LØRDAG 10. JULI 1965 SNO. samtykke fra øverste hold. Men la oss først slå fast

Transkript

1 NR ARGANG OG LØRDAG 10. JULI 1965 (il c... o f\) "''S -.:i LØSSAL~l ~rone Il SIEGFRIED: Hva skjedde med de norske gulle HALLGEIR HORDE: fø r 9. april 1940?1 Begynnelsen på sluffen... Sensasjonelle opplysninger fra svensk rederi nye, ennu bare påenk~danne, blir konklusjonen allid den samme: Han må få samykke fra øverse hold. Men la oss førs slå fas mer «opplysning om nazisa de i nevne bok berees mens vesen». a de var i al 385 millioner Han må ikke glemme! kroner i gull som ble før Fremfor al må han ikke vekk 9. april i 1542 kasser begynne å vile på a demoog ønner av ek. Så vid vi kraie er de sise og høykan regne u vil de si en ese sadium i «uviklingen» verdi av ca. en kvar milli- eller bli skepisk med henon kroner i hver kasse eller syn il des «levedykighe». ønne. De er ille nok a så mange Når de gjelder dee - mid i Europas: dypese norske gulle, så finner vi fornedrelse - har begyn å en ineressan opplysning i spørre seg selv: «Lurer på en bok av dr. Nils Ørvik, hvordan de ville vær hvis med anbefaling av general- Hiler hadde vunne krimajor Bjørn Chrisophersen gen?» Fra gullransporen efer 9. april 1940 på vegne av Forsvares Med den «frie» pressens Slike uinelligene spørs- Sammen med alle jubile-/ Ryghs foruseenhe i Krigshisoriske Avdeling koleriske ubrudd som pas- mål resulerer naurligvis i de (Universiesforlage 1962). sende akkompagnemen har sørre doser med «opplysumsheleskhdringene har vi han på forhånd hadde ruf- Vi leser på side 91 bl. a. : demokraene neopp av- ning» og med korere melogså få server i pressen. fe slike disposisjoner for «De foreligger blan anne slue e av sine velkjene lomrom. Dermed slår hele påny bereningen om,den-l en even~ue~l ~ullranspor! e noa om en samale Koh glansnuillmer: «Avsløring» problemkomplekse u i gang en redde de norske I a de sa a Sl bare var a h.add~!lled den franske uen- av ny-nazisiske mørkemenn åpenlys nevrose. DemokraguU~ra å bli a av ys- ~rykkf' på kna;epen,denne "j~m~ilser".r~.:.brge.-;,.bo~.n~ 1)g'dlfo Uhumskheer; ~.~iesl'lyppen;epreser ser, c--:c-:... """1erne '-;'e<}"-iovej]alle;; ' 9~'Ryghi"beSY6d:efng~fofu:' den 17. ~ars 1939 (Al~å før Som vanlig ble de mye hakekors og fæle naziser. april,blan anne har «Sjø- seenhe når en enker på alle de vesalliere hadde få Isand skrik og lie ull, eller «much overal og de uarer il den farsidende» 25. mai en sor de andre som ikke skal ha sin kri~ mo Tyskland. Vår ado abou nohing», som de rene klappjak. oppslå arikkel om «Hek- vær foruseende, synes b:merknmg). ~onne hadde heer, for å holde oss.il de I Demok~aene renger «~aiske imer på Oslo ø. med, imidlerid å ha vær enda papek nødvendigheen av.<~å reglemenære hallelujaspro- zisene» sme. De har forsa gullranspor og eksraog I sørre enn bokens forfaere være serk», og ruse seg mili- ge. «Lille-Hiler» Lundahl, beydningen av å ha en fi- 9. april 1940». Her får en I1 har oppfae. For ikke re- æ~. p~ ~pørsmål fra Koh~ som il å begynne med ende og de unyer ham en spennende og ineressan ere enn vi skjønner, så be- hvilke vilkar de små saene na «mins» ville få 8 _ 10 år, er grådig. Nazisene er bli en berening om både ranspor-,gyne Norges Bank gullflu~- kunne vene seg (!), svare sluppe løs igjen efer hver, slags «Ersa;zjuden» som en av gull i hine aprildager, I en en god sund før 9. april! B?nne~ «~ ~an fyrs og fre~ og ross de mes fabelakige, unn:skylder alle abber og og eferfølgende ysk forhør Og de kan vel neppe heller ville ra Il a sende ~le SI journalisiske krumspring er forklarer alle feilslåe progav forskjellige implisere ha skjedd uen med offisiel Fors. SIde 6 de ikke lykkes de norske as- noser. Man forfølger dem jernbanefolk, som naurlig~ falavisene å skremme opp ned i kaakombene, for å vis alle uvi,se sor og be- noen ilsvarende «farlige» spore opp hakekors, bilder undringsverdig apperhe i,. REDERIAKTIEBOLAGET naziser fra Norges poliiske fra «dengang», gammel den anledning Uen a de TR "" ~r~''''twr 3.NT.~ j Il b. d 'I... '~., MIO.l,. ~MIO.... MIO.... underverden. «brun» lieraur e er are skjedde dem noe aven I Skuffelsen er dyp og åpen- folk med e «grumsee» grunn. forøvrig og naurlig-,on b sandpunk. Ine knep er for "',(:11:, GOnaola 2 ar VIS. "'''OH... 17"... uverdig og ine argumen I si nummer for 7. april ::~;... ::: Men mannen i gaa har jo for billig i kampen mo de iår brage blade VI MENN :~::::: ;:~:~, aer få sin foreskrevne «avsindige naziuhyre». en enda mere uførlig skil- dose med ny-nazisme og an- Og finner man ingen nazidring av den norske gull- "T~'~S;:-R i~semiisme, og de var vel faen som kan ofres på presranspor 9. og følgende da- ;M~~T~~~~':.:T i grunnen hovedhensiken. sefriheens heksebål,fabriger, bygge på boken «Blood «Du må ikke glemme», hy- kerer man bare noen som on he Midnigh Sun» av les de mo ham. Og han får man siden kan «avsløre». obers Adamson og Per.".I.'.no A.o.a., vid.var LET/IS O.un, 9/ så:viss ikke anledning heller. Man prakker på dem en 'Klem. De er dramaiske be- Gjennom srømmer av Granquis som organiserer givenheer de berees om «sannhesfilmer», flere «do- e opplegg med «ruselbrev» og en får si a de var en kumener» og «memoarer» il jøder (på engelsk naurligflo presasjon som ble u- av kjene bødler og sadiser, I. før, selvom resulae vel og sadig nye «avsløringer» Fors, Side 6 il syvende og sis ble om- jages han daglig inn i en ren de samme enen ys- Vi har moa,;:i Eder brev av den 18 maj. Till svar slags årvåkenhe mo den får vi meddela, a <Ud:J.esa av v!lra faryg på linjen. kerne eller de _l- f D vesall1'ere Sverige - U.S.A. e~~~ 'I: fore. 9 apri l l 940 g i c k in ill «nazls lm\.e aren». e er fikk gulle vår. Bore er de Bergen for a lasa guld. Desså faryg, som alla var hans plik å «verne om på an d.v. var "Glimmaren", "Goonawarra", Id k ' o l e viss i all fall så vid vi "Hammuen", "Innaren", "Temlluen" ach "Vingaren". Aven emo ra le» og a su forsår fremdeles. ' faryg illhorande Svenska Amerika Linien anlop.. Bergen Opp om den «ani-fascisiske». fleral :.l.nger. fron, selv om han nuk synes De er imidlerid en an- I'og,'lkningsfull a dee blir vel mye eaer nen side ved den norske ''.EDERI~L.Q.LAGE1' TIW1SATLAiITIC a la Don Quijoes kamp mo gullfluken som ineresserer ~ ---:J). oss i dag. La oss a som u- ~ gangspunk de nevne bok I foreller om sjefdirekør Her foreller de svenske rederi om de som foregikk før 9. april vindmøllene. Efer hver ny «avsløring» av gamle grusomheer og av

2 Sannheen om de nors}i.e «parioer» I Sverige Da freden brø løs 8. mai srekningen forea av under- 1945, sruømme usenvis av egnede). norske flykninger fra Sverige inn i Norge for å a Og disse «parioer» som hevn over alle NS-folkene for en sor dels vedkommensom hadde bli på sin pos de røme fra al arbeide og og så god de lo seg gjøre ansvar i N?rge f?r å kunne ivareok de norske folks meske seg I SverIge og der sanne livsineresser, blan leve o he~rens glade dager, anne sørge for en effekiv?e ~.ar I. dag ve~ de sore adminisrasjon og en re- ~ubileer I anlednmg ay 20 ferdig fordeling av mavarer arsdagen for verdenskrigens og anne. slu~, frem som de sanne De kan være av sor in- p~rioer, og ~rp. eksempel eresse å se li nærmere på p~. fedrelandssmn og offerhvordan de i virkeligheen VIlJe, o mens en forsa spyforhold seg med de norske er pa NS-folkene! - Kan «parioer» som under kri'" humbugen nå sørre høyder? gen ok opphold i Sverige. Observaør Paul Harmann skriver i sin bok «Bak Fronen» herom (Side 188) : Vas k, m a li n g, «Torp gav mege nedslående opplysninger om mobiliseringen il poliikursene i Sverige. Hele 270/0 av de som var innkal hadde unnslå seg, noen av religiøse grunner, andre fordi de sa de hadde gjeld som skulle beales, aer andre fordi de ville udanne seg. Han opplyse også a de var mege vanskelig å få plukke u de mann som skulle hi, ross al skrik om å komme over. De ~~ hadde ikke lykkes å få upek ANN E L ISE P A R O W mer enn mann. Særlig var sudenene av dem som TANNINNSETNING hadde oppfør seg dårlig. De Trondheim ble beslue å a mege krafige I ~~ forholdsregler mo nekere, slik ArkiekJ a de blir neke all flykning- HUS TAD hjelp og a de ble rue med forføyninger når man kommer Bærumsvn. 5 - ø. Ullern ilbake. De er nok ganske sik- Telefon Oslo ker a de er en mege sor prosen av nordmenn i Sverige Unge Høyre og boken il Hewins Hvorfor skriker Unge Høyre så voldsom opp om Hewins' bok? Hvordan kan man enke seg a undervisningen om krigen skulle bli mere ensree? Er ikke alle lærebøker godkjene av saen? Radioen er saens. Jo, nå ønsker man også hånd om avisene og kunsnerne. - Men de unge må da ha få dye al i seg om sise krig på en passende måe nu i 20 år? Har de ikke vær ensree nok? Man beklager seg over a lærerne ofe har USA er oppe i full krig igjen i Vienam. Efer a saene som en sier har få avskaffe kolonialismen og imperialismen (hos andre) holder de nu selv følgende ropp er yrker uenfor Amerika: Japan mann, Okinawa mann, Filippinene mann, Thailand3.000 mann, Vienam mann, Grønnland mann, Island mann, England mann, Vesyskland mann, Frankrike mann, Spania mann, Ialia mann, Tyrkia mann, Hellas mann og Libya mann. Ine land i verden, innbefae Sovjesamvelde, holder flere ropper i fremmede land enn USA vær lunkne. De jener dem i så fall il ære. - Ennu har a p e se r ing, vi mange lærere som var voksne under krigen og som m ø n se r m a l ing. var i lande. Kanskje de har FARMAND hjelper il RIMELIG vær vanskelig for dem ikke å enke selv? 1. KL. FAGMANN Følelsen av a de var u- å avsløre Churchill - Telefon parioisk henger nok frem- FARMAND har våge seg ør, ofe mer fyl av begeisring deles i. upå igjen med en arikkel- enn av kunnskap (men han var TANNLEGE MAAMOEN Men for skikkelige, for- serie av øserrikeren Erik heller ikke av samme ype som sandige mennesker har de von Kuehnel-Leddihns om presiden Roosevel, som aldri Hanseensg. 2 vel vær ikke.så le å ser- «Sorbriannias sasminisre lese en bok fra perm il perm)>> Tlf vere de ferdiglagede sof-4 i krigsider» hvor avdøde «- - men som dem (Lloyd fe. Winson Churchill får sin I George og Roosevel) mangle De vil bli loe.ere for de bekoms. Forfaeren skriver han i beenkelig grad eiske unge. De som la I vuggen og omren de samme som primipper. Han mangle både var uskyldige under krigen. FOLK OG LAND har hev- samviighe og kunmkaper, De ve bar~ hva de ~ar de hele iden, så de er ikke somikunne hold ham i øyle lær. pe kl1~ I all uskyld~g- rar a FARMAND nesen er - _» he hjelpe il med ensrem- forferde over sin egen dris- «Dee sae ham i sand il gen... o.. ighe og skriver som innled- HJelpeIl, sa mgen o farl~ge ning a «denne arikkel O' l d a gnpe øyene ve en av hisoank~r fra u~ande far slip- _ vil de aller flese av våre riens sore korsveier - på en måe som gradvis føre il en pe gjen~om Jern eppe.. lesere serk mislike, for den Men Jeg er redd de blir får Churchills piedesall il ::~s7::~:::':ri~~~~pa og en rien boomerang for Høyre. å vakle». Rikignok har også «Churchill var full klar over som ikke pll noen måe er kom- Oaglig friske blomser A. S. H. FARMAND «gj'ennom årene a disse o forflyninger - me over for å jene lande. gi urykk for en le skep- øspolakker il Øs-Tyskland og eller fordi de har vær i fare, Blomserforrening sis, men de er ine mo I øsyskere il; Ves-Tyskland - men simpelhen for å bli bedre SYNNØVE.LIE Også noen jubileumsminner noen bemerkninger om Chur- «I virkeligheen var de skepsisen i denne arikkel». ville medføre frykelige menforsørge enn hjemme. De var Og så føyer da blade il neskelige lidelser». forresen en ing som var på Kranser il alle priser de rene blan adminisrasjonen i Sockholm al da jeg var Tlf «Bed din far komme ned på de ørre. uhemme av skrupler, begyne Frognerveien 30, Oslo chills «sorhe» for å ha si ikke Hiler, men Churchill som der høsen 1942». (Under-...,~~~...-:~... Il.o1I'i11IooØ'~... på veien», ropes de il en Vi kan ikke her komme den frykelige lufkrigen - - lien pike en sen kveld øs- nærmere inn på arikkelen i -». }ljuuuu'\ A.JUUU;:o::u:u:u{A~JA.}UUI..AAJ;u:u::u:A på. Faren går u og blir FARMAND - den sår i nr. o k d b kf E l'' 24 - men noen ganske få I Ja, dee far klare seg. God ferie! Dee er sise nummer av FOLK OG LAND før den vanlige sommerferie. Nese nummer kommer lørdag 14. augus. Avisens konorer holdes hel seng fra og med lørdag 10. juli il og med mandag 9. augus. Korrespondansen i denne id bedes inn :skrenke mes mulig, men nødvendige henvendelser moas selvsag og vil bli besvar i vides mulig usrekning. Innbealing av bladpenger m. v. kan naurligvis skje som vanlig og vi ber alle som ikke har beal for 2. halvår om å ordne dee innen vi ar fa igjen over ferien. Og så il slu: God ferie og vel mø igjen 14. augus! s u ne a ra. n po 1 1- H. d 'kk il l I mann blir sku i ryggen på p~ukk synes vi vi må kose 'kvl ls e~. a hl lh e V. edske arf I 'kk. B på oss' 1 en I sm e e. I ve omen over y ri I ergen en '... mende nummer av F ARsen kveld. Morderen hopper «Churchlls begeisnng for MAND D. f k' k _ av I. f ar en. E e k epar som dk' emo rah og par l' amenansme gene verd.. e er a IS pen ligger og sover i sine senger var mege modera., Han var får en håndgrana sleng inn en mann med svær beskjedne gjennom vindue. Både de hisoriske og geografiske kunnog e barn i vuggen blir blås skaper». Gjesearbeidere vekk. En gammel mann som «Han sudere aldri noe Tyskland åpner enredøren en kveld grundig, han var allid en ama Talle på gjesearbeidere i Tyskland nådde en ny opp passasjerer. Den gamle ro- i 1964' med Ialiverdige skipper blir sku enerne var den sørse gruppe re ned og den gamle hol- med ca Så fulge ken i riumf kidnappe og grekere med , spani får en hel skuddsalve i maven. En familie nordpå åpner en pospakke. Han blir spreng i filler. En jernleker søkklase med sprengsof blir på falske varepapirer slep inn il en kai mid i Bergen by på Hilers fødselsdag. Så begynner de å brenne på lekeren og halve Bergen blir blås vekk. En gammel holk av e hurig..; I ru~ip GALTESUND skal JUUUUUUI..JUU.XJ<.JV'VV'V<...>V'<..JV<JVV'J'V\..>V'<..JV<JVV<J'V'o..K A.AAA.A.J'UUU' I il å avgå il Bergen full av før il England. En ferge på ere med , yrkere Rjukan full av kvinner og med , nederlendere barn blir blås il himmels. med , øserrikere med Osv. osv og jugoslaver med Alle disse bragder hører I inneværende år vel også med i jubileum~ regner en med a alle vil bereningene. komme opp i 1,2 millioner. J. T. Dahl.

3 FOLK OG LAND Fanehus il sraffe-: Var Nasjonal Samling en ef- UAVHENGIG POLITISK PUBLIKASJON J~' sak 1110 J U-l S l N l Redakører: o - e 19n1ng av asjon,a- ODD MELSOM, ansvarlig miniseren sos';al;smen.? ALEXANDER LANGE " " Urolig nok avvise odels- I billedblade «NA» for I.l' inge uen videre Fanebuss senere gjengi i D en Je uhilerende Høyesere klage over den behandling FOLK OG LAND - er de han er bli usa for i «res- inna en mege ineressan saen» Norge. De var bare arikkel av den briiske for- De er naurligvis både mes behagelig og mes le- epar ~v Se,?:I1?aries alere faer Ralph Hewins i f. m. parlamenarisme og ysk nazisme vil ha norsk nasjonal samling bygge pa norsk åndsliv, norsk næringsliv, norsk folkelynne, norsk resoppfaning og livslinjen i norsk hisorie». vin å være snilde og hyggelige og å jae med i god og som vage a Sl li~ av de en- hans bok: Quisling i vond slik pressen ellers gj'ør her i lande. Men vi er nu hver uen vanskelighe kunne Prophe wihou Honour». Denne linje kan vi følge S I frem il 1939 da Vidkun engang bli ildel den lodd å helle malur i de selvil- e. b'. Jeg vil her konsenrere meg Quisling skreven arikkel M~n Fane us gir seg hke~ om e spesiel avsni i hans fredses gledesbeger. Og slik må vi da også gjøre de nu da vel Ikke. MORGENBLADET I' arikkel hvor han skriver om «Dikaur eller Nasjonal jubileumspokalene løfes høy for den norske høyesere. har også gi ham søe i en følgend~' demokrai». Efer å ha om- De er rikig nok de a Høyesere i den norske kon- arikkel hvor de ble slå fas V'N' l S l' I al «De faglige riksing», a man ikke kan voere bor «~r. asjona ~m mg ~n I «De faglige organisasjoner», siusjon var esle il å bli en blank daler, men like sik-. f dd. f eferhgnlog av NasJonal-Sos1a- «Kulurel og økono...;sk k Ol d bl k gjen er er. e synes VI or- r ~ T'l f uu er rna en ve i ag se i øynene a den bare e en gans e øvrig. u VI 'kl' mgen h ar VIS. 'k 1smen. 1 ross or noe av selvsyre» o g «Re.gJ e";ngens l - kr'. NS ~ ~ alminnelig poliisk oskilling. De som skulle ha vær den kb' ld'd 19spynen, ror Jeg var silling», ualer han il slu... e are.gje er Sl egrenen en selvsendi o sammenhenredje sasmak, konsiusjonens voker og de norske bor- Fanebus l de norske «res»- d b g l g 'kk under avsnie om «E na-. '" gen e evege se som l e SJ' o I d k ' fid geres sikre vern mo ilfeldige makhavere, ble i seden oppgjørs sørgelige hlsone, skylde naziideologien noe». na emo ra 1» ø gen e: bandhund for de vensreradikale poliikere som har a men hele problemkomplekse., «Som vil fremgå av ovenså-. o.. I SANDNES OG JÆRENS For den som har fulg ende er den reform av saens maken l dee land og forfuske hele var konsiusjons AVIS foreller Fanebus a med i Nasjonal Samlings syre som Nasjonal Samling ar makfordelingsprinsipp slik a vi alle efer hver er bli han nu vil reise sraffesak i virksomhe i en rekke år, sike på, sålang fra dikaur, både poliisk og juridisk resløse. I mo jusisminiseren som den kan dee nærmere doku- a de ver imo er nøyakig Da vi i 1905 imporere en dansk prins og gjorde ham konsiusjonel ~nsvar1ige. meneres. de mosae: il nordmennenes konge, som de så smuk heer i sagaen, Eller som han selv sier de: Sognepres Knu Geelmu- en referdig og saklig folkere-. o... «Men akke være de be~ yden omaler dee punk presenasjon, og en avlasning rol{ke VI ogsa ved en av kons.ius!~nens s~øepil.arer. vismaeriale de i løpe av de i NS opplysningsskrifer nr. av den cenraie sasmak ved Kongedømme bøye kne for paripoliikerne I SorlOge sis forgangne måneder er 4 for 1934, hvor han bl. a. nye selvsyreorganer. som ikke ville nøye seg med den rolle Grunnloven hadde lykkes meg å skaffe il veie, skriver: De vil også ydelig fremgå ildel dem. Høyesere hold sand lenge, men i forbin- er jeg nå ruse il å reise «I innledningen il den av de ovenfor fremholde a deise med «res»-oppgjøre brø også denne konsiusjo- I sraffesak mo den som sier firehundreårige uselvsendig- vi vil ikke noen kopi av ul-... o o. Imed de konsiusjonelle an- hesperiode i vår hisorie hadde lande, av fascisme eller nasjonens voker defmliv sammen. Noe en ogsa ma SI senere I svar for de hemmelige poli- vi også parier som srides om nalsosialisme o. lign. ble ydelig marker ved a den mann som i Londonregje- is og kriminalpoliies mis- egenineressen med lande som De nye Tyskland og Ialia er ringen bærer de konsiusjonelle ansvar både for de gjerninger innen den påkla- offer. Man skulle være svensk rikignok organisere nasjonalgrunnlo~sridige og folkeresridige forordninger om gede sekor av jusismorde: eller dansk. De var ikke aku" saer, også bygge opp rå ar- «landssvik» og for flerkoneriforordningen ble gjor il De f er h en Id samfundsisak d a el å være norsk. beidslives grunn og med be-.... see or o avenne ar I våre dager srides vi om vi varelse av den privae eiendomshøyeseresjusiiarius og fremdeles er de nu da 150- under lyskaseren. Og om jeg skal være russisk, ysk, engelsk re. Men den faglige ordning års,jubilee feir~s. måe bli sående aldri så eller fransk. Vi srides så lan- er der hel underordne e dik- På bakgrunn av de o sasmakers oven beskrevne ensom overfor de offenlige de seiler uen syring sin skjeb- aorisk pari, e Jaspari, hvis kapiulasjon for paripoliikerne er de nesen ragikomisk ~e~m og ~en.kompake :na-. ne i møe. ledelse eller leder innehar den o I f Jone sa VII de omsider Når en norsk reisning vokser øverse lovgivende mak, om a ese i avisene om de~ mid~ago kongen gav. or høyes~e- vise s~g a sannheen er den frem, må denne ifølge norsk enn efer folkes manda. De er re. En kunne være frise Il a bruke en lien omskrlv- enese allmak. Overfor den radisjon være e eller anne ikke den ordning vi arbeider ning av e gammel ordak:. a symperen bespiser sak- eller e samrøyses odelsing uenlandsk, og våre mosan- for. karen - al naurligvis a i makpoliisk beydning. og off. menns blåneking ba- dere er bli enig om a vi skal NS vil en ren faglig ordning Når san skal sies, så er de en del avi'ser på høyre re i øyeblikke -» være Hiler og nazisme. De er med den øverse lovgivende, befløy som svak har anyde høyeseres poliiske slagside, jus som hel uenkelig a en vilgende og konrollerende myn- slldan gjenfødelse som vi har dighe samle i en nasjonalforserkes kanskje «Sjøfarsidende», og selvese C. J. Ham- minisrasjonsråde - som ha i norjk videnskap og lie- samling valg på faglig og debro gikk jo i sin id krafig ilfels mo manglende res- brage hele de norske næ- raur og kuns ogsa kan skje i mokraisk grunn, og med en sikkerhe når saen var par i saken. De samme har pro- ringsliv il å arbeide for norsk poliikk. faglig riksregjering som de fcssor Seip som kjen vær inne på. Men dagens forsikige yskerne, skal en ro Un- Imidlerid er de e fakum øverse uøvende organ for kriikere røser seg og sine lesere med a selvom høyesedersøkelseskommisj' onen a V1.. 1 mo se ' mng 'l 1 russ 1'sk d enne nasjona. lf orsa ml' logen og begyne å få så kolde pari- bolsjevisme og fransk-engelsk for folke. re nu ikke lenger er hva den var, så gjorde den dog en orske føer a den simpel- Nasjonal Samling ilsreber sor og parioisk innsas i De Samme sa kongen på hen gav opp hele verne ikke noge dikaur. Ikke kommiddagen for høyesere. både om grunnlov og re og deserering i 1941 som en munisisk og ikke «fascisisk». Førs og frems sike da herrene il høyeseres levin nedla si hverv. parioisk handling, a efer Men heller ikke noenforse-. Hadde de ikke vær mere vår mening var de en sørre else av de nuværende norske llkons:iusjonelle og landsskadelige oppnevnelse av admini- pari'ol'sk ao bli' saoende pa o pa rio ' IS k h an dl mg d e gjor- evneløse skindemokrai med des srasjonsråde da Norges suverenie gikk ap med Quis- pos, å markere norsk res- de de menn som påok seg korrupe, hykleriske og maskere lings ilbakereden i aprildagene Tonene var li oppfaning vis il vis blan å gjøre de landsvikige ar- paridikaur. annerledes hos dem som allerede dengang var «gode nord- anne okkupasjonsmaken i beide for deserørene, og Nasjonal Samling vil e nasjomenn» da høyesere sammen med biskop Berggrav og hver sak den fikk il be- Som gjorde de samviig- nal demokrai, bllde poliisk og l I handling? Så fikk de da hes full og god. økonomisk demokrai og e fri yskej."ne med sendemann Brauer og genera Enge brech i bli opp il denne okkupa- La oss da avslue disse åndsliv; e virkelig folkesyre spissen slo seg sammen mo Quisling og skaffe oss admi- sjonsmak å avgjøre hva den vemodige berakninger over og en virkelig frihe». nisrasjonsråde og dermed Terboven på halsen. Sorings- ville bøye seg for og hva den den konsiusjonelle herligpresiden Hambro advare dengang høyesere mo å ikke ville. Slik den jo un- he som svan, med e from Hisoriegransker. blande seg opp i poliikken på den måe og sa a den der- der enhver omsendighe ønske om a høyesere i de ville gjøre. De var i all fall kommende år eferhver finmed hadde sa seg selv uenfor som sasmak. Og både den enese måe å markere ner ilbake il sin ree plass For b u 11 de sko n or: den daværende konge og hans Nygaardsvoldregjering la norsk syn og evenuell i norsk konsiusjon, a den holdes hel seng i iden heller ikke skjul på sin manglende begeisring for de norsk proes på. ryser av seg paripoliikersom i dag berømmes som en parioisk innsas. Slik kan Alle ve a e land, selvi nes åk og a den blir besa med 9. augus. Men vi fra og med 10. juli il og idene forandre seg. om de er okkuper, må ha med menn!som i enhver hen moar naurligvis gjerne en overordne domsol, og I seende er uklanderlige og innbealing av koningen Men, den sørse gjerning gjorde ifølge dagens jubel- derfor bør de også sies i dag pariubundne. og/eller sønad i denne id frembringere høyesere da den efer bragden med ad- da en feirer høyeseres I også.

4 SkJlld 0;;- Souiu;;- DEN BRiTISKE JURiST F. J. P. VEALE GRANSKER «V AR TIDS NØKKELPROBLEM» 7. FALSK «BRINKMANSHIP» pa BEGGE SIDER MED EN SOVJETSOLDAT I VERDENSI(RIGEN For FOLK OG LAND av Irmeneren Jerwand Dshanian De avsni i Taylors bok, gang, Hiler innbefae, vilsom fyle Trevor-Roper le krigen. Roosevel må regog uvilsom også professor nes som en av de angjelden- Eschenburg - med spesiell de sasmenn og heller ikke uro og moløshe var de han ønske sannsynligvis på hvori den endelige konklu- den id ubrudde aven sjon kommer il urykk, krig i Europa. Dog ar Taynemlig a «krigen i 1939 var lor fullsendig feil når han nesen av enhver mindre øn- gjør seg ferdig med Rooseske enn så å si enhver krig vel på o linjer som velyili hisorien. Lang fra a kri- lig ilskuer il Miinchenergen i 1939 var planlag for- krisen, som uen indre delu, så var den en feil, resul- agelse dele u il enhver ae av diplomaisk svik sasmann som bare gav seg på begge sider». id il å høre på ham me- Forfaeren sa de samme, ningsløse råd om måehold bare med andre ord i anne og sindighe. En slik passiv, opplag av sin bok «Advance rolle passer på ingen måe o Barbarism», ukomme i sammen med vesene il en 1962: o o.l 'samviighesløs inrigan, «I are 1914' sav:elsom I Bernhard Baruch, som neopp slik han nå har avsløre seg 1939 var verderus~gen re- i er død, var mannen bak presiden som ved sin handlemåe i s~la~ aven. felikalkula- Roosevel krisen som i 1941 ende med sjon l den f~rhgse av alle japanesernes overfall på Pefremgangsmaer, som en kan man bare ansille for- arl Harbour. sa~ann/~nfsenere gel I modninger. Efer de vi idag Beseme beviser foij dej nerasjon, o ~er Du -. ve om ham, kan vi være mangler. Efer forfaerens l~, har kal «brinkman-i sikre på a han har vær me- mening ligger sannheen deri ~», noe :~m be~yr noe I ge akiv i de han kale a Roosevel bedøme siua- Sovjesoldaene var glade i mujikk. En pause i kamphandlingene s som «a ansenng ved «samling av mosand mo sjonen i Europa fullsendig avgrunnen». Hiler». Muligens har han feil. Av sin berodde rådgi- Man har beyde forfae- innskrenke seg il å påvirke ver Bernhard Baruc}i fikk (Fors. fra forrige nummer) I pris på arbeide vår. Komren a «brinkmanship» ennu i de opponerende europeiske han høre a de var den en- Flyangrepe kose oss 12 I misar ~resjko var ukrainer og ikke er i~ngå i de. norske i sasmenn il å forpurre hva semmige mening hos emi- mann, og 2 hard sårede, og I fra KIev, r~~resenaiv sprog. HVIS de er blfene er ; han anså som Hilers granene fra Tyskland som blan dem var poliruken med god poliisk udannelse. de på ~øy i~ a de skjer, I «brinkmaillship» ide de drev hadd~ slå seg. ned. i,usa, Molchanov, men de var nok i Han pr~vde al~id å pnne en for de finnes me anne ord. den samme poliikk. Men og- a Hilers auone likeover- verre bore i arme-saben, I referdig løsnmg pa uove~eller urykk på norsk eller I så i dee ilfelle gjelder a for de yske folk var yers for jeg fikk melding elegra- enssemmelse:: mellom off 1- engelsk som nøyakig nok hvis «brinkmanship» er en prekær og a han bare kun- fisk om a apene der var 50 I se::er og memge, og var algjengir begrepe «brinkman- forbryelse, så må de falle ne holde sin posisjon ved mann. 'dn umenneskelig eller agship». Begge de fremredende en viss skyld også på ham. mak. Mange vene bare på Kapein Solovjev kom gressiv. Kapein Solovjev kaasrofer i dee århundre De mes ineressane og en anledning il å see seg smilende bor il meg. «Dsha- var re og s1e en ineresverdenskrigene i 1914 forvirrende delspørsmål in- opp mo hans yranni. Hans nian - din osk» sa han, «du san personlighe, en god sjef og 1939 _ har ganske enkel nen komplekse vår ids makfulle oppreden var in- har vær en god krigskame- og venn, og han klare alle si uspring i feilvurdering nøkkelproblem, dreier seg e anne enn en behendig ra, men nå må du se å kom- siuasjoner på en rask og under ilsanden «brinkman- derfor om i hvilken usrek- manøvre for å føre bak lyse. me deg avgårde il divisjon morsom måe, slik a de gikk ship». ning Franklin D. Roosevel Hans ropper besod bare av Ta med deg kamera mins mulig u over noen av!lvis ~e holder sikk a har ha sin hånd med i spil- ~urig udanr:ede verneplik- Lomidse». Og så rykke parene. Disse re var mine kngen I 1939 brø u på ~e under den diplomaiske Ige, nødørfig usyr med han oss i hånden, og akke nærmese overordnede, som grunn av diplomaiske feil aurekning i Europa i løpe dårlige våpen, og sle ikke for god innsas. De andre jeg hadde å gjøre med na på begge sider, da er de na- av de o år som gikk foru isand il å yde mosand mo lykkønske oss med den nye og dag hele iden, de var urligvis ikke spørsmål om for krigsubrudde i Frankrikes og Englands frem- joben vår, deriblan løynan krevende i arbeide, men skyld. De er meningsløs å Taylor har uvilsom re når I!agende hærer. Hans Rhin- Aksionov og Kommissaren. gode kameraer. Inners inne drøfe «Tysklands eneskyld», han sier a ingen av de an- landsbeseelse og øserrikes Russeren Aksionov var en hadde vi nok vår nasjonalnår higen i virkeligheen har gjeldende sasmenn den- Aruschluss var bare eksemp- danne mann fra Moskva han følelse alle sammen, men vi begå noen forbryelse.,ler på hans vellykkede var allid vennlig, og ~ae hold den for oss selv, og Ubesridelig kan man be,.. «brinkmanship». De enese prøvde å oppføre oss som en egne den vei Hiler slo inn man kunne gjøre for å sanse '@,'@,'@,'@,'Oi,@/@A~,"@/@/@A'l" 'IJ,'@,'IJ,"",'@,'IJ,'@,'@,% familie, selv om vi var av på, å befri Tyskland fra Ver- hans videre fremrykning var forskjellige nasjonalieer. Vi saillesdikaes lenker som å bevege en av hans europe- i elegrafsambande gikk inn en poliikk med forsikig iske mosandere il å skride for a forbindelsen skulle «brinkmaruship». Men poli- inn mo han bluff. Kor sag, være inak il alle ider, ikken il hans mospillere, Hilevs mak søe seg på og gjorde samviighesfull spesiel den il obers Beck den anseelse han hadde vun- vår innsas for fedrelandes og Lord lfalifax var likeie- ne gjennom å befri Tysk- sak. des innsille full og hel på «brinkmanship». Hvi:;! land fra Versaillesdikaes lenker. Usae man ham På en måe var de li vemodig å skilles fra kamera- «brinkmanship» da skulle imidlerid for e eller o ene våre, efer al de vi være en forbryelse, så blir diplomaiske ilbakeslag så hadde døye sammen i denne de bare de avgjørende ville hans anseelse og der- kaukasiske divisjonen under.spørsmål igjen, i hvilke for-. med hans mak være ødelag. de yngse uker av krigen. hold skylden for denne for- De var ikke nødvendig å Jeg mines byen Kiovabad i menlige forgåelse skal for- mane frem en krig i Europa Aserbeidsjan, hvor vi sloss deles på Hiler, Beck, Lord for å fremkalle Hilers ras- mo alle moderne krigsma- Halifax og andre. Hvor me- ke fall. Hvis man bare ved skiner, og mo den grusom,- gen skyld Franklin D. Roose- å ilsikre hans europeiske me vineren. Hele verden vel har a på seg i den mosandere Amerikas mo- fulge spen med i begivenid fra 1938 il 1939 da han ralske og maerielle hjelp heene der, og i alle bøker spile i bakgrunnen, derom I pen polske 1Ienriksminiser Beck kunne bringe dem il selv å og idsskrifer ble denne ra-. I drive en poliikk med I Den engelske u' enrz'ksmz'nz'ser sende Krimkrigen uførl'g, 4 FOLK OG LAND LØRDAG 10. JULI 1965 Fors. side 6 Halifax PwIJ. side 7 I

5 A. B. H.: Hors de Comba: England og den norske handelsflåe Jevngod med l million norske soldaer, sier sasråd Sunde I FRA I( UIJr-rU RFRONTEN XI. P ANE M ETC I R CEN SES nordmenn, noe som ofe Eferfølgende arikkel gir en ineressan sammensilling av f,orskjellige publikasj,oner il belysning av brage oss i de alvorligse vanskeligheer. Var de noen f,orh,old under verdenskrigen s,om j,o er bli så akuelle som akke oss for de? igjen i disse dage i presse,og kringkasing. F,orfaeren nevner ellers ikke direke den n,orske Nygaardslingene som vende hjem fra Ja, de måe da være rømv,oldregjeringens medvirken il a avalen mell,om rederne,og England kom i sand rass i nøyralieser «dommer» med fengselsraf sin ulendighe og udele klæringen. Og var den norske handelsflåe verd 1 million norslke soldaer for England e f er den yske løpende bånd. Vår Gppofrelfer Gg økonomisk ruin på okkupasjon av Norge, så var den verd like mege l se fikk sin lønn. De burde også før - dengang Norge var såkal nøyral. naurligvis ha vær de som løp sin vei der skulle sraf- Vår handelsflåe var i lovermåe vikig for de krig- fes, ikke de som ble på sin 1939 innregisrer med 4,8 førende, England, USA og pos og kjempe innbi for millioner bruoonn, hvorav Frankrike. Følgelig var vår ngrske ineresser. 4,4 millioner i inernasjonal venn Albion idlig ue efer De «gode» arbeider forfar. 3,5 millioner (80%) av norsk rov. Allerede sa febrilsk på å fordreie disse ble sille il de allier- april 1940 oppsøke den bri- de som virkelig hende. De es disposisjon for å frake iske ambassadør, Sir Es- fikk Mr. He w i nsi vranglivsvikig las over Alan- mond Ovey, i Buenos Aires srupen, men er selvsag i erhave. vår ambassadør der, Rolf full sving for å «berikige» Ombord var de Andvord og sa il denne «a forskjellige faka i hans bok. norske sjømenn hvis innsas han fra LondGn hadde få Av alle merkelige ugydel,- ifølge engelske eksperer, elegrafisk insruks om, ved ser må vel en Dag W o l d var jevngod med innsasen henvendelse il den norske i Dagblade sies å ha rekoril en million soldaer. ambassade i Buenos Aires å den. Han mener å kyndige mann gikk ned med sørge for, a alle norske (!) folk må gå gjennom alle den del av denne ueflåe skip i Argenina og de om- engelske lærebøker som har som ble senke. liggende lands havner sraks opplysninger om Norge og «Jeg ror ikke jeg ar lee anker og begav seg så korrigere dissle. Dernes munnen for full», skriver u i Alanerhave hvor de En dansk avisannonse represenaiv for dagens kulrnivå ',skal alle enge~ske forlag sasråd Sunde, «når jeg var e briisk flåesenrum. som har planer om å ugi sier, a den norske ank- Man var på briisk hold e eller anne hvor Norge flåe har vær like nød- engslig for, a norske skips- Ved e par anledninger respekive «uvalg» hadde e nevnes, få manuskripene vendig for «he bale of he redere,. under ~ress ~v ys~ har vi sa fingeren på den II særlig god - eller kanskje gjennomgå og godkjen av AHmic» som RAF var for k;rne l OsIG, VIlle,?la!e fp salige voldek av kunsen. reere sag ond - øye il, norske «specialiser». Mr. «he bale of Briain». baene ordre om a.ga Il De laer il a den omsen- bemerke forleden bier Hewins har bare sa vond Vår handelsflåe var alså Fors. SIde 8 dighe a Saen nå på en il en venn: «Og enke seg bl o, d' s k' nver h an. D e. SlS e rekke områder søer il a jeg har bedre greie på viler vi ikke på. De skyldikunsnerne økonomisk er min kunsar enn o salige ge i «res»-oppgjøre vrir ensbeydende med a kun- uvalg il sammen». Hans seg nok i solene over a sen selv har a den onde venn så ør: «Ja, de skulle sannheen siver frem. Men på nakken. De har uvikle bare mangle. To ganger null dee med a engelske hisoseg henimo en uålelig sa- blir som bekjen null». rikere skal under norsk forlig overvåking. Førs og Vi har konake saklig mynderskap! Den er adfrems får man e levende hold om hvordan v i sele skillige grader for frekk. innrykk av a Saen bak med saker og ing i den kor- Selv når de gjelder «Dagsin velvillige givermaske e id dee sod il oss, og blade». sørger for å holde alle u- vi kan med glede konsa-\ Alle må bli roboer og ønskede personer bore fra ere a en ~ignende uglid- ikke ha noen selvsendig' grøfae, de gjelder særlig ning aldri forekom.!vlan I mening. Big Broher Saen v åre ulykkelige, forfulge bland~ seg selvsag Ikke skal enke for deg. George kunsnere. For de anne opp l de oppgaver de en- O r w e Il har i sin geniale sår de en like klar a de kele kunsnere sa~e seg. bok «1984» egne e fremsalige overkikkadorer næ- De er sympomalsk for idsperspekiv som synes rer en likefrem sykelig red- vår oppfaning av kunsens allerede skremmende nær. sel for å slippe frem alvor- frihe a for ekjsempel film- Vi leser der om «Minisry of lige kunsneriske prosjeker censuren i gammeldags for- ruh», Sannhesdeparemen-,som seer problemer under sand ble oppheve under Fors. side 7 l deba og virkelig beyr krigen. De enese vi måe noe. Harmløs moro og ørkes- passe på var a de ikke ble løs eksperimenering er vis noe som skaffe oss al mere populær der i gården. for mege bråk med Reichs De skrikes og skråles om de kgmmissariae. De hende skandaløse resulaer av sa..: forresen mer enn ~ll gang. ens indusridrif. Koksverk- På alle feler innen kunsen fiaskoen er på alles leber. hadde vi okkupanen -på Men alfor få er klar over nakken, og de var vi jo a også kunsen nå er gjen- nød il å a visse hensyn il, sand for sasdrif, og om men de dreie seg selvs'lg ikke akkura millionene som om de som ikke passe den elles u er av den sørrelses yske poliikk. Igjen sod orden som pengesluke oppe våre folk som en søpue på Mo i Rana, så er i og for mellom okupanene Gg vare seg resulaene av saens landsmenn. Fy pokker for kunsdrif mins like så en oppgave, men vi løse skandaløse. Alle slags!. sa- den, og allid gikk vi hel-, lige «uvalg» er nedsa fgr å hjere inn for Norge og klåfingre med kunsen. En kjen kunsner som hans LØRDAG 10. JULI 1965 Crime and Sex FOLK OG LAND

6 Hva skjedde med gulle Sky I d 1.;:' I Begynnelsen på sluen Fors. fra Jide 1 Fors. fra side 4 MAREN's kapein fikk ordre., I F ors. f ra 'd SI eli erobre England». - Den il rygge sader - - -» 1 elegrafisk fra rederie om å «brinkmanship», så ville Hi-. vis) som han lar en brukbar I' gangen krigslykken snudde I en fonoe heer de a,gå inn il Bergen 2. april ler bli vunge il å gi efer. «nazis» underskrive, for for de alliere, uale Chur Her ok de ombord en gull- De yske folk ville da er- derefer å la poliie rulle chill a dee var ikke slu- «Rygh svare og sa a han. lf as or N ew Y or. k D a dk' e Jenne a h an b are var en opp h e l e «sammensverge ld - en, e var l 'kk e engang b e- hadde les noae. med sor lll- k om d' l var d e i ml 'dl er 'd 1 po l'' l IS k sjar. I a an og reise seg sen». A h an s k a ff er d em va- o gynne l Isen pa o s l u en ::::se~93:ygh l Koh 28. vanskelig å få losse de 100 mo ham. Skulle han i verse lpen, hører med il opplegge men de var sluen på bekasser gull som var a om- fall drive de for lang med - alle skikkelige naziser gynnelsen. Nu er man sånn På dee idspunk var bord. De var ingen som kun- si «brinkmanship» og hol- har jo våpen! småningom også komme verdenskrigen alså ennu ik- ne a mo lasen, så båen de fas ved sine sise krav, Efer ufør jobb, akker frem il begynnelsen på sluke begyn og Tyskland had- måe a med gulle en ur kunne de franske, briiske og han av og rømmer il _. en, ja, enkele kan al forde ikke vis noen aggressive il Boson og så ilbake il polske armeer jo marsjere il Israel. nemme sluen på sluen.' endenser overfor Norge. Ja, New York. Da møe mo- Berlin. På begge måer kun- Som man skjønner, er de Derfor disse gjenagne, de lå vel også uenfor de ager opp og ok imo de. ne de resula nåes som ikke nazisene men i lang krampakige anfall mo man anok rimelig dengang Nå vil man naurligvis Roosevel var besem på å sørre grad demokraene selv alle slag avvikelser fra de a Norge skulle bli blande kunne påså a dee enen er nå - Hilers fall. som praer og skriver. Den normere demokraiske adopp i en sormakskrig i fri fanasi av den svenske De er selvsag ubesride- revidere hisorieskrivning ferdsmønser. Demokraene Europa. maskinis eller a han even- lig a Roosevel hadde be-. som for iden bringer sli~ har forspil sin chanse il å Eller gjorde de kanskje uel husk7r feil: Ved hen- slue efer Frankrikes sam-i røre i alle «sannheene», skape en fredelig verden u ikke de? Hadde den norske ven.delse il de svenske re- menbrudd i juni 1940 å gå I kommer sor se ueluk- ake de bare for 20 år siden regjering eller andre her i dene REDERIAKTIEBO- inn i krigen, men efer for- kende fra seierherrenes egen so som selvbesalede ene Norge i besemmende sil- LAGET.rr~ANS~TLANTIC faerens mening er de knap leir. Når Hewins', Taylors og herskere. Tiden har løp fra ling forhåndsunderrening er de lmidlerld.komme sannsynlig a han al før Hoggans verker eksploderer i dem og selv ikke demokraom de briiske planer? I all følgende. kl~re erkjennelse, dee idspunk var komme demokraies fiksjonsverden, ene kan sille klokken ilfall efer krigsubrudde? De daer 9. JunI 1965 : il en slik besluning. Hans virker de nesen som når bake. Og nu har mannen i planer som de nå er almin- forbryelse - hvis «brink- reven slipper inn i hønse- gaa begyn å forlae demo- «Vi har moagi.ede.r manship» virkelig skulle væ- huse. kraenes rekker. nelig vedgå også fra bri- b d T 11 isk hold gikk u på å provo- rev ~v.en 18. maj. I re en forbryelse - var i i- Vi kan så god forså de- Og denne gangen sår de sere yskerne il å besee svar far VI meddela, a de den den som ju... mokraenes skrekk. De er ingen Røde-arme para il å fiesa av våra faryg på risene ville kalle «ansifel- ikke allid så le å bevare redde dem u av de flokene Sør-Norge, mens de vesalli- r' S. U S A ere sae seg fas i Ves- og mjen verlge--... en se av brinkmanship». Hvor- faningen når verdensbilde de har roe seg opp i. Demo- Nord-Norge. Hermed ville de id fore 9. april 1940 gick vid «brinkmanship» må be- ramler sammen rund en. kraie blir nød il - for en da oppnå å sanse vinerran- in ill Bergen for a lasa rakes som en sraffverdig Efer i en menneskealder å gangs skyld - å ukjempe sien av svensk malm via guld. D~ faryg, som al- forgåelse, blir e anne spørs-l ha dreve «avnazifisering» og kampen alene. Nu og da of Narvik il Tyskland og en la var pa 6000-:-7500 on mål. Visselig synes de ge- «omskolering» av hele na- rer man noen «naziser» for fikk oppree en krigsskue- d. v. var «Glimmaren», nerel se ikke å regnes som sjoner, oppdager man a na- å dempe gudenes vrede - plass i Norge (og evenuel «Goonawarra», «Hamma- de, borse fra da Hiler zismen har slå u i lys lue men de demokraiske flerhele Skandinavia) som av- ren», «Inn~ren», «Te~ma- begikk de før ubrudde av hjemme hos en selv.! alle bare svinner og svinlase Frankrike som evenu- ren» och «Vmgaren». Xven 2. verdenskrig. Ingen kale De var jo ikke akkura ner. Hvordan kan mannen i ell krigsskueplass.. fary~ illho~a?-de Sve~ka Krussjoven forbryer da slik man hadde enk seg, gaa ha, ro på levedykighe- AmerIka LImen ~ ~nlope han i 196,2 begikk de som de. i en il e sysem som bare De har idligere i FOLK Bergen e fleral ganger». man kunne see opp som e Idemok. raies høy. b.org I' har bevis sin evne il å av- OG LAND vær hevde a nesen klassisk eksempel på USA er der for iden, efer vikle? d e ma o h a f ore l'gg les l'k I Rederie nevner alså 6 «brinkmanship». Og dog hva vi leser, noe borimo~ Nedellingen er begyn... norsk forhåndskjennskap il egne Il farøyer som hene l k unne f ø l gene av h ans f or f ors k' Je Il' Ige grupper i _"#<4 ~_-" ""-'-' de som var under uvikling gu i Bergen og deri kom vovne «balansering langs av- og organisasjoner av «høyre-'...,..,..,...,.-.,._...,...,.-- fra briisk side, noe Hewins alså «faryg illh6rande grunnen» høsen dee år ha eksremisisk» eller «nazis-' Krisne Venner bl. a. h ar væ r mn e pa o l' en Svenska Amerika Linien» ha en lang mere ødeleg- i isk» karaker. Og en fyr l. o arikkel i «Savanger Af en- SIOm gjorde de samme «e gende virkning enn den il- som Goldwaer hold nesen flar du.lys ~ll a reff.e.gamle blad» om forberedelser en- flerall gånger». En kan vel svarende balansering som I på å bli valg inn i de hvie venner l e apen mjl)ø? - gelskmennene raff i Savan- da ka~skje anslå de il iall- Hiler fullføre. Efer a Hus! Kl'isne Venner møes den gerområde, og noe som be- fa~l mms 10 anløp og hadde Krussjov hemmelig hadde Og hvilke hån ligger der førse fredag hver måned i krefes av obers Sundlos sklbene samme las som innree rakebaser med ikke i de fakum a Hilers Collesgae 43. Eer en ale opplysninger om besøke av GLIM~AR:EN, 1?0 k$ser I aomsprenghoder på Kuba, «Mein Kampf» ligger som e~ de. bevernin~ og anledden franske offiser som ville gull, sa blir de Il sammen sende han en konvoi over nummer 2 efer Bibelen på mng I] selskapelig sa:llvær. ha miliære opplysninger om mins k~ser gull, e~l~r I Alanerhave lase med y- saisikken over verdens Møeid kl Narvikbanen efer førs å ha gull for bor Imo 250 milli- erligere aomrakeer mili- mes solge bøker. Deso '... k D vil. ' IKKE NOE MØTE besøk divisjonen, og som on~~ roner. ~ ~. d ~l a ~re forsynin~er og fcirserk- ' verre.efersom «Mein; FØR SEPTEMBER opplyse obe7sen om de sø- go over en r Je ~ av mnger for disse baser, vel Kampf» Ikke ukom førse ~epunker bri~ene hadde enk den o norske gulbehol~nmgen viende om a hvis denne gang før i 1925 og a Bibelen a skaffe seg l Norge., alsa var br~g ~ver Il. U::;A konvoi ble soppe av den ikke ble forbud efer An- Nu har vi få neo _ før 9. april. Sa d~ r~kige amerikanske flåe og de på nen Verdenskrig. lysnmger. som kaser y nok pp en urykk. o ved oppfrisknmgen. d en enes e rna e d e var mu- D e som h en d e var b are skarp lysbun over de spill av den såkale gullrednmgen lig å soppe den - ved an- a en verdenskoalisjon bebl e d reve. S avl 'd d e er lb vel h da Id «resen. av Norges vendeise av mak - så ville seire Tyskland miliær, som hiil har vær kjen, reagere gu e o nmg». de bey en krigersk hand- men nazisr,nen ble ikke beikke regjeringen og Norges Våre hisorikere, som er ling av USA mo Sovje- seire poliisk eller ideolo Bank på de franske anbefa- så oppa av å korrigere u- samvelde. Krussj~v. spile gisk - og spesiel ikke av linger om å bringe gulle i lendingersl forskningsresul- u f~a den overbevisnm?, a de~okra.ene.. o. sikkerhe - nærmere be- aer a de nesen glemmer p7eside~ okenn:dy l~ke VI ml.nnes ~vilkarhg en sem hos Franklin D. Roose- sine egne, har her li å yg- VIlle.vage a. bega e~ kngs- passlfs ~ ~orbmdelse med vel, den sore demokraiske ge på. handlmg fordi ha,: VISSe a 150-ars JubIlee f?r Waerkrigshisser, - før de dure den absolu mulige konse- 100: «Bare ca. 20 ar efer a løs for alvor i Norge 9. april. O~ vi synes D:0~ 0!5så of- kvens ville munne u i en u- Napoleon var slå, hadde de Ved e ilfelle fikk vi imid- fenligheen nu l Jubileums- veksling av salver med aom- ideene han represenere lerid aven svensk maskin- åre har krav på endelig å sprenghoder mellom Russis i Palma ineressane opp- få en fakisk re?egjørelse for land og USA. Kennedy molysninger om noe som de hva som foregik~ fra ~ee ok imidlerid' ufordringen norske folk hiil ikke har hold. For alle ma da fmne og gav ordre om å senke ha kjennskap il. Denne denne uvan: foruseenhe konvoien hvis den neke å maskinis forale a han ar- hos en uenriksledelse som dreie av. Resulae var a beide som maskinis ombord ellers svike så oal be- Krussjov sod foran valge på de svenske M/S GLIM- synderlig og foruroligende? å innlae seg på en kjerne MAREN i april GLIM- fysisk krig eller å måe innkassere e diplomaisk 6 FOLK OG LAND LØRDAG 10. JULI 1965 nederlag. Til lykke for menneskeheen avgjorde han a hans silling i Russland var ilsrekkelig serk il å holde sand overfor ydmygelsen og han valge aernaiv o. Dermed forløp de man kan anse som e klassisk eksempel på «brinkmanship» heldig. FORLOVELSESRING SPECIALEN illbyr moderne, garaner 14 kara semple hlndarbeidede ringer fra kr. 95,- pr. par. Sender pr. posoppkrav porofri over hele lande. Des5- uen + "J% raba på grunnprisen. SKRIV EFTER RINGMAL! Ringene blir send sraks jeg får besillingen. GullJmedmeser Thorvald A. Olsen Skoegaen 20 v/ Meodiskirken. Bergen TANNLEGE MARTIN KJELDAAS Hanseensg. 2 Tlf

7 MED EN - Forskjell på FRA KULTURFRONTEN Fors. fra side 4 Di ble folk fra alle Kau- folkeslag Fors. fra side.5 bryeiser aldri lønner seg, omal, og beegne som e kasias nasjoner send e, som foreller alle robo- og vidgående skildringer av hisoriens mes redsels- også jeg, og der ble vi sor- Fra Øyvind NæslS's bok ene hva som er san og av de o kjønns inime forfulle blodbad. er efer våre vernepliks- «Fra Bredved il Wesfa- rikig, og hvor, sinnsvak bindelser gleder folke og er Men vi måe slå anken på i bøker i en av skolene, og len» vil følgende godbier gal de enn er så m å alle ikke il skade for Big Broalle våre opplevelser sam-! send il forskjellige avdelin- gjøre seg i løgnen om jøssing- «gode» borgere ro på de. her. men vekk, adlyde ordren og ger, kollega Lomidse og jeg opphol~ i ~ske konsenra-,' ~e. er derfor i spen a «spe- En dansk journalis har komme oss avsed. Våre il Divisjonssaben som an- sjonsleirer l Norge under ciahser» fra var hjemlige nylig plukke sammen endel følelser hadde ine med kri- svarlige elegrafiser. Alle krigen! Især med de norske Minisry of ruh skal korri- filmiler og avisannonser, gens lov å gjøre. «Se å kom-,offiserer og Molchanov var konsenrasjonsleirer efer gere alle resulaer som u- og de gir i sannhe e ned-,me a-yg.årde, før en eller an-il selvsag ilsede da vi sol som bakgrunnssoff. hildee hisorikere når fram slående innrykk av den id nen IdIO sopper dere», sa. daer kom il denne skolen Jeg sierer: il. Big Broher alene vil vi lever i. kapein Solovjev, og vi l~obiliseringssede for sov~ «Side 93: Borse fra enkel- besemme hva som skal være Hva skal man for eks. si sramme oss opp. --:- «Ja- Jeborgere. Poliruken hadde e hederlige unnagelser, synes san eller ikke. Den som om «Torurens redsler?>, vel - kapein», og kom oss ikke noe å gjøre med oss jeg de var en grå og sløv og viler kommer under behand- Her ser man i annonsen u av bunkeren. elegrafiser i de hele a egoisisk samling mennesker jeg ling av Minisry of Love, bilde aven mann med bar Og så farvel med divisjon hall( hadde heller ikke no~ fan i Grini fangeleir. Kanskje Kjærlighesdeparemene, overkropp som får hode 374. På veien soppe vi med elegrafi å gjøre, han skyldes de, a klienelle efer- som gjør re og skjell for I smadre aven likeså bloforan en sor bunker, hvor var der bare for å assisere hånden hadde få e mege si navn. Den kjærlige be- e herre som feker vil med de lå såree, og der var også Kommissaren med innregi- serk innslag av svarebørsfolk handling besår i sysema-i e par jernhansker. «En orforsamle en del soldaer og sreringen, og som paripoli- og alminnelige kriminelle små- isk hjernevask, usanselig gie av sadisme» lyder de offiserer. Vi ble nysgjerrige iker, men han blande seg forbryere». forfølgelse, uelukkelse fra lokkende i annonsen. og ville se nærmere på de. i al, som han ingening muligheer il å livnære seg En annen film heer «Le- Men her hadde de også hør hadde å gjøre med. 400 Grinifanger ble over- og' sine, og usøeise fra de vende begrave» og her hea vi skulle overføres, og Både innenfor og uenfor før il Fornebo flyplass, «gode» borgeres kres. Er er de «En oppgyser hvor var nok emmelig misunne- skolen ble de dreve mili- deriblan bokens forfaer.. de noen som mener a Mi- De kommer u for uhyggelige for a vi o elegrafis- ærøvelser, og emmelig hard «Side 110: Og brev og ma I nisry of Love har vær i scener De aldri har drøm er skulle bak fronen. Flere rening, for yskernes frem- og obakk ble usanselig smug- I inens virksomhe i Norge i om. Se den - hvis De ør!» mene dog a de var rik- marsj måe sanses med le inn og i urolige mengder. årene ? I en li annen gae komig for mi vedkommende, alle midler, de hadde al De gik~ med andre ord god De som specialisene fra mer «Voldage», men også men ikke for kamera Lo- b$a hele Bjelorusien an å oppholde seg på Fornebo. SannheSdeparemene er, her loves publikum serk midse, for han var georgier. Ukraina, og en del av Krim- En kan nesen si de var en mins ineresser i er a en-! kos. Chokerende!!! heer Vi brød oss ikke om dee halvøya. Da de sulne og behagelig ilværelse. kel~ennesker skal b.e~yn-! de~. Med re uropsegn. ulleprae, men vi ville se sline soldaene kom ilbake Og.~a s~mmeren kom for ne a ukle med de officielle Mmdre kan ikke gjøre de. hvordan de såree hadde fra øvelsene, fikk de bare en alvor, ikk VI hver kvell ved ar- «sannheer» og kanskje opp- Filmen «Hvi slavehandel de. Vi måe renge oss lier suppe, hel uilsrekke- beids~dens slu, hvis. v~re inn: dage.all hul~een og" løgnen i Paris» kan ikke nøye seg frem, og der lå de på jord- hg, og marasjonene var bød Il de da, lov Il a bade l som Ikke rna avdekkes for med orde Chokerende. Sengulve og jordbenkene, en mindre enn foreskreve. Ar- Holekilen. noen pris. Derfor er dagens sasjonell! Avslørende! må I lege og o sanieskarer had- saken fikk vi aldri vie, men De sunne live med jevn moo: Panem e circenses. il. de de ravel med å behand-! de som hadde li penger, hard kroppslig arbeid, idlig Brød og cirkusleker. Al og Disse glim er alså fra le dem - 5 soldaer - 2, prøvde å kjøpe il seg noe opp og idlig ilsengs og med alle må innsilles på vel- Danmark, men ro ikke a offiserer og en. poliruk...' av sedes befolkning,., Poli- solen som seke de nakne krop- ferd, levesandard. Og de vi er synderlig snauere her «-Kamera -Eolirub.I'Qpe ruken Molchanov.-konfisker-... pene våre malayerbrune, unn- alvorlige ~~. f_~ i id ~ P r O - på_bjerge. Rikignok sparer elegrafisen Gavrilov «der' e da al sammen, med den glkklkke å see-epeg av noe Tl lem. rna ~p~ren og kun- mahlif niere på adjekiv'ekan du se - kamera Dsha- begrunnelse, a maen var som knnne kalles ilfredshe i sen hjelpe Il ao lø.se. ne, men hvis vi kikker på nian - du som sa han var I forgife av sivilbefolknin- vår ilværelse. De er noksa mnlysende iler og plakaer så er de død». Poliruken Molchanov gen. Eferpå spise han selv I Side 113: Da sommeren a kunsen hels ikke bør få ikke sor bedre bevend. snudde langsom hode mo i maen med god appei på kom for alvor, sae den inn for folk il å enke alfor mege. Og ser man i e bokhandinngangen. En sa: «De kan I si rom, sammen med kvin- full orkeser.... Vi rivdes, De skal opplæres il å verd- lervilj.du så har nær sag se han lever, for Gud har ner og rasefrender. de sår ikke il il neke. Naur- see de Sannhesdepare- hverannen bok e bilde av hjulpe ham». Men jeg Han gikk så lang a han i ligvis, allid gikk ankene og mene ' slipper frem. Når en brysfager ungmø på omskjøne de var bes han ikke neke soldaene å a imo! i drømmene hjem il ens kjære, il man foreller dem a øre- slage. fikk se meg, for de virke ma av sine koner, fedre og! friheen uenfor piggråden, sønderrivende ulyder er mu- Og hvorfor ikke? Snar er som han ikke like a jeg var mødre, gom var komme men skulle en førs være i fan- sikk, a sreker og klaer er hver enese annonse for bider. «Hjelp meg - hjelp hundrevis av km. for å a genskap, kunne en fakisk ikke malerkuns, og forvridd ler og vaskemaskiner såper meg!» skrek han rasende. farvel med sine kjære før ha de sor bedre enn vi hadde krimskrams skulpur, så skal og annpasa, forsyn' med Legen og de o karene prøv- de skulle il fronen. Hans de på Fornebo. Og kosholde de selvsag ro de. Skep- lufig påklede evadøre. de å berolige den nervøse handlemåe var så grov U-I var upåklagelig. Eferhver fikk ikere bli:- ~ den grad semp- Big Broher gir dem lov. pasienen, ~m var hard lovlig, a en av våre korre- vi bra med grønnsaker, og de le som IdIOer a snar er De skader ikke hans maksåre i vensre arm og ben. spondener kom med e var knap en mann i leiren som de ingen som ør mukke. posisjon, og desuen bidrar Jeg skjøne han var redd for krafig ufall mo mannen i ikke fikk illegale pakker inn i Men da Big Broher er klar de il å lulle roboene inn a jeg skulle hevne meg for en miliæravis. Selv Kom- illegg». over a alfor megen «al- i en slags følelse av «frihe». hans on~skap mo meg. ~an missaren måe gripe inn Ja, de var andre boller vorlig»o kuns ikke er a,?, de Han har borgerne solid oppkunne I~e fordra a Jeg mo hans fora:gelige opp- enn å være Olagjes på sa- gode sa sørger ha.n ogsa for del i 4 grupper slik som hadde ~n gudsro o~ f~rsel, og mo disse nærmes I ens bekosning i fredsid. leere soff. Og Idens løsen Mr. Hewins summerer opp i forsod Ikke a dee rna smnsyke reaksjoner, hvor I Du sore allverden! er her: crime and sex. den arikkel; der nylig var være ~hver menneskes han dele u ordrer og direk-. De er jo forholdsvis ufarlige gjengi i FOLK OG LAND. egen overbevisning. Han ål- iver bak kommissarens BredvedgJes 1947 saker. Roboen lærer a for- Må de en verdenskaasrofe e ikke folk som rodde på rygg. Men Molchanov for-,,------, o-d'.q~~~ il før de kan bli orden på Gud, men jeg måe bekla- sae frek så san han fikk solge brennevine il høyere penger, men mise alle ingene? ge ham for hans gudløshe, en chanse il de. Han hadde offiserer og sivilpersoner for sine venner og ble ulykke- Da skal de sise bli de for jeg har allid ha min en egen evne il å overale og 500 rubler pr. flaske. lig selv il slu. førse. Og de som nå med ro, og vil allid bevare den. bakale folk, og han benye «J eg åler ikke å høre Kollega Lomidse og jeg så sor ure spiller førse Jeg ville ikke plage ham, og sin silling il å føre folk bak navne Molchanov» sa en forlo sede, og våre kame- fiolin får finne seg i å inna rakk meg vekk fra inn- lyse. Men alle ble il slu som sod der - den snill~ raer, som ble sående der siseplassen som vel neppe gangen for a han ikke klar over a han bruke Sa- russeren Schedrin, som pro- og minne hverandre om all blir så diskriminerende som skulle se meg. Jeg led også lins løgnpoliikk, og ignorer- esere mo a Poliruken I den ondskap, som Molcha- den er i dag. ved å se a han hadde de e ham. ok hans vodka gang på, nov hadde begå mo dem, Fjernsynseare skal spilvond, men de som sod der, Penger beød al for ham, gang, og som ble send il de synes ikke synd på ham, le en kriminalserie med imene de var Guds sraffe- de var hans enese livsvis- samme bunker som meg av I men mene a de var Gud len «Oss kjelringer imeldom. dom, hans enese anke var Molchanov. som sraffe ham. Også lom». Hvem er de som har De mine' om, hans ond- al han kunne kjøpe for En ysk grana eksploder- min kollega som var kom- hovedrollene her da? Vi ve skap mo alle i den kauka- penger. Hans mål ved fron- e foran russeren, en splin I munis, mene de samme. I i all fall hvem som passiske divisjon 374, under de en var å bli rik på andres raff vensre øye på den «Han ville sende meg i dø-, sende burde ha dem. førse og yngse uker av bekosning. Han ilvende unge guen,,som ble blind den» sa han, «men ble hard Hors de Comba. krigen i byen Kirovabad i seg soldaenes vodka-ra- på øye for allid. såre selv - og de er Guds republikken Aserbadsjah. sjoner - 1 fl. på 10 mann, Poliruken ble rik på sraffedom». FOLK OG LAND 7

8 J7 England og handelsflåen ~, ~~~i'1:"'fj fo ~: * ~ -=.-.: _ -:?-~- ~ -e= Fors. fra side 5 s~n med de nødvendige pa- A~ :~ fwerlr ~ liahm HJ, 1UlI'-.. Norge eller Tyskland». «Da pirer, dro Lorenzen sam- ~..."._ I' -, ~'( -, ry - _ ijeg» (skriver ambassadør n:en med daværende ~ank-i. - 's-l jfo o n c il -;-. Andvord videre i sin bok sjef Anon Sunde som fman «Med hånden på hjere» siell rådgiver og Benjamin! OG SA VAR DET HAKE- I der på a hensiken med de Wien, forlange under opp (1965) om efermiddagen v~g. som sekr~ær med I KOR~M~LING IGJEN var å gjøre innrykk på holde i keiserbyen å få bo samme dag kom opp på den' briisk krysser IL England. Som VI vene oss ble de' sovje-russerne» og føyer re-i på de samme værelse i hobriiske ambassade hadde Her hadde allerede Hysing uhygelige «nazikomploe» signer og ydeligvis noe u- I ell Imperial hvor Adolf Sir Ovey, formode~lig for Ols~n og generalkon~ul Con- i Sverige, sa~ isce~e av den forsående il a for Hoch-' Hiler i sin id ble innloå øve e slags press på meg, radloppree. e veiledende nuværende Israeh Pelz- huh «spiller de ingen rolle 'I sjer. _ samle alle ambassadens konor for SkIP som anløp Granquis, eferfulg av «ha- a han risikerer å bli skam- * embesmenn i si konor. Sorbriannia oog ansa noen kekorsmaling» i Tyskland ros av dem som unnskylder INTERESSANT Han meddele meg derefer unge menn pa dee. eseds og ef~e~følgende opp- Auschwiz med Dresden». BARNEBOK. påny de ordrer han hadde Kor efer Lorenzens an- syr og hall~)l I verdenspres- * Ellers forlyder de a få fra London. koms, de må efer inervju- sen. Her hjemme følger en SLUTTEN pa Harry S. Truman, den ame- Andvord vegre seg og e å dømme ha vær i sise naurligvis med så god en DRØMMEN? rikanskeeks-presidenen Ovey sa da, a han hadde uken av april 1940, sende kan. De er nærmere be- De israelske blad «Jedioh som har pa~er de 80 efer ine anne å gjøre enn å disse menn sammen en med- sem i Bamberg «nazisene» Chararhoh» brage 12/ hver, fo:r:dnv~r. alderdomsende e svarelegram il deleise il de norske skip har vær, på ferde denne en arikkel «Ved FN's syke- 'men med a sknve en. barne Foreign Office slik: «Refe- over hele verden, a Skips- gang. Rikignok sier polii- seng». Den slue med re- bok. om de amerikanske ring o your elegram I have farsdirekorae på vegne meseren der a han ikke har signer å slå fas a verdens- presldenembe~e! o inform you ha he Nor- av den norske regjering, noen ro på a de er :p.asjo- organisasjonens nu d wegian miniser refuses any rekvisisj'onere alle norske nalsosialiser som har vær sillmg.. beød sluen væren; pa VANSKELIG SAM- form of collaboraion». Andskip. på ferde, men a de snarere drømmen om en ' verdensrevord ba om å få li id på På spø~smål il Lorenzen er en provokasjon. Men så gjering. Vi får håpe blade A de mulilaerale sam- ARBEIDE. seg og kom ilbake m~d ege i inervjue om ikke engelsk- kan. da «Dagblade~s berøm- har re. arbeide ikke går hel knirkeelegramukas il de bri-! mennene gjerne. ville ha mehge og ureelige. ~onn- * fri, visse vi jo, men p. iske uenriksdeparemen». loverfør den norske flåe il heser. opplys: a pohimes- CANARIS' OG PIEKEN- de var slike enorme vandl d seg selv, svarer Lorenzen, eren l sm Id var medlem BROCKS ABWEHR. skeligheer som den briiske Dee elegrams or y R d f. b d Il av NSDAP han også Og da konreadmiralen Gray gir som ble goda og send av a e. er or ~n e a erede så '. I en ysk avis, finner vi urykk for, overgår våre Sir Ovey, savnes i Andvords f~ okkupasjonen h::~de * en ineressan nois om a bangese anelser: «Briiske bok, og rimelig nok for han gj?r~ en avale ~e~ BrIIsh STILNER JUBLEN? sjefen for de hemme[ige sjøfolk får efer radisjonen hadde ingen som hels full- ~mlsry o~ ShIppmg om Forfaeren Rolf Hochhuh polii i Sovjesamvelde, Se- sin daglige rasjon rum, mak på de idspunk il å Idsbefraknmg aven sor som er bli så iljuble i misjasnij i en arikkel i franskmennene får ingen samarbeide med Englands del av 'den?-orske ank-o og Norge for si skuespill om PRAVDA har opplys a d~ rum men iseden vin, ysuenriksdeparemen om di- i ramponnasje. Spørsmal~ pave Pius XII og jødene får hadde lykke)s sovjeiske kerne får ikke vin men kan rigerin. g av noen del av vår lom hel overdragelse IL agener å infhrere de o handelsflaoe. England var flere ganger adskillig maere moagelse k il gjengjeld kjøpe bade. 'l b h dl' nu i pressen da han lanserer ys e Abwehr i De redje schnaps og whisky ombord M d 'kk b.. oppe l e an mg, men Rikes id. B en A e. var ol e lb. are k l; ble den gang ifølge Loren- e ny skuespill som om- * mens ialienerne ikke får uenos Ires var a lons e; zen avvis hver gang. Lo- handler Churchills bombe- lov il å drikke i de hele v.enn, E ng l an. d ' var u e I?e d I renzen fremhold «a vår angrep pa o Dresden na il HEMMELIG POLITI. a. S e meaii d a re ~""l'rellsme upresmnger. FamilIe- handelsflåe var Norges 13. februar «Dagbla- Fra demokraisk hold blir neskers øyne spiser dessuen----- blade «Illus~er».nr. 17 enese akiva, og a vi måe de»s foran nevne J.-Hj. S. de i urengsmål foral oss nordmennene for mye fisk. 19~5 har e. ~nervju med un e de muligheer for medgir a de «omkom flere a hemmelig polii og den Briene innvilges naperm skipsreder ØIVmd Lorenzen ~... o mennesker i Dresden enn i slags bare er noe man fin- mens for yskernes vedkom- som var s k IPS f a r s d' Ire k ør l. forjenese som forela». Hiroshima» og a «mye y- ner h os. f æ l e o a l' l ære y- mende går appensrek kl. London under krigen. Han Lorenzen opplyser videre ranner. Vi hiseer i de 23». ble i aprildagene 1940 opp- i inervjue, «a e av Skips- ~/@.i@.i@,'@,'@,'@,~'@,'@,i@.i"@l,'@,'@,'@,'@,'i1j,'@,'i1j,'@, følgende hva sjefdemokrafordre av Trygve Lie å slu- farsdirekoraes problemer en selv, USA finner de på- NY SVENSK * LANDEh d d k Il. blod og uspure om de frie seg il konge og regj ering. var, o vor an k e s h' u e gl villige ville risikere si liv krevd i holde av slike «ude- VINNING. Lorenzen innhene disse vare manns apers Jemme- mokraiske» insiusj'oner: Va o re naboer s venskene d f '1' d d for de re krigførendes sak. herremenn under deres be- væren e ami ler e nø - En kan vel kalle disse ver- CIA: Cenral Inenigence ligger sadig e hesehode drøvelige fluk fra lande, i vendige eksisensmuligheer. difulle norske liv med den Agency, NSC: Naional Se- foran når de gjelder å være Andalsnes. Her raff han De ble hold ilbake en viss middelalderske benevnelse curiy Council, DIA: De- il jour med de nyese lande «de flese av regjeringens prodsdenl a~lhyrene. DQe~e ble leiesoldaer, _ redernes leie- fense Inelligence Agency, vinninger innen «framseg medlemmer og de fan sed me e h Norge. UIsling- soldaer _ under de forhold? NSA: Naional Securiy og pop». På universiee i e møe med sjefen for den miniseren) Irgens ordne Agency, AI: Army Ineli- Uppsala har man i overensengelske flåe uenfor nor-' denne affære på en efer De press sjefen for den gence, NI: Navy Inelligen- semmeise hermed innfør skekysen, og den norske forholdene ilfredssillende engelske flåe bruke over- cy, AFl: Air Force Inelli- «sexologi» som sise fag. flåe ble sille il disposi- måe». Enhver av oss i NS for den norske regjering i gence, SDBIR: Sae De- Elever er 20 håndplukkede sjon for Sorbriannia».! kan levende enke seg Quis- Andalsnesl kan også u fra parmen's Bureau of Inel- sudener og dosenen heer Lorenzen husker merk- lings sore glede da han den hemmelige overens- ligence and Research, AEC: Joachim Israel - vi hadde verdig nok, - ifølge iner- kunne gi sin miniser ordre koms før okkupasjonen for- Aomic Energy Commission, nær sag: naurligvis! vjue, - ikke noe av om å ordne denne sak for sås og forklares. Men hvem FBI: Federal Bureau of Indenne avales ordlyd så de våre iusener sjømanns- i den norske regjering ble vesigaion. Kommenar er å anbefale a vi lager e familier. overrumple og var ukjen overflødig, refleksjonene ny verb i de no~ske språk, Hva får en så u av al med hemmeligheen? Ble gjør seg selv! nemlig orde: kohe! dee? Jo, De norske Re- de ikke oppfør e poliisk '" F()LK HG LANl) Kierschowsg. 5, Oslo 4 Telefon Boks Sagene Ekspedisjonsid: Tirsdag il fredag fra kl. 10 il kl. 15. Mandag og lørdag holdes konorene seng. Ovennevne møe mellom derforbund hadde før okku- eaersykke den dag i An- «DE XRO STARKA» kongen og den norske regje- pasjonen gjor en hemmelig dalsn~s med skyldige og u: Den daglige presse innering på den ene side og den avale med den engelske re- ~kyldige akører? Og far VI holder slike mengder vondengelske flåesjef fan sed gjering (Briish Minisry of lk~e. nok engang o bekrefe ord om «de sygge nazisaca. 20. april Før den Shipping) om å idsbefrake QUIslmgs u~ale pasand om ne» a vi blir nesen forlegid hadde alså Foreign il denne sorparen av vår? ~emmehge avaler var ne når vi en sjelden gang Office allerede øve press på handelsflåe. Ambassadør Innga mellom Norge og. søer på de mosae. Eller Redakør Melsom kan hare våre forskjellige ambassader Andvords reaksjon viser jo, England fø~ ~skerne ble hva skal vi si il E. Goland påregnes ruffe efer foru i likhe med presse som a. avalen var ukjen for p:ovoser hl a okkupere som ualer seg om nasjonal- gående avale. nevn i Buenos Aires den 13. ham og følgelig også for våre var land? sosialisene i de svenske Abonnemenspnser. april øvrige ambassader. Foreign C. J. Hambro uale i e Signalen» : «De aro sarka Kr. 40,- pr. år, kr. 20,- Efer dee famøse møe i Offices elegram il Andvord. fjernsynoppak a like før dessa manniskor, och de ar- Fr. halvår i Skanriinavia. U AndaIsnes uarbeide Arnold kan u fra denne hemmelige hans død, a visse papirer bear mycke. målmedvee lande kr. 25,- pr. halvår. Ræsad efer anmodning av avale ha sin forklaring, og fra okkupasjonsiden var de- och energisk...» I nøyral omslag innenkonge og regjering en in- forsås. poner hos vår regjering, * lands: Kl. 50,- pr. lir, sruksjon som Lorenzen Med andre ord: Våre papirer som ikke skulle of- OGSA EN NYNAZIST. kr. 25,- pr. halvår. skulle ha med seg il London. skipsredere hadde før den fenliggjøres før om 50' år. Forøvrig er de mange Løssalg kr. 1,00. Der skulle Lorenzen på yske okkupasjon sille «1 Men så lang id aker vi og slags ny-naziser ue og går. I Bru~posgironr vegne av den norske re- million soldaer», il Eng- våre eferkommere ikke å, Hollywood-skuespillerinnen' Ugiver AfS Folk og Land gjering rekvisisjonere den lands rådighe. Av disse var vene. INaalie Wood som for en id I Viking Bokrykkeri - Oslo norske handelsflåe. For soldaer av kjø og ABH siden spile inn en film i