Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested Schweigaardsgt. 4 Møterom 211 Møtedato Tid 13:00

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested Schweigaardsgt. 4 Møterom 211 Møtedato Tid 13:00 1

2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 17/15 Tilstandsrapport for videregående opplæring skoleåret /15 Strategiplan for yrkesfagløftet 19/15 Plan for videregående opplæring /15 Opplæringstilbudet /15 Kompetanseheving av yrkesfaglærere 22/15 Rekruttering av prøvenemndsmedlemmer i AFK i perioden innspill fra YON i møtet den 5. okt /15 Oppnevning av representanter fra fylkestinget og yrkesopplæringsnemnda til deltakelse i arbeidsgruppe for planlegging av konferanse for styrket samarbeid skole-næringsliv-universitet og høyskolesektoren Orienteringsnotater 8/15 Oversikt over godkjente lærebedrifter i perioden Det vil innledningsvis bli gitt en orientering om yrkesopplæringsnemndas rolle, oppgaver, mandat og forventninger. 2

3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 100/15 Fylkesting /15 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /15 Yrkesopplæringsnemnda Tilstandsrapport for videregående opplæring skoleåret Innstilling Tilstandsrapport for videregående opplæring i Akershus, skoleåret vedtas. Bakgrunn og saksopplysninger I forbindelse med endring i Opplæringsloven våren 2009, ble utvidet til også å omhandle en tilstandsrapport som kommuner og fylkeskommuner er pliktige til å utarbeide årlig. Opplæringsloven sier at fylkeskommunens tilstandsrapport skal behandles av fylkestinget som ansvarlig skoleeier. Opplæringsloven sier videre at tilstandsrapporten skal inneholde opplysninger om læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Fylkesrådmannen ser det som formålstjenlig at tilstandsrapporten behandles politisk på høsten, samtidig med Økonomiplanen (ØP), og omhandler foregående skoleår. Tilstandsrapporten skal også være kunnskapsgrunnlag for Plan for videregående opplæring som også skal behandles i desember. Det har vært en forutsetning at data til tilstandsrapporten skal hentes fra tilgjengelige kilder som Skoleporten. Imidlertid er ikke nasjonale kilder oppdatert med siste års data når vi ønsker å legge den fram for behandling. Kilder som Skoleporten kan derfor i liten grad benyttes. Fylkesrådmannen har lagt vekt på at utarbeidelse av tilstandsrapporten ikke skal pålegge skolene merarbeid i form av ekstra rapportering. Arbeidet med rapporten er derfor utelukkende gjort i sentraladministrasjonen. De kildene som er brukt er fylkeskommunens elev- og lærlingedata, Skoleporten og fylkeskommunens analyseverktøy PULS. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 3

4 Saksbehandler: Jorunn Lajord Vedlegg: Tilstandsrapport for videregående opplæring i Akershus, skoleåret Rapporten distribueres på nytt med ny lay-out så snart den er klar. 4

5 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Akershus Skoleåret

6 Forord I likhet med den norske skole for øvrig er akershusskolen inne i en viktig epoke. Det stilles store krav til kvalitet i skolen når det gjelder samfunnsoppdraget, læringsprosessene og resultatene for elevene og lærlingene våre. Tilstandsrapporten for videregående opplæring skal gi fylkestinget, som ansvarlig skoleeier, kunnskap om opplæring i fylkeskommunens regi. Med utgangspunkt i et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten i opplæringen, kan skoleeier følge utviklingen i sektoren på en god måte. Tilstandsrapporten omtaler gjennomføring, resultater og læringsmiljø. Tilstandsrapporten for skoleåret viser at videregående opplæring i Akershus er i god utvikling. Vi er ledende på nasjonalt nivå når det gjelder fullført og bestått. Likevel viser dette også de utfordringene vi har når det gjelder å få flere ungdommer til å fullføre og bestå. Elev- og lærlinge-undersøkelsen viser at vi har en positiv utvikling innen læringsmiljø. Dette er en svært viktig indikator som viser at vi evner å balansere forventninger og støtte i elevenes og lærlingenes læringsarbeid. Solid utvikling innen videregående opplæring tar utgangspunkt i få og tydelige mål som gir retning for opplæring innen skole og bedrift i Akershus: Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift. Alle skal lære mer. Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper innen basisfagene skal forbedres betydelig. Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing og krenkelser. Akershusskolen skal kontinuerlig forbedre kvalitetssikringen av undervisningen og den enkelte elevs faglige progresjon Denne tilstandsrapporten er bygget opp rundt de strategiske målene som ble vedtatt for videregående opplæring Første del av rapporten presenterer de ulike områdene innen videregående opplæring for fylkeskommunen som helhet. Andre del av rapporten presenterer resultater for den enkelte videregående skole. Tilstandsrapporten som helhet er med og danner grunnlaget for plan for videregående opplæring Planen gir retning for videre kvalitetsutvikling av videregående opplæring i Akershus. Dermed gir økonomiplanen, tilstandsrapporten og plan for videregående opplæring skoleeier en mulighet for helhetlig kvalitetsutvikling en kvalitetsutvikling som favner strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. John Arve Eide fylkesdirektør for videregående opplæring 1 6

7 Mål og måloppnåelse Resultatkrav Færre elever rapporterer i elevundersøkelsen at de blir mobbet. Andelen elever som fullfører og består er økt fra 82,6 prosent (resultatet i 2013) til 85 prosent. Andelen elever på studieforberedende som fullfører og består er økt fra 84,2 prosent (resultatet i 2013) til 85,5 prosent. Andelen elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som fullfører og består er økt fra 79,5 prosent (resultatet i 2013) til 82,5 prosent. Andel avgangselever på vg2 yrkesfag som søker læreplass skal øke fra 43,5 prosent i 2013 til 46 prosent i Det gjennomføres sensorskolering i fire utdanningsprogram pr år. Resultatet i elevundersøkelsen om vurdering for læring skal øke fra 3,6 (snitt høsten 2013) til 3,7. Resultatet i elevundersøkelsen om egenvurdering skal øke fra 2,8 (snitt høsten 2013) til 3,0. Alle elever med fullført og bestått som søker læreplass i helsearbeiderfaget får dette I 2014 deltar 400 lærere på kurs i Ny GIVmetodikk og tar den i bruk i undervisningen. 210 mellomledere får fylkeskommunal etterutdanning. Antallet hevinger av lærekontrakter og opplæringskontrakter er lavere enn 6,5 prosent av det totale antallet kontrakter (redusert fra 7,14 prosent i 2012). Antallet nye opplæringskontrakter er økt fra 65 (i 2012) til 80 i I løpet av våren 2015 er det fremmet politisk sak om skolestrukturen i et 20-årsperspektiv og forslag til utbygging av nye og eksisterende skoler. Måloppnåelse Andel elever som sier at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere har gått ned fra 2,8 (høsten 2013) til 2,4 prosent (høsten 2014). Andel som fullførte og besto skoleåret er 82,8 prosent. Andel elever som fullførte og besto skoleåret på de studieforberedende utdanningsprogrammene er 83,7 prosent. Andel elever som fullførte og besto skoleåret på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er 81,0 prosent. 46 prosent av Vg2 yrkesfagelevene skoleåret søkte på læreplass. Det er våren 2015 gjennomført sensorskolering i utdanningsprogrammene service og samferdsel, restaurant- og matfag, bygg- og anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon. Resultatet høsten 2014 var 3,7. Resultatene høsten 2014 var 2,9. Pr var det fortsatt 3 søkere til helsearbeiderfaget som ikke hadde fått læreplass. I 2014 deltok totalt om lag 280 lærere på disse etterutdanningskursene. Til sammen har rundt 270 rektorer, mellomledere og ledere for veiledningssentrene fulgt opplærings-programmet i pedagogisk ledelse. Pr er 7,5 prosent av de løpende kontraktene avbrutt. Det ble i 2014 inngått 63 nye opplæringskontrakter. Fylkestinget vedtok i sak 113/14 «Skolestruktur i et 20-års perspektiv» fase 1, utbygging av og lokalisering av nye og utvidelse av eksisterende skoler. Datagrunnlag, kilder, begreper og forkortelser Tilstandsrapporten gir en kort faktapresentasjon av hver skole sammen med resultater på de mest relevante områdene gjennomføring, læringsresultater og læringsmiljø. Dataene i rapporten er hentet 2 7

8 fra ulike kilder og bearbeidet av fylkeskommunen sentralt. Skolene har hverken rapportert eller kommentert rapporten underveis. Elev- og lærlingedata er hentet fra fylkets inntaks- og formidlingssystem, VIGO, samt oppfølgingstjenestens datasystem, OTTO. Dette er data som leveres til Statistisk sentralbyrå/utdanningsdirektoratet og brukes i offisiell statistikk. Data blir bearbeidet litt forskjellig av oss og av Statistisk sentralbyrå/utdanningsdirektoratet, og resultater kan derfor bli litt forskjellig når de hentes fra ulike kilder. Data om ansatte og regnskap er hentet fra regnskapssystemet Agresso. Tall for gjennomføring etter fem år, Elevundersøkelsen og Lærlingeundersøkelsen er hentet fra Skoleporten som er Utdanningsdirektoratets statistikkportal. Figurene som sammenstiller flere resultater fra Elevundersøkelsen er hentet fra verktøyet PULS (Pedagogisk utvikling og læringsspeil). Følgende forkortinger blir brukt i denne rapporten: Utdanningsprogram Kode Beskrivelse ID Idrettsfag MD Musikk, dans og drama ST Studiespesialisering PB Påbygging til generell studiekompetanse BA Bygg- og anleggsteknikk DH Design og håndverk EL Elektrofag HS Helse- og omsorgsfag MK Medier og kommunikasjon NA Naturbruk RM Restaurant- og matfag SS Service og samferdsel TP Teknikk og industriell produksjon Trinn Vg1 Videregående trinn 1 Vg2 Videregående trinn 2 Vg3 Videregående trinn 3 3 8

9 Innhold Side Forord... 1 Innhold... 4 Videregående opplæring i Akershus... 6 Strategiske hovedmål for opplæringen i Akershus... 6 Den gode akershusopplæringen Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift Alle skal lære mer. Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag skal forbedres betydelig Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing og krenkelser Akershusskolen skal kontinuerlig forbedre kvalitetssikringen av undervisningen og den enkelte elevs faglige progresjon Videregående skoler Asker videregående skole Bjertnes videregående skole Bjørkelangen videregående skole Bleiker videregående skole Drømtorp videregående skole Dønski videregående skole Eidsvoll videregående skole Eikeli videregående skole Frogn videregående skole Holmen grunn- og videregående skole Hvam videregående skole Jessheim videregående skole Kjelle videregående skole Lillestrøm videregående skole Lørenskog videregående skole Mailand videregående skole Nadderud videregående skole Nannestad videregående skole Nes videregående skole Nesbru videregående skole Nesodden videregående skole Roald Amundsen videregående skole

10 Rosenvilde videregående skole Rud videregående skole Rælingen videregående skole Sandvika videregående skole Skedsmo videregående skole Ski videregående skole Stabekk videregående skole Strømmen videregående skole Sørumsand videregående skole Valler videregående skole Vestby videregående skole Ås videregående skole Vedlegg

11 Videregående opplæring i Akershus Akershus fylkeskommune er landets største skoleeier på videregående nivå. Fylkeskommunen har ansvar for 34 videregående skoler. 12 av disse er i Asker og Bærum, 7 i Follo og 15 på Romerike. Skoleåret hadde fylkeskommunen om lag elever. Akershus fylkeskommune samarbeidet i 2014 med opplæringsbedrifter og ved utgangen av 2014 hadde vi ansvar for lærlinger i bedrift i Akershus. Det er ett veiledningssenter i hver region. Veiledningssentrenes oppgaver omfatter pedagogisk-psykologisk tjeneste, som hadde omlag brukere i 2014 og oppfølgingstjeneste med ca brukere. De har også ansvar for oppfølging av lærlinger som får opplæring i bedrift. I tillegg har sentrene ansvar for veiledning av søkere til voksenopplæring. Karrieretjenesten tilbyr individuell karriereveiledning for brukere i hver region. Akershus fylkeskommune eier to folkehøgskoler, Romerike folkehøgskole og Follo folkehøgskole. De har 105 elever hver. Fagskolen i Oslo og Akershus ble etablert i 2014 med felles administrasjon og styre. Fagskole er en lovregulert nasjonal utdannelse og er et videreutdanningstilbud for fagarbeidere. I 2014 var det 200 studenter ved de fem fylkeskommunale fagskolene. Strategiske hovedmål for opplæringen i Akershus Fylkestinget har i Plan for videregående opplæring 2015 vedtatt fire strategiske hovedmål for opplæringen i Akershus fylkeskommune: 1. Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift. 2. Alle skal lære mer (høyest mulig kompetanseoppnåelse). Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfagene skal forbedres betydelig. 3. Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing og krenkelser. 4. Akershusskolen skal kontinuerlig forbedre kvalitetssikringen av undervisningen og den enkelte elevs faglige progresjon. Alle satsinger, strategier og tiltak som gjennomføres i akershusopplæringen skal derfor bygge opp under disse hovedmålene. Denne tilstandsrapporten er bygget opp rundt disse fire strategiske målene. Styringssystemet i Akershus fylkeskommune Et viktig grep som er tatt hos skoleeier er å omorganisere toppledernivået i avdeling for videregående opplæring fra assisterende fylkesdirektører til regiondirektører. Intensjonen er tettere regional oppføling av både skolene og veildingssentrene. For å ha enda tettere kontakt mellom fylkesdirektøren og virksomhetene, ble det fra skoleåret gjennomført lederdialog hvert år, mot annet hvert år før. Dette er det regiondirektørene som er ansvarlige for. Et viktig formål med lederdialogen er godt samspill mellom skoleeier og hele ledergruppen for økt resultat-, prosess- og strukturkvalitet, samt motivere kontinuerlig utvikling og forbedring. 6 11

12 Mellom lederdialogene følger regiondirektørene opp virksomhetene. De viktigste temaene i lederdialogene sist skoleår var vurdering for læring, arbeid med å få ned fraværet og delingskultur både mellom skolene og internt på den enkelte skole. Den gode akershusopplæringen For å nå de strategiske hovedmålene er det nødvendig med langsiktig og systematisk innsats innen de to hovedsatsingene Den gode akershusskolen og Yrkesfagløftet. Det er viktig å se disse to satsingene i sammenheng og ikke som to separate satsinger. Skolene har et betydelig ansvar for å sikre at søkerne til læreplass er tilstrekkelig kvalifiserte. Videre vil definisjonen av kvalitet på de ulike områdene i stor grad være felles for satsingen i skole og bedrift. Det konkrete arbeidet vil likevel være forskjellig og foregå på ulike arenaer. Dette skyldes blant annet at skoleeiers styringsmulighet ovenfor skolene er større enn aktørene i arbeidslivet. Den gode akershusskolen Den gode akershusskolen er både en satsing og et teoretisk grunnlagsdokument for pedagogisk kvalitet. Formålet er økt profesjonalisering og felles oppfatninger av hva som kjennetegner god kvalitet på alle nivåer i organisasjonen. Mer konkret innebærer satsingen: a) Et tydeligere skille mellom administrative og pedagogiske funksjoner på mellomledernivå. Fylkeskommunen har som en følge av prosjektet Mer tid til det som gjelder innført som standard at mellomledere i de videregående skolene med pedagogisk oppfølgingsansvar skal ha minst 70 prosent av stillingen sin viet til pedagogisk ledelse. b) Tydelige forventninger til pedagogisk ledelse som er tett på praksisfeltet. c) Kjennetegn for «den gode økta», dvs. prinsipper for hva som er god undervisning og gir læring for alle elever. Yrkesfagløftet Fag- og yrkesopplæringen får stor oppmerksomhet i Meld. St. 20, På rett vei. De nasjonale målene er å: øke statusen til yrkesfagene øke rekrutteringen til yrkesfagene (økt antall lærlinger og lærekandidater) Øke antallet lærebedrifter/læreplasser øke andelen fullført og bestått i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene Partene i arbeidslivet og staten gjennom samfunnskontrakten har gått sammen for å øke antallet læreplasser. Målet er nok læreplasser til de elevene som ønsker å ta fag-/svennebrev. Kontrakten ble undertegnet i 2012, og partene forplikter seg til å øke antallet godkjente lærekontrakter med 20 prosent innen 2015 i forhold til nivået i I avdeling for videregående opplæring er det også igangsatt et arbeid med å lage en strategiplan som konkretiserer hvilke tiltak som skal gjennomføres for å nå yrkesfagløftets intensjoner og mål. Planen skal legges fram for politisk behandling høsten

13 Program for bedre gjennomføring Kunnskapsdepartementet lanserte i oktober 2014 Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring. I dette programmet smeltes de tidligere innsatsområdene i Ny GIV-oppfølgingsprosjektet og Ny GIVovergangsprosjektet sammen i et felles program. Programmet inneholder den enkelte fylkeskommunes totale innsatsområder mot frafall og for bedre gjennomføring i videregående opplæring. Spesielt viktig er de ulike overgangene både mellom grunnskole og videregående og på videregående. Hele bredden i fylkeskommunens utfordringer i arbeidet med økt gjennomføring vil omfatte både elever i skolen og gruppen ungdom utenfor arbeid og opplæring. Gode strukturer og effektive tiltak knyttet til fagvansker, yrkesretting, læreplassutfordringer, overgangsproblematikk og psykososiale vansker er sentrale innsatsområder. Dette fordrer et tverrfaglig samarbeid med det kommunale nivået, og omfatter ulike kommunale tjenester og ikke bare avgiverskoler. Program for bedre gjennomføring bygger på samme prinsipper og systematikk som IKO-modellen (Identifisering Kartlegging Oppfølging). Den bygger på forskning på hva som kjennetegner frafallsutsatte elever. De videregående skolene i Akershus har brukt modellen siden Elever som har et for dårlig grunnlag for å gå videre i utdanningsløpet blir identifisert på grunnlag av følgende kriterier: Grenseverdier for karakterer og fravær Melding om mistrivsel Urealistiske studievalg/yrkesvalg Kritiske grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning Skolene kartlegger nærmere årsakene og iverksetter skreddersydde tiltak for at de identifiserte elevene skal komme på rett kjøl igjen. Når det gjelder IKO-modellen i overgangen Vg2 Vg3, deltar Akershus fylkeskommune i en nasjonal utprøving av ulike kvalifiseringsmodeller. Dels er dette kurs som skal gjøre elevene kvalifiserte til å få læreplass, dels styrkingstiltak på Vg3 påbygging. Erfaringene med disse kvalifiseringsmodellene så langt er positive. Mange får læreplass etter å ha deltatt på kursene, og andelen fullført og bestått på Vg3 påbygging har i de siste tre årene økt betydelig. Nasjonale mål for gjennomføring Kunnskapsdepartementet etablerte i 2010 et treårig prosjekt for å øke Gjennomføringen I Videregående opplæring «Ny GIV». Ved oppstart av Ny GIV ble det satt nasjonale mål for fullført og bestått innen fem år. Det nasjonale målet er å øke gjennomføringen fra 69 prosent for de som startet i videregående opplæring i 2004, til 75 prosent for de som startet i videregående opplæring i Akershus satte seg også som mål å øke denne indikatoren med seks prosentpoeng. Dette er en indikator som det tar tid å endre siden den først måles 5 år etter oppstart i videregående skoler. Det er denne indikatoren som best viser om vi har lykkes i å gi elevene våre en sluttkompetanse som de kan bruke videre i livet. 8 13

14 Fullført og bestått innen fem år, etter året for påbegynt videregående opplæring Ikke fullført Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Fullført på mer enn normert tid Fullført på normert tid Akershus Nasjonalt Nasjonalt viser tallene at gjennomføringen bare er ubetydelig høyere for 2009-kullet sammenlignet med 2004-kullet. Akershus har imidlertid hatt en god utvikling disse årene. For Akershus har gjennomføringen økt fra 73 prosent for 2004-kullet til 76,2 prosent for 2009-kullet, selv om det fortsatt er et stykke igjen til de 79 prosentene vi har satt oss som mål for 2010-kullet. Tiltak for å sikre overgangen mellom yrkesfaglig Vg2 og Vg3 I arbeidet med å øke antallet elever som fullfører og består videregående opplæring er satsing på overgangene sentralt. Alle overgangene er viktige, men kanskje de viktigste med tanke på fullført og bestått er overgangen grunnskole videregående og ikke minst yrkesfaglig Vg2 Vg3. Når det gjelder overgangen yrkesfaglig Vg2 Vg3, deltar Akershus fylkeskommune i en nasjonal utprøving av ulike kvalifiseringsmodeller. To av modellene skal gjøre elevene kvalifisert til å få læreplass, «Veien til læreplass» og «Læreplasskurs». Det legges også opp til utstrakt bruk av praksis i bedrift. Mange får læreplass etter å ha deltatt på kursene, ikke minst fordi de får mulighet til å prøve seg i bedrifter mens de er registrert som elever. De som ikke får læreplass etter endt kurs får tilbud om alternativ Vg3 i skole med mål om å gå opp til fag-/svenneprøve etter endt opplæring. Når det gjelder læreplasser, vedtok fylkestinget i Akershus i 2014 at vi skal ha minimum 70 læreplasser i egne virksomheter innen utgangen av 2015, og minimum 100 læreplasser innen utgangen av Fylkeskommunen skal også arbeide for å motivere kommunene i Akershus til å opprette minimum 100 nye kommunale lærlingeplasser innen utgangen av Vekslingsmodellen Dette er et forsøk knyttet til Akershus fylkeskommune sin deltagelse i Utdanningsdirektoratets utprøving av en vekslingsmodell i helse- og oppvekstfag ved Bjørkelangen videregående skole. Hensikten er å gjøre erfaringer med en omfordeling av fag og timer for å gjøre det mulig å veksle mer mellom skole og arbeidsliv i et sammenhengende fireårig opplæringsløp. Dette til forskjell fra den tradisjonelle 2+2 modellen med to års opplæring på skole etterfulgt av to års fagopplæring i bedrift. 9 14

15 Det er avholdt møter med samarbeid med kommunene Aurskog-Høland, Fet og Sørum for å skaffe til veie læreplasser. Forsøket er avgrenset til en Vg1 klasse skoleåret med utgang skoleåret og omfatter helearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget. Klassen tegner lærekontrakt etter gjennomført Vg1. I alt deltar 12 i forsøket, og alle har fått læreplass. Andre opplæringsarenaer Fagskole Fagskoleutdanning er yrkesrettede videreutdanninger på tertiærnivå som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Omfang på utdanningene er minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Fagskoleutdanningene skal gi studentene kvalitetssikrede, fleksible og arbeidsmarkedsrettede utdanningstilbud som er tilpasset ny teknologi, nye trender og krav i yrkeslivet. Fylkestinget i Akershus fylkeskommune og bystyret i Oslo kommune vedtok opprettelsen av Fagskolen Oslo Akershus med virkning fra Antall fagskolestudenter i fylkeskommunale og private skoler med tilskudd Fagskolestudenter fylkeskommunale skoler Fagskolestudenter private skoler med tilskudd Sum Skoleåret er følgende fagskoletilbud gjennomført på fylkeskommunale skoler: Rehabilitering, Helse og aldring, aktiv omsorg, Demens og alderspsykiatri, Oppvekst, Verkstedsledelse, Logistikk, Planteproduksjon og driftsledelse. Samtlige utdanninger er utviklet i samarbeid med aktuell bransje/næring. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen utropte 2015 til fagskolens år. I NOU 2014: 14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg knytter fagskoleutvalget fagskolen opp mot regjeringens varslede «Yrkesfagløft», slik at det kan utvikles attraktive karriereveier. Utvalget skriver (s. 127): «Det tilsier at fagskoletilbudet bygges betydelig opp, og utdanningen må få en betydelig og reell plass i det norske utdanningslandskapet.» Kriminalomsorg Fylkeskommunen står faglig og administrativt ansvarlig for både grunnskoleopplæring og opplæring på videregående nivå som gis innenfor kriminalomsorgen i Akershus. Ila fengsel og sikringsanstalt og Ullersmo fengsel med avdeling Kroksrud er en del av Kriminalomsorgen region øst. Et sentralt prinsipp i kriminalomsorgen er at fengselet benytter tjenester innenfor utdanning, bibliotek, helse o.a. fra det ordinære offentlige tilbudet. Det tilbys etter behov kurs innen grunnleggende norsk, engelsk, og data, moduler innen datakortet, skrivetrening, kurs innen bilreparasjon og hjulutrustning og ganggutt-kurs (ansvar for renhold og mathåndtering)

16 1. Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift Fullført og bestått Gjennomføring (fullført og bestått) varierer mye mellom de ulike utdanningsprogrammene. Skolene tilbyr ulike utdanningsprogrammer noe som i seg selv kan gi variasjon i gjennomføring mellom skolene. De tallene som følger her, bygger på gjennomføring for et skoleår. Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Fullført og bestått 79,4 79,3 81,1 80,8 82,6 83,5 84,4 Holder på 1,1 2,0 1,1 1,5 1,0 1,0 1,2 Ikke bestått 15,6 8,9 7,5 7,7 5,8 5,8 5,7 Mangler grunnlag 6,5 7,0 6,6 7,2 6,2 5,5 Avbrutt opplæring 3,8 3,2 3,1 3,2 3,4 3,4 3,2 Alternativ opplæringsplan 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 0,0 0,0 Andelen som har fullført og bestått er økt til 84,4 prosent. Det er den høyeste andelen som er målt siden innføringen av reform 94. Denne reformen ga alle elever rett til videregående opplæring. Andelen som har avbrutt opplæringen i løpet av året er i tillegg redusert noe sammenlignet med året før. Andel som har fullført og bestått i prosent Studieforberedende 81,4 81,1 82,6 82,1 84,2 84,6 85,2 Yrkesfaglige 75,9 76,1 78,5 78,4 79,5 81,5 82,6 Totalt 79,4 79,3 81,1 80,8 82,6 83,5 84,4 Andel som har fullført og bestått i prosent Studieforberedende Yrkesfaglige Totalt

17 Det er større andel som fullfører og består i de studieforberedende utdanningsprogrammene enn de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, og for begge grupper har andelen fullført og bestått gått opp i Økningen i perioden fra har vært større for de yrkesfaglige enn for de studieforberedende utdanningsprogrammene. Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus TP SS RM NA MK HS EL DH BA PB ST MD ID Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Prosent Figuren viser at det er stor forskjell mellom de ulike utdanningsprogrammene. Mens 71,7 prosent av elevene på design og håndverk fullførte og besto, var andelen for elevene på idrettsfag 89,6 prosent. Påbygging til generell studiekompetanse er et programområde på Vg3 for elever som har gått to år på yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette er et år med mange teoretiske fag, og mange av elevene på dette programområdet sliter med å bestå. 65,1 prosent av disse elevene fullførte og besto i Andelen som fullfører og består påbygg til generell studiekompetanse har vært på vei opp, men denne tendensen stoppet opp i Elever som gikk på Vg1 hadde høyest andel fullført og bestått. Hele 87,7 prosent har bestått dette trinnet. På Vg2 fullførte og besto 84,7 prosent, mens andelen på Vg3 var 80,0 i Fullført og bestått IB Tre skoler i Akershus tilbyr utdanningsprogrammet International Baccalaureate (IB). Disse skolene er Nesbru, Lillestrøm og Ås. IB er et utdanningsprogram som går over to år, Vg2 og Vg3, og er et utdanningsløp utenfor opplæringsloven. Fordi opplæringsløpet ikke avslutter hvert skoleår for seg, blir alle elever etter Vg2 registret med holder på som gjennomføring

18 Gjennomføring for elever i utdanningsprogrammet IB. Prosent Fullført og bestått 47,0 51,6 46,2 48,5 46,9 Holder på 49,4 45,9 49,4 49,7 44,1 Mangler grunnlag 0,6 5,6 Avbrutt opplæring 3,7 2,5 3,8 1,8 3,4 Antall elever Fravær Høyt fravær er en viktig årsak til at en del elever ikke fullfører og består videregående opplæring. I tillegg kan høyt fravær på videregående skole gi elevene vanskeligheter med å skaffe læreplass. Fravær kan også være en indikator på mistrivsel. Bare ved at elevene er til stede kan skolen gi elevene vurdering for læring og sikre et godt vurderingsgrunnlag. Skolene må derfor ha klare rutiner for hvordan man både fører og følger opp elevenes fravær. Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 9,1 9,3 8,8 8,9 Timer 29,8 31,3 26,6 26,1 Totalfravær i prosent 8,3 8,6 7,8 7,8 Skoleåret var elevene i gjennomsnitt borte fra undervisning i 8,9 dager og 26,1 timer. Fra foregående skoleår har dagsfraværet gått litt opp, mens timesfraværet har gått noe. Elevenes fravær øker gjennom skoleløpet fra Vg1 til Vg3. Påbygging til generell studiekompetanse er det programområdet med høyest fravær. Totalfravær per utdanningsprogram i prosent BA 7,4 7,8 7,0 7,1 DH 11,8 12,7 11,6 13,2 EL 6,3 6,6 6,3 6,0 HS 10,7 11,7 10,1 10,4 ID 7,7 7,8 7,2 7,1 MD 6,5 7,5 6,8 6,8 MK 8,4 9,3 9,0 9,6 NA 6,5 6,1 6,7 5,7 PB 13,9 15,4 13,9 13,8 RM 8,4 7,2 7,2 8,6 SS 11,5 10,9 10,7 10,5 ST 7,4 7,5 6,7 6,7 TP 8,2 9,4 7,8 7,5 Ved registrering av fravær skal elevens fravær omgjøres fra timesfravær til dagsfravær hvis eleven har vært borte i alle undervisningstimene i løpet av en dag. Skolene kan ha noe forskjellig rutiner for denne omgjøringen. Timesfraværet kan derfor være noe for høyt og dagsfraværet noe for lavt ved noen skoler

19 Totalfravær i prosent Fylket For å finne prosentvis totalfravær, er dagsfraværet gjort om til timesfravær. Summer av timesfravær og omgjort dagsfravær er så sett i forhold til elevenes årstimer. Totalfraværet i Akershus er høyt. I IKO-modellen anbefales det at skolene skal følge opp elever med fravær som overstiger 6 prosent. Da er et snitt for skolene i fylket på rundt 8 prosent for høyt. Antall lærekontrakter Tabellen under gir en oversikt over hvor mange lærlinger som har tegnet kontrakt hvert år, hvor mange som har avlagt fag- og svenneprøver og antallet læreforhold som er avbrutt i løpet av opplæringsåret. Det ble etablert 1255 læreforhold med lærlinger og gjestelærlinger i Akershus i I samme periode tegnet 519 lærlinger fra Akershus kontrakt i andre fylker. Nøkkeltall opplæring i bedrift Nye lærlinger i Akershus Nye gjestelærlinger Nye Akershus-lærlinger i andre fylker Fag og svenneprøver, bestått Fag og svenneprøver, ikke bestått Avbrutt opplæring Løpende lærekontrakter Hevinger Tabellen over gir en oversikt over hvor mange lærekontrakter som ble hevet mellom 2010 og Prosentmessig har antallet hevinger ligget stabilt det siste tre årene, men det har vært en liten økning fra De fleste hevingene er begrunnet med personlige årsaker, feilvalg eller flytting

20 Fag- og svenneprøver Det ble gjennomført 1042 fag- og svenneprøver i Akershus i Av lærlingene som gjennomførte fag- og svenneprøvene, besto over 92 prosent. Vi ser at lærlinger som er oppe til fag-/svenneprøve gjør det bra, og det har vært en nedgang i antall ikke bestått fra 2013 til Veiledningssentrene i Akershus fylkeskommune De tre veiledningssentre samler følgende felles tjenester: Pedagogisk /psykologisk - tjenester(ppt) Oppfølgingstjenesten (OT) Karrieretjenesten (system rettet arbeid og individrettet arbeid) Deler av voksenopplæringen (veiledning og planlegging av tilbud) Deler av fagopplæringen (bedrifter og oppfølging av lærlinger/lærekandidater) Veiledningssentrene skal bedre koordineringen og sikre god kommunikasjon mellom de ulike aktørene og tjenestene for å styrke samhandlingen om de ulike oppgavene. I løpet av 2015 blir veiledningssentrene evaluert. Evalueringen vil belyse sterke og svake sider innen områdene: - Organisasjonsstruktur - Samarbeid med eksterne - Utarbeidelse av indikatorer på resultatkvalitet På grunnlag av funnene i evalueringen vil det bli satt i gang forbedringstiltak. Videregående opplæring for voksne Tilbudet om videregående opplæring organisert for voksne gis ved 2 videregående skoler i hver region (til sammen 8 skoler). Det regionale veiledningssenteret er ansvarlig for veiledning av søkerne og realkompetansevurdering. Opplæringen for voksne skal så langt det er mulig tilpasses behovene til den enkelte søkeren. Akershus fylkeskommune tilstreber å tilby alle søkere et opplæringstilbud i tråd med ønsket sluttkompetanse. Gjennomføring for voksne elever. Prosent Fullført og bestått 22,7 28,4 Holder på 48,5 44,2 Ikke bestått 2,4 3,2 Mangler grunnlag 9,3 6,3 Avbrutt opplæring 17,2 17,9 Antall elever Over halvparten av elevene i videregående opplæring for voksne får opplæring i fag som leder til generell studiekompetanse. Alle disse vil være registrert med holder på fram til de har fullført opplæring i alle fagene som leder til generell studiekompetansefagene. Voksne med lese- og skrivevansker tilbys veiledning, kartlegging og kurs i studieteknikk. I Akershus Fylkeskommune har det de siste årene vært fokus på tilpasset og utvidet tilbud i norsk og engelsk. Dette tilpassede tilbudet i språkfagene ansees som nødvendig for å kunne gi elevene innen voksenopplæring den tilpassede opplæringen de har krav på spesielt siden det ikke åpnes for å kreve forkunnskaper i norsk og engelsk ved inntak til videregående opplæring

21 Oppfølgingstjenesten Oppfølgingstjenesten har ansvar for oppfølging av ungdom som ikke er på skole eller i arbeid og er en del av veiledningssentrene. Tjenesten bruker mye tid på veiledning og konkret hjelp til ungdom som ønsker dette. Når ungdom tilmeldes oppfølgingstjenesten og kommer i aktivitet registres dette i systemet OTTO. Tabellene under viser fordeling regionsvis i prosent på ulike gruppene som brukes i OTTO for skoleåret Tilmelding til oppfølgingstjenesten skoleåret ungdom blir tilmeldt oppfølgingstjenesten skoleåret Ikke-søkere utgjør hoveddelen, 73,1 prosent, av tilmeldt ungdom for alle regioner. En feilkilde er at ungdom som søker privatskoler blir overført til OTTO som ikke søker. Ungdom som takker nei til plass utgjør 12 prosent av tilmeldte. Mange som søker privatskole søker også plass ved skoler i Akershus. Ungdom som slutter utgjør totalt 6,8 prosent av tilmeldte. Andel elever som slutter er noe høyere på Romerike. Justert for privatskoleelever utgjør ikke-søkere fortsatt den største andel tilmeldte, men i prosent vil de andre gruppene utgjøre en større andel. Generelt er overgangene mellom skoleår kritiske og noen velger andre aktiviteter enn skole etter endt skoleår. Tilmeldingskoder skoleåret Asker og Bærum Follo Romerike Total Prosent Ungdom som har sluttet 6,2 6,2 7,5 6,8 Har svart nei til plass 9,9 11,6 13,5 12,0 Ikke-søker 79,4 75,8 67,4 73,1 Har aldri hatt plass 2,2 3,0 4,1 3,3 Har venteplass 2,2 3,4 7,5 4,9 Sum 100,0 100,0 100,0 100,0 Status ved slutten av skoleåret I tabellen utgjør gruppa «elev» totalt 32,1 prosent. Dette er i all hovedsak ungdom som får skoleplass i løpet av skoleåret via oppfølgingstjenesten, men også elever som selv har søkt og fått plass ved privatskoler. Totalt 15 prosent av ungdommene som var tilmeldt oppfølgingstjenesten får fortsatt oppfølging og veiledning ved utgangen av skoleåret. Oversikt over grupper viser variasjoner mellom regionene. Ungdom i Asker og Bærum flytter i større grad til utlandet. På Romerike ønsker flere ungdommer jobb og yrkesfaglige tilbud. Ungdommen som det ikke er etablert kontakt med fordi de ikke svarer på brev eller andre henvendelser utgjør 2,4 prosent. Oppfølgingstjenesten har derfor ikke oversikt over hva disse ungdommene har av aktivitet. Det har vært et mål for oppfølgingstjenesten at denne gruppa skal være så liten som mulig

22 Aktivitetskoder ved slutten av skoleåret Asker og Bærum Follo Romerike Total Prosent Tiltak i regi av NAV 8,2 7,1 9,5 8,5 I arbeid 9,3 13,2 15,5 13,1 Omsorg for barn 0,5 0,5 1,2 0,8 Elev 44,5 36,9 21,6 32,1 Flyttet til annet fylke 3,5 3,8 4,0 3,8 Flyttet til utlandet 8,5 4,6 4,0 5,4 Ikke-formell opplæring 2,0 1,7 2,6 2,2 Kombinasjonstiltak 0,6 0,0 0,6 0,4 Lærling/lærekandidat 2,5 5,9 8,1 5,9 I militæret 0,5 0,7 0,7 0,6 Takket nei til oppfølging 1,6 4,6 6,6 4,6 Tiltak i regi av fylkeskommunen 1,8 0,1 1,7 1,3 Oppfølging og veiledning 10,8 16,6 16,6 15,0 Syk/institusjon 4,2 2,9 4,0 3,7 Ukjent aktivitet 1,6 1,5 3,4 2,4 Sum 100,0 100,0 100,0 100,0 2. Alle skal lære mer. Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag skal forbedres betydelig Karakterutvikling Totalt sett endrer karaktersnittet for de elevene som fullfører seg lite fra år til år. Men karakterutviklingen har vært stadig mindre negativ. Skoleåret er utgangskarakterene bare 0,02 poeng lavere enn inntakskarakterene. Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Gjennomsnittskarakter inn 4,15 4,15 4,12 4,15 4,15 4,16 4,18 Gjennomsnittskarakter ut 4,07 4,07 4,08 4,10 4,11 4,13 4,16 Karakterutvikling -0,08-0,10-0,04-0,05-0,04-0,03-0,02 Til skoleåret var det elevene som startet på Vg1 musikk, dans og drama som hadde det høyeste karaktersnittet da de startet. Snittet her var på 4,61. Elevene som gikk Vg1 Teknikk og industriell produksjon er den gruppen som kom inn med det laveste karaktersnittet (3,18 i snitt). Det er imidlertid denne gruppen, sammen med Vg1 Bygg og anleggsteknikk og Vg1 Helse- og oppvekstfag, som økte snittet sitt mest. Karaktersnittet for disse gruppene økte med mellom 0,58 og 0,47 karakterpoeng

23 Karakterer standpunkt og eksamen Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Skoleår Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,39 3, ,42 4, Engelsk Vg2 yrkesfaglig 4,00 3, ,84 3, Matematikk praktisk Vg1 yrkesfaglig 3,36 3, ,62 2, Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,30 2, ,27 2, Matematikk teoretisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 4,80 3,20 5 3,80 2,40 5 Matematikk praktisk Vg1 studieforberedende 3,67 2, ,79 2, Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 4,19 3, ,11 3, Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,67 2, ,57 2, Norsk Vg2 yrkesfaglig 3,62 3, ,69 3, Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,95 3, ,99 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,73 3, ,75 3, Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,39 2, ,41 2, Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,19 2, ,98 2, Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen Det blir gitt karakterer både i standpunkt og til eksamen. I de fleste fag blir bare deler av elevgruppa trukket ut for å ha eksamen. I denne rapporten har vi tatt med gjennomsnittskarakterer for elever som har vært oppe til skriftlig eksamen i fellesfag sammen med standpunktkarakterene for de samme elevene. Gjennomsnittlig standpunktkarakterer som er gjengitt i rapporten er altså standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen. Tabellen viser at gjennomsnittlig eksamenskarakter er lavere enn gjennomsnittlig standpunktkarakter i så godt som alle disse fellesfagene. Noen av disse fellesfagene har opp mot et karakterpoeng i forskjell mellom standpunkt- og eksamenskarakteren. Forskjellen bør ikke være større enn 0,5, helst noe mindre. Hvis færre enn 10 elever har vært oppe til eksamen i et fag på en skole, er karakterer for faget utelatt i denne rapporten. Forsering av fag Akershus Fylkeskommune ønsker at flere elever skal ha mulighet til å forsere fag, for å tilby undervisning tilpasset hver enkelt elev -uansett nivå. Dette innebærer at elever skal ha mulighet til å ta fag på høyere nivå, enten innad i videregående opplæringsløp, eller fag på høyere nivå i samarbeid 18 23

24 med universitet- og høyskolesektoren. Det er også mulig å ta fag på videregående nivå for elever på ungdomstrinnet under visse forutsetninger. Skoleåret har 226 grunnskoleelever fått tilbud om å forsere fag i våre videregående skoler. 152 elever gjennomførte, og de elevene som gjennomfører opplæring oppnår gode resultater. 77 prosent av disse elevene oppnådde karakteren 5 eller 6. Det er i hovedsak engelsk og matematikk som blir tilbudt. Akershus fylkeskommune har, sammen med Oslo kommune, avtale med Universitetet i Oslo om å tilby grunnleggende calculus til elever som ønsker å ta matematikk på universitetsnivå (Mat1100-u). Skoleåret var 13 elever påmeldt, 7 av dem tok eksamen. Videre har flere av de videregående skolene avtaler med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet hvor elever kan ta fag på universitetsnivå. Lærekandidater I 2014 ble det inngått 66 nye opplæringskontrakter. Antallet som begynner som lærekandidat i Akershus er stabilt. Antallet lærekandidater har stabilisert seg. Dette er et satsningsområde i Akershus fylkeskommune, og det ble i 2014 vedtatt av Fylkestinget at flere elever ved tilrettelagt opplæring skal få tilbud om å bli lærekandidat. Det er satt av midler for å igangsette et prosjekt hvor fire skoler, Kjelle, Skedsmo, Vestby og Bleiker, skal lage et system for å få flere fra tilrettelagte opplæring i større grupper inn i et lærekandidatløp. Disse skolene skal være ressursskoler for de andre skolene med tilrettelagte avdelinger. Dette prosjektet er et resultat av Nifu-rapporten, Jobb å få, som ble utarbeidet på bestilling fra Akershus fylkeskommune. Rapporten viser at det er større mulighet for å komme inn på arbeidsmarkedet for lærekandidatene enn det er for elever som fullfører tilrettelagt opplæring i skole. Spesialundervisning Spesialundervisning er en individuell rettighet etter opplæringsloven 5-1, og gis elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. For å kunne vurdere dette, må skolen se på hva som kan tilbys i den ordinære opplæringen, og hva som vil gi et tilfredsstillende utbytte. Spesialundervisningen skal tilpasses de behovene som eleven har med mål om at eleven skal komme lengst mulig ut i fra sine egne forutsetninger. Ved de videregående skolene er det både elever med spesialundervisning som går mot full kompetanse, og elever med spesialundervisning som sikter mot grunnkompetanse. Fylkesdirektøren har signalisert at Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) i større grad, og i tråd med opplæringsloven, skal veilede skolene i å gi en tilpasset opplæring som reduserer behovet for spesialundervisning. Mange av de praksisnære etterutdanningskursene for lærere som fylkeskommunen har hatt ansvaret for i de senere år understøtter dette. Dessuten vil god og systematisk bruk av IKO-modellen i stor grad redusere bruken av spesialundervisning. I videregående skoler i Norge har spesialundervisning i ordinære klasser ikke vært registrert på en måte som gjør at skoleeiere kan hente god nok informasjon om hvor mange som får slik undervisning. I Akershus er imidlertid noe av spesialundervisningen organisert i egne grupper. Resultatene for disse gruppene vises i tabellen under

25 Fullført og bestått for elever med tilrettelagt opplæring Fullført og bestått 2,9 2,7 4,0 6,0 2,9 Holder på 8,4 5,5 8,1 2,3 9,3 Ikke bestått 0,8 0,8 0,5 2,2 0,9 Mangler grunnlag 1,4 0,5 1,6 9,8 3,5 Avbrutt opplæring 7,7 8,3 6,3 8,1 9,3 Alternativ opplæringsplan 78,8 82,2 79,4 71,6 74,1 Antall elever Elever i tilrettelagte grupper registres med koder som gjør at vi som skoleeier kan få en oversikt som vist i tabellen over. Flertallet av eleven er registret med koden «Alternativ opplæringsplan». Det betyr at elevene går mot en grunnkompetanse med individuelle opplæringsmål som ikke dekker alle målene i læreplanen. Noen elever som går i tilrettelagt grupper går mot full kompetanse, fag- svennebrev eller studiekompetanse. Disse elevene er i registret under «Fullført og bestått». Det er registret en økning på 2 prosentpoeng fra til , men en nedgang på 3,1 prosentpoeng fra til «Avbrutt opplæringen» er en annen registrering som kan trekkes frem. Mange slutter i de tilrettelagte gruppene. Tallene presentert i tabellen over gir skoleeier en oversikt som skal legge grunnlag for videre arbeid med spesialundervisning og jobbingen med det tilrettelagte opplæringstilbudet i Akershus fylkeskommune. Fullført og bestått for elever med minoritetsspråklig bakgrunn Begrepet minoritetsspråklige brukes om elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål. De aller fleste minoritetsspråklige søkere søker om inntak på ordinære utdanningsprogram. Totalt oppga 3379 søkere i Akershus at de har et annet morsmål enn norsk eller samisk. Noen grupper minoritetsspråklige blir imidlertid oppfordret til å søke om individuell vurdering av om de oppfyller kravene for inntak til videregående opplæring, vurdering av utenlandske vitnemål, botid og i kartlegging av faglige ferdigheter for å finne tilpassede tilbud for søkerne. Med bakgrunn i denne vurderingen kan søkere få tilbud om enten et spesielt tilrettelagte studiespesialiserende løp for minoritetsspråklige eller innføringsklasser. Gjennomføring for elever i utdanningsprogram for minoritetsspråklige. Prosent Fullført og bestått 49,3 30,2 32,2 48,8 75,1 Holder på 0,9 5,0 2,1 5,5 0,0 Ikke bestått 7,2 8,0 9,2 14,2 8,2 Mangler grunnlag 13,0 3,8 16,1 25,6 11,1 Avbrutt opplæring 5,4 6,1 5,1 5,9 5,6 Alternativ opplæringsplan 24,2 46,9 35,3 0,0 0,0 Antall elever

26 Akershus fylkeskommunen har egne innføringsklasser, samt et treårig studiespesialiserende utdanningsprogram for minoritetsspråklige. Tabellen over viser gjennomføring for disse gruppene. Registreringen av gjennomføring for innføringsklassene er endret over tid. I er alle disse registrert med fullført og bestått, mens de tidligere ble registrert med alternativ opplæring eller mangler grunnlag. Elevene som går det studiespesialiserte utdanningsprogrammet, fullfører i stor grad. 3. Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing og krenkelser Nulltoleranse mot mobbing og krenkelser i Akershus Fravær av mobbing og krenkelser er viktig for trivsel på skolen, og for læringsmiljøet til den enkelte. Skolene jobber aktivt og systematisk for å forebygge og bekjempe all krenkende adferd på skolen. Den enkelte skole jobber med skolemiljø ut fra sin egenart og pedagogiske forankring. Alle skolene jobber dessuten aktivt med økt relasjonskompetanse blant undervisningspersonell for å hindre at mobbing forekommer. I Elevundersøkelsen svarer elevene på om de opplever mobbing. Figuren (lenger bak) viser at det er noe mobbing ved våre skoler. Indeksen viser om elevene oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Høy verdi betyr at det er lite forekomst av mobbing. 2,4 prosent av elevene i Vg1 svarer at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Det er en positiv utvikling med en nedgang på 0,6 prosentpoeng siden siste måling. Tallene viser at elever oftest rapporterer at de blir mobbet av andre elever i gruppa/klassen, deretter viser tallene at elevene rapporterer at de opplever å bli mobbet av en eller flere lærere. Spørsmål om elever blir utsatt for krenkelser er innført for å vise om elever opplever andre typer krenkende ord eller handlinger; trusler, diskriminering, vold og rasisme. Resultatene viser at det ikke er noen forskjell mellom antall elever som opplever seg krenket i Akershus sammenliknet med nasjonale tall. Kun i halvparten av tilfellene er de voksne ved skolene kjent med at elevene opplever seg krenket av andre. Miljøarbeider ved alle videregående skoler i Akershus Miljøarbeider i videregående skoler er en ny rolle i skoleverket. Skoleeier tar ansvar for å videreutvikle rollen med utgangspunkt i elevenes rett til et godt psykososialt skolemiljø som fremmer helse, opplæring og trygghet jf. opplæringslovens Kap. 9a 1. I Akershus fikk 28 videregående skoler tildelt midler for ansettelse av miljøarbeider skoleåret Fra skoleåret innføres det miljøarbeider ved samtlige videregående skoler i Akershus. Lærlinger og mobbing Lærebedriftene er forpliktet til å arbeide aktivt og systematisk for å sikre at lærlingene skal unngå å bli utsatt for krenkende ord eller handlinger, som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Fra Lærlingeundersøkelsen (se lenger bak) er hovedbildet at lærlingene ikke opplever mobbing eller samarbeidsproblemer på arbeidsplassen. Fremdeles opplever imidlertid noen få lærlinger mobbing, men det har vært en nedgang siden siste måling. Veiledningssentrene tar henvendelser om mobbing og mistrivsel på arbeidsplassen alvorlig og følger opp enkeltsakene

27 Skolebygningene De fysiske rammene for hvordan skolebygningene er utformet, påvirker læringskvaliteten. Avdeling for videregående opplæring (AVO) har i samarbeid med AFK eiendom FKF ansvar for å sikre en god ivaretakelse av skolebyggenes realverdi og bidra til å opprettholde en god arealutnyttelse. En god arealutnyttelse oppnår vi ved at AVO i samarbeid med skolene og foretaket utformer arealeffektive og funksjonelle lokaler for å ivareta den pedagogiske virksomheten. Det gjennomføres årlig større og mindre ombygginger ved våre skoleanlegg for å ivareta en god arealutnyttelse. I forbindelse med skoleåret er det gjennomført ombygginger ved 10 av våre skoleanlegg. 4. Akershusskolen skal kontinuerlig forbedre kvalitetssikringen av undervisningen og den enkelte elevs faglige progresjon Kompetanseheving Etter- og videreutdanning av akershusskolens lærere, rådgivere, instruktører, prøvenemndsmedlemmer, skole- og øvrige virksomhetsledere er ett av skoleeiers viktigste tiltak for å styrke våre elevers og lærlingers læring og øke gjennomføringen i den videregående opplæringen. Videreutdanning Innenfor studiepoenggivende videreutdanning knyttet til den statlige ordningen Kompetanse for kvalitet, deltok i skoleåret lærere og 11 mellomledere fra akershusskolen. Ordningen gir frikjøp eller stipend til lærerne som tar videreutdanning. Rundt 40 midlertidig tilsatte mottar samtidig statlig stipend i sammenheng med studier som kvalifiserer til læreryrket. Lederutvikling Fylkeskommunen har tilrettelagt for et omfattende etterutdanningsløp for alle mellomledere med vekt på pedagogisk ledelse. Ledelse av lærende fellesskap og veiledning knyttet til Den gode økta og lærernes undervisning står sentralt. Første del av opplæringen ble avsluttet våren 2015 og omfattet i alt 250 mellomledere. Planer for videre oppfølging blir lagt høsten Innen fagopplæring har til sammen 562 faglige ledere, instruktører og ansvarlige ledere gjennomført kurs i regi av Akershus fylkeskommune. Bedriftene får tilbud om både grunnleggende kurs om fagopplæring, kurs for vurdering i bedrift og forberedelse til fag-/svenneprøven. Dette er et tilbud som alle nye lærebedrifter og nye faglige ledere/instruktører kan benytte. Etterutdanning Når det gjelder etterutdanningen for lærere, har hovedtema vært grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter knyttet opp mot klasse- og læringsledelse. Denne skoleringen startet opp som en del av Ny GIV-overgangsprosjektet ( ), men er videreført i Den gode akershusskolen. Til nå har totalt ca 3000 lærere fra ungdomstrinnet og videregående deltatt. Skolering gjennom FYR- prosjektet (Fellesfag Yrkesretting Relevans) er en annen viktig etterutdanning for lærere. På nasjonalt nivå er det satt i gang en treårig skolering der både fellesfagog programfagslærere deltar. Når denne skoleringen er ferdig i 2016, vil om lag 400 akershuslærere ha deltatt

28 Veiledningsordninger Alle akershusskolene gir alle nytilsatte lærere regelmessig og ukentlig veiledning det første året. Veilederne til disse nye lærerne deler samtidig kunnskaper og erfaringer gjennom egne læringsfremmende samlinger som arrangeres regionalt. Nye prøvenemdsmedlemmer får på sin side en egen og intensiv kursing i regi av fagopplæringen sentralt. Fagnettverk Programfag- og fellesfagslærere møtes innenfor sine fagfelt på to dagssamlinger i løpet av året. Temaene er vurdering for læring, relevans og IKT i fagene og sterkere bransjetilknytning. Hospitering for lærere i bedrift og på arbeidsplass er dessuten et tiltak som stadig flere ønsker å delta på. Skolebasert kompetanseheving Nannestad vgs og Lørenskog vgs er i inne i sitt andre år med skolebasert kompetanseheving. Alle lederne og lærerne på disse skolene deltar i et forpliktende utviklingsarbeid. Hovedtema er vurdering for læring og læringsledelse. I sum finner vi tegn på at denne brede satsingen på kompetanseheving i samspill med andre faktorer fører til økt læringsutbytte for elevene i akershusskolen. Andelen fullført og bestått har hatt en økning de siste par årene. Resultater fra Undervisningsvurderingen og Elevundersøkelsen, hvor elevenes stemmer kommer fram, blir også stadig bedre. Dette kan tyde på at både skoleeier og skolelederne har kommet tettere på praksisfeltet. Tydelige forventninger til resultater kombineres med stadig bedre oppfølging og støtte. Undervisningsvurdering Fylkestinget vedtok i 2010 en årlig evaluering av undervisningen ved alle de videregående skolene. Resultatene offentliggjøres på skolenivå. Hvert år gis det tilbakemelding til Fylkestinget på gjennomføring og oppfølging av denne undersøkelsen. Hensikten med undersøkelsen er at lærere og elever sammen reflekterer over resultatene og hva som skaper god læring, samt at nærmeste leder benytter vurderingen i samtale med den enkelte lærer. Undervisningsvurderingen fastholder at elever i de videregående skolene i Akershus opplever lærerne som godt forberedt, faglig dyktige og engasjerte i fagene sine. Lærernes vurderingspraksis er fortsatt det området som elevene gir lavest skår. Flere av skolene viser likevel en vedvarende og tydelig positiv trend knyttet til elevenes vurdering av undervisningen. Noen skoler har en liten tilbakegang, men dette kan skyldes tilfeldige variasjoner knyttet til utvalgene som er gjort, sammensetting av grupper eller lignende. Undervisningsvurderingen oppleves i all hovedsak som et nyttig verktøy for utvikling av den enkelte lærers undervisning og skolen som organisasjon av både skoleledere, plasstillitsvalgte og elevrådsledere, men i ulik grad. Fortsatt er spriket mellom elevrepresentantene og lærerrepresentantene knyttet til påstanden om at undervisningsvurdering bidrar til å bevisstgjøre den enkelte elev på eget læringsarbeid interessant. Elevene er mest positive og plasstillitsvalgte minst. Å få til mer dialog og praktisk samarbeid om oppfølging av undersøkelsen, mellom skoleledere, lærere og elever på den enkelte skole, er fortsatt en viktig utfordring

29 Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen gjennomføres av Utdanningsdirektoratet og er en årlig, nasjonal undersøkelse for elever i Vg1. For skoleåret gjennomgikk Elevundersøkelsen en større revisjon. Den obligatoriske gjennomføringen ble flyttet fra våren til høsten og mange av spørsmålene ble endret eller erstattet av nye. Indeksene ble også forandret. Dette gjør at Elevundersøkelsen 2013 ikke kan sammenlignes med tidligere år, men skoleåret er sammenlignbart med , slik det er presentert i figuren nedenfor. Svarskalaene i undersøkelsen er litt forskjellig fra spørsmål til spørsmål, men på indeksnivå, som er presentert i denne rapporten, kan skalaen transformeres til en skala som går fra 1 til 5, hvor 1 er mest negativ og 5 er mest positiv. Spørsmålene og svaralternativene er presentert i vedlegget i rapporten. Svarprosenten for Elevundersøkelsen i Akershus var høsten 2014 på 81,1 prosent og de fleste skolene har høye svarprosenter. Hvis svarprosenten for en skole har vært lavere enn 40 prosent, er dette kommentert. Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Læringskultur Støtte fra lærerne Mobbing på skolen Akershus - Vg1 (13-14) Akershus - Vg1 (14-15) Faglig utfordring Mestring Motivasjon 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Vurdering for læring og egenvurdering Elever, lærlinger og lærekandidater har rett til individuell vurdering, herunder rett til løpende og systematisk underveisvurdering. Underveisvurdering er en viktig del av vurderingsarbeidet og skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til at elevens og lærlingens kompetanse i fagene øker. Denne retten er nedfelt i forskrift til opplæringsloven. Internasjonal forskning viser at vurdering for læring er en av de mest effektive måtene å styrke elevenes utbytte av opplæringen på, og at elevene lærer best når de: forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling (egenvurdering) Selv om det er en svak positiv utvikling på området, viser elevundersøkelsen at en god del av elevene fortsatt opplever at de ikke forstår hva de skal gjøre for å utvikle seg videre i fagene. Det er derfor viktig å satse videre på vurdering for læring

30 Rektornettverk Vurdering for læring Det er i Akershus fylkeskommune etablert en ordning med rektornettverk innenfor området vurdering for læring. Formålet med rektornettverkene er å bidra til videreutvikling av god vurderingspraksis på egen skole, gjennom erfaringsdeling, refleksjon og gjensidig læring. Ordningen ble utvidet i januar 2015 fra to til seks rektornettverk, slik at alle skolene nå har tilbud om å delta. Nettverksarbeidet har sitt utspring fra den nasjonale satsingen Vurdering for læring. Forskning understreker betydningen av forankring i ledelsen for å lykkes med utviklingen av god vurderingskultur. Rektornettverkene er arenaer for erfaringsdeling og spredning av god vurderingspraksis med læring som mål profesjonsfelleskap og kollektiv læring. Ordningen skal evalueres våren Støtte fra lærerne Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Elevene opplever i noe større grad enn fjoråret støtte fra lærer og de fleste elevene i utvalget sier at de stort sett har lærere som gir dem støtte og hjelp i skolearbeidet, som bryr seg om dem og har tro på dem. Læringskultur Resultatene viser en klar framgang av elevenes opplevelser av å være i læringsmiljøer som er preget av ro og rom for å gjøre feil, og der elevene i klassen prioriterer skolearbeid. Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av å få tilstrekkelig utfordringer læringsarbeidet sitt. Elevene opplever i noe større grad faglige utfordringer enn fjorårets tall. De fleste elevene mener at de i stor grad får nok utfordringer i skolearbeidet. Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Grafen viser at mange elever mestrer leksene og oppgavene som de skal gjøre på egen hånd uten å be om hjelp. Videre forstår de det som læreren gjennomgår og forklarer. Utviklingen fra året før er positiv. Samtidig finnes en liten gruppe elever som ikke opplever mestring. Motivasjon For denne indeksen har det ikke vært endring siden foregående skoleår. Grafen viser at en del elever viser interesse for å lære, men det finnes også en gruppe elever som ikke blir spesielt motivert av fagene. Det er en utfordring at elevenes samlede svar når det gjelder motivasjon ikke er mer positive. Forskning viser at relevans i opplæringen er tett koblet til elevenes motivasjon. Relevans er kort oppsummert at elevene opplever opplæringen som nyttig enten der de er akkurat nå, eller for deres fremtidige studie- eller yrkesambisjoner. Forholdet støtte fra lærer og faglig utfordring. Figuren under viser hvordan svarfordelingen for elevene plasseres i en firefeltstabell som består av forholdet støtte fra lærer og faglig utfordring

31 Hvordan figuren kan leses I det øverste høyre hjørnet ser vi andelen elever som oppgir at de både får mye støtte fra lærerne og nok faglige utfordringer i de ulike fagene. Elevgruppen øverst i det venstre hjørnet oppgir at de får mye støtte fra lærerne, men færre faglige utfordringer i de ulike fagene. Nederst til høyre i modellen finner vi andelen elever som oppgir at de får mindre støtte fra lærerne, men nok faglige utfordringer i de ulike fagene. Nederst i den venstre kvadranten viser den røde bobla andelen elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen oppgir at de verken får spesielt mye støtte fra lærerne, eller faglige utfordringer. Et hovedmål i arbeidet med å implementere Den gode akershusskolen er å øke andelen elevsvar i den øverste høyre kvadranten. Denne andelen har økt fra 39,4 prosent i til 48,4 prosent i Skoleeier vil i dialog med skolene følge opp at svarene i den nederste venstre kvadranten er så liten som mulig. Forholdet arbeidsro og mestring Figuren under viser hvordan svarfordelingen for elevene plasseres i en firefeltstabell som består av forholdet arbeidsro og mestring Det er viktig for læring og sosial utvikling at det er arbeidsro i timene. Samtidig er det bare en svak positiv korrelasjon mellom arbeidsro og elevenes opplevelse av å mestre arbeidsoppgavene. Dette kan tyde på at arbeidsro alene ikke er noen garanti for mestring. I enkelte læringssituasjoner kan det være positivt eller forventet med litt lyd. For eksempel når elevene jobber i verksteder

32 Hvordan figuren kan leses I det øverste høyre hjørnet ligger andelen elever som oppgir at de både opplever arbeidsro og at de mestrer arbeidsoppgavene i fagene. Elevgruppen øverst i det venstre hjørnet opplever høy grad av arbeidsro, samtidig som de i mindre grad mestrer arbeidsoppgavene i fagene. Nederst til høyre i modellen har vi en elevgruppe som oppgir at de opplever mindre grad av arbeidsro, samtidig som de mestrer arbeidsoppgavene i fagene. Nederst i den venstre kvadranten viser den røde boblen andelen som oppgir at de verken opplever arbeidsro eller mestring. Dette er en elevgruppe som bør følges nøye. Et hovedmål i arbeidet med å implementere Den gode akershusskolen er å øke andelen elevsvar i den øverste høyre kvadranten. Denne andelen har økt fra 39,6 prosent i til 52,6 prosent i Skoleeier vil i dialog med skolene følge opp at svarene i den nederste venstre kvadranten er så liten som mulig. Lærlingeundersøkelsen Lærlingeundersøkelsen gjennomføres av Utdanningsdirektoratet, og er en årlig og nasjonal undersøkelse for lærlinger og lærekandidater som har vært i lære i mer enn 11 måneder per 1. oktober. 702 lærlinger svarte på årets undersøkelse. Dette var 54 prosent av alle lærlinger i Akershus på det tidspunktet undersøkelsen ble gjennomført. Svarskalaene i undersøkelsen er litt forskjellig fra spørsmål til spørsmål. På indeksnivå, som er presentert i figuren under, kan skalaen transformeres til en skala som går fra 1 til 5, hvor 1 er mest negativ og 5 er mest positiv. Lærlingeundersøkelsen viser at faglige, realistiske utfordringer, konstruktive tilbakemeldinger, hyppige samtaler og reell medvirkning er de viktigste kvalitetene ved en lærebedrift. Lærlingenes 27 32

33 tilgang på relevant utstyr og gode hjelpemidler er også sentralt. Lærlingeundersøkelsen Trivsel på arbeidsplassen Mobbing Medvirkning Faglig utfordring Akershus Akershus Innsats og mestring Undervisningen i fellesfagene var tilpasset faget mitt 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Innsats og mestring Selv om undersøkelsen viser en liten nedgang svarer de fleste lærlingene at de mestrer og viser høy innsats. Dette kan i sin tur bidra til at lærebedriften blir enda bedre til å skape motivasjon blant lærlingene. Faglig utfordring Lærlingene svarer at de i større grad opplever å få faglig utfordringer sammenlignet med Andelen som ikke opplever dette er imidlertid fortsatt stor. Yrkesretting i fellesfagene Figuren viser at lærlingene i middels grad mener at fellesfagene ble tilpasset faget. Derfor er det fremdeles en betydelig andel av lærlingene som mener undervisningen ikke var tilstrekkelig relevant for deres framtidige arbeid. Utviklingen har imidlertid vært positiv. Den nasjonale hovedsatsingen for yrkesretting av fellesfagene er FYR-prosjektet (Fellesfag Yrkesretting Relevans)

34 Fordeling mellom trivsel/inkludering og innsats/mestring. Hvordan figuren kan leses Høy innsats god trivsel: I denne kvadranten ser vi andelen lærlinger som sier at de opplever å bli inkludert på arbeidsplassen, samtidig som de har god innsats og opplever mestring på jobben. Høy innsats lav trivsel: I denne kvadranten ser vi andelen lærlinger som sier at de har god innsats og opplever mestring på jobben, men opplever ikke alltid at de er inkludert på arbeidsplassen. Lav innsats god trivsel: I denne kvadranten ser vi andelen lærlinger som sier at de er inkludert på arbeidsplassen, men har ikke alltid like god innsats på jobben, noe som går ut over mestringen. Lav innsats lav trivsel: I denne kvadranten ser vi andelen lærlinger som sier at de ikke alltid er inkludert på arbeidsplassen, samtidig som de ikke alltid har like god innsats på jobben. Her bør lærebedriften følge nøye med slik at ikke lærlingene utvikler mistrivsel som i verste fall kan føre til at de slutter. Veiledningssentrene har som en av sine hovedoppgaver å følge opp dette. Forsvarlig system Kompetanseheving Kvalitetssikring av undervisningen er en del av skoleeiers forsvarlige system. Opplæringsloven 10.8 slår fast at skoleeier har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i virksomheten. Både undervisningspersonalet, skoleledere og personale med særoppgaver i skoleverket skal ha nødvendig kompetanseutvikling med sikte på å fornye og utvide den faglige og pedagogiske kunnskapen

35 Hovedintensjonen er å skape enda bedre kvalitet i undervisningen. Videre å etablere gode systemer for veiledning og støtte rundt undervisningen som dyktiggjør lærerne både individuelt og som et profesjonelt fellesskap. Et nøkkeltiltak i akershusopplæringen er nettopp omfattende og bred satsing på kompetanseutvikling, og at dette syner å gi god effekt på elevenes læring. Dette er beskrevet ovenfor. Felles nasjonalt tilsyn Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene skal i gjennomføre et felles nasjonalt tilsyn med skoler og skoleeiere. Temaet for tilsynet er Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, og er delt inn i tre hovedområder: 1. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen 2. Forvaltningskompetanse (avgjørelser om særskilt tilrettelegging) 3. Skolebasert vurdering I tilsynet kontrolleres det om skolen følger bestemmelsene i opplæringsloven med forskrifter innenfor de ulike områdene. Formålet med tilsynet er å: bidra til at alle elever, uansett forutsetninger, får et forsvarlig utbytte av opplæringen sikre at skolens arbeid med lokale læreplaner og individuelle opplæringsplaner er i samsvar med Kunnskapsløftet (LK06) sikre at skolen arbeider systematisk med individuell underveisvurdering sikre retten til enkeltvedtak for elever med særskilte behov (forutsetter god forvaltningskompetanse) bidra til at skolen jevnlig vurderer om målene for virksomheten nås, og iverksetter tiltak hvis nødvendig dvs. skolebasert vurdering Våren 2015 ble det gjennomført tilsyn ved to av fylkeskommunes videregående skoler innenfor områdene skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Det er varslet ytterligere tilsyn. Tilsynsrapportene legges fortløpende ut på Fylkesmannens i Oslo og Akershus hjemmeside

36 Videregående skoler Asker videregående skole Informasjon om skolen Asker tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Idrettsfag og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 687 elever, 71 pedagogisk ansatte og 19 andre ansatte. 11 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Asker i Skolens regulerte budsjett for 2014 var på 75,7 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 76,4 mill. kr, det gir et forbruk på 101 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Asker Fylket Fullført og bestått 89,7 91,5 89,7 91,4 92,6 91,6 84,4 Holder på 2,2 1,4 1,3 0,2 0,8 1,8 1,2 Ikke bestått 1,5 2,4 2,7 2,1 2,1 2,3 5,7 Mangler grunnlag 6,2 4,7 5,0 5,7 3,3 3,7 5,5 Avbrutt opplæring 0,3 0,0 1,3 0,6 1,2 0,6 3,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Asker ST Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan ID Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 9,4 8,3 7,5 6,7 8,9 Timer 24,0 25,4 19,0 18,7 26,1 Totalfravær i prosent 7,8 7,4 6,2 5,8 7,

37 Totalfravær i prosent Fylket Asker Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Asker Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,61 4,58 4,57 4,63 4,64 4,70 4,18 Gjennomsnittskarakter ut 4,46 4,50 4,48 4,50 4,59 4,65 4,16 Karakterutvikling -0,16-0,08-0,09-0,13-0,05-0,05-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 5,15 4, ,24 5,08 25 Matematikk praktisk Vg1 studieforberedende 3,85 3,10 20 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,76 3,19 37 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 4,30 3, ,46 4, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 4,02 3, ,98 3, Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 32 37

38 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Læringskultur Støtte fra lærerne Mobbing på skolen Faglig utfordring Asker VGS - Vg1 (13-14) Asker VGS - Vg1 (14-15) Akershus - Vg1 (14-15) Mestring Motivasjon 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Asker har så få elever som opplever at de har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere at tallene ikke kan offentliggjøres. Forholdet mellom støtte fra lærerne og faglig utfordring Forholdet mellom arbeidsro og mestring 33 38

39 Bjertnes videregående skole Informasjon om skolen Bjertnes tilbyr utdanningsprogrammene Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Service og samferdsel, Studiespesialisering og Påbygging til generell studiekompetanse. Skolen har 592 elever, 73 pedagogisk ansatte og 16 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2014 var på 82,0 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 77,9 mill. kr, det gir et forbruk på 95 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Bjertnes Fylket Fullført og bestått 77,8 81,4 74,5 78,6 81,5 84,2 84,4 Holder på 1,5 0,2 1,4 1,7 0,8 1,3 1,2 Ikke bestått 8,8 5,5 10,3 7,2 5,1 6,3 5,7 Mangler grunnlag 8,4 7,6 9,2 8,4 8,3 4,6 5,5 Avbrutt opplæring 3,4 4,9 4,5 4,0 4,3 3,6 3,2 Alternativ opplæringsplan 0,2 0,4 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Bjertnes SS HS EL BA PB ST Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Prosent 34 39

40 Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 9,4 9,3 10,4 10,7 8,9 Timer 43,2 44,5 41,3 32,3 26,1 Totalfravær i prosent 10,1 10,2 10,5 9,6 7,8 14 Totalfravær i prosent Fylket Bjertnes Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Bjertnes Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,03 4,05 4,06 4,01 3,97 3,96 4,18 Gjennomsnittskarakter ut 3,95 3,99 3,99 3,96 3,90 4,00 4,16 Karakterutvikling -0,08-0,06-0,07-0,05-0,07 0,04-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Skoleår Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 3,44 3,00 16 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 4,04 3,61 28 Norsk Vg2 yrkesfaglig 3,40 2,93 15 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 4,15 3, ,98 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,64 3, ,33 2,89 57 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,11 2, ,29 2,76 41 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 35 40

41 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Læringskultur Støtte fra lærerne Mobbing på skolen Faglig utfordring Bjertnes VGS - Vg1 (13-14) Bjertnes VGS - Vg1 (14-15) Akershus - Vg1 (14-15) Mestring Motivasjon 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 2,2 prosent. Forholdet mellom støtte fra lærerne og faglig utfordring Forholdet mellom arbeidsro og mestring 36 41

42 Bjørkelangen videregående skole Informasjon om skolen Bjørkelangen tilbyr utdanningsprogrammene Design og Håndverk, Elektrofag, Idrettsfag, Helse- og oppvekstfag, Service og samferdsel, Studiespesialisering, Teknikk og industriell produksjon og Påbygging til generell studiekompetanse. Skolen har 542 elever, 73 pedagogisk ansatte og 19 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2014 var på 82,0 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 80,5 mill. kr, det gir et forbruk på 98 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Bjørkelangen Fylket Fullført og bestått 77,6 82,2 81,2 84,2 86,1 83,5 84,4 Holder på 1,5 0,7 0,4 0,5 0,2 0,4 1,2 Ikke bestått 8,0 7,1 8,1 4,8 4,4 7,5 5,7 Mangler grunnlag 6,7 5,2 5,5 6,9 5,8 6,6 5,5 Avbrutt opplæring 4,6 4,4 3,4 2,8 3,5 2,1 3,2 Alternativ opplæringsplan 1,6 0,3 1,4 0,7 0,0 0,0 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Bjørkelangen TP SS HS EL DH PB ST ID Prosent Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 8,5 9,7 8,4 7,7 8,9 Timer 26,5 24,6 25,5 21,1 26,1 Totalfravær i prosent 7,6 8,1 7,5 6,7 7,

43 14 Totalfravær i prosent Fylket Bjørkelangen Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Bjørkelangen Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,97 4,04 4,01 4,01 4,01 4,13 4,18 Gjennomsnittskarakter ut 3,90 3,96 3,99 4,03 4,01 4,05 4,16 Karakterutvikling -0,07-0,08-0,02 0,02 0,00-0,08-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Skoleår Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,60 3, ,36 3,71 28 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,39 2, ,14 2,14 29 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 2,79 2,07 14 Norsk Vg2 yrkesfaglig 3,94 3,50 18 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,94 3, ,02 3,55 91 Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,76 3, ,54 3,12 52 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,85 2, ,90 2,94 52 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,58 2, ,70 2,17 23 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 38 43

44 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Læringskultur Støtte fra lærerne Mobbing på skolen Faglig utfordring Bjørkelangen VGS - Vg1 (13-14) Bjørkelangen VGS - Vg1 (14-15) Akershus - Vg1 (14-15) Mestring Motivasjon 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 1,5 prosent. Forholdet mellom støtte fra lærerne og faglig utfordring Forholdet mellom arbeidsro og mestring 39 44

45 Bleiker videregående skole Informasjon om skolen Bleiker tilbyr utdanningsprogrammene Tilrettelagt opplæring, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Medier og kommunikasjon, Musikk, dans og drama, Service og samferdsel, Studiespesialisering med formgivingsfag, Påbygging til generell studiekompetanse, Teknikk og industriell produksjon og Opplæring for minoritetsspråklige. Skolen har 456elever, 93 pedagogisk ansatte og 30 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2014 var på 98,8 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 98,3 mill. kr, det gir et forbruk på 100 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Bleiker Fylket Fullført og bestått 61,2 70,3 65,7 73,7 72,2 74,8 84,4 Holder på 3,3 0,5 1,7 0,0 0,0 0,7 1,2 Ikke bestått 13,4 12,2 13,0 6,4 9,5 10,0 5,7 Mangler grunnlag 13,9 11,4 12,3 12,9 10,8 8,0 5,5 Avbrutt opplæring 8,1 5,3 7,4 7,0 7,5 6,6 3,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Bleiker TP SS MK HS EL PB ST MD Prosent Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 9,1 11,9 9,1 8,4 8,9 Timer 51,1 55,6 42,5 48,1 26,1 Totalfravær i prosent 10,4 12,3 9,4 9,9 7,

46 14 Totalfravær i prosent Fylket Bleiker Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Bleiker Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,79 3,66 3,66 3,71 3,62 3,67 4,18 Gjennomsnittskarakter ut 3,86 3,82 3,79 3,83 3,80 3,85 4,16 Karakterutvikling 0,07 0,16 0,13 0,12 0,18 0,18-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Skoleår Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Matematikk praktisk Vg1 yrkesfaglig 2,80 2, ,09 3,09 11 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,06 2, ,68 2,03 31 Norsk Vg2 yrkesfaglig 3,56 3, ,81 3,43 21 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 4,47 3, ,82 3,47 17 Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,60 2,80 10 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,64 2, ,69 2,44 70 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,44 2, ,79 2,29 42 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 41 46

47 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Læringskultur Støtte fra lærerne Mobbing på skolen Bleiker VGS - Vg1 (13-14) Bleiker VGS - Vg1 (14-15) Akershus - Vg1 (14-15) Faglig utfordring Mestring Motivasjon 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 5 prosent. Forholdet mellom støtte fra lærerne og faglig utfordring Forholdet mellom arbeidsro og mestring 42 47

48 Drømtorp videregående skole Informasjon om skolen Drømtorp tilbyr utdanningsprogrammene Tilrettelagt opplæring, Helse og oppvekstfag, Medier og kommunikasjon, Service og samferdsel og Påbygging til generell studiekompetanse. Skolen har 556 elever, 81 pedagogisk ansatte og 33 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2014 var på 92,0 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 90,3 mill. kr, det gir et forbruk på 98 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Drømtorp Fylket Fullført og bestått 77,3 80,0 86,0 87,9 88,1 84,0 84,4 Holder på 4,5 0,7 0,0 0,2 0,4 1,9 1,2 Ikke bestått 11,5 7,7 3,7 4,5 4,0 6,0 5,7 Mangler grunnlag 2,9 6,3 6,9 3,1 4,7 4,0 5,5 Avbrutt opplæring 3,2 5,1 3,4 3,8 2,8 3,9 3,2 Alternativ opplæringsplan 0,5 0,2 0,0 0,4 0,0 0,2 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Drømtorp Fullført og bestått Holder på Ikke bestått SS MK HS Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan PB Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 14,2 13,6 12,9 12,8 8,9 Timer 19,1 17,4 16,4 17,3 26,1 Totalfravær i prosent 9,9 9,4 8,8 9,1 7,

49 14 Totalfravær i prosent Fylket Drømtorp Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Drømtorp Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,92 3,97 4,09 4,07 4,07 4,12 4,18 Gjennomsnittskarakter ut 3,88 4,06 4,14 4,14 4,14 4,09 4,16 Karakterutvikling -0,04 0,09 0,05 0,07 0,07-0,03-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Skoleår Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Matematikk praktisk Vg1 yrkesfaglig 3,96 3,56 25 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,96 2, ,74 2,78 82 Norsk Vg2 yrkesfaglig 4,19 3, ,79 3,32 34 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,74 2, ,48 3, Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,53 3, ,07 2,83 41 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 44 49

50 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Læringskultur Støtte fra lærerne Mobbing på skolen Drømtorp VGS - Vg1 (13-14) Drømtorp VGS - Vg1 (14-15) Akershus - Vg1 (14-15) Faglig utfordring Mestring Motivasjon 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 4,1 prosent. Drømtorp hadde lav svarprosent i Forholdet mellom støtte fra lærerne og faglig utfordring Forholdet mellom arbeidsro og mestring 45 50

51 Dønski videregående skole Informasjon om skolen Dønski tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Idrettsfag og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 428 elever, 66 pedagogisk ansatte og 16 andre ansatte. 9 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Asker i Skolens regulerte budsjett for 2014 var på 70,3 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 68,5 mill. kr, det gir et forbruk på 98 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Dønski Fylket Fullført og bestått 74,2 71,2 77,4 76,7 75,3 77,1 84,4 Holder på 0,2 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 1,2 Ikke bestått 13,6 13,2 9,2 12,2 14,3 11,1 5,7 Mangler grunnlag 9,2 12,1 9,9 7,3 7,6 9,3 5,5 Avbrutt opplæring 2,5 3,3 3,5 3,8 2,7 2,5 3,2 Alternativ opplæringsplan 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Fullført og bestått Dønski ST Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan ID Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 8,3 8,0 8,3 8,7 8,9 Timer 57,8 58,9 54,4 54,3 26,1 Totalfravær i prosent 11,0 11,0 10,7 10,8 7,

52 14 Totalfravær i prosent Fylket Dønski Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Dønski Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,84 3,76 3,75 3,83 3,78 3,81 4,18 Gjennomsnittskarakter ut 3,72 3,78 3,82 3,78 3,81 3,88 4,16 Karakterutvikling -0,12 0,02 0,07-0,05 0,03 0,07-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Skoleår Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,21 3,93 14 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 3,50 3, ,83 3,08 12 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,43 2, ,58 3,05 19 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,50 3, ,41 2, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,57 3, ,42 2,97 31 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 47 52

53 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Læringskultur Støtte fra lærerne Mobbing på skolen Dønski VGS - Vg1 (13-14) Dønski VGS - Vg1 (14-15) Akershus - Vg1 (14-15) Faglig utfordring Mestring Motivasjon 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 4,9 prosent. Forholdet mellom støtte fra lærerne og faglig utfordring Forholdet mellom arbeidsro og mestring 48 53

54 Eidsvoll videregående skole Informasjon om skolen Eidsvoll tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Bygg- og anleggsteknikk, Service- og samferdsel, Teknikk og industriell produksjon, Idrettsfag, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Påbygging til generell studiekompetanse og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 688 elever, 97 pedagogisk ansatte og 35 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2014 var på 121,5 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 112,1 mill. kr, det gir et forbruk på 92 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Eidsvoll Fylket Fullført og bestått 74,8 75,8 75,8 79,9 76,7 82,7 84,4 Holder på 2,3 0,2 2,7 0,0 0,0 0,0 1,2 Ikke bestått 11,4 11,8 9,2 7,1 8,3 4,8 5,7 Mangler grunnlag 6,8 8,1 7,4 8,8 8,9 7,1 5,5 Avbrutt opplæring 4,7 4,1 4,7 4,2 6,1 5,4 3,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Eidsvoll TP SS HS EL BA PB ST ID Prosent Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 6,9 7,3 8,5 8,0 8,9 Timer 36,1 37,7 33,6 30,9 26,1 Totalfravær i prosent 7,8 8,1 8,3 7,6 7,

55 14 Totalfravær i prosent Fylket Eidsvoll Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Eidsvoll Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,96 3,94 4,00 3,88 3,94 3,98 4,18 Gjennomsnittskarakter ut 3,96 3,97 4,02 3,80 3,98 4,04 4,16 Karakterutvikling 0,00 0,02 0,02-0,08 0,04 0,06-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Skoleår Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,47 2, ,44 3,69 16 Engelsk Vg2 yrkesfaglig 4,27 2,64 11 Norsk Vg2 yrkesfaglig 3,69 3, ,57 3,29 14 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,62 3, ,66 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,45 2, ,47 2,89 38 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,08 2, ,88 3,16 25 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,77 2, ,67 2,25 12 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 50 55

56 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Læringskultur Støtte fra lærerne Mobbing på skolen Eidsvoll VGS - Vg1 (13-14) Eidsvoll VGS - Vg1 (14-15) Akershus - Vg1 (14-15) Faglig utfordring Mestring Motivasjon 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 4,7 prosent. Forholdet mellom støtte fra lærerne og faglig utfordring Forholdet mellom arbeidsro og mestring 51 56

57 Eikeli videregående skole Informasjon om skolen Eikeli tilbyr utdanningsprogrammene Service og samferdsel, Studiespesialisering og Påbygging til generell studiekompetanse. Skolen har 423 elever, 44 pedagogisk ansatte og 6 andre ansatte. 15 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Eikeli i Skolens regulerte budsjett for 2014 var på 52,2 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 52,4 mill. kr, det gir et forbruk på 100 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Eikeli Fylket Fullført og bestått 84,5 80,9 81,1 87,0 77,1 82,2 84,4 Holder på 0,0 0,0 3,4 0,0 0,0 0,0 1,2 Ikke bestått 8,9 10,9 8,0 8,4 13,1 5,2 5,7 Mangler grunnlag 6,2 7,3 5,3 3,6 7,3 8,3 5,5 Avbrutt opplæring 0,4 0,9 2,3 1,0 2,4 4,3 3,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Eikeli SS PB Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan ST Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 15,9 13,7 12,3 12,1 8,9 Timer 40,0 34,8 31,2 37,2 26,1 Totalfravær i prosent 13,3 11,6 10,5 10,9 7,

58 14 Totalfravær i prosent Fylket Eikeli Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Eikeli Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,03 3,98 3,93 3,89 3,94 3,96 4,18 Gjennomsnittskarakter ut 3,96 3,95 3,83 3,84 3,89 3,89 4,16 Karakterutvikling -0,07-0,03-0,10-0,05-0,05-0,07-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Skoleår Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,00 3,86 28 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,82 2, ,55 1,73 11 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,47 3, ,37 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,15 3, ,19 2,92 37 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,30 2, ,10 2,60 20 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,36 3, ,18 2,00 11 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 53 58

59 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Læringskultur Støtte fra lærerne Mobbing på skolen Eikeli VGS - Vg1 (13-14) Eikeli VGS - Vg1 (14-15) Akershus - Vg1 (14-15) Faglig utfordring Mestring Motivasjon 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Eikeli har så få elever som opplever at de har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere at tallene ikke kan offentliggjøres. Forholdet mellom støtte fra lærerne og faglig utfordring Forholdet mellom arbeidsro og mestring 54 59

60 Frogn videregående skole Informasjon om skolen Frogn tilbyr utdanningsprogrammene Idrettsfag, Service og samferdsel, Studiespesialisering, Påbygging til generell studiekompetanse og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 638 elever, 83 pedagogisk ansatte og 14 andre ansatte. En elev fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Frogn i Skolens regulerte budsjett for 2014 var på 95,6 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 93,3 mill. kr, det gir et forbruk på 98 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Frogn Fylket Fullført og bestått 82,7 79,9 87,3 87,4 88,2 90,1 84,4 Holder på 2,3 0,9 1,3 0,3 0,6 0,5 1,2 Ikke bestått 5,3 6,1 5,2 7,0 5,5 3,3 5,7 Mangler grunnlag 7,0 10,1 3,8 3,7 3,6 3,4 5,5 Avbrutt opplæring 2,6 3,0 2,2 1,5 2,1 2,8 3,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Frogn Fullført og bestått Holder på Ikke bestått SS PB ST Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan ID Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 8,5 8,0 7,7 8,6 8,9 Timer 20,5 20,4 23,6 22,2 26,1 Totalfravær i prosent 6,8 6,6 6,7 7,2 7,

61 14 Totalfravær i prosent Fylket Frogn Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Frogn Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,12 4,13 4,16 4,18 4,17 4,21 4,18 Gjennomsnittskarakter ut 3,97 3,99 3,98 4,08 4,08 4,09 4,16 Karakterutvikling -0,16-0,14-0,18-0,10-0,09-0,12-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Skoleår Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,45 4, ,62 4,48 21 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 3,72 4, ,26 3,26 19 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 4,14 3, ,83 3,58 12 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,69 3, ,80 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,60 3, ,79 3,51 61 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,31 2, ,22 3,30 23 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 56 61

62 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Læringskultur Støtte fra lærerne Mobbing på skolen Frogn VGS - Vg1 (13-14) Frogn VGS - Vg1 (14-15) Akershus - Vg1 (14-15) Faglig utfordring Mestring Motivasjon 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 1,1 prosent. Forholdet mellom støtte fra lærerne og faglig utfordring Forholdet mellom arbeidsro og mestring 57 62

63 Holmen grunn- og videregående skole Informasjon om skolen Holmen tilbyr tilrettelagt opplæring innen utdanningsprogrammene Design og håndverk, Restaurant og matfag, Service og samferdsel og Studiespesialisering. Skolen har 74 elever, 35 pedagogisk ansatte og 4 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2014 var på 34,3 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 33,1 mill. kr, det gir et forbruk på 96 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå og Alle skal lære mer Skolen har utelukkende tilrettelagt opplæring som ikke er inkludert i statistikken for gjennomføring og læringsresultater. Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 15,7 16,3 18,2 12,4 8,9 Timer 21,3 26,5 25,3 27,4 26,1 Totalfravær i prosent 12,1 12,8 14,0 10,8 7,8 14 Totalfravær i prosent Fylket Holmen

64 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Læringskultur Støtte fra lærerne Mobbing på skolen Faglig utfordring Holmen vgs - Vg1 (13-14) Holmen vgs - Vg1 (14-15) Akershus - Vg1 (14-15) Mestring Motivasjon 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 4 prosent. Forholdet mellom støtte fra lærerne og faglig utfordring Forholdet mellom arbeidsro og mestring 59 64

65 Hvam videregående skole Informasjon om skolen Hvam tilbyr utdanningsprogrammene Naturbruk, Idrettsfag, Medier og kommunikasjon, Påbygging til generell studiekompetanse og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 358 elever, 67 pedagogisk ansatte og 46 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2014 var på 94,9 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 94,5 mill. kr, det gir et forbruk på 100 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Hvam Fylket Fullført og bestått 82,2 77,9 79,2 82,9 84,8 90,2 84,4 Holder på 1,7 3,5 1,6 1,3 0,6 0,0 1,2 Ikke bestått 6,8 8,1 10,1 5,2 3,9 2,1 5,7 Mangler grunnlag 5,5 5,3 4,6 5,5 3,9 3,9 5,5 Avbrutt opplæring 3,4 4,9 4,6 3,9 6,1 3,6 3,2 Alternativ opplæringsplan 0,3 0,4 0,0 1,3 0,6 0,3 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Hvam Fullført og bestått Holder på Ikke bestått NA MK PB Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan ID Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 9,9 10,3 11,1 9,7 8,9 Timer 28,8 34,9 23,8 21,5 26,1 Totalfravær i prosent 8,5 9,2 8,5 7,5 7,

66 14 Totalfravær i prosent Fylket Hvam Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Hvam Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,03 3,97 4,00 3,88 3,96 4,21 4,18 Gjennomsnittskarakter ut 4,01 3,93 3,94 3,80 3,98 4,15 4,16 Karakterutvikling -0,02-0,04-0,06-0,08 0,02-0,06-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Skoleår Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Matematikk praktisk Vg1 yrkesfaglig 3,76 3,06 17 Norsk Vg2 yrkesfaglig 4,15 4,38 13 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,68 3, ,37 2,63 19 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,94 2, ,33 2,81 36 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 61 66

67 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Læringskultur Støtte fra lærerne Mobbing på skolen Faglig utfordring Hvam VGS - Vg1 (13-14) Hvam VGS - Vg1 (14-15) Akershus - Vg1 (14-15) Mestring Motivasjon 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 4,3 prosent. Forholdet mellom støtte fra lærerne og faglig utfordring Forholdet mellom arbeidsro og mestring 62 67

68 Jessheim videregående skole Informasjon om skolen Jessheim tilbyr utdanningsprogrammene Musikk, dans og drama, Studiespesialisering, Studiespesialisering med formgivingsfag, Bygg- og anleggsteknikk, Design og håndverk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Service og samferdsel, Teknikk og industriell produksjon, Påbygging til generell studiekompetanse, Tilrettelagt opplæring og Opplæring for minoritetsspråklige. I tillegg har skolen avdeling for voksenopplæring, fengselsundervisning ved Ullersmo fengsel, samt grunnskoleavdeling. Skolen har 1185 elever, 192 pedagogisk ansatte og 33 andre ansatte. 34 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Jessheim i Skolens regulerte budsjett for 2014 var på 185,5 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 181,4 mill. kr, det gir et forbruk på 98 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Jessheim Fylket Fullført og bestått 80,7 80,2 78,9 79,8 80,6 82,9 84,4 Holder på 2,4 0,2 1,4 0,6 0,1 0,8 1,2 Ikke bestått 9,9 9,0 11,4 7,9 6,7 8,0 5,7 Mangler grunnlag 2,7 5,8 3,4 7,6 8,5 4,8 5,5 Avbrutt opplæring 4,3 4,9 4,9 4,1 4,0 3,4 3,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Jessheim TP SS HS EL DH BA PB ST MD Prosent Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 10,3 11,2 9,4 10,4 8,9 Timer 27,9 28,7 23,7 23,0 26,1 Totalfravær i prosent 8,7 9,3 7,8 8,3 7,

69 Totalfravær i prosent Fylket Jessheim Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Jessheim Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,99 3,97 4,00 4,12 4,01 4,13 4,18 Gjennomsnittskarakter ut 3,94 3,97 4,06 4,08 4,06 4,11 4,16 Karakterutvikling -0,05 0,00 0,06-0,04 0,05-0,02-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Skoleår Standpunkt karakter 64 Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 3,92 3, ,20 3,30 10 Engelsk Vg2 yrkesfaglig 4,17 2,92 12 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,34 2, ,21 2,34 47 Matematikk praktisk Vg1 studieforberedende 4,38 3, ,46 2,15 13 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,70 2, ,66 2,96 47 Norsk Vg2 yrkesfaglig 3,43 3, ,33 3,58 12 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,87 3, ,84 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,53 3, ,52 3, Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,05 2, ,58 2,92 90 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,78 2, ,15 2,49 41 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 69

70 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Læringskultur Støtte fra lærerne Mobbing på skolen Faglig utfordring Jessheim VGS - Vg1 (13-14) Jessheim VGS - Vg1 (14-15) Akershus - Vg1 (14-15) Mestring Motivasjon 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 1,9 prosent. Forholdet mellom støtte fra lærerne og faglig utfordring Forholdet mellom arbeidsro og mestring 65 70

71 Kjelle videregående skole Informasjon om skolen Kjelle tilbyr utdanningsprogrammene Bygg og anleggsteknikk, Naturbruk og Grunnleggende yrkesutdanning (tilrettelagt opplæring) innen seks yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Skolen har 147 elever, 31 pedagogisk ansatte og 47 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2014 var på 64,6 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 62,2 mill. kr, det gir et forbruk på 96 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Kjelle Fylket Fullført og bestått 90,9 92,3 91,5 94,9 89,2 90,3 84,4 Holder på 0,0 1,3 0,0 0,0 0,0 0,0 1,2 Ikke bestått 3,9 5,1 8,5 2,5 4,1 5,6 5,7 Mangler grunnlag 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 5,5 Avbrutt opplæring 3,9 0,0 0,0 2,5 5,4 2,8 3,2 Alternativ opplæringsplan 1,3 1,3 0,0 0,0 1,4 1,4 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Fullført og bestått Kjelle Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring NA Alternativ opplæringsplan BA Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 6,6 5,9 6,1 5,7 8,9 Timer 6,9 8,2 9,2 7,4 26,1 Totalfravær i prosent 4,2 4,0 4,2 3,8 7,

72 14 Totalfravær i prosent Fylket Kjelle Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Kjelle Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,98 3,92 3,94 3,72 3,64 3,66 4,18 Gjennomsnittskarakter ut 4,09 4,27 4,11 3,91 3,90 3,79 4,16 Karakterutvikling 0,11 0,36 0,17 0,19 0,26 0,13-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Skoleår Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,91 3,09 11 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 67 72

73 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Læringskultur Støtte fra lærerne Mobbing på skolen Faglig utfordring Kjelle VGS - Vg1 (13-14) Kjelle VGS - Vg1 (14-15) Akershus - Vg1 (14-15) Mestring Motivasjon 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 4 prosent. Forholdet mellom støtte fra lærerne og faglig utfordring Forholdet mellom arbeidsro og mestring 68 73

74 Lillestrøm videregående skole Informasjon om skolen Lillestrøm tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, International Baccalaureate, Musikk, dans og drama, Medier og kommunikasjon, Opplæring for minoritetsspråklige og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 880 elever, 107 pedagogisk ansatte og 20 andre ansatte. 25 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Lillestrøm i Skolens regulerte budsjett for 2014 var på 100,1 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 100,7 mill. kr, det gir et forbruk på 101 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Lillestrøm Fylket Fullført og bestått 86,4 88,3 84,4 86,8 87,2 89,0 84,4 Holder på 3,6 4,5 3,3 3,4 4,9 0,3 1,2 Ikke bestått 4,0 2,8 4,8 2,7 2,6 1,9 5,7 Mangler grunnlag 4,0 3,3 5,7 5,3 4,2 6,1 5,5 Avbrutt opplæring 1,9 1,1 1,8 1,8 1,0 2,6 3,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,0 Skolen har International Baccalaureate (IB) som et av sine tilbud. Dette programområdet går over to år (Vg2 og Vg3) uten avslutning etter Vg2. Alle disse elevene får derfor koden «Holder på» etter Vg2. For skoleåret er elevene ved IB trukket ut av statistikken. Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Lillestrøm MK ST Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan MD Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 7,2 7,3 6,7 6,8 8,9 Timer 21,4 20,5 14,5 14,0 26,1 Totalfravær i prosent 6,4 6,4 5,4 5,3 7,

75 14 Totalfravær i prosent Fylket Lillestrøm Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Lillestrøm Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,73 4,67 4,68 4,71 4,79 4,81 4,18 Gjennomsnittskarakter ut 4,49 4,51 4,53 4,58 4,71 4,71 4,16 Karakterutvikling -0,23-0,16-0,15-0,13-0,08-0,10-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Skoleår Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 4,25 4,05 20 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,88 2, ,71 3,71 17 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 4,39 3, ,49 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 4,26 3, ,24 3, Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 4,00 2, ,88 2,88 25 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 70 75

76 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Læringskultur Støtte fra lærerne Mobbing på skolen Faglig utfordring Lillestrøm VGS - Vg1 (13-14) Lillestrøm VGS - Vg1 (14-15) Akershus - Vg1 (14-15) Mestring Motivasjon 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Det er ingen elever ved Lillestrøm som rapporterer at de har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere. Forholdet mellom støtte fra lærerne og faglig utfordring Forholdet mellom arbeidsro og mestring 71 76

77 Lørenskog videregående skole Informasjon om skolen Lørenskog tilbyr utdanningsprogrammene Design og håndverk, Idrettsfag, Restaurant- og matfag, Studiespesialisering, Studiespesialisering med formgivingsfag og Påbygning til generell studiekompetanse. I tillegg har skolen voksenopplæring. Skolen har 810 elever, 107 pedagogisk ansatte og 20 andre ansatte. 21 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Lørenskog i Skolens regulerte budsjett for 2014 var på 108,2 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 109,2 mill. kr, det gir et forbruk på 101 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Lørenskog Fylket Fullført og bestått 77,1 79,0 80,6 84,1 83,3 80,1 84,4 Holder på 0,6 0,5 1,9 0,1 0,0 1,1 1,2 Ikke bestått 10,7 9,9 10,0 4,0 6,3 9,3 5,7 Mangler grunnlag 8,8 8,0 5,7 8,0 7,2 6,6 5,5 Avbrutt opplæring 2,8 2,5 1,8 3,8 3,1 2,9 3,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Lørenskog RM DH PB ST Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan ID Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 6,9 8,1 7,8 9,1 8,9 Timer 25,7 30,4 23,6 24,7 26,1 Totalfravær i prosent 6,6 7,8 6,9 7,8 7,

78 14 Totalfravær i prosent Fylket Lørenskog Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Lørenskog Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,04 4,09 4,11 4,13 4,11 4,17 4,18 Gjennomsnittskarakter ut 3,95 3,91 3,97 3,93 3,96 4,04 4,16 Karakterutvikling -0,10-0,18-0,14-0,20-0,15-0,13-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Skoleår Standpunkt karakter 73 Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,43 3,78 23 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,18 2, ,17 1,39 23 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 3,50 2,50 14 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,85 3, ,00 2,07 28 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,86 3, ,79 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,53 2, ,42 3,03 92 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,43 2, ,45 3,10 40 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,31 2, ,00 2,13 16 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 78

79 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Læringskultur Støtte fra lærerne Mobbing på skolen Faglig utfordring Lørenskog VGS - Vg1 (13-14) Lørenskog VGS - Vg1 (14-15) Akershus - Vg1 (14-15) Mestring Motivasjon 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 1,9 prosent. Forholdet mellom støtte fra lærerne og faglig utfordring Forholdet mellom arbeidsro og mestring 74 79

80 Mailand videregående skole Informasjon om skolen Mailand tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Påbygning til generell studiekompetanse, Service og samferdsel, Medier og kommunikasjon, Helse- og oppvekstfag og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 818 elever, 100 pedagogisk ansatte og 34 andre ansatte. 4 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Mailand i Skolens regulerte budsjett for 2014 var på 109,5 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 109,7 mill. kr, det gir et forbruk på 100 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Mailand Fylket Fullført og bestått 79,7 82,4 83,5 84,6 86,6 89,2 84,4 Holder på 0,7 0,3 1,7 2,0 1,7 1,9 1,2 Ikke bestått 9,3 4,9 4,8 4,0 5,0 4,3 5,7 Mangler grunnlag 7,8 11,0 6,4 6,9 4,0 2,9 5,5 Avbrutt opplæring 2,5 1,3 3,6 2,0 2,8 1,8 3,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,4 0,0 0,0 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Mailand SS MK HS PB ST Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 8,3 9,9 8,3 9,5 8,9 Timer 28,9 29,4 24,2 24,5 26,1 Totalfravær i prosent 7,9 8,8 7,2 8,0 7,

81 14 Totalfravær i prosent Fylket Mailand Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Mailand Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,29 4,27 4,32 4,31 4,28 4,32 4,18 Gjennomsnittskarakter ut 4,11 4,21 4,23 4,12 4,25 4,28 4,16 Karakterutvikling -0,18-0,06-0,09-0,19-0,03-0,04-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Skoleår Standpunkt karakter 76 Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,31 4, ,21 4,14 14 Matematikk praktisk Vg1 yrkesfaglig 2,70 2,30 10 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 4,00 2, ,06 3,59 17 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 3,88 3,71 17 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,28 2, ,27 2,87 15 Norsk Vg2 yrkesfaglig 3,88 3,84 32 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 4,13 3, ,26 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 4,05 3, ,88 3,30 57 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,95 3, ,80 3,54 56 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,67 2, ,56 2,94 16 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 81

82 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Læringskultur Støtte fra lærerne Mobbing på skolen Faglig utfordring Mailand VGS - Vg1 (13-14) Mailand VGS - Vg1 (14-15) Akershus - Vg1 (14-15) Mestring Motivasjon 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 1,1 prosent. Forholdet mellom støtte fra lærerne og faglig utfordring Forholdet mellom arbeidsro og mestring 77 82

83 Nadderud videregående skole Informasjon om skolen Nadderud tilbyr utdanningsprogrammene Idrettsfag og Studiespesialisering. I tillegg har skolen opplæring for minoritetsspråklige elever. Skolen har 514 elever, 50 pedagogisk ansatte og 10 andre ansatte. 3 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Nadderud i Skolens regulerte budsjett for 2014 var på 61,6 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 61,9 mill. kr, det gir et forbruk på 101 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Nadderud Fylket Fullført og bestått 91,5 94,0 93,8 93,7 94,0 94,7 84,4 Holder på 0,9 0,5 1,1 2,5 1,1 2,3 1,2 Ikke bestått 2,9 3,0 1,6 0,2 0,9 0,4 5,7 Mangler grunnlag 3,8 1,8 3,0 2,5 3,4 1,3 5,5 Avbrutt opplæring 0,9 0,7 0,5 1,1 0,6 1,3 3,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Fullført og bestått Nadderud ST Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan ID Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 6,9 6,3 5,9 4,9 8,9 Timer 21,1 21,3 18,2 24,3 26,1 Totalfravær i prosent 6,1 5,9 5,2 5,4 7,

84 14 Totalfravær i prosent Fylket Nadderud Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Nadderud Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,66 4,66 4,73 4,70 4,75 4,77 4,18 Gjennomsnittskarakter ut 4,47 4,57 4,62 4,59 4,63 4,70 4,16 Karakterutvikling -0,18-0,09-0,11-0,11-0,12-0,07-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Skoleår Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,80 4,50 20 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 4,90 5, ,90 4,60 10 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,92 2,92 12 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 4,25 3, ,38 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 4,20 4, ,18 3, Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 79 84

85 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Læringskultur Støtte fra lærerne Mobbing på skolen Faglig utfordring Nadderud VGS - Vg1 (13-14) Nadderud VGS - Vg1 (14-15) Akershus - Vg1 (14-15) Mestring Motivasjon 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Det er ingen elever ved Nadderud som rapporterer at de har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere. Forholdet mellom støtte fra lærerne og faglig utfordring Forholdet mellom arbeidsro og mestring 80 85

86 Nannestad videregående skole Informasjon om skolen Nannestad tilbyr utdanningsprogrammene Idrettsfag, Studiespesialisering, Helse- og oppvekstfag, Medier og kommunikasjon, Restaurant- og matfag, Service og samferdsel, Påbygging til generell studiekompetanse og Tilrettelagt opplæring. I tillegg har skolen voksenopplæring. Skolen har 746 elever, 94 pedagogisk ansatte og 16 andre ansatte. 10 elev fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Nannestad i Skolens regulerte budsjett for 2014 var på 108,1 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 103,0 mill. kr, det gir et forbruk på 95 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Nannestad Fylket Fullført og bestått 70,8 75,9 78,2 82,9 83,9 85,9 84,4 Holder på 0,0 0,1 0,1 0,0 0,0 0,1 1,2 Ikke bestått 16,6 13,1 8,0 4,7 6,3 4,7 5,7 Mangler grunnlag 9,1 7,5 9,1 8,5 5,4 5,3 5,5 Avbrutt opplæring 3,5 3,2 4,5 3,8 4,4 3,9 3,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Nannestad SS RM MK HS PB ST ID Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 8,0 8,5 7,6 8,6 8,9 Timer 31,9 33,6 26,0 25,6 26,1 Totalfravær i prosent 7,8 8,3 7,1 7,6 7,

87 14 Totalfravær i prosent Fylket Nannestad Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Nannestad Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,02 3,99 4,08 4,04 4,01 3,98 4,18 Gjennomsnittskarakter ut 3,89 3,97 4,04 4,04 3,95 3,95 4,16 Karakterutvikling -0,12-0,02-0,04 0,00-0,06-0,03-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Skoleår Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 3,73 4,00 11 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,90 3,05 20 Norsk Vg2 yrkesfaglig 4,00 3, ,78 3,78 18 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 4,09 3, ,58 3,27 99 Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,51 3, ,38 3,13 40 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 4,04 2, ,50 2,63 62 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 4,10 1, ,94 2,06 16 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 82 87

88 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Læringskultur Støtte fra lærerne Mobbing på skolen Faglig utfordring Nannestad VGS - Vg1 (13-14) Nannestad VGS - Vg1 (14-15) Akershus - Vg1 (14-15) Mestring Motivasjon 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 4,5 prosent. Forholdet mellom støtte fra lærerne og faglig utfordring Forholdet mellom arbeidsro og mestring 83 88

89 Nes videregående skole Informasjon om skolen Nes tilbyr utdanningsprogrammene Idrettsfag, Studiespesialisering, Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Medier og kommunikasjon og Påbygging til generell studiekompetanse. Skolen har 503 elever, 74 pedagogisk ansatte og 18 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2014 var på 76,1 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 79,4 mill. kr, det gir et forbruk på 104 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Nes Fylket Fullført og bestått 70,0 78,6 79,4 78,4 82,8 78,2 84,4 Holder på 5,5 0,2 0,0 0,0 0,6 0,4 1,2 Ikke bestått 12,5 8,8 8,7 9,2 5,8 9,7 5,7 Mangler grunnlag 6,0 6,7 6,7 5,4 6,2 6,2 5,5 Avbrutt opplæring 5,3 5,4 4,9 6,7 4,6 5,5 3,2 Alternativ opplæringsplan 0,7 0,4 0,4 0,4 0,0 0,0 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Nes MK HS EL BA PB ST ID Prosent Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 11,4 11,6 9,9 10,7 8,9 Timer 19,0 18,9 18,1 18,5 26,1 Totalfravær i prosent 8,5 8,4 7,5 8,3 7,

90 14 Totalfravær i prosent Fylket Nes Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Nes Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,95 3,94 3,96 3,93 4,05 4,10 4,18 Gjennomsnittskarakter ut 3,87 3,84 3,91 3,91 4,01 4,10 4,16 Karakterutvikling -0,08-0,09-0,05-0,02-0,04 0,00-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Skoleår Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,42 3,96 26 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,63 1, ,03 1,97 36 Norsk Vg2 yrkesfaglig 2,92 3, ,67 3,17 12 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,73 3, ,17 3,32 76 Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,55 2, ,9 3,29 31 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,16 2, ,86 2,64 69 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,00 2, ,74 2,32 34 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 85 90

91 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Læringskultur Støtte fra lærerne Mobbing på skolen Faglig utfordring Nes VGS - Vg1 (13-14) Nes VGS - Vg1 (14-15) Akershus - Vg1 (14-15) Mestring Motivasjon 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 3,6 prosent. Forholdet mellom støtte fra lærerne og faglig utfordring Forholdet mellom arbeidsro og mestring 86 91

92 Nesbru videregående skole Informasjon om skolen Nesbru tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Bygg- og anleggsteknikk, Design og håndverk, Medier og kommunikasjon, Påbygging til generell studiekompetanse og Tilrettelagt opplæring. I tillegg har skolen tilbud om International Baccalaureate. Skolen har 757 elever, 108 pedagogisk ansatte og 20 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2014 var på 107,0 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 108,1 mill. kr, det gir et forbruk på 101 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Nesbru Fylket Fullført og bestått 82,8 81,3 80,7 84,0 81,1 85,4 84,4 Holder på 4,2 3,9 3,1 3,2 4,2 0,0 1,2 Ikke bestått 4,2 5,3 8,2 5,4 5,1 5,6 5,7 Mangler grunnlag 6,9 7,1 5,8 5,3 7,8 6,1 5,5 Avbrutt opplæring 1,9 2,6 2,2 2,1 1,8 2,9 3,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Skolen har International Baccalaureate (IB) som et av sine tilbud. Dette programområdet går over to år (Vg2 og Vg3) uten avslutning etter Vg2. Alle disse elevene får derfor koden «Holder på» etter Vg2. For skoleåret er elevene ved IB trukket ut av statistikken. Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Nesbru MK DH BA PB ST Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 7,0 7,9 9,4 9,8 8,9 Timer 38,0 38,7 39,0 41,7 26,1 Totalfravær i prosent 8,1 8,7 9,4 10,1 7,

93 14 Totalfravær i prosent Fylket Nesbru Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Nesbru Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,18 4,09 4,11 4,02 4,04 4,04 4,18 Gjennomsnittskarakter ut 4,03 4,03 4,03 4,01 4,04 4,03 4,16 Karakterutvikling -0,15-0,06-0,08-0,01 0,00-0,01-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Skoleår Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,07 3, ,48 3,3 23 Engelsk Vg2 yrkesfaglig 4,60 3, ,04 3,25 24 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 4,08 2, ,45 2,09 11 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 4,32 4, ,88 4,53 17 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,63 3, ,55 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,32 2,81 31 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,98 3, ,43 3,21 53 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 4,40 3, ,92 2,92 13 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 88 93

94 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Læringskultur Støtte fra lærerne Mobbing på skolen Faglig utfordring Nesbru VGS - Vg1 (13-14) Nesbru VGS - Vg1 (14-15) Akershus - Vg1 (14-15) Mestring Motivasjon 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 1,4 prosent. Forholdet mellom støtte fra lærerne og faglig utfordring Forholdet mellom arbeidsro og mestring 89 94

95 Nesodden videregående skole Informasjon om skolen Nesodden tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Medier og kommunikasjon, Påbygging til generell studiekompetanse og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 620 elever, 82 pedagogisk ansatte og 24 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2014 var på 86,4 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 86,0 mill. kr, det gir et forbruk på 100 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Nesodden Fylket Fullført og bestått 77,4 80,6 74,7 76,6 81,8 82,7 84,4 Holder på 0,0 0,8 7,0 0,0 0,0 1,8 1,2 Ikke bestått 10,8 10,9 9,9 7,7 7,7 7,9 5,7 Mangler grunnlag 7,7 3,8 5,3 12,6 7,6 4,7 5,5 Avbrutt opplæring 3,9 3,5 3,1 3,1 2,9 2,9 3,2 Alternativ opplæringsplan 0,2 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Nesodden MK HS EL Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan PB ST Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 9,8 7,9 10,3 9,3 8,9 Timer 29,9 38,7 23,2 25,8 26,1 Totalfravær i prosent 8,8 8,7 8,1 8,0 7,

96 14 Totalfravær i prosent Fylket Nesodden Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Nesodden Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,16 4,14 4,20 4,20 4,22 4,22 4,18 Gjennomsnittskarakter ut 4,02 4,08 4,16 4,13 4,17 4,22 4,16 Karakterutvikling -0,14-0,06-0,04-0,07-0,05 0,00-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Skoleår Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg2 yrkesfaglig 3,8 3,7 20 Matematikk praktisk Vg1 yrkesfaglig 3,7 3,5 10 Matematikk praktisk Vg1 studieforberedende 3,72 3,04 25 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,89 3, ,89 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,39 3, ,42 3,44 48 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,50 2, ,82 3,21 61 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 91 96

97 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Læringskultur Støtte fra lærerne Mobbing på skolen Faglig utfordring Nesodden VGS - Vg1 (13-14) Nesodden VGS - Vg1 (14-15) Akershus - Vg1 (14-15) Mestring Motivasjon 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 2,9 prosent. Forholdet mellom støtte fra lærerne og faglig utfordring Forholdet mellom arbeidsro og mestring 92 97

98 Roald Amundsen videregående skole Informasjon om skolen Roald Amundsen tilbyr utdanningsprogrammene Idrettsfag, Studiespesialisering, Medier og kommunikasjon og påbygging til generell studiekompetanse. Skolen har 560 elever, 64 pedagogisk ansatte og 11 andre ansatte. To elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Roald Amundsen i Skolens regulerte budsjett for 2014 var på 63,4 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 62,7 mill. kr, det gir et forbruk på 99 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Roald Amundsen Fylket Fullført og bestått 84,3 84,6 79,3 77,2 78,8 79,8 84,4 Holder på 0,5 0,5 3,8 1,5 0,0 0,0 1,2 Ikke bestått 7,1 6,2 8,0 10,0 6,0 10,6 5,7 Mangler grunnlag 6,4 7,3 6,8 7,6 13,8 6,1 5,5 Avbrutt opplæring 1,7 1,0 2,1 3,7 1,4 3,5 3,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Roald Amundsen Fullført og bestått Holder på Ikke bestått MK PB ST Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan ID Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 8,9 10,7 7,9 8,0 8,9 Timer 38,0 38,0 31,8 30,9 26,1 Totalfravær i prosent 9,0 10,0 7,8 7,8 7,

99 14 Totalfravær i prosent Fylket Roald Amundsen Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Roald Amundsen Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,19 4,14 4,22 4,12 4,13 4,10 4,18 Gjennomsnittskarakter ut 4,00 4,06 4,10 4,02 4,01 3,96 4,16 Karakterutvikling -0,19-0,08-0,12-0,10-0,12-0,14-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Skoleår Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 3,92 3, ,75 3,08 12 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3, Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 3,70 3, ,67 4,08 12 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,69 2, ,11 2,93 28 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,74 3, ,82 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,42 3, ,14 2,73 44 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,33 2, ,17 3,41 29 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 94 99

100 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Læringskultur Støtte fra lærerne Mobbing på skolen Faglig utfordring Roald Amundsen VGS - Vg1 (13-14) Roald Amundsen VGS - Vg1 (14-15) Akershus - Vg1 (14-15) Mestring Motivasjon 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Roald Amundsen har så få elever som opplever at de har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere at tallene ikke kan offentliggjøres. Forholdet mellom støtte fra lærerne og faglig utfordring Forholdet mellom arbeidsro og mestring

101 Rosenvilde videregående skole Informasjon om skolen Rosenvilde tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Studiespesialisering med formgivingsfag, Helse- og oppvekstfag, Medier og kommunikasjon, Restaurant- og matfag, Påbygging til generell studiekompetanse. Skolen har 770 elever, 89 pedagogisk ansatte og 17 andre ansatte. 9 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Rosenvilde i Skolens regulerte budsjett for 2014 var på 90,4 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 90,2 mill. kr, det gir et forbruk på 99 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Rosenvilde Fylket Fullført og bestått 77,1 78,7 79,5 83,1 85,0 86,9 84,4 Holder på 4,7 1,4 3,3 1,2 1,9 0,9 1,2 Ikke bestått 7,1 8,2 6,8 4,4 3,9 5,8 5,7 Mangler grunnlag 7,1 8,2 7,2 6,8 6,4 4,0 5,5 Avbrutt opplæring 3,4 3,5 3,2 4,5 2,6 2,4 3,2 Alternativ opplæringsplan 0,7 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Rosenvilde RM MK HS Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan PB ST Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 6,9 7,1 7,3 6,4 8,9 Timer 36,8 36,7 39,5 32,5 26,1 Totalfravær i prosent 7,7 7,7 8,2 7,0 7,

102 14 Totalfravær i prosent Fylket Rosenvilde Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Rosenvilde Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,08 4,06 4,15 4,07 4,16 4,22 4,18 Gjennomsnittskarakter ut 4,03 4,05 4,00 4,02 4,11 4,12 4,16 Karakterutvikling -0,06 0,00-0,15-0,05-0,05-0,10-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Skoleår Standpunkt karakter 97 Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,67 4, , Engelsk Vg2 yrkesfaglig 4,23 4, ,13 4,06 16 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,92 2, ,27 2,37 30 Matematikk praktisk Vg1 studieforberedende 3,42 2, ,88 2,81 26 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,30 2, ,63 3,04 27 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,93 3, ,05 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,53 3, ,89 2,75 53 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,44 3, ,69 3, Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,08 3, ,93 2,95 43 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 102

103 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Læringskultur Støtte fra lærerne Mobbing på skolen Faglig utfordring Rosenvilde VGS - Vg1 (13-14) Rosenvilde VGS - Vg1 (14-15) Akershus - Vg1 (14-15) Mestring Motivasjon 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 1,6 prosent. Forholdet mellom støtte fra lærerne og faglig utfordring Forholdet mellom arbeidsro og mestring

104 Rud videregående skole Informasjon om skolen Rud tilbyr utdanningsprogrammene Bygg- og anleggsteknikk, Musikk, dans og drama, Design og håndverk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Teknikk og industriell produksjon, Påbygging til generell studiekompetanse, Tilrettelagt opplæring og opplæring for minoritetsspråklige elever. I tillegg har skolen voksenopplæring samt organiserer undervisningen ved Ila fengsel. Skolen har 705 elever, 179 pedagogisk ansatte og 33 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2014 var på 162,3 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 161,2 mill. kr, det gir et forbruk på 99 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Rud Fylket Fullført og bestått 73,2 79,5 75,8 74,8 79,5 82,3 84,4 Holder på 3,1 0,2 0,0 0,0 0,0 0,2 1,2 Ikke bestått 7,6 5,9 7,3 4,7 5,5 5,1 5,7 Mangler grunnlag 11,1 10,3 11,5 14,1 8,7 9,2 5,5 Avbrutt opplæring 4,6 4,2 4,5 6,4 6,3 3,1 3,2 Alternativ opplæringsplan 0,3 0,0 0,9 0,0 0,0 0,2 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Rud TP HS EL DH BA PB ST MD Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 7,0 6,9 7,8 7,3 8,9 Timer 42,7 54,0 38,1 36,4 26,1 Totalfravær i prosent 8,4 9,6 8,3 7,9 7,

105 14 Totalfravær i prosent Fylket Rud Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Rud Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,98 3,93 4,06 4,03 4,03 4,04 4,18 Gjennomsnittskarakter ut 3,93 4,02 4,05 4,06 4,11 4,17 4,16 Karakterutvikling -0,05 0,09-0,01 0,03 0,08 0,13-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Skoleår Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg2 yrkesfaglig 4,65 3,71 17 Matematikk praktisk Vg1 studieforberedende 4,47 3,11 19 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,79 3,83 24 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 4,12 3, ,34 4,05 64 Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 4,07 3, ,36 3,28 25 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,40 2, ,02 2,87 54 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,74 2,26 19 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

106 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Læringskultur Støtte fra lærerne Mobbing på skolen Faglig utfordring Rud VGS - Vg1 (13-14) Rud VGS - Vg1 (14-15) Akershus - Vg1 (14-15) Mestring Motivasjon 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 1,5 prosent. Forholdet mellom støtte fra lærerne og faglig utfordring Forholdet mellom arbeidsro og mestring

107 Rælingen videregående skole Informasjon om skolen Rælingen tilbyr utdanningsprogrammene Idrettsfag, Studiespesialisering, Service og samferdsel og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 632 elever, 78 pedagogisk ansatte og 18 andre ansatte. En elev fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Rælingen i Skolens regulerte budsjett for 2014 var på 81,2 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 79,3 mill. kr, det gir et forbruk på 98 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Rælingen Fylket Fullført og bestått 71,3 76,7 74,3 74,7 78,5 78,1 84,4 Holder på 0,7 0,5 0,0 0,0 0,0 0,8 1,2 Ikke bestått 19,0 10,8 12,3 11,7 8,6 11,6 5,7 Mangler grunnlag 7,2 9,9 9,6 9,8 7,9 7,1 5,5 Avbrutt opplæring 1,9 1,9 3,8 3,7 4,9 2,4 3,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Rælingen Fullført og bestått Holder på Ikke bestått SS PB ST Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan ID Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 12,7 13,0 12,2 12,1 8,9 Timer 28,2 33,1 28,7 27,6 26,1 Totalfravær i prosent 10,0 10,7 9,8 9,9 7,

108 14 Totalfravær i prosent Fylket Rælingen Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Rælingen Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,03 3,87 3,96 3,93 3,83 3,84 4,18 Gjennomsnittskarakter ut 3,86 3,92 3,86 3,96 3,87 3,86 4,16 Karakterutvikling -0,17 0,05-0,10 0,03 0,04 0,02-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Skoleår Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 3,7 3,45 20 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,76 1,88 17 Matematikk praktisk Vg1 studieforberedende 4,14 2, ,36 2,36 11 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,21 2, ,62 2,97 34 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,61 3, ,67 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,30 2, ,59 2,59 82 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,86 2,73 22 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

109 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Læringskultur Støtte fra lærerne Mobbing på skolen Faglig utfordring Rælingen VGS - Vg1 (13-14) Rælingen VGS - Vg1 (14-15) Akershus - Vg1 (14-15) Mestring Motivasjon 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 4,7 prosent. Forholdet mellom støtte fra lærerne og faglig utfordring Forholdet mellom arbeidsro og mestring

110 Sandvika videregående skole Informasjon om skolen Sandvika tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Helse- og oppvekstfag, Medier og kommunikasjon og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 820 elever, 100 pedagogisk ansatte og 23 andre ansatte. 15 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Sandvika i Skolens regulerte budsjett for 2014 var på 138,1 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 135,4 mill. kr, det gir et forbruk på 98 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Sandvika Fylket Fullført og bestått 80,9 88,4 89,6 85,6 88,3 88,4 84,4 Holder på 1,5 1,0 0,4 2,3 1,8 2,5 1,2 Ikke bestått 10,3 3,5 4,2 3,9 3,5 3,0 5,7 Mangler grunnlag 5,3 4,8 4,2 5,8 3,5 4,2 5,5 Avbrutt opplæring 2,0 2,2 1,6 2,5 2,9 1,8 3,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Fullført og bestått Sandvika Holder på Ikke bestått MK HS Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan ST Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 8,6 8,5 7,6 8,4 8,9 Timer 29,7 33,8 27,3 30,0 26,1 Totalfravær i prosent 7,8 8,3 7,3 7,9 7,

111 14 Totalfravær i prosent Fylket Sandvika Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Sandvika Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,37 4,39 4,45 4,48 4,48 4,38 4,18 Gjennomsnittskarakter ut 4,27 4,29 4,34 4,39 4,40 4,39 4,16 Karakterutvikling -0,10-0,10-0,11-0,09-0,08 0,01-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Skoleår Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,29 4, ,57 4,36 14 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 4,14 3, ,22 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,94 3, ,86 3,15 86 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,30 3, ,97 3,62 37 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

112 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Læringskultur Støtte fra lærerne Mobbing på skolen Faglig utfordring Sandvika VGS - Vg1 (13-14) Sandvika VGS - Vg1 (14-15) Akershus - Vg1 (14-15) Mestring Motivasjon 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 0,9 prosent. Forholdet mellom støtte fra lærerne og faglig utfordring Forholdet mellom arbeidsro og mestring

113 Skedsmo videregående skole Informasjon om skolen Skedsmo tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Bygg- og anleggsteknikk, Design og håndverk, Elektrofag, Medier og kommunikasjon, Påbygging til generell studiekompetanse og Tilrettelagt opplæring. I utdanningsprogrammet Elektrofag har skolen landslinje for flyfag. Skolen har 1044 elever, 183 pedagogisk ansatte og 44 andre ansatte. 33 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Skedsmo i Skolens regulerte budsjett for 2014 var på 170,0 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 167,5 mill. kr, det gir et forbruk på 99 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Skedsmo Fylket Fullført og bestått 87,0 82,5 87,3 83,5 86,3 84,6 84,4 Holder på 0,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 1,2 Ikke bestått 6,0 7,3 4,2 4,5 4,2 5,5 5,7 Mangler grunnlag 3,1 5,2 6,5 8,9 7,3 7,1 5,5 Avbrutt opplæring 3,4 3,3 2,0 3,1 2,2 2,6 3,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 1,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Skedsmo MK EL DH BA PB ST Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 8,3 8,9 8,3 8,7 8,9 Timer 20,2 19,3 17,7 21,3 26,1 Totalfravær i prosent 6,8 7,0 6,5 7,2 7,

114 Totalfravær i prosent Fylket Skedsmo Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Skedsmo Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,27 4,19 4,13 4,19 4,25 4,19 4,18 Gjennomsnittskarakter ut 4,13 4,11 4,18 4,19 4,14 4,11 4,16 Karakterutvikling -0,14-0,09 0,05 0,00-0,11-0,08-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Skoleår Standpunkt karakter 109 Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,43 4, ,48 3,96 23 Engelsk Vg2 yrkesfaglig 3,00 2, ,43 2,21 14 Matematikk praktisk Vg1 yrkesfaglig 3,62 3, ,56 2,78 18 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,50 2, , Matematikk praktisk Vg1 studieforberedende 3,47 2, ,53 1,82 17 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 4,50 3, ,14 3,5 22 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3, Norsk Vg2 yrkesfaglig 3,04 2,79 28 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 4,14 3, ,31 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,83 3, ,15 3,29 62 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,38 2, ,35 2,88 78 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,14 2, ,67 2,

115 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Læringskultur Støtte fra lærerne Mobbing på skolen Faglig utfordring Skedsmo VGS - Vg1 (13-14) Skedsmo VGS - Vg1 (14-15) Akershus - Vg1 (14-15) Mestring Motivasjon 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 3,2 prosent. Forholdet mellom støtte fra lærerne og faglig utfordring Forholdet mellom arbeidsro og mestring

116 Ski videregående skole Informasjon om skolen Ski tilbyr utdanningsprogrammene Idrettsfag, Musikk, dans og drama og Studiespesialisering. I tillegg har skolen voksenopplæring. Skolen har opplæring for minoritetsspråklige elever. Skolen har 622 elever, 99 pedagogisk ansatte og 12 andre ansatte. 2 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Ski i Skolens regulerte budsjett for 2014 var på 88,1 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 87,4 mill. kr, det gir et forbruk på 99 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Ski Fylket Fullført og bestått 91,2 90,9 89,0 89,1 90,3 89,3 84,4 Holder på 0,2 0,3 0,0 0,0 1,4 1,4 1,2 Ikke bestått 3,2 2,1 3,7 3,0 2,9 5,0 5,7 Mangler grunnlag 4,4 5,1 4,8 7,0 4,5 3,2 5,5 Avbrutt opplæring 1,1 1,5 2,0 0,9 0,9 0,9 3,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,5 0,0 0,0 0,2 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Fullført og bestått Ski Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag ST MD Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan ID Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 7,9 7,9 8,0 6,8 8,9 Timer 20,9 18,1 16,1 14,8 26,1 Totalfravær i prosent 6,5 6,3 6,1 5,2 7,

117 14 Totalfravær i prosent Fylket Ski Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Ski Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,52 4,54 4,54 4,61 4,58 4,63 4,18 Gjennomsnittskarakter ut 4,37 4,41 4,38 4,44 4,44 4,51 4,16 Karakterutvikling -0,15-0,13-0,16-0,17-0,14-0,12-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Skoleår Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,67 4, ,47 3,67 15 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 3,87 2, ,17 4,17 18 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,30 2, ,08 3,08 12 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 4,14 3, ,15 3,6 183 Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,21 3, ,61 3,46 67 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

118 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Læringskultur Støtte fra lærerne Mobbing på skolen Faglig utfordring Ski VGS - Vg1 (13-14) Ski VGS - Vg1 (14-15) Akershus - Vg1 (14-15) Mestring Motivasjon 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Det er ingen elever ved Ski som rapporterer at de har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere. Forholdet mellom støtte fra lærerne og faglig utfordring Forholdet mellom arbeidsro og mestring

119 Stabekk videregående skole Informasjon om skolen Stabekk tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering og Naturbruk. I tillegg har skolen voksenopplæring. Skolen har 425 elever, 56 pedagogisk ansatte og 5 andre ansatte. 7 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Stabekk i elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Stabekk i Skolens regulerte budsjett for 2014 var på 56,3 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 55,8 mill. kr, det gir et forbruk på 99 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Stabekk Fylket Fullført og bestått 85,7 84,7 83,3 87,3 88,3 90,0 84,4 Holder på 3,5 1,6 1,4 1,0 1,0 0,7 1,2 Ikke bestått 5,4 5,9 7,7 3,3 5,1 2,9 5,7 Mangler grunnlag 4,9 6,6 7,0 7,4 4,6 4,9 5,5 Avbrutt opplæring 0,5 1,2 0,7 1,0 1,0 1,5 3,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Fullført og bestått Stabekk Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring NA Alternativ opplæringsplan ST Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 8,7 8,8 8,1 7,8 8,9 Timer 31,1 35,7 32,3 27,5 26,1 Totalfravær i prosent 8,2 8,8 8,0 7,3 7,

120 14 Totalfravær i prosent Fylket Stabekk Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Stabekk Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,22 4,12 4,16 4,09 4,21 4,17 4,18 Gjennomsnittskarakter ut 4,06 4,08 4,03 4,12 4,08 4,20 4,16 Karakterutvikling -0,17-0,04-0,13 0,03-0,13 0,03-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Skoleår Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,64 3, ,73 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,52 3, ,69 3,64 36 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,70 3, ,42 3,33 12 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

121 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Læringskultur Støtte fra lærerne Mobbing på skolen Faglig utfordring Stabekk VGS - Vg1 (13-14) Stabekk VGS - Vg1 (14-15) Akershus - Vg1 (14-15) Mestring Motivasjon 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Stabekk har så få elever som opplever at de har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere at tallene ikke kan offentliggjøres. Forholdet mellom støtte fra lærerne og faglig utfordring Forholdet mellom arbeidsro og mestring

122 Strømmen videregående skole Informasjon om skolen Strømmen tilbyr utdanningsprogrammene Design og håndverk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Teknikk og industriell produksjon og Påbygging til generell studiekompetanse. I tillegg har skolen opplæring for minoritetsspråklige elever. Skolen har avdeling for voksenopplæring. Skolen har 550 elever, 110 pedagogisk ansatte og 21 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2014 var på 114,6 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 112,0 mill. kr, det gir et forbruk på 98 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Strømmen Fylket Fullført og bestått 73,7 78,1 74,4 81,0 79,7 81,3 84,4 Holder på 4,2 2,5 1,0 1,0 0,5 0,4 1,2 Ikke bestått 6,2 5,6 6,2 3,8 6,1 4,7 5,7 Mangler grunnlag 8,8 7,0 9,9 6,2 5,1 5,4 5,5 Avbrutt opplæring 7,1 6,8 8,4 8,0 8,0 8,2 3,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,5 0,0 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Strømmen TP HS EL DH PB Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 9,1 9,9 11,0 9,5 8,9 Timer 27,1 25,5 21,7 23,1 26,1 Totalfravær i prosent 8,1 8,4 8,7 7,7 7,

123 14 Totalfravær i prosent Fylket Strømmen Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Strømmen Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,76 3,77 3,81 3,82 3,85 3,89 4,18 Gjennomsnittskarakter ut 3,91 3,95 4,04 4,05 4,02 4,05 4,16 Karakterutvikling 0,15 0,17 0,23 0,23 0,17 0,16-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Skoleår Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg2 yrkesfaglig 4,54 3, ,48 2,52 21 Matematikk praktisk Vg1 yrkesfaglig 3,59 2,67 27 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,09 2, ,24 2,73 59 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,23 2, ,23 2,78 40 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

124 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Læringskultur Støtte fra lærerne Mobbing på skolen Faglig utfordring Strømmen VGS - Vg1 (13-14) Strømmen VGS - Vg1 (14-15) Akershus - Vg1 (14-15) Mestring Motivasjon 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 5,3 prosent. Forholdet mellom støtte fra lærerne og faglig utfordring Forholdet mellom arbeidsro og mestring

125 Sørumsand videregående skole Informasjon om skolen Sørumsand tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Elektrofag, Medier og kommunikasjon, Restaurant- og matfag, Service og samferdsel (Vg2), Teknikk og industriell produksjon, Påbygging til generell studiekompetanse og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 530 elever, 96 pedagogisk ansatte og 26 andre ansatte. 10 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Sørumsand i Skolens regulerte budsjett for 2014 var på 103,1 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 101,5 mill. kr, det gir et forbruk på 99 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Sørumsand Fylket Fullført og bestått 73,6 71,3 73,3 81,2 74,5 79,4 84,4 Holder på 1,1 0,7 1,3 1,3 2,8 1,0 1,2 Ikke bestått 13,9 16,8 17,1 8,6 13,4 9,8 5,7 Mangler grunnlag 2,4 4,3 2,9 3,3 3,6 3,6 5,5 Avbrutt opplæring 6,8 6,5 5,5 5,5 5,7 6,2 3,2 Alternativ opplæringsplan 2,2 0,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Sørumsand TP SS RM MK EL PB ST Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 12,0 12,8 14,7 12,7 8,9 Timer 33,4 36,1 33,1 29,0 26,1 Totalfravær i prosent 10,3 10,7 11,6 10,2 7,

126 14 Totalfravær i prosent Fylket Sørumsand Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Sørumsand Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,72 3,81 3,82 3,76 3,83 3,78 4,18 Gjennomsnittskarakter ut 3,85 3,91 3,91 3,88 3,87 3,94 4,16 Karakterutvikling 0,13 0,10 0,09 0,12 0,04 0,16-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Skoleår Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg2 yrkesfaglig 3,80 3, ,2 3,4 10 Matematikk praktisk Vg1 yrkesfaglig 3,12 3, ,38 2,58 26 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,97 1, ,18 2,04 28 Norsk Vg2 yrkesfaglig 3,64 3, ,7 3,17 30 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,31 2, ,59 2,78 78 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,14 2, ,19 2,86 21 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

127 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Læringskultur Støtte fra lærerne Mobbing på skolen Faglig utfordring Sørumsand VGS - Vg1 (13-14) Sørumsand VGS - Vg1 (14-15) Akershus - Vg1 (14-15) Mestring Motivasjon 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 2,5 prosent. Forholdet mellom støtte fra lærerne og faglig utfordring Forholdet mellom arbeidsro og mestring

128 Valler videregående skole Informasjon om skolen Valler tilbyr utdanningsprogrammet Studiespesialisering. Skolen har 487 elever, 47 pedagogisk ansatte og 5 andre ansatte. 14 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Valler i Skolens regulerte budsjett for 2014 var på 51,4 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 50,2 mill. kr, det gir et forbruk på 98 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Valler Fylket Fullført og bestått 94,3 93,7 88,3 93,2 92,9 91,6 84,4 Holder på 2,5 2,4 2,5 1,7 1,2 3,9 1,2 Ikke bestått 1,2 0,4 2,1 1,2 2,3 0,6 5,7 Mangler grunnlag 1,0 2,4 5,8 2,3 2,9 2,5 5,5 Avbrutt opplæring 1,0 1,0 1,3 1,7 0,6 1,4 3,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Valler Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan ST Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 8,7 6,2 5,6 5,5 8,9 Timer 18,4 20,3 14,5 16,0 26,1 Totalfravær i prosent 6,8 5,7 4,7 4,9 7,

129 14 Totalfravær i prosent Fylket Valler Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Valler Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,76 4,77 4,74 4,77 4,77 4,81 4,18 Gjennomsnittskarakter ut 4,60 4,61 4,63 4,64 4,66 4,73 4,16 Karakterutvikling -0,16-0,15-0,11-0,13-0,11-0,08-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Skoleår Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,70 4, , Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 4,30 4, ,54 4,31 13 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 4,46 3, ,38 4, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 4,19 4, ,29 3,95 86 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

130 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Læringskultur Støtte fra lærerne Mobbing på skolen Faglig utfordring Valler VGS - Vg1 (13-14) Valler VGS - Vg1 (14-15) Akershus - Vg1 (14-15) Mestring Motivasjon 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Det er ingen elever ved Valler som rapporterer at de har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere. Forholdet mellom støtte fra lærerne og faglig utfordring Forholdet mellom arbeidsro og mestring

131 Vestby videregående skole Informasjon om skolen Vestby tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Bygg- og anleggsteknikk, Design og håndverk, Restaurant- og matfag, Service og samferdsel, Påbygging til generell studiekompetanse og Tilrettelagt opplæring. Skolen 601 elever, 112 pedagogisk ansatte og 29 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2014 var på 129,1 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 131,3 mill. kr, det gir et forbruk på 102 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Vestby Fylket Fullført og bestått 71,4 71,8 72,4 79,1 85,0 85,7 84,4 Holder på 0,9 0,6 0,0 0,0 0,2 1,3 1,2 Ikke bestått 17,8 10,6 14,4 9,0 6,4 5,7 5,7 Mangler grunnlag 8,0 13,0 12,0 8,4 4,7 4,4 5,5 Avbrutt opplæring 1,9 4,1 0,7 3,5 3,7 2,9 3,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,5 0,0 0,0 0,0 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Vestby SS RM DH BA Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan PB ST Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 11,3 10,8 9,2 9,0 8,9 Timer 31,5 29,4 21,1 20,3 26,1 Totalfravær i prosent 9,8 9,0 7,3 7,2 7,

132 14 Totalfravær i prosent Fylket Vestby Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Vestby Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,68 3,64 3,66 3,77 3,75 3,87 4,18 Gjennomsnittskarakter ut 3,63 3,61 3,67 3,75 3,83 3,89 4,16 Karakterutvikling -0,06-0,03 0,01-0,02 0,08 0,02-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Skoleår Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Matematikk praktisk Vg1 yrkesfaglig 4,00 4, ,47 17 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,21 2, ,14 14 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 4,13 2, ,67 15 Norsk Vg2 yrkesfaglig 2,90 3, ,23 3,46 26 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,52 3, ,64 3,66 88 Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,08 2, ,38 3,73 40 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,12 2, ,74 3,26 27 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,45 2, ,38 2,85 13 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

133 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Læringskultur Støtte fra lærerne Mobbing på skolen Faglig utfordring Vestby VGS - Vg1 (13-14) Vestby VGS - Vg1 (14-15) Akershus - Vg1 (14-15) Mestring Motivasjon 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 6 prosent. Forholdet mellom støtte fra lærerne og faglig utfordring Forholdet mellom arbeidsro og mestring

134 Ås videregående skole Informasjon om skolen Ås tilbyr utdanningsprogrammene Idrettsfag, Studiespesialisering, Studiespesialisering med formgivingsfag, Design og håndverk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Teknikk og industriell produksjon, Påbygging til generell studiekompetanse, Tilrettelagt opplæring og opplæring for minoritetsspråklige elever. I tillegg har skolen tilbud om International Baccalaureate og voksenopplæring. Skolen har 1081 elever, 157 pedagogisk ansatte og 36 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2014 var på 168,4 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 165,2 mill. kr, det gir et forbruk på 98 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Ås Fylket Fullført og bestått 72,8 77,7 78,9 76,5 79,2 82,3 84,4 Holder på 2,9 3,0 3,3 2,7 2,8 0,0 1,2 Ikke bestått 9,8 8,8 7,8 7,5 6,3 5,2 5,7 Mangler grunnlag 9,8 6,8 5,9 10,0 6,6 8,1 5,5 Avbrutt opplæring 4,6 3,4 4,1 3,4 5,0 4,3 3,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,3 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 Skolen har International Baccalaureate (IB) som et av sine tilbud. Dette programområdet går over to år (Vg2 og Vg3) uten avslutning etter Vg2. Alle disse elevene får derfor koden «Holder på» etter Vg2. For skoleåret er elevene ved IB trukket ut av statistikken. Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Ås TP HS EL DH PB ST ID Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Prosent

135 Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 10,4 10,7 8,6 11,0 8,9 Timer 25,5 33,9 24,9 23,7 26,1 Totalfravær i prosent 8,5 9,5 7,4 8,6 7, Totalfravær i prosent Fylket Ås Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Ås Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,02 3,96 4,02 4,08 4,03 4,06 4,18 Gjennomsnittskarakter ut 3,94 3,98 3,99 4,04 4,07 4,10 4,16 Karakterutvikling -0,08 0,02-0,03-0,04 0,04 0,04-0,

136 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Skoleår Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,32 4, ,79 4,67 24 Engelsk Vg2 yrkesfaglig 3,67 3,58 12 Matematikk praktisk Vg1 yrkesfaglig 4,07 3,79 14 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,69 2, ,56 2,88 16 Matematikk praktisk Vg1 studieforberedende 3, Norsk Vg2 yrkesfaglig 3,78 3, ,82 3,18 11 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,83 3, ,98 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,78 3, ,63 3,68 62 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,97 2, ,13 2,76 45 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,90 2, ,79 2,57 14 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,90 2,24 2,79 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Læringskultur Støtte fra lærerne Mobbing på skolen Faglig utfordring Vestby VGS - Vg1 (13-14) Vestby VGS - Vg1 (14-15) Akershus - Vg1 (14-15) Mestring Motivasjon 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 1,9 prosent

137 Forholdet mellom støtte fra lærerne og faglig utfordring Forholdet mellom arbeidsro og mestring

138 Vedlegg Spørsmålene bak indeksene i undersøkelsene Elevundersøkelsen Vurdering for læring I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? Forklarer læreren godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet ditt vurderes. Forteller lærerne deg hva som er bra med arbeidet du gjør? Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? Hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne som du kan bruke til å bli bedre i fagene? Flere ganger i uken 1 gang i uken 1-3 ganger i måneden 2-4 ganger i halvåret Sjeldnere Egenvurdering Får du være med og foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet ditt skal vurderes? Får du være med og vurdere skolearbeidet ditt? Jeg får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan jeg utvikler meg i faget I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag Læringskultur Det er god arbeidsro i timene. I klassen min synes vi det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet Mine lærere synes det er greit at vi elever gjør feil fordi vi kan lære av det. Helt enig Litt enig Verken uenig eller enig Litt uenig Helt uenig

139 Støtte fra lærerne Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg? Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen? Opplever du at lærerne behandler deg med respekt? Når jeg har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen, får jeg god hjelp av lærerne Lærerne hjelper meg slik at jeg forstår det jeg skal lære Alle De fleste Noen få Bare en Ingen Helt enig Litt enig Verken uenig eller enig Litt uenig Helt uenig Mobbing Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken Faglig utfordring Får du nok utfordringer på skolen? I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag Mestring Får du lekser som du greier å gjøre på egen hånd? Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer? I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag Alltid Ofte Noen ganger Sjelden Aldri

140 Motivasjon Er du interessert i å lære på skolen? Hvor godt liker du skolearbeidet? Jeg gleder meg til å gå på skolen I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag Svært godt Godt Nokså godt Helt enig Litt enig Verken enig eller uenig I svært få fag Ikke særlig godt Litt uenig Ikke i noen fag Ikke i det hele tatt Helt uenig Arbeidsro Det er god arbeidsro i timene Helt enig Litt enig Verken enig eller uenig Litt uenig Helt uenig Lærlingeundesøkelsen Faglig utfordring Krever jobben din at du lærer deg nye ting? (Kunnskaper, holdninger og ferdigheter) Er jobben din utfordrende på en positiv måte? Sørger arbeidsgiveren for at du får du arbeidsoppgaver som gjør at du utvikler deg i faget? Får du lære faget gjennom å samarbeide med dyktige kollegaer? Svært sjelden eller aldri Nokså sjelden Av og til Nokså ofte Svært ofte eller alltid Medvirkning Deltar du aktivt i planlegging og vurdering av arbeidet ditt? ( 3-12) Tar arbeidsgiveren hensyn til dine synspunkt når dere planlegger opplæringen?( 3-12) Svært sjelden eller aldri Nokså sjelden Av og til Nokså ofte Svært ofte eller alltid

141 Trivsel/inkludering Trives du med kollegaene dine i lærebedriften? Trives du med arbeidsoppgavene dine? Føler du deg som en del av det sosiale miljøet på arbeidsplassen? Svært sjelden eller aldri Nokså sjelden Av og til Nokså ofte Svært ofte eller alltid Med arbeidsplassen mener vi der du oppholder deg til daglig. Dersom du har flere arbeidsplasser velger du det som passer best alt i alt. Blir du godt behandlet på arbeidsplassen? Får du hjelp og støtte fra kollegaene dine dersom du trenger det? Får du hjelp og støtte fra instruktør/veileder eller leder dersom du trenger det? Hvordan trives du i lærebedriften alt i alt? Svært dårlig Nokså dårlig Verken godt eller dårlig Nokså godt Svært godt Mobbing/samarbeidsproblemer Har du lagt merke til noen av disse problemene på arbeidsplassen din? Samarbeidsproblemer på arbeidsplassen Mobbing eller ondsinnet erting av noen som har problemer med å forsvare seg Mobbing eller konflikter på grunn av ulik religion, nasjonalitet eller etnisk bakgrunn Seksuell trakassering Er du blitt mobbet på arbeidsplassen de siste månedene? Svært sjelden eller aldri Ikke i det hele tatt Nokså sjelden En sjelden gang Av og til 2-3 ganger i måneden Nokså ofte Omtrent en gang i uken Svært ofte eller alltid Flere ganger i uken

142 Innsats og mestring Hvor godt beskriver disse utsagnene deg? Svært sjelden eller aldri Nokså sjelden Av og til Nokså ofte Svært ofte eller alltid Jeg har god innsats i jobben Jeg ser hva som trengs å gjøres uten at kollegaer må si fra til meg Jeg oppsøker informasjon eller hjelp hvis det er noe jeg ikke forstår eller får til på egen hånd Hvis jeg får en vanskelig oppgave står jeg på til jeg har løst den I svært liten grad I nokså liten grad Verken eller I nokså stor grad I svært stor grad Opplever du at du mestrer arbeidsoppgavene dine? Svært sjelden eller aldri Nokså sjelden Av og til Nokså ofte Svært ofte eller alltid Klarer du selv å avgjøre om du har løst en arbeidsoppgave på en faglig god måte? Skolen som forberedelse til opplæring i arbeidslivet Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 og Vg2)? Helt uenig Nokså uenig Verken enig eller uenig Nokså enig Helt enig Undervisningen i fellesfagene (norsk, engelsk, matematikk, osv.) var tilpasset faget mitt

143 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 103/15 Fylkesting /15 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /15 Yrkesopplæringsnemnda Strategiplan for yrkesfagløftet Innstilling Strategiplanen for yrkesfagløftet skal ivareta følgende formål og hovedsatsinger: A. Øke antall fagarbeidere dimensjonert etter arbeidslivets behov B. Fylkesrådmannen utarbeider en rullerende tiltaksplan basert på følgende hovedmål: 1. Andelen elever som søker yrkesfaglige utdanningsprogram som leder til yrker som arbeidslivet har behov for skal økes 2. Andelen elever på yrkesfaglig Vg2 som har overgang til læreplass skal økes 3. Helheten i det 13-årige opplæringsløpet skal sikres C. Tiltak og satsinger i yrkesfagløftet evalueres årlig. Sammendrag De seneste årene er det fattet en rekke vedtak med mål om å øke antallet læreplasser og lærlinger, både i offentlig og privat sektor. Akershus fylkeskommune deltar i nasjonale satsinger knyttet til oppfølging av samfunnskontrakten for flere læreplasser og Meld. St. 20 På rett vei. Det er også utarbeider egne tiltaksplaner for å følge opp vedtakene. Fylkesrådmannen har sett behovet for å samordne og koordinere alle tiltak og satsinger i en egen strategiplan for et yrkesfagløft. Dette er nødvendig for å kunne nå mål og måltall i økonomiplanen og plan for videregående opplæring, og for å samordne ulike tiltaksplaner som er utarbeidet i tilknytning til det yrkesfaglige feltet. Med utgangspunkt i et formål om å øke antall fagarbeidere dimensjonert etter arbeidslivets kompetansebehov, gir strategiplanen for yrkesfagløftet en gjennomgang av rekruttering til yrkesfagene, opplæring i skole og bedrift, overgangen til læreplass og kvalitetsutvikling av fylkets fag- og yrkesopplæring. Målene for strategiplanen bygger på en analyse av utfordringer i gapet mellom nåværende og ønsket situasjonen innenfor disse temaene. En oversikt over 143

144 eksisterende og nye tiltak som kan ha effekt for å realisere planens formål, mål og delmål er gitt i et vedlegg til planen. Oversikten gjelder både statlige satsinger der avdeling for videregående opplæring (AVO) er aktør, og tiltak initiert av avdelingen. Vedlagt er også eksempler på tiltak fra de regionale veiledningssentrene og enkelte videregående skoler. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Fylkestingsmøtet den vedtok sak 106/14 Yrkesfagløftet - oppfølging av vedtak i FTsak 69/14: 1. Det nedsettes en arbeidsgruppe i avdeling for videregående opplæring. Gruppen ledes av fylkesdirektøren. Arbeidsgruppen skal: - utarbeide en strategiplan for yrkesfagløftet som legges frem for fylkestinget høsten planlegge en studietur til Rogaland fylkeskommune for arbeidsgruppen og referansegruppen 2. Det oppnevnes en referansegruppe bestående av: 2 representanter fra arbeidslivets parter i yrkesopplæringsnemnda 4 representanter fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse 1 rektor fra en av de videregående skolene i Akershus 1 representant fra kommunene 1 elev-/lærlingerepresentant 3. Fylkestinget delegerer oppnevning av medlemmer til referansegruppen fra yrkesopplæringsnemnda til nemnda selv. 4. Fylkestinget delegerer oppnevning av medlemmer til referansegruppen fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse til hovedutvalget selv. 5. Fylkestinget delegerer til avdeling for videregående opplæring å sørge for oppnevning av representanter for videregående skoler, kommuner og elever/lærlinger til referansegruppen. En arbeidsgruppe i AVO har utarbeidet en strategiplan for yrkesfagløftet. Det har vært orientert om arbeidet i møtet for yrkesopplæringsnemnda den 1. juni 2015 og i møtet for hovedutvalget for utdanning og kompetanse den 2. juni Utkast til strategiplan har vært lagt fram for referansegruppen i et møte den 1. juli En studietur til Rogaland fylkeskommune for referansegruppen og representanter for arbeidsgruppen i AVO ble gjennomført den 15. oktober Problemstillinger og alternativer Yrkesfagløftet For å øke gjennomføringen i videregående opplæring og bidra til å dekke arbeidslivets framtidige behov for fagarbeidere, gjennomfører regjeringen et yrkesfagløft i samarbeid med skoleeierne og partene i arbeidslivet. I regjeringens forslag til statsbudsjett 2016 er tiltak som øker fleksibilitet, relevans og kvalitet i fag- og yrkesopplæringen nevnt. Eksempler på dette er kompetansesatsing for yrkesfaglærere og instruktører, bedring av vilkår for lærebedrifter med økt lærlingtilskudd og bruk av lærlingklausuler, samt utprøving av yrkeskonkurranser som metode i yrkesfagene. Arbeidslivets kompetansebehov 144

145 Strategiplanen for yrkesfagløftet inneholder deler av et komplekst område. Samarbeidsavtalen mellom posisjonspartiene peker på flere utfordringer som denne strategiplanen må sees i sammenheng med. Blant annet gjelder dette elever reisevei, distriktsskolenes bredde innen opplæringstilbudet og fleksible opplæringssituasjoner. Dette viser noe av kompleksiteten når det gjelder å tilby en opplæring som både ivaretar framtidig kompetansebehov og elevenes ønsker og valg av opplæringstilbud. Arbeidslivets parter er representert i yrkesopplæringsnemnda. Yrkesopplæringsnemnda har flere lovpålagte oppgaver knyttet til fag- og yrkesopplæringen, og skal blant annet arbeide for best mulig dimensjonering av opplæringstilbudet og gi råd om tiltak i forbindelse med den årlige fastsettingen av tilbud (opplæringsloven 12-4). I praksis har likevel nemnda begrenset innflytelse på den faktiske dimensjoneringen.. En dimensjonering styrt av arbeidslivets behov kan på sin side føre til at færre elever blir tatt inn på sitt ønskede utdanningsprogram. Det er forskningsbaserte holdepunkter for at å tilby elevene et lavere ønske kan redusere andelen som fullfører og består videregående opplæring (Markussen m.fl. 2008:13) Økt interesse, rekruttering og formidling Analysen som ligger til grunn for hovedutfordringene som skisseres i strategiplanen, avdekker behov for å øke interessen for yrkesfag. Økt status og interesse for yrkesfag vil kunne bidra til å nå øvrige mål om større rekruttering til yrkesfaglig utdanning og en høyere andel elever som har overgang til læreplass. En langvarig satsing på en forsterket rådgivningstjeneste både nasjonalt og lokalt har ikke vist å ha ønsket effekt på rekruttering til yrkesfaglige utdanningsprogram. I en undersøkelse blant ungdom om hva som påvirker valg av yrke og utdanning er rådgivere rangert blant de faktorene med svakest påvirkningseffekt. Undersøkelsen viste at det er foreldrene som har størst påvirkning på ungdommenes valg. Deretter kommer det å få prøve et yrke i praksis eller å få møte folk som har erfaring med yrket (Hänninen og Haugen 2011). Holdnings- og informasjonsarbeid for å øke foresattes kunnskap om og interesse for yrkesfag er derfor viktig, men må vurderes opp mot den mer konkrete effekten av å rette tiltak direkte mot eleven. Foresatte bør for eksempel i enda større grad enn i dag bli en målgruppe på de årlige utdanningstorgene, men vel så viktig er det å forbedre vilkårene for å gi grunnskoleelever praktisk utprøving av yrkesrelaterte oppgaver. Strategiplanen bereder grunnen for at skolene kan ta et større ansvar når det gjelder formidling til læreplass og oppfølging av lærlinger inn i læretiden. Helhetlig opplæringsløp Strategiplanen for yrkesfagløftet bør ses i en kontekst som er videre enn en strategi for gode tiltak. Den bør også være et uttrykk for en holdning til hvordan elevene inviteres inn i fag- og yrkesopplæringen. Det er et spørsmål om opplæringen oppleves som relevant og meningsfull og om den gir godt nok grunnlag for at dagens elever, lærlinger og lærekandidater kan bli i stand til å mestre sine liv og til å bli aktive bidragsytere i framtidens samfunns- og arbeidsliv. Handlingsrommet bør utnyttes for å videreutvikle fleksible opplæringsløp og forsterke oppfølgingen av de vanskelige overgangene mellom opplæring i grunnskole, videregående skole og bedrift. Det krever at lærere har oppdatert fagkompetanse og at instruktører og faglige ledere har nødvendig veiledningskompetanse, samt at samarbeidet mellom forvaltningsnivåene og mellom skole og arbeidsliv forsterkes. I arbeidet med strategiplanen er det gjort en kartlegging blant opplæringskontor og opplæringsansvarlige i fylkets kommuner. Spørsmålene dreide seg om hva dagens lærlinger er gode på og hva skolene bør arbeide mer med slik at elevene er bedre rustet til å ansettes som lærlinger. Tilsvarende er det gjort en kartlegging av hvordan de videregående skolene og de regionale veiledningssentrene jobber med å gjøre elevene kvalifisert til å bli ansatt som lærlinger og møte virkeligheten i arbeidslivet. 145

146 Kartleggingen viste at skolene og veiledningssentrene jobber aktivt med å forberede elever for overgang til læretid. Organisering og innhold i faget prosjekt til fordypning og kvalifiserings- og jobbsøkerkurs er eksempler på dette. Likevel avdekket svarene fra opplæringskontor og kommuner et behov for en forsterket vektlegging av sosial og samfunnsmessig kompetanse hos søkerne til læreplass. Det betyr ikke at skolene ikke vektlegger dette i sin opplæring, men svarene peker mot at en arbeidslivslignende praksis i opplæringen i skolen bør etterstrebes. Kvalitetsutvikling Etter opplæringsloven skal fylkeskommunene ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i lov og forskriftene blir oppfylt. Både elev- og lærlingeombud og politisk nivå har stilt spørsmål ved om oppfølgingen av lærlinger i Akershus er god nok. Det er nødvendig å definere hva god oppfølging av lærlinger innebærer for å kunne utarbeide praksisprinsipper og kjennetegn på kvalitet. Det skal derfor etableres møtearenaer for drøfting av god opplæring koblet til et forskningsoppdrag. Til dette formålet skal det gjennomføres en pilot med fagråd innen utvalgte utdanningsprogram med representanter fra opplæringskontorer/lærebedrifter, faglærere, prøvenemnder, lærlinger og elever, koordinert av AVO. Det skal også arrangeres regionale samlinger for 1. og 2. års lærlinger for å innhente kvalitative data som supplement til Lærlingeundersøkelsen og Lærebedriftsundersøkelsen. I arbeidet med å realisere målene i strategiplanen for yrkesfagløftet og å samtidig ivareta de juridiske forpliktelsene, er det hensiktsmessig å bruke det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet for fagopplæringen. En rekke forbedringstiltak innen fag- og yrkesopplæringen er iverksatt slik tiltaksoversikten i vedlegget til strategiplanen viser. Mange av tiltakene er uten tydelig definerte mål. Det er derfor utfordrende å vurdere om tiltakene gir ønsket effekt. Dette synliggjør behovet for å etablere en rullerende tiltaksplan basert på målene i strategiplanen og med en beskrevet metode for evaluering. På den måten kan resultatene brukes til oppfølging, organisasjonslæring og kvalitetsforbedring og til å holde politisk skoleeier orientert om framdrift og resultater. Økonomiske konsekvenser Den vesentligste ressursen for å ivareta god kvalitet i fag- og yrkesopplæringen er kompetanse i skoler, lærebedrifter og opplæringskontor. Fylkeskommunens årlige bevilgninger til opplæring i skole og bedrift samt til veiledningssentrenes virksomhet, legger til rette for god drift og kvalitet. Utover årlig driftsbudsjett til fag- og yrkesopplæringen, ble det i økonomiplan vedtatt å budsjettere med 14,5 mill. kr til forsøks- og utviklingsarbeid. Dette tilsvarte en realvekst på 6,9 mill. kr sammenlignet med tidligere år. Ressursene benyttes i 2015 primært til å forsterke formidlingen til læreplasser, alternative opplæringsmodeller og til bedre oppfølging av lærlinger. Fylkesrådmannen anbefaler å styrke satsingen på forsøks- og utviklingsarbeid innen fag- og yrkesopplæringen med ytterligere 1,5 mill. kr. for å realisere strategiplanen for yrkesfagløftet. Utover virksomhetenes årlige driftsbudsjett, vil en avsetning på 16 mill. kr kunne benyttes til å forsterke eksisterende tiltak og forsøke nye tiltak som bidrag til å realisere formål, mål og delmål i strategiplanen for yrkesfagløftet, jf. vedlagte tiltaksoversikt. Økonomisk inndekning av en realøkonomisk vekst på 1,5 mill. kr tas opp i fylkestingets behandling av økonomiplan Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at strategiplanen for yrkesfagløftet, plan for videregående opplæring og økonomiplanen sees i sammenheng. Fylkesrådmannen anbefaler at avdeling for videregående opplæring utarbeider en rullerende tiltaksplan basert på målstrukturen i strategiplanen. Det anbefales en årlig vurdering av tiltak og satsinger. Oslo,

147 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Ingeborg Lundsvoll Vedlegg: 1. Strategiplan for yrkesfagløftet 2. Tiltaksoversikt 147

148 148

149 Forord... 1 Sammendrag... 4 Kapittel 1: Hvorfor trenger vi et yrkesfagløft?... 6 Formål og oppbygning... 8 Kapittel 2: Arbeidslivets kompetansebehov... 9 Kapittel 3: Rekruttering til yrkesfagene Elevtallsvekst, søkemønster og inntak til Vg Fag- og yrkesopplæring og kjønn Økt status for yrkesfagene en forutsetning for økt rekruttering? Dimensjonering av opplæringstilbudet Rådgivning Kapittel 4: Overgang til læreplass Rekruttering og formidling til læreplass Lærekandidatordningen Voksenopplæring og praksiskandidater Behov for flere læreplasser Kapittel 5: Opplæring i skole og bedrift Opplæring i skole God opplæring i skole kompetanse for framtida Lærernes kompetanse Opplæring i bedrift God opplæring i bedrift pedagogikk og produksjon Fra lærling til fagarbeider Kapittel 6: Kvalitetsutvikling Kvalitetsvurderingssystemet for fagopplæringen Kvalitetsutvikling av fag- og yrkesopplæringen i Akershus Kapittel 7: Hovedutfordringer og mål Kilder

150 Forord Med dyktige fagarbeidere vil vi som samfunn stå bedre rustet til å møte framtida. Vi skal forsterke fag - og yrkesopplæringens omdømme og opprettholde engasjementet og interessen som vi ser seg i dagens samfunnsdebatt rundt yrkesfagene. Vi skal framsnakke yrkesfagene i egen organisasjon og jobbe for en tilsvarende entusiasme hos våre samarbeidspartnere. En strategiplan for yrkesfagløftet skal bidra til engasjement og målrettet innsats for økt kvalitet på yrkesfaglig utdanning i Akershus. Strategiplanen gir et bilde av nåværende og ønsket situasjon når det gjelder fag- og yrkesopplæring. Den viser retning og skal danne grunnlag for prioriteringer i arbeidet med å oppfylle krav i nasjonalt lov- og rammeverk, fylkespolitiske vedtak og Den gode akershusopplæringens strategiske hovedmål. En rullerende tiltaksplan skal utarbeides og vise hvordan gapet mellom nåtid og ønsket framtid skal tettes. Samtidig er det behov for å etablere et system for løpende vurdering og kvalitetsforbedring av yrkesfagopplæringen. Det er på ungdomsskolen rekrutteringen til yrkesfagene starter. Yrkesfagløftet berører dermed også grunnskolen. Rekruttering av dyktige fagarbeidere er et ansvar som hviler både på partene i arbeidslivet, politikere og skoleeier. Dette gjenspeiles i sammensetningen av referansegruppen for arbeidet med strategiplanen. Den har bestått av to representanter fra yrkesopplæringsnemnda, fire representanter fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse, én rektor fra en videregående skole, én representant fra kommunene, elev- og lærlingombudet og én elev- og lærlingrepresentant. Yrkesfagløftet dreier seg ikke bare om opplæring i bedrift. Lærebedriftene gjør en god jobb, og av de elevene som får læreplass, består de fleste fag- eller svenneprøven. Andelen som fullfører og består opplæring i skole i Akershus er nå på sitt høyeste siden innføringen av Reform 94. Likevel har ikke dette ført til flere fagarbeidere. Derfor skal vi stille tydelige krav til at elevene, lærlingene og lærekandidatene våre får en arbeidslivsrelevant og praksisrettet opplæring i et godt læringsmiljø, slik at flere ønsker å fullføre med fag- eller svennebrev. Utarbeiding av en strategi- og tiltaksplan betyr ikke at jobben er gjort. Vi skal fortsette arbeidet med den gode akershusopplæringen. En fag- og yrkesopplæring med høy kvalitet er en forutsetning for å utdanne godt kvalifiserte fagarbeidere som kan møte behovene for kompetanse i morgendagens arbeidsliv. På den måten kan yrkesfag få sin rettmessige status og respekt slik at flere søker seg til yrkesfaglige utdanningsprogram. John Arve Eide fylkesdirektør for videregående opplæring 3 150

151 Sammendrag Yrkesfagene har fått mye oppmerksomhet i arbeidet med å redusere frafallet i videregående opplæring. De siste årene har det dessuten blitt tydeligere at elevenes utdanningsvalg avviker fra arbeidslivets behov, og at vi kommer til å mangle mange fagarbeidere dersom denne utviklingen fortsetter. Det er innført en rekke frafallsforebyggende tiltak både nasjonalt og fylkeskommunalt, og frafallet i videregående opplæring i Akershus er i de siste årene redusert. Akershus fylkeskommune viderefører de frafallsforebyggende tiltakene gjennom satsingen på IKO-modellen og Den gode akershusskolen. Strategiplanen for yrkesfagløftet har som formål å øke antall fagarbeidere dimensjonert etter arbeidslivets behov. Det er innført mange tiltak for å bedre kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen, og det samlede omfanget av tiltak og prosjekter er betydelig. Ikke alle tiltakene er evaluert, og mange tiltak har uklar effekt. Planen skal definere hovedinnsatsområder og bidra til å spisse og kvalitetssikre tiltakene. I strategiplanen for yrkesfagløftet gjennomgår vi alle sider av fag- og yrkesopplæringen som er relevante for å øke antall fagarbeidere dimensjonert etter arbeidslivets behov. Først tar vi for oss tilgjengelig kunnskap om arbeidslivets kompetansebehov i årene framover. Både Statistisk sentralbyrå og Næringslivets hovedorganisasjon påpeker at det vil bli stor mangel på fagarbeidere innen en rekke bransjer i årene framover. Samtidig vil etterspørselen etter arbeidstakere uten fullført videregående opplæring eller studieforberedende videregående oppæring som høyeste fullførte utdanning forbli lav. Deretter foretar vi en gapanalyse av rekrutteringen til yrkesfag, overgang til læreplass, opplæring i skole og bedrift og kvalitetsutviklingsarbeidet innenfor fag- og yrkesopplæringen. Analysen av rekrutteringen til yrkesfagene viser at det er til dels store avvik mellom elevenes ønsker og arbeidslivets behov. De siste ti årene har søkningen til studieforberedende utdanningsprogram økt kraftig på bekostning av yrkesfagene. Vi vurderer behovet for å øke statusen til yrkesfagene og ser på rådgivernes rolle. Det er mye som tyder på at kunnskapen om fag- og yrkesopplæringen er lav i befolkningen og dette kan være en av årsakene til rekrutteringsproblemene. Rådgiverne har en viktig rolle, men er antakelig ikke blant dem som har størst påvirkning på elevenes valg. Foresatte samt egen erfaring med yrket er trolig viktigere. Det har konsekvenser for hvordan vi bør jobbe for å øke rekrutteringen til yrkesfagene. Hvis vi skal få flere fagarbeidere er det ikke tilstrekkelig å få flere til å velge yrkesfag. Elevene på yrkesfag må også ønske å gå ut i lære, og det må være læreplasser til dem. I dag velger de fleste elever på yrkesfag bort læreplass og går i stedet påbygg til studiekompetanse eller andre studiekompetansegivende løp. Kun 25 prosent av elevene på yrkesfaglig Vg2 begynner i lære. Av søkerne med ungdomsrett er det ca. 1/5 som ikke får læreplass innen utgangen av året. Av alle søkerne til læreplass er det ca. 1/3 som ikke får læreplass. Disse fordeler seg på mange fag, og fordelingen varierer fra år til år. Situasjonen tilsier imidlertid at det er mangel på læreplasser i flere bransjer, både i offentlig sektor og i næringslivet. Gapanalysen av opplæringen i skole og bedrift avdekker også flere utfordringer. Opplæringen i skole skal gi elevene den kompetansen de trenger for å være godt forberedt til læretida. Resultatene fra Lærlingundersøkelsen viser imidlertid at lærerne ikke har tilstrekkelig innsikt i hva som venter elevene i læretida. Det er iverksatt flere prosjekter for å sikre at lærerne har oppdatert kompetanse, men det er ikke etablert ordninger av mer permanent art og prosjektene omfatter ikke alle lærere

152 Akershus er nå det fylket i landet hvor flest fullfører og består videregående opplæring. Kompetanse for arbeidslivet handler imidlertid om mer enn fagkompetanse. Elevene må også ha nødvendig sosial, samfunnsmessig, lærings- og metodekompetanse. IKO-modellen gjør det enkelt å identifisere elever som står i fare for ikke å fullføre eller bestå videregående opplæring, eller som har høyt fravær, men arbeidet med å identifisere elever som mangler annen kompetanse er tilfeldig. Også i opplæring i bedrift er det utfordringer. De fleste lærebedrifter utarbeider lovpålagte planer, men mange steder er planene lite i bruk. Selv om lærlingene stort sett er fornøyd med det daglige vurderingsarbeidet, viser Lærlingundersøkelsen at en del lærlinger ikke vet hva de skal kunne til fagog svenneprøven. Vi vet også at flere faglige ledere og instruktører har behov for økt veiledningskompetanse. Vi avslutter analysedelen av strategiplanen med en sammenligning av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet og det eksisterende kvalitetsutviklingsarbeidet i Akershus. Analysen viser at kvalitetsutviklingsarbeidet på en del områder er preget av tilfeldigheter. Det er iverksatt en rekke tiltak, både nasjonalt og lokalt, som mangler definerte mål. Mange tiltak blir aldri evaluert, noe som kan medføre at gode tiltak ikke blir spredd og at dårlige tiltak blir videreført. Utfordringene leder til utformingen av fem hovedmål for yrkesfagløftet i Akershus: 1. Vi vil øke interessen for yrkesfag hos elevene i Akershus 2. Vi vil øke andelen elever som søker yrkesfaglige utdanningsprogram som leder til yrker som arbeidslivet har behov for 3. Vi vil øke andelen elever på yrkesfaglig Vg2 som har overgang til læreplass 4. Vi vil sikre en helhet i det 13-årige opplæringsløpet 5. Vi vil bruke det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet for fag- og yrkesopplæringen for å nå målene i yrkesfagløftet. Til hovedmålene har vi definert 20 delmål med tiltak. Mange av tiltakene er iverksatt, og vi vil evaluere dem i forbindelse med den årlige rulleringen av tiltaksplanen for å vurdere spredning eller avslutning av tiltaket. Andre tiltak er nye. Før vi iverksetter nye tiltak må vi legge en plan for evaluering, både tidspunkt og gjennomføring. Alle nye tiltak må dessuten stemme overens med strategien for yrkesfagløftet. Over tid vil derfor tiltaksplanen bli mer i overensstemmelse med det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet

153 Kapittel 1: Hvorfor trenger vi et yrkesfagløft? Yrkesfagene har fått betydelig nasjonal oppmerksomhet de siste årene. Det skyldes for det første at forskning har avdekket store samfunnsmessige konsekvenser av frafallet i videregående opplæring, et frafall som i stor grad viser seg i yrkesfag. For det andre har det blitt en større bevissthet rundt spriket mellom framtidig behov for faglært arbeidskraft og andelen yrkesfagelever som går ut i lære og tar fag- eller svennebrev. Det er iverksatt flere prosjekter og satsinger for å redusere frafallet i videregående opplæring. Ett av åtte hovedmål i økonomiplanen for er å «gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidsliv». Fylkeskommunens tre strategiske hovedmål for videregående opplæring legger vekt på det frafallsforebyggende arbeidet: 1. Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift 2. Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø fritt for mobbing og krenkelser 3. Akershusopplæringen har en forbedret kvalitetssikring av opplæringen slik at alle lærer mer I Akershus har de nasjonale prosjektene Ny GIV og Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring resultert i satsingen Den gode akershusskolen og innføringen av IKO-modellen. Andelen som fullfører og består er nå på sitt høyeste siden retten til videregående opplæring ble innført med Reform 94. Det er iverksatt mange tiltak for å øke andelen som fullfører og består yrkesfaglig opplæring. Dette inngår i eksisterende satsinger og er derfor ikke en del av strategiplanen for yrkesfagløftet. Figur 1. Andel som har fullført og bestått i prosent Gjennomføringsbarometeret viser at justert for inntakspoeng er det ikke større frafall på yrkesfaglige utdanningsprogram enn på studieforberedende (Utdanningsdirektoratet 2014a). Mens arbeidet med å redusere frafallet i videregående opplæring er systematisk og omfattende, er arbeidet med å bedre samsvaret mellom elevenes valg og arbeidslivets behov mer fragmentert. Både nasjonalt og lokalt er det iverksatt en rekke ulike tiltak som skal bedre situasjonen. Regjeringen har lansert et nasjonalt yrkesfagløft for å møte behovet for flere fagarbeidere. Det nasjonale yrkesfagløftet har tre mål: 1. Tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv 2. Mer fleksible løp i fag- og yrkesopplæringen 3. Bedre kvalitet og relevans i opplæringen 6 153

154 Meld. til St. 20 ( ) På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen og Samfunnskontrakt for flere læreplasser (2012) gir også viktige føringer for yrkesfagløftet i Akershus. Meld. St. 20 skulle «sikre en fellesskole med høy kvalitet, der barn og unge skal få kunnskap og ferdigheter som gjør at de mestrer framtidas krav til kompetanse» (Kunnskapsdepartementet 2013a). Meldingen slår fast at norsk skole har utviklet seg i riktig retning, men førte samtidig til at utdanningsmyndighetene iverksatte 25 ulike tiltak for ytterligere å heve kvaliteten på opplæringen (Kunnskapsdepartementet 2013b). Flere av tiltakene dreier seg om fag- og yrkesopplæringen. Samfunnskontrakt for flere læreplasser ble undertegnet av myndighetene og arbeidslivets parter i april Formålet er å øke rekruttering til yrkesfagene gjennom blant annet statusheving for yrkesfaglig utdanning og utstrakt samarbeid mellom skoler og lærebedrifter. Hovedmålene er flere læreplasser i privat og offentlig sektor og å sikre at arbeidslivets behov dekkes. Partene forpliktet seg til å samarbeide om å nå tre resultatmål innen utgangen av 2015: Antallet godkjente kontrakter skal øke med 20 prosent i 2015 i forhold til nivået ved utgangen av Øke antallet voksne som tar fag- eller svennebrev. Øke andelen lærlinger som fullfører og består med fag- eller svennebrev. Omfanget av pågående lokale og nasjonale tiltak innenfor fag- og yrkesopplæringen er betydelig. I november 2014 vedtok derfor fylkestinget å nedsette en arbeidsgruppe som skulle samordne og koordinere alle tiltak og satsinger innen fag- og yrkesopplæringen i en egen strategiplan for et yrkesfagløft. Figur 1. Rammer for yrkesfagløftet Fag- og yrkesopplæringen involverer mange aktører. Elevene legger grunnlaget for å lykkes i fag- og yrkesopplæringen allerede i grunnskolen. Forberedelser til valg av yrkesvei begynner på ungdomsskolen gjennom fagene arbeidslivsfag og utdanningsvalg. På videregående skole får elevene opplæring både på skolen og gjennom praksisperioder i bedrift i prosjekt til fordypning. De fleste yrkesfaglige opplæringsløpene avsluttes deretter med læretid i bedrift som består av ett år med opplæring og ett år med verdiskapning. Kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen avhenger derfor av samarbeidet mellom aktørene, det vil si ungdomsskolene, de videregående skolene, lærebedriftene 7 154

155 og kommunene samt fylkeskommunen som overordnet ansvarlig for fag- og yrkesopplæringen. Sammen må aktørene skape helhet og sammenheng i det 13-årige opplæringsløpet. Formål og oppbygning Formålet i strategiplanen for yrkesfagløftet er å øke antall fagarbeidere dimensjonert etter arbeidslivets behov for kompetanse. En strategiplan skal gi føringer for hva som er gode måter å løse identifiserte utfordringer på. I denne strategiplanen vil vi derfor ta stilling til hva som er høy kvalitet innenfor fag- og yrkesopplæringen og hva vi ønsker å oppnå. Deretter vil vi foreta en gapanalyse ved å sammenligne ønsket situasjon med dagens situasjon og identifisere gapet. På bakgrunn av analysen vil vi utforme mål og delmål samt treffsikre tiltak for å komme fra der vi er i dag til en ønsket framtidig situasjon. I neste kapittel ser vi nærmere på Statistisk sentralbyrås (SSB) og Næringslivets hovedorganisasjons (NHO) framskrivinger av arbeidslivets kompetansebehov. Disse behovene blir styrende for hvor vi skal rette innsatsen for å få flere fagarbeidere. I kapittel 3 analyserer vi elevenes valg av videregående opplæring og ser på hva og hvem som påvirker elevenes valg. Vi ser også på om en endret dimensjonering av opplæringstilbudet kan bidra til å skape bedre samsvar mellom tilbud og etterspørsel på arbeidsmarkedet. Kapittel 4 handler om formidling til læreplass. Vi viser at en stor andel elever på yrkesfaglig Vg2 ikke har overgang til lære, og vi vurderer behovet for flere læreplasser. I kapittel 5 foretar vi en analyse av innholdet i den yrkesfaglige opplæringen før vi i kapittel 6 viser hvordan vi kan bruke det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet for fag- og yrkesopplæringen i arbeid med kvalitetsutviklingen i Akershus. Til sist oppsummerer vi hovedutfordringene og definerer hovedmål og delmål for yrkesfagløftet i kapittel 7. Tiltaksoversikten er utformet som et vedlegg til strategiplanen

156 Kapittel 2: Arbeidslivets kompetansebehov Dersom vi skal øke antall fagarbeidere dimensjonert etter arbeidslivets behov for kompetanse, må det være læreplasser og jobber til alle som ønsker å bli fagarbeidere. Samtidig må det være et tilstrekkelig antall lærlinger og fagarbeidere i alle relevante bransjer og bedrifter. Dette krever samsvar mellom elevenes utdanningsvalg og arbeidslivets behov. Hovedstadsregionen er et tilflyttingsområde, og vi kan anta at ungdommene vi utdanner i stor grad vil bli boende i regionen. Det er til dels store forskjeller i næringsstrukturen mellom regionene i Akershus, men sysselsettingsmønsteret viser stor grad av arbeidsmarkedsintegrasjon i Oslo og Akershus (Vareide og Storm 2011:16). Hovedstadsregionen utgjør altså ett arbeidsmarked, og vi bør derfor rette inn tiltakene i yrkesfagløftet i Akershus mot kompetansebehovet for hovedstadsregionen sett under ett. Framtidas kompetansebehov avhenger både av konjunktursvingninger og endringer i arbeidsmarkedet gjennom for eksempel endret demografi og teknologiske nyvinninger. Tilbud og etterspørsel på arbeidskraft vil derfor ikke samsvare til enhver tid. Globalisering og teknologisk utvikling har ført til økt etterspørsel etter arbeidskraft med høy kompetanse i de fleste vestlige land. I Norge har utdanningsnivået økt i takt med etterspørsel etter høykompetent arbeidskraft. På overordnet nivå er det derfor et godt samsvar mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft, og balansen er bedre i Norge enn i mange andre sammenlignbare land (Bjørnstad 2010). SSB og NHO forventer imidlertid mangel på arbeidskraft innenfor noen bransjer og yrker, mens det på andre områder vil være overskudd av arbeidskraft. SSB har framskrivinger av arbeidslivets kompetansebehov mot , mens NHO årlig kartlegger medlemsbedriftenes kompetansebehov i et femårsperspektiv. Begge gir oss verdifull kunnskap om arbeidslivets kompetansebehov i et nasjonalt perspektiv, men NHO har også kartlagt behovene til bedriftene i hovedstadsregionen spesielt. Figur 3. Sysselsetting etter utdanningsnivå (per 1000) NUN=mastergrad e.l., NHO=bachelorgrad e.l., NVF=fagarbeidere, NVA=studiespesialiserende videregående, NGRK=utdanning under vgs-nivå Kilde: Cappelen m.fl. 2013:

157 Figur 3 viser at de generelle tendensene er økt behov for fagarbeidere og arbeidstakere med kompetanse på bachelor-nivå. Figuren viser en kraftig reduksjon i antall sysselsatte uten fullført videregående opplæring siden 70-tallet. I årene framover forventer SSB at sysselsettingen blant de som ikke har fullført videregående opplæring og de som har studiespesialiserende videregående opplæring som høyeste fullførte utdanning vil stabilisere seg på et relativt lavt nivå. SSB anslår en underdekning på fagarbeidere i Næringsstrukturen i hovedstadsregionen skiller seg fra resten av landet ved at tjenestesektoren utgjør en svært stor del av verdiskapningen og arbeidsplassene, mens industrisektoren og primærnæringen utgjør en mindre del enn ellers i landet. Sammenholder vi framskrivingene fra SSB med hovedstadsregionens egenart, finner vi en forventning om store underskudd på fagarbeidere i primærhelsetjenesten, bygg- og anleggsbransjen og servicesektoren (Cappelen m.fl. 2013:29, Gjefsen m.fl. 2012:60). I tillegg forventer SSB et betydelig underskudd av helsepersonell med høyere utdanning (sykepleiere og vernepleiere), barnehagelærere og allmennlærere samt ingeniører og andre med høyere utdanning i realfagene (Gjefsen m.fl. 2012:58-62). NHOs kompetansebarometer viser at NHOs medlemsbedrifter i Akershus vil ha behov for flere fagarbeidere innenfor bygg- og anleggsteknikk, teknikk og industriell produksjon og elektrofag, samt bygningsingeniører, elektroingeniører og maskiningeniører (Solberg m.fl. 2015). I årene framover forventer SSB et overskudd av kompetanse på mastergradsnivå innenfor økonomi og administrasjon, samfunnsfag og juss samt på bachelor- og mastergradsnivå innenfor humanistiske fag og kunstfag. Utfordring: Det vil bli mangel på fagarbeidere i mange bransjer i årene framover. Kapittel 3: Rekruttering til yrkesfagene Rekrutteringen til yrkesfagene har blitt dårligere de siste årene, og mange, deriblant regjeringen, setter dette i sammenheng med statusen til yrkesfagene. I dette kapittelet skal vi se nærmere på rekrutteringen til yrkesfagene i Akershus. Vi skal se på utviklingen i elevenes søkemønster og det faktiske inntaket til videregående opplæring. Vi vil vise at kjønnstradisjonelle valg hemmer rekrutteringen til flere yrkesfag og at voksne utgjør en stor andel av nye fagarbeidere. Deretter vil vi se nærmere på statusbegrepet og behovet for å øke interessen for yrkesfagene før vi ser på muligheter til å styre elevene inn mot etterspurt kompetanse gjennom å endre dimensjoneringen av opplæringstilbudet. Til slutt vil vi se på rådgivernes rolle og hva og hvem som påvirker elevenes valg av utdanning. Elevtallsvekst, søkemønster og inntak til Vg1 Ønskesituasjon SSB og NHO forteller om mangel på fagarbeidere innenfor primærhelsetjenesten, bygg- og anleggsbransjen, servicesektoren, teknikk og industriell produksjon og elektrofag. Akershus fylkeskommune ønsker å møte denne etterspørselen gjennom å gi flere ungdommer opplæring i disse fagene, samtidig som vi vil opprettholde antallet elever på andre yrkesfaglige utdanningsprogram

158 Nåsituasjon Akershus fylkeskommune har størst antall søkere til videregående opplæring av alle fylkene i Norge og har hatt en vekst i elevtallet de seinere år. Antall elever i videregående skoler økte med nesten fra 2001 til 2008, men økningen har siden flatet ut. Skoleåret 2014/2015 gikk det om lag elever på fylkeskommunens videregående skoler og vi forventer at elevtallet vil fortsette å øke med drøyt 1700 fram mot Den store elevtallsveksten er et godt utgangspunkt for å møte hovedstadsregionens behov for kompetanse, men endringer i elevenes søkemønster gjør at det i samme periode har blitt færre elever som søker yrkesfag. Tabell 1 viser utviklingen i søkemønsteret i fylket under ett og per region fra 2006 og fram til Tabell 1. Andel søkere til studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram på Vg1 fordelt per region og for hele fylket Per 1. mars* Skoleår Asker og Bærum Follo Romerike Akershus samlet ST YF ST YF ST YF ST YF 2006/ ,4 31,6 57,8 42,2 44,9 55,1 55,2 44,8 2009/ ,1 30,9 54,9 45,1 46,6 53,4 55,6 44,4 2012/ ,0 29,0 58,8 41,2 52,3 47,7 59,5 40,5 2015/ ,2 23,8 64,6 35,4 57,1 42,9 64,5 35,5 *) Søkere til tilrettelagt opplæring er ikke med i tallene. Som tabellen viser, er det store regionale forskjeller i søkningen, men situasjonen for fylket sett under ett er at bare 35,5 prosent av elevene søker yrkesfaglig Vg1 (2015/2016). På landsbasis er det til sammenligning en tilnærmet jevn fordeling, med en svak overvekt av søkere til yrkesfaglige utdanningsprogram (Utdanningsdirektoratet 2015a). Søkernes fordeling på ulike utdanningsprogram har også endret seg. Tabell 2 viser trendene gjennom de siste 10 årene. Tabell 2. Andel søkere til Vg1 per utdanningsprogram for hele fylket. Ordinære utdanningsprogram. Per 1. mars. Utdanningsprogram Idrettsfag 8,9 8,7 9,4 Musikk, dans og drama 5,9 5,7 4,4 Studiespesialisering 40,4 42,6 50,7 Bygg- og anleggsteknikk 5,4 3,7 2,5 Design og håndverksfag 5,2 3,2 2,1 Elektrofag 5,6 6,5 7,4 Helse- og oppvekstfag 7,3 8,0 8,0 Medier og kommunikasjon 9,4 12,3 5,0 Naturbruk 1,3 1,1 1,3 Restaurant- og matfag 2,0 1,2 2,1 Service og samferdsel 3,5 3,5 3,4 Teknikk og industriell produksjon 5,1 3,6 3,6 Tabellen viser at søkningen er stabil eller nedadgående for bygg- og anleggsteknikk, helse- og oppvekstfag og teknikk og industriell produksjon til tross for at arbeidslivet i stadig større grad vil etterspørre fagarbeidere innenfor disse yrkene. Søkningen til design og håndverk er også nedadgående. Søkningen til elektrofag har imidlertid økt i tråd med kompetansebehovet

159 Inntaket viser at den faktiske forskjellen mellom yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram er mindre enn søkertallene gir inntrykk av. I perioden sank søkningen til yrkesfaglige utdanningsprogram fra 44,8 til 35,5 prosent, mens antall inntatte elever på yrkesfaglige utdanningsprogram sank fra 47 til 41 prosent. Også her er det store regionale forskjeller. I Asker og Bærum og Follo er antall elever inntatt på yrkesfaglige utdanningsprogram kun redusert med to prosentpoeng, mens reduksjonen på Romerike er på hele ti prosentpoeng i perioden (Akershus fylkeskommune ). Utfordringer: - Det er et misforhold mellom elevenes utdanningsønsker og arbeidslivets behov for kompetanse. - For få elever søker yrkesfaglige utdanningsprogram. - Søkningen til bygg- og anleggsteknikk og design og håndverk er halvert de siste ti årene. I samme periode er søkningen til teknikk og industriell produksjon redusert, mens søkningen til helse- og oppvekstfag er stabil til tross for økt behov. Fag- og yrkesopplæring og kjønn Ønskesituasjon Elevenes utdannings- og yrkesvalg bør bygge på evner og interesser, ikke kjønn. Det gir et størst mulig rekrutteringsgrunnlag for yrkesfagene. Det bør være et mål å rekruttere flere jenter til fag- og yrkesopplæringen generelt, siden denne som helhet er svært mannsdominert. En økt rekruttering av jenter vil også kunne bidra til målet om flere fagarbeidere. Jenter i Bil og Elektro er et samarbeidsprosjekt mellom NELFO, Norsk Teknologi og flere andre organisasjoner. Prosjektet er ment å styrke rekrutteringen av jenter til elektrofagene og har som eksplisitt mål å øke jenteandelen i elektrobransjen til 20 prosent innen Menn i helse er et unikt prosjekt for menn mellom år som mottar egnet ytelse fra Nav. De tilbyr et komprimert utdanningsløp fram til fagbrev som helsefagarbeider. Deltakerne får økonomisk støtte mens de utdanner seg og jobbmulighetene er svært gode. Hittil har 132 menn påbegynt utdanningsløpet. Så langt har 25 av disse tatt fagbrevet og de har alle i dag en jobb å leve av. Nåsituasjon I Akershus er en knapp tredjedel (31,2 prosent i 2014) av lærlingene jenter. Dette tallet har ligget relativt stabilt de siste fem årene og 3-4 prosentpoeng over det nasjonale gjennomsnittet. At guttene er i flertall blant lærlingene henger sammen med at læreplassene i større grad fins på de tradisjonelt «guttedominerte» utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon enn på de «jentedominerte» utdanningsprogrammene design og håndverk og helse- og oppvekstfag. Utfordring: - Det svært kjønnsdelte søkermønsteret reduserer rekrutteringsgrunnlaget til de fleste av yrkesfagene og er derfor en utfordring i arbeidet med å øke antall fagarbeidere. Økt status for yrkesfagene en forutsetning for økt rekruttering? Ønskesituasjon Fagarbeidere utfører viktige samfunnsoppgaver og har en kompetanse arbeidslivet etterspør. Yrkesfag bør derfor være like attraktive og respekterte som akademiske fag

160 Nåsituasjon Mange har understreket behovet for å øke statusen til yrkesfagene, men det er ofte uklart hva dette innebærer og hvordan det skal gjøres. Statusbegrepet har flere betydninger, men i dagligtalen knytter vi gjerne status til prestisje og graden av respekt og aktelse. Visse yrker har høyere status eller prestisje enn andre, og det er en utbredt oppfatning at akademiske utdanninger har høyere status enn yrkesfaglige. I en undersøkelse Norstat gjennomførte for entreprenørselskapet Backegruppen i 2014 svarte ni av ti at de ser på bygg- og anleggsfagene som viktige og samfunnsnyttige yrker. 73 prosent av de under 30 år svarer likevel at de mener byggog anleggsutdanning har lav status. 65 prosent mener det samme om elektrofagene. For helsefagene svarer 64 prosent at helsefagene har lav status. Til sammenligning svarer 80 prosent at studiespesialisering har høy status (Sjøberg 2014). Samtidig er kunnskapen om yrkesfagene gjennomgående lav. Forskning viser for eksempel at yrkesfag for svært mange er et negativt valg. Elevene ønsker ikke mer allmennfag, men interessen for og kunnskapen om det enkelte yrkesfaget er ofte uklar (Olsen og Reegård 2013). Visste du at du kan ta deler av fag- og yrkesopplæringen i utlandet? Hvert år reiser 50 lærlinger fra Oslo og Akershus på 3 måneders utplassering i bedrifter i Europa. Flere skoler har i tillegg samarbeid med bedrifter i utlandet om praksisperioder på 2-4 uker. Forskjellige utdanningers og yrkers status er knyttet til holdninger. Holdninger kan være vanskelige å påvirke, men kunnskap kan påvirke ungdommenes valg. For å oppnå formålet i yrkesfagløftet, nemlig å øke antallet fagarbeidere dimensjonert etter arbeidslivets behov for kompetanse, mener vi det er mer fruktbart å ha som mål å øke interessen for yrkesfagene enn å øke statusen gjennom å endre holdningene. Utfordring: - Elever, foresatte og andre har for lite kunnskap om og interesse for yrkesfagene Dimensjonering av opplæringstilbudet Ønskesituasjon Det er godt samsvar mellom elevenes valg av utdanning og arbeidslivets behov, og alle nyutdannede får relevant jobb eller studieplass. Nåsituasjon Arbeidslivets behov for kompetanse og elevenes ønsker er ikke sammenfallende. I forbindelse med innføringen av Reform 94 mente LO og NHO at utdanningsmyndighetene måtte legge større vekt på arbeidslivets behov og ikke bare imøtekomme elevenes og skolenes interesser (Nyen og Tønder 2014:73-74). Ifølge opplæringsloven skal yrkesopplæringsnemnda fremme arbeidslivets behov og synspunkter overfor fylkeskommunen og være et rådgivende organ for å sikre en dimensjonering av opplæringstilbudet i samsvar med arbeidslivets behov. Yrkesopplæringsnemnda i Akershus kommer imidlertid i beskjeden grad med innspill til dimensjoneringen av opplæringstilbudet. I tillegg har fylkestinget besluttet at flest mulig skal få oppfylt førsteønsket sitt ved søking til videregående opplæring. Arbeidslivets parter har derfor i dag svært begrenset innflytelse på dimensjoneringen av opplæringstilbudet i Akershus. Utfordring: - Er det mulig å styre elevene inn mot utdanningsprogram som gir kompetanse som arbeidslivet etterspør gjennom dimensjoneringen av opplæringstilbudet?

161 Fylkestinget kan beslutte at andelen elevplasser på studieforberedende utdanningsprogram skal reduseres og at andelen elevplasser på yrkesfaglige utdanningsprogram skal økes. Dette vil i så fall innebære at færre elever får innfridd førsteønsket sitt. Forskrift til opplæringsloven gir imidlertid søkerne rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram. Svært mange elever setter opp tre studieforberedende utdanningsprogram i søknaden sin og må derfor tilbys ett av disse. Forrige skoleår var det kun ca. 250 søkere til Vg1 som hadde studieforberedende utdanningsprogram som førstevalg og yrkesfaglig utdanningsprogram som andrevalg. Å styre søkerne mot yrkesfag ved å tilby elevene et lavere ønske kan få flere uheldige konsekvenser. I studien Bortvalg og kompetanse påviste Markussen m.fl.(2008:13) at elever som får førsteønsket oppfylt i større grad fullfører og består videregående opplæring. Styrt dimensjonering mot yrkesfaglige utdanningsprogram kan dessuten medføre flere omvalg, noe som utløser ett års utvidet rett til videregående opplæring. Dette er kostbart både for elevene og fylkeskommunen. Utfordring: - Dimensjonering av opplæringstilbudet for å møte arbeidslivets behov kan føre til at færre fullfører og består videregående opplæring - Arbeidslivets parter har begrenset innflytelse på dimensjoneringen av opplæringstilbudet i Akershus. Rådgivning Ønskesituasjon Rådgivning skal hjelpe elevene til å treffe riktig valg av utdanning og yrke basert på elevenes interesser, forutsetninger og framtidsutsikter. Lærere og rådgivere i ungdomsskolen må formidle, både til elever og foresatte, at fag- og yrkesopplæring er likeverdig med andre utdanningsløp. Det må ikke være slik at rådgivere og andre kun anbefaler studieforberedende løp til elever med gode karakterer og yrkesfag til elever med svakere karakterer. Det bidrar til å forsterke utbredte holdninger og myter om at fag- og yrkesopplæring ikke stiller krav til teoretiske kunnskaper, bare til praktiske ferdigheter. Det må heller ikke være slik at vi rutinemessig veileder gutter inn i mannsdominerte yrker og jenter inn i kvinnedominerte yrker. Rådgivningen må i stedet omfatte informasjon om mulighetene til å ta utradisjonelle yrkesvalg, både for jenter og gutter. Videre må rådgivningen omfatte informasjon om ulike lærefag og yrker og framtidsutsiktene på arbeidsmarkedet. Survival skills i Danmark er et eksempel på et vellykket tiltak som har økt både elever og foresattes interesse for og kunnskap om yrkesfagene gjennom bruk av virtuelle spill. Les mer og se film på: Rådgivning har begrenset effekt. En undersøkelse fra 2011 viser at rådgiverne kommer langt ned på listen over hva og hvem som påvirker elevenes utdanningsvalg

162 Figur 3. Påvirkning på elevenes valg Om du tenker tilbake til når du bestemte deg for det yrket eller utdanningen du driver med for øyeblikket, hva vil du si påvirket deg mest, bortsett fra egne interesser og ønsker? Påvirket mest Påvirket nest mest Mine foreldre Egen erfaring med yrket Folk som har erfaring Mine venner Informasjon fra internett Andre enkeltpersoner Ting jeg har lest eller sett i trykt media Trykt informasjonsmateriell Rådgiver på skolen Reklame Annet Kilde: Hänninen og Haugen 2011 Figur 3 viser at foreldrene er de som påvirker ungdommene mest. Rådgiverne må derfor gi informasjon til elevenes foresatte om valgmulighetene i videregående opplæring. Etter foreldrene er det egen erfaring med yrket samt folk som har erfaring med yrket og venner som har størst påvirkningskraft. Kontaktlæreren, som oftest har nærere relasjon til eleven og foresatte enn rådgiveren, bør ha god kjennskap til fag- og yrkesopplæring og mulighetene innenfor de ni yrkesfaglige utdanningsprogrammene. I tillegg er det viktig å ha arenaer der ungdomsskoleelevene får prøvd ut ulike yrkesfag. Mange elever får sitt første møte med fag- og yrkesopplæringen på ungdomsskolen gjennom fagene utdanningsvalg og arbeidslivsfag. Dersom elevene gjennom disse fagene hospiterer på videregående skoler eller i bedrifter, gir det et mer realistisk og bedre grunnlag for valg av opplæringsløp. Arrangementer som utdanningstorg og åpen dag kan bidra til at elever og foresatte får mer kunnskap om og interesse for yrkesfagene. Ungdomsskoleelevene kan også få verdifull kunnskap om fag- og yrkesopplæringen ved at skolene inviterer bedrifter, opplæringskontorer eller faglærere fra den videregående skolen for å informere elevene og la dem prøve ut ulike yrkesfag. Nåsituasjon Elever begrunner gjerne valg av studieforberedende utdanningsprogram med at de vil holde «alle muligheter åpne». SSBs beregninger av framtidas kompetansebehov viser at etterspørselen etter arbeidstakere med studieforberedende videregående opplæring som høyeste fullførte utdanning vil være lav i årene framover. Samtidig vil det være stor mangel på fagarbeidere i flere bransjer. Det fins mange muligheter for videreutdanning etter fag- eller svennebrev som ikke forutsetter påbygg til studiekompetanse, deriblant mesterbrev, fagskole, og y-veien. God informasjon og rådgivning om videreutdanningsmulighetene både til elever og foresatte vil kunne bidra til at flere elever velger å fullføre den yrkesfaglige utdanningen med et fag- eller svennebrev

163 Mesterbrev Mesterbrevordningen omfatter 73 lærefag innenfor byggfag, verkstedhåndverksfag, estetiske fag, næringsmiddelfag, grafiske fag, møbel- og trefag og bilfag. For å kunne søke om mesterbrev må du ha fageller svennebrev i et mesterfag, ha arbeidet i faget i minst seks år eller ha arbeidet i faget minst to år etter fageller svenneprøve. Mesterutdanningen er lagt opp slik at en kan ta utdanningen på deltid over to år ved siden av jobb. Du oppnår mesterbrevet etter beståtte eksamener i mesterutdanningen, men du kan også søke om mesterbrev etter tilsvarende godkjent utdanning, slik som fagskoleutdanning. Fagskole Fagskoleutdanning er yrkesrettede videreutdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Omfang på utdanningene er minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Fagskoleutdanningene skal gi studentene kvalitetssikrede, fleksible og arbeidsmarkedsrettede utdanningstilbud som er tilpasset ny teknologi, nye trender og krav i yrkeslivet. Fagskoletilbudet er et satsingsområde for å skape attraktive karriereveier og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen utropte 2015 til fagskolens år (Mørland 214). Antall studenter er økende. Y-veien Y-veien er en yrkesfaglig vei til enkelte universitets- og høgskolestudier som ikke stiller krav til generell studiekompetanse eller forkurs. Opptak til studiene forutsetter relevant fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse fra videregående skole. Y-veisstudiene er spesielt tilrettelagt personer med yrkesfaglig bakgrunn. Tilpasningen innebærer at førsteåret på ingeniørstudiene har mer teoretiske fag, som matematikk og fysikk, og mindre praksis enn på ordinære ingeniørutdanninger. Utdanningene omfatter en rekke ingeniørutdanninger innen blant annet byggfag, elektro, data, elektronikk, prosessteknologi, automasjon og elkraftteknikk. Ingeniører med fagbrev er, med sin kombinasjon av praktisk og teoretisk kompetanse, ofte svært ettertraktet arbeidskraft. Lærlingundersøkelsen viser at bare 57 prosent av andreårslærlingene oppgir at de har fått informasjon om hvilke muligheter som fins for dem når de har avlagt fag- eller svenneprøve. Det gir grunn til å tro at kunnskapen om fag- og yrkesopplæringen er lav også blant foresatte og i befolkningen generelt. Manglende kunnskap gjør at elever og foresatte ikke engang vurderer yrkesfag ved søkningen til videregående opplæring, og kan dessuten bidra til negative holdninger til yrkesfagene. Veiledningssentrene har, i samarbeid med Strømmen videregående skole, utviklet foreldrekurs. Kurset er en blanding av informasjon og praktiske øvelser for foresatte på ungdomsskolen. Kurset er også rettet mot minoritetsspråklige foreldre. Det er oversatt til fem språk, og det inneholder blant annet caseoppgaver som skal illustrere hvilke muligheter som ligger i utdanningssystemet. Se film om prosjektet: Vi har tidligere referert til en undersøkelse som viser at rådgivning har begrenset effekt. Likevel blir rådgivere, både i ungdomsskolen og i videregående skole, gjerne trukket fram som nøkkelpersoner i rekrutteringen av elever til yrkesfag. Det er gjennomført en rekke tiltak for å øke rådgivernes kompetanse, og fylkestinget vedtok i juni at Akershus fylkeskommune skal sikre at rådgiverne på ungdomstrinnet og i videregående skole får styrket kompetanse om yrkesfaglige utdanningsprogram innen utgangen av Det er ikke gjennomført tilsvarende tiltak for å styrke lærernes kompetanse om fag- og yrkesopplæringen. Utfordringer: - Rådgivning og informasjon må i større grad rettes mot elevenes foresatte ettersom det er disse som har størst påvirkningskraft på elevenes valg. - Elever på grunnskolen har for liten praktisk erfaring med yrkesfagene. - Lærlingene har begrenset kunnskap om mulighetene med fag- og svennebrev

164 Kapittel 4: Overgang til læreplass Vi når ikke målet om flere fagarbeidere dimensjonert etter arbeidslivets behov kun ved å øke søkningen til yrkesfaglige utdanningsprogram. Flere elever på disse utdanningsprogrammene må også gjennomføre yrkesfagløpet fram mot et fag- eller svennebrev innenfor bransjene hvor vi vet det er eller vil bli mangel på arbeidskraft. I dette kapittelet ser vi på hva elevene på yrkesfaglig Vg2 søker. Vi ser også på andre grupper som kan bidra til at vi kan møte arbeidslivets behov, slik som elever i lærekandidatordningen og voksne. Til sist vurderer vi behovet for flere læreplasser, både i offentlig sektor og i næringslivet. Rekruttering og formidling til læreplass Ønskesituasjon Vi ønsker at flere skal søke og få læreplass innenfor primærhelsetjenesten, bygg- og anleggsbransjen og servicesektoren for å møte etterspørselen fra arbeidslivet. Samtidig ønsker vi å opprettholde antallet fagarbeidere innen teknikk og industriell produksjon, restaurant- og matfag og design og håndverk. Nåsituasjon Til tross for elevtallsveksten i Akershus, har ikke antallet søkere til læreplass økt tilsvarende. Antallet søkere til læreplass ved søknadsfristen 1. mars har i derimot vært stabilt på mellom de siste ti årene. Disse tallene omfatter alle søkere uavhengig av rettsstatus, det vil si både ungdom og voksne. Det har vært små årlige variasjoner og en svak økning i søkning de siste fem årene, med en relativt kraftig økning i 2015 (1382 søkere). Av disse søkerne utgjør søkerne med ungdomsrett mellom De fleste elevene på yrkesfag blir ikke fagarbeidere. Til tross for at drøyt 80 prosent fullfører og består yrkesfaglig Vg2 samlet for alle utdanningsprogram og sett over en femårsperiode er det kun 25 prosent av elevene som søker og får læreplass i Akershus. Dette er nest lavest i landet. På nasjonalt nivå har én av tre elever i yrkesfaglig Vg2 overgang til læreplass. Hele 26 prosent av akershuselevene på yrkesfaglig Vg2 søker og begynner på påbygg til studiekompetanse. Akershus er dermed det eneste fylket der andelen elever som søker påbygg er større enn andelen som søker læreplass. (Utdanningsdirektoratet 2015b). Påbygg til studiekompetanse er et krevende løp. Andelen som fullfører og består har vært økende de siste årene, men fortsatt er det bare ca. 65 prosent av elevene som lykkes (2014). Etterspørselen etter arbeidstakere som ikke har fullført videregående opplæring eller som har studiespesialiserende som høyeste fullførte utdanning er lav. For mange ville derfor læreplass og fagbrev gitt bedre karriereutsikter. Ikke alle som søker får læreplass, men antallet søkere som blir formidlet til læreplass har økt noe de seinere årene. Per 1. oktober har prosent formidlete økt fra 65,8 prosent i 2010 til 70,6 i I dette tallet er alle søkerne regnet med, også søkere som ikke har fullført og bestått Vg2. Formidlingsprosenten for søkere med ungdomsrett er noe høyere enn for andre rettsstatusgrupper (voksenrett, fullføringsrett, uten rett) og har de siste tre årene ligget på i overkant av 73 prosent. Per er formidlingsprosenten for søkerne med ungdomsrett økt ytterligere fra 76,8 prosent i 2012 til 77,9 prosent i 2014 (Akershus fylkeskommune ). Dette betyr at det er litt under en tredjedel av alle søkere som ikke får læreplass, mens det blant ungdomsrettssøkerne er drøyt en femtedel som står uten læreplass ved utgangen av året

165 Tabell 3 viser at antallet søkere med fullført og bestått Vg2 som har inngått lærekontrakt i perioden 2008/2009 til 2013/2014 varierer over tid og mellom utdanningsprogram, og det er vanskelig å se noen tydelige utviklingstendenser. Tabell 3. Prosentandel elever med fullført og bestått Vg2 som har overgang til læreplass per (Søkere og ikke-søkere). 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 Gj.snitt per utd.program Utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk 49,6 50,6 56, ,4 66,8 60,8 Design og håndverk 22,5 28,1 25, , ,2 Elektrofag 42,9 42,8 42,8 47,2 44,8 46,1 44,4 Helse- og oppvekstfag 23,2 24,1 23,5 28,8 28,9 26,7 25,9 Naturbruk 21,3 19,7 19,7 15,7 14,8 12,2 17,2 Restaurant- og matfag 59,7 66,3 64, , ,6 Service og samferdsel 29,9 33,8 32,4 27,3 33,5 35,6 32,1 Teknikk og industriell produksjon 52,4 60,7 56,3 56,9 63,0 58,3 57,9 Kilde: Akershus fylkeskommune, 2015a. Bygg- og anleggsteknikk, restaurant- og matfag og teknikk- og industriell produksjon er utdanningsprogrammene med den største prosentandelen elever med fullført og bestått som har inngått lærekontrakt. Disse utdanningsprogrammene omfatter fag med lang tradisjon for opplæring i bedrift, mens nyere fag som service og samferdsel og helse- og oppvekstfag har mindre overgang til lære. Utfordring: - For få elever på yrkesfag søker læreplass etter Vg2. Lærekandidatordningen Ønskesituasjon Lærekandidatordningen er et godt tilbud for elever som ikke har forutsetninger for å nå alle kompetansemålene i læreplanen. Lærekandidatene får opplæring ut fra egne forutsetninger og muligheter, men opplæringen skal gi en kompetanse som er etterspurt av bransjene. Ordningen er dermed helt i tråd med formålet i yrkesfagløftet om å gi opplæring dimensjonert etter arbeidslivets behov. I et felles politikkdokument fra august 2015 støtter LO og NHO utvidet bruk av differensierte og fleksible opplæringsmodeller, inkludert lærekandidatordningen. Dette viser at partene ser muligheter i arbeidslivet for ungdom som ikke greier å oppnå full kompetanse i form av fag- eller svennebrev. Dette bekreftes i en undersøkelse foretatt av NIFU på oppdrag fra Akershus fylkeskommune som viser at 70 prosent av lærekandidatene er i jobb ett til tre år etter avlagt kompetanseprøve, mot kun 45 blant lære- og praksisbrevkandidatene med avbrutt utdanning og elever med spesialundervisning i større grupper (Markussen 2014). Satsing på lærekandidatordningen kan gi denne gruppen ungdommer en yrkesfaglig grunnkompetanse som arbeidslivet har behov for, og samtidig legge grunnlaget for varig arbeid for elever som ellers ville stått i fare for å falle fra i skolen og seinere ut av arbeidsmarkedet. Flere bør derfor gå inn i lærekandidatordningen

166 Nåsituasjon Lærekandidatordningen har vært et satsingsområde i Akershus fylkeskommune i de siste årene. Vi har likevel ikke klart å øke antallet opplæringskontrakter i samsvar med målsettingene. Eksempelvis hadde fylkeskommunen som målsetting å øke antallet inngåtte opplæringskontrakter fra 47 i 2011 til 100 i 2013, mens resultatet ble 65. Utfordring: - For få elever går et planlagt grunnkompetanseløp som lærekandidat, og for få elever i tilrettelagte løp avslutter opplæringsløpet i bedrift. Voksenopplæring og praksiskandidater Ønskesituasjon Det er et mål i samfunnskontrakten at flere voksne skal få mulighet til å formalisere sin kompetanse med fag- eller svennebrev. Vi ønsker også at flere voksne skal gjennomføre yrkesfaglig videregående opplæring for å få flere arbeidstakere med kompetanse som arbeidslivet etterspør. Mange voksne som er ansatt i kommunal sektor har behov for å øke og formalisere sin kompetanse, og vi bør tilby kompetansetiltak (grunnutdanning og videreutdanning) som best mulig samsvarer med kommunenes kompetansebehov. Dette er særlig aktuelt i helse- og omsorgssektoren. Søkere med voksenrett har rett til ønsket sluttkompetanse. Det gjør at vi ikke kan styre dimensjoneringen etter arbeidslivets behov. Vi bør imidlertid synliggjøre hvilken kompetanse som er etterspurt i arbeidslivet. Mange voksne er i en livssituasjon som innebærer at de har forsørgeransvar, og en del vil derfor motiveres av mulighetene til å komme seg raskt ut i arbeidslivet. Nåsituasjon Tilveksten av fagarbeidere er stor blant voksne. Mange blir fagarbeidere i voksen alder, enten gjennom videregående opplæring for voksne, eller som praksiskandidater. Voksne som har fem år eller lengre allsidig praksis i et yrke eller lærefag, kan melde seg opp til fag- eller svenneprøve som praksiskandidat. De siste årene har det vært en betydelig vekst i antall praksiskandidater. I 2009 utgjorde praksiskandidater knapt 33 prosent av alle nye fagarbeidere i Akershus, mot hele 42 prosent i (Akershus fylkeskommune, 2014a). Det er veiledningssentrene som har veiledningsansvaret for søkere til videregående opplæring for voksne. I skoleåret hadde vi, per , 902 elever i videregående opplæring for voksne. Av disse var 559 elever på utdanningsprogram som leder til generell studiekompetanse. Av de 343 elevene på yrkesfag var det 270 elever som fikk videregående opplæring innen helse- og oppvekstfag. De resterende elevene var fordelt innen utdanningsprogrammene elektrofag, bygg- og anleggsteknikk, restaurant- og matfag, service og samferdsel og teknikk og industriell produksjon. Fylkeskommunen har innledet et samarbeid med kommuner på Nedre Romerike om opplæringstilbud spesielt tilpasset deres behov innenfor helse- og omsorgssektoren. Kommunene skal kartlegge egne kompetansebehov. Med utgangspunkt i disse skal vi vurdere muligheter for tilpasninger av eksisterende tilbud og opprettelsen av nye. Dette omfatter også fagskoletilbud. Utfordring: Søkere med voksenrett har rett til ønsket sluttkompetanse og vi kan derfor ikke styre dimensjoneringen av opplæringstilbudet for denne elevgruppen

167 Behov for flere læreplasser Tilbudet på læreplasser kan variere fra år til år, noe som i stor grad henger sammen med økonomiske konjunkturer. Det er også variasjoner i lærefagene med hensyn til behov for lærlinger. I noen fag er det for få søkere, mens det i andre er for mange i forhold til behovet. Samfunnskontrakt for flere læreplasser (2012) forplikter Akershus fylkeskommune til å iverksette tiltak for å øke antallet lærekontrakter. Akershus hadde i en økning på drøyt 2 prosent i 2013, likt det nasjonale gjennomsnittet og 1 prosent i 2014, som er 4 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Til tross for mange tiltak ser det dermed ut til at den nasjonale målsettingen om 20 prosent økning av antallet lærekontrakter i forhold til nivået ved utgangen av 2011, ikke vil nås innen utgangen av 2015 (regjeringen.no 2015). Vi må derfor styrke innsatsen på dette området. Ønskesituasjon Dersom alle yrkesfagelevene skal gis en fullverdig utdanning, må de ha mulighet til å fullføre opplæringen gjennom læreplass etter Vg2. Alle kvalifiserte søkere bør derfor få læreplass. Nåsituasjon i offentlig sektor Fylkestinget har vedtatt at fylkeskommunen skal arbeide for å motivere kommunene i Akershus til å opprette minimum 100 nye kommunale læreplasser innen utgangen av Fylkestinget har også vedtatt at Akershus fylkeskommune skal ha som mål å ha minimum 70 læreplasser i egne virksomheter innen utgangen av 2015, og minimum 100 læreplasser innen utgangen av Fylkestinget har vedtatt tiltaksplaner for å nå disse målene. Planene er gjengitt i tiltaksoversikten. Fylkestinget ba i junimøtet 2015 om en «konkret plan for hvordan fylkeskommunen bør jobbe overfor kommuner og helseinstitusjoner for å skaffe nok læreplasser innen helsefag». En slik plan vil være en del av den allerede vedtatte tiltaksplanen for flere lærlinger i kommunene som inngår i tiltaksoversikten. Allerede i juni 2010 vedtok fylkestinget at alle søkere til læreplass i helsearbeiderfaget med bestått Vg1 og Vg2 skal få læreplass. I samme møte ble det også vedtatt at fylkesrådmannen gjennom sin dialog med kommunene ville drøfte inntak av lærlinger og etablering av flere læreplasser i helsearbeiderfaget, og at kommuner med lavt inntak av lærlinger i forhold til folketallet ville bli fulgt opp særskilt. Fylkesrådmannen har i 2015 besøkt kommuner i Akershus og hatt en dialog med dem rundt inntaket av lærlinger. I kommunene er det flest lærlinger innen helse- og omsorgsektoren, og det har derfor vært rettet spesiell oppmerksomhet rundt disse. Fylkesrådmannen har lagt særlig vekt på to forhold når det gjelder behovet for lærlinger i kommunesektoren: Lærlinger er viktig for å sikre rekruttering av kvalifisert arbeidskraft, og størst behov for faglært arbeidskraft er det innen helse-, oppvekst- og omsorgstjenester. Når det gjelder lærefagene, dreier det seg altså om helsefagarbeidere og barneog ungdomsarbeidere. Kommunene tar i langt mindre grad inn lærlinger i andre lærefag, selv om de også kan ha behov for slik fagkompetanse. En NIFU-undersøkelse fra 2014 viser at kommunene tar et stort samfunnsansvar ved å ta inn lærlinger, men det er ikke tilstrekkelig kopling mellom behovet for arbeidskraft og lærlinginntaket (Høst m.fl. 2014). Det er derfor viktig å sikre en god og tett dialog mellom fylkeskommunen og kommunene i arbeidet med å rekruttere et tilstrekkelig antall fagarbeidere til helse-, oppvekst- og omsorgssektoren. De videregående skolene i nærområdet har et godt samarbeid med Akershus universitetssykehus (Ahus) om prosjekt til fordypning, og Ahus har de siste årene tatt inn flere lærlinger. De har imidlertid

168 erfart at lærlingene ikke begynner som fagarbeidere, men søker fjerde påbygg etter fullført læretid. Inntak av lærlinger har altså ikke bidratt til å rekruttere flere helsefagarbeidere til sykehuset, og Ahus har derfor innført foreløpig inntaksstopp for nye lærlinger. Per oktober 2015 er det uklart om vi når målene om flere læreplasser i kommunene og egne virksomheter. Nåsituasjon i næringslivet Lærlingordningen er godt forankret i privat næringsliv der flere bransjer har lang tradisjon for opplæring i bedrift. Stor arbeidsinnvandring de senere årene har likevel medført at lærlingordningen er under press i flere bransjer. Akershus fylkeskommune, inkludert fylkeskommunens selskaper, innfører lærlingklausul for egne anskaffelser. Fylkestinget har vedtatt at fylkeskommunen skal ta initiativ overfor kommunene til å vedta en tilsvarende lærlingklausul. Ett av hovedmålene med lærlingklausulen er å skaffe flere ungdommer læreplass. Ny forskrift om offentlige anskaffelser innebærer at fylkeskommunen kan stille krav til at leverandøren må være godkjent lærebedrift. I så fall skal bedriften også ha lærlinger i prosjektet. Slike betingelser kan kun settes dersom det er et klart definert behov for læreplasser i den aktuelle bransjen. Figur 4. Godkjente lærekontrakter fordelt etter sektor i Akershus 4,4% 8,2% 0,8% 17,3% Statlig Fylkeskommunal Kommunal Privat 69,3% Ukjent Kilde: Utdanningsdirektoratet (2013). Formidlingstall per *) Lærlinger i fylkesadministrasjonen i Akershus registreres i Oslo. Fylkestinget har vedtatt en rekke tiltak for å nå målet om flere læreplasser i næringslivet i regionen. Disse inngår i tiltaksoversikten. Per oktober 2015 er det uklart om målet om flere læreplasser er nådd. Utfordring: - Det er mangel på læreplasser i flere bransjer. - Flere kvalifiserte søkere til læreplass får ikke læreplass

169 Kapittel 5: Opplæring i skole og bedrift Vi vil øke antall fagarbeidere dimensjonert etter arbeidslivets behov. Hvordan bør opplæringen være hvis den skal gi flere elever lyst til å bli fagarbeidere og gi elever, lærlinger og lærekandidater den kompetansen de trenger i arbeidslivet? I dette kapittelet vil vi foreta en analyse av hvordan vi mener opplæringen bør være og hvordan den er i dag. De fleste opplæringsløp i fag- og yrkesopplæringen følger 2+2-modellen, der elevene først er to år i skole med praksisperioder i bedrift gjennom prosjekt til fordypning, etterfulgt av to år som lærling eller lærekandidat i en bedrift. De videregående skolene skal gi en best mulig kvalifiserende opplæring slik at elevene starter godt forberedt til opplæring i bedrift. Formidlingsarbeidet og overgangen til opplæring i bedrift bør skje som en naturlig forlengelse av skoledelen, før bedriftene fortsetter opplæringen fram mot bestått fag-, svenne- eller kompetanseprøve. God opplæring har noen felles kjennetegn, uavhengig av opplæringsarena. Vi vet at læring skjer best når relasjonen mellom den som skal lære og instruktøren eller læreren er god. Vi vet også at den som lærer må vite hva som skal læres, må kunne vurdere hva han/hun kan og samtidig vite hva som er neste skritt i læreprosessen. Målene for den enkelte bør settes av elev og lærer eller lærling/lærekandidat og instruktør i fellesskap. Eleven eller lærlingen/lærekandidaten bør også delta i planleggingen og evalueringen av opplæringen. Det skaper motivasjon og trivsel og øker læringsutbyttet. Opplæring i skole Når formålet er å øke antall fagarbeidere dimensjonert etter arbeidslivets behov, er det ikke tilstrekkelig å se på elevenes valg. Vi må også vurdere om kompetansen elevene får gjennom skoleløpet er i tråd med arbeidslivets behov. Opplæring handler om å opparbeide kompetanse til å løse oppgaver en vil bli stilt overfor i framtida, både i forbindelse med yrkesutøvelse og i hverdagslivet for øvrig. Kompetanse kan defineres som summen av kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendige for å løse problemer eller oppgaver. Kompetanse er mer enn fagkunnskap. Dersom en elev vet hvordan en riktig innlisting av et vindu skal være (kunnskap), behersker alle arbeidsoperasjoner for å kunne gjøre det (ferdigheter), men ikke ønsker å bruke tid på å gjøre det riktig (holdninger), har eleven vist manglende kompetanse. Skolen har ofte lagt stor vekt på læring av kunnskaper og ferdigheter, men utvikling av sosial kompetanse og samfunnskompetanse er vel så viktig. I Meld. St. nr. 20 ( :13) På rett vei pekes det på at sosial kompetanse vil bli viktigere i årene framover, og Ludvigsenutvalget etterspør en bredere kompetanseforståelse enn det som framkommer av dagens læreplaner (Kunnskapsdepartementet 2014:66). Dokumentet Den gode akershusskolen (2014b) inneholder en modell som illustrerer det brede kompetansebegrepet. Figur 5 er en justert versjon tilpasset yrkesfagløftet. 169

170 Figur 5. Ønsket kompetanse for elever i Akershus Sosial kompetanse Elevene viser toleranse Elevene viser andre respekt Elevene er pålitelige og har lite fravær Elevene samarbeider godt i ulike situasjoner Elevene tar selvstendige beslutninger og viser pågangsmot Elevene argumenterer når de er uenige, men innrømmer at de kan ta feil Læringskompetanse Elevene behersker et bredt spekter av læringsstrategier innen lesing, skriving og regning Elevene viser selvstendighet og utholdenhet Elevene kan reflektere over kvaliteten på eget arbeid og vurdere gyldigheten av ulike løsninger Fagkompetanse Kompetanse Metodekompetanse Elevene kan planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere eget arbeid Elevene viser god forståelse i de ulike fagene Elevene oppnår en kompetanse som gjør dem kvalifisert til videre opplæring eller arbeid Samfunnskompetanse Elevene kan bruke ulike metoder for å løse en oppgave Elevene kan overføre kunnskaper og ferdigheter mellom ulike fag Elevene forholder seg kritisk og etterrettelig til ulike informasjonskilder Elevene er engasjert i samfunnsspørsmål Elevene påtar seg oppgaver og verv for fellesskapet Elevene kjenner til plikter og rettigheter som arbeidstaker/lærling Kilde: etter Akershus fylkeskommune 2014b, tilpasset versjon God opplæring i skole kompetanse for framtida Ønskesituasjon Elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram skal få en opplæring i skole som gjør dem godt forberedt til læretida. Dersom skolen skal kunne forberede elevene på hva som venter dem når de kommer ut i lære, må lærerne ha kjennskap til hva som kjennetegner arbeidshverdagen i en bedrift. Når elevene kjenner krav til effektivitet, nøyaktighet, utholdenhet, sosial kompetanse og oppfølging av bransjespesifikke normer, vil de være bedre forberedt og mer attraktive for bedriftene, enten det handler om inngåelse av lære- eller opplæringskontrakt eller fast ansettelse. God opplæring er relevant opplæring. Arbeidslivsrelevant opplæring krever samarbeid med arbeidslivet eller reell produksjon i skole. Det er stor forskjell på kvaliteten i opplæringen om elevene trener på ulike arbeidsoperasjoner i kunstige omgivelser og situasjoner, eller om de må arbeide med produkter som skal leveres til kunder som stiller krav til tidsfrister og kvalitet. Gjennom prosjekt til fordypning får mange elever anledning til å arbeide med reelle arbeidsoperasjoner i bedrifter. Prosjekt til fordypning har vist seg å være den faktoren i Kunnskapsløftet som har den tydeligste effekten på elevenes yrkesvalg, motivasjon for utdanning og mulighet for læreplass. For å nå målet om at flere elever søker læreplass, bør elevene i størst mulig grad ha praksis i bedrift gjennom prosjekt til fordypning. Alle elever som ligger an til å fullføre og bestå Vg2 bør ha tegnet lærekontrakt før de avslutter opplæringen på skole, slik at de vet hva som venter etter sommerferien. Gjennom utstrakt bruk av praksisperioder i prosjekt til fordypning bør skolen ha et stort nettverk innenfor relevante bransjer og bistå elevene i søkeprosessen