1. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I AKERSHUS

Transkript

1 1. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I AKERSHUS OPPLÆRING I SKOLE Den gode akershusskolen Et hovedsatsingsområde for Akershus fylkeskommune som skoleeier i årene framover er Den gode akershusskolen. Formålet er økt profesjonalisering og felles oppfatninger av kvalitet på alle nivåer i organisasjonen; de politiske og administrative skoleeierne, skolelederne og lærerne. En viktig del av bakgrunnen for satsingen er de positive erfaringene som har vært høstet i forbindelse med Ny GIV overgangsprosjektet. Særlig etterutdanningskursene for lærere i grunnleggende ferdigheter har økt bevisstheten om hva slags praksis som kan dokumenteres å gi gode læringseffekter for alle elever. Fylkeskommunen har en ambisjon om å øke andelen fullført og bestått fra 79 prosent (2010) til 87 prosent (2015). Dette fordrer en satsing som er enda mer kraftfull og bærekraftig enn Ny GIV. Hovedgrepene i Den gode akershusskolen er: a) Et tydeligere skille mellom administrative og pedagogiske funksjoner på mellomledernivå. Fylkeskommunen har som en følge av prosjektet Mer tid til det som gjelder innført som standard at mellomledere i de videregående skolene med pedagogisk oppfølgingsansvar skal ha minst 70 prosent av stillingen sin viet til pedagogisk ledelse. b) Utarbeidelse av et grunnlagsdokumentet Den gode akershusskolen Praksisprinsipper for pedagogisk ledelse og læring. Dokumentet er basert på forskning om hva som gir god læring både i klasserommene og ute i verkstedene. Dokumentet er inndelt i tre hoveddeler. Del I omhandler ønsket kvalitet ved skolen som organisasjon, opplæringen og elevenes kompetanse. Del II tar for seg krav og forventinger til pedagogisk ledelse som er tett på praksisfeltet. I del III er det beskrevet hva som kjennetegner den profesjonelle lærer, herunder en standard for «Den gode økta». Dette innebærer ikke en snever og lukket tilnærming til læring, men løfter fram bestemte prinsipper for undervisning som forskning og veldokumenterte erfaringer viser gir gode læringseffekter. Ambisjonen er også å komme fram til hva som kjennetegner god kvalitet i opplæringen i bedrift i samarbeid med opplæringskontorene og bransjene. 6 c) For å bygge kapasitet har fylkeskommunen i første omgang prioritert et omfattende etterutdanningsløp for alle mellomlederne som utøver pedagogisk ledelse (se punkt a). Opplæringen har et bredt anlagt faglig program. Ett av hovedmålene er å øke deres veiledningskompetanse overfor lærere de har oppfølgingsansvar for. Dette vil ha en direkte effekt på forbedring av undervisningen i tråd med prinsippene for Den gode økta. Rektorene og assisterende rektorer er også invitert til å være med på de ulike samlingene. d) Avdeling for videregående opplæring er omorganisert i seksjoner med en tydeligere faglig helhetsprofil og formalisering av seksjonsledere. Innen seksjonene vil den enkelte medarbeiders rolle og bidrag inn mot Den gode akershusskolen bli vektlagt og konkretisert. Videre er toppledernivået i avdelingen omorganisert fra assisterende fylkesdirektører til regiondirektører. Intensjonen er tettere regional oppfølging av både skolene og veiledningssentrene. Akershus er landets største skolefylket for videregående opplæring. Skoleåret var det elever i de 34 videregående skolene i fylket. Med så mange elever og skoler, blir det også mange ansatte. Skoleåret var det 3058 pedagogisk ansatte og 746 ansatte i andre stillinger. 59 prosent av fylkeskommunens driftsutgifter gikk i 2013 til programområdet utdanning og kompetanse. Regnskapet viser at dette utgjør 3,2 mrd. kroner. Sett opp mot regulert budsjett, utgjør dette et forbruk 98,7 prosent. Altså et underforbruk. Noen av skolene hadde et forholdsvis stort underforbruk i Fra 2015 er det innført en ordning der skolene ikke automatisk kan overføre mer enn 3 prosent av ubrukte budsjettmidler (mindreforbruk) av nettobudsjettet fra et år til et annet. Universitetsskoler Fem av fylkets videregående skoler ble i desember 2011 valgt ut til å være universitetsskoler. Intensjonen med ordningen er samarbeid med Universitetet i Oslo om å heve kvaliteten på lektorutdanningen. Samtlige av skolene får tilført verdifull kompetanse fra Universitetet i Oslo. De fem skolene er Asker, Rosenvilde, Nesodden, Jessheim og Lillestrøm. Profilert praksisskole Veiledning av nye lærere er et satsningsområde for Akershus fylkeskommune. Høsten 2009 startet fylkeskommunen prosjektet Profilerte praksisskoler hvor det jobbes med å få til tydeligere og bedre rammer og krav for praksisopplæringen på skolene i Akershus. Dette i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus ved yrkesfaglærerutdanningen, og Universitetet i Oslo ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. De profilerte praksisskolene er Nesbru, Nannestad og Ås.

2 Forsering av fag Kunnskapsløftet gir elever mulighet til å ta fag på et høyere nivå enn de faktisk går på. Skoleåret har 291 grunnskoleelever fått tilbud om å forsere fag i våre videregående skoler. 180 elever gjennomførte, og de elevene som gjennomfører opplæring oppnår gode resultater. 76 prosent av disse elevene oppnådde karakteren 5 eller 6. Det er i hovedsak engelsk og matematikk som blir tilbudt. NY GIV Kunnskapsdepartementet etablerte i 2010 et treårig prosjekt for å øke Gjennomføringen I Videregående opplæring «Ny GIV». Ved oppstart av Ny GIV ble det satt nasjonale mål for fullført og bestått innen fem år. Det nasjonale målet er å øke gjennomføringen fra 69 prosent for de som startet i videregående opplæring i 2004, til 75 prosent for de som startet i videregående opplæring i Akershus satte seg også som mål å øke denne indikatoren med seks prosentpoeng. Dette er en indikator som det tar tid å endre siden den først måles 5 år etter oppstart i videregående skoler, men det er denne indikatoren som best viser om vi har lykkes i å gi elevene våre en sluttkompetanse som de kan bruke videre i livet. Fullført og bestått innen fem år, etter året for påbegynt videregående opplæring Ikke fullført Ikke fullført Fortsatt i videregående opplærin Fortsatt i videregårnde opplæring etter 5 år Fullført på mer enn normert tid Fullført på mer enn normert tid Fullført på normert tid Fullført på normert tid Akershus Nasjonalt Nasjonalt viser tallene at gjennomføringen bare er ubetydelig høyere for 2008-kullet, som er de sist tilgjengelige tallene, sammenlignet med 2004-kullet. Akershus har imidlertid hatt en god utvikling disse årene. For Akershus har gjennomføringen økt fra 73 prosent for 2004-kullet til 75 prosent for 2008-kullet, selv om det fortsatt er et stykke igjen til de 79 prosentene vi har satt oss som mål for 2010-kullet. GJENNOMFØRING FULLFØRT OG BESTÅTT Gjennomføring og karakterutvikling varierer mye mellom de ulike utdanningsprogrammene. Skolene tilbyr ulike utdanningsprogrammer noe som i seg selv kan gi variasjon i karakterutvikling og gjennomføring mellom skolene. Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Fullført og bestått 77,4 78,2 79,4 79,3 81,1 80,8 82,6 83,5 Holder på 1,1 1,1 2,0 1,1 1,5 1,0 1,0 Ikke bestått 18, ,6 8,9 7,5 7,7 5,8 5,8 Mangler grunnlag 6,5 7,0 6,6 7,2 6,2 Avbrutt opplæring 4,3 4,3 3,8 3,2 3,1 3,2 3,4 3,4 Alternativ opplæringsplan 0,3 0,4 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 0,0

3 Andelen som har fullført og bestått er økt til 83,5 prosent. Det er den høyeste andelen som er målt i Akershus siden innføringen av reform 94. Denne reformen ga alle elever rett til videregående opplæring. I midlertid har også andelen som har avbrutt opplæringen i løpet av året økt noe sammenlignet med året før. Andel som har fullført og bestått i prosent Studieforberedende 81,4 81,1 82,6 82,1 84,2 84,6 Yrkesfaglige 75,9 76,1 78,5 78,4 79,5 81,5 Totalt 79,4 79,3 81,1 80,8 82,6 83,5 Andel som har fullført og bestått i prosent Totalt Yrkesfaglige Studieforberedende Det er større andel som fullfører og består i de studieforberedende utdanningsprogrammene enn de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, men for begge grupper har andelen fullført og bestått gått opp i Økningen i 6-årsperioden fra har vært større for de yrkesfaglige enn for de studieforberedende utdanningsprogrammene. Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus ID MD ST PB BA DH EL HS MK NA RM Alternativ opplæringsplan Fullført og bestått Avbrutt opplæring Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Ikke bestått Holder på Fullført og bestått SS TP Prosent

4 Figuren viser at det er stor forskjell mellom de ulike utdanningsprogrammene. Mens bare 75,3 prosent av elevene på Service og samferdsel fullførte og besto, var andelen for elevene på Musikk, dans og drama hele 87,3 prosent. Påbygging til generell studiekompetanse er et programområde på Vg3 for elever som har gått to år på yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette er et år med mange teoretiske fag, og mange av elevene på dette programområdet sliter med å bestå. 65,2 prosent av disse elevene fullførte og besto i Andelen som fullfører og består påbygg til generell studiekompetanse er imidlertid på vei opp. Elever som gikk på Vg1 hadde høyest andel fullført og bestått. Hele 87,5 prosent har bestått dette trinnet. På Vg2 fullførte og besto 83,2 prosent, mens andelen på Vg3 var 78,6 i FRAVÆR Høyt fravær er en viktig årsak til at en del elever ikke fullfører og består videregående opplæring. I tillegg kan høyt fravær på videregående skole gi elevene vanskeligheter med å skaffe læreplass. Fravær kan også være en indikator på mistrivsel. Bare ved at elevene er til stede kan skolen gi elevene vurdering for læring og sikre et godt vurderingsgrunnlag. Skolene må derfor ha klare rutiner for hvordan man både fører og følger opp elevenes fravær. Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 9,1 9,3 8,8 Timer 29,8 31,3 26,6 Totalfravær i prosent 8,3 8,6 7,8 Skoleåret var elevene i gjennomsnitt borte fra undervisning i 8,8 dager og 26,6 timer. Fraværet har gått ned fra foregående skoleår, da fraværet var 9,3 dager og 31,2 timer. Elevenes fravær øker gjennom skoleløpet fra Vg1 til Vg3. Påbygging til generell studiekompetanse er det programområdet med høyest fravær. 9 Totalfravær per utdanningsprogram i prosent BA 7,4 7,8 7,0 DH 11,8 12,7 11,6 EL 6,3 6,6 6,3 HS 10,7 11,7 10,1 ID 7,7 7,8 7,2 MD 6,5 7,5 6,8 MK 8,4 9,3 9,0 NA 6,5 6,1 6,7 PB 13,9 15,4 13,9 RM 8,4 7,2 7,2 SS 11,5 10,9 10,7 ST 7,4 7,5 6,7 TP 8,2 9,4 7,8

5 Ved registrering av fravær skal elevens fravær omgjøres fra timesfravær til dagsfravær hvis eleven har vært borte i alle undervisningstimene i løpet av en dag. Skolene kan ha noe forskjellig rutiner for denne omgjøringen. Timesfraværet kan derfor være noe for høyt og dagsfraværet noe for lavt ved noen skoler. Totalfravær i prosent Fylket Fylket For å finne prosentvis totalfravær, er dagsfraværet gjort om til 0 timesfravær Summer av timesfravær og omgjort dagsfravær er så sett i forhold til elevenes årstimer. Totalfraværet i Akershus er høyt. I IKO-modellen anbefales det at skolene skal følge opp elever med fravær som overstiger 6 prosent. Da er et snitt for skolene i fylket på rundt 8 prosent for høyt. 10 LÆRINGSRESULTAT Totalt sett endrer karaktersnittet for de elevene som fullfører seg lite fra år til år. Men karakterutviklingen har vært noe mindre negativ de fire siste skoleårene. Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Gjennomsnittskarakter inn 4,14 4,14 4,15 4,15 4,12 4,15 4,15 4,16 Gjennomsnittskarakter ut 4,04 4,04 4,07 4,07 4,08 4,10 4,11 4,13 Karakterutvikling -0,1-0,10-0,08-0,10-0,04-0,05-0,04-0,03 Til skoleåret var det elevene som startet på Vg1 Musikk, dans og drama som hadde det høyeste karaktersnittet da de startet. Snittet her var på 4,66. Elevene som gikk Vg1 Teknikk og industriell produksjon er den gruppen som kom inn med det laveste karaktersnittet (3,21 i snitt). Det er imidlertid denne gruppen, sammen med Vg1 Bygg og anleggsteknikk og Vg1 Helse- og oppvekstfag, som økte snittet sitt mest. Karaktersnittet for disse gruppene økte med mellom 0,39 og 0,43 karakterpoeng.

6 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter SKOLEÅR Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,39 3, ,49 3, Engelsk Vg2 yrkesfaglig 4,00 3, ,94 3, Matematikk praktisk Vg1 yrkesfaglig 3,36 3, ,45 3, Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,30 2, ,25 2, Matematikk teoretisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 4,80 3,20 5 2,71 2,14 7 Matematikk praktisk Vg1 studieforberedende 3,67 2, ,48 2,67 63 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 4,19 3, ,01 3, Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,67 2, ,64 3, Norsk Vg2 yrkesfaglig 3,62 3, ,52 3, Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,95 3, ,89 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,73 3, ,68 3, Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 3,39 2, ,30 2, ,19 2, ,00 2, Det blir gitt karakterer både i standpunkt og til eksamen. I de fleste fag blir bare deler av elevgruppa trukket ut for å ha eksamen. I denne rapporten har vi tatt med gjennomsnittskarakterer for elever som har vært oppe til skriftlig eksamen i fellesfag sammen med standpunktkarakterene for de samme elevene. Gjennomsnittlig standpunktkarakterer som er gjengitt i rapporten er altså standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen. 11 Tabellen viser at gjennomsnittlig eksamenskarakter er lavere enn gjennomsnittlig standpunktkarakter i så godt som alle disse fellesfagene. Noen av disse fellesfagene har over et karakterpoeng i forskjell mellom standpunkt- og eksamenskarakteren. Forskjellen bør ikke være større enn 0,5, helst noe mindre. Hvis færre enn 10 elever har vært oppe til eksamen i et fag på en skole, er karakterer for faget utelatt i denne rapporten. Gjennomsnittlig eksamenskarakter i fellesfag Akershus Nasjonalt Engelsk Vg1 studieforberedende 3,89 3,6 Engelsk Vg2 yrkesfaglig 3,25 2,7 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,36 2,3 Matematikk praktisk Vg1 studieforberedende 2,57 2,7 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 3,98 3,5 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 2,73 2,6 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,55 3,3 Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,32 3,1 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,78 2,7 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,62 2,6

7 Sammenlignet med foreløpige eksamenskarakterer i fellesfag nasjonalt, ligger eksamenskarakterene i Akershus noe over det nasjonale snittet. LÆRINGSMILJØ Elevenes læringsmiljø er en av fire strategiske hovedmål for akershusskolen: Flere elever skal ha et arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing, vold og rasisme. Akershus fylkeskommune gjennomfører årlig flere undersøkelser for å måle kvaliteten i skolen. Skoleåret ble Elevundersøkelsen og Undervisningsvurdering gjennomført. Undervisningsevurdering Fylkestinget vedtok i 2010 en årlig evaluering av undervisningen ved alle de videregående skolene. Resultatene offentliggjøres på skolenivå. Hvert år gis det tilbakemelding til Fylkestinget på gjennomføring og oppfølging av denne undersøkelsen. Hensikten er at lærere og elever sammen reflekterer over resultatene og hva som skaper god læring, samt at nærmeste leder benytter vurderingen i samtale med den enkelte lærer. Undervisningsvurdering viser som tidligere at elevene i de videregående skolene i Akershus opplever lærerne som godt forberedt, faglig dyktige og engasjerte i fagene sine. På fylkesnivå viser resultatene en vedvarende positiv trend. Lærernes vurderingspraksis er fortsatt det området som elevene gir lavest skår. Likevel registrerer vi en liten framgang knyttet til påstanden om at lærernes tilbakemeldinger bidrar til at elevene blir bedre i fagene (3,4 mot 3,3 i fjor, på en skala fra 1 til 5). 12 Både skoleledere, plasstillitsvalgte og elevrådsledere gir uttrykk for at undervisningsvurderingen oppleves som et nyttig verktøy for utvikling av den enkelte lærers undervisning og skolen som organisasjon, men i ulik grad. Vi registrerer en noe mer negativ holdning til undersøkelsen blant noen av rektorene, sammenlignet med den positive framgangen knyttet til tidligere gjennomføringer. De plasstillitsvalgte ser fortsatt minst nytte av undervisningsvurderingen i forhold til de ressurser som brukes på ordningen. Likevel kan vi observere en mer positiv holdning til nytten av undersøkelsen blant lærernes representanter. Mest interessant er enda en gang spriket mellom elevrepresentantene og lærerrepresentantene knyttet til påstanden om at undervisningsvurdering bidrar til å bevisstgjøre den enkelte elev på eget læringsarbeid. Elevene er mest positive og plasstillitsvalgte minst, med rektorene mer eller mindre i en mellomposisjon. I sine kommentarer uttrykker elevrådsrepresentantene at de opplever undersøkelsen som svært viktig med tanke på elevmedvirkning. Igjen er behovet for en mer løpende dialog og samarbeid mellom skoleledere, lærere og elever omkring oppfølgingen av Undervisningsvurderingen på den enkelte skole, så vel som på sentralt nivå - det som disse tilbakemeldingene avdekker. Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen gjennomføres av Utdanningsdirektoratet og er en årlig, nasjonal undersøkelse for elever i Vg1. For skoleåret gjennomgikk Elevundersøkelsen en større revisjon. Den obligatoriske gjennomføringen ble flyttet fra våren til høsten og mange av spørsmålene ble endret eller erstattet av nye. Indeksene ble også forandret. Dette gjør at Elevundersøkelsen 2013 ikke kan sammenlignes med tidligere år. Svarskalaene i undersøkelsen er litt forskjellig fra spørsmål til spørsmål, men på indeksnivå, som er presentert i denne rapporten, kan skalaen transformeres til en skala som går fra 1 til 5, hvor 1 er mest negativ og 5 er mest positiv. Spørsmålene og svaralternativene er presentert i vedlegget i rapporten. Svarprosenten for Elevundersøkelsen i Akershus var høsten 2013 på 82,2 prosent og de fleste skolene har høye svarprosenter. Hvis svarprosenten for en skole har vært lavere enn 40 prosent, er dette kommentert.

8 Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Akershus Nasjonalt Nasjonalt Akershus Krenkelser Mobbing på skolen Elevdemokrati og medvirkning Mestring Læringskultur Støtte fra lærer 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Figuren viser at det er liten forskjell mellom Akershus og nasjonalt nivå i Elevundersøkelsen høsten 2014 gjennomføres fra oktober og ut året. Vurdering for læring og egenvurdering Elever, lærlinger og lærekandidater har rett til individuell vurdering, herunder rett til løpende og systematisk, skriftlig og muntlig underveisvurdering. Underveisvurdering er en viktig del av vurderingsarbeidet og skal brukes som et redskap i læreprosessen. 13 Internasjonal forskning viser at elevene lærer best når de forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Disse fire prinsippene er nedfelt i forskrift til opplæringsloven. Vurdering for læring innebærer at det er sammenheng mellom de fire prinsippene. Vurdering for læring kan vi forstå som en måte å tenke og å handle på, og som hele tiden har elevenes og lærlingenes læring som mål. Forskning viser også at egenvurdering og framoverrettede tilbakemeldinger (framovermeldinger) er avgjørende for å sikre godt læringsutbytte for elever og lærlinger. Det er viktig at den enkelte elev/lærling får en forståelse for og et eierskap til egen læring. Eleven og lærlingen skal derfor involveres i egen læringsprosess og delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Denne egenvurderingen er en del av underveisvurderingen. Tilbake- og framovermeldinger er også en del av den løpende underveisvurderingen, og skal bidra til at elevens og lærlingens kompetanse i fagene øker. Elevundersøkelser viser imidlertid at en god del av elevene opplever at de ikke forstår hva de skal gjøre for å utvikle seg videre i fagene. Det er derfor viktig å ha spesielt fokus på vurdering for læring. Nulltoleranse mot mobbing og krenkelser i Akershus Fravær av mobbing er viktig for trivsel på skolen, og for læringsmiljøet til den enkelte. Skolene jobber aktivt og systematisk for å forebygge og bekjempe all krenkende adferd på skolen. Den enkelte skole jobber med skolemiljøet ut fra sin egenart og pedagogiske forankring. Figuren viser at det er noe mobbing ved våre skoler. Indeksen mobbing viser om elevene oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Høy verdi betyr at det er liten forekomst av mobbing.

9 I Akershus sier 3 prosent av elevene i Vg1 at de blir mobbet 2 3 ganger i måneden eller oftere. Nasjonalt svarer 2,8 prosent det samme. Indeksen krenkelser er en ny indeks. Med krenkelser menes at elever blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Den viser at noen færre oppgir at de føler seg krenket i Akershus, sammenlignet med nasjonale tall. Skolene tar krenkelser på alvor, og følger opp når slike hendelser inntreffer. Elevdemokrati Alle er tjent med å kunne være med å påvirke sin egen hverdag. Elevene kan påvirke sin hverdag gjennom elevdemokratiet på skolen. Indeksen viser elevenes opplevelse av muligheten for å medvirke i hvordan de skal arbeidet med fagene, om de får være med å bestemme klasseregler og om det legges til rette for å delta i elevrådsarbeid. Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Noen flere i Akershus mener de mestrer skolearbeid enn nasjonalt. Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Arbeidsro i timen ligger også inne i denne indeksen. Støtte fra læreren Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. 14 Forholdet mellom trivsel og motivasjon Figuren under viser hvordan svarfordelingen for elevene plasseres i en firefeltstabell som består av forholdet mellom trivsel og motivasjon. Forholdet mellom trivsel og motivasjon Forholdet mellom arbeidsro og mestring Trivsel + Arbeidsro + 24,29% 49,00% 13,36% 39,57% Motivasjon 5,58% Motivasjon + Mestring 4,59% Mestring + 13,36% 7,76% 15,62% 26,86% Trivsel Arbeidsro Hvordan figuren kan leses Nederst i den venstre kvadranten viser den røde bobla at noen elever verken trives eller er spesielt motiverte. Vanligvis har disse elevene svake karakterer og de har ofte møtt på mange nederlag opp gjennom skolegangen. Dette er en elevgruppe som ofte krever tett oppfølging. Nederst til høyre i modellen har vi en elevgruppe som er høyt motiverte, men trives ikke like godt som de andre. Elever med de aller beste karakterene kan være overrepresentert her.

10 Elevgruppen øverst i det venstre hjørnet trives kjempegodt og synes livet med de andre elevene er helt topp, hadde det ikke vært for all undervisningen. I det øverste høyre hjørnet ligger de som svarer at de både trives og er motiverte. Skolene burde ha alle muligheter til å lykkes med disse elevene. Et hovedmål i arbeidet med å implementere Den gode akershusskolen er å øke andelen elevsvar i den øverste høyre kvadranten. Skoleeier vil i dialog med skolene følge opp at svarene i den nederste venstre kvadranten er så liten som mulig. Forholdet mellom arbeidsro og mestring Figuren viser hvordan svarfordelingen for elevene plasseres i en firefeltstabell som består av forholdet mellom arbeidsro og mestring. Det er viktig for læring og sosial utvikling at det er arbeidsro i timene. Samtidig er det bare en svak positiv korrelasjon mellom arbeidsro og elevenes opplevelse av å mestre arbeidsoppgavene. Dette kan tyde på at arbeidsro alene ikke er noen garanti for mestring. I enkelte læringssituasjoner kan det være positivt eller forventet med litt lyd. For eksempel når elevene jobber i verksteder. SPESIALUNDERVISNING Spesialundervisning er en individuell rettighet etter opplæringsloven 5-1, og gis elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. For å kunne vurdere dette, må skolen se på hva som kan tilbys i den ordinære opplæringen, og hva som vil gi et tilfredsstillende utbytte. Spesialundervisningen skal tilpasses de behovene som eleven har med mål om at eleven skal komme lengst mulig ut i fra sine egne forutsetninger. Ved de videregående skolene er det både elever med spesialundervisning som går mot full kompetanse, og elever med spesialundervisning som sikter mot grunnkompetanse. I de seinere årene har det nasjonalt vært en betydelig økning i antallet elever som mottar spesialundervisning. Årsakene til denne utviklingen er sammensatt. Det er imidlertid bred konsensus om at god kvalitet på den ordinære opplæringen er viktig for å redusere omfanget av spesialundervisning. Dette gjelder både elever som tar sikte på full kompetanse (studiekompetanse eller fag-/svennebrev) og elever som har grunnkompetanse som mål (for eksempel som lærekandidat). 15 I arbeidet med Den gode akershusskolen er det et uttalt mål å redusere spesialundervisningen ved å tilby mer tilpasset og fleksibel opplæring i den ordinære undervisningen. Her vil særlig systematisk bruk av IKO-modellen være et viktig verktøy. Dersom dette målet skal nås, er et godt samarbeid mellom skole og Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) i veiledningssentrene avgjørende. Derfor har fylkesdirektøren signalisert at PPT i større grad, og i tråd med opplæringsloven, skal veilede skolene i å gi en tilpasset opplæring som reduserer behovet for spesialundervisning. Mange av de praksisnære etterutdanningskursene for lærere som fylkeskommunen har hatt ansvaret for i de senere år understøtter dette. Hovedtemaet i disse kursene har nettopp vært hvordan lærerne kan tilpasse opplæringen for alle elevgrupper. Spesialundervisning i ordinære klasser har ikke vært registrert på en måte som gjør at skoleeier kan hente informasjon om hvor mange som får slik undervisning. I Akershus er imidlertid noe av spesialundervisningen organisert i egne grupper. Antall elever i tilrettelagte grupper SKOLEÅR Antall år i videregående opplæring Total Tabellen viser at det var 702 elever som gikk i slike tilrettelagte grupper skoleåret Av disse var det 63 elever som gikk i sitt fjerde opplæringsår og 15 elever som var i sitt femte opplæringsår.