi tilbake til de mest sentrale utfordringene mht aktiv eierskapspolitikk. B: Gjennomgang av selskapsformer: Kommunalt eide selskap og foretak (Hentet fra KS Eierforum: anbefalinger) Kommuner og fylkeskommuner har stor frihet til å organisere tjenestene slik de finner det hensiktsmessig, enten som del av kommunen som juridisk person eller gjennom etablering av selvstendige rettsubjekter. Det er registrert 2617 hel- og deleide kommunale selskaper pr mars 2009, hvor den kommunale eierandelen er på 50 % eller mer. Det er en netto økning på 106 selskaper fra Det er 207 selskaper som nå er registrert som kommunale som ikke var det i Fordelingen pr fylke viser at ordland, Møre og Romsdal og Hordaland har flest selskaper, og dette er fylker som også har flest kommuner. Fordeling av selskaper pr kommune viser at det er de store bykommunene Oslo, Bergen, Kristiansand, Drammen, Stavanger og Trondheim som har flest selskaper, med til sammen 15,5 % av alle kommunale selskaper. Som i 2008 er det 22 kommuner som har 20 kommunale selskaper eller mer. Disse kommunene utgjør kun 6 % av landets kommuner men har hele 31.6 % av landets kommunale selskaper. 7

8 De kommunale selskapene dekker et vidt spekter av virksomheter. Hovedvekten av selskapene opererer innfor eiendomsdrift, utleievirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting, sosiale tjenester og personlige tjenester, kraft og vannforsyning, transport, lagring og kommunikasjon, samt industri. Selskapene sysselsetter til sammen personer Selskaps- og foretaksformer for kommunal sektor Det er i hovedsak 6 selskaps/foretakslover som er aktuelle for kommunene og fylkeskommunene ved utskilling av virksomhet eller selskapsorganisering av virksomhet, og som KS sin anbefaling tar utgangspunkt i: Lov om aksjeselskap Lov om interkommunale selskaper Foretak etter kommunelovens kap 11 Kommunelovens bestemmelser om interkommunalt samarbeid og om vertskommunesamarbeid. Samvirkeloven (Andelslag) Stiftelsesloven 1. Aksjeselskap Et aksjeselskap kan eies av en kommune eller fylkeskommune alene eller sammen med andre kommuner og fylkeskommuner eller private rettssubjekter. I et AS har eierne begrenset økonomisk risiko for selskapets økonomiske forpliktelser. Selskapets øverste eierorgan er generalforsamlingen. 74,7 % av de totalt 2617 registrerte selskapene er organisert som hel- og deleide aksjeselskaper. 2. Interkommunalt selskap Et interkommunalt selskap etter lov om interkommunale selskaper kan derimot bare eies av kommuner, fylkeskommuner eller andre interkommunale selskaper. Eierne har samlet sett et ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser. Selskapets øverste eierorgan er representantskapet. 8.8 % av de totalt 2617 registrerte selskapene er organisert som interkommunalt selskap. For begge disse selskapsformene stilles det krav til styring gjennom etablering av formelle styringsorganer som sikrer selskapene den nødvendige autonomi for å fungere som selvstendige rettssubjekter. Kommunestyret overfører myndighet til å utøve styringen til eierorganet. I tråd med denne delegasjon av myndighet skal kommunestyret gi eierorganet de nødvendige politiske fullmakter og rammebetingelser til å utøve eierskapet i tråd med det politiske flertallets ambisjoner. 3. Kommunalt/fylkeskommunalt foretak etter kommuneloven kap 11 Der kommunen/fylkeskommunen ønsker å gi virksomheten en noe mer selvstendig stilling enn det som gjelder i den tradisjonelle etatsmodellen, kan den etablere et styre etter kommunelovens kapittel 11 som et kommunalt/fylkeskommunalt foretak. Foretak er å oppfatte som ansvarlig selskap hvor kommunen er eier. Selskapet kan ikke uavhengig av kommunens økonomi foreta låneopptak, kapitalsituasjonen i foretaket er underlagt kommunestyrets budsjettmyndighet. Foretaket er ikke en egen juridisk person men del av kommunen/fylkeskommunen som rettssubjekt og kommunen hefter for foretakets forpliktelse. I motsetning til utskilling ved bruk av aksjeloven og lov om 8

9 interkommunale selskaper innebærer ikke denne formen virksomhetsoverdragelse med overføring av arbeidsgiveransvaret for de ansatte. Vel 6.5 % av de totalt 2617 selskapene som er registrert i foretaksregisteret er organisert som kommunale og fylkeskommunale foretak. Foretaket ledes av et styre som et utpekt direkte av kommune- eller fylkesstyret, og har dermed ikke et eierorgan på linje med virksomheter organisert etter selskapslovgivningen. Daglig leder står dermed i linje under styret som igjen er underlagt kommunestyret. Foretakene er på den ene siden underlagt kommunestyrenes budsjettmyndighet, på den andre siden har ikke administrasjonssjefen instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor foretakets daglige leder, med et unntak om at administrasjonssjefen kan instruere daglig leder om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til kommunestyret har behandlet saken. 4. Interkommunale samarbeid/ styre etter kommunelovens 27 Kommunene står fritt til å samarbeide på ulike områder uten at det er overdratt beslutningsmyndighet eller representasjonskompetanse ved bruk av kommunelovens 27. Det kan også etableres egne styrer med kompetanse til å binde deltakerkommunene utad. Avhengig av hvor mye myndighet som overføres til styret, er enkelte av disse virksomhetene å regne som selvstendige rettssubjekter 5. Vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28 a c I 2007 kom lovens bestemmelser om samarbeid gjennom vertskommune. Dette er utviklet for samarbeid mellom kommunene på områder av forvaltningsmessig karakter. Et vertskommunesamarbeid har to varianter, enten administrativt vertskommunesamarbeid eller med felles folkevalgt nemnd. Vertskommunesamarbeid gir verstkommunen både den politiske styringen og hovedansvaret økonomisk. Samarbeidet styres av avtaler mellom partene. 6. Andelslag etter samvirkeloven oen hovedtrekk ved loven: Samvirkeloven trådte i kraft 1. januar Dette innebærer at samvirkelag/andelslag som stiftes etter dette tidspunktet, vil falle inn under den nye loven i sin helhet, mens det for samvirkelag/andelslag som er stiftet før loven trådte i kraft, vil gjelde enkelte overgangsregler. Samvirkelag/andelslag (BA) som er stiftet før loven trådte i kraft kan registrere seg som BA også etter 1. januar Overgangsregler: For de samvirkelag/andelslag som er stiftet før 1. januar 2008, vil det gjelde en fem års overgangsperiode. Dette innebærer at disse må ha innrettet seg etter den nye samvirkeloven før 1. januar 2013, dvs at alle BA må registreres under annen selskapsform innen denne datoen. Det er ikke noe i veien for at de innretter seg etter loven på et tidligere tidspunkt. Samvirkeloven vil gjelde fullt ut fra det tidspunktet disse er registrert i Foretaksregisteret. Andelslag har årsmøte/representantskap som øverste organ. 7. Stiftelser. Kommuner og fylkeskommuner står også fritt til å etablere stiftelser (Stiftelsesloven av 2001). Oppretterne (kommunen/fylkeskommunen) står fritt til å fastsette formålet, og stiftelsen er et selvstendig rettssubjekt. Stiftelser har til forskjell fra selskapene (IKS og AS), ingen eiere. Verken oppretteren eller andre kan med grunnlag i eiendomsrett utøve styring over stiftelsens virksomhet 9

10 eller gjøre krav på andel i stiftelsens overskudd. Styret sitter med den avgjørende myndighet og makt. Eierne kan imidlertid få betydelig innflytelse på stiftelsen ved å etablere en rådsforsamling med oppgaver og myndighet som beskrevet i 36 i stiftelsesloven. Eierne står ikke fritt til å løse opp stiftelsen og er ingen organisasjonsform hvis kommunen ønsker å utøve eierstyring og opprette en økonomisk interesse i de verdier som er knyttet til virksomheten. Oppsummering Disse selskapstypene kan illustreres slik, i aksen fra kommunal etat til stiftelse, fra sterk politisk styring til uavhengig organisasjon: Etat Kommunalt foretak Vertskommune 27 IKS AS AL Stiftelser Sterk politisk styring og kontroll Uavhengig organisasjon Figur: Illustrasjon av graden av politisk styring og kontroll ved ulike organisasjonsformer Antall selskaper i edre Eiker i disse ulike selskapsformene Kommunalt Vertskommune 27- IKS AS AL Stiftelser Annet foretak samarbeid I kapittel 5 finnes det en systematisk gjennomgang av alle selskapene, basert på denne kategoriseringen. Der er verdt å legge merke til at edre Eiker kommune har en meget sterk overvekt av selskapsformer i den delen av skalaen som har uavhengighet som et karakteristisk trekk. 10

11 Kapittel 3: edre Eiker kommunes eierskapspolitikk Innledning Rådmannen viser til innledningen i denne eierskapsmeldingen, med definisjoner av begrepene eierskapspolitikk, eierskapsstrategier, eierorgan, eiermøter, handlingsplan/eierskapsrutiner og eierstyring. I dette kapitlet anbefales prinsipper for etablering av god eierskapspolitikk i edre Eiker kommune. I KS Eierforums notat sist revidert i august 2010 gis det anbefalinger om eierskap i til sammen 19 punkter. otatet er vedlagt edre Eiker kommunes eierskapsmelding. I denne eierskapsmeldingen konsentrerer vi oss om noen av de mest grunnleggende prinsipielle punktene, slik: A: Vurdering og valg av selskapsform: Skal virksomheten organiseres i selskap? I så fall: Hvilken type selskap? B: Utarbeidelse og revidering av selskapsstrategi og selskapsavtale/vedtekter C: Sammensetning og funksjon til eierorganer (generalforsamling/representantskap) D: Styresammensetning, prinsipper, hensyn til lov og spørsmålet om habilitet. E: Eiermøter F: Tilsyn og kontroll De øvrige delene av KS Eierforums anbefalinger legges til grunn for det løpende arbeidet med kommunens eierskap, og inngår som arbeidsdokument i denne oppfølgingen. Dette dreier seg blant annet om: Opplæring og informasjon til folkevalgte Habilitetsvurderinger, etiske retningslinjer og politisk representasjon i styrene Administrasjonssjefens/rådmannens rolle I det følgende drøftes 6 grunnleggende eierskapspolitiske områder, og rådmannen vil anbefale konklusjoner på hvert av disse områdene når meldingen legges fram til endelig behandling, som del av handlingsplanen. I gjennomgangen av selskaper i kapittel 5 vil rådmannen også anbefale hvilke type selskaper det er mest relevant og strategisk riktig å ha en aktiv eierskapspolitikk overfor, og hvilke type selskaper kommunen skal ha en mer passiv rolle overfor. 11

12 A: Vurdering av etablering av selskap og valg av selskapsform: Skal virksomheten organiseres i selskap? I så fall: Hvilken type selskap? En historisk gjennomgang av edre Eiker kommunes selskaper og deltakelse i selskaper vil vise at begrunnelsene for etableringen av disse varierer både gjennom tid (år skjedde dette?) og gjennom situasjon (Hvorfor skjedde dette?) En vanlig måte å kategorisere selskapene på er å se på årsakene til at de er etablert, slik: Politiske og faglige årsaker: Er det i hovedsak politiske og faglige årsaker til at kommunen har etablert dette selskapet, for å nå politiske og/eller faglige mål? Økonomi/finanser: Er formålet med selskapet å sikre, ta vare på og/eller utvikle økonomiske verdier? Blandingsformål: En blanding av de to første: selskap med samfunnsformål, men også med et økonomisk element, fortjeneste, avkastning eller sikring av verdier. En gjennomgang av våre selskaper nå i ettertid vil antagelig vise at de vurderingene som er gjort og de beslutningene som er tatt administrativt og politisk ikke alltid gir klare svar på hvorfor selskapet er etablert. En slik gjennomgang vil også vise at dette heller ikke har vært klart i kommunens oppfølging og kontroll med alle selskapene. Dvs. at grunnlaget for aktivt eierskap (eierstrategi) egentlig ikke har vært synlig og klarlagt, verken for kommunen som eier, for generalforsamling/representantskap som eierorgan, for styret/styremer eller for daglig leder/selskapet. Det vil være nødvendig å håndtere dette forholdet framover i to prosesser: Ved årlig behandling av eierstrategiene overfor eksisterende selskaper: ny vurdering av grunnlaget, eventuelt nye konklusjoner: Skal selskapet oppløses? Skal selskapet endres? Skal kommunen tre ut av selskapet? Ved vurderinger av etablering av nye selskaper/deltakelse i nye selskaper: analyse og konklusjon: Skal og kan denne virksomheten ivaretas innenfor kommunens basisorganisasjon? Skal og kan denne virksomheten ivaretas gjennom selskapsorganisering, eventuelt sammen med andre? Hvilken type selskapsorganisering? Sammen med hvem? år disse analysene gjøres må det legges vekt på at beslutningene skal fattes med basis i kunnskap og åpenhet rundt den grad av styring og kontroll kommunen har i de ulike selskapsformene: Velger kommunen den delen av skalaen som gir full politisk og administrativ kontroll (kommunal virksomhet/kommunalt foretak) eller velger kommunen den delen av skalaen som gir null politisk og administrativ kontroll (stiftelser)? Hva er riktig i forhold til virksomhetens formål? Hva er riktig i forhold til de politiske og faglige mål kommunen har satt? KS Eierforum sier i sin anbefaling: Det er eiers ansvar å sikre en selskapsform som er tilpasset virksomhetens formål, eierstyringsbehov, markedsmessige forhold og konkurranseregelverket. Skal selskapet ta risiko og operere i et marked, bør det etableres et selskap med begrenset ansvar. Der selskapet skal yte tjenester til eierne i egenregi kan både interkommunale selskap og foretak være hensiktsmessige former. Stiftelser er ikke anbefalt for virksomhet som krever eierstyring. 12

13 Konklusjonen på dette punktet er at alle prosesser rundt organisering av virksomhet i en selskapsform forutsetter en forutgående analyse, drøfting og bevisste valg av selskapsform. år beslutningen om selskapsetablering er fattet, går arbeidet med etableringen av selskapet vider til neste punkt. B: Utarbeidelse og revidering av selskapsstrategi og selskapsavtale/vedtekter Vurderingene av selskapsform er gjort i fase 1, dvs. i punkt A over, og konklusjon er trukket. skal tydeliggjøres i vedtektene/selskapsavtalen, med utgangspunkt i selskapsform og det lovgrunnlaget som gjelder for den aktuelle selskapsformen. Innenfor rammen av vedtektene/selskapsavtalen bør selskapet ha klare mål og strategier for sin virksomhet. Eierne skal ha et bevisst forhold til en eventuell forventet avkastning (økonomisk motiverte selskap) og/eller effekt og resultat (faglig/politisk motiverte selskap). For selskaper som opererer innenfor et marked for eksempel kraftselskap skal prinsippene for en eventuell utbyttepolitikk klargjøres og deretter fremmes for eierorganet gjennom vedtektene/selskapsavtalen. Langsiktighet og samfunnsansvar bør legges til grunn for det kommunale eierskapet. Formålet i vedtektene/selskapsavtalen bør vurderes med jevne mellomrom for å se om det er behov for endringer, se også punkt A. En grunnleggende forutsetning for en strategisk drift av selskapene altså at selskapene gjennom sin drift faktisk gjennomfører i henhold til formål og at selskapene oppnår de mål som settes er at eierne har en klar og presis eierstrategi for selskapet hvor eiers forventninger formuleres. Uten slik klar og presis eierstrategi vil det også være vanskelig å gjennomføre eierkontroll, oppfølging og styring. Hva skal kontrolleres, følges opp og styres dersom det ikke er formulert klare forventninger fra eier? Lovgrunnlaget for den enkelte selskapstype gir rammene for hvordan vedtektene skal utformes og hva de skal inneholde. Det er noen forhold som må oppfylles, og som styres av loven, og andre forhold som eier selv må ha et aktivt forhold til. Dette gjelder for eksempel formål og mål, strategier for selskapets virksomhet, og forventet avkastning eller annen type resultat, som må formuleres klart og kontrollerbart og etterprøvbart. Konklusjonen på dette punktet er at selskapsformen i stor grad gjennom lov regulerer krav til vedtekter og selskapsavtaler, men at eier i tillegg aktivt må formulere sine forventninger til selskapet i vedtektene. C: Sammensetning og funksjon til eierorganer (generalforsamling/representantskap) Det må skilles nøye mellom det som er definert som selskapets eierorgan (generalforsamling/representantskap), og selskapets styre. Styret er selskapets ledelse, ikke eiers/kommunens organ. Kommunen som eier har et forhold til eierorganet, ikke til styret. Eiers (= kommunens) representant i eierorganet representerer den gjeldende politikken i kommunen. Dersom eiers representant skal målbære eiers synspunkter og eiers konklusjoner i eierorganet, er det derfor mest logisk og mest effektivt at kommunestyret oppnevner politisk ledelse som representant på generalforsamling/representantskap. 13

14 Dette gjelder særlig aksjeselskaper og interkommunale selskap, som har denne typen styringsstruktur. I aksjeselskaper kan ordfører eller annen representant møte i generalforsamling med fullmakt. Dette gjelder ikke i IKSer, hvor det er den valgte representanten eller vararepresentanten som møter, og som kan avgi stemme. år representanter er utpekt, er det viktig at det gjennomføres en forhåndsdrøfting og klargjøring av eiers standpunkter til generalforsamlingen mellom valgt representant og kommunestyret eller det organ kommunestyret delegerer denne oppgaven til, for eksempel et eierskapsutvalg, formannskap eller lignende. Representanten møter derved som forberedt representant for sin kommune, for eieren. Samhandlingen mellom eierorganet og kommunestyret er ikke lovregulert eller beskrevet. Konklusjonen på dette punktet er derfor at det er avgjørende at eier etablerer klare regler og rutiner for valg til generalforsamling/representantskap og for kommunikasjon med generalforsamling/representantskap. Disse reglene og rutinene foreslås og vedtas som oppfølging av eierskapsmeldingen våren Se forøvrig punkt E om eiermøter og eierkontakt. D: Styresammensetning, prinsipper, hensyn til lov og spørsmålet om habilitet. Det er i kommunens håndtering av de ulike rollene i eierorganet og i selskapets styre at eiers profesjonalitet synliggjøres. Eiers ansvar for styret dreier seg om å sørge for, gjennom vedtekter og generalforsamling, at styret sammensettes og gis de nødvendige styringsmessige rammebetingelsene for å utøve sine styrefunksjoner for selskapet. Å påta seg eller bli valgt, som det i realiteten dreier seg om i kommunal sammenheng, et styreverv i et aksjeselskap eller interkommunalt selskap, er å påta seg et personlig verv. Det betyr at man ikke representerer verken partier, kommunen eller andre interesser, men at man som styre skal ivareta selskapets/bedriftens interesser på best mulig måte sammen med resten av styret, ut fra vedtekter og formål. Styret skal utøve profesjonell selskapsledelse, kommunen skal utøve profesjonelt eierskap. Et første prinsipp ved valg av styremer til kommunens selskaper er derfor erkjennelsen av den rollen kommunen velger styremer inn i. Prinsippet må være erkjent både av kommunen som eier, og av vedkommende som velges. Den andre delen av eiers ansvar dreier seg om å analysere de behov selskapet har for kompetanse i styret, både mht enkeltmer og mht samlet kompetanse. Styrene skal fungere som kollegiale organer, og styresammensetningen skal derfor både speile generell styrekompetanse og spesifikk selskapskompetanse. Dette prinsippet peker derfor i retning av såkalt profesjonelle styrer. Dette betyr ikke at politiske representanter eller ansatte i kommunene er utelukket fra å sitte i styrer. Det betyr imidlertid at de samme kriteriene skal legges til grunn for kommunalt valgte styremer som for andre, dvs gjennom krav om generell styrekompetanse og spesifikk selskapskompetanse. Den tredje delen av eiers ansvar på dette punktet dreier seg om eiers ansvar for opplæring av potensielle styredeltakere fra den kommunale organisasjonen, politisk og faglig. Vi omtaler ikke dette mer i denne meldingen, men henviser til at dette vil bli ivaretatt i arbeidet videre med etableringen av en operativ eierskapspolitikk. Spørsmålet om politisk og administrativ deltakelse i forhold til forvaltningslovens bestemmelser om habilitet, må omtales og håndteres særskilt: 14

15 Stortinget har vedtatt endringer av Forvaltningsloven med virkning fra 1. november 2011, altså etter neste års kommunevalg. I anbefalingen fra KS Eierforum heter det: At en person er inhabil innebærer at vedkommende ikke kan tilrettelegge saksgrunnlaget eller treffe avgjørelser i en sak. Loven fastslår at en person er inhabil når han leder eller har en ledende stilling, er av styret eller bedriftsforsamling, for et selskap som er part i saken og ikke helt ut eies av stat eller kommuner, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken. I juni 2009 skjerpet Stortinget inn reglene for habilitet. Endringene i forvaltningslovens 6 vil medføre at ingen kommunalt ansatte eller folkevalgte skal håndtere saker i kommunen som gjelder et selskap der de selv er styre, også der selskapene er fullt ut offentlig eide. Regelverket vil tre i kraft fra 1. november Dette er en innskjerping i loven for å klargjøre rollene i kommuneforvaltningen, kommunepolitikken og selskapsstyringen. I tillegg til lovens bestemmelser er det behov for en drøfting i eierskapsmeldingen med sikte på bevisstgjøring av forholdet mellom eier og selskap, som omtalt i foregående punkter. år selskapene skal drives profesjonelt, styrene sammensettes som profesjonelle, kompetente styrer, og forholdet mellom eier og selskap er konsentrert om generalforsamling, vil det også være viktig at det tas aktivt standpunkt til folkevalgtes og lederes eventuelle oppnevning som styremer, og at de habilitetsspørsmål som slike roller fører med seg er grundig vurdert i hver enkelt sak.. I utgangspunktet anbefales det fra KS å unngå situasjoner der styrets mer jevnlig blir vurdert i forhold til forvaltningslovens regler om habilitet, og derfor kritisk vurderer bruken av ledende politikere i selskapsstyrer. Det er likevel viktig å understreke at politisk deltakelse i styrene generelt vil være tillatt, og at politisk og annen kommunal kompetanse vil være riktig og relevant i flere av kommunens selskaper. Men konsekvensen av deltakelse i slike styrer er altså at vedkommende da har valgt å være inhabil i behandlingen av saker som angår selskapet i de kommunale organene. KS Eierforum mener også at ledende ansatte generelt bør gjøres gjenstand for en habilitetsvurdering i forkant av eventuell styreoppnevnelse. Fra 1. januar 2010 kan ikke administrasjonssjefen, dennes stedfortreder, av dennes ledergruppe m.v. delta i styrene i kommunale foretak. Andre kommuner som har vedtatt eierskapsmeldinger har fattet prinsippvedtak om at mer av kommunestyret, utvalg eller råd skal ikke oppnevnes som kandidater til verv i selskapsstyrer. (Lier). Konklusjonen på dette punktet er at spørsmålet legges fram til drøfting og behandling, og at det vedtas prinsipper på dette området i løpet av våren Se handlingsplanen, og rådmannens innstilling i saken. E: Eiermøter og eierkontakt De formelle eiermøtene er generalforsamling/representantskap/årsmøte. Det følger av dette at de formelle eiermøtene er enten generalforsamling, representantskap eller årsmøte. Styret bør tilrettelegge for at flest mulig av eierorganets mer kan delta i generalforsamling/representantskapet og at dette blir en effektiv møteplass for aksjeeierne og styret. 15

16 Dette gjøres ved å følge lovens regler om innkalling, at saksdokumentene er utførlige nok til å ta stilling til sakene, at eierne som ikke kan møte skal kunne stemme ved bruk av fullmakt (gjelder ikke interkommunale selskaper), at styret, revisjon og valgkomité er tilstede, samt rutiner for at eierorganet velger møteledelse. I tillegg til generalforsamling/representantskap kan det imidlertid også arrangeres andre eiermøter, for eksempel interkommunale formøter før representantskapet, eller møter for å drøfte en sak uten at det blir gjort formelle vedtak. Det er opp til eierne selv å vurdere behovet for og gjennomføringen av slike eiermøter. Slike eiermøter er vedtatt og gjennomført i noen av våre selskaper, og fungerer som god kontakt mellom selskap og eiere. Konklusjonen på dette punktet er todelt: Det er avgjørende at selskapene organiserer og gjennomfører de formelle eiermøtene (generalforsamling/representantskap) i tråd med lovens bestemmelser, og slik det beskrives i avsnitt 1 i dette punktet. Det er også avgjørende at vedtektene er tydelige og målrettet som eiersignaler til selskapet. Det er imidlertid like viktig at eierne (=kommunene) organiserer sine forberedelser til disse møtene slik at eierinteressene er forankret i kommunens gjeldende politikk og strategi. Kommunens representant på disse møtene er kommunens/eiers representant, og dette må tydeliggjøres gjennom de prosessene som organiseres i forkant og etterkant av eiermøtene. Dette understreker etter rådmannens vurdering også behovet for en styrking av systematikk, oppfølging og håndtering av kommunens eierinteresser når det gjelder eierrepresentasjon, valg til organer osv. Svært mange av de selskapene edre Eiker kommune deltar i har flere eiere og til dels mange eiere, og medeiere er oftest andre kommuner i regionen og fylket. Utvikling av aktivt eierskap, og samordning av dette eierskapet, krever at disse kommunene også samordner sin eierskapspolitikk og sine strategier. Rådmannen antar at dette behovet vil bli synliggjort etter hvert som flere kommuner vedtar eierskapsmeldinger. F: Tilsyn og kontroll Systematisk tilsyn og kontroll er krumtappen i den rekken av strategier kommunestyret vedtar som del av sin eierskapspolitikk og strategi. Alle de tiltak som drøftes og foreslås i denne meldinga har til hensikt å fastsette og følge opp både de formelle, reelle og politiske krav til selskapene som kommunestyret setter for sitt eierskap. Gjennom en vedtatt systematisk, forutsigbar og åpen politikk og praksis på området skal edre Eiker kommunes eierskap forvaltes optimalt. Den politikken, og den praksisen politikken medfører overfor selskapene, skal etterprøves og kontrolleres i henhold til kommunelovens bestemmelser og andre bestemmelser om kommunens ansvar for tilsyn og kontroll. Det er et mål at denne eierskapsmeldinga skal identifisere og klargjøre hvilke behov det er for styrking av ressursmessige, administrative og politiske forhold rundt kommunens håndtering av sine eierskap. Det er ikke tvil om at det er svært ressurskrevende å ha et lovmessig, systematisk og effektivt kontroll- og tilsynsapparat i lys av stigende selskapsorganisering av kommunens virksomhet. Å velge selskapsorganisering betyr ikke at kommunen velger bort sitt tilsyns- og kontrollansvar. Det betyr tvert imot at dette tilsyns- og kontrollansvaret øker og må styrkes. Det kan grovt sett sies at tilsyn og kontroll på den ene sida dreier seg om kontroll av om alle krav til de formelle delene av selskapenes drift ivaretas, herunder økonomi, og på den andre sida kontroll av om selskapene oppfyller de krav til mål og resultater som eier setter. 16

17 Fører kommunen kontroll med sine eierinteresser: Rutiner og evaluering? Utøves eierinteressene i samsvar med kommunes vedtak og mål for virksomheten, lov, normer for god eierstyring og selskapsledelse? Kommunene har et kontroll- og tilsynsansvar overfor sine eierinteresser i selskaper. I 2004 ble det tatt inn bestemmelser om selskapskontroll i kommunelovens Kap. 12. Disse bestemmelsene gir kontrollutvalgene en selvstendig rolle i forhold til eierne og selskapsledelsen. Gjennomføring av tilsyn og kontroll kan deles i to: 1: Tilsyn og kontroll som kommunens kontrollutvalg skal føre med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper, av kommunelovens bestemmelser i 77 nr 5 og 80, og av forskrift om kontrollutvalg i kommuner. Konklusjonen mht kontrollutvalgets rolle, er at dette ansvaret for selskapskontroll må synliggjøres og systematiseres og nedfelles i en plan for kontrollutvalgets arbeid overfor selskapene. 2: Den andre delen av tilsyn og kontroll er det som følger av den samlede positive effekt av at kommunen har behandlet og vedtatt eierskapsmelding med analyser, beslutninger og systemer som bygger opp under en bevisst og systematisk håndtering av selskapene, administrativt og politisk. Konklusjonen på administrativt og politisk tilsyn og kontroll av eierskap er at eierskapsmeldinga og oppfølging av denne skal gi god styring og kontroll. 17

18 Kap. 4: Forslag til eierskapspolitikk og handlingsplan Dette kapitlet tilsvarer rådmannens innstilling til vedtak i politisk sak til formannskapet. 1: Melding om edre Eiker kommunes eierskapspolitikk og eierstrategier vedtas. Meldingen tas til ny hovedbehandling i løpet av det første året i hver valgperiode, og formannskapets årsmelding om eierskap og eventuelle endringer av handlingsplanen behandles hvert år. 2: Følgende prinsipper gjelder for utøvelsen av kommunens eierskap: a: Formannskapet har ansvar for å lede det overordna arbeidet med kommunens eierskap i tråd med vedtatt eierskapspolitikk. Formannskapet skal etablere og følge opp rutiner for eierskapet. Formannskapet avgir årsrapport til kommunestyret knyttet til rullering av handlingsplan for eierskap, og gir ellers kommunestyret informasjon og orientering ved behov. b: edre Eiker kommune skal som hovedregel gjennomføre en analyse og vurdering av hensiktsmessigheten med etablering av selskaper og deltakelse i nye selskaper, før det fattes vedtak om etablering/deltakelse. Alternativer til selskapsdannelse skal alltid være vurdert, inkludert ivaretakelse av aktiviteten innenfor kommunens basisorganisasjon. c: edre Eiker kommune skal som hovedregel formulere sin forventning til selskapene, med klare krav om oppnåelse av mål og resultater. edre Eiker kommune skal med utgangspunkt i våre forventninger til selskapet og selskapets vedtekter utarbeide en klar og konkret eierstrategi for hvert enkelt selskap. d: Vedtektene i selskapene skal utformes med basis i det aktuelle selskapets lovgrunnlag, med formulering av formål og krav til selskapet, og med sikring av god eierstyring. I tillegg til vedtektene forventes det at selskapene utarbeider selskapsstrategier, hvor eiers forventninger til selskapet ivaretas. e: Aksjeselskap og interkommunale selskap: I aksjeselskaper og interkommunale selskaper som produserer tjenester til befolkningen, skal edre Eiker kommune som hovedregel oppnevne politisk ledelse som representanter til selskapenes generalforsamling/representantskap, med lov om aksjeselskap og interkommunale selskap som lovgrunnlag. Politisk ledelse betyr i denne sammenheng ordfører, varaordfører eller utvalgsledere. Kommunestyret kan gjøre unntak fra denne regelen. I aksjeselskaper og interkommunale selskaper som produserer interne, administrative tjenester skal edre Eiker kommune som hovedregel representeres av rådmannen eller den rådmannen utpeker. f: Valg av deltakere i andre former for eiermøter tar utgangspunkt i arbeidsdelingen i punkt e om politisk ledelse og administrativ ledelse. g: edre Eiker kommune utarbeider retningslinjer for valg til styrer og styresammensetning, hvor det blant annet fastsettes prinsipper for: etablering av valgkomité, behovet for generell styrekompetanse og spesifikk selskapskompetanse, økonomisk og juridisk kompetanse, samfunnskompetanse m.m. I denne sammenhengen drøftes og vedtas prinsipper for om mer av edre Eiker kommunestyre, utvalg eller råd kan oppnevnes som mer av styrene. (Ref. forvaltningslovens nye bestemmelser om habilitet med virkning fra 1. november 2011.) Dette legges fram til behandling første gang våren h: Det skal utarbeides veileder for edre Eiker kommunes mer av generalforsamlinger/representantskap, og for styremer oppnevnt av edre Eiker kommune, 18

19 og rutiner for informasjonsutveksling mellom eierorganet (generalforsamling/representantskap), eiers representant og eier. Dette legges fram til behandling første gang våren i: Det skal etableres systemer for kontroll og tilsyn med selskapene, gjennomført både av kontrollutvalget og av formannskapet, slik: Kontrollutvalget har ansvaret for selskapskontrollen gjennom utvalgets Plan for selskapskontroll, i henhold til kommunelovens 77 og forskrift om kontrollutvalg, kap. 6 Selskapskontroll. Formannskapet har med basis i vedtatt eierskapsmelding ansvar for løpende arbeid med eierskapsoppfølging gjennom året, og ved avleggelse av årsmelding om eierskap. 3: Kommunestyret skal fra 2011 ha selskapsinformasjon som fast sak på dagsorden. I 2011 prioriteres aksjeselskaper og interkommunale selskaper. 19

20 Kapittel 5 Selskapsoversikt Hovedhensikten med dette kapitlet er todelt: Å gjennomgå og konkretisere alle kommunens eierinteresser, slik at kommunens eierskapsmelding blir tuftet på ensartet kunnskap og informasjon om alle selskapene, i en samlet framstilling. Avklare hvilke selskaper/typer selskaper det er viktig å ha fokus på i første omgang, og hvilke det er mindre viktig å ha fokus og bruke ressurser på mht aktiv eierskapspolitikk. Se handlingsplanen. Selskapsoversikten er bygget opp med de nøkkelopplysningene vi trenger for å kunne vurdere våre eierinteresser og for å kunne fastsette overordnede strategier, mål og krav til selskapene. Oversikten tar utgangspunkt i de ulike selskapsformene, på skalaen fra kommunal foretak til stiftelser, se kap. 1, for til sammen 39 selskaper. Aksen nedenfor er en illustrasjon av graden av politisk styring og kontroll ved ulike selskapsformer. Etat Kommunalt foretak Vertskommune 27 IKS AS AL Stiftelser Sterk politisk styring og kontroll Uavhengig organisasjon Figur: Illustrasjon av graden av politisk styring og kontroll ved ulike organisasjonsformer Antall selskap i disse ulike selskapsformene Kommunalt Vertskommune 27- IKS AS AL Stiftelser Annet foretak samarbeid Selskapsinformasjon er i hovedsak hentet fra selskapenes årsmeldinger og regnskap for 2008, og kan være/er allerede utdatert. Punktet nøkkeltall står åpent for de fleste selskapene. Rutiner for rapportering av nøkkeltall og for felles forståelse av nøkkeltall må bearbeides videre. år eierskapsmeldinga er vedtatt, utarbeides og iverksettes rutiner for innsamling av selskapsinformasjon. Kommunale foretak Se redegjørelse om selskapsform i kap. 2. Hermansenteret Kommunalt foretak er del av edre Eiker kommune. 20

21 Kommunalt foretak med eget styre og vedtekter. Økonomisk og rettslig del av kommunen, underlagt kommunestyret. Styret velges av kommunestyret og skal i hht til vedtektene bestå av 3-7 mer med personlige varamer. Kommunestyret velger styrets leder og nestleder. Styret består nå av 5 mer med 3 varamer, slik: Reidar Andresen, leder Aud ilsen Sandholt, nestleder Synnøve Simonsen, styre Øivind Halvorsen, styre Kjell Ohldieck, styre (kommunens rep) Kirsten Synnøve Karlsen, vara Arne Solberg, vara Grethe Berit Sviggum, vara (kommunens rep) Daglig leder er Jan Erik Wagner. Foretaket har som formål å videreutvikle og drifte eldresenter i Mjøndalen. Foretaket skal legge til rette for at det utvikles samarbeid og samhandling mellom offentlige og frivillige organisasjoner. Virksomheten skal primært innrettes mot alders- og uførepensjonister, funksjonshemmede og personer over 60 år. Virksomheten skal primært fokusere på forebyggende tiltak ved å stimulere brukernes evner, krefter og erfaring i felles løft for å forhindre sosial isolasjon og passivitet. Driver Hermansenteret som et eldresenter med middagsservering, aktiviteter, foreningsvirksomhet og annet. økkeltall (2008) Sum driftsutgifter Sum driftsinntakter Driftsunderskudd Kommunalt tilskudd Brukerbetaling, salg, leieinntekter Antall middager stk Rammetilskudd 2008 kr Kommunalt valgt representant i styret. Ellers ingen rutiner for regelmessig kontakt. Det foreligger ingen eierstrategi for dette selskapet. 21

22 Vertskommuneselskaper Se redegjørelse om selskapsform i kap. 2. Felles lønningskontor Øvre og edre Eiker Det er inngått en samarbeidsavtale mellom Lier, edre Eiker og Øvre Eiker kommune. Vertskommune er edre Eiker kommune. Utgifter fordeles med utgangspunkt i folketall. Samarbeidsavtalen har sitt rettslige grunnlag i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 28 b. Avgjørelsesmyndigheten i henhold til kommuneloven 28 b er delegert til vertskommunen, edre Eiker kommune, og gjelder enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Vertskommunen, edre Eiker kommune, er tildelt ansettelsesmyndighet og arbeidsgiveransvar. Avtalens formål er å organisere et forpliktende administrativt samarbeid om felles lønningstjenester og hvor målet er å få en driftsorganisasjon med et godt faglig miljø, mindre sårbarhet, kostnadseffektive rutiner og rasjonelle og effektive IKT-tjenester av god kvalitet. Lønningskontoret skal levere tjenester til samarbeidskommunene innenfor ordinært lønnsarbeid, herunder budsjett-, forhandlings- og webmodulen for personalia og reiseregninger, fravær og refusjon, avstemming mot regnskap og etterarbeid ved lønnskjøring. økkeltall Antall ansatte ved lønningskontoret 11 Antall årsverk 10.5 Antall lønns- og trekkoppgaver Antall lønnsslipper pr mnd 5700 Antall selskaper 10 Budsjett for ,4 mill Inntekter og utgifter i samarbeidet inngår i vertskommunens budsjett og regnskap. Budsjettprosessen følger den ordinære prosess i kommunen og skal sikre mest mulig forutsigbarhet og stabilitet i driften av lønningskontoret. Hver av samarbeidskommunenes behov og interesser søkes ivaretatt i budsjettprosessen. Driftskostnadene (lønn, husleie og vanlige driftskostnader) fordeles forholdsmessig etter antall innbyggere per og fordelingsnøkkelen revideres årlig. Eventuelle inntekter ved salg av tjenester, refusjon av sykepenger for ansatte ved kontoret m.m. kommer til fradrag før kostnadsfordeling. Det er etablert et samarbeidsforum hvor kommunenes rådmenn eller den rådmannen bemyndiger, møtes for å drøfte saker av betydning for samarbeidet. Vertskommunen innkaller til møter og det skal minimum avholdes to møter pr. år. 22