Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Møterom 211 Møtedato Tid 13:00 Side1

2 Side2

3 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 1/16 Lærlingundersøkelsen /16 Oppfølging av opplæringskontorene, status 3/16 Akershusstatistikk nr , Inntak til videregående skole og formidling av læreplass - skoleåret /16 Årsmelding fra elev- og lærlingeombudet for /16 Årsrapport Fagskolen Oslo Akershus 6/16 Studietur for hovedutvalg for utdanning og kompetanse, høst 2016 Orienteringsnotater 1/16 Oversikt over nye lærebedrifter i perioden 13. november 2015 til 8. januar 2016 Side3

4 Sakertilbehandling Side4

5 Sakertilbehandling Side5

6 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting /16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /16 Yrkesopplæringsnemnda Lærlingundersøkelsen Innstilling Fylkestinget/hovedutvalg for utdanning og kompetanse ber fylkesrådmannen om å følge opp Lærlingundersøkelsen ved å: - etablere et tettere samarbeid med opplæringskontorer og lærebedrifter om gjennomføringen av Lærlingundersøkelsen for å øke svarprosenten - videreutvikle kursene for veiledere og instruktører med vekt på medvirkning, forebygging av mobbing og dokumentasjon av opplæringen - videreføre fylkeskommunens arbeid gjennom FYR- og hospiteringsprosjektet, samt utvide ordningen med lærlingkoordinatorer og etablere fagråd - profilere mulighetene med fag- og svennebrev på utdanningstorgene - arrangere samlinger for alle førsteårslærlinger med informasjon om rettigheter og plikter, samt karrieremuligheter innenfor fag- og yrkesopplæringen og invitere elev- og lærlingombudet til å bidra - arrangere samlinger for alle sisteårslærlinger hvor kompetansekravene til fag- og svenneprøven gjennomgås - bruke resultatene fra Lærlingundersøkelsen til kartlegging av behov for kompetanseheving i bedriftene Sammendrag Lærlingundersøkelsen er en viktig bestanddel i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet for fagopplæringen. Undersøkelsen er en av flere datakilder som setter oss i stand til å evaluere og justere innsatsen vår i tråd med målsettingene i økonomiplanen, plan for videregående opplæring og strategiplan for yrkesfagløftet. Verdien av undersøkelsen øker med svarprosenten. 45 prosent svarte på undersøkelsen i 2015, noe som er en nedgang fra Resultatene av Lærlingundersøkelsen 2015 er tilnærmet like resultatene i undersøkelsen fra Det er små forskjeller mellom resultatene fra Akershus og de nasjonale resultatene. Lærlingene i undersøkelsen oppgir at de trives i lærebedriften og har gode opplæringsforhold. Få læringer oppgir at de opplever mobbing på arbeidsplassen, og utviklingen på dette området Side6

7 har vært svakt positiv siden De klart dårligste resultatene finner vi på lærlingenes vurdering av dokumentasjonen av opplæringen. Medvirkning, organisering av opplæring i bedrift og skolen som forberedelse til læretida er andre områder hvor lærlingene gir lav score. Saksutredning Strategiplan for yrkesfagløftet definerer fem hovedmål. Det siste hovedmålet dreier seg om bruken av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet for fagopplæringen. Mål og delmål er gjengitt under. 5. Vi vil bruke det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet for å nå målene i yrkesfagløftet 5.1 Fylkeskommunen utarbeider et godt datagrunnlag om situasjonen i fag- og yrkesfagopplæringen, herunder arbeidslivets behov, for å kunne drive et målrettet kvalitetsutviklingsarbeid. 5.2 Fylkeskommunen bruker datagrunnlaget som utgangspunkt for kvalitetsutviklingsarbeid i samarbeid med de andre aktørene i fag- og yrkesopplæringen. Kilde: Strategiplan for yrkesfagløftet s. 35 Lærlingundersøkelsen er vår viktigste kilde til kunnskap om hvordan det er å være lærling i Akershus, og et godt kunnskapsgrunnlag om nåsituasjonen er avgjørende for å lykkes med kvalitetsutviklingsarbeidet. Fylkeskommunen bruker resultatene av undersøkelsen i oppfølgingen av opplæringskontorene og lærebedriftene og i evaluering og justering av iverksatte tiltak. Om undersøkelsen Lærlingundersøkelsen er en elektronisk basert spørreundersøkelse som gir lærlinger muligheten til å formidle forhold som er sentrale for læringsutbyttet og læringsmiljøet. Undersøkelsen er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet, og Akershus fylkeskommune gjennomførte den første gang i I 2012 ble spørsmålene endret, og for de fleste indikatorene foreligger det derfor ikke tidsserier lenger tilbake. Fylkestinget vedtok at undersøkelsen skulle gjennomføres årlig. Utdanningsdirektoratet har siden gjort undersøkelsen obligatorisk å gjennomføre for fylkeskommunene. Lærlingundersøkelsen gjennomføres blant lærlinger som har vært minst 11 måneder i lære i en lærebedrift i Akershus. I overkant av 900 lærlinger bosatt i Akershus har læreplass utenfor fylket og omfattes dermed ikke av undersøkelsen for Akershus. Rundt 600 lærlinger bosatt utenfor Akershus har læreplass i Akershus. Disse omfattes av undersøkelsen. Det er frivillig å besvare undersøkelsen, og svarprosenten avhenger i stor grad av hvordan lærebedriftene og opplæringskontorene legger til rette for at lærlingene skal besvare den. Undersøkelsen ble gjennomført 15. oktober til 23. desember prosent av målgruppen deltok. Dette er en nedgang fra 54 prosent året før, til tross for at fylkeskommunen har sendt flere påminnelser til lærlingene og lærebedriftene enn tidligere. Nasjonalt er svarprosenten ca. 51 prosent, med spredning fra ca. 40 til ca. 85 prosent i de ulike fylkene. En svarprosent på 47 prosent gjør at vi ikke uten videre kan trekke slutninger om alle lærlingene. Resultatene gir likevel et inntrykk av hvordan det er å være lærling i Akershus. Undersøkelsen er bygget opp med spørsmål som inngår i indikatorer. For eksempel inngår syv spørsmål i indikatoren Trivsel/inkludering. Indikatorene i undersøkelsen kan deles inn i fem temaer: 1) Kvalitet i lærebedriften Side7

8 2) Arbeidsmiljø 3) Motivasjon, innsats og mestring 4) Organisering og dokumentasjon 5) Sluttvurdering og veien videre Under redegjør vi for de viktigste funnene innenfor de fem temaene. Kvalitet i lærebedriften God opplæring har noen felles kjennetegn, uavhengig av om den skjer i skole eller i bedrift. Viktige kjennetegn er læringsfremmende vurderingspraksis, tilstrekkelig faglige utfordringer, opplevelse av mestring og medvirkning i læringsarbeidet. Veiledning og vurdering Muligheter for læring og utvikling Faglig utfordring Medvirkning Nasjonalt 2015 Akershus 2015 Akershus 2014 Figur 1. Kvalitet i lærebedriften. Svarskalaen går fra 1=mest negativt til 5=mest positivt. Det er små forskjeller mellom resultatene fra 2014 og 2015, og resultatene fra Akershus ligger på nasjonalt nivå. I likhet med Elevundersøkelsen ser vi at respondentene gir nokså lav score på medvirkning. Læringsplakaten understreker at lærebedriften skal legge til rette for medvirkning. Medvirkning kan bidra til å gjøre lærlingene mer aktive i sin egen læringsprosess, og gjennom medvirkning får lærlingene bedre oversikt over hva de skal lære i en bestemt periode. Muligheten for medvirkning har derfor stor betydning for å stimulere lærlingenes motivasjon og utvikling av læringsstrategier. Fylkeskommunen arrangerer jevnlig kurs for instruktører og faglige ledere. I det videre vil fylkeskommunen legge mer vekt på betydningen av lærlingenes medvirkning på kursene. Temaet vil i tillegg bli en del av fylkeskommunens veiledning av opplæringskontorer og lærebedrifter. Arbeidsmiljø Lærebedriften skal sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. Det innebærer fravær av mobbing, og at lærlingene opplever støtte og inkludering på arbeidsplassen. Et godt psykososialt miljø fremmer læring. Lærlingene i undersøkelsen oppgir høy trivsel på arbeidsplassen, og få lærlinger har erfaringer med mobbing på arbeidsplassen. Indikatoren måler både om lærlingene selv utsettes for mobbing, og om de har observert at andre har blitt utsatt for mobbing eller annen krenkende adferd. Utviklingen på dette området har vært svakt positiv siden undersøkelsen i Side8

9 Mobbing Trivsel/inkludering Nasjonalt 2015 Akershus 2015 Akershus 2014 Akershus 2012 Figur 2. Arbeidsmiljø. Svarskalaen går fra 1=mest negativt til 5=mest positivt. Noen lærlinger oppgir at de er utsatt for mobbing på arbeidsplassen. I Akershus gjelder dette 2,9 prosent av lærlingene som har svart på undersøkelsen. Dette utgjør 18 lærlinger. På landsbasis er andelen 3 prosent. Det er gledelig å se at andelen er redusert siden 2014 og at tendensen er nedadgående siden Nivået ligger likevel fortsatt noe høyere enn i Elevundersøkelsen. Er du blitt mobbet på arbeidsplassen de siste månedene? Med mobbing mener vi gjentatt, negativ eller "ondsinnet" atferd fra en eller flere rettet mot en lærling som har vansker for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig eller sårende måte er også mobbing. Omtrent en gang i uken 2-3 ganger i måneden Flere ganger i uken Totalt Nasjonalt ,73 % (78) 1,75 % (186) 0,56 % (59) 3,04 Akershus ,65 % (4) 1,46 % (9) 0,81 % (5) 2,92 Akershus % (7) 1,87 % (13) 0,72 % (5) 3,59 Akershus ,85 % (5) 2,37 % (14) 0,85 % (5) 4,07 Tabell 1. Mobbing på arbeidsplassen i prosent. Antall i parentes. Forebygging av mobbing har lenge vært et tema på kursene vi arrangerer for instruktører og faglige ledere. Fylkeskommunen vil likevel tillegge temaet ytterligere vekt i forbindelse med at vi justerer innholdet i kursene i tråd med funnene i Lærlingundersøkelsen. Motivasjon, innsats og mestring Lærebedriften skal stimulere lærelyst, evnen til å holde ut og nysgjerrighet blant lærlingene, heter det i Læringsplakaten. Mestring av arbeidsoppgaver er en viktig kilde til motivasjon og innsats. Lærebedriftenes evne til å tilpasse arbeidsoppgavene er derfor svært viktig for lærlingenes innsats og framgang i læringsarbeidet. Kvaliteten på opplæringen i skole er også avgjørende for elevenes muligheter for å oppleve mestring som lærlinger. Skolen som forberedelse til opplæring på arbeidsplass er derfor inkludert i figur 3. Side9

10 Skolen som forberedelse til opplæring på arbeidsplass Mestring Selvstendighet Innsats Nasjonalt 2015 Akershus 2015 Akershus 2014 Figur 3. Motivasjon, innsats og mestring. Svarskalaen går fra 1=mest negativt til 5=mest positivt. Lærlingene i undersøkelsen oppgir at de yter stor innsats i opplæringen, og de anser seg selv som relativt selvstendige. Skolen som forberedelse til opplæring i arbeidslivet får lavere score. Fylkeskommunen deltar i det nasjonale FYR-prosjektet (fellesfag, yrkesretting, relevans) som skal gjøre opplæringen i skole mer arbeidslivsrelevant. Fylkeskommunen har også deltatt i hospiteringsprosjektet med samme mål, og dette prosjektet viderefører vi uavhengig av sentrale midler. I prosjektet «Samarbeid skole - arbeidsliv» har skolene som tilbyr bygg- og anleggsteknikk fått midler til lærlingkoordinatorer som sørger for tett samarbeid med arbeidslivet. Erfaringene så langt er veldig gode, og vi utvider derfor prosjektet til å omfatte skoler som tilbyr service og samferdsel. I tillegg er fylkeskommunen i ferd med å etablere fagråd der representanter for skole og næringsliv skal jobbe sammen for å bedre kvaliteten i opplæringsløpet. I første omgang etablerer vi fagråd for to utdanningsprogram for å prøve ut samarbeidsformen, men på sikt er planen å etablere fagråd for alle de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Organisering og dokumentasjon Lærebedriftene skal etter loven utarbeide en intern opplæringsplan. I tilfeller der en lærebedrift ikke dekker alle kompetansemålene i læreplanen, skal det framkomme av den interne planen hvordan denne opplæringen skal foregå. Planen bør ta utgangspunkt i bedriftenes arbeidsoppgaver og knytte kompetansemålene i læreplanen til disse og gi en helhetlig oversikt over lærlingenes opplæring og planlagt progresjon. Opplæringen skal dokumenteres gjennom læretida. Dokumentasjon Organisering av opplæringen Nasjonalt 2015 Akershus 2015 Akershus 2014 Figur 4. Dokumentasjon og organisering av opplæringen. Svarskalaen går fra 1=mest negativt til 5=mest positivt. Side10

11 Dokumentasjon av opplæring er den indikatoren med lavest score, både i Akershus og nasjonalt. Lærlingene svarer på tre spørsmål relatert til dokumentasjonen av opplæringen i undersøkelsen: - Skriver du inn vurderinger av oppgaver du har gjennomført (egenvurdering) i opplæringsboken/loggen/nettsiden? - Får du skriftlige kommentarer fra instruktør/veileder eller andre på det du har skrevet i opplæringsboken/loggen/nettsiden? - Bidrar opplæringsboken/ loggen/ nettsiden til at du får mer utbytte av opplæringen? Ulik begrepsforståelse kan være noe av forklaringen på de svake resultatene. For eksempel bruker ikke alle lærlinger begrepet opplæringsboken, og det er uklart hvordan lærlingene som dokumenterer opplæringen i en egen «app» har oppfattet spørsmålet. Likevel er det grunn til å tro at det forekommer noen mangler i dokumentasjonsarbeidet i mange lærebedrifter. Sluttvurdering og veien videre Formålet i strategiplan for yrkesfagløftet er flere fagarbeidere dimensjonert etter arbeidslivets behov. For å oppnå dette må flere elever gå yrkesfaglige utdanningsprogram, velge å gå ut i lære, bestå fag- eller svenneprøven og forbli i yrket etter fullført utdanning. I Lærlingundersøkelsen blir lærlingene spurt om de vet hva som kreves for å bestå fag- eller svenneprøven. Resultatene indikerer at mange lærlinger ikke vet dette, til tross for at de fleste skal avlegge prøven om mindre enn ett år. Resultatene av Lærebedriftsundersøkelsen indikerer at det også blant de faglige lederne er noe usikkerhet om kravene til fag- og svenneprøven. Om lag 8 prosent av lærlingene stryker på fag- eller svenneprøven i Akershus. Andelen har holdt seg stabilt over flere år, og er noe lavere enn andelen på landsbasis. Resultatene indikerer en liten framgang når det gjelder lærlingenes oppfatninger av mulighetene de vil få med et fag- eller svennebrev, men det er fortsatt mange som oppgir at de ikke har fått informasjon om muligheter som fagskole, mesterbrev og y-veien. Muligheter med fag-/svennebrev Forberedt til fag- /svenneprøven Nasjonalt 2015 Akershus 2015 Akershus 2014 Figur 5. Sluttvurdering og karrieremuligheter. Svarskalaen går fra 1=mest negativt til 5=mest positivt. Arbeidslivet har behov for flere fagarbeidere innen flere bransjer. På spørsmål om hva lærlingen planlegger å gjøre rett etter læretida, er det likevel bare 47 prosent som oppgir at de vil jobbe som fagarbeider (48 prosent i 2014). Dette er ca. 5 prosentpoeng lavere enn de nasjonale tallene. Resultatene viser imidlertid at mange av lærlingene i undersøkelsen ikke har bestemt seg. Side11

12 Jobbe som fagarbeider Ta påbygging til studiekompetanse Ta fagskole/mesterbrev Ta høyere utdanning Annet Jeg er usikker/ har ikke bestemt meg Nasjonalt 2015 Akershus 2015 Akershus 2014 Figur 6. Lærlingens planer rett etter avsluttet læretid. Svar i prosent. Å foreta rett valg av opplæring, utdanning og yrke er viktig, men krevende for den enkelte. For å kunne foreta gode valg er det nødvendig at lærlingene har tilstrekkelig kunnskap om mulighetene de har. Fylkeskommunen vil derfor styrke profileringen av mulighetene med fagog svennebrev på utdanningstorgene som vi arrangerer i forkant av søknadsfristen til videregående opplæring. Karrieremuligheter vil også være tema på samlingene for førsteårslærlinger. Fylkesrådmannens anbefalinger Ett av målene i strategiplan for yrkesfagløftet er å ta i bruk det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet for fagopplæringen. Lærlingundersøkelsen utgjør en viktig del av dette kvalitetsvurderingssystemet. For å øke verdien av undersøkelsen, anbefaler fylkesrådmannen et tettere samarbeid med opplæringskontorer og lærebedrifter for å øke svarprosenten. Fylkesrådmannen anbefaler også at kursene for instruktører og faglige ledere justeres for å understreke lærebedriftenes ansvar for å sikre: a) lærlingenes medvirkning i egen opplæring b) forebygging av mobbing c) dokumentasjon av opplæringen. I tillegg bør fylkeskommunens satsing på FYR-prosjektet videreføres og etablerte arenaer som utdanningstorg og samlinger for lærlinger utnyttes bedre for å nå fram til elever og lærlinger med informasjon om mulighetene med fag- og svennebrev. Oslo, 17. januar 2016 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Ingrid Evju Side12

13 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /233-1 Saksnr Utvalg Møtedato 2/16 Yrkesopplæringsnemnda /16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Oppfølging av opplæringskontorene, status Innstilling Saken tas til orientering Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Følgende lå til grunn for ordningen med oppfølging av opplæringskontorene, behandlet i YON og vedtatt i HU-UTD Rutiner for oppfølging av lærlinger og bedrifter gjennomgås og forbedres 2. Rutinene som sikrer tilskuddsbruken videreutvikles 3. Analyseverktøyet PULS tas i bruk i rapportering fra lærebedrifter Første statusrapport ble behandlet i YON og tatt til orientering, det ble fattet følgende vedtak i HU-UTD : Saken tas til orientering, ordningen med veiledningssamtaler videreføres med mål om å møte alle opplæringskontorene hvert annet år. 10 opplæringskontorer ble besøkt. Disse kontorene hadde 469 lærlinger, som utgjør 31 % av lærlinger i Akershus, som var tilsluttet opplæringskontor AVO (avdeling for videregående opplæring) får innsikt i opplæringskontorenes drift gjennom lærlingeundersøkelsen, årlig rapportering fra alle lærebedrifter, eget datamateriale (Vigo) som viser hevinger av lærekontrakter og resultat fra prøveavleggelser, innsendte regnskap med protokoll fra årsmøte og kontorenes vedtekter. AVO tok sikte på å besøke ca. 30 opplæringskontor i løpet av høsten 2014 og første halvår Formen er en dialogbasert veiledning, kontorene er godt forberedt i henhold til tilsendt grunnlagsdokument. Målet har vært å skape større bevissthet rundt opplæringssituasjonen for lærlinger og kontorenes bruk av tilskudd. Det er stort fokus på formidling. AVO har utarbeidet en besøksplan for gjenstående kontorer i fase en. I henhold til vedtak om besøk hvert annet år er det utarbeidet en plan for fase to av ordningen. Nå legges det større vekt på kontorenes oppfølging av lærlingene i medlemsbedriftene. Punktene i lærlingeundersøkelsen Side13

14 som omhandler medvirkning, dokumentasjon og mål- og planfokus legges til grunn for samtalene. 22 opplæringskontor ble besøkt i planlagt tidsrom Fordeling på programområder: 3 Teknikk og industriell produksjon 2 Design og håndverk 1 Service og samferdsel 7 Byggfag 3 Elektrofag 1 Naturbruk 3 Restaurant og matfag 1 Naturbruk 1 Helse- og oppvekstfag Disse kontorene hadde 837 lærlinger, som utgjorde 55 % av lærlingene i Akershus som var tilsluttet opplæringskontor ved utgangen av Kontorene var alle godt forberedt og la fram den dokumentasjonen vi etterspurte. Samtalene er bevisstgjørende for kontorene innen ønskede områder. Kontorene har en klar oppfatning av hvor mange lærlinger de forventer å ta inn hvert år. Noen uttrykker bekymring over manglende søkere til sine fag og andre er opptatt av søkernes nivå. AVO sitter igjen med en helhetlig oppfatning at det jobbes godt med lærlingene i henhold til lov og forskrift og at det er stort fokus på å knytte til seg nye bedrifter og dermed flere læreplasser. Egenkapitalnivået har fått et spesielt fokus og det vises til klare planer for disponering av egenkapitalen. I tillegg til veiledningssamtalene blir fylkeskommunen ved avdeling for videregående opplæring invitert til styremøter og årsmøter i opplæringskontorene. AVO deltar hvis mulig, og registrerer at områdene fra veiledningssamtalene preger enkelte saker som behandles. Kontorene kommer også med ønsker om praktiske endringer av våre rutiner og arbeidsmåter, ønsker om detaljveiledning og kurs kommer også fram. Lærlingeundersøkelsen er behandlet i egen sak i mars 2015 Det framlegges resultat for det enkelte kontor sammen med resultat for alle lærlinger Fra årlig rapportering inngår følgende punkter Internplan for medlemsbedrift Vurderingssamtale medlemsbedrift Intern kvalitetssikring (system) Medlemsbedriftenes deltakelse på kurs Hovedfokus er på forholdet til medlemsbedrift og rolleavklaring knyttet til internplan, vurderingssamtaler og medlemsbedriftenes deltakelse på kurs. System for intern kvalitetssikring gjennomgås, det legges spesielt vekt på rutiner knyttet til avbrudd og heving av lærekontrakt. En helt naturlig del av besøket er innmeldt behov for veiledning gjennom årlig rapportering. Hevinger av lærekontrakter og stryk til fag- eller svenneprøve Hevinger og stryk framkommer i årviss politisk sak. Til veiledningssamtalene tas det ut tall for hvert enkelt kontor som viser hevinger av kontrakter og ikke beståtte fag- eller svenneprøver. Side14

15 Utvikling gjennom noen år er et godt utgangspunkt for samtale. Kontorenes rutiner ved hevinger og stryk etterspørres og gjennomgås. Kontorene framlegger prosedyrer for behandling. Det framkommer ingen «lettvint» behandling av hevinger og det er stor prestisje knyttet til bestått og bestått meget godt ved fag- og svenneprøveavleggelse. Formidling Temaet tilkom tidlig slik at de fleste kontorene så langt er forespurt om årlig inntak av lærlinger og lærekandidater. De fleste har en klar oppfatning av antallet men presiserer at konjunkturer og dermed tilgangen på arbeid i medlemsbedrifter er utslagsgivende. Motivasjon hos søkere og resultat fra skolegang er utslagsgivende for lærlingplass. De fleste ønsker å rekruttere fra Vg2 men det finnes noen som tar inn lærlinger med kun Vg1. Hos enkelte er tilgangen på søkere med riktig kompetanse og motivasjon mangelvare, noe som fører til en mer krevende oppgave for kontor og lærebedrift. Kontorene bevisstgjøres i muligheter for godkjenning i andre fag enn de de tradisjonelt befattet seg med. Det framkommer en positiv holdning til inntak av lærekandidater. Økonomi Kontorenes innsendte regnskaper blir gjennomgått og analysert. Samlet tilskudd, overføring til medlemsbedriftene og egenkapital er vesentlige punkter i veiledningsbesøket. De kontorene som overfører liten andel til medlemsbedrifter og/eller bygger opp stor egenkapital, gir forklaring på forholdene, oppbygging av egenkapital er verken ulovlig eller uhensiktsmessig. Alle besøkte kontorer har en bevisst holdning til våre fokusområder og forståelse for fylkeskommunens interesse for bruk av tilskudd. Det er en stor variasjon i egenkapitalens størrelse fra kontor til kontor. Fylkesrådmannens anbefalinger Statusrapporten tas til orientering. Ordningen videreføres som tidligere vedtatt og resultatene legges fram som orienteringssak i Yrkesopplæringsnemnda og Hovedutvalg for utdanning og kompetanse. Oslo, 17. januar 2016 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Synnøve Dolven Vedlegg: Utrykte vedlegg: Side15

16 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 3/16 Yrkesopplæringsnemnda /16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Fylkesting Akershusstatistikk nr , Inntak til videregående skole og formidling av læreplass - skoleåret Innstilling «Akershusstatistikk nr , Inntak til videregående skole og formidling av læreplass - skoleåret » vedtas slik den foreligger. Saksbehandler: Jorunn Lajord Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg: Akershusstatistikk nr , Inntak til videregående skole og formidling av læreplass - skoleåret Side16

17 AKERSHUSSTATISTIKK NR INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLE OG FORMIDLING AV LÆREPLASS SKOLEÅRET Side17

18 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS HURDAL EIDSVOLL GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM 24 JESSHEIM NES 20 SØRUM OSLO BÆRUM SANDVIKA 3 4 ASKER NESODDEN 16 OPPEGÅRD 32 SKEDSMO LILLESTRØM FET RÆLINGEN LØRENSKOG ENEBAKK AURSKOG HØLAND FROGN 14 ÅS SKI 18 VESTBY Asker og Bærum 1. Asker videregående skole 2. Bleiker videregående skole 3. Holmen grunn- og videregående skole 4. Nesbru videregående skole 5. Dønski videregående skole 6. Eikeli videregående skole 7. Nadderud videregående skole 8. Rosenvilde videregående skole 9. Rud videregående skole 10. Sandvika videregående skole 11. Stabekk videregående skole 12. Valler videregående skole Follo 13. Drømtorp videregående skole 14. Frogn videregående skole 15. Nesodden videregående skole 16. Roald Amundsen videregående skole 17. Ski videregående skole 18. Vestby videregående skole 19. Ås videregående skole Romerike 20. Bjertnes videregående skole 21. Bjørkelangen videregående skole 22. Eidsvoll videregående skole 23. Hvam videregående skole 24. Jessheim videregående skole 25. Kjelle videregående skole 26. Lillestrøm videregående skole 27. Lørenskog videregående skole 28. Mailand videregående skole 29. Nannestad videregående skole 30. Nes videregående skole 31. Rælingen videregående skole 32. Skedsmo videregående skole 33. Strømmen videregående skole 34. Sørumsand videregående skole Side18

19 Forord Akershus fylkeskommune har i 2015 behandlet søknader til videregående opplæring, og det er etablert elevplasser skoleåret I planleggingen av nye elevplasser vektlegges søkermønsteret, slik at søkernes individuelle rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på videregående trinn 1, samt rett til å bygge videre på den opplæringen de alt har fått, kan innfris. Statistikk over inntak til videregående skoler og formidling av læreplass er fylkeskommunens offisielle statistikk, og den gir et godt bilde av hvem som søker og hva de blir tatt inn på. Elever som søker om fortrinn og individuell behandling, er omtalt i kapittel 3. Minoritetsspråklige søkere er omtalt i kapittel 4. Fylkeskommunen har to skoleavdelinger som er knyttet opp mot fengsler. Elevtall her er omtalt i kapittel 5. Akershus fylkeskommune har veiledningssentre i Asker og Bærum, Follo og Romerike, som bl.a. skal ivareta de voksnes rettigheter til opplæring i samarbeid med inntakskontoret. Inntakskontoret foretar inntaket også for de voksne. Opplysninger om voksne som søkte opplæring gjennom veiledningssentrene, står i kapittel 6. I kapittel 7 er søkning og formidling av lærlinger beskrevet. I enkelte fag er det ikke godt nok samsvar mellom antall skoleplasser og bransjenes behov for lærlinger. Akershus fylkeskommune vil jobbe for å øke statusen og rekruteringen til yrkesfagene. I tillegg er det behov for flere bedrifter som er villige til å ta inn lærlinger eller lærekandidater. Tallene i statistikken er basert på ajourhold per 1. september Kildene for statistikken er søker- og elevregisteret i det sentrale inntaks- og formidlingssystemet VigoOpplæring, samt VigoVoksen. Oslo, 20. januar 2016 Tron Bamrud fylkesrådmann 1 Side19

20 2 Side20

21 Innhold Side Forord... 1 Innhold Innledning Søkere, tilbud og inntak Inntak etter fortrinnsrett og individuell behandling Minoritetsspråklige søkere Fylkeskommunens skoleenheter knyttet til fengsler Voksne søkere Søkning og formidling til læreplass Tabeller Side21

22 4 Side22

23 1 Innledning Statistikken omtaler fellesinntaket for skoleåret Tallene i denne statistikken er basert på ajourhold etter at inntaket var avsluttet per Telledato i denne statistikken er derfor i hovedsak I tillegg omfatter statistikken formidling av læreplass. Koder og forkortelser Trinn Vg1 Videregående trinn 1 Vg2 Videregående trinn 2 Vg3 Videregående trinn 3 Utdanningsprogram Kode Beskrivelse ID Idrettsfag MD Musikk, dans og drama ST Studiespesialisering BA Bygg- og anleggsteknikk DH Design og håndverk EL Elektrofag HS Helse- og oppvekstfag MK Medier og kommunikasjon NA Naturbruk RM Restaurant- og matfag SS Service og samferdsel TP Teknikk og industriell produksjon AO* Alternativ opplæring * Alle med behov for tilrettelagt opplæring tas inn til ett av de tolv fastsatte utdanningsprogrammene. Eneste unntak er innføringsklasse for minoritetsspråklige elever, som fortsatt registreres som Alternativ opplæring. Rettsgruppene Vi opererer med fire ulike rettsgrupper. De ulike rettsgruppene presenteres nedenfor: Ungdomsrett (U) Søkere med rett til videregående opplæring etter 3-1 i opplæringsloven har rett til tre års videregående opplæring. Hele retten må tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år, og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Opplæringslovens 3-1 gir rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på Vg1 og til to års videre opplæring innenfor utdanningsprogrammet. Rett til omvalg Retten kan etter søknad om omvalg utvides fra tre til fire år. Omvalg defineres som nytt programområde på samme eller lavere nivå, dog ikke etter fullført 3-årig videregående opplæring eller bestått fag-/svennebrev. Retten til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram gjelder også søkere som gjør omvalg. Utvidet rett I henhold til opplæringsloven har alle elever rett til 3 års opplæring. Etter 5 Side23

24 sakkyndig vurdering kan de som har behov for det, få innvilget inntil 2 år ekstra. Minoritetsspråklige søkere som gjennomfører ettårig forberedende opplæringsår, bruker ikke av opplæringsretten det året. Voksenrett (V) Etter 4A-3 i opplæringsloven har voksne søkere rett til videregående opplæring spesielt tilpasset for dem fra og med det året de fyller 25 år. Retten gjelder voksne som har fullført grunnskolen, men som ikke har fullført videregående opplæring. Fullføringsrett (F) Opplæringslovens 4A-3 andre ledd gir voksne som er tatt inn til videregående opplæring, rett til å fullføre opplæringsløpet. Fullføringsretten gjelder også de som ikke har voksenrett ved inntak. Ikke rett (I) Søkere uten rett til videregående opplæring i Akershus. 6 Side24

25 2 Søkere, tilbud og inntak Søkere per 1. mars Antall søkere til videregående opplæring i Akershus har økt i mange år. Denne økningen har nå flatet noe ut. Tabell 2.1 Antall søkere til skole og lærlingplass etter skoleår per Skoleår Søkning totalt Søkning til skoleplass Søkning til læreplass Fra skoleåret til har søkningen til skoleplass per 1. mars økt med drøyt 3200 søkere. Fra forrige til dette skoleåret har det vært en økning på 404 søkere. Søkningen til læreplass har ikke hatt samme utvikling som økningen i søkning til skoleplass. Søkningen til læreplass har i mange år endret seg lite, men dette året har økningen vært på 290 sammenlignet med i fjor. I forhold til skoleåret var det 400 flere søkere til læreplass dette skoleåret. Tallene ovenfor viser søkertall ved søknadsfristens utløp 1. mars. Fram til telledatoen for ajourhold som er 1. september i Akershus, skjer det en del endringer i disse tallene. Nye søkere kommer til. I den grad disse er rettssøkere, blir de behandlet sammen med øvrige søkere. En del søkere faller dessuten fra i søkeperioden, ved at de flytter ut av fylket, begynner i private skoler, skal jobbe eller av andre grunner ikke begynner i videregående opplæring i Akershus. Opplæringstilbudet For skoleåret er det tatt i bruk elevplasser fordelt på 1019,1 klasser. Tabell 2.2 Oversikt over antall elevplasser Skoleår Elevkull* Elevplasser Endring Prosentvis endring fra året før , , , , ,7 * Med elevkull menes avgangselever fra grunnskolene i Akershus de tre foregående skoleår. Fra skoleåret er elevkull antall åringer bosatt i Akershus ifølge befolkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. 7 Side25

26 Dekningsgrad Dekningsgraden viser hvor stor andel de inntatte til skoleplass utgjør av et elevkull. Tabell 2.3 Dekningsgrad etter skoleår og trinn, i prosent Skoleår Trinn Vg1 109,8 110,3 109,0 107,9 106,1 106,7 Vg2 88,8 91,7 91,5 91,0 91,4 91,2 Vg3 73,5 71,7 74,9 74,7 76,5 75,6 Sum 90,8 91,4 92,0 91,5 91,4 91,2 Den totale dekningsgraden var noe lavere for skoleåret enn skoleåret før. At dekningsgraden er over 100 (for Vg1), betyr at det er tatt inn flere elever til Vg1 enn det var 16-åringer samme år. Dette kan være elever som har gjort et omvalg eller tatt et hvileår. I tillegg blir de som blir tatt inn til tilrettelagt opplæring, tatt inn til Vg1 hvert skoleår. At dekningsgraden generelt er lavere på Vg3, skyldes at flere utdanningsprogram på yrkesfag ikke har programområder i skole på Vg3-nivå. Dekningsgraden er viktig ved beregning av behovet for elevplasser. En økning i dekningsgraden vil bety økt behov for elevplasser, selv om elevgrunnlaget ikke øker. Tabell 2.4 Dekningsgrad etter region i prosent. Skoleåret Asker og Trinn Samlet Bærum Follo Romerike Vg1 106,7 101,7 99,7 113,4 Vg2 91,2 88,9 87,0 94,7 Vg3 75,6 80,6 72,9 73,5 Sum 91,2 90,5 86,4 94,0 Dekningsgraden er høyest på Romerike og lavest i Follo. Utviklingen i dekningsgraden for trinn er veldig forskjellig i de tre regionene. Mens dekningsgraden er høy på Vg1 på Romerike, er den lavest i Follo. På Vg3 er dekningsgraden høyest i Asker og Bærum. Forskjellen på Vg3 kan blant annet forklares med at andelen som går på studieforberedende utdanningsprogram, er høyere i Asker og Bærum enn på Romerike. Inntak Tabellene nedenfor viser oversikter over søkningen og inntaket for de ulike rettsgruppene per 1. september. Tallene gjelder søkning og inntak til egne skoler. 8 Side26

27 Tabell 2.5 Søkere og inntatte etter rettsgrupper per Egne Andre Egne Andre Sum søkere Rettsgruppe søkere søkere inntatte inntatte Sum inntatte U V F I Sum Antall søkere til skoleplass har økt med 397 fra forrige skoleår, mens antall inntatte til skoleplass har økt med 142. At antall elevplasser (se tabell 2.2) avtar, mens antall inntatte øker, fører til at oppfyllingen øker (se tabell 2.11). Inntatte etter utdanningsprogram-/programområdeønske Tabellene nedenfor viser prosentvis fordeling av egne inntatte med ungdomsrett, etter hvilket ønske de ble tatt inn på. Tabell 2.6 Egne inntatte med ungdomsrett etter utdanningsprogram-/programområdeønske og skoleår Skoleår 1. ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske ,8 6,3 3, ,0 6,0 3, ,2 5,2 2, ,8 5,6 2, ,4 5,8 2, ,4 5,7 2, ,5 5,2 2, ,4 5,0 1, ,1 4,6 1, ,2 5,0 1,8 Tabellen viser at av de som er tatt inn skoleåret , har 93,2 prosent kommet inn på sitt første ønske. Det er 0,9 prosentpoeng lavere enn forrige skoleår. Tabell 2.7 Egne inntatte med ungdomsrett etter utdanningsprogram-/programområdeønske og trinn per ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske Trinn Inntatte Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Vg , , ,7 Vg , ,8 58 0,8 Vg ,5 70 1,2 15 0,3 Sum , , ,8 Når vi fordeler inntatte skoleåret på trinn, viser tabellen at størst andel har kommet inn på sitt første ønske på Vg3 (98,5 prosent) og lavest andel på Vg1 (86,8 prosent). På Vg3 går elevene stort sett på studieforberedende 9 Side27

28 utdanningsprogram. Disse er inne i et løp som ikke har flere programområder å velge mellom. Dermed kommer de fleste inn på det programområdet de har søkt. Tabell 2.8 Egne inntatte med ungdomsrett til Vg1 etter utdanningsprogram per Utdanningsprogram 1. ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske Inntatte Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent ID , ,9 3 0,5 MD ,4 6 2,6 0 0,0 ST , ,8 55 1,5 BA , ,2 20 6,8 DH , ,9 21 7,9 EL , ,3 19 3,4 HS , ,7 46 6,1 MK , ,4 52 9,4 NA ,3 10 7,8 5 3,9 RM ,1 28 9,6 7 2,4 SS , , ,5 TP , ,6 26 6,2 Sum fylket , , ,7 Utdanningsprogrammet Musikk, dans og drama er det utdanningsprogrammet hvor høyest andel er tatt inn på sitt første ønske. Dette er et utdanningsprogram som det er stor søkning til. Til inntil halvparten av plassene på dette utdanningsprogrammet blir elevene tatt inn på bakgrunn av ferdighet i tillegg til karakterer. Bare søkere som har Musikk, dans og drama som sitt første ønske, blir invitert til ferdighetsvurdering. Medier og kommunikasjon er det utdanningsprogrammet hvor færrest av de inntatte hadde dette som sitt første ønske. Dette kan skyldes at det totalt er få som har dette utdanningsprogrammet som sitt førstevalg. Inntatte etter primærønske Primærønske er det første ønsket søkeren setter opp på søknaden sin. Det vil si både første utdanningsprogram-/programområdeønske og første skoleønske. Tabellen viser om egne inntatte med ungdomsrett er tatt inn på sitt primærønske eller ikke. Tabell 2.9 Egne inntatte med ungdomsrett etter primærønske og skoleår Skoleår Primærønske Alle andre ønsker ,3 15, ,0 15, ,8 14, ,2 13, ,7 14, ,2 14, ,6 13, ,4 13, ,2 11, ,1 13,9 Andelen som er tatt inn på sitt primærønske, er to prosentpoeng lavere dette året sammenlignet med forrige år. 10 Side28

29 Tabell 2.10 Egne inntatte med ungdomsrett fordelt etter primærønske per Primærønske Alle andre ønsker Skolenavn Inntatt Antall Prosent Antall Prosent Asker ,7 22 3,3 Holmen ,6 2 2,4 Bleiker , ,2 Dønski , ,5 Eikeli , ,4 Nadderud ,7 12 2,3 Nesbru , ,1 Rosenvilde , ,7 Rud , ,7 Stabekk , ,7 Valler ,1 34 6,9 Sandvika , ,6 Drømtorp , ,0 Nesodden ,3 38 6,7 Roald Amundsen , ,3 Ski ,4 22 3,6 Vestby , ,4 Ås , ,9 Frogn , ,4 Bjørkelangen , ,5 Bjertnes , ,4 Sørumsand , ,7 Lillestrøm ,5 30 3,5 Lørenskog , ,1 Skedsmo , ,4 Strømmen , ,8 Kjelle , ,3 Rælingen , ,0 Hvam , ,6 Eidsvoll , ,5 Jessheim , ,3 Nes , ,5 Nannestad , ,3 Mailand , ,5 Sum Fylket , ,9 Det er Nadderud som har høyest andel som har kommet inn på sitt primærønske. Dette er en skole som bare har studieforberedende utdanningsprogram. Det kan være vanskelig å komme inn på Vg1, men når elevene først er inne, så fortsetter de fleste på samme skole, og de kommer i stor grad inn på sitt primærønske på Vg2 og Vg3. Hvis vi bare ser på de elevene som er tatt inn til Vg1, blir andelene noe lavere. Det kan skyldes at hvis en elev først er begynt på en skole, selv om det var en skole han/hun ikke ønsket i utgangspunktet, ønsker han/hun som oftest ikke å bytte skole underveis i utdanningsløpet. Dessuten kan fortrinnet til egen skole i de studieforberedende 11 Side29

30 utdanningsprogrammene gjøre at det blir vanskeligere for elever å skifte skole underveis i løpet. Figur 2.1 Egne inntatte til Vg1 med ungdomsrett r , prosent Alle andre ønsker Primærønske Asker Holmen Bleiker Dønski Eikeli Nadderud Nesbru Rosenvilde Rud Stabekk Valler Sandvika Drømtorp Nesodden Roald Amundsen Ski Vestby Ås Frogn Bjørkelangen Bjertnes Sørumsand Lillestrøm Lørenskog Skedsmo Strømmen Kjelle Rælingen Hvam Eidsvoll Jessheim Nes Nannestad Mailand Sum fylket Ledige plasser og oppfylling Av elevplasser er det registrert 1337 ledige elevplasser per Dette gir en oppfylling på 94,1 prosent. Tabell 2.11 Plasser, ledige plasser og oppfylling Ledige Skoleår Plasser plasser Oppfylling i prosent , , , , , , , , , , , , , , ,1 12 Side30

31 Oppfyllingsgraden gikk opp sammenlignet med forrige år. Oppfyllingsgraden som blir brukt i forbindelse med dimensjonering av opplæringstilbudet, er oppfyllingen ved skolestart. Ved skolestart var oppfyllingen 96,4 prosent. Tabell 2.12 Plasser og oppfylling i ordinære programområder og tilrettelagt opplæring Ordinære programområder Tilrettelagt opplæring Skoleår Plasser Oppfylling i prosent Plasser Oppfylling i prosent , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,1 Tabellen viser at det har vært en oppgang i oppfyllingen både for ordinære programområder og for tilrettelagt opplæring sammenlignet med forrige år. Fra skoleåret blir alle elever, også elever med særskilte behov, tatt inn på utdanningsprogram. Tabell 2.13 Plasser, ledighet og oppfylling i ordinære programområder fordelt på trinn Trinn Plasser Ledige plasser Oppfylling Plasser Ledige plasser Oppfylling Vg , ,9 Vg , ,7 Vg , ,8 Sum , ,1 Oppfyllingen har gått opp for Vg1 og Vg3 i forhold til foregående skoleår. Det er på Vg1 at oppfyllingsgraden er gått mest opp. 13 Side31

32 Tabell 2.14 Plasser, ledighet og oppfylling i ordinære Vg1 fordelt på utdanningsprogram per Utdanningsprogram Plasser Ledige plasser Oppfylling ID ,8 MD ,2 ST ,4 BA ,8 DH ,4 EL ,0 HS ,0 MK ,2 NA ,4 RM ,4 SS ,0 TP ,2 Sum ,9 Tabellen over viser at oppfyllingen for Vg1 varierer med utdanningsprogram. Oppfyllingen er høyest på Musikk, dans og drama (MD) og lavest på Medier og kommunikasjon (MK). Fordeling etter kjønn Tabellen under gir oversikt over andelen søkere og inntatte fordelt på kvinner og menn for de ulike utdanningsprogrammene. Tabellen viser primærsøkere og inntatte til Vg1, til egne skoler. Tabell 2.15 Egne søkere og inntatte til Vg1 fordelt etter kjønn per Søkere Inntatte Kvinner Menn Kvinner Menn Utdanningsprogram Antall Prosent Antall Prosent ID ,7 66, ,3 61,7 MD ,5 34, ,1 30,9 ST ,0 47, ,7 46,3 BA 325 5,8 94, ,4 95,6 DH ,3 19, ,0 18,0 EL 629 2,5 97, ,7 97,3 HS ,4 18, ,3 17,7 MK ,6 55, ,2 55,8 NA ,7 54, ,1 52,9 RM ,8 50, ,8 51,2 SS ,6 66, ,2 66,8 TP 403 9,7 90, ,4 91,6 Sum ,2 53, ,8 53,2 Som tabellen over og figuren under illustrerer, er kjønnsfordelingen blant søkere og inntatte svært forskjellig til de ulike utdanningsprogrammene. Dette gjør at tradisjonelle yrkesvalg opprettholdes. De mest markante eksemplene er Helse- og oppvekstfag (HS) og Design og håndverk (DH) der henholdsvis 81,4 og 80,3 prosent av søkerne er kvinner, og på den andre siden Elektrofag (EL) og Bygg- og anleggsteknikk (BY) der henholdsvis 97,5 og 94,2 prosent av søkerne er menn. 14 Side32

33 Blant de inntatte er det Restaurant og matfag (RM) som har jevnest fordeling mellom kvinner og menn. Figur 2.2 Egne inntatte til Vg1 fordelt etter utdanningsprogram og kjønn Prosent Kvinner Menn 0 HS DH MD ST RM NA MK ID SS TP BA EL Progresjon I dette og det neste avsnittet ser vi på elever som er tatt inn til videregående skoler skoleåret , og som ikke har fulgt normal progresjon. Vi skiller mellom elever som går samme programområde begge skoleårene elever som går et annet programområde, men dette programområdet ikke er på nivået over det de gikk forrige skoleår, og elever som ikke gikk i videregående skole forrige skoleår. Elever i tilrettelagt opplæring er ikke tatt med, mens elever som har sluttet i løpet av forrige skoleår, er tatt med i tallene. De av elevene som har sluttet mellom skolestart og 1. desember, bruker ikke ett år av ungdomsretten. Omvalg Av de elevene som er tatt inn til våre videregående skoler skoleåret , hadde 338 elever gått samme programområde skoleåret Den største gruppa er de som går Vg3 om igjen, med 139 elever. Noen av disse har sluttet i Vg3 året før og prøver derfor på nytt, noen kan være i et utvidet løp, men noen går om igjen for å fullføre Vg3. 90 elever går samme Vg1 om igjen. Noen av dem kan være elever som har et planlagt Vg1-løp over to år, men som er registrert som elever i et ordinært utdanningsprogram. 109 elever går et programområde på Vg2 om igjen. Elever som går samme programområde to ganger, får som hovedregel ikke utvidet ungdomsrett. Av elever som er tatt inn til våre videregående skoler skoleåret , er det 605 som ikke gikk trinnet under forrige skoleår. Disse elevene har gjort et omvalg som kan utløse utvidelse av ungdomsrett. Elever som går samme programområde begge skoleårene, er ikke med her (se over). 15 Side33

34 Tabell 2.16 Elever som skoleåret ikke går ett nivå over forrige skoleår Trinn skoleåret Trinn skoleåret Vg1 Vg2 Vg3 Sum Vg Vg Vg Sum Tabell 2.16 viser at 284 elever har gått Vg1 begge årene. Disse har byttet utdanningsprogram etter forrige skoleår. Den største gruppen (72 elever) gikk Vg1 Studiespesialisering forrige skoleår og har byttet til ulike andre utdanningsprogram. Av de som har byttet utdanningsprogram, har flest byttet til Helse- og oppvekstfag (47 elever). Grunnen til omvalg kan være at eleven har gjort et feilvalg eller ikke kom inn på førsteønsket forrige år. Av elevene som går Vg1 om igjen, er det imidlertid 157 som kom inn på sitt primærønske forrige skoleår. Det vil si både første utdanningsprogram- og første skoleønske. Tas de med som har kommet inn på første ønske om utdanningsprogram, eller har byttet utdanningsprogram underveis i forrige skoleår, har langt de fleste gått et utdanningsprogram på Vg1 forrige skoleår som de ønsket seg. Det er 112 elever som har gått Vg2 begge skoleårene. Også blant disse er det flest som fikk oppfylt førsteønsket forrige skoleår. 96 elever har gått Vg3 begge skoleårene. 59 av disse går påbygging til generell studiekompetanse etter fullført læretid. Hvileår Av de elevene som er tatt inn til videregående skoler skoleåret , er det 480 som ikke var elever forrige skoleår. Det vil si at de har hatt et hvileår. Tabell 2.17 viser at det var omtrent like mange som hadde hatt et hvileår de tre siste skoleårene. Tabell 2.17 Antall elever i skole, etter et hvileår Skoleår Nivå/trinn Vg Vg Vg Sum Ungdom som ikke er elever i Akershus Tabellen nedenfor viser hvor mange personer med ungdomsrett i Akershus som ikke har ønsket videregående opplæring i fylkeskommunale skoler i Akershus. 16 Side34

35 Tabell 2.18 Ungdom med ungdomsrett som ikke er i opplæring i Akershus fylkeskommune Beskrivelse Har ikke søkt videregående opplæring i Akershus fylkeskommune Har svart nei til tilbud Er ikke elev av andre grunner Har sluttet etter skolestart og før 1. oktober Elever i fylkeskommunale skoler i andre fylker Elever i private videregående skoler Elever på utveksling i utlandet Sum Tabellen viser at ca ungdommer med ungdomsrett ikke er i videregående opplæring i Denne gruppen er sammensatt og inneholder f.eks. ungdom som er i jobb, har fått barn og er hjemmeværende, er i militæret eller går på folkehøyskole. Ungdom har fem års frist, fra opplæringen begynte, til å ta ut opplæringsretten sin. Alle som ikke fullfører videregående opplæring, blir fulgt opp av oppfølgingstjenesten til de er 21 år. Det vil si at ungdom i noen tilfeller blir fulgt av oppfølgingstjenesten i inntil fem år selv om de ikke har til hensikt å ta ut retten til videregående opplæring. 17 Side35

36 18 Side36

37 3 Inntak etter fortrinnsrett og individuell behandling Høsten 2013 ble det foretatt endringer i kapittel 6 i forskrift til opplæringsloven, som omhandler inntak til videregående opplæring. Inntaket til skoleårene og har blitt gjennomført med utgangspunkt i de nye bestemmelsene. Det ble bl.a. innført nye regler om fortrinnsrett, og i tillegg har inntaket etter individuell behandling blitt mer differensiert. Følgende søkergrupper kan søke om inntak etter fortrinnsrett: Søkere som har omfattende behov for spesialundervisning, og som på grunn av sine vansker har et særlig behov for inntak til et bestemt utdanningsprogram på Vg1, kan søke om fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram etter Søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne kan søke om fortrinnsrett til Vg1 etter 6-17 og til Vg2/Vg3 etter Søkere med vedtak om utvidet tid etter opplæringsloven 3-1 femte ledd kan søke om fortrinnsrett til Vg1 etter 6-19 og til Vg2/Vg3 etter Søkere med rett til opplæring i eller på tegnspråk etter opplæringsloven 3-9 kan søke om fortrinnsrett til Vg1 etter 6-18 og til Vg2/Vg3 etter Slike søkere tas inn før det ordinære inntaket, enten til ordinære tilbud eller til tilrettelagt opplæring i mindre eller større grupper. Alle som tas inn til tilrettelagte grupper, får tilbud om plass før det ordinære inntaket. Dette gjelder også søkere som tas inn etter individuell behandling etter en av følgende bestemmelser i forskrift til opplæringsloven: 1) Søkere til Vg1 som har rett til spesialundervisning, og som mangler vurdering med karakter i mer enn halvparten av fagene fra grunnskolen, ) Søkere til Vg2/Vg3 som har enkeltvedtak om spesialundervisning eller planlagt grunnkompetanse, og som mangler vurdering med karakter i flere fag, ) Søkere som av andre særlige grunner må behandles individuelt, 6-25 og 6-38 Disse søkergruppene inngår også i tallene for søkere og inntatte som er presentert i kapitlet foran. Det er også mulig å søke om inntak etter individuell behandling til ordinære tilbud etter de nevnte bestemmelsene. Disse søkerne tas inn i forbindelse med det ordinære inntaket, jf og 6-29 i forskrift til opplæringsloven, som regulerer inntaksrekkefølgen. Inntak til tilrettelagt opplæring i mindre og større grupper Innenfor de tolv fastsatte utdanningsprogrammene tilbys det tilrettelagt opplæring i mindre og større grupper. 19 Side37

38 Mindre grupper er et tilbud til elever som har behov for spesialundervisning i svært stort omfang, og som har omfattende hjelpebehov. Disse elevene går mot planlagt grunnkompetanse. Større grupper er et tilbud til elever med behov for spesialundervisning i stort omfang. Disse elevene går også primært mot grunnkompetanse, men de som har forutsetninger og muligheter for det, kan gå mot full kompetanse, som oftest etter et utvidet løp i videregående opplæring. For skoleåret ble det tatt inn 826 elever til tilrettelagt opplæring i mindre og større grupper. 292 av dem ble tatt inn til 1. år, mens 534 ble flyttet opp til 2. til 5. år. Dette var totalt sett en nedgang på 55 fra skoleåret , da 339 elever ble tatt inn til 1. år og 542 ble flyttet opp til 2. til 5. år. Elever med rett til spesialundervisning kan etter sakkyndig vurdering fra fylkeskommunens PP-tjeneste få innvilget rett til videregående opplæring i inntil to år ekstra. Totalt ble 78 elever innen tilrettelagt opplæring tatt inn til et 4. år og 24 til et 5. år. Av de 826 elevene ble 278 tatt inn til tilrettelagt opplæring i mindre grupper, mens 548 ble tatt inn til større grupper. For skoleåret ble 275 elever tatt inn til mindre grupper og 606 til større grupper. Tabellen under viser hvilke utdanningsprogram elevene ble tatt inn til. Tabell 3.1 Inntatte i tilrettelagte grupper per utdanningsprogram Utdanningsprogram Sum Kvinner Menn Sum Kvinner Menn ID MD ST BA DH EL HS MK NA RM SS TP Sum Inntak etter fortrinnsrett til ordinære Vg1, Vg2 og Vg3 Det ble tatt inn totalt 36 elever med fortrinnsrett til ordinære Vg1. 9 av disse ble tatt inn etter 6-15 i forskrift til opplæringsloven (fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram), 5 ble tatt inn etter 6-17 (på grunn av sterkt nedsatt funksjonsevne), og 22 ble tatt inn etter 6-19 (behov for utvidet tid etter opplæringsloven 3-1 femte ledd). Den sistnevnte gruppen trengte flere år på å gjennomføre et påbegynt Vg1. For skoleåret ble det tatt inn 54 elever med fortrinnsrett til ordinære Vg1. Nedgangen for skoleåret skyldes hovedsakelig at det ble tatt inn færre 20 Side38

39 elever med fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram, 9 elever mot 24 for skoleåret Til Vg2 og Vg3 ble det til sammen tatt inn 33 elever med fortrinnsrett etter 6-30 eller 6-32 i forskrift til opplæringsloven (på grunn av sterkt nedsatt funksjonsevne eller behov for utvidet tid etter opplæringsloven 3-1 femte ledd). 20 av dem ble tatt inn til Vg2 og 13 til Vg3. Her er det ingen vesentlig endring i antall inntatte fra i fjor. Elevene som ble tatt inn med fortrinnsrett etter 6-19 eller 6-32, hadde enten rett til spesialundervisning eller rett til særskilt språkopplæring og av den grunn behov for utvidet tid i videregående opplæring. Inntak etter individuell behandling til ordinære Vg1, Vg2 og Vg3 563 søkere ble behandlet individuelt i forbindelse med det ordinære inntaket. 308 av disse ble tatt inn til Vg1, mens 255 ble tatt inn til Vg2/Vg3. For skoleåret var det 489 søkere til ordinære tilbud som ble behandlet individuelt. Av disse ble 257 tatt inn til Vg1 og 232 til Vg2/Vg3. Inntak til tilbud tilpasset for hørselshemmede utenfor Akershus 18 elever fra Akershus ble tatt inn til tilbud tilpasset for hørselshemmede elever ved videregående skoler i andre fylker. 21 Side39

40 22 Side40

41 4 Minoritetsspråklige søkere Begrepet minoritetsspråklige brukes om elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål. De aller fleste minoritetsspråklige søkere søker om ordinært inntak. Til skoleåret var det 4317 søkere til videregående skoler i Akershus som oppga at de har et annet morsmål enn norsk eller samisk. Dette er 938 flere enn foregående skoleår. Antallet er sannsynligvis høyere, da ikke alle søkere ønsker å oppgi at de har et annet morsmål enn norsk. De største morsmålsgruppene blant søkerne var urdu, polsk, kurdisk og dari. Noen grupper minoritetsspråklige blir imidlertid oppfordret til å søke om individuell behandling med en tidligere søknadsfrist (1.februar). Saksbehandlingen omfatter blant annet vurdering av om søkerne oppfyller kravene for inntak til videregående opplæring, vurdering av utenlandske vitnemål og i enkelte tilfeller kartlegging av faglige ferdigheter for å finne tilpassede tilbud for søkerne. Følgende grupper minoritetsspråklige ble oppfordret til å søke om individuell behandling: søkere til 1. året i tilbud tilpasset for minoritetsspråklige elever søkere med utenlandsk grunnskolevitnemål/uten dokumenterte norskkunnskaper elever fra årets innføringsklasse for minoritetsspråklige søkere til 2. og 3. året i tilbud for minoritetsspråklige Det kom inn 476 slike søknader innen 1. februar 2015 og fram mot juli Tilsvarende tall for i fjor var 467. Det er nå søkerens hjemkommune som har ansvar for at det foretas kartlegging av kvalifikasjonene til søkere som ikke kan dokumentere at de har gjennomført norsk grunnskole eller minimum 9 år med tilsvarende grunnopplæring fra utlandet (jf. forskrift til opplæringsloven 6-13 c). Av søkerne i denne kategorien var det 5 som ikke oppfylte kriteriene for rett til videregående opplæring. Disse ble henvist til kommunen som etter opplæringsloven da har ansvaret for å oppfylle rettigheten til grunnskoleopplæring. 84 søkere gjennomførte i april 2015 en norskprøve i regi av avdeling for videregående opplæring (AVO). Hensikten med prøven er å finne ut hvilken videregående opplæring søkeren vil ha best utbytte av, og prøveresultatet danner bakgrunn for fylkeskommunens anbefaling. Tilsvarende tall for i fjor var 70. Etter denne prøven ble 24 av søkerne overført til ordinær søknadsbehandling på bakgrunn av gode norskkunnskaper og norsk grunnskolevitnemål som kunne poengberegnes, eller etter eget ønske. Ytterligere 37 søkere som kunne poengberegnes, ble overført til det ordinære inntaket etter saksbehandling. 9 søkere trakk søknaden av ulike årsaker, og 8 søkere oppfylte ikke kriteriene iht. flytting, lovlig opphold eller lignende. 23 Side41

42 Etter saksbehandling i det minoritetsspråklige inntaket, ble totalt 393 minoritetsspråklige søkere tilbudt skoleplass i I 2014 ble 413 tilbudt skoleplass. Tabell 4.1 Minoritetsspråklige inntatte etter individuell behandling per utdanningsprogram/programområde Utdanningsprogram/programområde Ettårig forberedende Vg1 for minoritetsspråklige Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 1. år Ordinære Vg Sum Vg Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 2. år Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 3. år Sum Morsmål De største morsmålsgruppene blant de inntatte var tigrinja, somali, polsk og litauisk. De inntatte fordelte seg på 46 forskjellige morsmål. Kjønnsfordeling Blant de inntatte var kjønnsfordelingen 49 prosent kvinner og 51 prosent menn. Aldersfordeling De inntatte fordelte seg slik aldersmessig: Tabell 4.2 Minoritetsspråklige individuelt inntatte etter alder Aldersgruppe år år år og eldre Sum Side42

43 5 Fylkeskommunens skoleenheter knyttet til fengsler Fylkeskommunen står faglig og administrativt ansvarlig for opplæringen som gis innenfor kriminalomsorgen. Ansvaret for videregående opplæring er hjemlet i opplæringsloven Fylkeskommunen har i tillegg fått ansvar for grunnskoleopplæring i kriminalomsorgen gjennom tilskuddsordningen i St.prp. nr. 1 fra Finansdepartementet (statsbudsjettet). Tabellen nedenfor viser elevtall i de to fengslene Ullersmo og Ila. Tabell 5.1 Antall elever ved fylkeskommunens skoleenheter knyttet til fengsler per Opplæring Grunnskole Videregående skole organisert for voksen Jessheim vgs, fengselsundervisning Ullersmo Rud vgs, fengselsundervisning Ila Sum Antall elever er helårselever per Det understrekes at tallene for opplæring innen kriminalomsorgen ikke er dekkende for i tillegg til opplæring på grunn- og videregåendeskolenivå gis det tilbud om ulike kurs, samt tilrettelegging for studier på universitets- og høyskolenivå. 25 Side43

44 26 Side44

45 6 Voksne søkere I dette kapitlet omtales søkere til videregående opplæring for voksne i Akershus fylkeskommune. Informasjon om videregående opplæring for voksne Videregående opplæring for voksne er et tilbud som først og fremst retter seg mot voksne som har fullført grunnskole eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring. Voksne i målgruppen har, fra det året de fyller 25 år, rett til kostnadsfri vurdering av sin realkompetanse og et tilbud om videregående opplæring. AVO er ansvarlig for rettsvurdering av den enkelte søknad, og gjennomføring av inntak til videregående opplæring for voksne. Veiledningssentrene er ansvarlig for veiledning av kandidatene, bestilling av eventuell realkompetansevurdering og kartlegging av den enkelte kandidats opplæringsbehov. Opplæringstilbudet er organisert ved følgende videregående skoler i Akershus fylkeskommune: Stabekk, Rud, Ås, Ski, Strømmen, Lørenskog, Jessheim og Nannestad. Opplæringen for voksne skal så langt det er mulig tilpasses behovene til den enkelte søker. Akershus fylkeskommune tilstreber å tilby alle søkere et opplæringstilbud i tråd med ønsket sluttkompetanse. Selve opplæringen foregår enten på dag- eller kveldstid. Inntak til videregående opplæring for voksne Tabellen nedenfor viser en samlet oversikt over antall søkere i perioden , og voksne i opplæring per Statistikken skiller ikke mellom søkere til veiledning, realkompetansevurdering eller opplæring, men ser alle søkere under ett. Tabell 6.1 Antall voksne søkere og voksne i opplæring per Søkere med voksenrett/fullføringsrett 1090 Søkere uten rett til videregående opplæring for voksne 1305 Søkere med manglende rettsstatus 67 Sum søkere 2462 Voksne i opplæring per I perioden var det 2462 søkere til videregående opplæring for voksne. Dette er en oppgang fra 2014, da det var 2111 søkere til videregående opplæring for voksne. I 2013 var det 1589 søkere til videregående opplæring for voksne. I henhold til 6-13 c i forskrift til opplæringsloven skal søkere som ikke er skrevet ut av norsk grunnskole, eller som ikke kan dokumentere at de har fullført allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år, realkompetansevurderes av kommunen. Av dem som har blitt henvist, har 67 søkere ikke sendt inn dokumentasjon på at de har realkompetanse tilsvarende fullført norsk grunnskoleopplæring for voksne, og søknaden har derfor ikke blitt behandlet. 27 Side45

46 Realkompetansevurdering Voksne elever blir tatt inn på bakgrunn av søknad og realkompetansevurdering. Realkompetansevurdering er en kartlegging av all formell, ikke-formell eller uformell kompetanse som den voksne søkeren har. Gjennom en realkompetansevurdering kan hele eller deler av faget godkjennes og restopplæringsbehovet kartlegges og tilbys. Tabellen under viser antall gjennomførte realkompetansevurderinger per region. Tabell 6.2 Antall realkompetansevurderte etter region per Asker og Bærum Follo Romerike Sum I perioden var det 116 søkere som hadde blitt realkompetansevurdert. Dette er en oppgang fra 2014 da 88 søkere ble realkompetansevurdert. I 2013 ble det gjennomført 79 realkompetansevurderinger. Inntatte etter utdanningsprogram og skole Tilbudet om videregående opplæring for voksne for skoleåret ble dimensjonert ut i fra antall søkere med rett til videregående opplæring for voksne per Tabellen nedenfor viser antall voksne i opplæring per , fordelt på skole og utdanningsprogram. Tabell 6.3 Antall voksne i opplæring fordelt på skole og utdanningsprogram per ST* HO BA EL RM SS TIP Asker og Bærum Rud vgs Stabekk vgs. 69 Follo Ski vgs. 81 Ås vgs Romerike Jessheim vgs Nannestad vgs Strømmen vgs Lørenskog vgs. 154 Totalt i Akershus *Med studiespesialisering menes det her opplæring i fagene som leder til generell studiekompetanse. Disse fagene er matematikk, norsk, engelsk, samfunnsfag, historie og naturfag Tabellen viser at 692 av 789 voksne elever ble tatt inn til utdanningsprogrammene studiespesialisering og helse- og oppvekstfag. Dette utgjør en andel på 87,7 prosent av alle inntatte til videregående opplæring for voksne. At det kun er opprettet ett opplæringstilbud i hele fylket for hvert av de resterende utdanningsprogrammene, skyldes at det totalt har vært få søkere med rett til videregående opplæring for voksne som har søkt til disse utdanningsprogrammene. 28 Side46

47 Tabellen over viser til opplæring som startet opp i august I tillegg til dette vil det bli igangsatt 1 klasse studiespesialisering på Stabekk vgs., og 1 klasse Vg1 helse- og oppvekstfag på Rud vgs., f.o.m. januar Søkning og formidling til læreplass I perioden var det 55 voksne med opplæringsrett som hadde søkt læreplass. Av disse var det 15 voksne som pr var formidlet. 29 Side47

48 7 Søkning og formidling til læreplass Fristen for å søke læreplass gjennom fylkeskommunen var 1. mars Innen fristen var det kommet inn 1140 søknader. Søkere fra andre fylker tas ikke med i formidlingen i Akershus og er ikke med i tallene som presenteres her. Dette er samme praksis som i de fleste andre fylker. Bare søkere med opplæringsrett i Akershus formidles til bedrifter i første runde. Det reelle antall søkere ble da 1138 søkere med ungdomsrett og 2 søkere med fullføringsrett. Til sammen blir dette 1140 søkere med opplæringsrett. I tillegg var det registrert 100 søkere med Akershus-tilhørighet uten rett til videregående opplæring. Av søkerne var det 20 søkere til opplæringskontrakt (lærekandidat). Tallene viser at det er 4 flere søkere per 1. mars enn i fjor på samme tid. Søkerne kan endre sin søknad en gang innen 1. juni. Noen endrer rekkefølgen på sine læreplass-ønsker. Andre bytter fra å ha læreplass som lavere ønske til å ha dette som høyeste ønske. Noen får endret rettsstatus i løpet av formidlingsperioden. Fylkeskommunen mottar fortløpende lærekontrakter for personer som ikke har søkt i Vigo, disse innlemmes da i søkertallene. Alt dette gjør at søkertallene ikke er statiske, men endrer seg hele tiden. Det totale antall søkere med rett hadde per 1. oktober økt til Tabell 5.1 Søkere med ungdoms- og fullføringsrett som er formidlet År Søkere til læreplass med rett per Søkere til læreplass med rett per Formidlet til læreplass med rett per Formidling til læreplass fortsetter også etter 1. oktober, og tallene her er derfor ikke endelige tall for formidling. Resultat av formidlingen Tallene i tabell 5.1 inkluderer bare søkere med opplæringsrett. Antallet formidlede søkere til læreplass er 893, og det er 5 flere enn på samme tid i fjor. Antall søkere med avtale om læreplass gir imidlertid en prosentandel formidlede på 69,6 % i I 2013 og 2014 var henholdsvis 73,1 % og 73,6 % av søkerne formidlet til læreplass per 1. oktober. Tabell 5.2 viser hvor mange søkere som har takket ja til et skoletilbud fra fylkeskommunen eller har valgt å trekke søknaden av årsaker som førstegangstjeneste, folkehøyskole eller at de ønsker å jobbe et år. 30 Side48

49 Tabell 5.2 Søkere som ikke lenger skal formidles. Søkere med ungdoms- og fullføringsrett Årsak Skole; påbygg eller omvalg Søker har trukket søknaden Sum Vg3 i skole som alternativ til læreplass Akershus fylkeskommune tilbyr Vg3 fagopplæring i skole til søkere med opplæringsrett i de tilfellene der det ikke har vist seg mulig å få tak i læreplass. 70 søkere har takket ja til dette i Vg3-tilbudet har startet etter at læreplasskurset på høsten var avsluttet. Akershus har kjøpt en plass på Vg3 gullsmedfaget i Oslo, og en plass på Vg3 børsemakerfaget ved Gauldal vgs. Full opplæring i bedrift 28 elever valgte å starte i lære uten å følge det normale 2 +2 løpet i det aktuelle lærefaget. 9 startet i lære med bare grunnskole som bakgrunn. 19 startet i lære etter fullført Vg1 (flest innen tømrerfaget og rørleggerfaget). Disse lærlingene får lenger læretid enn to år og må ta fagene de mangler i løpet av læretiden. Organisering av formidlingsprosessen I januar 2015 ble det sendt brev til godkjente lærebedrifter og opplæringskontorer om årets formidling av søkere til læreplass. Brevet inneholdt informasjon om hvordan bedriftene kan finne informasjon om søkerne. Bedriftene fikk også muligheten til å reservere seg mot å være med i årets formidling. Skolene fikk i 2015 nye oppgaver knyttet til formidlingen av søkere til læreplass i Akershus. Det ble arrangert kurs «Veien til læreplass» på sommeren og «Læreplasskurs» etter skolestart. Veiledningssentrene har bistått skolene i dette arbeidet. Årsaker til manglende læreplasser i enkelte fag Problemene med å skaffe tilstrekkelig antall læreplasser har særlig sammenheng med: Konjunktursvingninger Manglende samsvar mellom antall skoleplasser og bransjenes faktiske behov for lærlinger Lærekandidater 20 elever søkte seg til opplæringskontrakt som første ønske innen fristen 1. februar Per er det 122 løpende opplæringskontrakter i Akershus. Det er inngått 54 opplæringskontrakter i 2015, som er en nedgang på én kontrakt fra året før. 31 Side49

50 Tabell 7.4 Lærekandidater fordelt på region Asker og Bærum Follo Romerike Sum Tabell 7.5 Lærekandidater fordelt på programområder Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag 1 0 Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon 1 2 Naturbruk Restaurant- og matfag 7 9 Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon 9 12 Sum Akershus fylkeskommune har lærekandidater innenfor åtte av utdanningsprogrammene. Det er kun innen elektrofagene vi ikke har lærekandidat i år. Service og samferdsel, Bygg- og anleggsfag og Helse- og oppvekstfag er fortsatt utdanningsprogrammene med flest opplæringskontrakter. Faget med flest opplæringskontrakter er barne- og ungdomsarbeider med 21 kontrakter. Salgsfaget ligger som en god nummer to med 15 opplæringskontrakter. 32 Side50

51 8 Tabeller Tabell 8.1 Nøkkeltall per skole per Plasser Klasser Primærsøkere totalt Tatt inn totalt Solgte plasser Ledige plasser Asker Holmen Bleiker , Dønski , Eikeli Nadderud , Nesbru , Rosenvilde Rud Stabekk Valler Sandvika Sum Asker og Bærum , Drømtorp Nesodden Oppegård Ski , Vestby Ås Frogn Sum Follo , Bjørkelangen Bjertnes Sørumsand , Lillestrøm Lørenskog Skedsmo , Strømmen , Kjelle Rælingen Hvam , Eidsvoll Jessheim , Nes Nannestad Mailand Sum Romerike , Sum fylket , Side51

52 Tabell 8.2 Nøkkeltall for trinn og utdanningsprogram for fylket per Trinn og utdanningsprogram Plasser Klasser Primærsøkere totalt Tatt inn totalt Solgte plasser Ledige plasser Videregående trinn 1 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering , Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk 153 9, Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Alternativ opplæring Sum videregående trinn Videregående trinn 2 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk , Design og håndverk , Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon , Sum videregående trinn , Videregående trinn 3 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering , Påbygging til generell studiekompetanse Design og håndverk 33 2, Elektrofag 104 8, Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Sum videregående trinn , Sum fylket , Side52

53 Tabell 8.3 Nøkkeltall for trinn og utdanningsprogram for Asker og Bærum per Trinn og utdanningsprogram Plasser Klasser Primærsøkere totalt Tatt inn totalt Solgte plasser Ledige plasser Videregående trinn 1 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Alternativ opplæring Sum videregående trinn Videregående trinn 2 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk 44 3, Design og håndverk 43 3, Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Sum videregående trinn Videregående trinn 3 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Påbygging til generell studiekompetanse Design og håndverk 6 0, Elektrofag 23 1, Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Sum videregående trinn , Sum Asker og Bærum , Side53

54 Tabell 8.4 Nøkkeltall for trinn og utdanningsprogram for Follo per Trinn og utdanningsprogram Plasser Klasser Primærsøkere totalt Tatt inn totalt Solgte plasser Ledige plasser Videregående trinn 1 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering , Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Alternativ opplæring Sum videregående trinn , Videregående trinn 2 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering , Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Sum videregående trinn , Videregående trinn 3 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering , Påbygging til generell studiekompetanse Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Sum videregående trinn , Sum Follo , Side54

55 Tabell 8.5 Nøkkeltall for trinn og utdanningsprogram for Romerike per Trinn og utdanningsprogram Plasser Klasser Primærsøkere totalt Tatt inn totalt Solgte plasser Ledige plasser Videregående trinn 1 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk 130 8, Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Alternativ opplæring Sum videregående trinn , Videregående trinn 2 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering , Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk 82 5, Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon , Sum videregående trinn , Videregående trinn 3 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Påbygging til generell studiekompetanse Design og håndverk Elektrofag 66 5, Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Sum videregående trinn , Sum Romerike , Side55

56 Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum, 0107 Oslo Schweigaards gate 4, 0185 Oslo Sentralbord: Design/print: Grafisk senter, Akershus fylkeskommune, sentraladministrasjonen januar 2016 Foto: Luth.no, Istockphotos.com Side56

57 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /159-1 Saksnr Utvalg Møtedato 4/16 Yrkesopplæringsnemnda /16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Fylkesting Årsmelding fra elev- og lærlingeombudet for 2015 Innstilling Årsmelding 2015 fra ombudet for elever og lærlinger i Akershus tas til orientering. Saksutredning Vedlagt følger årsmeldingen fra elev- og lærlingeombudet for Saksbehandler: Hilde Karin Kløvfjell Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Årsmelding fra elev- og lærlingeombudet for 2015 Side57

58 Årsmelding 2015 ELEV- OG LÆRLINGOMBUDET I AKERSHUS Side 58

59 2 Elev- og lærlingombudet i Akershus Side59

60 Årsmelding Innhold 1. Innledning 4 2. Sammendrag og hovedanbefalinger 5 3. Ombudsordningen Bakgrunn Ombudets plassering Økonomi 7 4. Informasjonsarbeid Utadrettet informasjonsarbeid Webside Sosiale medier Plakater og foldere Årsmeldingen 8 5. Samarbeid Ombudene for elever og lærlinger (ELON) Ombudet i Oslo Ombudet i Møre og Romsdal Setteombud for lærlinger i Norwegian Elevorganisasjonen i Akershus (EOA) Fylkeselevrådet Avdeling for videregående opplæring (AVO) Annet samarbeid Deltakelse ved kurs og konferanser Utadrettet virksomhet Skolebesøk Elevrådsskolering Tema ved elevrådsskolering Elevmedvirkning Vurdering og fravær Elevenes skolemiljø fokus på 9a-1, 2 og Andre tema Lærlingene Henvendelser og saker Henvendelser fra enkeltelever og grupper av elever Henvendelser fra lærlinger Henvendelser som berører «annet» Ombudets vurderinger og anbefalinger Elever Lærlinger Elevrådene Skolene 17 Vedlegg: Retningslinjer for ombudet 18 Stillingsbeskrivelse for ombudet 19 Besøk på de videregående skolene Side60

61 4 Elev- og lærlingombudet i Akershus 1. Innledning Elev- og lærlingombudet i Akershus avgir sin årsmelding for Rapporten redegjør for ombudets aktivitet i perioden, og kommenterer sentrale elev- og lærlingsorienterte utfordringer i den videregående opplæringen. Ordningen med Elev- og lærlingombud i fylkeskommunen ble etablert 1. august 2001, og første ombud ble ansatt 1. januar Nåværende ombud ble tilsatt 15. august Dette betyr at åremålsperioden på seks år løper ut den 14. august Ombudets virksomhet retter seg i hovedsak mot fire områder: besvare henvendelser og bistå elever og lærlinger i enkeltsaker skolere elevråd og elevrådsstyrene ved de videregående skolene i Akershus fylkeskommune bevisstgjøre elever og lærlinger om deres rettigheter og plikter synliggjøre ombudsrollen Den viktigste oppgaven i 2015 har, som tidligere, vært å informere elevene og lærlingene om hvordan de kan være med på å påvirke kvaliteten på sin egen opplæring, informere om ansvaret de har til å bidra til et godt læringsmiljø, samt informere om hvordan de skal gå frem for å ta opp saker som de ikke er fornøyde med i sin skolehverdag og/eller lærebedrift. Akershus fylkeskommune har i dag 34 videregående skoler, fler enn elevplasser, over 2500 (løpende) lærekontrakter fordelt på opplæringskontorene (ca. 55 % av kontraktene), samt selvstendige lærebedrifter. Elev- og lærlingombudet er en godt etablert ordning som gjør at elevene og lærlingene enkelt finner informasjon om hvordan de kan oppnå kontakt. Det er viktig å understreke at nesten alle henvendelser til ombudet er saker som oppleves som problematiske av den enkelte eleven, lærlingen eller lærekandidaten. Ombudet kontaktes svært sjelden om positive forhold. Oslo 11. januar 2016 Andreas Nilsson Elev- og lærlingombud Side61

62 Årsmelding Sammendrag og hovedanbefalinger 2015 har, i likhet med tidligere år vært et år med høy aktivitet, men med en stabilisering i antallet henvendelser og saker, allikevel fortsetter henvendelsene fra lærlinger å øke. Til tross for dette registrerer ombudet at mange elever, lærlinger og lærekandidater gis anledning til å medvirke i opplæringsprosessen. Gjennomgående ser det også ut som om elevene og lærlingene får relevante råd, veiledning og hjelp på skole eller bedrift når de har behov for dette. Elevene og lærlingene oppfordres til å løse sakene på lavest mulig nivå, og i de fleste tilfeller løses disse internt på skolen eller i bedriften av og til etter at eleven eller lærlingen 1 har rådført seg med ombudet. Til tross for at de fleste elevene og lærlingene i Akershus har en godt læringsmiljø, er det fortsatt elever og lærlinger som har det vanskelig på skolen eller ute i bedriften. Det har de siste årene vært en trend at antallet henvendelser fra lærlingene øker, men holder seg stabilt fra elever. Det økende antallet henvendelser fra lærlingene viser med relativ stor tydelighet at man må fortsette arbeidet med å sikre lærlingenes rettigheter. Det er fortsatt slik at ikke alle bedrifter fullt ut tar inn over seg ansvaret det innebærer å ha lærlinger. Ombudet ser svært positivt på det vedtatte yrkesfagløftet og tror at det vil bidra til å gjøre hverdagen enklere for mange lærlinger, men håper samtidig at det ikke blir sett på som løsningen på alle problemer. Det har i løpet av året vært flere henvendelser om manglende oppmelding til fag-/svenneprøve. Det har også vært en del henvendelser der lærlingen blitt meldt opp, men ikke fått informasjon om avvikling av prøven. Dette er veldig problematisk for lærlingen da det er gjennomføring av prøve som sikrer de mulighet til å få et fag-/svennebrev og avslutning av læretiden. Det har også vært en økende andel henvendelser som går på lang saksbehandlingstid ved godkjenning av lærekontrakter. Flertallet av de som henvendt seg om dette har ventet mer enn 2 måneder på godkjenning. Ombudet mener at saksbehandlingstid ved godkjenning av lærekontrakter og oppmelding til fagprøve må skje innenfor forvaltningslovens rammer uten unntak. Her må avdeling for videregående opplæring sikre rutiner som gjør at dette ikke skjer i fremtiden. Elevundersøkelsen 2 viser at det fortsatt er mange elever i Akershus som ikke opplever en skolehverdag fri fra mobbing. Basert på de tall ombudet fått tilgang på, fra avdeling for videregående opplæring, utsettes månedlig fler enn elever på VG1 nivå for en eller annen form for mobbing. Fylkeskommunens krav om nulltoleranse mot mobbing er derfor langt fra oppfylt. Fylkestinget vedtok i desember 2015 at det skal innføres et prøveprosjekt med mobbeombud, noe som vil være positivt. Det er viktig at opprettelsen av et nytt ombud ses i sammenheng med nåværende ombudsordning, slik at man får en ombudsordning som er velfungerende. Ombudet anbefaler derfor at man utvider nåværende ordning og gir den ansvar for mobbeforebyggende arbeid, i tillegg til de oppgaver som nåværende ordning har i dag. Det er også viktig at et nytt ombud ikke blir en «hvilepute» for skolene og administrasjonen som fortsatt har hovedansvaret for at ingen elever skal oppleve et dårligt psykososialt skolemiljø. Fra skoleåret 2015 er det innført nye regler rundt vurdering som blant annet tilser at underveisvurderingen skal være tellende sammen med sluttkompetansen når standpunktkarakter settes. Dette gjør at arbeidet med vurdering blir ennå viktigere enn tidligere. Ombudet får fortsatt, som nevnt i tidligere årsmeldinger, henvendelser og tilbakemeldinger fra elevrådene om at det er litt tilfeldig om elevene inkluderes i vurderingsarbeidet eller ikke. Det er fortsatt slik at ikke alle elever får en gjennomgang av læreplanen og kompetansemålene i hvert enkelt fag. Dette varierer fra skole til skole. Her må politikerne stille tydelige krav til avdeling for videregående opplæring, slik at de kan følge opp at alle elever får sin rett oppfylt på dette punktet, etter forskrift til opplæringsloven. 1. Når ombudet i Årsmeldingen skriver lærlinger menes lærlinger og lærekandidater, og med lærekontrakter menes lærekontrakter og opplæringskontrakter. 2.Elevundersøkelsen er kun obligatorisk for VG1. 3.Tallet er beregnet på antall elever på VG1, skoleåret 2014/2015 og svarene i Elevundersøkelsen 2015 Side62

63 6 Elev- og lærlingombudet i Akershus Alle skoler er etter loven pålagt å ha et elevråd. Ombudet vet at det er noen skoler i fylket som sliter med å få dette til å fungere, og her har skolen et ansvar som de må gripe tak i. Ombudet vet at det er noen skoler i fylket som sliter med å få dette til å fungere. Ombudet er også kjent med at noen elevråd kun gis anledning til møtes utenom undervisningstid, i midttimer og lignende. Dette er ikke helt etter lovens intensjon, om at elevrådsarbeid og skoleadministrative oppgaver skal kunne gjennomføres i skoletiden så fremt det er avtalt på forhånd, uavhengig av om det er undervisningstid eller ikke. På bakgrunn av arbeidet gjennom året har ombudet følgende hovedanbefalinger: 1. På lik linje med at inntakskontoret oppbemannes i forbindelse med søknad om skoleplass, bør seksjon fagopplæring i avdeling for videregående opplæring oppbemannes i de perioder det er høyt antall lærekontrakter som skal godkjennes. Dette slik at saksbehandlingstiden for en godkjenning av lærekontrakt ikke overstiger tre (3) uker. For lærekontrakter der det er mangler som må rettes opp før de kan bli godkjente, bør man også tilstrebe en så kort saksbehandlingstid som mulig og selvfølgelig følge forvaltningslovens regler om midlertidig svar. Alternativt må avdeling for videregående opplæring utrede om det er behov for en omstrukturering av seksjonen, slik at man får ned saksbehandlingstiden. 2. Politikerne må stille tydelige krav til avdeling for videregående opplæring, slik at de kan påse at alle elever får oppfylt sin rett til vurdering, jf. forskrift til opplæringsloven. 3. Skolene må legge til rette slik at alle elevråd får tilstrekkelig støtte, og gis anledning til å møtes når det er behov for det, uavhengig om det er en undervisningstime eller ikke. Side63

64 Årsmelding Ombudsordningen 3.1. Bakgrunn Fylkestinget fattet i februar 2001 vedtak om opprettelse av elev- og lærlingombud i Akershus fylkeskommune. Formålet var å bedre ivareta elever og lærlingers rettigheter etter opplæringsloven. Ombudsordningen var en prøveordning, og etter en evaluering fattet fylkestinget i 2004 vedtak om å gjøre prosjektet permanent. I 2004 ble ombudets uavhengige rolle presisert. Fylkestinget ønsket også at ombudet på forespørsel skulle bistå elever, lærlinger og lærekandidater i enkeltsaker. Det ble videre fattet vedtak om at ombudet skulle rapportere gjennom det ordinære årsrapporteringssystemet og at ombudet skulle tilsettes av og rapportere til fylkestinget. Fylkestinget vedtok samtidig retningslinjer og stillingsbeskrivelse for ombudet, vedlegg 1 og 2. Ombudet er etter vedtak i juni 2010 en åremålsstilling på 6 år Ombudets plassering Ombudet tilsettes av fylkestinget og er administrativt plassert hos HR-direktøren i fylkeskommunen. Administrativ plassering innebærer at ombudet ved sykdom/sykemelding, avspasering eller ferie er i kontakt med leder, ellers er ombudet helt frittstående og uavhengig i behandlingen av henvendelse og saker Økonomi Budsjettet for 2015 var kr Foreløpig regnskap for 2015 viser et forbruk på kr , hvilket gir et forbruk på 91 % av budsjett. Dette inkluderer lønn, sosiale utgifter, reiseutgifter, kostnader til informasjonsmateriell og aktiviteter i regi av ombudet. Side64

65 8 Elev- og lærlingombudet i Akershus 4. Informasjonsarbeid 4.1 Utadrettet informasjonsarbeid I løpet av året har ombudets utadrettete informasjonsarbeid hovedsakelig bestått av fire deler. Det har vært skolebesøk, der ombudet har møtt elevrådet eller elevrådsstyret, presentasjon av ombudet på kurs i regi av avdeling for videregående opplæring og møte med lærlinger på lærlingesamlinger i regi av veiledningssentrene Ombudet har også informert om ombudsrollen ved den årlige elevrådskonferansen og vært medarrangør for oppstartsseminaret for fylkeselevrådet. Ombudet har i løpet av året holdt innlegg og informert om ombudsrollen ved avdeling for videregående kurs for nye instruktører i lærebedrifter. 4.5 Årsmeldingen Årsmeldingen blir som tidligere distribuert til fylkestinget og andre aktuelle politiske organer. Fylkeskommunens videregående skoler får tre eksemplarer. Videre vil den blant annet bli distribuert til avdeling for videregående opplæring, veiledningssentrene, Elevorganisasjonen, Elevorganisasjonen i Akershus, Barneombudet, Kunnskapsdepartementet og øvrige Elev- og lærlingombud i Norge. Andre som ønsker årsmeldingen får den tilsendt på forespørsel. Årsmeldingen vil også være tilgjengelig for nedlastning fra ombudets nettsider på Webside Ombudet har egne sider med informasjon om rettigheter for elever og lærlinger på fylkeskommunens hjemmeside. Siden høsten 2010 har ombudet også en egen web-side på en fellesside for alle elev- og lærlingombud i landet. Denne siden har i løpet av 2015 fått ny design, og det er nå enkelt å finne sitt fylkeskommunale ombud, gjennom få klikk. Informasjon om ombudet ligger også tilgjengelig på alle videregående skolers nettsider. Her finner elevene kort informasjon om ombudsrollen og kontaktinformasjon. 4.3 Sosiale medier Som en del av markedsføringen av ombudsordningen er det også viktig at man er på de samme arenaer som elevene og lærlingene. Ombudet har siden desember 2010 en egen side på Facebook (Elev- og lærlingombudet i Akershus). 4.4 Plakater og foldere Alle lærlinger og lærekandidater får tilsendt en informasjonsfolder sammen med lærekontrakten sin. Dette administreres av avdeling for videregående opplæring. Folderen deles også ut på alle instruktørkurs og andre samlinger som arrangeres av avdelingen. Alle elevråd og elevrådskontakter fikk ved skolestart tilsendt en håndbok i elevrådsarbeid eller håndbok for arbeidet som elevrådskontakt. Side65

66 Årsmelding Samarbeid 5.1 Ombudene for elever og lærlinger (ELON) Ombudet er med i ELON, et forum for alle elev- og lærlingombudene i Norge. Det at ombudene har mulighet for å møtes og diskutere felles problemstillinger er nyttig. Ombudene hadde i 2015 to samlinger med faglig oppdatering og diskusjon om ulike temaer, som f.eks.: rustesting av elever, NOU 2015:2 Å høre til, virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø, psykisk helse blant elever og lærlinger, ordensreglement, bruk av sosiale medier, den nye fraværsgrensen på 10% etc. Under samlingene fikk ombudene også besøk av Foreldreutvalget for grunnopplæringen, mobbeombudene og Elevorganisasjonen. Tema for besøkene var samarbeid og hvordan vi sammen kan jobbe for å bedre skolemiljøet. Ombudet i Akershus, sammen med tre andre ombud, arbeidet gjennom våren med å revidere ombudenes elevrådshåndbok og håndbok for elevrådskontakter. Siden samlingen høsten 2015, er ombudet valgt inn i ombudenes arbeidsutvalg og har sammen med to andre ombud ansvaret for å koordinere samlinger, svare på høringer og forberede felles saker. Ombudet i Akershus sendte sammen med 15 av de andre ombudene inn høringssvar på NOU 2015:2 Å høre til, virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Samarbeid med ombudet i Oslo Ombudet i Oslo leier siden januar 2015 lokaler av Akershus fylkeskommune og ombudene er per i dag er samlokalisert. Dette har medført at det er et veldig godt og praktisk samarbeid mellom ombudene. Samlokaliseringen har gjort at ombudene har muligheten til å diskutere problemstillinger og finne svar på spørsmål på generelt grunnlag. Ombudene har også dekket over for hverandre under sykdom og ved ferieavvikling. de deler av forvaltningsloven som henger sammen med 9a. Evalueringene fra årets elevrådslederkonferanse viser at dette ble veldig godt mottatt av deltakerne Setteombud for lærlingene i Norwegian Som tidligere år er elev- og lærlingombudet i Hedmark, setteombud for lærlingene i Norwegian. Dette slik at det ikke skal stilles spørsmål om habilitet, da ombudet er gift med en ansatt i selskapet. 5.2 Elevorganisasjonen i Akershus (EOA) / Elevorganisasjonen (EO) For ombudet er det viktig å ha et godt samarbeid med EOA. Ombudet har deltatt ved Elevtinget og får invitasjoner og deltar jevnlig på elevforsamlinger. Ombudet tok i vår initiativ til å samarbeide med EO/EOA i forbindelse med skolestart og det ble derfor sendt ut invitasjon til alle skoler med tilbud om et tre timers foredrag med fokus på elevrådsarbeid, hvordan være en god tillitsvalgt, elevrepresentasjon i skoleutvalg, skolemiljøutvalg og skolens arbeidsmiljøutvalg samt de viktigste rettighetene og pliktene elever har i opplæringsloven. Nesten halvparten av skolene som i 2015 fikk besøk av ombudet valgte å takke ja til invitasjonen om felles foredrag. Ombudet vil videreføre dette samarbeidet. 5.3 Fylkeselevrådet Som vanlig planla og gjennomførte ombudet i 2015 sammen med avdeling for videregående opplæring oppstartsseminaret for fylkeselevrådet. Ombudet opplever at fylkeselevrådet fungerer godt og at både styret og koordinator tar kontakt når de har behov for å drøfte ulike problemstillinger. Ombudet har også deltatt på enkelte av fylkeselevrådsmøtene Samarbeid med ombudet i Møre og Romsdal Basert på erfaringene fra tidligere samarbeid har det vært et godt samarbeid også i Ombudet var blant annet med å arrangerte elevrådslederkonferanse for alle elevråd i Møre og Romsdal og holdt foredrag om 9a, reglene rundt enkeltvedtak og Side66

67 10 Elev- og lærlingombudet i Akershus 5.4 Avdeling for videregående opplæring (AVO). Ombudet opplever at samarbeidet med AVO er godt. AVO agerer når ombudet melder inn saker som avdelingen bør se på. Fylkesdirektøren har ved flere anledninger i 2015 bedt om ombudets innspill, og invitert til arbeidsmøter i saker som omhandler elever og lærlingers hverdag. Fylkesdirektøren involverer ombudet i alvorlige saker, det vil bl.a. si saker hvor elever står i fare for å bli utvist resten av skoleåret. Ombudet og regiondirektørene har god kommunikasjon, og ombudet oppnår enkelt kontakt når det er behov for dette. For å bedre samarbeidet ytterligere har ombudet og regiondirektørene i løpet av høsten startet med månedlige møter. Veiledningssentrene Da antallet henvendelser fra lærlinger har økt i 2015 har ombudet hatt ekstra fokus på kontakten med rådgiverne innen fagopplæring ved veiledningssentrene, og har et veldig godt samarbeid med AVO på dette området. Når ombudet har blitt kontaktet av lærlinger og fått tillatelse til å ta opp saken med rådgiverne på veiledningssentrene har disse raskt bistått lærlinger og bedrifter for å løse oppståtte problemer. Rådgiverne henviser også lærlinger, når det er hensiktsmessig, til ombudet for råd og veiledning. I løpet av høst 2015 arrangerte avdelingen, gjennom veiledningssentrene, lokale samlinger for lærlinger i regionen. Ombudet hadde dessverre bare mulighet til å delta ved en av disse, men ombudsordningen ble presentert av rådgiverne som en del av materiellet som ble gjennomgått ved samlingene. 5.5 Annet samarbeid Ombudet har i løpet av året videreført samarbeidet med Fagforbundet i Akershus og gjennomført et heldagskurs: «Fagdag for lærlinger og instruktører». Kurset var bygget opp med både forelesninger og praktisk arbeid der lærlingene og instruktørene ble gitt verktøy for å samarbeide enda mer og bedre i løpet av læretiden. Kurset var fullsatt og evalueringen viste svært fornøyde deltakere. Ombudet har i tillegg holdt foredrag for lærlinger organisert i Fellesforbundet. Ombudet har sammen med ombudet i Oslo hatt jevnlig kontakt med Fylkesmannen i Oslo og Akershus og deltatt på det årlige kontaktmøtet. Ombudet har vært en del av referansegruppen for Yrkesfagløftet. 5.6 Deltakelse på kurs, konferanser og eksterne arrangementer Ombudet har deltatt på følgende kurs, konferanser, samlinger, holdt foredrag og andre eksterne arrangementer i 2015: 26. januar: Foredrag, Tiller vgs, «Elevenes psykososiale skolemiljø, 9a». Fem foredrag for alle skolens elever. 5. februar: Elevrådskonferanse, Thon hotell Opera 25. februar: Innlegg på konferansen «Hvordan forhindre utenforskap» i regi av Avdeling for videregående opplæring mars: Ombudssamling, Førde 10. april: Tilsyn Eidsvoll videregående skole, i regi av Arbeidstilsynet 1. september: Kontaktmøte med Fylkesmannen i Oslo og Akershus september: Oppstartsseminar fylkeselevrådet, Skedsmo 30. sept,-1. okt.: Elevrådslederkurs, Molde 8. oktober : Fagdag for lærlinger og instruktører, Fagforbundet Akershus, Oslo 15. oktober: Studietur til Rogaland fylkeskommune som en del av yrkesfagløftet 20. oktober: Møte med Barneombudet, Oslo 21. oktober: Foredrag for lærlinger i Fellesforbundet, Sørmarka november: Ombudssamling, Fredrikstad 3. desember: «Lärande på arbetsplats i Norden», Stockholm Side67

68 Årsmelding Utadrettet virksomhet 6.1 Skolebesøk Ombudet sendte i juni ut et tilbud til alle videregående skoler om et felles besøk og foredrag av ombudet og Elevorganisasjonen i Akershus, i og et ønske om å møte elevrådene. Tilbudet ble fulgt opp med e-posthenvendelser. Antallet skoler som fått besøk i 2015 er høyere enn i 2014, men dessverre har det ikke vært mulig å besøke alle skoler som ønsket besøk. Med kun ett ombud og mange skoler som arrangerer sine elevrådsseminarer samtidig er dette ikke praktisk gjennomførbart. Ombudet mener at dette kan forbedres og kommer til å initiere en dialog med avdeling for videregående opplæring og skolene, slik at enda flere skoler kan få besøk i fremtiden, f.eks. ved at oppstartsperioden kan strekkes ut i tid. Ombudet har allikevel møtt elevrådsrepresentanter fra alle skolene gjennom elevrådskonferansen, oppstartsseminaret for fylkeselevrådet og ved plenumsmøtene i fylkeselevrådet. 6.2 Elevrådsskolering En av ombudets oppgaver er skolering av elevråd i rettigheter og plikter som elev i videregående opplæring. I 2015 har ombudet bidratt på skoleringer av elevrådsstyre, elevråd og verneombud blant elevene, i tillegg til møter med elevrådsstyrer, kontaktlærere for elevrådet og ansvarlige i skolens ledelse, se vedlegg 3. Metodikken som har vært benyttet er foredrag med aktiv bruk av eksempler og dialog. Ombudet har som tidligere lagt vekt på virkeliggjøring av stoffet ved å trekke elevene med i diskusjoner og knytte dette opp til situasjoner som elevene er opptatt av i sin skolehverdag. På seminarene tar elevene opp saker som berører deres egen skolehverdag og disse sakene blir diskutert opp mot regelverket. Opplæringsloven sier at alle skoler skal ha et elevråd. Dessverre har ombudet i løpet av 2015, igjen fått tilbakemeldinger om at ikke alle skoler har et fungerende elevråd. Ombudet mener at skolene, med støtte fra avdeling for videregående opplæring, må ta et større ansvar for at elevrådene gis de nødvendige forutsetningene for å fungere på hver enkelt skole. Da det er skolen som har ansvaret for elevrådet er naturlig at skolen tar ansvar for at elevrådet skoleres, dette slik at det gis mest mulig kompetanse til å fungere godt. Ombudet mener videre at et fungerende elevråd er med å øke elevmedvirkningen lokalt. Ombudet mener fortsatt det er viktig at ombudets skolering av elevrådet kommer i tillegg til skolens oppfølgning av elevrådet. Det må settes av tid, økonomiske ressurser og kontorlokaler med utstyr slik at elevene får mulighet til å utføre elevrådsarbeidet. Ombudet ber fylkestinget å vurdere om man bør øremerke særskilte budsjettmidler ved den enkelte skole som elevrådet, med veiledning av skoleadministrasjonen, kan disponere. For at elevrådene skal bli tatt på alvor og være motivert til å gjøre en innsats, noe som er avgjørende for å få til reell elevmedvirkning, er det viktig at elevrådet synliggjøres på skolen og at elevrådet blir et organ med reell påvirkningsmulighet og -kraft. 6.3 Temaer ved elevrådsskolering Elevmedvirkning Et av hovedfokusområdene ved skoleringene er elevmedvirkning. Hovedoppgaven her ligger i å bevisstgjøre tillitselevene i hvilke muligheter de har på dette området, og hvorfor elevmedvirkning er viktig. Elevmedvirkning er et sentralt tema i opplæringsloven, og det er derfor viktig at tillitselevene har kunnskap om sine rettigheter og sitt ansvar på dette området. Det er viktig at skolen arbeider målrettet for å øke elevenes delaktighet. Alle elever på skolene må oppfatte elevmedvirkning som en viktig del av skolehverdagen og se at det nytter å engasjere seg. Det er viktig at medvirkningen og engasjementet er relevant i forhold til opplæringssituasjonen til elevene. Som en del av elevmedvirkning tas også klage på ulike forhold ved skolen opp. Det kan være klage på ansatte ved skolen eller det fysiske skolemiljøet. Ombudet legger vekt på at problemer i utgangspunktet skal løses på lavest mulig nivå, slik at man holder en eventuell konflikt så lav som mulig. Ved skoleringene gis det generell rådgivning om hvordan man skal ta opp konflikter på skolen. Det er viktig at elevrådene har nødvendig forståelse for krav til dokumentasjon, saklighet og skriftlighet hvis de skal klage. Det informeres om at ombudet kan brukes som rådgiver i slike situasjoner. Side68

69 12 Elev- og lærlingombudet i Akershus Vurdering og fravær Vurderingsforskriften er et viktig tema ved skoleringen. Elever som har kunnskap om hvordan vurdering foretas kan selv ta stilling til om denne er foretatt etter gjeldende regler. Elevene viser stor interesse når vi diskuterer disse to punktene og det er oftest her flest spørsmål fremkommer i skoleringen. Det ble foretatt endringer i vurderingsforskriften ved skolestart Det er allerede varslet om at det ved skolestart 2016 kommer til å innføres en maksimal fraværsgrense på 10 % i hvert enkelt fag. Når ombudet går gjennom dette med elevene registrerer han at det er en motstand mot den nye regelen om fravær. Det er også en hel del usikkerhet blant elevene rundt reglene for den nye fraværsregelen. Her har avdeling for videregående opplæring og skolene en viktig jobb å informere om disse i god tid før skolestart Skolens og elevens ansvar om de oppdager mobbing, herunder retten til å varsle anonymt og rektors plikt til å undersøke, agere og fatte enkeltvedtak. - Skolereglementet og IKT-reglementet. - Klage på vurdering og annen klageadgang. 6.4 Lærlingene Avdeling for videregående opplæring og veiledningssentrene arrangerte høsten 2015 lærlingesamlinger. Ombudet ser slike samlinger som en god kontaktmulighet, men dessverre hadde ikke ombudet mulighet til å delta på mer enn en av disse samlingene, da disse ble planlagt seint. Ombudet har deltatt med kort informasjon på kurs for instruktører i regi av AVO. Ved disse kursene er det ombudsrollen og hva som er ombudets rolle ved en eventuell konflikt mellom lærlingen og bedriften som presenteres Elevenes skolemiljø opplæringsloven 9a-1, 2 og 3 Elevenes «arbeidsmiljølov» er et annet fokusområde ved skoleringene. Elevene bør ha god kunnskap om hvilke krav som stilles til det fysiske og psykososiale skolemiljøet. Elever som opplever skolehverdagen som vanskelig, og føler seg mobbet av medelever og/eller lærere får vanligvis lite eller ingen utbytte av undervisningen. Elevrådet har her et særlig ansvar som tillitsvalgte i å ivareta sine medelever og skape et trygt skolemiljø. Ombudet erfarer her et veldig sterkt engasjement fra elevene, og får høre om ulike episoder ved de enkelte skolene, der elevene opplever et dårlig psykososialt skolemiljø. Ombudet merker også ved skoleringen at mange elever mener at det fysiske skolemiljøet ikke er godt nok. For mange elever opplever for eksempel kalde eller veldig varme klasserom og «tung luft». Som en praktisk oppfølging av tilbakemeldingene om dårlig psykososialt og fysisk skolemiljø har ombudet bedt elevrådene sende klager på feil og mangler skriftlig til skolen med kopi til ombudet. Dette gjør at skolen får mulighet til å følge opp disse klagene i henhold til gjeldende regelverk Andre tema - Forskrift til opplæringsloven 3-7 vedrørende skolens plikt til å varsle en elev som står i fare for mangle vurderingsgrunnlag i et fag, og/eller nedsatt karakter i orden og adferd. Side69

70 Årsmelding Henvendelser og saker Ombudet mottar gjennom hele året henvendelser fra blant annet elever, lærlinger, lærekandidater, foreldre, foresatte og skolepersonell. Flertallet av henvendelsen er enkeltsaker, som oftest løser seg etter en samtale. Antallet komplekse saker, som det må jobbes med over lengre tid, er relativt stabilt. I 2015 mottok ombudet totalt 250 henvendelser, hvorav 34 ble registrert som saker. Dette er en liten minskning av antallet henvendelser om man sammenligner med Dette kan forklares med at antallet saker som kategoriseres som «annet» har gått kraftig ned. Den store økningen som var på lærlingesiden i 2014 har fortsatt i 2015, og antallet henvendelser fra lærlinger er 176 i Dette tilsvarer ca. 7 % av alle lærlinger som har en lærekontrakt i fylkeskommunen. Antallet henvendelser og saker forteller ikke noe om tidsbruken. Henvendelser Det må sies at en del av henvendelsene til ombudet egentlig hører hjemme hos andre instanser, for eksempel hos skolen, veiledningssentrene, bedriften eller lærlingens fagforening, men ved kontakt så gir ombudet råd og veiledning om det er anledning til dette. Fordeling henvendelser 2015 Det som er nytt i 2015 er at henvendelsene fra elevene oftere enn tidligere år er mer komplekse og krever lengre tid å løse. Det vil si at ombudet først kommer inn i saken når den ikke lar seg løse på et lavere nivå. Samtidig som henvendelsene fra elevene tar lengre tid å løse mener fremdeles ombudet at skolene gjør en god jobb med å informere elevene om grunnleggende rettigheter og plikter. Ulike spørreundersøkelser, for eksempel den årlige elevundersøkelsen, forsterker bildet om at opplæringssituasjonen for de aller fleste er tilfredsstillende. Dette bildet blir heller ikke svekket gjennom de samtaler som ombudet har i løpet av året med elever og ansatte ved skolene, uten å kunne påstå at disse er fullt ut representative. At antallet henvendelser fortsetter å øke fra lærlinger er noe som ombudet ser som urovekkende. Ombudet håper derfor at effektene av det vedtatte yrkesfagløftet, raskt blir synlige og at lærlingene får en bedre oppfølging. Yrkesfagløftet til tross mener ombudet at man må forsterke oppmerksomheten ytterligere på lærlingene og det er kanskje mulig at man må vurdere organiseringen og utvide fagopplæringsseksjonen i avdeling for videregående opplæring, slik at oppfølgingen av lærlingene blir enda tettere og bedre. Totalt ble 34 av henvendelsene registrert som saker, 17 av disse gjelder elever eller grupper av elever, 15 av disse gjelder lærlinger og 2 av disse gjelder kategorien «annet». Det har i 2015 vært et antall henvendelser fra elever på ungdomsskolenivå. Ombudet har her gitt råd på generelt grunnlag og deretter henvist videre til riktig instans. Side70

71 14 Elev- og lærlingombudet i Akershus 7.1 Henvendelser fra enkeltelever og grupper av elever 54 henvendelser gjaldt enkeltelever eller grupper av elever. Her er det eleven, tillitselever, foreldre eller foresatte som søker råd, veiledning eller bistand. Ombudet har registrert 17 av henvendelsene som saker. Henvendelsene fra elevene har blant annet omhandlet: Dårlig fysisk skolemiljø, støy og manglende tilrettelegging av undervisning ved rehabilitering/ombygging av skolebygg Mobbing Fravær og unntak fra regelen om fraværsføring Manglende norskkunnskaper hos lærer Mangelfull opplæring Tilpasset opplæring Fritak fra undervisning Forholdet mellom underveisvurdering og standpunktkarakter Internat Skolemiljøutvalg De fleste henvendelsene er av en slik karakter at eleven/elevene selv kan løse saken etter råd fra ombudet. 7.2 Henvendelser fra lærlinger I 2015 var det 176 henvendelser fra lærlinger. Antallet registrerte saker er i Det skal nevnes at mange av sakene som ble registrert i 2015 har det tatt veldig lang tid å løse. Rundt % (som for tidligere år) av henvendelsene fra lærlingene berører, etter ombudets vurdering, forhold som faller inn under arbeidsmiljøloven. Saker som omhandler forhold som arbeidstid, lønn, overtidsbetaling, hviletid etc. har ombudet ikke mulighet til å behandle, fordi dette ligger utenfor ombudets mandat og skal ivaretas av arbeidslivets parter. Men, mange ganger er det dessverre slik at dårlige arbeidsforhold fører til dårlige læreforhold. 7.3 Andre henvendelser Ombudet mottar hvert år henvendelser som ikke berører enkeltelevens, lærlingens eller lærekandidatens hverdag. Som oftest er dette generelle henvendelser, og handler ofte om behov for informasjon. Totalt 20 henvendelser, av disse ble kun to registrert som saker, har blitt kategorisert som annet. Mobbing / manglende oppfølging / tilpasset opplæring på barne- og ungdomsskoler Lånekassa / stipend Privatisteksamen Diverse journalister som ønsket ombudets syn i ulike saker Fagbrev som voksen / Praksiskandidat Fritak fra sidemål på ungdomsskolen Henvendelsene fra lærlingene har blant annet omhandlet: Fag- / Svenneprøve, praktisk rundt oppmelding og avvikling av prøven Manglende tilbakemelding om avvikling av fagprøve Studentbevis som lærling Klage på opplæringskontor Arbeidstid, turnus, arbeidstid, overtid, hviletid etc. (spørsmål utenfor ombudets mandat) Trussel om heving av lærekontrakt Dårlig eller manglende oppfølgning fra faglig leder og instruktør Hjelp til å finne læreplass Lang behandlingstid ved godkjenning av lærekontrakt Bytte av læreplass Mobbing og trakassering Dårlig opplæringsmiljø Heving av lærekontrakt Side71

72 Årsmelding Ombudets vurderinger og anbefalinger Henvendelsene som kommer til ombudet i Akershus er ikke unike for vårt fylke, men ligner på henvendelsene til ombudene i de andre fylkene. Ombudet registrerer at mange elever, lærlinger og lærekandidater opplever å få medvirke i opplæringen. Gjennomgående ser det også ut som om elevene og lærlingene får relevante råd, veiledning og hjelp på skole eller bedrift når de har behov for dette. Elevene og lærlingene oppfordres til å løse sakene på lavest mulig nivå. Og i de fleste tilfeller løses disse internt på skolen eller i bedriften av og til etter at eleven eller lærlingen har rådført seg med ombudet. Til tross for at de fleste elevene og lærlingene i Akershus har en god læringshverdag, er det fortsatt elever og lærlinger som har det vanskelig på skolen eller ute i bedriften. Her har alle et felles ansvar for å motvirke mobbing, trakassering og/eller forskjellsbehandling ute på skolene og bedriftene. Gjennom møter og ulike andre kontaktflater erfarer ombudet i praksis at det er samarbeidsvilje fra avdeling for videregående opplæring, fylkesadministrasjonen og de ulike skoleledelsene i Akershus fylkeskommune. Alle har vi et felles mål om at alle elever, lærlinger og lærekandidater skal ha en god og positiv opplæringshverdag. I de tilfellene hvor det er noe som ikke fungerer godt nok er det stor vilje til å finne løsninger. Ombudet anser at det er fokus på elevdemokrati i Akershus fylkeskommune, og at AVO tar elevrådsarbeid og elevmedvirkning på alvor. Et eksempel på dette er den årlige elevrådskonferansen som arrangeres. Ombudets rolle har som en del av sitt mandat å rapportere til fylkestinget. Som sagt, forholdene for fylkets elever og lærlinger er i hovedsak gode, men avsnittene nedenfor beskriver de områder der ombudet ser at det er rom for forbedring. 8.1 Elever Akershus er det fylket i landet som har det største elevtallet i videregående opplæring. At antallet henvendelser til ombudet er så lavt i forhold til antallet elever er positivt. Men, det er fortsatt slik at ikke alle elever trives på skolen og ombudet får dessverre jevnlig henvendelser om at det fortsatt forekommer mobbing blant elever og fra lærere. Psykososialt skolemiljø Elevundersøkelsen 4 viser at det fortsatt er mange elever i Akershus som ikke opplever en skolehverdag fri fra mobbing. Basert på de tall ombudet fått tilgang til utsettes månedlig fler enn elever på VG1 nivå for en eller annen form for mobbing. Fylkeskommunens krav om nulltoleranse mot mobbing er derfor ikke oppfylt. Det er politisk vedtatt at det skal innføres et prøveprosjekt med mobbeombud, dette ser ombudet positivt på. Det er viktig at opprettelsen av et nytt ombud ses i sammenheng med nåværende ombudsordning, slik at man får en ombudsordning som er velfungerende. Ombudet anbefaler derfor at man utvider nåværende ordning og gir den ansvar for mobbeforebyggende arbeid, i tillegg til de oppgaver som nåværende ordning har i dag. Det er også viktig at et nytt ombud ikke blir en «hvilepute» for skolene og administrasjonen som fortsatt har hovedansvaret for at ingen elever skal oppleve et dårligt psykososialt skolemiljø. Vurdering Fra skoleåret 2015 er det innført nye regler rundt vurdering som blant annet tilsier at underveisvurderingen skal være tellende sammen med sluttkompetansen når standpunktkarakter settes. Dette gjør at arbeidet med vurdering blir enda viktigere enn tidligere. Ombudet får dessverre fortsatt, som nevnt i tidligere årsmeldinger, henvendelser og tilbakemeldinger når det møter elevrådene ved skolene om at det er litt tilfeldig om elevene inkluderes i vurderingsarbeidet eller ikke. Det er fortsatt blant annet slik at ikke alle elever får en gjennomgang av læreplanen og kompetansemålene i hvert enkelt fag. Dette varierer fra skole til skole. Her må politikerne stille tydelige krav til avdeling for videregående opplæring som videre må stille tydeligere krav til rektorene ved de enkelte skolene, slik at de kan følge opp at alle elever får sin rett oppfylt på dette området, jf. forskrift til opplæringsloven. Ombudets oppfatning at det allerede gjøres mye bra men at det fortsatt er et stykke igjen før alle skoler er på nivået som fastsatt i forskriften. 4 Elevundersøkelsen er kun obligatorisk for VG1 5 Tallet er beregnet på antall elever på VG1, skoleåret 2014/2015 og svarene i Elevundersøkelsen 2015 Side72

73 16 Elev- og lærlingombudet i Akershus 8.2 Lærlinger Akershus fylkeskommune er ansvarlig for et stort antall lærlinger i bedrift. Ombudet synes at samarbeidet med AVO på dette området er godt, og at de i stor grad er med på å gjøre ombudet kjent blant lærlingene i fylket, og involverer ombudet både i kurs og enkeltsaker. Ombudet ser med uro på at antallet henvendelser og saker fra lærlingene øker og denne utviklingen er det viktig at fylkeskommunen følger svært nøye. At lærlingene i dag står for mer enn 70 % av alle henvendelser til ombudet er bekymringsfullt særlig også når man sammenholder elevantallet (22500) med lærlingeantallet (2500). Sammenligner man antallet lærekontrakter opp mot henvendelsene, tilsvarer dette at mer enn 7 % av fylkets lærlinger tar kontakt og trenger hjelp, råd eller veiledning. Ombudet ser veldig positivt på det politisk vedtatte yrkesfagløftet og tror at dette kan bidra til å gjøre hverdagen enklere for mange lærlinger, men påpeker at dette ikke må bli ansett som løsningen på alle problemer. Det har i løpet av året vært en hel del henvendelser om manglende oppmelding til fag-/svenneprøve. Det har også vært en del henvendelser der lærlingen er blitt meldt opp, men ikke har fått informasjon om avvikling av prøven. Dette er veldig problematisk for lærlingen da det er godkjent prøve som sikrer dem mulighet til å få et fag-/svennebrev og avslutning av læretiden. Det har også vært en økende andel henvendelser som går på lang saksbehandlingstid ved godkjenning av lærekontrakter. Flertallet av de som har henvendt seg om dette har ventet mer enn 2 måneder på godkjenning. En godkjenning de er avhengig av blant annet for å få adgang til stipend/støtte fra Lånekassen og reduserte priser på kollektivreiser til og fra jobb. Når en lærekontrakt blir sendt inn for godkjenning skal denne behandles etter reglene i forvaltningsloven og såfremt alt er i orden må avdeling for videregående opplæring få på plass en raskere saksbehandling. Ombudet er kjent med at Oslo kommune har en behandlingstid, på en godkjenning av lærekontrakt der alt er i orden, på 14 dager. Ombudet mener at saksbehandlingstid ved godkjenning av lærekontrakter og oppmelding til fagprøve uten unntak må skje innenfor forvaltningslovens rammer. Her må avdeling for videregående opplæring innføre rutiner for å kunne håndtere dette i fremtiden. Ombudet har derfor følgende forslag til tiltak: På lik linje med at inntakskontoret oppbemannes i forbindelse med søknad om skoleplass, bør seksjon fagopplæring i avdeling for videregående opplæring oppbemannes i de perioder det er høyt antall lærekontrakter som skal godkjennes. Dette burde kunne medføre at saksbehandlingstiden for en godkjenning av lærekontrakt ikke overstiger tre (3) uker. For lærekontrakter der det er mangler som må rettes opp før de kan bli godkjente bør man også tilstrebe en så kort saksbehandlingstid som mulig og selvfølgelig følge forvaltningslovens regler om midlertidig svar. Alternativt må avdeling for videregående opplæring utrede om det er behov for en omstrukturering av seksjonen, slik at man får ned saksbehandlingstiden. Alternativt må avdeling for videregående opplæring se over seksjon for fagopplæring og undersøke om det er behov for en omstrukturering av seksjonen, slik at man får ned saksbehandlingstiden 8.3 Elevrådene Ombudet har erfart, som tidligere år, at de fleste skolene kontinuerlig jobber med elevmedvirkning og støtter elevrådenes arbeid. Oppfølging av elevrådene Alle skoler er etter loven pålagt å ha et elevråd. Ombudet vet at det er noen skoler i fylket som sliter med å få dette til å fungere. Ombudet er også kjent med at noen elevråd kun gis anledning til møtes utenom undervisningstid, i midttimer og lignende. Dette er ikke helt etter lovens intensjon, om at elevrådsarbeid og skoleadministrative oppgaver skal kunne gjennomføres i skoletiden så fremt det er avtalt på forhånd, uavhengig av om det er undervisningstid eller ikke. Ombudet er av den oppfatning at et velfungerende elevråd har samfunnskompetanse og er et praktisk eksempel på et samhandlende (skole)demokrati. Dette skjer ikke automatisk ved alle skoler, og aktiv voksenhjelp, blant annet gjennom elevrådskontakten, er til tider både nødvendig og ønskelig. Videre må man se dette i sammenheng med elevenes lovfestede rett til medvirkning og om denne skal være reell må de i innledningsfasen av hvert skoleår få nødvendig opplæring og oppfølging. Dette skjer ikke uten at det faktisk er avsatt tid til dette. Side73

74 Årsmelding Ombudet har derfor følgende forslag til tiltak: Skolene må legge til rette slik at alle elevråd får tilstrekkelig støtte, og gis anledning til å møtes når det er behov for det, uavhengig om det er en undervisningstime eller ikke. Videre bør fylkestinget vurdere å øremerke særskilte budsjettmidler ved den enkelte skole som elevrådet, med veiledning av skoleadministrasjonen, kan disponere. 8.4 Skolene Fylkeskommunen eier og drifter 34 videregående skoler. Ombudet mener at det hos disse er vilje til samarbeid, og at det er et godt samarbeidsklima mellom ombudet og skolene. Det er per i dag noe utydelig om hvordan den enkelte skolen, avdeling for videregående opplæring og ombudet tolker mandat og stillingsbeskrivelse noe som til tider kan gjøre samarbeidet om elevsaker noe utfordrende. Her har ombudet bedt avdeling for videregående opplæring om en avklaring og håper at denne ikke vil gjøre at ombudets uavhengige rolle reduseres fremover. Dette er viktig at ombudet får nødvendig informasjon, jf. stillingsbeskrivelsen 3.1 da ombudets uavhengighet og distanse til avdeling for videregående opplæring er viktig slik at ombudet på best mulig måte skal kunne bistå en elev eller lærling i vanskelige saker. Dialog skole ombud Ombudet registrerer fortsatt at det er noe tilfeldig hvilke elever som vet at ombudet finnes, og ønsker derfor at skolene i større grad informerer om ombudsrollen til elevene, særlig i konfliktsaker. Det er også en fordel om lærere og andre ansatte ved skolene er gjort kjent med ordningen. Ombudet sender årlig informasjon til skolene, skolehelsetjenesten og elevrådene, men dette er ikke nok. Ombudet har derfor følgende forslag til tiltak: Skolene påleggs å informere om ombudsrollen til alle elever, jf. stillingsbeskrivelsen 2.3 Side74

75 18 Elev- og lærlingombudet i Akershus Vedlegg Vedlegg 1 Retningslinjer for ombudet for elever og lærlinger i Akershus Vedtatt av fylkestinget Formål Ombudsordningen skal være en brobygger mellom alle parter i videregående opplæring i arbeidet med å forberede elever, lærlinger og lærekandidater til aktiv medvirkning i opplæringen. Ombudet skal motivere elever, lærlinger og lærekandidater til medvirkning i opplæringen og gi opplæring i deres rettigheter og plikter i henhold til nasjonale styringsdokumenter. Ombudet skal arbeide for at elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes rettigheter både i forhold til dette området om mer generelt, blir ivaretatt uten å svekke skolenes og bedriftenes innsats på dette området. Innenfor sitt arbeidsområde skal ombudet arbeide for at det ikke blir gjort urett mot elever, lærlinger og lærekandidater som deltar i videregående opplæring i og under Akershus fylkeskommune, og at de som arbeider innen videregående opplæring ikke forsømmer sine plikter overfor elever, lærlinger og lærekandidater. 2. Instansforhold Ombudet skal være uavhengig av administrativ og politisk ledelse i fylkeskommunen og organiseres som egen enhet. Ombudet kan på eget initiativ fremme saker til hovedutvalg for utdanning og kompetanse. Ombudet skal tilsettes av og rapportere til fylkestinget. Side75

76 Årsmelding Vedlegg 2 Stillingsbeskrivelse for ombudet for elever og lærlinger i Akershus Vedtatt av fylkestinget Arbeidsområde Ombudets arbeidsområde omfatter alle opplæringsinstitusjoner i det fylkeskommunale opplæringstilbudet, samt andre offentlige og private opplæringsinstitusjoner i de tilfeller fylkeskommunen dekker driftsutgifter, gir tilskudd til opplæring eller kjøper opplæringstjenester. 2. Arbeidsoppgaver 2.1. Opplæring: Ombudet skal drive opplæring og kursing for å øke elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes bevissthet om rettigheter og plikter når det gjelder medvirkning i planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av opplæringen Informasjonsoppgaver: Ombudet skal jobbe aktivt for å gjøre ombudsordningen kjent. Videre skal ombudet orientere om elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes mulighet til å medvirke i læringsprosessen og orientere om eksisterende klageordninger. Ombudet har rett til å benytte seg av fylkeskommunens informasjonstjeneste Veiledning og bistand i enkeltsaker: Ombudet skal gi veiledning om klageordninger i enkeltsaker fra elever, lærlinger og lærekandidater. På anmodning fra elever, lærlinger og lærekandidater kan ombudet gå inn i enkeltsaker for å sikre at deres rettigheter ivaretas, og om nødvendig bistå med formulering og ekspedisjon av klager. Ved behov kan ombudet bistå elever, lærlinger og lærekandidater i møter. Når elever, lærlinger eller lærekandidater ønsker bistand fra ombudet skal personalet ved opplæringsinstitusjonen være behjelpelig med straks å informere ombudet om dette. 3 Klargjøring av ombudsrollen: 3.1. Ombudets rett til å få opplysninger og rett til dokumentinnsyn: Offentlige myndigheter og andre organer som utfører tjenester for forvaltningen i Akershus, skal gi ombudet de opplysninger som trengs for å utføre ombudets oppgaver Ombudets adgang til opplæringsvirksomhetens lokaler: Ombudet skal ha adgang til alle lokaler hvor det ytes opplæring innen videregående opplæring i Akershus Forhold som kan tas opp av ombudet: Dersom elever, lærlinger eller lærekandidater ønsker det, og ombudet finner det hensiktsmessig kan ombudet ta opp spørsmål av prinsipiell karakter og legge dette fram for aktuell instans. Dette kan dreie seg om henvendelser som avdekker uheldige forhold ved en opplæringsinstitusjon eller i den fylkeskommunale virksomheten generelt. Ombudets vurderinger i et slikt tilfelle er av rådgivende karakter. Personalet i den berørte instans plikter å samarbeide med ombudet og gi alle relevante informasjoner innenfor de tidsfrister forvaltningsloven setter. Side76

77 20 Elev- og lærlingombudet i Akershus 3.4. Taushetsplikt: Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt ( 13 flg.) kommer til anvendelse for ombudets virksomhet. Det samme gjelder særlovgivningens bestemmelser om taushetsplikt Årsmelding og rapportering til folkevalgte nivå: Elevombudet skal avgi en årlig rapport om arbeidet gjennom det vanlige årsrapporteringssystemet Iverksetting og endring av nye retningslinjer og stillingsbeskrivelse: Retningslinjer og stillingsbeskrivelse trer i kraft fra Retningslinjer og stillingsbeskrivelse kan tas opp til ny vurdering dersom ombudet selv, administrasjon eller politikere ber om det. Side77

78 Årsmelding Vedlegg 3 Besøk på de videregående skolene 2015 Skole Asker vgs Bjertnes vgs Bjørkelangen vgs Bleiker vgs Drømtorp vgs Dønski vgs Eidsvoll vgs Eikeli vgs Frogn vgs Holmen vgs Hvam vgs Jessheim vgs Kjelle vgs Lillestrøm vgs Lørenskog vgs Mailand vgs Nadderud vgs Nannestad vgs Nes vgs Dato/aktivitet Vår 2015 Dato/aktivitet Høst /9 elevrådet 9/9 elevrådet 8/9 elevrådet 27/10 verneombud 7/9 elevrådet 15/9 elevrådet 17/9 elevrådet 14/10 elevrådet 10/9 elevrådet 23/11 verneombud 18/9 elevrådet 17/9 elevrådet 17/11 elevrådsstyret 15/9 elevrådet 16/10 elevrådsstyret 14/9 elevrådet Nesbru vgs 28/1 elevrådet 22/9 elevrådet Nesodden vgs Roald Amundsen vgs 6/10 elevrådet Rosenvilde vgs Rud vgs Rælingen vgs Side78 Elev- og lærlingombudet i Akershus 22

79 22 Elev- og lærlingombudet i Akershus Sandvika vgs Skedsmo vgs 7/10 elevrådet 16/9 elevrådet Ski vgs 24/2 elevrådsstyret 17/12 elevrådet Stabekk vgs Strømmen vgs Sørumsand vgs Valler vgs 22/10 elevrådet 4/9 elevrådet Vestby vgs Ås vgs Side79

80 Årsmelding Side80

81 Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum, 0107 Oslo Schweigaards gate 4, 0185 Oslo Sentralbord: Elev- og lærlingombudet Tlf: / Mob: elevombudet@afk.no Side81

82 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 8/16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /16 Yrkesopplæringsnemnda Årsrapport Fagskolen Oslo Akershus Innstilling Hovedutvalget for utdanning og kompetanse tar årsrapporten for Fagskolen Oslo Akershus til orientering. Saksopplysninger Fagskolen Oslo Akershus ble etablert ved oppstart av skoleåret I h.h.t. fagskoleloven 3 er styret fagskolens øverste ansvarlige styringsorgan. Akershus fylkeskommune har to styrerepresentanter i Fagskolen Oslo Akershus. Styret er ansvarlig for at studentene får den utdanning som er forutsatt i samsvar med fagskolegodkjenning og for kvaliteten på fagskolen. I kvalitetssikringssystemet for Fagskolen Oslo Akershus framkommer at styret skal behandle skolens årsrapport og at rapporten skal beskrive kvalitetsområder og utviklingsarbeid. Årsrapporten gir i tillegg informasjon om lokalisering, organisering, økonomi, virksomhetsidé, verdigrunnlag, organisasjonskart, studietilbud, utvikling i studentmassen. Årsrapporten for , behandlet av fagskolens styre , er den første som er utarbeidet etter at Akershus inngår som en del av Fagskolen Oslo Akershus. Av denne grunn foreligger ikke historiske data med mulighet for å vurdere utviklingstrekk for utdanningstilbud lokalisert i Akershus. Fylkesrådmannen ser fram til at framtidige årsrapporter synliggjør indikatorer og resultater knyttet til gjennomføringen i Akershus. Rapportens siste avsnitt, oppsummerende vurdering, beskriver potensialet for å heve kvaliteten mht. studentevalueringer «Arbeidsoppgaver framover er generelt å forbedre informasjonsinnhenting, gjennom kritisk gjennomgang av spørreskjemaer og metode. Undersøkelser må være enkelt både å besvare, tolke, analysere og tas i bruk i videreutviklingen av fagene og skolen.» Fylkesrådmannen støtter denne vurderingen gjort av styret. Oslo 17. januar 2016 Tron Bamrud fylkesrådmann Side82

83 Saksbehandler: Knut Ole Rosted Vedlegg 1 Årsrapport Fagskolen Oslo Akershus Side83

84 Årsrapport Skoleåret Godkjent av styret Side84

85 1. INNLEDNING LOKALISERING OG ORGANISERING ØKONOMI VIRKSOMHETSIDÉ VERDIGRUNNLAG FOR FAGSKOLEN OSLO AKERSHUS Fagskolens visjon Strategiske mål ORGANISASJONSKART FAGSKOLEN OSLO AKERSHUS STUDIETILBUDETS OMFANG UTVIKLING I STUDENTMASSEN INNTAK AV NYE STUDENTER UTVIKLINGSARBEID SAMARBEID MELLOM REKTORENE VED FAGSKOLENE I ØSTLANDSSAMARBEIDET FORENKLING AV FAGSKOLENS KVALITETSSYSTEM (KS) NYE NASJONALE LÆREPLANER NOKUT-SØKNADER Psykisk helsearbeid og rusarbeid Sterilforsyning i helsetjenesten Veiledning av lærlinger KVALITETSOMRÅDER UNDERVISNING MÅL OG TILTAK KARAKTERFORDELING STRYKPROSENT STUDENTER I AVGANG FULLFØRTE OG BESTÅTTE STUDIER STUDENTEVALUERING MÅL OG TILTAK UNDERVISNINGSPERSONALETS KOMPETANSE YRKESRELEVANS STUDENTADMINISTRASJON TRIVSEL OG LÆRINGSMILJØ KVALITETSUTVIKLINGSPROSESSER MÅL OG TILTAK Side85 2

86 6.2 SELVEVALUERING SENSORRAPPORTER FAGUTVALG FAGDAG SAMARBEIDSAVTALER INTERNASJONALISERING EKSTERNE NETTVERK EN OPPSUMMERENDE VURDERING TABELLER Side86 3

87 1. Innledning Årsrapporten er skolens statusrapport på kvaliteten i utdanningstilbudet for skoleåret Målsetningen med kvalitetsarbeidet er å sikre studentenes læringsutbytte og studienes yrkesrelevans. Informasjonen i årsrapporten er innhentet fra studenter, næringslivsrepresentanter, bransjeorganisasjoner, sensorer og skolens medarbeidere. Ledelsen, representanter fra fagområdene og tillitsvalgte vurderer sammen i hvilken grad målsetninger fra forrige skoleår er oppnådd og omforente tiltak er gjennomført. Målsetninger og tiltak for skoleåret er fastsatt i samråd med de samme representantene. Rapporten er lagt frem for styret 23. november2015. Foreslåtte tiltak og arbeidsoppgaver iverksettes gjennom Handlingsplanen 2015, i den grad det statlige driftstilskuddet gir rom for det. 1.1 Lokalisering og organisering Fra 1. januar 2014 har Oslo Kommune på vegne av Fagskolen i Oslo etablert et vertskommunesamarbeid med Akershus Fylkeskommune, og Fagskolen i Oslo endret navn til Fagskolen Oslo Akershus. Avtalen innebærer at Fagskolen Oslo Akershus er faglig, pedagogisk og administrativt ansvarlig for tilbudet i Akershus Fylkeskommune. Tilbudene skal undervises av lærere ansatt i Akershus Fylkeskommune. Kvaliteten på alle studiene i Fagskolen Oslo Akershus skal være lik. Målet med samarbeidet er å: - styrke fagskolens status og faglighet i Oslo- og Akershusregionen - sikre effektiv drift av fagskoletilbudet i begge fylker - møte behovet for kompetanseheving for fagarbeidere i Oslo og Akershus Det er utarbeidet en samarbeidsavtale mellom Fagskolen og hvert studiested i Akershus Fylke. Rektorene i samarbeidet møtes to ganger pr. år i samarbeidsforum. Avdelingslederne og-eller faglærerne for helse- og oppvekstfag møtes i samarbeidsutvalg ca fem ganger pr. år. Styret ved Fagskolen Oslo Akershus består av 9 medlemmer med personlige varamedlemmer: tre representanter fra aktuelle bransjer, to representanter for skoleeier Oslo kommune, to representanter for Akershus fylkeskommune, en representant for de ansatte og en representant for studentene. Styremøtene er åpne, hvilket innebærer at den som er interessert kan stille som observatør. Styreleder, Nina Solli, ble oppnevnt våren Representanter fra Akershus Fylkeskommune ble oppnevnt våren Rektor er sekretær for styret. Skolens rektor sa etter sykmelding høsten 2014 opp sin stilling. Avdelingsleder for elkraft fungerte som rektor siste halvdel av november, og ny fungerende rektor tiltrådte i midlertidig stilling i påvente av utlysning og tilsetting av rektor. Ledelsen består av rektor, avdelingsledere for fagområdene elkraft og bygg, samt leder for studentadministrasjonen. Side87 4

88 Fagskolen har fast ansatte lærere, i hel- og deltidsstillinger, og innleide deltidslærere fra samarbeidende bransjer. Flere underviser også i høyskolesystemet og på de fleste linjer er næringslivet, bransjeorganisasjoner og helseinstitusjoner representert med fagressurser i større eller mindre grad. De innleide lærekreftene bidrar til å sikre yrkesrelevansen i fagene, men skolen etterstreber å ansette flere lærere for å sikre kontinuitet. Det er tilsatt KEMkoordinator i 50% stilling for å organisere og planlegge undervisningen på KEM-kursene da denne stort sett foregår ved eksterne lærere. Ved utlysning av ledige stillinger i elkraft og byggfag var det få relevante søkere, i særdeleshet på elkraft. Det er fortsatt vanskelig å konkurrere med næringslivet på lønnsbetingelser. Fagskolen bruker aktivt de oppnevnte, formelle fora, etter mal fra Utdanningsetaten, Oslo Kommune: Medbestemmelsesutvalg (MBU) og Arbeidsmiljøutvalg (AMU) i samarbeid med Kuben Yrkesarena og Kuben videregående skole, samt eget lokalt AMU. Ledelsen arbeider nært med tillitsvalgt og verneombud. 1.2 Økonomi Finansiering av Fagskolen Oslo Akershus er basert på studenttall og dekkes av statlige midler (tekniske fag), midler fra Helsedirektoratet (helsefag) og tilskudd fra Akershus fylkeskommune og Oslo kommune for øvrige fag. Justert årsbudsjett pr var kr ,-. Mindreforbruk som overføres til budsjettåret 2015, var kr ,-. Mindreforbruket skyldes periodisering av utgifter. 1.3 Virksomhetsidé Fagskolen tilbyr korte, yrkesrettede utdanninger som bygger på fag-/svennebrev, autorisasjon eller godkjent realkompetanse tilsvarende relevant yrkesfaglig videregående utdanning. Fagskoleutdannigen kan ha en varighet fra et halvt til to år og gir kompetanse som kan brukes direkte i arbeidslivet. I dag tilbyr skolen utdanning innenfor tekniske fag og helse- og sosialfag. 1.4 Verdigrunnlag for Fagskolen Oslo Akershus Fagskolens visjon Vi skal være landets ledende fagskole Strategiske mål - Fagskolen Oslo Akershus skal være førstevalget for en relevant yrkesfaglig videreutdanning på høyere nivå, tilpasset arbeidslivets behov og med fokus på kvalitet, vekst og innovasjon. - Fag- og arbeidsmiljø skal være attraktivt og tiltrekke seg den beste fagkompetansen. - Internasjonalt samarbeid utvikles og styrkes. Side88 5

89 1.5 Organisasjonskart Fagskolen Oslo Akershus Organisasjonskart Fagskolen Oslo Akershus Styret Rektor HR- og adm.konsulent Leder studentadministrasjonen Studiekoordinatorer Avd.l. Elektro Avd.l. Bygg Avd.l. Helse- og Oppvekst Elektro KEM BIM Bygg Oslo Akers hus BIM, Tinius Olsen Verkstedsledelse Side89 6

90 1.6 Studietilbudets omfang Nye studietilbud I mai ble to nye studietilbud NOKUT-godkjent og vil bli startet opp høsten Sterilforsyning i helsetjenesten, 60 fagskolepoeng, deltid over to år (30 studieplasser), stedbasert med studiested avdeling Oslo. - Veiledning av lærlinger for instruktører og faglige ledere med ansvar for opplæring i bedrift, 30 fagskolepoeng. Deltid over ett år. (30 studieplasser), nettbasert med samlinger, studiested Bjørkelangen. Dette er et studie som ligger utenfor de etablerte finansieringsordningene. Første årskull er finansiert 50/50 av Utdanningsetaten og Akershus Fylkeskommune. Antall klasser, studenter og helårsekvivalenter Per 1 juni 2015 hadde FOA avdeling Oslo 544 studenter (året før: 526) som var fordelt på 24 (24) klasser. Avdelingene i Akershus (Rud, Strømmen og Bjørkelangen) og Tinius Olsen, Kongsberg hadde 145 studenter, fordelt på 11 klasser. (Sammenligningstall med skoleåret for disse avdelingene finnes ikke, da det var før vertskommunesamarbeidet startet.) Det er samme antall klasser som året før, men fordelt litt annerledes én klasse færre på Helse og én klasse mer på Bygg deltid. Økningen i antall studenter har primært kommet på KEM og Elkraft deltid. Se for øvrig tabell 1, bakerst. Kjønnsmessig var fordelingen avd. Kuben 68 (93) kvinner og 476 (434) menn, se tabell 3 bakerst. Hovedårsaken i nedgang i andel kvinner er at det er en klasse færre på Helse, som typisk er studier med høy kvinneandel, og at det er en klasse mer på Bygg, som typisk er studier med høy andel menn. Kjønnsmessig fordelingen øvrige avdelinger var 89 kvinner og 56 menn. 1.7 Utvikling i studentmassen Side90 7