SKOLEÅRET Tilstandsrapport for videregående opplæring i Akershus

Transkript

1 SKOLEÅRET Tilstandsrapport for videregående opplæring i Akershus

2 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS HURDAL EIDSVOLL GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM 24 JESSHEIM NES 20 SØRUM OSLO BÆRUM SANDVIKA 3 4 ASKER NESODDEN 16 OPPEGÅRD 32 SKEDSMO LILLESTRØM FET RÆLINGEN LØRENSKOG ENEBAKK AURSKOGHØLAND FROGN 14 ÅS SKI 18 VESTBY Asker og Bærum 1. Asker videregående skole 2. Bleiker videregående skole 3. Holmen grunn- og videregående skole 4. Nesbru videregående skole 5. Dønski videregående skole 6. Eikeli videregående skole 7. Nadderud videregående skole 8. Rosenvilde videregående skole 9. Rud videregående skole 10. Sandvika videregående skole 11. Stabekk videregående skole 12. Valler videregående skole Follo 13. Drømtorp videregående skole 14. Frogn videregående skole 15. Nesodden videregående skole 16. Roald Amundsen videregående skole 17. Ski videregående skole 18. Vestby videregående skole 19. Ås videregående skole Romerike 20. Bjertnes videregående skole 21. Bjørkelangen videregående skole 22. Eidsvoll videregående skole 23. Hvam videregående skole 24. Jessheim videregående skole 25. Kjelle videregående skole 26. Lillestrøm videregående skole 27. Lørenskog videregående skole 28. Mailand videregående skole 29. Nannestad videregående skole 30. Nes videregående skole 31. Rælingen videregående skole 32. Skedsmo videregående skole 33. Strømmen videregående skole 34. Sørumsand videregående skole

3 FORORD TILBAKE TIL INNHOLD Ilikhet med den norske skole for øvrig er akershusskolen inne i en viktig epoke. Det stilles store krav til kvalitet i skolen når det gjelder samfunnsoppdraget, læringsprosessene og resultatene for elevene og lærlingene våre. Tilstandsrapporten for videregående opplæring skal gi fylkestinget, som ansvarlig skoleeier, kunnskap om opplæring i fylkeskommunens regi. Med utgangspunkt i et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten i opplæringen, kan skoleeier følge utviklingen i sektoren på en god måte. Tilstandsrapporten omtaler gjennomføring, resultater og læringsmiljø. John Arve Eide fylkesdirektør for videregående opplæring Tilstandsrapporten for skoleåret viser at videregående opplæring i Akershus er i god utvikling. Vi er ledende på nasjonalt nivå når det gjelder fullført og bestått. Likevel viser dette også de utfordringene vi har når det gjelder å få flere ungdommer til å fullføre og bestå. Elev- og lærlinge-undersøkelsen viser at vi har en positiv utvikling innen læringsmiljø. Dette er en svært viktig indikator som viser at vi evner å balansere forventninger og støtte i elevenes og lærlingenes læringsarbeid. Solid utvikling innen videregående opplæring tar utgangspunkt i få og tydelige mål som gir retning for opplæring innen skole og bedrift i Akershus: Flest mulig og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift. Alle skal lære mer. Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper innen basisfagene skal forbedres betydelig. Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing og krenkelser. Akershusskolen skal kontinuerlig forbedre kvalitetssikringen av undervisningen og den enkelte elevs faglige progresjon Denne tilstandsrapporten er bygget opp rundt de strategiske målene som ble vedtatt for videregående opplæring Første del av rapporten presenterer de ulike områdene innen videregående opplæring for fylkeskommunen som helhet. Andre del av rapporten presenterer resultater for den enkelte videregående skole. 3 Tilstandsrapporten som helhet er med og danner grunnlaget for plan for videregående opplæring Planen gir retning for videre kvalitetsutvikling av videregående opplæring i Akershus. Dermed gir økonomiplanen, tilstandsrapporten og plan for videregående opplæring skoleeier en mulighet for helhetlig kvalitetsutvikling en kvalitetsutvikling som favner strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet.

4 MÅL OG MÅLOPPNÅELSE 4 RESULTATKRAV Færre rapporterer i elevundersøkelsen at de blir mobbet. Andelen som fullfører og består er økt fra 82,6 prosent (resultatet i 2013) til 85 prosent Andelen på studieforberedende som fullfører og består er økt fra 84,2 prosent (resultatet i 2013) til 85,5 prosent Andelen på yrkesfaglige utdannings-program som fullfører og består er økt fra 79,5 prosent (resultatet i 2013) til 82,5 prosent. Andel avgangs på vg2 yrkesfag som søker læreplass skal øke fra 43,5 prosent i 2013 til 46 prosent i Det gjennomføres sensorskolering i fire utdanningsprogram pr år. Resultatet i elevundersøkelsen om vurdering for læring skal øke fra 3,6 (snitt høsten 2013) til 3,7. Resultatet i elevundersøkelsen om egenvurdering skal øke fra 2,8 (snitt høsten 2013) til 3,0. Alle med fullført og bestått som søker læreplass i helsearbeiderfaget får dette I 2014 deltar 400 lærere på kurs i Ny GIV-metodikk og tar den i bruk i undervisningen MÅLOPPNÅELSE Andel som sier at de blir mobbet 23 ganger i måneden eller oftere har gått ned fra 2,8 (høsten 2013) til 2,4 prosent (høsten 2014). Andel som fullførte og besto skoleåret er 82,8 prosent. Andel som fullførte og besto skoleåret på de studieforberedende utdanningsprogrammene er 83,7 prosent Andel som fullførte og besto skoleåret på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er 81,0 prosent. 46 prosent av Vg2 yrkesfagelevene skoleåret søkte på læreplass Det er våren 2015 gjennomført sensorskolering i utdanningsprogrammene service og samferdsel, restaurant- og matfag, bygg- og anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon. Resultatet høsten 2014 var 3,7. Resultatene høsten 2014 var 2,9. Pr var det fortsatt 3 søkere til helsearbeiderfaget som ikke hadde fått læreplass. I 2014 deltok totalt om lag 280 lærere på disse etterutdanningskursene. 210 mellomledere får fylkeskommunal etterutdanning Til sammen har rundt 270 rektorer, mellomledere og ledere for veiledningssentrene fulgt opplæringsprogrammet i pedagogisk ledelse. et hevinger av lærekontrakter og opplæringskontrakter er lavere enn 6,5 prosent av det totale antallet kontrakter (redusert fra 7,14 prosent i 2012). et nye opplæringskontrakter er økt fra 65 (i 2012) til 80 i I løpet av våren 2015 er det fremmet politisk sak om skolestrukturen i et 20-årsperspektiv og forslag til utbygging av nye og eksisterende skoler. Pr er 7,5 prosent av de løpende kontraktene avbrutt. Det ble i 2014 inngått 63 nye opplæringskontrakter. Fylkestinget vedtok i sak 113/14 «Skolestruktur i et 20-års perspektiv» fase 1, utbygging av og lokalisering av nye og utvidelse av eksisterende skoler. Design: Atrium Design / Forsidefoto: Shutterstock, Kurhan / Trykk: HG Media AS

5 DATAGRUNNLAG, KILDER, BEGREPER OG FORKORTELSER Tilstandsrapporten gir en kort faktapresentasjon av hver skole sammen med resultater på de mest relevante områdene gjennomføring, læringsresultater og læringsmiljø. Dataene i rapporten er hentet fra ulike kilder og bearbeidet av fylkeskommunen sentralt. Skolene har hverken rapportert eller kommentert rapporten underveis. Elev- og lærlingedata er hentet fra fylkets inntaks- og formidlingssystem, VIGO, samt oppfølgingstjenestens datasystem, OTTO. Dette er data som leveres til Statistisk sentralbyrå/utdanningsdirektoratet og brukes i offisiell statistikk. Data blir bearbeidet litt forskjellig av oss og av Statistisk sentralbyrå/utdanningsdirektoratet, og resultater kan derfor bli litt forskjellig når de hentes fra ulike kilder. Data om ansatte og regnskap er hentet fra regnskapssystemet Agresso. Tall for gjennomføring etter fem år, Elevundersøkelsen og Lærlingeundersøkelsen er hentet fra Skoleporten som er Utdanningsdirektoratets statistikkportal. Figurene som sammenstiller flere resultater fra Elevundersøkelsen er hentet fra verktøyet PULS (Pedagogisk utvikling og læringsspeil). Følgende forkortinger blir brukt i denne rapporten: UTDANNINGSPROGRAM KODE ID MD ST PB BA DH EL HS MK NA RM SS TP BESKRIVELSE Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Påbygging til generell Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og omsorgsfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon 5 TRINN KODE BESKRIVELSE Vg1 Videregående trinn 1 Vg2 Videregående trinn 2 Vg3 Videregående trinn 3

6 INNHOLD TILBAKE TIL INNHOLD FORORD 3 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I AKERSHUS 8 1. Flest mulig og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift 2. Alle skal lære mer. Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag skal forbedres betydelig 3. Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing og krenkelser 4. Akershusskolen skal kontinuerlig forbedre kvalitetssikringen av undervisningen og den enkelte elevs faglige progresjon VIDEREGÅENDE SKOLER 28 Asker videregående skole 28 Bjertnes videregående skole 30 Bjørkelangen videregående skole 32 Bleiker videregående skole 34 Drømtorp videregående skole 36 Dønski videregående skole 38 Eidsvoll videregående skole 40 Eikeli videregående skole 42 Frogn videregående skole 44 Holmen grunn- og videregående skole 46 hvam videregående skole 48 Jessheim videregående skole 50 Kjelle videregående skole 52 Lillestrøm videregående skole 54 Lørenskog videregående skole 56 Mailand videregående skole 58 Nadderud videregående skole 60 Nannestad videregående skole 62 Nes videregående skole 64 Nesbru videregående skole 66 Nesodden videregående skole 68 Roald Amundsen videregående skole 70 Rosenvilde videregående skole 72 Rud videregående skole 74 Rælingen videregående skole 76 Sandvika videregående skole 78 Skedsmo videregående skole 80 Ski videregående skole 82 Stabekk videregående skole 84 Strømmen videregående skole 86 Sørumsand videregående skole 88 Valler videregående skole 90 Vestby videregående skole 92 Ås videregående skole 94 VEDLEGG SKOLER

7 7 Foto: istock / Tomml

8 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I AKERSHUS TILBAKE TIL INNHOLD Akershus fylkeskommune er landets største skoleeier på videregående nivå. Fylkeskommunen har ansvar for 34 videregående skoler. 12 av disse er i Asker og Bærum, 7 i Follo og 15 på Romerike. Skoleåret hadde fylkeskommunen om lag Akershus fylkeskommune samarbeidet i 2014 med opplæringsbedrifter og ved utgangen av 2014 hadde vi ansvar for lærlinger i bedrift i Akershus. Det er ett veiledningssenter i hver region. Veiledningssentrenes oppgaver omfatter pedagogisk-psykologisk tjeneste, som hadde omlag brukere i 2014 og oppfølgingstjeneste med ca brukere. De har også ansvar for oppfølging av lærlinger som får opplæring i bedrift. I tillegg har sentrene ansvar for veiledning av søkere til voksenopplæring. Karrieretjenesten tilbyr individuell karriereveiledning for brukere i hver region. Akershus fylkeskommune eier to folkehøgskoler, Romerike folkehøgskole og Follo folkehøgskole. De har 105 hver. Fagskolen i Oslo og Akershus ble etablert i 2014 med felles administrasjon og styre. Fagskole er en lovregulert nasjonal utdannelse og er et videreutdanningstilbud for fagarbeidere. I 2014 var det 200 studenter ved de fem fylkeskommunale fagskolene. STRATEGISKE HOVEDMÅL FOR OPPLÆRINGEN I AKERSHUS Fylkestinget har i Plan for videregående opplæring 2015 vedtatt fire strategiske hovedmål for opplæringen i Akershus fylkeskommune: 1. Flest mulig og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift. 2. Alle skal lære mer (høyest mulig kompetanseoppnåelse). Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfagene skal forbedres betydelig. 3. Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing og krenkelser. 4. Akershusskolen skal kontinuerlig forbedre kvalitetssikringen av undervisningen og den enkelte elevs faglige progresjon. 8 Alle satsinger, strategier og tiltak som gjennomføres i akershusopplæringen skal derfor bygge opp under disse hovedmålene. Denne tilstandsrapporten er bygget opp rundt disse fire strategiske målene. Foto: Shutterstock / Minerva Studio

9 STYRINGSSYSTEMET I AKERSHUS FYLKESKOMMUNE Et viktig grep som er tatt hos skoleeier er å omorganisere toppledernivået i avdeling for videregående opplæring fra assisterende fylkesdirektører til regiondirektører. Intensjonen er tettere regional oppføling av både skolene og veildingssentrene. For å ha enda tettere kontakt mellom fylkesdirektøren og virksomhetene, ble det fra skoleåret gjennomført lederdialog hvert år, mot annet hvert år før. Dette er det regiondirektørene som er ansvarlige for. Et viktig formål med lederdialogen er godt samspill mellom skoleeier og hele ledergruppen for økt resultat-, prosess- og strukturkvalitet, samt motivere kontinuerlig utvikling og forbedring. Mellom lederdialogene følger regiondirektørene opp virksomhetene. De viktigste temaene i lederdialogene sist skoleår var vurdering for læring, arbeid med å få ned fraværet og delingskultur både mellom skolene og internt på den enkelte skole. DEN GODE AKERSHUSOPPLÆRINGEN For å nå de strategiske hovedmålene er det nødvendig med langsiktig og systematisk innsats innen de to hovedsatsingene Den gode akershusskolen og Yrkesfagløftet. Det er viktig å se disse to satsingene i sammenheng og ikke som to separate satsinger. Skolene har et betydelig ansvar for å sikre at søkerne til læreplass er tilstrekkelig kvalifiserte. Videre vil definisjonen av kvalitet på de ulike områdene i stor grad være felles for satsingen i skole og bedrift. Det konkrete arbeidet vil likevel være forskjellig og foregå på ulike arenaer. Dette skyldes blant annet at skoleeiers styringsmulighet ovenfor skolene er større enn aktørene i arbeidslivet. DEN GODE AKERSHUSSKOLEN Den gode akershusskolen er både en satsing og et teoretisk grunnlagsdokument for pedagogisk kvalitet. Formålet er økt profesjonalisering og felles oppfatninger av hva som kjennetegner god kvalitet på alle nivåer i organisasjonen. Mer konkret innebærer satsingen: Et tydeligere skille mellom administrative og pedagogiske funksjoner på mellomledernivå. Fylkeskommunen har som en følge av prosjektet Mer tid til det som gjelder innført som standard at mellomledere i de videregående skolene med pedagogisk oppfølgingsansvar skal ha minst 70 prosent av stillingen sin viet til pedagogisk ledelse. Tydelige forventninger til pedagogisk ledelse som er tett på praksisfeltet. Kjennetegn for «den gode økta», dvs. prinsipper for hva som er god undervisning og gir læring for alle. 9 YRKESFAGLØFTET Fag- og yrkesopplæringen får stor oppmerksomhet i Meld. St. 20, På rett vei. De nasjonale målene er å: Øke statusen til yrkesfagene Øke rekrutteringen til yrkesfagene (økt antall lærlinger og lærekandidater) Øke antallet lærebedrifter/læreplasser Øke andelen fullført og bestått i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene Partene i arbeidslivet og staten gjennom samfunnskontrakten har gått sammen for å øke antallet læreplasser. Målet er nok læreplasser til de elevene som ønsker å ta fag-/svennebrev. Kontrakten ble undertegnet i 2012, og partene forplikter seg til å øke antallet godkjente lærekontrakter med 20 prosent innen 2015 i forhold til nivået i I avdeling for videregående opplæring er det også igangsatt et arbeid med å lage en strategiplan som konkretiserer hvilke tiltak som skal gjennomføres for å nå yrkesfagløftets intensjoner og mål. Planen skal legges fram for politisk behandling høsten PROGRAM FOR BEDRE GJENNOMFØRING Kunnskapsdepartementet lanserte i oktober 2014 Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring. I dette programmet smeltes de tidligere innsatsområdene i Ny GIV-oppfølgingsprosjektet og Ny GIV-overgangsprosjektet sammen i et felles program. Programmet inneholder den enkelte fylkeskommunes totale innsatsområder mot frafall og for bedre gjennomføring i videregående opplæring. Spesielt viktig er de ulike overgangene både mellom grunnskole og videregående og på videregående. Hele bredden i fylkeskommunens utfordringer i arbeidet med økt gjennomføring vil omfatte både i skolen og gruppen ungdom utenfor

10 arbeid og opplæring. Gode strukturer og effektive tiltak knyttet til fagvansker, yrkesretting, læreplassutfordringer, overgangsproblematikk og psykososiale vansker er sentrale innsatsområder. Dette fordrer et tverrfaglig samarbeid med det kommunale nivået, og omfatter ulike kommunale tjenester og ikke bare avgiverskoler. Program for bedre gjennomføring bygger på samme prinsipper og systematikk som IKO-modellen (Identifisering Kartlegging Oppfølging). Den bygger på forskning på hva som kjennetegner frafallsutsatte. De videregående skolene i Akershus har brukt modellen siden Elever som har et for dårlig grunnlag for å gå videre i utdanningsløpet blir identifisert på grunnlag av følgende kriterier: Grenseverdier for er og fravær Melding om mistrivsel Urealistiske studievalg/yrkesvalg Kritiske grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning Skolene kartlegger nærmere årsakene og iverksetter skreddersydde tiltak for at de identifiserte elevene skal komme på rett kjøl igjen. Når det gjelder IKO-modellen i overgangen Vg2 Vg3, deltar Akershus fylkeskommune i en nasjonal utprøving av ulike kvalifiseringsmodeller. Dels er dette kurs som skal gjøre elevene kvalifiserte til å få læreplass, dels styrkingstiltak på Vg3 påbygging. Erfaringene med disse kvalifiseringsmodellene så langt er positive. Mange får læreplass etter å ha deltatt på kursene, og andelen fullført og bestått på Vg3 påbygging har i de siste tre årene økt betydelig. Nasjonale mål for gjennomføring Kunnskapsdepartementet etablerte i 2010 et treårig prosjekt for å øke Gjennomføringen I Videregående opplæring «Ny GIV». Ved oppstart av Ny GIV ble det satt nasjonale mål for fullført og bestått innen fem år. Det nasjonale målet er å øke gjennomføringen fra 69 prosent for de som startet i videregående opplæring i 2004, til 75 prosent for de som startet i videregående opplæring i Akershus satte seg også som mål å øke denne indikatoren med seks prosentpoeng. Dette er en indikator som det tar tid å endre siden den først måles 5 år etter oppstart i videregående skoler. Det er denne indikatoren som best viser om vi har lykkes i å gi elevene våre en sluttkompetanse som de kan bruke videre i livet. 10 innen fem år, etter året for påbegynt videregående opplæring Ikke fullført Ikke fullført Fortsatt i videregående opplæ Fortsatt i videregårnde opplæring etter 5 år Fullført på mer enn normert tid Fullført på mer enn normert tid Fullført på normert tid Fullført på normert tid Akershus Nasjonalt Nasjonalt viser tallene at gjennomføringen bare er ubetydelig høyere for 2009-kullet sammenlignet med 2004-kullet. Akershus har imidlertid hatt en god utvikling disse årene. For Akershus har gjennomføringen økt fra 73 prosent for 2004-kullet til 76,2 prosent for 2009-kullet, selv om det fortsatt er et stykke igjen til de 79 prosentene vi har satt oss som mål for 2010-kullet. Tiltak for å sikre overgangen mellom yrkesfaglig Vg2 og Vg3 I arbeidet med å øke antallet som fullfører og består videregående opplæring er satsing på overgangene sentralt. Alle overgangene er viktige, men kanskje de viktigste med tanke på fullført og bestått er overgangen grunnskole videregående og ikke minst yrkesfaglig Vg2 Vg3.

11 Når det gjelder overgangen yrkesfaglig Vg2 Vg3, deltar Akershus fylkeskommune i en nasjonal utprøving av ulike kvalifiseringsmodeller. To av modellene skal gjøre elevene kvalifisert til å få læreplass, «Veien til læreplass» og «Læreplasskurs». Det legges også opp til utstrakt bruk av praksis i bedrift. Mange får læreplass etter å ha deltatt på kursene, ikke minst fordi de får mulighet til å prøve seg i bedrifter mens de er registrert som. De som ikke får læreplass etter endt kurs får tilbud om alternativ Vg3 i skole med mål om å gå opp til fag-/ svenneprøve etter endt opplæring. Når det gjelder læreplasser, vedtok fylkestinget i Akershus i 2014 at vi skal ha minimum 70 læreplasser i egne virksomheter innen utgangen av 2015, og minimum 100 læreplasser innen utgangen av Fylkeskommunen skal også arbeide for å motivere kommunene i Akershus til å opprette minimum 100 nye kommunale lærlingeplasser innen utgangen av Vekslingsmodellen Dette er et forsøk knyttet til Akershus fylkeskommune sin deltagelse i Utdanningsdirektoratets utprøving av en vekslingsmodell i helse- og oppvekstfag ved Bjørkelangen videregående skole. Hensikten er å gjøre erfaringer med en omfordeling av fag og timer for å gjøre det mulig å veksle mer mellom skole og arbeidsliv i et sammenhengende fireårig opplæringsløp. Dette til forskjell fra den tradisjonelle 22 modellen med to års opplæring på skole etterfulgt av to års fagopplæring i bedrift. Det er avholdt møter med samarbeid med kommunene Aurskog-Høland, Fet og Sørum for å skaffe til veie læreplasser. Forsøket er avgrenset til en Vg1 klasse skoleåret med utgang skoleåret og omfatter helearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget. Klassen tegner lærekontrakt etter gjennomført Vg1. I alt deltar 12 i forsøket, og alle har fått læreplass. ANDRE OPPLÆRINGSARENAER Fagskole Fagskoleutdanning er yrkesrettede videreutdanninger på tertiærnivå som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Omfang på utdanningene er minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Fagskoleutdanningene skal gi studentene kvalitetssikrede, fleksible og arbeidsmarkedsrettede utdanningstilbud som er tilpasset ny teknologi, nye trender og krav i yrkeslivet. Fylkestinget i Akershus fylkeskommune og bystyret i Oslo kommune vedtok opprettelsen av Fagskolen Oslo Akershus med virkning fra fagskolestudenter i fylkeskommunale og private skoler med tilskudd Fagskolestudenter fylkeskommunale skoler Fagskolestudenter private skoler med tilskudd Sum Skoleåret er følgende fagskoletilbud gjennomført på fylkeskommunale skoler: Rehabilitering, Helse og aldring, aktiv omsorg, Demens og alderspsykiatri, Oppvekst, Verkstedsledelse, Logistikk, Planteproduksjon og driftsledelse. Samtlige utdanninger er utviklet i samarbeid med aktuell bransje/næring. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen utropte 2015 til fagskolens år. I NOU 2014: 14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg knytter fagskoleutvalget fagskolen opp mot regjeringens varslede «Yrkesfagløft», slik at det kan utvikles attraktive karriereveier. Utvalget skriver (s. 127): «Det tilsier at fagskoletilbudet bygges betydelig opp, og utdanningen må få en betydelig og reell plass i det norske utdanningslandskapet.» Kriminalomsorg Fylkeskommunen står faglig og administrativt ansvarlig for både grunnskoleopplæring og opplæring på videregående nivå som gis innenfor kriminalomsorgen i Akershus. Ila fengsel og sikringsanstalt og Ullersmo fengsel med avdeling Kroksrud er en del av Kriminalomsorgen region øst. Et sentralt prinsipp i kriminalomsorgen er at fengselet benytter tjenester innenfor utdanning, bibliotek, helse o.a. fra det ordinære offentlige tilbudet. Det tilbys etter behov kurs innen grunnleggende norsk, engelsk, og data, moduler innen datakortet, skrivetrening, kurs innen bilreparasjon og hjulutrustning og ganggutt-kurs (ansvar for renhold og mathåndtering).

12 1. Flest mulig og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift FULLFØRT OG BESTÅTT Gjennomføring (fullført og bestått) varierer mye mellom de ulike utdanningsprogrammene. Skolene tilbyr ulike utdanningsprogrammer noe som i seg selv kan gi variasjon i gjennomføring mellom skolene. De tallene som følger her, bygger på gjennomføring for et skoleår. Gjennomføring for i ordinære utdanningsprogram Prosent ,4 79,3 81,1 80,8 82,6 83,5 84,4 1,1 2,0 1,1 1,5 1,0 1,0 1,2 15,6 8,9 7,5 7,7 5,8 5,8 5,7 6,5 7,0 6,6 7,2 6,2 5,5 3,8 3,2 3,1 3,2 3,4 3,4 3,2 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 0,0 0,0 Andelen som har fullført og bestått er økt til 84,4 prosent. Det er den høyeste andelen som er målt siden innføringen av reform 94. Denne reformen ga alle rett til videregående opplæring. Andelen som har avbrutt opplæringen i løpet av året er i tillegg redusert noe sammenlignet med året før. Andel som har fullført og bestått i prosent Studieforberedende 81,4 81,1 82,6 82,1 84,2 84,6 85,2 Yrkesfaglige 75,9 76,1 78,5 78,4 79,5 81,5 82,6 Totalt 79,4 79,3 81,1 80,8 82,6 83,5 84,4 12 Andel som har fullført og bestått i prosent 86 Studieforberedende 84 Yrkesfaglige 82 Totalt Det er større andel som fullfører og består i de studieforberedende utdanningsprogrammene enn de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, og for begge grupper har andelen fullført og bestått gått opp i Økningen i perioden fra har vært større for de yrkesfaglige enn for de studieforberedende utdanningsprogrammene.

13 Gjennomføring for i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus ID MD ST PB BA DH EL HS MK NA RM SS TP Prosent Figuren viser at det er stor forskjell mellom de ulike utdanningsprogrammene. Mens 71,7 prosent av elevene på design og håndverk fullførte og besto, var andelen for elevene på idrettsfag 89,6 prosent. Påbygging til generell er et programområde på Vg3 for som har gått to år på yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette er et år med mange teoretiske fag, og mange av elevene på dette programområdet sliter med å bestå. 65,1 prosent av disse elevene fullførte og besto i Andelen som fullfører og består påbygg til generell har vært på vei opp, men denne tendensen stoppet opp i Elever som gikk på Vg1 hadde høyest andel fullført og bestått. Hele 87,7 prosent har bestått dette trinnet. På Vg2 fullførte og besto 84,7 prosent, mens andelen på Vg3 var 80,0 i FULLFØRT OG BESTÅTT IB Tre skoler i Akershus tilbyr utdanningsprogrammet International Baccalaureate (IB). Disse skolene er Nesbru, Lillestrøm og Ås. IB er et utdanningsprogram som går over to år, Vg2 og Vg3, og er et utdanningsløp utenfor opplæringsloven. Fordi opplæringsløpet ikke avslutter hvert skoleår for seg, blir alle etter Vg2 registret med holder på som gjennomføring. Gjennomføring for i utdanningsprogrammet IB. Prosent ,0 51,6 46,2 48,5 46,9 49,4 45,9 49,4 49,7 44,1 0,6 5,6 3,7 2,5 3,8 1,8 3,

14 FRAVÆR Høyt fravær er en viktig årsak til at en del ikke fullfører og består videregående opplæring. I tillegg kan høyt fravær på videregående skole gi elevene vanskeligheter med å skaffe læreplass. Fravær kan også være en indikator på mistrivsel. Bare ved at elevene er til stede kan skolen gi elevene vurdering for læring og sikre et godt vurderingsgrunnlag. Skolene må derfor ha klare rutiner for hvordan man både fører og følger opp elevenes fravær. Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 9,1 9,3 8,8 8,9 Timer 29,8 31,3 26,6 26,1 Totalfravær i prosent 8,3 8,6 7,8 7,8 Skoleåret var elevene i gjennomsnitt borte fra undervisning i 8,9 dager og 26,1 timer. Fra foregående skoleår har dagsfraværet gått litt opp, mens timesfraværet har gått noe. Elevenes fravær øker gjennom skoleløpet fra Vg1 til Vg3. Påbygging til generell er det programområdet med høyest fravær. Totalfravær per utdanningsprogram i prosent BA 7,4 7,8 7,0 7,1 DH 11,8 12,7 11,6 13,2 EL 6,3 6,6 6,3 6,0 HS 10,7 11,7 10,1 10,4 Totalfravær i prosent Fylket ID 7,7 7,8 7,2 7,1 10 MD 6,5 7,5 6,8 6,8 MK 8,4 9,3 9,0 9,6 NA 6,5 6,1 6,7 5,7 8 6 PB 13,9 15,4 13,9 13,8 RM 8,4 7,2 7,2 8,6 SS 11,5 10,9 10,7 10,5 ST 7,4 7,5 6,7 6,7 TP 8,2 9,4 7,8 7, Ved registrering av fravær skal elevens fravær omgjøres fra timesfravær til dagsfravær hvis eleven har vært borte i alle undervisningstimene i løpet av en dag. Skolene kan ha noe forskjellig rutiner for denne omgjøringen. Timesfraværet kan derfor være noe for høyt og dagsfraværet noe for lavt ved noen skoler. For å finne prosentvis totalfravær, er dagsfraværet gjort om til timesfravær. Summer av timesfravær og omgjort dagsfravær er så sett i forhold til elevenes årstimer. Totalfraværet i Akershus er høyt. I IKO-modellen anbefales det at skolene skal følge opp med fravær som overstiger 6 prosent. Da er et snitt for skolene i fylket på rundt 8 prosent for høyt. ANTALL LÆREKONTRAKTER Tabellen under gir en oversikt over hvor mange lærlinger som har tegnet kontrakt hvert år, hvor mange som har avlagt fag- og svenneprøver og antallet læreforhold som er avbrutt i løpet av opplæringsåret. Det ble etablert 1255 læreforhold med lærlinger og gjestelærlinger i Akershus i I samme periode tegnet 519 lærlinger fra Akershus kontrakt i andre fylker.

15 15 Foto: Shutterstock / Eldar Nurkovic Nøkkeltall opplæring i bedrift Nye lærlinger i Akershus Nye gjestelærlinger Nye Akershus-lærlinger i andre fylker Fag og svenneprøver, bestått Fag og svenneprøver, ikke bestått Løpende lærekontrakter HEVINGER Tabellen over gir en oversikt over hvor mange lærekontrakter som ble hevet mellom 2010 og Prosentmessig har antallet hevinger ligget stabilt det siste tre årene, men det har vært en liten økning fra De fleste hevingene er begrunnet med personlige årsaker, feilvalg eller flytting.

16 FAG- OG SVENNEPRØVER Det ble gjennomført 1042 fag- og svenneprøver i Akershus i Av lærlingene som gjennomførte fag- og svenneprøvene, besto over 92 prosent. Vi ser at lærlinger som er oppe til fag-/svenneprøve gjør det bra, og det har vært en nedgang i antall ikke bestått fra 2013 til VEILEDNINGSSENTRENE I AKERSHUS FYLKESKOMMUNE De tre veiledningssentre samler følgende felles tjenester: Pedagogisk /psykologisk - tjenester(ppt) Oppfølgingstjenesten (OT) Karrieretjenesten (system rettet arbeid og individrettet arbeid) Deler av voksenopplæringen (veiledning og planlegging av tilbud) Deler av fagopplæringen (bedrifter og oppfølging av lærlinger/lærekandidater) Veiledningssentrene skal bedre koordineringen og sikre god kommunikasjon mellom de ulike aktørene og tjenestene for å styrke samhandlingen om de ulike oppgavene. I løpet av 2015 blir veiledningssentrene evaluert. Evalueringen vil belyse sterke og svake sider innen områdene: Organisasjonsstruktur Samarbeid med eksterne Utarbeidelse av indikatorer på resultatkvalitet På grunnlag av funnene i evalueringen vil det bli satt i gang forbedringstiltak. 16 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FOR VOKSNE Tilbudet om videregående opplæring organisert for voksne gis ved 2 videregående skoler i hver region (til sammen 8 skoler). Det regionale veiledningssenteret er ansvarlig for veiledning av søkerne og realkompetansevurdering. Opplæringen for voksne skal så langt det er mulig tilpasses behovene til den enkelte søkeren. Akershus fylkeskommune tilstreber å tilby alle søkere et opplæringstilbud i tråd med ønsket sluttkompetanse. Gjennomføring for voksne. Prosent ,7 28,4 48,5 44,2 2,4 3,2 9,3 6,3 17,2 17, Over halvparten av elevene i videregående opplæring for voksne får opplæring i fag som leder til generell. Alle disse vil være registrert med holder på fram til de har fullført opplæring i alle fagene som leder til generell fagene. Voksne med lese- og skrivevansker tilbys veiledning, kartlegging og kurs i studieteknikk. I Akershus fylkeskommune har det de siste årene vært fokus på tilpasset og utvidet tilbud i norsk og engelsk. Dette tilpassede tilbudet i språkfagene ansees som nødvendig for å kunne gi elevene innen voksenopplæring den tilpassede opplæringen de har krav på spesielt siden det ikke åpnes for å kreve forkunnskaper i norsk og engelsk ved inntak til videregående opplæring. OPPFØLGINGSTJENESTEN Oppfølgingstjenesten har ansvar for oppfølging av ungdom som ikke er på skole eller i arbeid og er en del av veiledningssentrene. Tjenesten bruker mye tid på veiledning og konkret hjelp til ungdom som ønsker dette. Når ungdom tilmeldes oppfølgingstjenesten og kommer i aktivitet registres dette i systemet OTTO.

17 Tilmelding til oppfølgingstjenesten skoleåret ungdom blir tilmeldt oppfølgingstjenesten skoleåret Ikke-søkere utgjør hoveddelen, 73,1 prosent, av tilmeldt ungdom for alle regioner. En feilkilde er at ungdom som søker privatskoler blir overført til OTTO som ikke søker. Ungdom som takker nei til plass utgjør 12 prosent av tilmeldte. Mange som søker privatskole søker også plass ved skoler i Akershus. Ungdom som slutter utgjør totalt 6,8 prosent av tilmeldte. Andel som slutter er noe høyere på Romerike. Justert for privatskole utgjør ikke-søkere fortsatt den største andel tilmeldte, men i prosent vil de andre gruppene utgjøre en større andel. Generelt er overgangene mellom skoleår kritiske og noen velger andre aktiviteter enn skole etter endt skoleår. Tilmeldingskoder skoleåret Tall i prosent Asker og Bærum Follo Romerike Totalt Ungdom som har sluttet 6,2 6,2 7,5 6,8 Har svart nei til plass 9,9 11,6 13,5 12,0 Ikke-søker 79,4 75,8 67,4 73,1 Har aldri hatt plass 2,2 3,0 4,1 3,3 Har venteplass 2,2 3,4 7,5 4,9 Status ved slutten av skoleåret I tabellen utgjør gruppa Elev totalt 32,1 prosent. Dette er i all hovedsak ungdom som får skoleplass i løpet av skoleåret via oppfølgingstjenesten, men også som selv har søkt og fått plass ved privatskoler. Totalt 15 prosent av ungdommene som var tilmeldt oppfølgingstjenesten får fortsatt oppfølging og veiledning ved utgangen av skoleåret. Oversikt over grupper viser variasjoner mellom regionene. Ungdom i Asker og Bærum flytter i større grad til utlandet. På Romerike ønsker flere ungdommer jobb og yrkesfaglige tilbud. Ungdommen som det ikke er etablert kontakt med fordi de ikke svarer på brev eller andre henvendelser utgjør 2,4 prosent. Oppfølgingstjenesten har derfor ikke oversikt over hva disse ungdommene har av aktivitet. Det har vært et mål for oppfølgingstjenesten at denne gruppa skal være så liten som mulig. 17 Aktivitetskoder ved slutten av skoleåret Tall i prosent Asker og Bærum Follo Romerike Totalt Tiltak i regi av NAV 8,2 7,1 9,5 8,5 I arbeid 9,3 13,2 15,5 13,1 Omsorg for barn 0,5 0,5 1,2 0,8 Elev 44,5 36,9 21,6 32,1 Flyttet til annet fylke 3,5 3,8 4,0 3,8 Flyttet til utlandet 8,5 4,6 4,0 5,4 Ikke-formell opplæring 2,0 1,7 2,6 2,2 Kombinasjonstiltak 0,6 0,0 0,6 0,4 Lærling/lærekandidat 2,5 5,9 8,1 5,9 I militæret 0,5 0,7 0,7 0,6 Takket nei til oppfølging 1,6 4,6 6,6 4,6 Tiltak i regi av fylkeskommunen 1,8 0,1 1,7 1,3 Oppfølging og veiledning 10,8 16,6 16,6 15,0 Syk/institusjon 4,2 2,9 4,0 3,7 Ukjent aktivitet 1,6 1,5 3,4 2,4

18 2. Alle skal lære mer. Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag skal forbedres betydelig KARAKTERUTVIKLING Totalt sett endrer snittet for de elevene som fullfører seg lite fra år til år. Men utviklingen har vært stadig mindre negativ. Skoleåret er utgangsene bare 0,02 poeng lavere enn inntaksene. Karakterutvikling for i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Gjennomsnitts inn 4,15 4,15 4,12 4,15 4,15 4,16 4,18 Gjennomsnitts ut 4,07 4,07 4,08 4,10 4,11 4,13 4,16 Karakterutvikling -0,08-0,10-0,04-0,05-0,04-0,03-0,02 Til skoleåret var det elevene som startet på Vg1 musikk, dans og drama som hadde det høyeste snittet da de startet. Snittet her var på 4,61. Elevene som gikk Vg1 Teknikk og industriell produksjon er den gruppen som kom inn med det laveste snittet (3,18 i snitt). Det er imidlertid denne gruppen, sammen med Vg1 Bygg og anleggsteknikk og Vg1 Helse- og oppvekstfag, som økte snittet sitt mest. Karaktersnittet for disse gruppene økte med mellom 0,58 og 0,47 poeng. KARAKTERER STANDPUNKT OG EKSAMEN 18 Gjennomsnitts i de fellesfagene hvor har hatt SKOLEÅR Engelsk Vg1 studieforberedende 4,39 3, ,42 4, Engelsk Vg2 yrkesfaglig 4,00 3, ,84 3, Matematikk praktisk Vg1 yrkesfaglig 3,36 3, ,62 2, Matematikk praktisk Vg3 påbygging til 3,30 2, ,27 2, generell Matematikk teoretisk Vg3 påbygging til 4,80 3,20 5 3,80 2,40 5 generell Matematikk praktisk Vg1 studieforberedende 3,67 2, ,79 2, Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 4,19 3, ,11 3, Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,67 2, ,57 2, Norsk Vg2 yrkesfaglig 3,62 3, ,69 3, Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,95 3, ,99 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,73 3, ,75 3, Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell 3,39 2, ,41 2, Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell 3,19 2, ,98 2, bare for de elevene som har vært oppe til Det blir gitt er både i standpunkt og til. I de fleste fag blir bare deler av elevgruppa trukket ut for å ha. I denne rapporten har vi tatt med gjennomsnittser for som har vært oppe til skriftlig i fellesfag sammen med standpunktene for de samme elevene. Gjennomsnittlig standpunkter som er gjengitt i rapporten er altså standpunkt bare for de elevene som har vært oppe til. Tabellen viser at gjennomsnittlig s er lavere enn gjennomsnittlig standpunkt i så godt som alle disse fellesfagene. Noen av disse fellesfagene har opp mot et poeng i forskjell mellom standpunkt- og sen. Forskjellen bør ikke være større enn 0,5, helst noe mindre. Hvis færre enn 10 har vært oppe til i et fag på en skole, er er for faget utelatt i denne rapporten.

19 FORSERING AV FAG Akershus Fylkeskommune ønsker at flere skal ha mulighet til å forsere fag, for å tilby undervisning tilpasset hver enkelt elev uansett nivå. Dette innebærer at skal ha mulighet til å ta fag på høyere nivå, enten innad i videregående opplæringsløp, eller fag på høyere nivå i samarbeid med universitet- og høyskolesektoren. Det er også mulig å ta fag på videregående nivå for på ungdomstrinnet under visse forutsetninger. Skoleåret har 226 grunnskole fått tilbud om å forsere fag i våre videregående skoler. 152 gjennomførte, og de elevene som gjennomfører opplæring oppnår gode resultater. 77 prosent av disse elevene oppnådde en 5 eller 6. Det er i hovedsak engelsk og matematikk som blir tilbudt. Akershus fylkeskommune har, sammen med Oslo kommune, avtale med Universitetet i Oslo om å tilby grunnleggende calculus til som ønsker å ta matematikk på universitetsnivå (Mat1100-u). Skoleåret var 13 påmeldt, 7 av dem tok. Videre har flere av de videregående skolene avtaler med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet hvor kan ta fag på universitetsnivå. LÆREKANDIDATER I 2014 ble det inngått 66 nye opplæringskontrakter. et lærekandidater har stabilisert seg. Dette er et satsningsområde i Akershus fylkeskommune, og det ble i 2014 vedtatt av Fylkestinget at flere ved tilrettelagt opplæring skal få tilbud om å bli lærekandidat. Det er satt av midler for å igangsette et prosjekt hvor fire skoler, Kjelle, Skedsmo, Vestby og Bleiker, skal lage et system for å få flere fra tilrettelagte opplæring i større grupper inn i et lærekandidatløp. Disse skolene skal være ressursskoler for de andre skolene med tilrettelagte avdelinger. Dette prosjektet er et resultat av NIFU-rapporten, Jobb å få, som ble utarbeidet på bestilling fra Akershus fylkeskommune. Rapporten viser at det er større mulighet for å komme inn på arbeidsmarkedet for lærekandidatene enn det er for som fullfører tilrettelagt opplæring i skole. SPESIALUNDERVISNING Spesialundervisning er en individuell rettighet etter opplæringsloven 5-1, og gis som ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. For å kunne vurdere dette, må skolen se på hva som kan tilbys i den ordinære opplæringen, og hva som vil gi et tilfredsstillende utbytte. Spesialundervisningen skal tilpasses de behovene som eleven har med mål om at eleven skal komme lengst mulig ut i fra sine egne forutsetninger. Ved de videregående skolene er det både med spesialundervisning som går mot full kompetanse, og med spesialundervisning som sikter mot grunnkompetanse. 19 Fylkesdirektøren har signalisert at Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) i større grad, og i tråd med opplæringsloven, skal veilede skolene i å gi en tilpasset opplæring som reduserer behovet for spesialundervisning. Mange av de praksisnære etterutdanningskursene for lærere som fylkeskommunen har hatt ansvaret for i de senere år understøtter dette. Dessuten vil god og systematisk bruk av IKO-modellen i stor grad redusere bruken av spesialundervisning. I videregående skoler i Norge har spesialundervisning i ordinære klasser ikke vært registrert på en måte som gjør at skoleeiere kan hente god nok informasjon om hvor mange som får slik undervisning. I Akershus er imidlertid noe av spesialundervisningen organisert i egne grupper. Resultatene for disse gruppene vises i tabellen under. for med tilrettelagt opplæring. Prosent ,9 2,7 4,0 6,0 2,9 8,4 5,5 8,1 2,3 9,3 0,8 0,8 0,5 2,2 0,9 1,4 0,5 1,6 9,8 3,5 7,7 8,3 6,3 8,1 9,3 78,8 82,2 79,4 71,6 74,

20 Elever i tilrettelagte grupper registres med koder som gjør at vi som skoleeier kan få en oversikt som vist i tabellen over. Flertallet av eleven er registret med koden. Det betyr at elevene går mot en grunnkompetanse med individuelle opplæringsmål som ikke dekker alle målene i læreplanen. Noen som går i tilrettelagt grupper går mot full kompetanse, fag- svennebrev eller. Disse elevene er i registret under. Det er registret en økning på 2 prosentpoeng fra til , men en nedgang på 3,1 prosentpoeng fra til «en» er en annen registrering som kan trekkes frem. Mange slutter i de tilrettelagte gruppene. Tallene presentert i tabellen over gir skoleeier en oversikt som skal legge grunnlag for videre arbeid med spesialundervisning og jobbingen med det tilrettelagte opplæringstilbudet i Akershus fylkeskommune. FULLFØRT OG BESTÅTT FOR ELEVER MED MINORITETSSPRÅKLIG BAKGRUNN Begrepet minoritetsspråklige brukes om som ikke har norsk eller samisk som morsmål. De aller fleste minoritetsspråklige søkere søker om inntak på ordinære utdanningsprogram. Totalt oppga 3379 søkere i Akershus at de har et annet morsmål enn norsk eller samisk. Noen grupper minoritetsspråklige blir imidlertid oppfordret til å søke om individuell vurdering av om de oppfyller kravene for inntak til videregående opplæring, vurdering av utenlandske vitnemål, botid og i kartlegging av faglige ferdigheter for å finne tilpassede tilbud for søkerne. Med bakgrunn i denne vurderingen kan søkere få tilbud om enten et spesielt tilrettelagte studiespesialiserende løp for minoritetsspråklige eller innføringsklasser. Gjennomføring for i utdanningsprogram for minoritetsspråklige. Prosent ,3 30,2 32,2 48,8 75,1 0,9 5,0 2,1 5,5 0,0 7,2 8,0 9,2 14,2 8,2 13,0 3,8 16,1 25,6 11,1 5,4 6,1 5,1 5,9 5,6 24,2 46,9 35,3 0,0 0, Akershus fylkeskommunen har egne innføringsklasser, samt et treårig studiespesialiserende utdanningsprogram for minoritetsspråklige. Tabellen over viser gjennomføring for disse gruppene. Registreringen av gjennomføring for innføringsklassene er endret over tid. I er alle disse registrert med fullført og bestått, mens de tidligere ble registrert med alternativ opplæring eller mangler grunnlag. Elevene som går det studiespesialiserte utdanningsprogrammet, fullfører i stor grad. 3. Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing og krenkelser NULLTOLERANSE MOT MOBBING OG KRENKELSER I AKERSHUS Fravær av mobbing og krenkelser er viktig for trivsel på skolen, og for læringsmiljøet til den enkelte. Skolene jobber aktivt og systematisk for å forebygge og bekjempe all krenkende adferd på skolen. Den enkelte skole jobber med skolemiljø ut fra sin egenart og pedagogiske forankring. Alle skolene jobber dessuten aktivt med økt relasjonskompetanse blant undervisningspersonell for å hindre at mobbing forekommer. I Elevundersøkelsen svarer elevene på om de opplever mobbing. Figuren (lenger bak) viser at det er noe mobbing ved våre skoler. Indeksen viser om elevene oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Høy verdi betyr at det er lite forekomst av mobbing. 2,4 prosent av elevene i Vg1 svarer at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Det er en positiv utvikling med en nedgang på 0,6 prosentpoeng siden siste måling. Tallene viser at oftest rapporterer at de blir mobbet av andre i gruppa/klassen, deretter viser tallene at elevene rapporterer at de opplever å bli mobbet av en eller flere lærere.

21 Spørsmål om blir utsatt for krenkelser er innført for å vise om opplever andre typer krenkende ord eller handlinger; trusler, diskriminering, vold og rasisme. Resultatene viser at det ikke er noen forskjell mellom antall som opplever seg krenket i Akershus sammenliknet med nasjonale tall. Kun i halvparten av tilfellene er de voksne ved skolene kjent med at elevene opplever seg krenket av andre. MILJØARBEIDER VED ALLE VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS Miljøarbeider i videregående skoler er en ny rolle i skoleverket. Skoleeier tar ansvar for å videreutvikle rollen med utgangspunkt i elevenes rett til et godt psykososialt skolemiljø som fremmer helse, opplæring og trygghet jf. opplæringslovens Kap. 9a 1. I Akershus fikk 28 videregående skoler tildelt midler for ansettelse av miljøarbeider skoleåret Fra skoleåret innføres det miljøarbeider ved samtlige videregående skoler i Akershus. LÆRLINGER OG MOBBING Lærebedriftene er forpliktet til å arbeide aktivt og systematisk for å sikre at lærlingene skal unngå å bli utsatt for krenkende ord eller handlinger, som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Fra Lærlingeundersøkelsen (se lenger bak) er hovedbildet at lærlingene ikke opplever mobbing eller samarbeidsproblemer på arbeidsplassen. Fremdeles opplever imidlertid noen få lærlinger mobbing, men det har vært en nedgang siden siste måling. Veiledningssentrene tar henvendelser om mobbing og mistrivsel på arbeidsplassen alvorlig og følger opp enkeltsakene. SKOLEBYGNINGENE De fysiske rammene for hvordan skolebygningene er utformet, påvirker læringskvaliteten. Avdeling for videregående opplæring (AVO) har i samarbeid med AFK eiendom FKF ansvar for å sikre en god ivaretakelse av skolebyggenes realverdi og bidra til å opprettholde en god arealutnyttelse. En god arealutnyttelse oppnår vi ved at AVO i samarbeid med skolene og foretaket utformer arealeffektive og funksjonelle lokaler for å ivareta den pedagogiske virksomheten. Det gjennomføres årlig større og mindre ombygginger ved våre skoleanlegg for å ivareta en god arealutnyttelse. I forbindelse med skoleåret er det gjennomført ombygginger ved 10 av våre skoleanlegg. 4. Akershusskolen skal kontinuerlig forbedre kvalitetssikringen av undervisningen og den enkelte elevs faglige progresjon 21 KOMPETANSEHEVING Etter- og videreutdanning av akershusskolens lærere, rådgivere, instruktører, prøvenemndsmedlemmer, skoleog øvrige virksomhetsledere er ett av skoleeiers viktigste tiltak for å styrke våre s og lærlingers læring og øke gjennomføringen i den videregående opplæringen. Videreutdanning Innenfor studiepoenggivende videreutdanning knyttet til den statlige ordningen Kompetanse for kvalitet, deltok i skoleåret lærere og 11 mellomledere fra akershusskolen. Ordningen gir frikjøp eller stipend til lærerne som tar videreutdanning. Rundt 40 midlertidig tilsatte mottar samtidig statlig stipend i sammenheng med studier som kvalifiserer til læreryrket. Lederutvikling Fylkeskommunen har tilrettelagt for et omfattende etterutdanningsløp for alle mellomledere med vekt på pedagogisk ledelse. Ledelse av lærende fellesskap og veiledning knyttet til Den gode økta og lærernes undervisning står sentralt. Første del av opplæringen ble avsluttet våren 2015 og omfattet i alt 250 mellomledere. Planer for videre oppfølging blir lagt høsten Innen fagopplæring har til sammen 562 faglige ledere, instruktører og ansvarlige ledere gjennomført kurs i regi av Akershus fylkeskommune. Bedriftene får tilbud om både grunnleggende kurs om fagopplæring, kurs for vurdering i bedrift og forberedelse til fag-/svenneprøven. Dette er et tilbud som alle nye lærebedrifter og nye faglige ledere/instruktører kan benytte.

22 Etterutdanning Når det gjelder etterutdanningen for lærere, har hovedtema vært grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter knyttet opp mot klasse- og læringsledelse. Denne skoleringen startet opp som en del av Ny GIV-overgangsprosjektet ( ), men er videreført i Den gode akershusskolen. Til nå har totalt ca 3000 lærere fra ungdomstrinnet og videregående deltatt. Skolering gjennom FYR- prosjektet (Fellesfag Yrkesretting Relevans) er en annen viktig etterutdanning for lærere. På nasjonalt nivå er det satt i gang en treårig skolering der både fellesfag- og programfagslærere deltar. Når denne skoleringen er ferdig i 2016, vil om lag 400 akershuslærere ha deltatt. Veiledningsordninger Alle akershusskolene gir alle nytilsatte lærere regelmessig og ukentlig veiledning det første året. Veilederne til disse nye lærerne deler samtidig kunnskaper og erfaringer gjennom egne læringsfremmende samlinger som arrangeres regionalt. Nye prøvenemdsmedlemmer får på sin side en egen og intensiv kursing i regi av fagopplæringen sentralt. Fagnettverk Programfag- og fellesfagslærere møtes innenfor sine fagfelt på to dagssamlinger i løpet av året. Temaene er vurdering for læring, relevans og IKT i fagene og sterkere bransjetilknytning. Hospitering for lærere i bedrift og på arbeidsplass er dessuten et tiltak som stadig flere ønsker å delta på. Skolebasert kompetanseheving Nannestad vgs og Lørenskog vgs er i inne i sitt andre år med skolebasert kompetanseheving. Alle lederne og lærerne på disse skolene deltar i et forpliktende utviklingsarbeid. Hovedtema er vurdering for læring og læringsledelse. 22 I sum finner vi tegn på at denne brede satsingen på kompetanseheving i samspill med andre faktorer fører til økt læringsutbytte for elevene i akershusskolen. Andelen fullført og bestått har hatt en økning de siste par årene. Resultater fra Undervisningsvurderingen og Elevundersøkelsen, hvor elevenes stemmer kommer fram, blir også stadig bedre. Dette kan tyde på at både skoleeier og skolelederne har kommet tettere på praksisfeltet. Tydelige forventninger til resultater kombineres med stadig bedre oppfølging og støtte. UNDERVISNINGSVURDERING Fylkestinget vedtok i 2010 en årlig evaluering av undervisningen ved alle de videregående skolene. Resultatene offentliggjøres på skolenivå. Hvert år gis det tilbakemelding til Fylkestinget på gjennomføring og oppfølging av denne undersøkelsen. Hensikten med undersøkelsen er at lærere og sammen reflekterer over resultatene og hva som skaper god læring, samt at nærmeste leder benytter vurderingen i samtale med den enkelte lærer. Undervisningsvurderingen fastholder at i de videregående skolene i Akershus opplever lærerne som godt forberedt, faglig dyktige og engasjerte i fagene sine. Lærernes vurderingspraksis er fortsatt det området som elevene gir lavest skår. Flere av skolene viser likevel en vedvarende og tydelig positiv trend knyttet til elevenes vurdering av undervisningen. Noen skoler har en liten tilbakegang, men dette kan skyldes tilfeldige variasjoner knyttet til utvalgene som er gjort, sammensetting av grupper eller lignende. Undervisningsvurderingen oppleves i all hovedsak som et nyttig verktøy for utvikling av den enkelte lærers undervisning og skolen som organisasjon av både skoleledere, plasstillitsvalgte og elevrådsledere, men i ulik grad. Fortsatt er spriket mellom elevrepresentantene og lærerrepresentantene knyttet til påstanden om at undervisningsvurdering bidrar til å bevisstgjøre den enkelte elev på eget læringsarbeid interessant. Elevene er mest positive og plasstillitsvalgte minst. Å få til mer dialog og praktisk samarbeid om oppfølging av undersøkelsen, mellom skoleledere, lærere og på den enkelte skole, er fortsatt en viktig utfordring. ELEVUNDERSØKELSEN Elevundersøkelsen gjennomføres av Utdanningsdirektoratet og er en årlig, nasjonal undersøkelse for i Vg1. For skoleåret gjennomgikk Elevundersøkelsen en større revisjon. Den obligatoriske gjennomføringen ble flyttet fra våren til høsten og mange av spørsmålene ble endret eller erstattet av nye. Indeksene ble også forandret. Dette gjør at Elevundersøkelsen 2013 ikke kan sammenlignes med tidligere år, men skoleåret