1. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I AKERSHUS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I AKERSHUS"

Transkript

1 1. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I AKERSHUS OPPLÆRING I SKOLE Den gode akershusskolen Et hovedsatsingsområde for Akershus fylkeskommune som skoleeier i årene framover er Den gode akershusskolen. Formålet er økt profesjonalisering og felles oppfatninger av kvalitet på alle nivåer i organisasjonen; de politiske og administrative skoleeierne, skolelederne og lærerne. En viktig del av bakgrunnen for satsingen er de positive erfaringene som har vært høstet i forbindelse med Ny GIV overgangsprosjektet. Særlig etterutdanningskursene for lærere i grunnleggende ferdigheter har økt bevisstheten om hva slags praksis som kan dokumenteres å gi gode læringseffekter for alle elever. Fylkeskommunen har en ambisjon om å øke andelen fullført og bestått fra 79 prosent (2010) til 87 prosent (2015). Dette fordrer en satsing som er enda mer kraftfull og bærekraftig enn Ny GIV. Hovedgrepene i Den gode akershusskolen er: a) Et tydeligere skille mellom administrative og pedagogiske funksjoner på mellomledernivå. Fylkeskommunen har som en følge av prosjektet Mer tid til det som gjelder innført som standard at mellomledere i de videregående skolene med pedagogisk oppfølgingsansvar skal ha minst 70 prosent av stillingen sin viet til pedagogisk ledelse. b) Utarbeidelse av et grunnlagsdokumentet Den gode akershusskolen Praksisprinsipper for pedagogisk ledelse og læring. Dokumentet er basert på forskning om hva som gir god læring både i klasserommene og ute i verkstedene. Dokumentet er inndelt i tre hoveddeler. Del I omhandler ønsket kvalitet ved skolen som organisasjon, opplæringen og elevenes kompetanse. Del II tar for seg krav og forventinger til pedagogisk ledelse som er tett på praksisfeltet. I del III er det beskrevet hva som kjennetegner den profesjonelle lærer, herunder en standard for «Den gode økta». Dette innebærer ikke en snever og lukket tilnærming til læring, men løfter fram bestemte prinsipper for undervisning som forskning og veldokumenterte erfaringer viser gir gode læringseffekter. Ambisjonen er også å komme fram til hva som kjennetegner god kvalitet i opplæringen i bedrift i samarbeid med opplæringskontorene og bransjene. 6 c) For å bygge kapasitet har fylkeskommunen i første omgang prioritert et omfattende etterutdanningsløp for alle mellomlederne som utøver pedagogisk ledelse (se punkt a). Opplæringen har et bredt anlagt faglig program. Ett av hovedmålene er å øke deres veiledningskompetanse overfor lærere de har oppfølgingsansvar for. Dette vil ha en direkte effekt på forbedring av undervisningen i tråd med prinsippene for Den gode økta. Rektorene og assisterende rektorer er også invitert til å være med på de ulike samlingene. d) Avdeling for videregående opplæring er omorganisert i seksjoner med en tydeligere faglig helhetsprofil og formalisering av seksjonsledere. Innen seksjonene vil den enkelte medarbeiders rolle og bidrag inn mot Den gode akershusskolen bli vektlagt og konkretisert. Videre er toppledernivået i avdelingen omorganisert fra assisterende fylkesdirektører til regiondirektører. Intensjonen er tettere regional oppfølging av både skolene og veiledningssentrene. Akershus er landets største skolefylket for videregående opplæring. Skoleåret var det elever i de 34 videregående skolene i fylket. Med så mange elever og skoler, blir det også mange ansatte. Skoleåret var det 3058 pedagogisk ansatte og 746 ansatte i andre stillinger. 59 prosent av fylkeskommunens driftsutgifter gikk i 2013 til programområdet utdanning og kompetanse. Regnskapet viser at dette utgjør 3,2 mrd. kroner. Sett opp mot regulert budsjett, utgjør dette et forbruk 98,7 prosent. Altså et underforbruk. Noen av skolene hadde et forholdsvis stort underforbruk i Fra 2015 er det innført en ordning der skolene ikke automatisk kan overføre mer enn 3 prosent av ubrukte budsjettmidler (mindreforbruk) av nettobudsjettet fra et år til et annet. Universitetsskoler Fem av fylkets videregående skoler ble i desember 2011 valgt ut til å være universitetsskoler. Intensjonen med ordningen er samarbeid med Universitetet i Oslo om å heve kvaliteten på lektorutdanningen. Samtlige av skolene får tilført verdifull kompetanse fra Universitetet i Oslo. De fem skolene er Asker, Rosenvilde, Nesodden, Jessheim og Lillestrøm. Profilert praksisskole Veiledning av nye lærere er et satsningsområde for Akershus fylkeskommune. Høsten 2009 startet fylkeskommunen prosjektet Profilerte praksisskoler hvor det jobbes med å få til tydeligere og bedre rammer og krav for praksisopplæringen på skolene i Akershus. Dette i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus ved yrkesfaglærerutdanningen, og Universitetet i Oslo ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. De profilerte praksisskolene er Nesbru, Nannestad og Ås.

2 Forsering av fag Kunnskapsløftet gir elever mulighet til å ta fag på et høyere nivå enn de faktisk går på. Skoleåret har 291 grunnskoleelever fått tilbud om å forsere fag i våre videregående skoler. 180 elever gjennomførte, og de elevene som gjennomfører opplæring oppnår gode resultater. 76 prosent av disse elevene oppnådde karakteren 5 eller 6. Det er i hovedsak engelsk og matematikk som blir tilbudt. NY GIV Kunnskapsdepartementet etablerte i 2010 et treårig prosjekt for å øke Gjennomføringen I Videregående opplæring «Ny GIV». Ved oppstart av Ny GIV ble det satt nasjonale mål for fullført og bestått innen fem år. Det nasjonale målet er å øke gjennomføringen fra 69 prosent for de som startet i videregående opplæring i 2004, til 75 prosent for de som startet i videregående opplæring i Akershus satte seg også som mål å øke denne indikatoren med seks prosentpoeng. Dette er en indikator som det tar tid å endre siden den først måles 5 år etter oppstart i videregående skoler, men det er denne indikatoren som best viser om vi har lykkes i å gi elevene våre en sluttkompetanse som de kan bruke videre i livet. Fullført og bestått innen fem år, etter året for påbegynt videregående opplæring Ikke fullført Ikke fullført Fortsatt i videregående opplærin Fortsatt i videregårnde opplæring etter 5 år Fullført på mer enn normert tid Fullført på mer enn normert tid Fullført på normert tid Fullført på normert tid Akershus Nasjonalt Nasjonalt viser tallene at gjennomføringen bare er ubetydelig høyere for 2008-kullet, som er de sist tilgjengelige tallene, sammenlignet med 2004-kullet. Akershus har imidlertid hatt en god utvikling disse årene. For Akershus har gjennomføringen økt fra 73 prosent for 2004-kullet til 75 prosent for 2008-kullet, selv om det fortsatt er et stykke igjen til de 79 prosentene vi har satt oss som mål for 2010-kullet. GJENNOMFØRING FULLFØRT OG BESTÅTT Gjennomføring og karakterutvikling varierer mye mellom de ulike utdanningsprogrammene. Skolene tilbyr ulike utdanningsprogrammer noe som i seg selv kan gi variasjon i karakterutvikling og gjennomføring mellom skolene. Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Fullført og bestått 77,4 78,2 79,4 79,3 81,1 80,8 82,6 83,5 Holder på 1,1 1,1 2,0 1,1 1,5 1,0 1,0 Ikke bestått 18, ,6 8,9 7,5 7,7 5,8 5,8 Mangler grunnlag 6,5 7,0 6,6 7,2 6,2 Avbrutt opplæring 4,3 4,3 3,8 3,2 3,1 3,2 3,4 3,4 Alternativ opplæringsplan 0,3 0,4 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 0,0

3 Andelen som har fullført og bestått er økt til 83,5 prosent. Det er den høyeste andelen som er målt i Akershus siden innføringen av reform 94. Denne reformen ga alle elever rett til videregående opplæring. I midlertid har også andelen som har avbrutt opplæringen i løpet av året økt noe sammenlignet med året før. Andel som har fullført og bestått i prosent Studieforberedende 81,4 81,1 82,6 82,1 84,2 84,6 Yrkesfaglige 75,9 76,1 78,5 78,4 79,5 81,5 Totalt 79,4 79,3 81,1 80,8 82,6 83,5 Andel som har fullført og bestått i prosent Totalt Yrkesfaglige Studieforberedende Det er større andel som fullfører og består i de studieforberedende utdanningsprogrammene enn de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, men for begge grupper har andelen fullført og bestått gått opp i Økningen i 6-årsperioden fra har vært større for de yrkesfaglige enn for de studieforberedende utdanningsprogrammene. Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus ID MD ST PB BA DH EL HS MK NA RM Alternativ opplæringsplan Fullført og bestått Avbrutt opplæring Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Ikke bestått Holder på Fullført og bestått SS TP Prosent

4 Figuren viser at det er stor forskjell mellom de ulike utdanningsprogrammene. Mens bare 75,3 prosent av elevene på Service og samferdsel fullførte og besto, var andelen for elevene på Musikk, dans og drama hele 87,3 prosent. Påbygging til generell studiekompetanse er et programområde på Vg3 for elever som har gått to år på yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette er et år med mange teoretiske fag, og mange av elevene på dette programområdet sliter med å bestå. 65,2 prosent av disse elevene fullførte og besto i Andelen som fullfører og består påbygg til generell studiekompetanse er imidlertid på vei opp. Elever som gikk på Vg1 hadde høyest andel fullført og bestått. Hele 87,5 prosent har bestått dette trinnet. På Vg2 fullførte og besto 83,2 prosent, mens andelen på Vg3 var 78,6 i FRAVÆR Høyt fravær er en viktig årsak til at en del elever ikke fullfører og består videregående opplæring. I tillegg kan høyt fravær på videregående skole gi elevene vanskeligheter med å skaffe læreplass. Fravær kan også være en indikator på mistrivsel. Bare ved at elevene er til stede kan skolen gi elevene vurdering for læring og sikre et godt vurderingsgrunnlag. Skolene må derfor ha klare rutiner for hvordan man både fører og følger opp elevenes fravær. Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 9,1 9,3 8,8 Timer 29,8 31,3 26,6 Totalfravær i prosent 8,3 8,6 7,8 Skoleåret var elevene i gjennomsnitt borte fra undervisning i 8,8 dager og 26,6 timer. Fraværet har gått ned fra foregående skoleår, da fraværet var 9,3 dager og 31,2 timer. Elevenes fravær øker gjennom skoleløpet fra Vg1 til Vg3. Påbygging til generell studiekompetanse er det programområdet med høyest fravær. 9 Totalfravær per utdanningsprogram i prosent BA 7,4 7,8 7,0 DH 11,8 12,7 11,6 EL 6,3 6,6 6,3 HS 10,7 11,7 10,1 ID 7,7 7,8 7,2 MD 6,5 7,5 6,8 MK 8,4 9,3 9,0 NA 6,5 6,1 6,7 PB 13,9 15,4 13,9 RM 8,4 7,2 7,2 SS 11,5 10,9 10,7 ST 7,4 7,5 6,7 TP 8,2 9,4 7,8

5 Ved registrering av fravær skal elevens fravær omgjøres fra timesfravær til dagsfravær hvis eleven har vært borte i alle undervisningstimene i løpet av en dag. Skolene kan ha noe forskjellig rutiner for denne omgjøringen. Timesfraværet kan derfor være noe for høyt og dagsfraværet noe for lavt ved noen skoler. Totalfravær i prosent Fylket Fylket For å finne prosentvis totalfravær, er dagsfraværet gjort om til 0 timesfravær Summer av timesfravær og omgjort dagsfravær er så sett i forhold til elevenes årstimer. Totalfraværet i Akershus er høyt. I IKO-modellen anbefales det at skolene skal følge opp elever med fravær som overstiger 6 prosent. Da er et snitt for skolene i fylket på rundt 8 prosent for høyt. 10 LÆRINGSRESULTAT Totalt sett endrer karaktersnittet for de elevene som fullfører seg lite fra år til år. Men karakterutviklingen har vært noe mindre negativ de fire siste skoleårene. Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Gjennomsnittskarakter inn 4,14 4,14 4,15 4,15 4,12 4,15 4,15 4,16 Gjennomsnittskarakter ut 4,04 4,04 4,07 4,07 4,08 4,10 4,11 4,13 Karakterutvikling -0,1-0,10-0,08-0,10-0,04-0,05-0,04-0,03 Til skoleåret var det elevene som startet på Vg1 Musikk, dans og drama som hadde det høyeste karaktersnittet da de startet. Snittet her var på 4,66. Elevene som gikk Vg1 Teknikk og industriell produksjon er den gruppen som kom inn med det laveste karaktersnittet (3,21 i snitt). Det er imidlertid denne gruppen, sammen med Vg1 Bygg og anleggsteknikk og Vg1 Helse- og oppvekstfag, som økte snittet sitt mest. Karaktersnittet for disse gruppene økte med mellom 0,39 og 0,43 karakterpoeng.

6 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter SKOLEÅR Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,39 3, ,49 3, Engelsk Vg2 yrkesfaglig 4,00 3, ,94 3, Matematikk praktisk Vg1 yrkesfaglig 3,36 3, ,45 3, Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,30 2, ,25 2, Matematikk teoretisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 4,80 3,20 5 2,71 2,14 7 Matematikk praktisk Vg1 studieforberedende 3,67 2, ,48 2,67 63 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 4,19 3, ,01 3, Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,67 2, ,64 3, Norsk Vg2 yrkesfaglig 3,62 3, ,52 3, Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,95 3, ,89 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,73 3, ,68 3, Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 3,39 2, ,30 2, ,19 2, ,00 2, Det blir gitt karakterer både i standpunkt og til eksamen. I de fleste fag blir bare deler av elevgruppa trukket ut for å ha eksamen. I denne rapporten har vi tatt med gjennomsnittskarakterer for elever som har vært oppe til skriftlig eksamen i fellesfag sammen med standpunktkarakterene for de samme elevene. Gjennomsnittlig standpunktkarakterer som er gjengitt i rapporten er altså standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen. 11 Tabellen viser at gjennomsnittlig eksamenskarakter er lavere enn gjennomsnittlig standpunktkarakter i så godt som alle disse fellesfagene. Noen av disse fellesfagene har over et karakterpoeng i forskjell mellom standpunkt- og eksamenskarakteren. Forskjellen bør ikke være større enn 0,5, helst noe mindre. Hvis færre enn 10 elever har vært oppe til eksamen i et fag på en skole, er karakterer for faget utelatt i denne rapporten. Gjennomsnittlig eksamenskarakter i fellesfag Akershus Nasjonalt Engelsk Vg1 studieforberedende 3,89 3,6 Engelsk Vg2 yrkesfaglig 3,25 2,7 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,36 2,3 Matematikk praktisk Vg1 studieforberedende 2,57 2,7 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 3,98 3,5 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 2,73 2,6 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,55 3,3 Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,32 3,1 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,78 2,7 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,62 2,6

7 Sammenlignet med foreløpige eksamenskarakterer i fellesfag nasjonalt, ligger eksamenskarakterene i Akershus noe over det nasjonale snittet. LÆRINGSMILJØ Elevenes læringsmiljø er en av fire strategiske hovedmål for akershusskolen: Flere elever skal ha et arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing, vold og rasisme. Akershus fylkeskommune gjennomfører årlig flere undersøkelser for å måle kvaliteten i skolen. Skoleåret ble Elevundersøkelsen og Undervisningsvurdering gjennomført. Undervisningsevurdering Fylkestinget vedtok i 2010 en årlig evaluering av undervisningen ved alle de videregående skolene. Resultatene offentliggjøres på skolenivå. Hvert år gis det tilbakemelding til Fylkestinget på gjennomføring og oppfølging av denne undersøkelsen. Hensikten er at lærere og elever sammen reflekterer over resultatene og hva som skaper god læring, samt at nærmeste leder benytter vurderingen i samtale med den enkelte lærer. Undervisningsvurdering viser som tidligere at elevene i de videregående skolene i Akershus opplever lærerne som godt forberedt, faglig dyktige og engasjerte i fagene sine. På fylkesnivå viser resultatene en vedvarende positiv trend. Lærernes vurderingspraksis er fortsatt det området som elevene gir lavest skår. Likevel registrerer vi en liten framgang knyttet til påstanden om at lærernes tilbakemeldinger bidrar til at elevene blir bedre i fagene (3,4 mot 3,3 i fjor, på en skala fra 1 til 5). 12 Både skoleledere, plasstillitsvalgte og elevrådsledere gir uttrykk for at undervisningsvurderingen oppleves som et nyttig verktøy for utvikling av den enkelte lærers undervisning og skolen som organisasjon, men i ulik grad. Vi registrerer en noe mer negativ holdning til undersøkelsen blant noen av rektorene, sammenlignet med den positive framgangen knyttet til tidligere gjennomføringer. De plasstillitsvalgte ser fortsatt minst nytte av undervisningsvurderingen i forhold til de ressurser som brukes på ordningen. Likevel kan vi observere en mer positiv holdning til nytten av undersøkelsen blant lærernes representanter. Mest interessant er enda en gang spriket mellom elevrepresentantene og lærerrepresentantene knyttet til påstanden om at undervisningsvurdering bidrar til å bevisstgjøre den enkelte elev på eget læringsarbeid. Elevene er mest positive og plasstillitsvalgte minst, med rektorene mer eller mindre i en mellomposisjon. I sine kommentarer uttrykker elevrådsrepresentantene at de opplever undersøkelsen som svært viktig med tanke på elevmedvirkning. Igjen er behovet for en mer løpende dialog og samarbeid mellom skoleledere, lærere og elever omkring oppfølgingen av Undervisningsvurderingen på den enkelte skole, så vel som på sentralt nivå - det som disse tilbakemeldingene avdekker. Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen gjennomføres av Utdanningsdirektoratet og er en årlig, nasjonal undersøkelse for elever i Vg1. For skoleåret gjennomgikk Elevundersøkelsen en større revisjon. Den obligatoriske gjennomføringen ble flyttet fra våren til høsten og mange av spørsmålene ble endret eller erstattet av nye. Indeksene ble også forandret. Dette gjør at Elevundersøkelsen 2013 ikke kan sammenlignes med tidligere år. Svarskalaene i undersøkelsen er litt forskjellig fra spørsmål til spørsmål, men på indeksnivå, som er presentert i denne rapporten, kan skalaen transformeres til en skala som går fra 1 til 5, hvor 1 er mest negativ og 5 er mest positiv. Spørsmålene og svaralternativene er presentert i vedlegget i rapporten. Svarprosenten for Elevundersøkelsen i Akershus var høsten 2013 på 82,2 prosent og de fleste skolene har høye svarprosenter. Hvis svarprosenten for en skole har vært lavere enn 40 prosent, er dette kommentert.

8 Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Akershus Nasjonalt Nasjonalt Akershus Krenkelser Mobbing på skolen Elevdemokrati og medvirkning Mestring Læringskultur Støtte fra lærer 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Figuren viser at det er liten forskjell mellom Akershus og nasjonalt nivå i Elevundersøkelsen høsten 2014 gjennomføres fra oktober og ut året. Vurdering for læring og egenvurdering Elever, lærlinger og lærekandidater har rett til individuell vurdering, herunder rett til løpende og systematisk, skriftlig og muntlig underveisvurdering. Underveisvurdering er en viktig del av vurderingsarbeidet og skal brukes som et redskap i læreprosessen. 13 Internasjonal forskning viser at elevene lærer best når de forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Disse fire prinsippene er nedfelt i forskrift til opplæringsloven. Vurdering for læring innebærer at det er sammenheng mellom de fire prinsippene. Vurdering for læring kan vi forstå som en måte å tenke og å handle på, og som hele tiden har elevenes og lærlingenes læring som mål. Forskning viser også at egenvurdering og framoverrettede tilbakemeldinger (framovermeldinger) er avgjørende for å sikre godt læringsutbytte for elever og lærlinger. Det er viktig at den enkelte elev/lærling får en forståelse for og et eierskap til egen læring. Eleven og lærlingen skal derfor involveres i egen læringsprosess og delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Denne egenvurderingen er en del av underveisvurderingen. Tilbake- og framovermeldinger er også en del av den løpende underveisvurderingen, og skal bidra til at elevens og lærlingens kompetanse i fagene øker. Elevundersøkelser viser imidlertid at en god del av elevene opplever at de ikke forstår hva de skal gjøre for å utvikle seg videre i fagene. Det er derfor viktig å ha spesielt fokus på vurdering for læring. Nulltoleranse mot mobbing og krenkelser i Akershus Fravær av mobbing er viktig for trivsel på skolen, og for læringsmiljøet til den enkelte. Skolene jobber aktivt og systematisk for å forebygge og bekjempe all krenkende adferd på skolen. Den enkelte skole jobber med skolemiljøet ut fra sin egenart og pedagogiske forankring. Figuren viser at det er noe mobbing ved våre skoler. Indeksen mobbing viser om elevene oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Høy verdi betyr at det er liten forekomst av mobbing.

9 I Akershus sier 3 prosent av elevene i Vg1 at de blir mobbet 2 3 ganger i måneden eller oftere. Nasjonalt svarer 2,8 prosent det samme. Indeksen krenkelser er en ny indeks. Med krenkelser menes at elever blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Den viser at noen færre oppgir at de føler seg krenket i Akershus, sammenlignet med nasjonale tall. Skolene tar krenkelser på alvor, og følger opp når slike hendelser inntreffer. Elevdemokrati Alle er tjent med å kunne være med å påvirke sin egen hverdag. Elevene kan påvirke sin hverdag gjennom elevdemokratiet på skolen. Indeksen viser elevenes opplevelse av muligheten for å medvirke i hvordan de skal arbeidet med fagene, om de får være med å bestemme klasseregler og om det legges til rette for å delta i elevrådsarbeid. Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Noen flere i Akershus mener de mestrer skolearbeid enn nasjonalt. Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Arbeidsro i timen ligger også inne i denne indeksen. Støtte fra læreren Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. 14 Forholdet mellom trivsel og motivasjon Figuren under viser hvordan svarfordelingen for elevene plasseres i en firefeltstabell som består av forholdet mellom trivsel og motivasjon. Forholdet mellom trivsel og motivasjon Forholdet mellom arbeidsro og mestring Trivsel + Arbeidsro + 24,29% 49,00% 13,36% 39,57% Motivasjon 5,58% Motivasjon + Mestring 4,59% Mestring + 13,36% 7,76% 15,62% 26,86% Trivsel Arbeidsro Hvordan figuren kan leses Nederst i den venstre kvadranten viser den røde bobla at noen elever verken trives eller er spesielt motiverte. Vanligvis har disse elevene svake karakterer og de har ofte møtt på mange nederlag opp gjennom skolegangen. Dette er en elevgruppe som ofte krever tett oppfølging. Nederst til høyre i modellen har vi en elevgruppe som er høyt motiverte, men trives ikke like godt som de andre. Elever med de aller beste karakterene kan være overrepresentert her.

10 Elevgruppen øverst i det venstre hjørnet trives kjempegodt og synes livet med de andre elevene er helt topp, hadde det ikke vært for all undervisningen. I det øverste høyre hjørnet ligger de som svarer at de både trives og er motiverte. Skolene burde ha alle muligheter til å lykkes med disse elevene. Et hovedmål i arbeidet med å implementere Den gode akershusskolen er å øke andelen elevsvar i den øverste høyre kvadranten. Skoleeier vil i dialog med skolene følge opp at svarene i den nederste venstre kvadranten er så liten som mulig. Forholdet mellom arbeidsro og mestring Figuren viser hvordan svarfordelingen for elevene plasseres i en firefeltstabell som består av forholdet mellom arbeidsro og mestring. Det er viktig for læring og sosial utvikling at det er arbeidsro i timene. Samtidig er det bare en svak positiv korrelasjon mellom arbeidsro og elevenes opplevelse av å mestre arbeidsoppgavene. Dette kan tyde på at arbeidsro alene ikke er noen garanti for mestring. I enkelte læringssituasjoner kan det være positivt eller forventet med litt lyd. For eksempel når elevene jobber i verksteder. SPESIALUNDERVISNING Spesialundervisning er en individuell rettighet etter opplæringsloven 5-1, og gis elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. For å kunne vurdere dette, må skolen se på hva som kan tilbys i den ordinære opplæringen, og hva som vil gi et tilfredsstillende utbytte. Spesialundervisningen skal tilpasses de behovene som eleven har med mål om at eleven skal komme lengst mulig ut i fra sine egne forutsetninger. Ved de videregående skolene er det både elever med spesialundervisning som går mot full kompetanse, og elever med spesialundervisning som sikter mot grunnkompetanse. I de seinere årene har det nasjonalt vært en betydelig økning i antallet elever som mottar spesialundervisning. Årsakene til denne utviklingen er sammensatt. Det er imidlertid bred konsensus om at god kvalitet på den ordinære opplæringen er viktig for å redusere omfanget av spesialundervisning. Dette gjelder både elever som tar sikte på full kompetanse (studiekompetanse eller fag-/svennebrev) og elever som har grunnkompetanse som mål (for eksempel som lærekandidat). 15 I arbeidet med Den gode akershusskolen er det et uttalt mål å redusere spesialundervisningen ved å tilby mer tilpasset og fleksibel opplæring i den ordinære undervisningen. Her vil særlig systematisk bruk av IKO-modellen være et viktig verktøy. Dersom dette målet skal nås, er et godt samarbeid mellom skole og Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) i veiledningssentrene avgjørende. Derfor har fylkesdirektøren signalisert at PPT i større grad, og i tråd med opplæringsloven, skal veilede skolene i å gi en tilpasset opplæring som reduserer behovet for spesialundervisning. Mange av de praksisnære etterutdanningskursene for lærere som fylkeskommunen har hatt ansvaret for i de senere år understøtter dette. Hovedtemaet i disse kursene har nettopp vært hvordan lærerne kan tilpasse opplæringen for alle elevgrupper. Spesialundervisning i ordinære klasser har ikke vært registrert på en måte som gjør at skoleeier kan hente informasjon om hvor mange som får slik undervisning. I Akershus er imidlertid noe av spesialundervisningen organisert i egne grupper. Antall elever i tilrettelagte grupper SKOLEÅR Antall år i videregående opplæring Total Tabellen viser at det var 702 elever som gikk i slike tilrettelagte grupper skoleåret Av disse var det 63 elever som gikk i sitt fjerde opplæringsår og 15 elever som var i sitt femte opplæringsår.

TILSTANDSRAPPORT. for videregående opplæring i Akershus

TILSTANDSRAPPORT. for videregående opplæring i Akershus TILSTANDSRAPPORT for videregående opplæring i SKOLEÅRET 20132014 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS HURDAL EIDSVOLL 22 29 GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM 24 JESSHEIM 23 30 NES 20 SØRUM OSLO BÆRUM 6 8 7 9 5 12

Detaljer

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2010 2011

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2010 2011 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2010 2011 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS FYLKE HURDAL EIDSVOLL 22 29 GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM 24 JESSHEIM 23 30 NES 20 SØRUM OSLO BÆRUM

Detaljer

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2012 2013

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2012 2013 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2012 2013 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS FYLKE HURDAL EIDSVOLL 22 29 GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM 24 JESSHEIM 23 30 NES 20 SØRUM OSLO BÆRUM

Detaljer

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2011 2012

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2011 2012 Tilstandsrapport for videregående opplæring i SKOLEÅRET 0 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS FYLKE HURDAL EIDSVOLL 9 GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM JESSHEIM 0 NES 0 SØRUM OSLO BÆRUM 6 8 7 9 0 SANDVIKA ASKER

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda 04.11.2013 Møtested Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato 04.11.

Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda 04.11.2013 Møtested Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato 04.11. Møteinnkalling Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda 04.11.2013 Møtested Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato 04.11.2013 Tid 13:00 1 2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 0/ Eksamenskarakterene i samtlige fellesfag i matematikk med sentralt utarbeidet eksamen går betydelig opp etter flere års nedgang i de samme fagene.

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 15/16 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012 Virksomhetsbesøk HVS 11.desember 2012 Velkommen Velkommen og presentasjon Gjennomgang av resultater og diskusjoner Lunsj Oppsummering Elevrådsstyret 2012/2013 Utgangspunkt for gjennomgang (bestilling)

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 16/17 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Sakskart til møte i Fylkestinget 18.11.2013 Møtested Schweigaards gate 4, Oslo Møterom Fylkestingssalen Møtedato 18.11.

Sakskart til møte i Fylkestinget 18.11.2013 Møtested Schweigaards gate 4, Oslo Møterom Fylkestingssalen Møtedato 18.11. Møteinnkalling Sakskart til møte i Fylkestinget 18.11.2013 Møtested Schweigaards gate 4, Oslo Møterom Fylkestingssalen Møtedato 18.11.2013 Tid 11:00 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 100/13

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda 30.11.2015 Møtested Schweigaardsgt. 4 Møterom 211 Møtedato 30.11.2015 Tid 13:00

Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda 30.11.2015 Møtested Schweigaardsgt. 4 Møterom 211 Møtedato 30.11.2015 Tid 13:00 Møteinnkalling Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda 30.11.2015 Møtested Schweigaardsgt. 4 Møterom 211 Møtedato 30.11.2015 Tid 13:00 1 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 17/15 Tilstandsrapport

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012)

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Tekst/pkt i skrivet Pkt. 1 Dokumentasjon i videregående opplæring Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Pkt. 1.4 Fag- eller svennebrev

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Innhold 2 Kort presentasjon av Halden videregående skole Vurdering for læring-satsningen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

Strategisk plan 2015-2018

Strategisk plan 2015-2018 Oslo kommune Strategisk plan 2015-2018 Huseby skole 2015 Oslo kommune Status ved inngangen til ny planperiode Huseby skole skiftet to tredjedeler av ved skoleårets start. Dette preger naturlig nok arbeidet.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013 GENERELL NFORASJON Oppdatert 25.04.2013 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2013:1

Gjennomførings -barometeret 2013:1 Gjennomførings -barometeret 213:1 Dette er fjerde utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Torsdag 25. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning Retningslinjer 2011 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Føringer fra fylkesutdanningssjefen... 3 3. Omfang og formål... 4 3.1 Presisering fra fylkesutdanningssjefen... 4 4. Planlegging...

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte

Velkommen til informasjonsmøte Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 27.05.2015 PS 24/15 Innstilling

Detaljer

Prosjekt til fordyping

Prosjekt til fordyping Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 19.05.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

SKOLEEIERS PLAN VURDERING FOR LÆRING VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE

SKOLEEIERS PLAN VURDERING FOR LÆRING VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE SKOLEEIERS PLAN VURDERING FOR LÆRING VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE INNHOLD 0. Innledning... 2 1. Organisering... 2 2. Utviklingsområder... 4 3. Mål... 5 4. Tiltak... 5 5. Utfordringer... 7 6. Finansiering...

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen

Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen 14 videregående skoler utenfor Trondheim 8 videregående skoler i Trondheim Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal,

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

Tilstandsrapport for videregående opplæring

Tilstandsrapport for videregående opplæring Utdanningsavdelingen Tilstandsrapport for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune 2011 1 Vest-Agder fylkeskommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

Analyse av fagopplæring Agder 2013. Conexus/LÆRINGSlaben Yngve Lindvig

Analyse av fagopplæring Agder 2013. Conexus/LÆRINGSlaben Yngve Lindvig Analyse av fagopplæring Agder 2013 Conexus/LÆRINGSlaben Yngve Lindvig Etablert 2001 65 ansatte Release knowledge! Viktige kunder: Utdanningsdirektoratet 18 Fylkeskommuner 13 av de 15 største kommunene

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Opplæringsloven 13-10 INNHOLD Innledning... 3 TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KVALIFISERING... 3 Visjon for oppdalsskolen... 4 Satsingsområder i Oppdalsskolen.... 5 Oppdalsskolen...

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

2-årig utviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole Behandlet i skoleutvalget 23.september 2011

2-årig utviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole Behandlet i skoleutvalget 23.september 2011 2-årig utviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole Behandlet i skoleutvalget 23.september 2011 1 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember

Detaljer

19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1

19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1 19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1 Gjennomføring i videregående opplæring 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag.» Årsmeldingen

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til skoleansvarlig i fylkeskommunen Som nevnt så omhandler denne spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom

Detaljer

STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING. Skoleåret 2014-2015

STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING. Skoleåret 2014-2015 STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING Skoleåret 2014-2015 1 Forord Akershus fylkeskommune har i 2013 behandlet 24 135 søknader til videregående opplæring, og det er etablert 22 918 elevplasser skoleåret

Detaljer

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 LIER VIDEREGÅENDE SKOLES VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 SKOLENS VISJON : Lier videregående skole kjennetegnes ved: mestring

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Oslo mai 2013 INNLEDNING Denne veiledningen er ment

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer