Løsning til seminar 4
|
|
|
- Greta Egeland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Løsnn tl semnar 4 Oppave eneetterspørselen tterspørselen etter pener avhener av aktvtetsnvået økonomen (postvt o av den nomnelle renta (neatvt. Aktvtetsnvået økonomen måler som kjent oså nntekten. Når denne øker vet v at konsumet o nvesternene år opp, slk at det lr ehov for flere pener for å realsere handlene. Når renta øker ster som v så sst alternatvkostnaden ved nvesterner. Nå kan v oså merke oss at økt rente øker alternatvkostnaden ved å stte på kontanter. V kan s at du får mer jen for å å ofte anken. Dermed lar v mer av penene våre stå der, o tar ut mndre kontanter. Da synker etterspørselen etter pener. Oppave enepoltsk vrkemddel Det penepoltske vrkemddelet IS -modellen er penemenden. Dette skller den fra IS RR-modellen v så på sst, ved at sentralanken kke setter renta drekte, men ndrekte jennom penemarkedet. Når sentralanken øker penemenden øker tludet av pener, o renta, som v husker kan tolkes som prsen på pener, år ned. Oppave IS -modellen Le merke tl spørsmålsstllnen her. Det presseres at det er sentralanken som skal estemme penemenden. Da må denne være eksoen o modellen som tt oppaven er overdetermnert. Løsnnen er å stryke ( o la renta estemmes penemarkedet (. Forutsetnner kort skt led kapastet (etterspørselsdrevet tte prser o lønnner lukka økonom nen utenrkshandel, nen kaptaltransaksjoner /7
2 Varaler = BN C = prvat konsum I = prvate realnvesterner G = offentle utfter = skattennanen = nomnell rente ( = penetludet ( = peneetterspørselen c = mnstekonsumet c = konsumtløyelheten = mnstenvesternene = nvesternenes rentefølsomhet = nvesternsakseleratoren = mnsteetterspørselen etter pener = peneetterspørselsakseleratoren = peneetterspørselens rentefølsomhet Relasjoner ( = C+ I + G ( C c c( = + c >, < c< (3 I = + >, < <, c+ < (4 = + >, > (5 = Relasjonsforklarner ( er økosrken som r lkevekten økonomen. lan er lk ruk. ( r konsumet som økende dsponel nntekt med faktor lk konsumtløyelheten. (3 r nvesternene som økende med nntekten o synkende med renta (se forre løsnn. (4 r realetterspørselen etter pener som økende nntekten o synkende renta. Som v var nnom sst øker alternatvkostnaden ved å skaffe se eller å stte på pener når renta øker, da ved nvesterner. V kan nå oså ta med oss at vl få mer jen for å ta en ekstra tur anken. Når nntekten øker vl v ruke flere pener, åde form av nvesterner o konsum. Dermed øker etterspørselen etter pener. erk at v mplstt r den nomnelle peneetterspørselen som avtakende prsene. (5 r lkevektsetnelsen penemarkedet, tlud er lk etterspørsel. yndhetenes handlnsvarale er G,. Sentralanken kontrollerer (. /7
3 Determnern ndoene: CI,,,,( ksoene: ( G,,, c, c,,,,,, odellen har fem endoene varale fem lknner, o er determnert etter tellereelen. Løsnn IS-sda modellen løses ved å sette nn for ( o (3 (, som r oss lkevekten varemarkedet. Resten av IS-modellen på redusert form fnnes ved å sette nn for denne lkevektsproduksjonen ( o (3: c ( = ( c + c + +G C = c + c c c c G ( ( c (3 I = + ( c c G -sda r renta som en funksjon av lkevekten penemarkedet o løses ved hjelp av (4 o (5. Sett nn (5 (4 o plu deretter nn lkevektsverdene for o løs ut modellen for renta: = + = + ( c c + + G c ( c + = + c c c ( ( ( ( = + ( ( c + + G ( ( c c c + + G c + c + Hva etyr dette rsete uttrykket? n od måte å et svar på er å prøve å esvare hva som øker renta o hva som reduserer den. Normalt vl et eventuelt spørsmål l stlt på en måte slk at v vet hvlke effekter som er nteressante, o svaret trener kke å være så utførl som her. V kunne valt å løse drekte ut for ved å komnere (4 o (5, løse ut for o tl slutt sette denne nn ( sammen med ( o (3. Je fokuserer heller drekte på rentedannelsen -sda, sden v så på IS-sda sst. å eksamen vlle det kanskje være enklere å få modellen ordentl ned på redusert form som v kjenner den fra forre an. 3/7
4 ffekter fra penemarkedet (første ledd Konstantleddet peneetterspørselen ( øker renta, sden renta øker når etterspørselen etter pener lr større. lsvarende vl en øknn penetludet ( redusere renta når sentralanken øker tlanen på pener for tt etterspørsel, år renta ned, akkurat slk v vlle forvente ut fra et klasssk markedsarument om tlud o lkevekt. Husk at renta her kan tolkes som prsen på pener. arentesen ( c kjenner v jen fra nevneren tl multplkatoren varemarkedet. V ser at når denne øker, slk at effekten av etterspørselssjokk lr mndre, vl renta kunne øke eller synke (solert penemarkedet, effekten varemarkedet kan dempe eller snu øknnen. Hvs ( > øker renta. ffekter fra varemarkedet (andre ledd V ser først at alle de eksoene etterspørselsvaralene ( c,, G vrker postvt høyere etterspørsel etter varer r høyere peneetterspørsel som for tt penetlud øker den nomnelle renta. å samme måte ser v at en reduksjon skattene ( øker renta. Hvor sterkt BN slår nn peneetterspørselen etterspørselskonstantene. arentesen ( ( c estemmer hvor mye renta år opp for en tt ekspansjon jennom ser v her klart reduserer renta. Dvs. at en øknn konsumtløyelheten eller akseleratoren (som nnår neatvt parentesen øker effekten varemarkedet får på renta. l slutt kan v merke oss at hvs renta påvrkes mye av BN ( stor lr renta enerelt sett lavere (men v kan tenke oss et større konstantledd, o tlsvarende dersom den dempende effekten på nvesternene ( av en renteøknn er stor. Det rmer med at remsnen jennom penemarkedet o renta da skjer raskere. Denne sste effekten må åpenart jennom nnsla på renta. Grafsk løsnn for å få Grafsk kan v se hva som skjer de to markedene ved hjelp av furene under. IS-kurva estemmes av (, o r lkevekten varemarkedet for ulke nvåer på renta. I penemarkedet estemmes lkevektsrenta av klarernen mellom etterspørsel o tlud. Ser v hva som skjer med 4/7
5 peneetterspørselen for ulke nvåer av BN, når v holder penemenden fast, kan v avtene -kurva (, -planet. = + >, IS = + Oppave kspansv penepoltkk kspansv penepoltkk tolker v her som en eksoen øknn penetludet. Alt annet tt får v da lavere rente penemarkedet, som jennom økte nvesterner fører tl høyere BN, o dermed konsum. en det økte aktvtetsnvået fører sn tur tl høyere etterspørsel etter pener. Dermed øker renta radvs nntl v når ny lkevekt krysnn mellom o IS v lr lans nye tl ny lkevekt. IS ( ( V ser at renta har ått ned, o at dette har ført tl høyere produksjon. Sden renta kke vrker på konsumet kan v umddelart se at dette må ha ått opp med dsponel nntekt. Investernene har oså uomtvstel ått opp, sden effekten eynner her ved rentenedanen. 5/7
6 atematsk ruker je dfferensern der je mplstt tar ( c ( + d = < d c d d = > d c d dc c d = > d c d di c d = > d c d som en funksjon. Oppave v kspansv fnanspoltkk med stalsern Denne anen veler je å se på en reduksjon skattene, o tar først effekten uten stalsern. Intutvt tror v at konsumet vl øke med den dsponle nntekten, slk at BN år opp. Deretter får v multplkatorvrknner jennom nvesternene o konsumet, samtd som renta reaerer stalserende med å øke. Når v ruker IS -modellen skjer denne stalserna jennom et skft utover peneetterspørselen som for tt penetlud drver renta opp. 3 IS IS ( Kan nå sentralanken motvrke hele skftet o rne oss tlake tl produksjonen v hadde utanspunktet? Ja! Ved å redusere tludet av pener kan sentralanken drve renta oppover o produksjonen ned. n presst mplementert penekontraksjon kan altså nøytralsere veksten. Hadde v hatt modellen skkkel på redusert form, kunne v selvsat dervert/dfferensert dsse uttrykkene drekte. Se for øvr løsnn tl semnar 3 ( 3 NB! -kurva er defnert som renta som settes penemarkedet når peneetterspørselen skfter med øknner produksjonen. Derfor lr det skft -delen av modellen, men kke -kurva! 6/7
7 ( ( I prakss ser v at effekten er den samme som da v så på en vertkal RR-kurve sst. Generelt er det neml slk at v kan tolke RR-kurva som rentereelen o penemenden som endoen. Da får v at -kurva stad skfter (med penemenden slk at skjærna mellom de tre kurvene alltd er samme punkt. Vst under er stuasjonen med en RR-kurve som er rattere enn kurva, do kke vertkal som over. RR ( ( 7/7
Løsning til seminar 3
Løsnng tl semnar 3 Oppgave ) Investerngsfunksjonen Investerngene påvrkes hovesaklg av renta og av aktvtetsnvået økonomen. Når renta går opp øker kostnaen ve å fnansere nvesternger. V kan s at et lr relatvt
Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid
Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg
Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil!
Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil! 1. Husk at vi kan definere BNP på 3 ulike måter: Inntektsmetoden:
Veiledning til obligatorisk oppgave i ECON 3610/4610 høsten N. Vi skal bestemme den fordeling av denne gitte arbeidsstyrken som
Jon sle; oktober 07 Ogave a. elednng tl oblgatorsk ogave ECO 60/60 høsten 07 har nå at samlet arbedskraftmengde er gtt lk, slk at ressurskravet er. skal bestemme den fordelng av denne gtte arbedsstyrken
Generell likevekt med skjermet og konkurranseutsatt sektor 1
1 Jon Vsle; februar 2018 ECON 3735 vår 2018 Forelesnngsnotat #1 Generell lkevekt med skjermet og konkurranseutsatt sektor 1 V betrakter en økonom med to sektorer; en skjermet sektor («-sektor») som produserer
Eksamen ECON 2200, Sensorveiledning Våren Deriver følgende funksjoner. Deriver med hensyn på begge argumenter i e) og f).
Eksamen ECON 00, Sensorvelednng Våren 0 Oppgave (8 poeng ) Derver følgende funksjoner. Derver med hensyn på begge argumenter e) og f). (Ett poeng per dervasjon, dvs, poeng e og f) a) f( x) = 3x x + ln
Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.
ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl
Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:
Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge
Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.
Prosentregning Når vi skal regne ut 4 % av 10 000 kr, kan vi regne slik: 10 000 kr 4 = 400 kr 100 Men det er det samme som å regne slik: 10 000 kr 0,04 = 400 kr Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til
Fasit - Oppgaveseminar 1
Fasit - Oppgaveseminar Oppgave Betrakt konsumfunksjonen = z + (Y-T) - 2 r 0 < 0 Her er Y bruttonasjonalproduktet, privat konsum, T nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det
Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS
Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73
er et er et heltall. For eksempel er 2, 3, 5, 7 og 11 primtall, mens 4 = 2 2, 6 = 2 3 og 15 = 3 5 er det ikke.
. Primtall og primtallsfaktorisering Definisjon Et primtall p er et heltall, større enn, som ikke er delelig med andre tall enn og seg selv, altså bare delelig med og p (og egentlig også og p) At et tall
Disclaimer / ansvarsfraskrivelse:
Viktig informasjon Dette er et mindre utdrag av TotalRapport_Norge. Den inneholder kun korte sammendrag. For å få tilgang til den fullstendige rapporten må du være en registrert kunde eller investor hos
Mer om likninger og ulikheter
Mer om likninger og ulikheter Studentene skal kunne utføre polynomdivisjon anvende nullpunktsetningen og polynomdivisjon til faktorisering av polynomer benytte polynomdivisjon til å løse likninger av høyere
Gjennomgang / utvidet løsning, semesteroppgave ECON2310 Høst 14 Even CH
Gjennomgang / utvidet løsning, semesteroppgave ECON2310 Høst 14 Even CH Hvis du oppdager eventuelle feil og mangler, si ifra på evenhvinden(at)yahoo.no Oppgave 1 a) «En statskasseveksel («treasury bill»)
Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015
Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer
NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL
NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn
TMA4265 Stokastiske prosesser
Norges teknsk-naturvtenskapelge unverstet Insttutt for matematske fag TMA65 Stokastske prosesser Våren Løsnngsforslag - Øvng Oppgaver fra læreboka.6 P er dobbelt stokastsk P j j La en slk kjede være rredusbel,
Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet
Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse
Kapittel 1. Potensregning
Kapittel. Potensregning I potensregning skriver vi tall som potenser og forenkler uttrykk som inneholder potenser. Dette kapitlet handler blant annet om: Betydningen av potenser som har negativ eksponent
Løsningsforslag til F-oppgavene i kapittel 2
Løsningsforslag til F-oppgavene i kapittel 2 Oppgave 1 Noen eksempler på ulike markeder: Gatekjøkkenmat i Bergen gatekjøkken produserer mat, folk i Bergen kjøper Aviser i Norge avisene (VG, Dagbladet,
Løsningsforslag F-oppgaver i boka Kapittel 2
Løsningsforslag F-oppgaver i boka Kapittel OPPGAVE. Produsenten maksimerer overskuddet ved å velge det kvantum som gir likhet mellom markedsprisen og grensekostnaden. Begrunnelsen er slik: (i) Hvis prisen
Fasit og løsningsforslag til Julekalenderen for mellomtrinnet
Fasit og løsningsforslag til Julekalenderen for mellomtrinnet 01.12: Svaret er 11 For å få 11 på to terninger kreves en 5er og en 6er. Siden 6 ikke finnes på terningen kan vi altså ikke få 11. 02.12: Dagens
Løsningsskisse til eksamen i TFY112 Elektromagnetisme,
Løsnngssksse tl eksamen TFY11 Elektromagnetsme, høst 003 (med forbehold om fel) Oppgave 1 a) Ved elektrostatsk lkevekt har v E = 0 nne metall. Ellers bruker v Gauss lov med gaussflate konsentrsk om lederkulen.
Forelesning 9 mandag den 15. september
Forelesning 9 mandag den 15. september 2.6 Største felles divisor Definisjon 2.6.1. La l og n være heltall. Et naturlig tall d er den største felles divisoren til l og n dersom følgende er sanne. (1) Vi
Undersøkelse om svart arbeid. Oktober 2011
Undersøkelse om svart arbeid Oktober 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i Opinion sitt befolkningspanel. Undersøkelsen er gjennomført som en del av en web-omnibus
Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesnng nr.3 INF 4 Elektronske systemer 009 04 Parallelle og parallell-serelle kretser Krchhoffs strømlov 30.0.04 INF 4 Dagens temaer Parallelle kretser Kretser med parallelle og serelle ster Effekt
Nåverdi og pengenes tidsverdi
Nåverdi og pengenes tidsverdi Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 9. september 2014 Versjon 1.0 Ta kontakt hvis du finner uklarheter eller feil: a.r.gramstad@econ.uio.no 1 Innledning Anta at du har
Grüner, Grüner & Grüner
Grüner, Grüner & Grüner amledynastet med tre enerasjoner myntmestere Peter (1643-50), rederk (1651-74), o Peter dy (1674-95) S t a t o l d erården Peter (den første) Grüners bol Krstana, sn td byens overleent
Løsningsforslag til underveisvurdering i MAT111 vår 2005
Løsningsforslag til underveisvurdering i MAT111 vår 5 Beregn grenseverdien Oppgave 1 (x 1) ln x x x + 1 Svar: Merk at nevneren er lik (x 1), så vi kan forkorte (x 1) oppe og nede og får (x 1) ln x ln x
Modeller, miljø og kritisk demokratisk kompetanse
Rnhld Hnsen Modeller, mljø o krtsk demokrtsk kompetnse Mtemtske modeller spller en etydel rolle smfunnsplnlenen, o forsknnsserte modellpronoser er med o former runnlet for detter o poltske eslutnner. Et
Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, høsten 2013
Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, høsten 203 Ved sensuren skal oppgave og 3 telle 25 prosent, og oppgave 2 telle 50 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Det er lov å samarbeide når
Hilsen Jørgen Larsen Epost: Tlf: 91 30 15 99 KFU Sandefjord
Noen av punktene er tilknyttet noen kommentarer, tanker og refleksjoner omkring organiseringen av FAU i Sandefjordskolen. Dette er tenkt for å videre kunne ha et diskusjonsgrunnlag og at vi sammen skal
Tyngdekraft og luftmotstand
Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget
Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis
Jobbskfteundersøkelsen 15 Utarbedet for Expers Bakgrunn Oppdragsgver Expers, ManpowerGroup Kontaktperson Sven Fossum Henskt Befolknngsundersøkelse om holdnnger og syn på jobbskfte Metode Webundersøkelse
Alternerende rekker og absolutt konvergens
Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne
DEL 1 Uten hjelpemidler
DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (1 poeng) Prisen på en vare er satt ned med 30 %. I dag koster varen 280 kroner. Hvor mye kostet varen før prisen ble satt ned? Oppgave 2 (1 poeng) Regn ut og skriv svaret
Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet
Dynamsk programmerng Hvlke problemer? Metoden ble formalsert av Rchard Bellmann (RAND Corporaton) på -tallet. Har ngen tng med programmerng å gøre. Dynamsk er et ord som kan aldr brukes negatvt. Skal v
Eksamen 2012 ECON 1310
Eksamen 2012 ECON 1310 Oppgave 1. (i) Hvilken funksjon har penger? Penger fungerer som et middel for verdsetting av varer. Før pengene måtte man verdsette ting i enheter av andre ting, eks. 2sau = 1 gris,
Løsningsforslag ST2301 Øving 8
Løsnngsforslag ST301 Øvng 8 Kapttel 4 Exercse 1 For tre alleler, fnn et sett med genfrekvenser for to populasjoner, som gr flere heterozygoter enn forventa utfra Hardy-Wenberg-andeler for mnst én av de
Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet
Dynamsk programmerng Metoden ble formalsert av Rchard Bellmann (RAND Corporaton på -tallet. Programmerng betydnngen planlegge, ta beslutnnger. (Har kke noe med kode eller å skrve kode å gøre. Dynamsk for
Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer
Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer Kjære kompis! Skrevet i Bergens Avisen (BA) Kjære kompis! (1) Hei, jeg kjenner deg dessverre ikke, men kommer likevel ikke videre i dagen min uten først å skrive noen
EKSAMEN ny og utsatt løsningsforslag
8.. EKSAMEN n og utsatt løsnngsorslag Emnekode: ITD Dato:. jun Hjelpemdler: - To A-ark med valgrtt nnhold på begge sder. Emnenavn: Matematkk ørste deleksamen Eksamenstd: 9.. Faglærer: Chrstan F Hede -
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst
Nøkkelspørsmål til eller i etterkant av introduksjonsoppgaven:
Areal og omkrets Mange elever forklarer areal ved å si at det er det samme som lengde gange bredde. Disse elevene refererer til en lært formel for areal uten at vi vet om de skjønner at areal er et mål
Eksamen 1T høsten 2015, løsningsforslag
Eksamen 1T høsten 015, løsningsforslag Del 1, ingen hjelpemidler Oppgave 1 1,8 10 1 0,0005 = 1,8 10 1 5 10 4 = 1,8 5 10 1+( 4) = 9 10 8 Oppgave Velger addisjonsmetoden Legger sammen ligningene: x + y =
Innledning. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne
8 1 Innledning Mål for opplæringen er at eleven skal kunne løse likninger, ulikheter og likningssystemer av første og andre grad og enkle likninger med eksponential- og logaritme funksjoner, både ved regning
MAT 1001, Høsten 2009 Oblig 2, Løsningsforslag
MAT 1001, Høsten 009 Oblig, sforslag a) En harmonisk svingning er gitt som en sum av tre delsvingninger H(x) = cos ( π x) + cos (π (x 1)) + cos (π (x )) Skriv H(x) på formen A cos (ω(x x 0 )). siden H(x)
Styrets beretning pr. 30.06.2014
(2 DANICA PENSJON ER ET SELSKAP I DANSKE Styrets beretnng pr. 30.06.2014 BANKKONSERNET, ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. Danca PensjonsforskrngAS oppnådde pr. 30.06.2014: VART MORSELSKAP DANICA PENSION
Mesteparten av kodingen av Donkey Kong skal du gjøre selv. Underveis vil du lære hvordan du lager et enkelt plattform-spill i Scratch.
Donkey Kong Ekspert Scratch Introduksjon Donkey Kong var det første virkelig plattform-spillet da det ble gitt ut i 1981. I tillegg til Donkey Kong var det også her vi første gang ble kjent med Super Mario
Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:
Matematikk 1000. Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 7 Numerisk derivasjon
Matematikk 1000 Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 7 Numerisk derivasjon Vi skal se at der er ere måte å regne ut deriverte på i tillegg til de derivasjonsreglene vi kjenner fra før Men ikke alle måtene
Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO
Prosent Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO Enkelt opplegg Gjennomført med ei gruppe svakt presterende elever etter en test som var satt sammen av alle prosentoppgavene i Alle Teller uansett nivå.
MAT1030 Diskret matematikk. Kompleksitetsteori. Forelesning 29: Kompleksitetsteori. Dag Normann KAPITTEL 13: Kompleksitetsteori. 7.
MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 29: Dag Normann KAPITTEL 13: Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 7. mai 2008 MAT1030 Diskret matematikk 7. mai 2008 2 Meldinger: Det blir hovedsaklig tavleregning
Faktorisering. 1 Hva er faktorisering? 2 Hvorfor skal vi faktorisere? Per G. Østerlie Senter for IKT i utdanningen 11.
Fktorisering Per G. Østerlie Senter for IKT i utdnningen per@osterlie.no 11. mi 013 1 Hv er fktorisering? Vi må se på veret å fktorisere. Hv er det vi skl gjøre når vi fktoriserer? Svret er: å lge fktorer.
Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. B. Makroøkonomi. Mundells trilemma går ut på følgende:
B. Makroøkoom Oppgave: Forklar påstades hold og drøft hvlke alteratv v står overfor: Fast valutakurs, selvstedg retepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forelg på samme td. Makroøkoom Iledg Mudells trlemma
Hefte med problemløsingsoppgaver. Ukas nøtt 2008/2009. Tallev Omtveit Nordre Modum ungdomsskole
Hefte med problemløsingsoppgaver Ukas nøtt 2008/2009 Tallev Omtveit Nordre Modum ungdomsskole 1 Ukas nøtt uke 35 Sett hvert av tallene fra 1-9 i trekanten under, slik at summen langs hver av de tre linjene
.ASJONALE -ATEMATIKK 1M 3KOLENR
Delprøve 1M Du skal prøve så godt du kan å svare på alle oppgavene i dette heftet, selv om noen kan være vanskeligere eller annerledes enn du er vant til. Noen svar skal du regne ut, noen ganger skal du
Sluttrapport. utprøvingen av
Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene
Løsningsforslag til obligatorisk oppgave i MAT 1100, H-04
Løsningsforslag til obligatorisk oppgave i MAT 00, H-04 Oppgave : a) Vi har zw ( + i )( + i) + i + i + i i og + i + i ( ) + i( + ) z w + i + i ( + i )( i) ( + i)( i) i + i i i ( i ) ( + ) + i( + ) + +
for opplæringen er at eleven skal kunne regne med forhold, prosent, prosentpoeng og vekst faktor
46 2 Forhold og prosent MÅL for opplæringen er at eleven skal kunne regne med forhold, prosent, prosentpoeng og vekst faktor behandle proporsjonale og omvendt proporsjonale størrelser i praktiske sammenhenger
Samfunnsøkonomi andre avdeling, mikroøkonomi, Diderik Lund, 18. mars 2002
Samfunnsøkonom andre avdelng, mkroøkonom, Dderk Lund, 8. mars 00 Markeder under uskkerhet Uskkerhet vktg mange (de fleste? markeder Uskkerhet omkrng framtdge prser og leverngsskkerhet (f.eks. om leverandør
Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering
Lekson 3 Smpleksmetoden generell metode for å løse LP utgangspunkt: LP på standardform Intell basstabell Fase I for å skaffe ntell, brukbar løsnng løse helpeproblem hvs optmale løsnng gr brukbar løsnng
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 30 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 205 Hensikten med seminarene er at studentene skal lære å anvende pensum gjennom å løse oppgaver. Vær forberedt til seminarene (se
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 30 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 206 Hensikten med seminarene er å lære anvendelse av pensum gjennom å løse oppgaver. Alle oppfordres til å levere og evt. presenterer
Kapittel 3. Grunnbok 4A. Mål. Hemmelig melding! Skriv bokstavene etter riktig svar og les. 11 K 12 H 15 R 9 T 12 J 12 A 13 V 12 V 14 R 14 S 15 P 13 T
Kapittel 3 Mål I dette kapitlet skal du lære om multiplikasjon 1- til -gangen den kommutative lov Grunnbok 4A 85 Hemmelig melding! Skriv bokstavene etter riktig svar og les. a) 11 K b) 13 M c) 14 G 8 +
(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså:
A-besvarelse ECON2130- Statstkk 1 vår 2009 Oppgave 1 A) () Antall kke-ordnede utvalg: () P(Arne nummer 1) = () Når 5 er bltt trukket ut, er det tre gjen som kan blr trukket ut tl den sste plassen, altså:
Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer. Parallelle og parallell-serielle kretser Kirchhoffs strømlov
Forelesnng nr.3 INF 4 Elektronske systemer Parallelle og parallell-serelle kretser Krchhoffs strømlov Dagens temaer Parallelle kretser Kretser med parallelle og serelle ster Effekt parallelle kretser Krchhoffs
Fasit til øvingshefte
Fasit til øvingshefte Matematikk Ungdomstrinn/VGS Ligninger Copyright Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Kartleggeren fasit Matematikk U-trinn/VGS Ligninger 1 Ligninger Seksjon 1 Oppgave 1.1 Skriv tallet
Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte:
Appendks 1: Organserng av Rksdagsdata SPSS Sannerstedt- og Sjölns data er klargjort for logtanalyse SPSS flen på følgende måte: Enhet År SKJEBNE BASIS ANTALL FARGE 1 1972 1 0 47 1 0 2 1972 1 0 47 1 0 67
system 16 mm / 25 mm / 32 mm MONTERINGSVEILEDNING
16 mm / 25 mm / 32 mm MONTERINGSVEILEDNING Sdoprofl Monterngsprofl Murprofl (tllval) (A) (B) 1000 mm 20 mm mn. 50 mm Klck! Før du starter monterngen av dtt nye tak, bør du kontrollere at du har motatt
Oppgave 3, SØK400 våren 2002, v/d. Lund
Oppgave 3, SØK400 våren 00, v/d. Lnd En bonde bonde dyrker poteter. Hvs det blr mldvær, blr avlngen 0. Hvs det blr frost, blr avlngen. Naboen bonde, som vl være tsatt for samme vær, dyrker også poteter,
Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum
Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum Nivå: 9. klasse Formål: Arbeid med store tall. Bruke matematikk til å beskrive naturfenomen. Program: Regneark Referanse til plan: Tall og algebra Arbeide
1015 kr 1,015 1000 kr 1,015 1,015 1000 kr 1,015 1030 kr. Vi ganger med vekstfaktoren 2 ganger.
7.9 Kredittkort I Norge bruker de fleste betalingskort ved kjøp av varer og tjenester. Betalingskortene kan vi dele i to typer: debetkort og kredittkort. Når vi bruker et debetkort, trekker vi pengene
Forelesning 17 torsdag den 16. oktober
Forelesnng 17 torsdag den 16. oktober 4.12 Orden modulo et prmtall Defnsjon 4.12.1. La p være et prmtall. La x være et heltall slk at det kke er sant at x 0 Et naturlg tall t er ordenen tl a modulo p dersom
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematsk-naturvtenskapelge fakultet Deleksamen MAT-INF Modellerng og beregnnger. Eksamensdag: Onsdag 7. oktober 29. Td for eksamen: 5: 7:. Oppgavesettet er på 6 sder. Vedlegg:
FASIT 1-5, ungdomsskole
FASIT 1-5, ungdomsskole 1. desember: Ved å bruke 91 små terninger kan du få til å bygge akkurat 2 større terninger. Hvor mange små terninger er det i den største av disse? Svar: 64 Tips: Kan ledsages av
Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17
Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund Tekst: Joh. 15, 13-17 I dag har vi fått høre en prekentekst som handler om kjærlighet, om å bli kalt venner og om å bære frukt. Den er
Svar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen
Ofte stilte spørsmål Svar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen ARTIKKEL SIST ENDRET: 27.04.2016 Innhold Hva er rektorutdanningen? Hva oppnår jeg som rektor ved å ta rektorutdanning?
Nå kommer vi og bytter din el-måler!
Nå kommer vi og bytter din el-måler! 1 Hvorfor byttes el-måleren? 2 Hvordan skal det skje? 3 Hvem gjør det? 4 Vil 5 Hva du vite mer? vil skje videre? 1 Hvorfor byttes el-måleren? Vi bytter el-måleren for
Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?
Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober
Obligatorisk oppgave i MAT 1100, H-03 Løsningsforslag
Oppgave : Obligatorisk oppgave i MAT, H- Løsningsforslag a) Vi skal regne ut dx. Substituerer vi u = x, får vi du = x dx. De xex nye grensene er gitt ved u() = = og u() = = 9. Dermed får vi: 9 [ ] 9 xe
Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter
Politikken virker ikke
Politikken virker ikke Alt legges inn for å øke lønnsomheten i næringslivet. Likevel øker ikke investeringene. På tide å tenke nytt. Det er ikke bedrifter som skaper arbeidsplasser, det er kunder. Av Roger
NASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16
NASJONALE PRØVER 2015 En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 Gjennomføring av nasjonale prøver 2015 Nasjonale prøver for 5.trinn ble gjennomført i oktober 2015.
Forelesning 28: Kompleksitetsteori
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 28: Kompleksitetsteori Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Forelesning 28: Kompleksitetsteori 12. mai 2009 (Sist oppdatert: 2009-05-13
Sak 14/2015. Til: Representantskapet. Fra: Styret. Dato: 14.04.2015. Studentmedlemsskap i NAL. 1. Bakgrunn
Sak 14/2015 Til: Representantskapet Fra: Styret Dato: 14.04.2015 Studentmedlemsskap i NAL 1. Bakgrunn NAL er en medlemsorganisasjon som har en tredeling av typer medlemskap: yrkesaktive, studenter og pensjonister.
DEL 1 Uten hjelpemidler
DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 y (kroner) x (antall stoler) a) Grafen ovenfor viser hva det koster for en fabrikk for å produsere x stoler. Hva blir kostnadene per stol dersom bedriften produserer 50
Avvisning av klage på offentlig anskaffelse
Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage
Tema for forelesningen var Carnot-sykel (Carnot-maskin) og entropibegrepet.
FORELESNING I ERMOYNMIKK ONSG 29.03.00 ema for forelesnngen var arnot-sykel (arnot-maskn) og entropbegrepet. En arnot-maskn produserer arbed ved at varme overføres fra et sted med en øy temperatur ( )
Labyrint Introduksjon Scratch Lærerveiledning. Steg 1: Hvordan styre figurer med piltastene
Labyrint Introduksjon Scratch Lærerveiledning Introduksjon I dette spillet vil vi kontrollere en liten utforsker mens hun leter etter skatten gjemt inne i labyrinten. Dessverre er skatten beskyttet av
PRIMTALL FRA A TIL Å
PRIMTALL FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til primtall P - 2 2 Grunnleggende om primtall P - 2 3 Hvordan finne et primtall P - 5 Innledning til primtall
EKSAMEN Ny og utsatt Løsningsforslag
. jun 0 EKSAMEN Ny og utsatt Løsnngsorslag Emnekode: ITD50 Dato:. jun 0 Emne: Matematkk, deleksamen Eksamenstd: 09.00.00 Hjelpemdler: To A-ark med valgrtt nnhold på begge sder. Formelhete. Kalkulator er
Kreativ utvikling av engasjerte mennesker. Fylkesmessa 2009 Kristiansund
Kreativ utvikling av engasjerte mennesker Fylkesmessa 2009 Kristiansund Hva er det kunden vil ha? Kompetansebasert Innovasjon Behovs etterspurt Innovasjon Markedet Oppvarmingsøvelser Simple focus Fokus
Eksamensoppgave i SØK2900 Empirisk metode
Insttutt for samfunnsøkonom Eksamensoppgave SØK900 Emprsk metode Faglg kontakt under eksamen: Bjarne Strøm Tlf.: 73 59 9 33 Eksamensdato: 3. jun 05 Eksamenstd (fra-tl): 4 tmer (09.00 3.00) Sensurdato:
Løsningsforslag AA6524/AA6526 Matematikk 3MX Elever/Privatister 6. desember 2006. eksamensoppgaver.org
Løsningsforslag AA654/AA656 Matematikk 3MX Elever/Privatister 6. desember 6 eksamensoppgaver.org eksamensoppgaver.org Om løsningsforslaget Løsningsforslaget for matematikk eksamen i 3MX er gratis, og det