Årsregnskap 2012 Nord-Trøndelag fylkeskommune

Transkript

1 Årsregnskap 2012 Nord-Trøndelag fylkeskommune

2 Internt notat uten behandlingskontroll Saksbehandler: Saksnummer: Arkiv: Dato: Tone M. Reitlo 12/ Økonomifunksjonen Saksnummer 12/ Redigering og layout Administrasjonsavdelingen ved økonomifunksjonen Trykk Hustrykkeriet Fylkets Hus Utgave 1.utgave

3 Forord Årsregnskapet for 2012 er utarbeidet i henhold til kommunelovens økonomibestemmelser, regnskapsforskriften og gjeldende standarder (god fylkeskommunal regnskapsskikk). I tillegg er bokføringslovens krav til dokumentasjon og spesifikasjoner lagt til grunn. I henhold til gjeldende regler skilles det mellom drifts-, investerings- og balanseregnskap. Metodikk og prinsipper er nærmere omtalt i note 20 i dette dokumentet. Årsregnskapet er gitt på et detaljeringsnivå på linje med hovedoversiktene i budsjettet for året. I tillegg til obligatoriske regnskapsoversikter og noter til regnskapet (punkt 2 og 6), er det gitt en del kommentarer til hoveddelene i regnskapet; drift, investering og balanse (punkt 3-5). I punkt 7 er det tatt med noen utvalgte detaljerte regnskapsoversikter og tabeller. Fylkeskommunens regnskaps- og økonomiutvikling er noe utdypet i Årsberetningen, som er pliktdelen i fellestrykket Årsberetning og årsmelding I årsberetningen inngår bl.a. rapportering til fylkestinget i henhold til finansreglementet samt en del KOSTRA-nøkkeltall (Kommune-Stat-Rapportering). Årsregnskapet og rapporten Årsberetning og årsmelding 2012 inngår i den samlede årsregnskapssaken til fylkestinget. 3

4 Innholdsfortegnelse FORORD INNLEDNING MED ØKONOMISK SAMMENDRAG FORSKRIFTSREGNSKAPET - OBLIGATORISKE OVERSIKTER DRIFTSREGNSKAPET - KOMMENTARER HOVEDTALL OG KOMMENTARER Sluttresultat for fylkeskommunen samlet DRIFTSREGNSKAPET OG SEKTORENE - KOMMENTAR Fylkesordfører, fylkesting Politisk virksomhet, ledelse og stab Utdanning Tannhelse og Folkehelse Fagskolene Regional utvikling Budsjettkontroll drift Tiltak og virkning av tiltakene Aktivitet/produksjon/nøkkeltall Kultur Sammendrag/ konklusjon Budsjettkontroll drift Aktivitet/ produksjon Kontroll og tilsyn Driften DRIFTSREGNSKAPET OG SEKTORENE - TABELLER INVESTERINGSREGNSKAPET - KOMMENTARER INVESTERINGSREGNSKAPET PRINSIPPER HOVEDTALL INVESTERINGSREGNSKAPET Salg av finansielle anleggsmidler KOMMENTARER TIL INVESTERINGSREGNSKAPET Skoleinvesteringer - skolesaken Skoleinvesteringer - virksomhetene Fagskolene investering i utstyr Fylkesveginvesteringer Investering i administrative system og infrastruktur Investering innenfor tannhelse

5 5. BALANSEREGNSKAPET - KOMMENTARER Hovedtall balansen Kommentarer til hovedpostene i balanseregnskapet NOTER TIL REGNSKAPET NOTE 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL NOTE 2 PENSJON, PENSJONSFORPLIKTELSER, PENSJONSMIDLER NOTE 3 GARANTIFORPLIKTELSER NOTE 4 MELLOMVÆRENDER - FYLKESKOMMUNALE FORETAK, ANDRE NOTE 5 AKSJER OG ANDELER FØRT SOM ANLEGGSMIDLER, OBLIGASJONER NOTE 5 A AKSJER OG ANDELER FØRT SOM ANLEGGSMIDLER, NTE HOLDING AS NOTE 6 EGENKAPITAL OG FOND NOTE 7 KAPITALKONTO NOTE 8 LIKVIDITETSRESERVE NOTE 9 LANGSIKTIG GJELD OG AVDRAG PÅ LÅN NOTE 10 UTSTYR, MASKINER, TRANSPORTMIDLER, EIENDOMMER OG ANLEGG NOTE 11 STØRRE BYGGEPROSJEKT NOTE 12 KLASSIFISERING OMLØPSMIDLER OG KORTSIKTIG GJELD NOTE 13 LEVERANDØRGJELD, KUNDEFORDRINGER, UTLÅN NOTE 14 VESENTLIGE TRANSAKSJONER NOTE 15 VESENTLIGE FORPLIKTELSER, AVTALER NOTE 16 ORGANISERING AV VIRKSOMHETEN, UTSKILLELSE AV VIRKSOMHET NOTE 17 BEMANNING, LØNN OG GODTGJØRELSE TIL LEDELSE NOTE 18 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN NOTE 19 INVESTERINGSREGNSKAPET OG STRYKNINGER NOTE 20 ÅRSREGNSKAPETS ORGANISERING OG PRINSIPPER UTVALGTE SPESIFISERTE REGNSKAPSOVERSIKTER

6 1. Innledning med økonomisk sammendrag Tilgang til og bruk av midler - fylkeskommunens totale forvaltning Anskaffelse eller tilgang på eksterne midler i 2012 var samlet for drift og investering (bevilgningsregnskapet) på 3.026,6 mill. kroner. Dette var 63,4 mill. kroner eller 2 % lavere enn tilsvarende i Tilgang på midler i drift og investering var i hovedsak frie inntekter, renteinntekter samt bruk av lånemidler. Anvendelse eller bruk av midler i 2012 innenfor drift og investering var samlet på 3.118,5 mill. kroner, som var 296,4 mill. kroner eller 9,8 % høyere enn i Anvendelse av midler eksternt fordelte seg som følger: 78 % drift, 17 % investering og 5 % finans. Anvendelse av midler i 2012 er høyere enn anskaffelse av midler. Når en regner med endring i ubrukte lånemidler fra 2011 er endring i arbeidskapital 118,5 mill. kroner. Likviditeten pr er noe svekket i sammenligning med tilsvarende ved utgangen av Det vises til rapport Anskaffelse og anvendelse av midler under punkt 2 samt til note 1 under punkt 6; avstemming av arbeidskapitalen. Drift og resultatutvikling Driftsregnskapet for 2012 viser et mindreforbruk (overskudd) på 53,7 mill. kroner mot 63 mill. kroner i Hovedårsakene til resultatet kan oppsummeres som følger; spesifisert som avvik mellom regnskap og revidert budsjett: mill. kroner (beløp uten fortegn er positive) Sentral drift 6 Budsjettavvik 2012 Budsjett-avvik 2011 Skatt og inntektsutjevning 14,1 14,0 Rammetilskudd 0,0 0,0 Generelle statstilskudd/ kompensasjon for invest. -0,1-12,6 MVA Andre statlige overføringer og felles-inntekter 13,6 1,3 inklusive rentekompensasjon Konsesjonskraftinntekt -0,3-1,1 Sentral finans Rente- og garantiinntekter, utbytte 0,3 6,1 Sentrale fonds Sektorene Regulering verdi obligasjoner 1,6 0,1 Renteutgift, lånekost 3,3 0,1 Sentral overføring til investering Netto bruk/avsetning fonds (felles) Sum avvik sentral økonomi Avvik netto driftskost sektorene 5,7 58,3 0,0-0,1 38,2 66,1 15,5-3,1 Sum avvik / mindreforbruk 2012 (2011) 53,7 63,0 Det vises til regnskapsskjema 1A og 1B under punkt 2 og til kommentarene i punkt 3.

7 Sammendrag investering Investeringsregnskapet består i hovedsak i investering i anleggsmidler, som i 2012 var på 537,3 mill. kroner. Dette var 92,9 % av revidert budsjett for året. Når en holder utenfor budsjettert dekning av investeringstilskudd til Stjørdalshallen der utgiften etter gjeldende regler er ført i drift, var investering i anleggsmidler 93,9 % av budsjettet. Til sammenligning var anleggsmidler i 2011 på 519,6 mill. kroner. Regnskapsførte anleggsmidler i 2012 fordelte seg slik (mill. kroner): Skolebygg og anlegg 213,0 Veginvesteringer 315,4 Administrative system 6,7 Tannhelse og Folkehelse (utstyr tannklinikker) 1,5 Kultur 0,5 Fagskolene 0,1 Finansiering av anleggsmidlene er i 2012 i henhold til vedtak i fylkestinget finansiert ved bruk av lån, overføring fra drift samt noe bruk av fonds. Andel lånefinansiering var på 59,3 %, men skulle vært 65,5 %. Manglende låneopptak er årsak til dette. Det vises til note 19 hvor dette er belyst. Det vises til regnskapsskjema 2A og 2B under punkt 2 og til kommentarene under punkt 4. Sammendrag balanse Balansen består av eiendeler, gjeld og egenkapital. Sum eiendeler pr var på 8.994,8 mill. kroner. Økningen fra 2011 var på 508 mill. kroner eller 5,8 %, og i hovedsak innenfor bygg og anlegg inklusive veg. Eiendelene ble finansiert av langsiktig gjeld, pensjonsforpliktelser, kortsiktig gjeld og egenkapital (fonds og årets mindreforbruk). Egenkapitalandelen var pr på 54 % av sum egenkapital og gjeld. Likviditeten i form av arbeidskapitalen (evne til å betjene løpende forpliktelser) har vært god gjennom året. Likviditetsgrad 1 pr var 1,7 og oppfattes som tilfredsstillende. Dette er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Opptatte lån i regnskapsåret ført på memoriakonti er i sin helhet gått til finansiering av investeringer i året. Balansen er for øvrig kommentert under punkt 5. 7

8 Diverse nøkkeltall innenfor drift, investering og balanse (beløp i i mill. kroner) Beskrivelse Regnskap 2012 Regnskap 2011 Netto driftsresultat (resultat før interne finansieringsposter) 98,8 109,7 Netto driftsresultat i % av driftsinntekter 4,0 % 4,6 % Regnskapsmessig mindreforbruk (årets overskudd) 53,7 63,0 Investering i anleggsmidler 537,3 519,6 Andel lånefinansiering av anleggsmidler 59 % 85 % Arbeidskapitalen (omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld) 315,4 432,2 Likviditetsgrad (omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld) 1,7 2,1 Arbeidskapitalen i % av driftsinntekter 12,7 % 18,1 % Egenkapitalandel i % (av sum egenkapital og gjeld) 54% 57% Det vises til etterfølgende regnskapsrapporter, kommentarer, noter til regnskapet samt vedlagte spesifikasjoner. Årsberetningen avgis i eget dokument sammen med administrasjonens årsmelding. 8

9 2. Forskriftsregnskapet - obligatoriske oversikter I dette punktet er det tatt inn fylkeskassens regnskapsrapporter strukturert i henhold til reglene i regnskapsforskriftens 3 og 4 (forskriftsregnskapet). Følgende rapporter og oversikter er tatt med: Anskaffelse og anvendelse av midler. Driftsregnskapet (regnskapsskjema 1 A) Sum fordelt til drift (regnskapsskjema 1 B) Økonomisk oversikt drift (spesifisert på hovedposter) Investeringsregnskapet (regnskapsskjema 2 A) Fordelt investering i anleggsmidler på sektorer (regnskapsskjema 2 B) Økonomisk oversikt investering (spesifisert på hovedposter) Økonomisk oversikt balanse (spesifisert på hovedposter/kontogrupper). Til vestre i tabellene/oversiktene er det henvist til aktuelle noter, jfr. punkt 6. 9

10 Anskaffelse og anvendelse av midler noter Regnskap 2012 i kr. Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i arbeidskapital Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger Bruk av avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk drift Regnskapsmessig merforbruk drift Regnskapsmessig mindreforbruk investering Regnskapsmessig merforbruk investering Netto avsetninger (netto interne fin.trans) Anskaffelse minus anvendelse av midler, tatt hensyn til endring i ubrukte lånemidler, skal stemme med endring i fonds og endring i arbeidskapitalen. Avstemming av arbeidskapitalen vises under note 1 i punkt 6. 10

11 Regnskapsskjema 1A - driftsregnskapet noter Regnsk 2012 Budsj 2012 Rev.bud 2012 Avvik 2012 Regnsk 2011 i kr Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd og inntektsutjevning Andre direkte og indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Konsesjonskraftinntekter Andre fellesinntekter/-utgifter Pensjonsjustering sentral økonomi Motpost avskrivninger Sum frie disponible inntekter Netto finansinntekter/-utgifter Renteinntekter og garantiprovisjon Utbytte Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Sum netto finansinntekter/-utgifter Netto avsetninger Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger 90 Bruk av tidl. års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Sum netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet (vedtatt av fylkestinget) Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) Regnskapsskjema 1B noter Regnsk 2012 Budsj 2012 Rev. bud 2012 Avvik2012 Regnsk 2011 i kr Fordelt slik Sektor 0 Fylkesordfører, fylkesting Sektor 1 Politisk virksomhet, ledelse og stab Sektor 2 Utdanning Sektor 3 Tannhelse og Folkehelse Sektor 4 Fagskole Sektor 6 Kontroll og Tilsyn Sektor 7 Regional utvikling Sektor 8 Kultur Sum netto drift

12 Økonomisk oversikt - drift noter Regnskap 2012 Rev. budsj 2012 Regnskap 2011 i kr. Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd fra staten Andre statlige tilskudd Andre overføringer Inntekts- og formueskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenprod Kjøp av varer og tjenester erstatter egenprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Driftsresultat Eksterne finansieringstransaksjoner Finansinntekter Renteinntekter og garantiprovisjon Utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (Omløpsmidler) 74 9 Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat ekst. finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finansieringstransaksjoner Bruk av avsetninger Bruk av udisponert fra tidligere år Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning fra tidligere år Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) Til inndekning senere år (underskudd) 12 Resultat etter int. finanstransaksjoner

13 Regnskapsskjema 2A - investeringsregnskapet noter Regnskap 2012 Budsjett 2012 Rev. bud 2012 Regnskap 2011 i kr Årets finansieringsbehov Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik 19 Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Regnskapsskjema 2B noter Regnskap 2012 Budsjett 2012 Rev. bud 2012 Regnskap 2011 i kr Fordelt slik Sektor 1 Politisk virksomhet, ledelse og stab Sektor 2 Utdanning Sektor 3 Helse og sosial Sektor 4 Fagskolen Sektor 6 Kontroll og tilsyn Sektor 7 Regional utvikling Sektor 8 Kultur Sum investering i anleggsmidler

14 Økonomisk oversikt - investering noter Regnskap 2012 Rev. bud 2012 Budsjett 2012 Regnskap 2011 i kr. Inntekter 10 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter 11 Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenprod Kjøp av varer og tjenester erstatter egenprod. Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Fordelte utgifter Sum utgifter Finansieringstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Inndekning av tidl. års udekket 19 Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Udisponert i investeringsregnskapet Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Finansiering 19 Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Bruk av tidl. års udisponert Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Udekket i investeringsregnskapet Sum finansiering

15 Økonomisk oversikt - balanse noter Regnskap 2012 Regnskap 2011 i kr. Eiendeler 2.2 Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån , 5A 2.21 Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater 2.11 Obligasjoner Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Egenkapital Endring i regnsk.prins. som påv. AK (drift) Endring i regnsk.prins. som påv. AK (inv) 2.56 Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet 8, Likviditetsreserve Kapitalkonto Langsiktig gjeld Ihendehaverobligasjonslån Pensjonsforpliktelse Sertifikatlån 2.45 Andre lån Kortsiktig gjeld Kassekredittlån 2.32 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum egenkapital og gjeld Memoriakonti 2.9 Memoriakonto Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene

16 3. Driftsregnskapet - kommentarer 3.1 Hovedtall og kommentarer Fylkeskommunens driftsregnskap i 2012 viste et mindreforbruk (overskudd) på 53,7 mill. kroner. Resultatet var bedre enn forventet pr. september 2012 (driftsrapport 2/2012 til fylkestinget, sak FT 74/12). Merinntekter innenfor skatt og sentrale finansinntekter, ubrukte midler til enkelttiltak, bl.a. budsjetterte midler til elektrifisering av jernbane, personalpolitiske tiltak, samt erstatningsutbetaling for PC-kjøp, var de vesentligste årsakene til resultatforbedringen. For noen områder ble utgiftene større enn prognosert, bl.a. innenfor kollektivtrafikk. Sektorene hadde samlet et mindreforbruk på 15,5 mill. kroner sammenlignet med revidert budsjett for året. Innenfor Regional utvikling var det et netto merforbruk på 3,9 mill. kroner. Tallet er imidlertid sammensatt bl.a. av overskridelse innenfor kollektivtrafikk (bil- og båtruter) med nærmere 20 mill. kroner, innsparing i vegvedlikehold på 5,8 mill. kroner og ubrukte midler på 10 mill. kroner til planlegging av elektrifisering av jernbane, samt forskuttering av bruk av fondmidler (Reg. utviklingsfond). Øvrige sektorer hadde netto mindreforbruk. Innenfor utdanning ble Eiendomsavdelingen belastet med driftsutgifter (på grunn av utgiftenes art) på 5,8 mill. kroner på slutten av året, knyttet til merutgifter til Stjørdalhallen (Stjørdal kommune). Dekning finnes i budsjetterte reserver innenfor investeringsbudsjettet for Dette var ikke kjent i tide til å kunne fremmes som budsjettendringssak for fylkestinget. Budsjettendring vil skje i Fylkesskatt og inntektsutjevning Sum skatt og inntektsutjevning i 2012 er på 664,4 mill. kroner og er 14,1 mill. kroner over revidert budsjett. Sammenlignet med de øvrige fylkeskommunene, har utviklingen vært som følger: Beløp i mill. kroner Skatteinngangen for Nord-Trøndelag f.k. Prosentvis økning /nedgang (-) fra året før Prosentvis økn./nedg. alle fylkeskommuner 535,1 487,0 473,9 442,7 432,9 416,2 418,3 384,8 9,9% 2,8% 7,1% 2,2% 4,0% -0,5% 8,7% 9,2% 8,3% 4,5% 6,8% 2,1% 5,1% -0,3% 11,5% 12,1% Inntektsutjevning 128,8 124,5 118,7 111,9 114,1 106,7 108,3 88,1 Sum skatt og inntektsutjevning Sum skatt og innt.utj. i % av landsgj.snittet (målt pr. innbygger) 664,0 611,5 592,6 554,6 547,0 522,9 526,6 475,1 97,3% 96,7% 97,2% 96,6% 96,6% 96,5% 96,2% 96,7% 16

17 Nord-Trøndelag fylkeskommune hadde en skatteinngang i 2012 på 535,1 mill. kroner. Det er 9,9 % mer enn i 2011 (487,0 mill. kroner). Målt pr. innbygger er veksten 8,9 %. Innbyggertallet har økt med 0,9 % til Budsjettet for 2012 var på 518 mill. kroner, etter budsjettjustering i desember Opprinnelig budsjett var på 504,6 mill. kroner. I siste driftsrapport til fylkestinget i desember 2012, ble det anslått en skatteinngang i tråd med budsjettjusteringen. Skatteinngangen for fylkeskommunene samlet ble 1,6 % over siste anslag fra staten. Inntektsutjevningen for Nord-Trøndelag fylkeskommune ble 128,8 mill. kroner. Budsjettert inntektsutjevning var 131,9 mill. kroner, etter budsjettjustering i desember I siste driftsrapport til fylkestinget i desember 2012, ble inntektsutjevningen anslått i tråd med budsjettjusteringen. Sum skatt og inntektsutjevning i 2012 ble 664,0 mill. kroner. Det er 8,6 % mer enn året før (611,5) og 97,3 % av landsgjennomsnittet målt pr. innbygger. Målt pr. innbygger er veksten 7,6 %. Budsjettert sum skatt og inntektsutjevning var 649,9 mill. kroner, etter budsjettjustering i desember Opprinnelig budsjett var på 527,4 mill. kroner. Det ble altså en merinntekt på 14,1 mill. kroner i forhold til revidert budsjett og anslag i siste driftsrapport. For fylkeskommunene samlet ble skatteinngangen mill. kroner. Det er 400 mill. kroner mer enn siste prognose fra staten (25 100) i oktober 2012, og 8,3 % høyere enn 2011 (23 546). Målt pr. innbygger er veksten 6,9 % (Innbyggertallet har økt med 1,3 %). Opprinnelig prognose fra staten i oktober 2011, var en samlet skatteinngang på mill. kroner. Renteinntekter, utbytte og garantiprovisjon, verdiregulering Eksterne finansinntekter som renteinntekter, utbytte og verdijustering av finansielle omløpsmidler er samlet inntektsført med 173,0 mill. kroner i Dette er 1,9 mill. kroner høyere enn revidert budsjett for året. De største postene gjaldt overføringer fra NTE. Renteutgifter og avdrag innlån Eksterne finansieringsutgifter som Innlånsrenter og låneomkostninger var i 2012 totalt på 61,2 mill. kroner, som er 3,3 mill. kroner under budsjett. Renter i byggetiden for investeringene, til sammen 1,3 mill. kroner, er belastet prosjektregnskapene, og inngår således ikke i det nevnte tallet. Avdragsutgifter var i 2012 på 83,9 mill. kroner og er på nivå med budsjett. Tilsvarende i 2011 var på 79 mill. kroner. Avdragsbetalingen var 29,1 mill. kroner over kommunelovens minstekrav i 2012 (30,4 mill. kroner i 2011). Det vises for øvrig til note 9 i dette dokumentet om langsiktig gjeld og avdrag på lån. Netto bruk av og avsetning til sentrale fonds, overføring fra drift til investering Interne finansieringstransaksjoner er bevegelser til og fra fonds, hovedsakelig innenfor sentral økonomi. Dette var netto på nivå med revidert budsjett. Det vises til skjema 1A under netto avsetninger. I samme skjema framgår overføring fra drift til investering til bruk som delfinansiering av investeringsprosjekt, og da spesielt innenfor fylkesvei. Ut fra investeringsnivå og behov, er mindreforbruket her i drift på 5,7 mill. kroner. 17

18 3.1.1 Sluttresultat for fylkeskommunen samlet Resultatbegrepene i drift er regelstyrt og rapporteringen er tilrettelagt for dette; jfr. rapportskjemaet Økonomisk oversikt - drift. Oppsummert kan de ulike resultatnivå illustreres som følger (beløp i mill. kroner): Resultatbegrep drift* Driftsresultat (brutto) Resultat 2012 Resultat 2011 Resultat 2010 Resultat ,3-34,3 16,0-37,4 Kommentar/forklaring Driftsinntekter fradratt driftsutgifter Netto driftsresultat 98,8 109,7 154,0 60,4 Brutto driftsresultat pluss eksterne finansinntekter Netto driftsres. i 4,0 4,6 6,7 6,2 minus finansutgifter % av driftsinntekt Regnskapsmessig mindreforbruk (sluttresultatet) 53,7 63,0 110,2 80,1 * Se Økonomisk oversikt drift under punkt 2. Netto driftsresultat pluss netto interne finansposter; pluss for bruk av og minus for avsetning til fonds, samt overføring til invest.regnskap Netto driftsresultat er et sentralt begrep innenfor kommunal- og fylkeskommunal økonomi og viser resultatet fra ordinær drift. Målt i forhold til sum driftsinntekter, er dette på 4,0 % i 2012 (4,6 % i 2011). KS sin anbefaling til dette er 3 %. Regnskapsmessig mindreforbruk i 2012 på 53,6 mill. kroner er det samlete avviket fra revidert budsjett for året. 18

19 Sektor 3.2 Driftsregnskapet og sektorene - kommentar Til hver sektorkommentar nedenfor vises sektorens samlede regnskapsbilde i forhold til netto driftsramme og sum netto driftsutgift pr. virksomhet med avvik fra revidert budsjett. Sum netto driftsutgift i alle sektorene (virksomhetene utenom virksomhet 19 felles økonomi) svarer til sum fordelt til drift i følge regnskapsrapport 1A. Spesifikasjon pr sektor går fram av skjema 1B. Se rapportene under punkt 2. Sektorenes netto driftsutgifter i 2012 i sammendrag (mill. kroner): Beskrivelse Regnskap 2012 Rev. bud 2012 Avvik 2012 Regnskap Fylkesordfører, fylkesting 17,9 18,7 0,8 19,3 1 Politisk virksomhet, ledelse, stab 90,8 99,7 8,9 87,5 2 Utdanning / videregående opplæring 1 001, ,4 1,7 998,0 3 Tannhelse og Folkehelse 88,2 90,4 2,2 81,6 4 Fagskolene 21,6 21,5-0,2 21,2 7 Regional utvikling 671,5 667,6-3,9 663,3 8 Kultur 65,5 70,7 5,2 64,1 6 Kontroll og Tilsyn 4,5 5,3 0,8 4,4 Sum sektorene 1 961, ,3 15, ,4 Sektorene hadde en samlet netto driftsutgift i 2012 på 1961,7 mill. kroner. Dette var 22,3 mill. kroner høyere enn tilsvarende i I forhold til revidert budsjett for 2012, var det et samlet mindreforbruk på 15,5 mill. kroner. Sektorene hadde positive avvik fra budsjett, så nær som fagskolene og regional utvikling. Avvikene og den enkelte sektor er nærmere kommentert nedenfor. 19

20 3.2.1 Fylkesordfører, fylkesting Sektor 0 FYLKESORDFØRER OG FYLKESTING UTGIFTER/INNTEKTER Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Rev. Budsj. (Tall i 1000 kr.) hele 2012 hele Ekstrahjelp Annen lønn Godtgj. fylkeskommunale ombud Sosiale utgifter Sum lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Sum inntekter Netto driftsutgifter VIRKSOMHETER INNEN SEKTOREN Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Budsjett (Tall i kr.) hele 2012 hele Fylkesordfører og fylkesting Netto driftsutgifter Sammendrag/konklusjon Sektoren hadde et regnskapsmessig mindreforbruk på 0,85 mill. kroner i Budsjettkontroll drift I driftsrapport 2/2012 ble det anslått et mindreforbruk for regnskapsåret 2012 på 1,0 mill. kroner, mens det endelige resultatet viser et mindreforbruk på 0,85 mill. kroner. Annet av betydning for regnskapsbildet og tjenesteytingen Mindreforbruket skyldes at LU, Landsdelsutvalget ble nedlagt fra og med sommeren Dette ga isolert sett en besparelse på 0,9 mill kroner på fylkestingets budsjett. I driftsrapport 1/2012, ble det gjenbevilget 0,45 mill. kroner på fylkesordførerens budsjett til dekning av utgiftene for studietur til Brussel. Utgiftene i forbindelse med studieturen er imidlertid belastet fylkestingets budsjett. Dette medfører et tilsvarende mindreforbruk på fylkesordførerens budsjett og et redusert mindreforbruk på fylkestingets budsjett. 20

21 3.2.2 Politisk virksomhet, ledelse og stab Sektor 1 POLITISK VIRKSOMHET, LEDELSE OG STAB UTGIFTER/INNTEKTER Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Rev. Budsj. (Tall i 1000 kr.) hele 2012 hele Fast lønn Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Godtgj. fylkeskommunale ombud Sosiale utgifter Sum lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Finansinntekter Sum inntekter Netto driftsutgifter VIRKSOMHETER INNEN SEKTOREN Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Budsjett (Tall i kr.) hele 2012 hele Fylkesrådet Administrasjonssjef Administrasjonsavdelingen Kommunikasjonsavdelingen Netto driftsutgifter Sammendrag/konklusjon Sektoren hadde netto driftsutgift på 90,8 mill. kroner i 2012, noe som gir et mindreforbruk på 8,9 mill. kroner i forhold til revidert budsjett. I driftsrapport 2/2012 ble det meldt et mindreforbruk på 6,1 mill. kroner. Budsjettkontroll drift, tiltak og virkningen av tiltak Fylkesrådet Fylkesrådet hadde i 2012 et mindreforbruk på 1,5 mill. kroner. 0,5 mill. kroner av avviket skyldes udisponerte midler på disposisjonsposten. Administrasjonssjef På administrasjonssjefens budsjettområde var det et mindreforbruk på 0,2 mill. kroner i Det er satt av 0,2 mill kroner av gjenbevilget mindreforbruk fra 2011 til dekning av vårens lederkonferanse. Administrasjonsavdelingen Administrasjonsavdelingen hadde i 2012 et regnskapsmessig mindreforbruk på 6,5 mill. kroner. Mindreutgifter til personalpolitiske utgjør ca. 4 mill. kroner. Avdelingen har også sekretariatsfunksjonen for oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn. Regnskap i forhold til budsjetterte utgifter til dette tiltaket viser et mindreforbruk på 0,5 mill kroner. 21

22 Et mindreforbruk fordi gjennomføring av tiltakene i IT-strategien tar lenge tid enn planlagt, har medført et mindreforbruk på 1,0 mill. kroner. Det forutsettes at midlene gjenbevilges slik at strategien kan gjennomføres. Prosjekt «Internasjonal koordinator» har hatt mindreutgifter som følge av svangerskapspermisjon i store deler av regnskapsåret. Det er imidlertid besluttet at prosjektet skal forlenges med ca. et år. Økte salgsinntekter og mindreforbruk på kjøp av varer og tjenester bidrar med et mindreforbruk på 1,3 mill kroner. Lønnsutgifter inklusive refusjoner sykelønn bidrar negativt til regnskapsresultatet med 0,7 mill kroner. Kommunikasjonsavdelingen Kommunikasjonsavdelingen hadde i 2012 et mindreforbruk på 0,7 mill. kroner i forhold til revidert budsjett. Det er spesielt budsjettposten til annonser, informasjon og markedsføring som bidrar til regnskapsresultatet. 22

23 3.2.3 Utdanning Sektor 2 UTDANNING UTGIFTER/INNTEKTER Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Rev. Budsj. (Tall i 1000 kr.) hele 2012 hele Fast lønn Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Godtgj. fylkeskommunale ombud Sosiale utgifter Sum lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erst. f.k. egenproduksjon Overføringer Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Finansinntekter Sum inntekter Netto driftsutgifter VIRKSOMHETER INNEN SEKTOREN Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Budsjett (Tall i kr.) hele 2012 hele Avdeling videregående opplæring Eiendomsavdelingen Meråker videregående skole Ole Vig videregående skole Levanger videregående skole Verdal videregående skole Leksvik videregående skole Inderøy videregående skole Mære landbruksskole Olav Duun videregående skole Steinkjer videregående skole Grong videregående skole Ytre Namdal videregående skole Netto driftsutgifter Oppsummering drift utdanning Sektor 2 Utdanning hadde i 2012 et mindreforbruk på 1,7 mill. kroner (0,2%) i forhold til revidert budsjett. For de videregående skolene er det et samlet merforbruk på 0,5 mill. kroner. Avdeling for videregående opplæring hadde et mindreforbruk på 4,6 mill. kroner (3,1%). Eiendomsavdelingen hadde et merforbruk på omlag 2,4 mill. kroner. I dette inngår en belastning i driftsregnskapet på 5,8 mill. kroner budsjettert i investeringsregnskapet. Dette ventes rettet opp i Noen forhold framheves her: Uforutsett refusjonskrav fra Sør-Trøndelag fylkeskommune på gjestelærlinger for perioden , samlet 9 mill. kroner. Av de skolene som meldte om økonomiske utfordringer i driftsrapporteringen, er det tre skoler som ikke har kommet i balanse. Av de tre skolene som hadde merforbruk i 2011 har kun en klart å kutte ned på merforbruket i 2012.

24 Resultatet for utdanningssektoren samlet viste generelt en økonomi under kontroll og god økonomistyring. Resultat i drift på ansvarsområder Avdeling for videregående opplæring Resultatet ved avdeling videregående opplæring viste et mindreforbruk på 4,6 mill. kroner (3,1%). Dette må korrigeres for følgende i mill. kroner: Mindreforbruk AVGO ,6 Midler til Oppvekstprogrammet, som er bundet opp til planlagt aktivitet i ,9 Midler prosjekt Gjennomføring i videregående opplæring påløper først i vårsemesteret ,1 Reelt merforbruk -6,4 Det reelle merforbruket skyldes i hovedsak: - uforutsett refusjonskrav fra Sør-Trøndelag fylkeskommune på gjestelærlinger for perioden samlet 9 mill. kroner. - samlet mindreforbruk innenfor de øvrige tjenesteområdene på omlag 2,6 mill. kroner. Eiendomsavdelingen Eiendomsavdelingen hadde i 2012 et merforbruk på 2,4 mill. kroner (-5,8%). Et tilskudd vedr. Stjørdalshallen på 5,8 mill. kroner er belastet driftsregnskapet, mens det er budsjettert i investeringsregnskapet under skolesaken. Korrigert for dette har man et mindreforbruk på 3,4 mill. kroner. Merforbruket på 28 mill. kroner i 2011 ble korrigert gjennom vedtak i FT den I den sammenheng ble Eiendomsavdelingens driftsbudsjett tilført 38,8 mill. kroner, inklusive dekning av vedtatt tilskudd til Stjørdalshallen, samt øvrige driftsutgifter i den sammenhengen. Meråker videregående skole Resultatet i 2012 er et merforbruk på i underkant av 1 mill. kroner (-4,1%). Dette etter at man hadde dratt med seg et merforbruk på 0,5 mill. kroner fra Resultatet på skoledelen av driften i 2012 er et merforbruk på 0,7 mill. kroner. Den resterende delen er knyttet til skolens eksterne drift hvor bl.a. oppstartskostnader på Meråker Testlab og Sportstunet har blitt tatt over driften. Disse enhetene forventes å gi betydelige inntekter i årene som kommer. I tillegg ble det oppdaget en regnskapsfeil fra 2009 som bidrar til å forverre resultatet. Når det gjelder skoledelen peker man på anleggskostnader ved leie av idrettsanlegg og energikostnader, samt transportkostnader vedr transport av elever til anlegg for ski og skiskyting som hovedgrunner til underskuddet. Ole Vig videregående skole Resultatet i 2012 er et mindreforbruk på 0,3 mill. kroner (0,2%). Ubrukte midler som skal brukes til faglig nettverk og prosjekter utgjør 0,6 mill. kroner. Nedgang i elevtall, økte FDV kostnader som følge av økte arealer og bl.a. finansiering av 24

25 Yrkessjåførlinjen utfordrer økonomien. Det er iverksatt en rekke tiltak i løpet av 2012 for å styrke økonomien. Levanger videregående skole Resultatet i 2012 er et mindreforbruk på 0,95 mill. kroner (0,8%). Ubrukte midler som skal brukes til faglig nettverk utgjør 0,45 mill. kroner. Grunnet elevtallsøkning på 67 elever fikk man en budsjettstyrking på 3,1 mill. kroner høsten Verdal videregående skole Resultatet i 2012 er et merforbruk på 1,62 mill. kroner (-2%) i Dette er inklusive et merforbruk på 1,86 mill. kroner som man drar med seg fra 2010 og Årets drift, isolert sett, har gitt et mindreforbruk på 0,24 mill. kroner. Overbooking og et lønnsoppgjør utfordrer økonomien og forklarer problemene med å ta inn de foregående års merforbruk. Leksvik videregående skole Resultatet i 2012 er et mindreforbruk på 0,3 mill. kroner (0,4%). I dette er 1 mill. kroner overført fra Isolert sett gir driften i 2012 et merforbruk på 0,7 mill. kroner. Det er investert i utstyr samt foretatt en del oppussing av arealer i Mindreforbruket i 2012 er knyttet til prosjekter som går over flere år. Skolen har arbeidet med sammenslåing av grupper, fag og årsklasser for å veie opp for et relativt lavt elevgrunnlag. Inderøy videregående skole Resultatet i 2012 er et mindreforbruk på 0,32 mill. kroner (0,8%). Ubrukte midler som skal brukes til faglig nettverk utgjør tilsvarende beløp. Driften viser dermed et merforbruk på 0,03 mill. kroner. Det er gjennomført et stramt løp for primæraktivitetene for å nå opplæringsmålene og å holde seg innenfor de økonomiske rammene. Mære landbruksskole Resultatet i 2012 er et merforbruk på 0,88 mill. kroner (-2,4%). Man hadde tatt sikte på å ta inn rest av akkumulerte merforbruk på 0,5 mill. kroner, men kapasitetsreduksjon og utfordringer på flere produksjonsområder gjorde at det ikke lyktes. Økte utgifter til strøm og telefon bidro også negativt. Strømregning for desember 2012 er med slik at det er belastet 13 mnd med strømutgifter i Det er noe usikkerhet i forbindelse med prosjekt Biogass, hvor utgiftene i 2011 ble finansiert ved forventet tilskudd fra eksterne aktører på ca. 1,1 mill. kroner. Videre framdrift av prosjektet og eventuell reversering av fordring vurderes i Steinkjer videregående skole Resultatet i 2012 er et merforbruk på 0,07 mill. kroner i Ubrukte midler som skal brukes til faglig nettverk utgjør 0,4 mill. kroner. Det er i løpet av året iverksatt betydelige tiltak for å holde seg innenfor rammene. Olav Duun videregående skole Resultatet i 2012 er et mindreforbruk på 0,5 mill. kroner (0,4%). Det er avsatt 1,4 mill. kroner til disposisjonsfond fra mindreforbruket i En vesentlig del av 25

26 mindreforbruket gjelder prosjekter også finansiert av Regionalt utviklingsprogram, der kostnadene også kommer i For øvrig har skolen gjennomgått et vesentlig nybyggingsprogram som gjorde at tilgangen på undervisningsrom var sprengt i perioder. Dette har medført ekstraordinære driftskostnader vedrørende eiendommer og bortfall av leieinntekter. Grong videregående skole Resultatet i 2012 er et mindreforbruk på 0,19 mill. kroner (0,4%). Ubrukte midler som skal brukes til faglig nettverk utgjør 0,11 mill. kroner. Både driftsutgifter og inntekter har vært 2,4 mill. kroner høyere enn budsjettert. Driften har vært gjennomgående nøktern. Ytre Namdal videregående skole Skolen hadde i 2012 et mindreforbruk på 0,56 mill. kroner (1,1%). Av dette er 0,18 mill. kroner et mindreforbruk i Norsk elæring. En styrking av budsjettet på 3,9 mill. kroner grunnet flere elevplasser, en gjenbevilgning på 2,7 mill. kroner fra fjorårets mindreforbruk samt midler til Norsk elæring har gjort skolen i stand til å gjennomføre betydelig bygningsmessig vedlikehold i Det er brukt 1,75 mill. kroner til dette formålet i Skolen har valgt å sette av 0,7 mill. kroner av mindreforbruket i 2011 til disposisjonsfond Tannhelse og Folkehelse Sektor 3 TANNHELSE OG FOLKEHELSE UTGIFTER/INNTEKTER Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Rev. Budsj. (Tall i 1000 kr.) hele 2012 hele Fast lønn Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Godtgj. fylkeskommunale ombud Sosiale utgifter Sum lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erst. f.k. egenproduksjon Overføringer Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Finansinntekter Sum inntekter Netto driftsutgifter VIRKSOMHETER INNEN SEKTOREN Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Budsjett (Tall i kr.) hele 2012 hele Folkehelse Tannhelse Netto driftsutgifter

27 Sammendrag / konklusjon Sektor for tannhelse og folkehelse hadde i 2012 et nominelt mindreforbruk på 2,2 mill. kroner. Det reelle mindreforbuket etter korrigeringer er 0,7 mill.kroner. Både tannhelse- og folkehelsevirksomheten hadde regnskapsmessig mindreforbruk. Budsjettkontroll drift Regnskapet for hele sektoren (tannhelse og folkehelse) viser et nominelt mindreforbruk på 2,2 mill. kroner, hvorav 2 mill. kroner innenfor folkehelse og 0,2 mill. kroner innenfor tannhelse. 1,5 mill. kroner av nevnte mindreforbruk innenfor folkehelse skyldes forsinket igangsetting av tiltak. Dette er engangspenger bevilget til et prosjekt for å styrke det sektorovergripende folkehelsearbeidet og planlegges brukt i perioden fram til og med Disse midlene forutsettes derfor gjenbevilget til 2013, iht. generelle regler for overføring av overskudd/underskudd mellom regnskapsår. Det reelle mindreforbruket innenfor sektoren blir etter nevnte korrigeringer ca. 0,7 mill. kroner. Ovennevnte regnskapsresultat er i samsvar med prognoser i driftsrapporter gjennom året. Tiltak og virkningene av tiltak Folkehelseområdet utgjør ca. 10 % av sektorens samlede utgifter. Økonomisk sett består virksomheten i stor grad av tilskuddsytelser overfor eksterne partnere og prosjekter, og er derfor styringsmessig oversiktlig. Tannhelsevirksomheten utgjør hovedtyngden (90 %) av sektorens utgifter, og er styringsmessig svært kompleks. Denne virksomheten styres til dels gjennom løpende dimensjonering av bemanning og dermed samlet behandlingskapasitet. Slike kapasitetsvurderinger foretas i tilknytning til både kortsiktige (vikarer) og langsiktige (stillingsstruktur) vakanser. I tillegg til kapasitetsstyringen, inngår løpende vurdering av omfang og kapasitet rettet mot betalende pasienter som et viktig element i styringen av tannhelseområdet. Regnskapsmessig resultat utgjør 99,8 % av budsjettert resultat. For større enkeltposter viser regnskapet følgende avvik i forhold til budsjettet: Kostnadsoverskridelser på lønnsposter ved klinikkene (1,9 mill. kroner) oppveies av tilsvarende merinntekter fra sykelønnsrefusjoner (2,2 mill. kroner). Budsjettet for kjøp av tanntekniske arbeider er overskredet med ca. 0,7 mill. kroner Det er et mindreforbruk på 0,3 mill. kroner til vedlikehold av utstyr Administrasjonsutgifter (fylkestannlegens kontor) har et mindreforbruk på 0,2 mill. kr. (6 %) 27

28 3.2.5 Fagskolene Sektor 4 FAGSKOLENE UTGIFTER/INNTEKTER Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Rev. Budsj. (Tall i 1000 kr.) hele 2012 hele Fast lønn Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Godtgj. fylkeskommunale ombud Sosiale utgifter Sum lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erst. f.k. egenproduksjon Overføringer Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Finansinntekter Sum inntekter Netto driftsutgifter VIRKSOMHETER INNEN SEKTOREN Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Budsjett (Tall i kr.) hele 2012 hele Fagskolen felles Stjørdal fagskole Levanger fagskole Steinkjer fagskole Ytre Namdal Maritime fagskole Netto driftsutgifter Sammendrag/konklusjon Sektor 4 fagskolene hadde en total nettoutgift i 2012 på 21,6 mill. kroner. Samlet for sektoren var det et merforbruk på 0,17 mill. kroner (-0,8%). Produksjonen ved skolene var som planlagt med unntak av Ytre Namdal maritime fagskole som hadde ekstra høy kursaktivitet. Samlet forbruk tilnærmet i balanse som er en kraftig forbedring i forhold til Budsjettkontroll og aktivitet Fagskolen felles Innenfor fagskolen felles ligger bl.a. sekretariatfunksjonen for fagskolestyret. I tillegg er området ment å ivareta eventuelle refusjoner og utgifter i forbindelse med styrearbeidet. I løpet av året 2012 avholdt fagskolestyret 6 møter, hvor det bl.a. ble vedtatt tilbudsstrukturen for skoleåret og budsjettrammene for de enkelte fagskoler for Fagskolen felles gikk i 2012 i budsjettmessig balanse. 28

29 Stjørdal fagskole Resultat i 2012 er et mindreforbruk på 0,5 mill. kroner (5,8%). En har imidlertid mottatt inntekter som har tilhørende kostnader som kommer først i 2013, så det reelle resultat er i balanse. Skolen har følgende studietilbud godkjent av NOKUT: 29 Fagretning for bygg og anlegg: Fordypning: bygg, anlegg og bergteknikk Fagretning for teknikk og industriell produksjon: Fordypning: maskinteknikk, maskinteknisk drift og mekatronikk. Antall studenter i høst var 143 (heltid og deltid), omregnet til heltidsstudenter 116. Levanger fagskole Resultat i 2012 er et merforbruk på i underkant av 0,2 mill. kroner (-17,2%). Helse- og sosialfag Resultat i 2012 er et mindreforbruk på 0,3 mill. kroner som er bundet opp til lærerlønninger også i studenter avsluttet med eksamen høst 2012 og 9 studenter tar Rehabilitering i Kjemi og matteknikk Resultat i 2012 er et merforbruk på 0,5 mill. kroner. Dette dekkes opp av etterskuddsvise tilskudd i Lavt elevtall tilsier restriktiv ressursbruk. Skolen har 11 studenter. Steinkjer fagskole Resultat i 2012 er et merforbruk på 0,5 mill. kroner (-14,5%). Driftsrammen er redusert fra 3,8 mill. kroner i 2010 til 3,3 mill. kroner i 2012, med uforandret elevtall. Det har utfordret innsparingsmulighetene. Skolen har 68 studenter, og til sammen på Steinkjer og Hadsel (nettbasert tilbud) er det 130 studenter. I tillegg er det gjennomført opplæring for sertifisering innen EKOM for 21 personer. Ytre Namdal fagskole Resultat i 2012 er tilnærmet balanse. Dette er en kraftig forbedring fra 2011 da man hadde et merforbruk på 1,1 mill. kroner. Nautisk linje Resultat i 2012 er et mindreforbruk på 0,1 mill. kroner som er en forbedring i forhold til Tidligere merforbruk er innarbeidet. Man har i år hatt finansiering på alle klasser og kursinntekter i størrelsesorden 2 mill. kroner mens man i 2011 hadde kun 0,54 mill. kroner. Det hevdes at det ikke vil være hensiktsmessig med enda et år med tilsvarende intensiv kursing i tillegg til normal undervisning. Sikkerhetssenteret Resultat i 2012 er et mindreforbruk på 0,21 mill. kroner mot et mindreforbruk på 0,47 mill. kroner i Inntektene i 2012 var på 7,8 mill. kroner hvorav 7,5 mill. kroner var salgsinntekter. Tilsvarende tall for 2011 var 7,9 mill. kroner og 7,3 mill. kroner. Man har hatt problemer med lokalitetene noe som medførte en

30 ekstraordinær kostnad på 0,52 mill. kroner. Sikkerhetssenteret vil fra bli utskilt i et eget aksjeselskap hvor fylkeskommunen vil få en eierandel på 20-25%. Båtdrift Resultat i 2012 er et merforbruk på 0,35 mill. kroner mot 0,3 mill. kroner i Merforbruket i tidligere år er tatt med. Båten har hele året vært under reparasjon slik at man har gått glipp av utleieinntekter. Kostnader til nye deler og øvrige drift har likevel påløpt. Båten har vært en nyttig «læringsarena» for maritime fag. 30

31 3.2.6 Regional utvikling Sektor 7 REGIONAL UTVIKLING UTGIFTER/INNTEKTER Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Rev. Budsj. (Tall i 1000 kr.) hele 2012 hele Fast lønn Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Godtgj. fylkeskommunale ombud Sosiale utgifter Sum lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erst. f.k. egenproduksjon Overføringer Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Finansinntekter Sum inntekter Netto driftsutgifter VIRKSOMHETER INNEN SEKTOREN Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Budsjett (Tall i kr.) hele 2012 hele Regional utvikling Regionalt utviklingsfond Netto driftsutgifter Sammendrag/ konklusjon Sektoren hadde en netto utgift på 671,5 mill. kroner i Dette gav et merforbruk på 3,9 mill. kroner. Avviket kan sammenfattes slik fordelt på ansvarsområder (mill. kroner): Ansvar Regional utvikling - Ordinær drift 2,4 Prosjekt 11,3 Ansvar Samferdsel Adm. 1,0 Fylkesveg d/v 5,8 Bilruter -22,6 Fylkevegferjer 5,1 Båt -0,5 Transport for funksjonshemmede -2,9 Ansvar Regionalt utv.fond -3,5 Sum sektor -3,9 Inkl. 10 mill. «Elektrifisering Trønder/ Meråkerbanen» Finansieres med disp.fond i

32 Budsjettkontroll drift Mindreforbruket på enkeltposter i sektoren skyldes hovedsakelig refusjoner på grunn av sykdom og fødselspermisjon og mindre forbruk enn forventet på interne utviklingsmidler. I tillegg er det forsinket oppstart på forprosjekt Elektrifisering av Trønder-/Meråkerbanen som det i FT 48/12 ble bevilget 10 mill. kroner til. Aktiviteten vil ta seg opp i På fylkesveg ble det et mindreforbruk på om lag 5,8 mill. kroner, og samferdsel for øvrig (båt/ bil), et merforbruk på 19,8 mill. kroner. Regnskapsresultatet for Regionalt utviklingsfond viser et merforbruk på 3,5 mill. kroner i Dette er en overskridelse som finansieres ved bruk av sektorens disposisjonsfond i Tiltak og virkning av tiltakene Kollektivtransport: Som en følge av høye drivstoffkostnader, økte lønnskostnader og få passasjerer på bussene, er det gjennomført en overgang fra faste ruter til bestillingstransport flere steder i fylket de siste årene. Det er også opprettet nye bestillingsruter i områder som tidligere ikke hadde et tilbud om kollektivtransport. Tilbudet har blitt svært godt mottatt og bruken har økt ytterligere ettersom tilbudet har blitt kjent. I 2012 er det en helårs virkning av at bybusstilbudet i Steinkjer er redusert og at bybusstilbudet på Verdal i sin helhet er erstattet med bestillingstransport. Dette har bidratt til at Rutebilproduksjonen er redusert med 3 % i forhold til Det ble iverksatt tiltak for at billettinntektene skulle holdes på nivå med kostnadsveksten ved en takstendring fra 1. juni. Fylkesveg: Skadene på fylkesvegene som følge av flom i mars, førte til noe omprioriteringer innenfor budsjettrammen (jfr. driftsrapport I og II). Budsjettet til asfalt- og grusdekker ble redusert med 3,5 mill. kroner. Enkelte utbedringer etter flommen ble ført på investeringsregnskapet, med ca. 5,7 mill. kroner. I tillegg er ras- og flomutgifter på ca. 5 mill. kroner belastet driftsbudsjettet. Aktivitet/produksjon/nøkkeltall Bilruter Det har vært en kostnadsøkning på 4,4 % det siste året innenfor vår rutebilproduksjon som også omfatter skoleskyssen. I hovedsak skyldes dette en økning med 11,5 % i drivstoffkostnader og lønnsoppgjør. Økningen i drivstoffpriser gir store utslag siden rutebilproduksjonen har et årlig forbruk på over 2,3 mill. liter i året. Dette har også bidratt til en kostnadsøkning på 2,4 % utover konsumprisindeks. 32

33 Endringen i takst-systemet for drosjer høsten.2011 har ført til en økning på i overkant av 10 % på turer under 10 km. Satsningen med styrking av bussforbindelsen mellom Steinkjer og Namsos har vært vellykket og har fortsatt en positiv passasjerutvikling. Arbeidet med å videreutvikle tilbudet med bestillingstransport i distriktene gjennom prosjektet Kollektivtransport i distriktene (KID), er videreført gjennom Bestillingstransport er en viktig del av kollektivtilbudet i nesten hele fylket. Det er fortsatt en satsing på tilbringertjeneste og serviceruter, med overgang fra faste ruter til bestillingstransport og nivået på tilbudet vurderes fortløpende. Samferdselsdepartementet bevilget 4,5 mill. kroner for 2012 til videreutvikling og tilpasning av etablerte bestillingstransporter. En overskridelse på bilruter skyldes en kostnadsøkning utover forventet generell prisvekst som er lagt til grunn i budsjettet, økt produksjon innenfor bestillingstransport og at vi ikke har klart å nedjustere tilbudet i tilstrekkelig grad. Ferje/Båtruter Det har vært en kostnadsøkning utover forventet generell prisvekst som er lagt til grunn i budsjettet. Drivstoffprisen er i enkelte kontrakter regulert med mer enn 25 %. Mindreforbruket på ferje skyldes usikkerhet omkring oppgjør for reparasjon av M/S Olav Duun. Transporttjenesten for funksjonshemmede Som en følge av samordning med bestillingstransport i flere kommuner er antall brukere av ordningen ytterligere redusert i Til tross for dette, har det vært et overforbruk med 2,9 mill. kroner på budsjettposten. Antall brukere er redusert i forhold til tidligere år og det er kjørt færre turer i 2012 i forhold til Endringen i takst-systemet for drosjer høsten.2011 har ført til en økning i kostnadene på korte turer og hovedtyngden av TT-turene er under 10 km. Det har vært en økning i kostnadene pr tur med 6,9 % og en økning i totalkostnaden med 2 %. Fylkesveg drift og vedlikehold Det framkommer et mindreforbruk på fylkesveg drift og vedlikehold på 5,8 mill kroner, slik: 1000 kr Overført Bevilgning Justering Til disp. Regnskap Avvik Totalt Inndekning av resultatet fra 2011 på 6,84 mill. kroner, er medtatt. Budsjettet ble justert opp med 4,5 mill. kroner (FT 39/12) slik at disponible midler ble 267,676 mill. kroner totalt. Etterjulsvinteren 2012 var preget av skiftende vær med forholdsvis stort behov for både brøyting og strøing. Mildvær og flom førte til mange stengte veger og store flomskader. Utbedring av skader etter flom og ras er tidkrevende på grunn av behovet for geotekniske undersøkelser, og ikke alle skadene er ferdig utbedret enda ved årsskiftet. Året ble avsluttet med en stabil og kald førjulsvinter. 33

34 Mindreforbruket skyldes hovedsakelig en «rimelig» førjulsvinter som ga mindre kostnader til drift og et mindreforbruk på bruvedlikehold. Det siste skyldes at Nord- Trøndelag måtte avse byggelederkapasitet til Sør-Trøndelag en periode. Rapport fra Statens vegvesen bli vedlagt årsmelding for Regionalt utviklingsprogram: Virkemiddelbruken for Regionalt utviklingsprogram har vært høy. Det har vært et gap mellom tilgjengelig budsjettramme og ubehandlet og innkommen søknadsmasse. Det har vært et antatt merforbruk på nye søknader i 2012 på 5,2 mill. kroner. Når det er tatt hensyn til bl.a. avkortinger og annulleringer på egne midler, er det nødvendig med bruk av sektorens disposisjonsfond på i underkant av 3,5 mill. kroner i

35 3.2.7 Kultur Sektor 8 KULTUR UTGIFTER/INNTEKTER Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Rev. Budsj. (Tall i 1000 kr.) hele 2012 hele Fast lønn Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Godtgj. fylkeskommunale ombud Sosiale utgifter Sum lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erst. f.k. egenproduksjon Overføringer Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Finansinntekter Sum inntekter Netto driftsutgifter VIRKSOMHETER INNEN SEKTOREN Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Budsjett (Tall i kr.) hele 2012 hele Kultur FYLKESBIBLIOTEKET Musikk i Nord-Trøndelag Netto driftsutgifter Sammendrag/ konklusjon Sektoren hadde en netto utgift på 65,5 mill. kroner i Dette gav et samlet mindreforbruk på 5,18 mill. kroner i forhold til revidert budsjett. Sektorens avvik kan sammenfattes slik (mill. kroner): Fylkeskultursjefen ordinær drift 1,10 Fylkeskultursjefen prosjekt 4,40 Musikktjenesten -0,32 Sum 5,18 Budsjettkontroll drift Mindreforbruket for fylkeskultursjefens område skyldes hovedsakelig sykelønns- og fødselspengerefusjoner, samt noe avvik på enkeltposter. I tillegg er det utsatt oppstart for noen prosjekt. Merforbruket i Musikktjenesten skyldes bl.a. inntektssvikt på kommunale andeler og merforbruk på produksjonen «Dagen etter». 35

36 Aktivitet/ produksjon Fylkeskultursjefen generelt: Produksjonen er gjennomført som planlagt både knyttet til administrasjonen, faste tilskuddspartnere og tilskudd til friluftsspill og festivaler. Forvaltning: Kulturminner eldre tid: Produksjonen er oppfylt gjennom undersøkelsesplikten i 9 i kulturminneloven, jfr plan og bygningsloven, gjennom bruk av feltarkeologer og betalingstjenester. Beregnet inntekt gjennom denne ordningen har en svikt på kroner i 2012, som avregnes i forhold til annen inntekt innenfor området kulturminnevern. Kulturminner yngre tid: Produksjonen er oppfylt gjennom arbeidet med tilskudd og veiledning knyttet til fredede bygninger og anlegg. Museum: Produksjonen er gjennomført ved tilsagnsbrev inkludert tilskudd til de konsoliderte museer. Idrett og frivillighet: Måloppnåelse i 2012 i henhold til samtlige definerte årsmål. Strategi for idrett og frivillighet Ta anleggene og naturen i bruk, er vedtatt av fylkestinget. Det er gjennomført et prosjekt for oppdatering av det landsomfattende idrettsanleggsregisteret, der samtlige kommuner har fått dette på plass, i henhold til Kulturdepartementets krav. Formidling: Den kulturelle skolesekken har levert 23 produksjoner som med 524 hendelser nådde et samlet publikum på elever. 251 elever i 13 kommuner har gått kurs i «Kult Arr». Viktige arrangement har vært Møteplassen for DKS-aktører i kommunene og formidlere/kunstnere, dialogmøtene i regionene og fylkesnettverksmøtet hvor Nord-Trøndelag var vertsskap. Videre har «Vrimmel i Indre Namdal» og forprosjektet «DKS som utviklingsaktør» vært viktige satsinger. Fylkesbiblioteket har gjennomført møter, kurs og fjernlånsvirksomhet for biblioteknettverket i henhold til årsplanen. Litteraturhus Nord-Trøndelag har vært et viktig redskap for utviklingen og synliggjøringen av bibliotek i Nord-Trøndelag. EUprosjektet «Learning through creative activities» ble fullført, med samling i Nord- Trøndelag samarbeidspartnerne fra Tyrkia, Spania og Polen. Prosjekt Innenfor kulturområdet drives hvert år mange prosjekt knyttet til ulike fagfelt. For 2012 er de fleste prosjekt i rute etter oppsatte milepælsplaner, men følgende prosjekt har forsinket oppstart: Produksjons/ frivillighetsfond: Prosjektet er under utvikling; er ikke satt i gang da partnerskap ikke er på plass enda. Prosjektplan blir framlagt for politisk behandling i løpet av våren Ungdomspolitisk plattform: Prosjektet er i gang. Utbetaling for planlagt evaluering skjer i mars /april

37 Grong Gruver arkivarbeid: Prosjektet er i gang og tilsagn gitt. Utbetaling vil skje i løpet av først halvdel av Resten av mindreforbruk på prosjekt gjelder i hovedsak kulturminnevern, som har en kontinuerlig oppfølging av prosjektene over år. Musikktjenesten: Det er høy aktivitet på alle områder. Prosjekter er gjennomført etter plan. Utsettelse av kommuneavtalen med Inderøy kommune samt høyere kostnader på prosjektet «Dagen etter» bidrar til 0,3 mill. kroner i merforbruk. 37

38 3.2.8 Kontroll og tilsyn Sektor 6 KONTROLL OG TILSYN UTGIFTER/INNTEKTER Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Rev. Budsj. (Tall i 1000 kr.) hele 2012 hele Annen lønn Godtgj. fylkeskommunale ombud Sosiale utgifter Sum lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erst. f.k. egenproduksjon Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter VIRKSOMHETER INNEN SEKTOREN Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Budsjett (Tall i kr.) hele 2012 hele Kontroll og tilsyn Netto driftsutgifter Driften Dette er kontrollutvalgets budsjettområde og omfatter kontrollutvalgets egen drift, kjøp av sekretariatstjenester og kjøp av revisjonstjenester. Netto driftsutgift for sektoren i 2012 var på 4,5 mill. kroner. Dette ga et mindreforbruk på 0,76 mill. kroner. Mindreforbruket var størst innenfor kjøp av varer og tjenester. Hovedpostene på utgiftssiden var overføringer til KomRev Trøndelag IKS og KomSek Trøndelag IKS med til sammen 4 mill. kroner. 38

39 3.3 Driftsregnskapet og sektorene - tabeller Driftsregnskapet i hovedtall pr. virksomhet og sektor er spesifisert i tabellene nedenfor. Sum netto utgift i følge disse, kan sammenholdes med totalene for tilsvarende under regnskapsskjema 1A og 1B under punkt 2. Dette er for øvrig en oppsummering av regnskapstall på sektornivå, som er benyttet i innledende tabeller til kommentarene under punk 3.2. Det vises til etterfølgende tabeller (beløp i 1000 kr). Sektor 0 Fylkesordfører og fylkesting (netto regnskap og budsjett) Beløp i kr. Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Virksomhet Driftsutg Dr.innt. Netto Netto Beløp i % oppr. 09 FYLKESORDFØRER OG FYLKESTING ,5 % Sum fylkesordfører og fylkesting ,5 % Sektor 1 Politisk virksomhet, ledelse og stab (netto regnskap og budsjett) Beløp i kr. Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Virksomhet Driftsutg Dr.innt. Netto Netto Beløp i % oppr. 08 FYLKESRÅDET ,3 % ADMINISTRASJONSSJEF ,4 % ADMINISTRASJONSAVDELINGEN ,6 % KOMMUNIKASJONSAVDELINGEN ,8 % Sum politisk virksomhet m.m ,9 % Sektor 2 Utdanning (netto regnskap og budsjett) Beløp i kr. Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Virksomhet Driftsutg Dr.innt. Netto Netto Beløp i % oppr. 20 AVDELING VIDEREGÅENDE OPPLÆRING ,9 % EIENDOMSAVDELINGEN ,8 % MERÅKER VIDEREGÅENDE SKOLE ,1 % OLE VIG VIDEREGÅENDE SKOLE ,2 % LEVANGER VIDEREGÅENDE SKOLE ,8 % VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE ,0 % LEKSVIK VIDEREGÅENDE SKOLE ,4 % INDERØY VIDEREGÅENDE SKOLE ,8 % MÆRE LANDBRUKSSKOLE ,4 % OLAV DUUN VIDEREGÅENDE SKOLE ,4 % STEINKJER VIDEREGÅENDE SKOLE ,0 % GRONG VIDEREGÅENDE SKOLE ,4 % YTRE NAMDAL VIDEREGÅENDE SKOLE ,2 % Sum utdanning ,2 %

40 Sektor 3 Tannhelse og Folkehelse (netto regnskap og budsjett) Beløp i kr. Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Virksomhet Driftsutg Dr.innt. Netto Netto Beløp i % oppr. 37 FOLKEHELSE ,3 % TANNHELSE ,2 % Sum tannhelse og folkehelse ,4 % Sektor 4 Fagskolen (netto regnskap og budsjett) Beløp i kr. Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Virksomhet Driftsutg Dr.innt. Netto Netto Beløp i % oppr. 40 FAGSKOLEN FELLES ,2 % STJØRDAL FAGSKOLE ,8 % LEVANGER FAGSKOLE ,2 % STEINKJER FAGSKOLE ,6 % YTRE NAMDAL MARITIME FAGSKOLE ,6 % Sum fagskolen ,8 % Sektor 7 Regional utvikling (netto regnskap og budsjett) Beløp i kr. Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Virksomhet Driftsutg Dr.innt. Netto Netto Beløp i % oppr. 70 REGIONAL UTVIKLING ,1 % REGIONALT UTVIKLINGSFOND ,6 % Sum regional utvikling ,6 % Sektor 6 Kontroll og Tilsyn (netto regnskap og budsjett) Beløp i kr. Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Virksomhet Driftsutg Dr.innt. Netto Netto Beløp i % oppr. 10 KONTROLL OG TILSYN ,4 % Sum kontroll og Tilsyn ,4 % Alle sektorene - sumbilde (netto regnskap og budsjett) Beløp i kr. Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Sektor Driftsutg Dr.innt. Netto Netto Beløp i % oppr. 0 Fylkesordfører, fylkesting ,5 % Politisk virksomhet, ledelse, stab ,9 % Utdanning ,2 % Tannhelse og Folkehelse ,4 % Fagskolen ,8 % Regional utvikling ,6 % Kultur ,3 % Kontroll og Tilsyn ,4 % SUM ,8 %

41 4. Investeringsregnskapet - kommentarer 4.1 Investeringsregnskapet prinsipper Investeringsregnskapet består av enkeltprosjekt med prosjektkoder, strukturert etter bygg og anlegg, utstyr samt egen gruppe for skolebyggprosjekt (fylkestingets sak 21/2006). I note 20 i dette dokumentet er prinsippene for avslutning av investeringsregnskapet kommentert nærmere. Kravet til realistiske årlige rammer for investering og rapportering i henhold til dette, er innskjerpet fra sentrale myndigheter. Nord-Trøndelag fylkeskommune har justert sin praksis i henhold til dette. 4.2 Hovedtall investeringsregnskapet Investeringer i 2012 var i hovedsak i anleggsmidler. Dette omfattet i hovedsak bygg og anlegg, veginvesteringer og noe utstyr. Det siste var alt fra inventar, maskiner, transportmidler og utstyr innenfor tannhelse. Se spesifikasjon under punkt 7. Utlån og kjøp av aksjer og andeler, er i 2012 til sammen 12,3 mill. kroner. I dette inngår omgjøring av likviditetslån 10 mill. kroner til aksjekapital i Steinkjerhallen AS (FT-sak 46/12) og kortsiktig utlån 0,65 mill. kroner til Hunt Biosences. Egenkapitalinnskudd KLP er innbetalt med 1,61 mill. kroner og det er kjøpt mindre aksjeposter i Sikkerhetssenteret Rørvik og Naboer AB. Sum investering i anleggsmidler i 2012 var på 537,3 mill. kroner og var 40,8 mill. kroner under revidert budsjett Salg av finansielle anleggsmidler Finansielle anleggsmidler utgjør langsiktige plasseringer som inngår i balansens kapittel Aksjer og andeler er solgt med 1,3 mill. kroner og er i hovedsak salg av aksjer i Innherred produkter AS til Fides. Utlån til Steinkjerhallen er i 2012 omgjort til aksjekapital, jfr pkt 4.2. Lånetilsagn i mill. kroner til Lierne Bakeri AS er i 2012 trukket tilbake og regnskapstransaksjon er reversert. Beløpet er avsatt ubundet investeringsfond. Siden lånemasse ble oppgjort i 2011 ved salg utlånsportefølje til Innovasjon Norge AS er transaksjonen også ført mot kapitalkonto, jfr transaksjoner kapitalkonto i Kommentarer til investeringsregnskapet Skoleinvesteringer - skolesaken Investering - Skolesaken Skoleinvesteringene totalt viser et mindreforbruk pr på ca. 3,9 mill. kroner. Tilskudd 5,827 mill. kroner til Stjørdal kommune vedr «Storhallprosjektet» er regnskapsmessig belastet drift mens budsjett ligger i investeringsregnskapet under skolesaken. Slik utgift er etter gjeldende regler driftsutgift, og forholdet er 41

42 budsjettmessig mangelfullt rettet opp. Tilskuddet gjelder nye avklaringer vedr. andel av vei, vann og kloakk som i prosjektet har vært underbudsjettert fra Stjørdal kommune. Korrigert for dette har skolesaken reelt et merforbruk på ca. 2.0 mill. kroner. Fylkestinget vedtok i sak 07/76 investering i leide lokaler fra Namsos Kommune ved Namsoshallen for studieareal for Idrettsfag, som en forskuddsfinansiering fra skoleutbyggingsprosjektet. Salget av investeringen til Namsos kommune var planlagt refundert fra kommunen innen , noe som ville ha redusert de påløpte kostnadene i skoleinvesteringsprosjektene ved Olav Duun vgs. med 11.1 mill. kroner og gitt et underforbruk i skoleinvesteringene totalt på ca. 9,1 mill. kroner. På grunn av Namsos kommune sin økonomiplan og heftelse i de formelle avtaler rundt salget er overdragelsen ikke aktuell før januar Overdragelsen budsjetteres på nytt i 2013 (salg i investeringsregnskapet med avsetning av beløpet til sentralt investeringsfond) til dekning av investeringsutgift ved Olav Duun vgs. OB er tilført rest fra tidligere år - 41,7 mill kroner, Enovatilskudd - 1,2 mill. kroner og erstatning etter brann Olav Duun vgs - 1,6 mill. kroner. I tillegg er 0,5 mill. kroner overført til prosjekt under skolenes ansvar. Teknisk regnskapsmessig disponeres det fra prosjekt Sikkerhetssentret YNVGS med underforbruk, til dekning av overforbruk 2 mill. kroner i skolesaken. Dette tilbakeføres under oppfølging av budsjett for 2013 ved gjenbevilgning. Det foreslås gjenbevilgning til 2013 som følger: Prosjekt Gjenbev Eiendom - En skole for framtida (prisst./res.) Universell utforming ??5* EMI-prosjekt Inderøy vgs - En skole for framtida Mære lbs - En skole for framtida Sikkerhetssentret Ytre Namdal vgs Sum - Sluttføring av investeringsprosjektet «Skoler for framtida», opprinnelig vedtatt i 2006, er forutsatt avsluttet i Alle investeringsprosjekter med påfølgende endringer er gjennomført og styrt som en portefølje av prosjekter. Av organisatoriske årsaker avsluttes skolesaken pr Gjenstående prosjekter videreføres som egne separate prosjekt fom : 42 Inderøy vgs Olav Duun vgs Sentrale eiendomsprosjekt: Universell utforming og Mindre investeringer Energi og klimatiltak

43 Avsluttende prosjekter Ole Vig vgs - Bygg ND, musikk/dans/drama Mære lbs - Nye mellombygg Steinkjer vgs - Guldbergaunet Steinkjer vgs - Idrettspark Olav Duun vgs - byggetrinn Grong vgs - Kantine og undervisningsrom Ytre Namdal vgs - byggetrinn Kostnadskontroll Akkumulerte påløpte kostnader pr : 1 144,1 mill. kroner All reserve og prisstigning i skolesaken er benyttet i avslutning av skolesaken. Prosjektnr Sikkerhetssenter Rørvik Utbygging av Sikkerhetssenter samlokalisert ved Ytre Namdal videregående skole/ytre Namdal Fagskole. Vedtatt ramme mill. kroner + 4 mill. kroner i Prosjektet viser pr et underforbruk på 25 mill. kroner som gjenbevilges, ferdigstillelse i Salg av eiendommer I 2012 er Vonheim, Leksvik samt andel Rotvoll, Trondheim solgt for en samlet sum på nær 23 mill. kroner. Utgifter vedr. regulering for avhending av Egge vgs og regulering, fradeling og salg av Nordre Tun på Mære foreslås saldert mot salgsinntekt 2012 før avsetning til investeringsfond. For nærmere detaljer om skoleinvesteringene vises til spesifiserte oversikter under kapittel Skoleinvesteringer - virksomhetene Flere skoler/virksomheter hadde utstyrsinvesteringer i 2012 som ikke er nærmere kommentert her. Det vises til punkt 7 med diverse spesifikasjoner og oversikten «Budsjetterte og gjennomførte investeringer i utstyr, maskiner og transportmidler i 2012». Midler som ikke er benyttet i 2012, må rebudsjetteres i 2013, både på utgifts- og på finansieringssiden. Meråker vgs Det er i løpet av året investert i en minibuss. I tillegg er det inngått avtale om levering av tråkkemaskin. Den vil bli levert i januar Alle investeringer er innenfor rammen av budsjett. 43

44 Ole Vig vgs Skolen har i løpet av 2012 investert i gravemaskin, traktor til driftsavdelingen og ny truck til Sutterøy. Det meste har vært innenfor rammene av budsjettet med unntak av gravemaskinen som har blitt tilført midler fra driften. Levanger vgs Skolen har investert i ny minibuss og flerkamerarigg til medier og kommunikasjon. Minibussen er blitt fullfinansiert med overføring fra drift. Verdal vgs Skolen har investert i traktor/driftsbil og 2 bruktbiler til vg2. Siste del av denne investeringen kommer i Investeringen har vært innenfor budsjettrammene. Leksvik vgs Skolen har investert i 9-seters bil og traktor. Begge investeringer har vært innenfor budsjettrammene. Inderøy vgs Skolen har investert i piano, flygel og et nytt Bösendorfer konsertflygel. Disse investeringene har vært innenfor budsjettrammene. I tillegg har man kjøpt en bruktbil, samt kjøpt seg inn i et sameie med Inderøy ungdomsskole når det gjelder en minibuss. Investeringene er innenfor gitte rammer. Mære lbs Skolen har investert i diverse driftsmateriell under prosjekt Effektiviseringstiltak gårdsdrift for i overkant av 1 mill. Dette har bl.a. vært mulig gjennom at de har solgt unna diverse utstyr for ca. 0,66 mill. kroner. Noe av denne investeringen er finansiert gjennom overføring fra driftsregnskapet. Grong vgs Skolen har investert i minibuss og ny traktor til kjøreskolen. Begge deler har blitt tilleggsfinansiert med overføring fra driftsregnskapet. Ytre Namdal vgs Skolen har foretatt en restinvestering fra 2011 på Pulssveisemaskin TIP og diverse annet utstyr. I tillegg fikk de i ,3 mill. kroner til CNC fresemaskin TIP. Skolen opplyser at alle midler nå er anvendt med unntak av kroner fra 2011 som vil bli investert i 2013 og dermed fullføre investeringen Fagskolene investering i utstyr Steinkjer fagskole Det er investert 0,085 mill. kroner i inventar/utstyr til fagskolen i forbindelse med flyttingen av fagskolen fra Egge til Guldbergaunet. Resterende 0,164 mill. kroner vil bli investert i Ut over dette har det ikke vært investeringer i fagskolene i

45 4.3.2 Fylkesveginvesteringer Totalt disponible midler for investering er 322,152 mill. kroner. Budsjettet er justert i juni FT 39/12) og desember (omprioriteringer mellom bevilgningskoder). Regnskapet viser et forbruk på 315,415 mill. kroner, noe som er et mindreforbruk på 6,737 mill. kroner. Vesentlig endring i forhold til driftsrapport pr. september er at asfaltering av 7,5 km veg er utsatt og at alle utbedringer etter ras og flom ikke er sluttført kr Tiltak Overført Bevilgning Justering Til disp. Regnskap Avvik Q310 Strekningsvis omlegging Q Q320 Mindre utbedringer Q324 Forsterkning 10 t asfalt Q325 Bruer Q326 Punktvis forsterkning Q327 Flaskehalser/Andre tiltak Q330 Gang- og sykkelveger Q Q340 Trafikksikkerhetstiltak Q350 Miljø- og servicetiltak Q360 Kollektivtiltak Q370 Planlegging Q410 Rassikring Totalt Marginalprosjekter innenfor «gamle fylkesveger»/10 t asfalt ble vedtatt i FT 12/02 og senere innarbeidet i budsjettjusteringer i FT 39/12. Høyere kostnad pr. løpemeter fører til merforbruk under denne posten i år. Kostnad pr. løpemeter er anslått til 1.600,- kroner til 1.800,- kroner for de nye prosjektene. Trekkrør inngår i løpemeterprisen med 100,- kroner. Prosjektene er vedtatt fullfinansiert i Snøfallet i oktober førte imidlertid til at det ikke ble asfaltert alle forsterkningsprosjekt som planlagt, fv. 120, fv. 64 samt deler av fv. 23 vil bli asfaltert til neste år. Totalt ble asfaltering av 7,5 km veg ble utsatt til Ekstraordinære strakstiltak i forbindelse med ras og flom i 2012 er belastet investering på strakstiltak/punktvis forsterkning. Saken ble behandlet på kontaktmøte På bakgrunn av driftsrapport pr ble det vedtatt budsjettendringer for å finansiere deler av dette. Fullfinansiering er vedtatt i budsjettet. Kostnaden ble anslått til ca. 8,5 mill. kroner. Belastningen i 2012 ble noe mindre da alle utbedringene ikke er ferdige. De ekstraordinære tiltakene er nærmere beskrevet under «punktvis forsterkning». Planleggingsarbeidene for fv 17 ble «restartet» i desember, og planlegging og prosjektering går nå for fullt. For detaljert beskrivelse av enkeltprosjekt, vises til trykt vedlegg til regnskapssaken. 45

46 4.3.3 Investering i administrative system og infrastruktur Oppgradering 360 Sak-/arkivsystemet 360 ble oppgradert til ny versjon , med overgang til elektronisk arkiv fra samme dato. Den nye versjonen gjør saksbehandlingen mer effektiv, og sikrer dokumentflyten i organisasjonen. En mye enklere registrering av e-post gir en dokumentfangst med at arkivverdig dokumentasjon blir tatt vare på. Total investeringsutgift i 2012 beløper seg til 2,3 mill kroner. IT nytt maskinrom Nytt serverrom i kjelleren på Fylkets hus er tatt i bruk. Dette som følge av at gammelt serverrom ikke var tilpasset fremtidens krav i forhold til kabling, brannsikkerhet og kjøling. Fylkets hus AS koster ombyggingskostnadene og infrastrukturen i kjelleren, mens IT-avdelingen tar kostnadene i forhold til ny hardware. Det er i investerings-budsjettet ikke budsjettert med lånefinansiering og må derfor finansieres med overføring fra driftsbudsjettet. Det forventes at det nye serverrommet vil medføre innsparinger i forhold til strømforbruk i Fylkets hus. Total investeringsutgift 3,8 mill kroner er finansiert ved at Fylkets hus AS har betalt de faste installasjonene som tilhører huset, mens administrasjonsavdelingen har tatt fra egne midler for å finansiere de IT tekniske løsningene med 3,2 mill. kroner Investering innenfor tannhelse Investeringer i 2012 i digital røntgen med 0,3 mill. kroner og utstyrsmessig oppgradering av tannklinikker med 1,2 mill. kroner var 5 mill. kroner under budsjettet etter gjenbevilgning av ubrukte midler fra Investeringer i ombygging klinikklokaler i Grong og Steinkjer er ikke igangsatt og gjenbevilget ramme fra 2011 er ubenyttet. Det er et stort framtidig investeringsbehov til ombygging og utstyr/inventar ved flere tannklinikker, ikke minst ved den nye storklinikken som bygges på Guldbergaunet i Steinkjer. Ubrukte midler vil bli foreslått gjenbevilget til senere år. 46

47 5. Balanseregnskapet - kommentarer 5.1 Hovedtall balansen Hovedtall for fylkeskommunens balanse pr (mill. kroner): Beskrivelse Regnskap 2012 Regnskap 2011 Økning fra 2012 til 2011 Eiendeler Anleggsmidler 8 194, ,3 519,3 Omløpsmidler 800,2 811,4-11,3 Sum eiendeler 8 994, ,7 508,0 Egenkapital og gjeld Egenkapitalen (før resultatet) , ,1-31,6 Årets resultat -53,7-63,0 9,3 Sum egenkapital , ,1-22,3 Pensjonsforpliktelser , ,5-172,2 Langsiktig gjeld , ,8-208,1 Kortsiktig gjeld -484,7-379,3-105,5 Sum egenkapital og gjeld , ,7-508,0 Arbeidskapital Omløpsmidler (OM) kortsiktig gjeld (KG) 315,4 432,2-116,7 Arbeidskapitalen i % av driftsinnt. 12,7 % 18,1 % Likviditetsgrad 1 (OM / KG) 1,7 2,1 Egenkapital-andel Egenkapitalen i % av sum egenkapital og gjeld 54% 57% Egenkapitalen ekskl. NTE (ca.) 22,4 % 22,4 % For nærmere spesifiserte balansetall vises til følgende: Økonomisk oversikt balanse under punkt 2 Spesifikasjoner under punkt 7. Om endring i arbeidskapital og likviditet: Se note 1. Egenkapitalen er nærmere omtalt i note Kommentarer til hovedpostene i balanseregnskapet Fylkeskommunens finansielle status og likviditet var tilfredsstillende pr og ikke vesentlig endret i forhold til Anleggsmidler Anleggsmidlene var pr samlet på 8.194,6 mill. kroner. Dette var en netto økning fra 2011 på 519,3 mill. kroner eller 2,5 %. Anleggsmidlene besto av eiendommer, bygg og anlegg, utstyr, utlån, aksjer og andeler samt pensjonsmidler (KLP og SPK). Pensjonsmidlene er ført i henhold til aktuarberegninger fra pensjonsselskapene. Det var en økning i verdien av pensjonsmidler fra 2011 til 2012 for KLP og SPK samlet på 84,2 mill. kroner. Faste eiendommer og anlegg er ført i regnskapets balanse til opprinnelige anskaffelsesverdier (historisk kost). Investeringer i fast anlegg er aktivert med utgiftsført beløp med fradrag av eventuelle eksterne tilskudd. Påbegynte byggeprosjekt som kommer til uttrykk i investerings-regnskapet, er også aktivert. Disse er grunnlag for avskrivning først når prosjektet er sluttmeldt. 47

48 Omløpsmidler Omløpsmidlene pr var totalt på 800,2 mill. kroner. De største postene her var kontanter og bankinnskudd med til sammen 538,5 mill. kroner obligasjoner i Sparebank1 med 45,3 mill. kroner kortsiktige fordringer med 85 mill. kroner premieavvik pensjon med 127,8 mill. kroner KLP pengemarkedinnskudd på 3,4 mill. kroner Obligasjonsinnskuddene i (ansvarlige lån til) Sparebank1, ble justert i 2012 i sammenligning med verdi ut Ligningsverdi ble lagt til grunn. Se siste avsnitt i note 5. Med tillegg av KLP-fondet på 3,4 mill. kroner, hadde ikke fylkeskommunen andre markedsbaserte omløpsmidler pr KLP-fondet hadde en verdiutvikling i 2012 på 0,1 mill. kroner. Arbeidskapital Fylkeskommunen hadde en jevnt god likviditet gjennom året Likviditeten i form av arbeidskapitalen (omløpsmidler fradratt kortsiktig gjeld) var 12,7 % av driftsinntektene pr og ga en likviditetsgrad 1 på 1,7 (omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld). Dette oppfattes som tilfredsstillende, men var en svekking av likviditetsgraden fra utgangen av Egenkapital Egenkapitalen viser egenfinansieringen av aktiva (anleggsmidler, innskudd og fordringer) og er differansen mellom sum eiendeler og sum gjeld. Denne var 4 856,4 mill. kroner pr eller 54 % av sum gjeld og egenkapital. For øvrig besto egenkapitalen av bundne og ubundne fonds, regnskapsmessig mindreforbruk og kapitalkontoen. Kapitalkontoen er et uttrykk for egenfinansieringen av bokførte anleggsmidler. Langsiktig gjeld Fylkeskommunen hadde en netto økning i lånegjelden fra 2011 til 2012 på 208,1 mill. kroner. Sum langsiktig lånegjeld pr var mill. kroner. Annen langsiktig gjeld var pensjonsforpliktelser. Pensjonsforpliktelsen i KLP økte med 78,5 mill. kroner og SPK med 70,2 mill. kroner; til sammen en endring før arbeidsgiveravgift på 148,7 mill. kroner. Total pensjonsforpliktelse pr var på 1.840,7 mill. kroner. Alle lånemidler var pr oppbrukt til finansiering av investeringer i 2012 mens det ved utgangen av 2011 var 26,5 mill. kroner i ubrukte lånemidler. Sum langsiktig gjeld pr var på 3.653,6 mill. kroner. Kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld pr var på 484,7 mill. kroner. Dette var i hovedsak arbeidsgiveravgift til folketrygden, skattetrekk og feriepengeavsetning. I tillegg kom ordinær leverandørgjeld samt en mindre saldo for negativt premieavvik for pensjoner. 48

49 Kortsiktig gjeld har fra 2011 til 2012 økt med 105,5 mill.kroner. Økning skyldes bl.a økning innenfor skatteinnkreving 7,2 mill. kroner, leverandørgjeld 64,5 mill. kroner, periodisering av kostnader mellom år 8 mill. kroner og tilsagn 7,7 mill. kroner. Nord-Trøndelag fylkeskommune hadde ikke trekk på tilgjengelig kassakreditt pr og har heller ikke benyttet denne i løpet av regnskapsåret. 6. Noter til regnskapet Notene henviser til regnskapsrapportene under punkt 2. Notene til årsregnskapet er gitt i henhold til regnskapsforskriften 5 og 13 samt gjeldende standard (god kommunal regnskapsskikk, standard 6) så langt det passer. Hensikten med notene er å gi utfyllende informasjon til regnskapet og om sammenhengene mellom de ulike regnskapsdelene. Noter fra 1-20 gir tilleggsopplysninger til regnskapet for Note 1 Endring i arbeidskapital Arbeidskapitalen defineres som omløpsmidler med fradrag av kortsiktig gjeld. Tilgang på og bruk av midler, slik det er spesifisert under punkt 2 i denne rapporten, påvirker arbeidskapitalen. En reduksjon i arbeidskapitalen betyr at forbruket av midler er større enn anskaffelsen av midler, og motsatt. Arbeidskapitalen er utgangspunktet for en nærmere vurdering av likviditeten eller likviditetsgraden, og dermed fylkeskommunens evne til å møte løpende forpliktelser. I kommunal økonomi og finansforvaltning generelt, bør arbeidskapitalen være minst 4-5 % av driftsinntektene eller likviditetsgraden bør være minimum 2. Pr var arbeidskapitalen på 315,4 mill. kroner eller 12,7 % av sum driftsinntekter. Likviditetsgrad 1 var på 1,7 mot 2,1 i Avstemming - Arbeidskapitalen Kapittel Balanseregnskapet R år 2012 R år 2011 Endring 2.1 Omløpsmidler , , Kortsiktig gjeld , ,52 Endring arbeidskapital i balanseregnskapet , , ,97 Endring memoriakonto for ubrukte lånemidler (+/-) ,74 Sum endring for avstemming mot drifts- og investeringsregnskapet ,23 Driftsregnskapet år 2012 Investeringsregnskapet år 2012 Sum Art Beløp Art Beløp + Sum inntekter + Sum inntekter , ,33 - Sum utgifter - Sum utgifter , , , ,23 + Avskrivninger ,85 + Ekst. finans- innt./-transer + Eksterne finans. transer , ,91 910, 920, ,09 - Ekst. finans- utg./-transer - Eksterne finans. transer 500, 510, ,25 510, 520, ,00 Sum/differanse ,58 Sum/differanse , ,23 Avstemming mellom regnskapsdelene Differanse 0,00 49

50 Note 2 Pensjon, pensjonsforpliktelser, pensjonsmidler Fylkeskommunens pensjonsforhold regnskapsføres og rapporteres i henhold til reglene i regnskapsforskriftens 13 samt god kommunal regnskapsskikk. Det vises spesielt til standard (GKRS) 6 om notene til årsregnskapet og om innholdet i årsberetningen. Det materielle innholdet i pensjonsføringen er regulert av aktuarberegninger fra pensjonsselskapene. Det er i avslutningen av regnskapet lagt til grunn endelige aktuarer, mottatt i januar Pensjonsselskapene er KLP Forsikring og SPK (Statens Pensjonskasse). Det siste ivaretar pensjonsrettighetene til pedagogisk personale. Med virkning fra og med 2011 er regnskapsforskriftens 13 endret, slik at estimatavvik i sin helhet skal balanseføres. I henhold til aktuarene var brutto endring i forpliktelsene som følger: Pensjonsforpliktelsen i KLP økte med 78,5 mill. kroner, og SPK med 70,2 mill. kroner. Balanseverdier for pensjon var pr : Sum forpliktelser for KLP og SPK (inklusive arbeidsgiveravgift netto pensjonskost): Sum pensjonsmidler for KLP og SPK: 1 840,6 mill. kroner mill. kroner Pensjonsselskapenes beregning og forvaltning av pensjonspremier, pensjonsforpliktelser og midler overvåkes av Kredittilsynet. For Nord-Trøndelag fylkeskommune var driftsførte pensjonskostnader i 2012 innenfor KLP-området 40,9 mill. kroner (budsjettert 42,9) og innenfor SPK-området 57,7 mill. kroner (budsjettert 53,2). Dette var pensjonskostnader før arbeidsgiveravgift og svarer til såkalt normalkost for pensjon. Utviklingen i pensjonskostnadene kan sammenfattes som følger, tall i mill. kroner: 50

51 Pensjonskostnader er her eksklusive arbeidsgiveravgift. Det gjelder også for netto pensjonsforpliktelse, men er inklusive i balanseført langsiktig gjeld i balansen. Årets pensjonskostnad i sammendraget over er fylkeskommunens samlede regnskapsførte pensjonskostnader, det en internt kaller normalkost for pensjon før arbeidsgiveravgiften. Denne beregnet som følger: Premie 2 % ansattedel +/- premieavvik og amortisert tidligere års premieavvik. Det er premien 2 % ansattedel som er grunnlag for betalbar arbeidsgiveravgift i denne sammenhengen. Egenandel i KLP på 50 % for AFP (avtalefestet pensjon) og egenandel vedrørende servicepensjoner, kommer i tillegg til normalkosten og er belastet virksomhetene dette gjelder. Forutsetningene for aktuarberegningene av kostnader, forpliktelser og midler i 2012 kan spesifiseres som følger: Beskrivelse KLP SPK Avkastning pensjonsmidler 5,50 % 5,50 % 4,85 % 4,85 % Diskonteringsrente 4,50 % 4,50 % 4,50 % 4,50 % Årlig lønnsvekst 3,16 % 2,96% 3,16 % 2,96 % Årlig G-regulering (folketrygden) 3,16% 2,96% 3,16 % 2,96% Etter gjeldende regler, ligger avkastningen på pensjonsmidler 1 % over risikofri rente = diskonteringsrenten. Avviket mellom diskonteringsrenten og årlig lønnsvekst er sentral i utviklingen av pensjonskostnadene. Regnskapsføringen av pensjonskostnader, pensjonsforpliktelser, og -midler, bygger på nevnte forutsetninger og informasjon i henhold til nedenstående talloppstillinger. Disse samsvarer med mottatte aktuarberegninger fra selskapene (beløp i hele kr.). 51

52 Pensjonsnote KLP 2012 Hovedstørrelser fra aktuarberegningen 1 Nåverdi av årets pensjonsopptjening (årets opptjening) Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Premieinnbetaling inkl adm.kostnader (forfalt premie) Utbetalte pensjoner (utbetalinger) a Arb.avgift av arbeidsgivers andel av nr 5 (fradratt 2 % lønnstrekk) Påløpt pensjonsforpliktelse (faktisk forpliktelse) Estimert påløpt pensjonsforpliktelse , full amort Verdi av pensjonsmidler (faktiske pensjonsmidler) Estimert verdi av pensjonsmidler , full amortisering Netto pensjonsforpliktelse (re-estimert/virkelig) Estimert netto pensjonsforpliktelse Årets netto pensjonskostnad 13-1 nr c og 13-3 nr a 1 Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Netto pensjonskostnad eks adm Beregnet premieavvik 13-1 nr d og 13-4 nr a (evt b) 5-4 Premieinnbetaling ekskl. administrasjonskostnader Årets netto pensjonskostnad Premieavvik 2012 (her positivt) Sats for arbeidsgiveravgift 14,1 % 14a Arbeidsgiveravgift av premieavviket nr 14 (her 14,1%) Akkumulert og amortisert premieavvik 13-1 nr e og 13-4 nr c,d,e Antall år premiavvik skal dekkes inn på (1 eller 15). Nye regler fom Akkumulert premiavvik forrige år a Sum amortisert premieavvik b Arbeidsgiveravgift av 15a Akkumulert premieavvik i regnskapsåret

53 Akkumulert estimatavvik 13-3 c og d / 13-4 d2 (tidligere grunnlag amort. estimatavvik) 17 Estimatavvik forpliktelse - 18 Estimatavvik pensjonsmidler - 19 Netto estimatavvik - Spesifisert pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler 13-1 nr a og e og 13-2 nr c 20 Påløpt pensjonsforpliktelse Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Utbetalte pensjoner Amortisert estimatavvik - avviklet og full balanseføring fom 2011 (nye regler) Estimert påløpt pensjonsforpliktelse = UB Spesifisert pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler 13-1 nr a og e og 13-2 d 23 Verdi av pensjonsmidler Forventet avkastning på pensjonsmidlene Premieinnbetaling ekskl. adm.kostnader Utbetalte pensjoner Amortisert estimatavvik - avviklet og full balanseføring fom 2011 (nye regler) Estimert pensjonsmidler = UB Netto balanseført pensjonsforpliktelse (før avgift) a arbeidsgiveravgift av nto pensjonsforpliktelse Spesifikasjon akkumulert estimatavvik 13-3 c og d - til og med 2010* 27 IB akkumulert estimatavvik forpliktelse, tidligere år 27a Estimatavvik forpliktelser IB b Akkumulert estimatavvik forpliktelse før amort./avvikling 2011 (nye regler) - 27c Amortisering estimatavvik forpliktelse/balanseføring (ny rutine 2011) d Gjenstående estimatavvik forpliktelse IB akkumulert estimatavvik pensjonsmidler, tidligere år 28a Estimatavvik pensjonsmidler IB b Akkumulert estimatavvik pensjonsmidler før amort. - 28c Amortisering estimatavvik pensjonsmidler d Gjenstående estimatavvik pensjondmidler *Nye KRD-regler vedrørende estimatavvik. Etter høring av samme er det innført full balanseføring av estimatavviket fom 2011; inklusive ikke amortisert est.avvik fra tidligere. Ført som ordinær balanseregulering av forpliktesler og midler i balansen. Se linjene 21, 24, 27c og 28c over. 53

54 Pensjonsnote Statens Pensjonskasse (SPK) 2012 Hovedstørrelser fra aktuarberegningen 1 Nåverdi av årets pensjonsopptjening (årets opptjening) Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Premieinnbetaling inkl adm.kostnader (forfalt premie) Utbetalte pensjoner (utbetalinger) / Avregning fra tidligere år a Arb.avgift av arbeidsgivers andel av nr 5-2 % lønnstrekk Påløpt pensjonsforpliktelse (brutto) Estimert påløpt pensjonsforpliktelse , full amort Verdi av pensjonsmidler (brutto) Estimert verdi av pensjonsmidler , full amort Netto pensjonsforpliktelse (reestimert/virkelig) Estimert netto pensjonsforpliktelse (full amort) Årets netto pensjonskostnad 13-1 nr c og 13-3 nr a 1 Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Netto pensjonskostnad eks adm Beregnet premieavvik 13-1 nr d og 13-4 nr a (evt b) 5-4 Premieinnbetaling ekskl. administrasjonskostnader Årets netto pensjonskostnad Premieavvik i regnskapsåret Sats for arbeidsgiveravgift 14,1 % 14a Arbeidsgiveravgift av premieavviket nr 14 (her 14,1%) Akkumulert og amortisert premieavvik 13-1 nr e og 13-4 nr c,d,e Antall år premiavvik skal dekkes inn på (1 eller 15). Nye regler fom Akkumulert premiavvik a Sum amortisert premieavvik b Arbeidsgiveravgift av 15a Akkumulert premieavvik (linje 15+15a+14) Akkumulert estimatavvik 13-3 c og d / 13-4 d2 (grunnlag amortisering est.avvik) 17 Estimatavvik forpliktelse Estimatavvik pensjonsmidler Netto estimatavvik før årets amortisering. Gjelder fram tom Spesifisert pensjonsforpliktelse 13-1 nr a og e og 13-2 nr c 20 Påløpt pensjonsforpliktelse Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Utbetalte pensjoner - 21 Amortisert estimatavvik - forpliktelse 1/15 av linje 17. Nye regler fom Estimert påløpt pensjonsforpliktelse = UB

55 Spesifiserte pensjonsmidler 13-1 nr a og e og 13-2 nr d 23 Verdi av pensjonsmidler Forventet avkastning på pensjonsmidlene Premieinnbetaling ekskl. adm.kostnader Utbetalte pensjoner - 24 Amortisert estimatavvik - midler 1/15 av linje Estimert pensjonsmidler = UB Netto balanseført pensjonsforpliktelse (før avgift) a Arbeidsgiveravgift av nto pensjonsforpliktelse Spesifikasjon akkumulert estimatavvik 13-3 c og d. Nye regler 2011* 27 IB akkumulert estimatavvik forpliktelse, tidligere år 27a Estimatavvik forpliktelser IB b Akkumulert estimatavvik forpliktelse før amort. - 27c Amortisering estimatavvik forpliktelse/balanseføring (ny rutine fra 2011) d Gjenstående estimatavvik forpliktelse IB akkumulert estimatavvik pensjonsmidler, tidligere år 28a Estimatavvik pensjonsmidler IB b Akkumulert estimatavvik pensjonsmidler før amort. - 28c Amortisering estimatavvik pensjonsmidler/balanseføring (ny rutine 2011) d Gjenstående estimatavvik pensjondmidler *Nye KRD-regler vedrørende estimatavvik. Etter høring av samme er det innført full balanseføring av estimatavviket fom 2011; inklusive ikke amortisert est.avvik fra tidligere. Ført som ordinær balanseregulering av forpliktesler og midler i balansen. Se linjene 21, 24, 27c og 28c over. Note 3 Garantiforpliktelser Fylkeskommunen har stilt diverse simple garantier overfor tredjeparts långivere. Dette er dels 100 % og dels avgrensede garantistillelser, der eksempelvis kommuner er garantist for det resterende. Det er videre stilt selvskyldnergarantier bl.a. for gjeld opptatt av Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS. Garantiene reguleres ned eller opp i takt med nedbetaling av lån, innfrielse av samme eller at lånevolumet er økt innenfor gitte rammer. Bekreftelse på fylkeskommunens garantiansvar pr er innhentet fra långiverne. Endringer i garantiforplikelsene pr er ordinære reguleringer da det ikke er gitt nye garantier i Samlet nedgang i garantiforpliktelsene fra 2011 til 2012 var på 0,744 mill. kroner. Oppdatert garantiforpliktelse pr vises av oversikten nedenfor (beløp i hele kr.). 55

56 Garantioversikt for Nord-Trøndelag fylkeskommune pr Kreditorer / långivere Lånenummer Garanti gitt til Formål Andel Rest garanti Utløpsdato KLP forsikring Bakketun Refinansiering 100 % folkehøgskole Den Norske Bank ASA Fylkets Hus AS Refinansiering 100 % Steinkjerhallen AS Nybygg 100 % / (FT09/11) FT 11/ Steinkjerhallen AS Nybygg 40 % / FT 11/15 og 09/12 Kommunalbanken ( ) Stiklestad Nasjonale Refinansiering/Slått 50 % Kultursenter AS sammen 2009 Kommunalbanken ( ) nytt: Stiklestad Nasjonale Museums-deponi 100 % Kultursenter AS (Kommunekreditt Norge AS) KLP Kreditt AS Steinkjerhallen AS Refinansiering 40 % Sertifikatmarket Utstedte sertifikater Trøndelag Bomveiselskap AS E6 Stjør-Tr.heim (25% av antatt lånevolum/gar.del. Refinansiering (DNBNor lån innfridd 2010) 100 % Selvsk.kau. maks 550 (FT 09/37) Sertifikatmarket Utstedte sertifikater Namdal Bomvegselskap AS 100 % / selvsk.kausjon inntil 200 Mkr FT 09/74 Sparebank 1 Midt-Norge Egge Museum Jekta Pauline 50 % SUM før garantier NTE - Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS SUM forrige år ENDRING 2012 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) Holding AS: oppgang Kommunalbanken AS / NTE Holding AS Overgang FKF til AS. Selvsk.kausjon 100 % Kommunalbanken AS / Norsk Tillitsmann ASA (Fokus Bank) Norsk Tillitsmann ASA (Fokus Bank) Obl.lån 11,35 % NTFK 91/21, ISIN no Obl.lån 10,80 % NTFK 91/21, ISIN no NTE Holding AS NTE Holding AS NTE Holding AS Overgang FKF til AS. Selvsk.kausjon Overgang FKF til AS. Selvsk.kausjon Overgang FKF til AS. Selvsk.kausjon 100 % % % Sum garantier NTE Holding AS Sum garantier for øvrig (jfr. spes. foran) Garantier totalt pr Garanti totalt Netto endring fra forrige år (inklusive garantier NTE Holding AS) Nedgang totalt Om garantiprovisjon: Jfr FT sak 07/55 Note 4 Mellomværender - fylkeskommunale foretak, andre Nord-Trøndelag fylkeskommune har ikke fylkeskommunalt foretak. Det ikke notert større mellomværender med IKS (Interkommunale selskaper) eller andre virksomheter der fylkeskommunen har eierandel. 56

57 Note 5 Aksjer og andeler ført som anleggsmidler, obligasjoner Note 5 - Aksjer og andeler ført som anleggsmidler, obligasjoner Fylkeskommunens aksjer og andeler pr Balansekont Bokført Org.nr Selskapets navn Eierandel o aksjeverdi (kr) Diverse mindre andeler Egenkapital KLP Fosenvegene AS % Fylkets Hus AS / % HUNT BioScience AS % IN-Vest AS % Innherred Produkter AS % Innovasjon Norge KomRev Trøndelag IKS % KomSek Trøndelag IKS % Kunnskapsparken Steinkjer AS % Leiv Eiriksson AS (TÆL AS) % Lierne nasjonalparksenter IKS % Lyng Industribygg Vanvikan AS % Meråkerhallen AS % Midtnorsk Filmsenter AS % Midtnorsk Filmfond AS % Museet Midt IKS Naboer AB Namdal Bomvegselskap AS % Namdalshagen AS % Nord-Trøndelag Teater AS % Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS % Reko AS % Salsnes Industribygg AS % Sentrumsgården AS % Steinkjerhallen AS % Stiklestad nasjonale kultursenter AS % Fides AS (tidl. Stjørdal Industri ASVO % Trøndelag Bomveiselskap AS % Trøndelag Forskning og Utvikling AS % Trøndelag Reiseliv AS % Trønderfrukt BA Vegamot AS % NTE Holding AS 2961 a % UA 2 Selbu Kommune Sikkerhetssenteret Rørvik AS % Kunst i N-T (60') Sum bokført aksjeverdi Konti til høyre betyr næringsaksjer Herav: Avgang 2012 Diverse mindre andeler Salg Innherred Produkter AS Salg NTE Holding AS 2961 a Oppretting UA 2 Selbu Kommune Oppløst SUM avgang Tilgang 2012 Økt innskudd KLP KLP Faktura Naboer AB Aksjekjøp Steinkjerhallen AS Omgjøring likv.lån Sikkerhetssenteret Rørvik AS Etablering SUM tilgang

58 I oppstillingen over er næringsaksjer markert ved at balansekontoene er trukket til høyre. Se for øvrig avstemming av aksjer og andeler nedenfor. Aksjer og andeler Kapittel Balanseregnskapet R år 2012 R år 2011 Endring 2.21 Aksjer og andeler , , ,80 Sum , , ,80 Sum endring balanseregnskapet ,80 Driftsregnskapet år 2012 Investeringsregnskapet år 2012 Sum Art Beløp Art Beløp , ,00 Differanse , ,65 Avstemming mellom regnskapsdelene Beløp Differanse ,45 Tap på aksjer Fra Fjord til Fjell ,45 Gevinst på salg aksje Innherred Produkter ,00 NTE nedskriving aksjer ,00 Differanse 0,00 Obligasjoner, verdijustert pr Konto Tekst Beløp kr Sparebank 1 obl , Sparebank 1 obl , Sparebank 1 obl , Sparebank 1 obl , Sparebank 1 obl , % bykreditt/ div fond 2 000, ,00 Verdien av obligasjonene (ansvarlig låneinnskudd) i Sparebank 1, ble oppjustert i 2012 med kr ,- Ligningsverdi ble lagt til grunn Note 5 A Aksjer og andeler ført som anleggsmidler, NTE Holding AS Det opprinnelige selskapet Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding as, som ble opprettet ved omdannelsen av det fylkeskommunale foretaket i 2007, ble i 2008 fisjonert i flere selskaper og oppløst. Gjennom en simultan fusjon ble et nytt selskap og flere datterselskaper etablert. Det nye holdingselskapet fikk til slutt samme navn som det opprinnelige. Prosessen ble gjennomført for å ivareta konserndannelse med overføring av eiendeler og med skattemessig kontinuitet. Bokført egenkapital i det nye holdingselskapet ble noe lavere enn i det opprinnelige. Fylkestinget vedtok høsten 2008, ny utbyttemodell og omgjøring av 2 milliarder kroner av aksjekapitalen til ansvarlig lån. Dette ble fulgt opp i selskapets generalforsamling i I tillegg til å redusere aksjekapitalen med de nevnte 2 milliarder kroner, vedtok generalforsamlingen å overføre kroner til fond som skal brukes etter generalforsamlingens beslutning etter aksjelovens 12-58

59 1. Selskapets aksjekapital er etter dette på kroner, fordelt på aksjer, hver pålydende , kroner. Summen av aksjekapitalen og det nevnte fondet er på tilsammen kroner. Aksjeverdien i Fylkeskommuneregnskapet er i 2012 ført ihht til dette. Note 6 Egenkapital og fond Egenkapitalen består av fonds, regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk, udisponert/udekket i investeringsregnskapet samt kapitalkontoen. Fondene er dels bundne fonds (øremerkede midler) og dels frie fonds eller disposisjonsfond. Endring i egenkapitalen og fonds, skal stemme med endringen i de øvrige deler av regnskapet. Sammenhengen og avstemming mellom regnskapsdelene framgår bl.a. av note 1. I 2012 er det regnskapsført på en del disposisjonsfond som det ikke er budsjettert bruk av eller avsetning til innen fristen Dette gjelder virksomhetenes bruk av tidligere års mindreforbruk eller avsetning av fjorårets mindreforbruk. I tillegg gjelder det i 2012 bruk av Kaifond, jfr sak FT 10/33 med 5,2 mill.kroner. Nedenfor følger oversikt over avstemming egenkapitalen og nærmere om fonds. Avstemming - Egenkapitalen Kapittel Balanseregnskapet R år 2012 R år 2011 Endring 2.5 Egenkapital , , Kapitalkonto , ,56 Differanse , , ,23 Driftsregnskapet år 2012 Investeringsregnskapet år 2012 Sum Art Beløp Art Beløp - Sum bruk av avsetninger Sum bruk av avsetninger , ,07 - årets underskudd 980 0,00 + Sum avsetninger ,52 Sum avsetninger ,62 + årets overskudd ,65 - Overføring til invest. regnskapet ,36 - Overføring fra invest. Regnsk , Sum/differanse ,58 Sum/differanse , ,23 Avstemming mellom regnskapsdelene Differanse 0,00 For nærmere spesifikasjon av typer fonds, bruk av og avsetning til fonds samt resultat, vises til nedenstående oppstilling. 59

60 Fond Kapittel Balanseregnskapet R år 2012 R år 2011 Endring Disposisjonsfond , , , Bundne invest. fond , , , Ubundne invest. fond , , , Bundne driftsfond , , ,12 Sum Fond , , ,08 Driftsregnskapet år 2012 Investeringsregnskapet år 2012 Sum Art Beløp Art Beløp , , , ,62 Differanse ,51 Differanse , , , , , ,00 Differanse ,88 Differanse , ,46 Endring drifts- og investeringsregnskapet ,08 Avstemming mellom regnskapsdelene Beløp Differanse 0,00 Avstemming av regnskapsmessig resultat kan spesifiseres som følger: Regnskapsmessig overskudd Kapittel Balanseregnskapet R år 2012 R år 2011 Endring Regnskapsmessig overskudd , , , Udisponert i inv.regnskapet 0,00 0,00 0, ,15 Driftsregnskapet år 2012 Investeringsregnskapet år 2012 Sum Art Beløp Art Beløp , , , ,00 Differanse ,15 Differanse 0, ,15 Avstemming mellom regnskapsdelene Beløp Differanse 0,00 Note 7 Kapitalkonto Kapitalkontoen inngår i egenkapitalen sammen med egenkapitalens fondsdel, og er en del av det totale verdikretsløpet. Kapitalkontoen har en egen funksjon i fylkeskommuneregnskapet og viser hovedsakelig den samlede egenfinansiering av anleggsmidler. 60

61 KAPITALKONTO pr Debet Kredit Inngående balanse ,56 Avskrivning av fast eiendom og anlegg D ,55 Nedskrivning av fast eiendom og anlegg D Aktivering av fast eiendom og anlegg K ,00 Salg av faste eiendommer og anlegg D ,00 Oppretting fra 2011 K ,00 Avskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler D ,30 Nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler D Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler K ,00 Salg av utstyr, maskiner og transportmidler D ,00 Nedskriving aksjer D ,00 Salg av aksjer og andeler D ,35 Gevinst salg aksjer og andeler D ,00 Kjøp av aksjer og andeler K ,00 Tap salg aksjer og andeler D ,45 Avdrag på utlån (mottatte avdrag) D ,00 Utlån reversert 2012 D ,00 Nye utlån K ,00 Bruk av midler fra eksterne lån D ,74 Avdrag eksterne lån K ,00 Pensjonsforpliktelse D ,00 Pensjonsmidler K ,00 Utgående balanse ,17 Sum , ,56 Note 8 Likviditetsreserve Likviditetsreserven ble avviklet pr i henhold til egen forskrift. Dette innebærer at tidligere førte prinsippendringer er omgruppert innenfor egenkapitalgruppen til kontogruppe 2581, jfr. note 6. Slike prinsippendringer var samlet på nærmere 67 mill. kroner (negativ egenkapitalpost). Reell likviditetsreserve på 24,7 mill. kroner og som opprinnelig var avsatt fra investeringsregnskapet, ble i 2008 ført tilbake dit og avsatt til ubundet investeringsfond i henhold til forskriften. Note 9 Langsiktig gjeld og avdrag på lån Langsiktig gjeld var pr på i alt 3.653,6 mill. kroner (3.273,3 mill. kroner i 2011). Av dette var det sum langsiktig lånegjeld på 1.812,9 mill. kroner (1.604,8 mill. kroner i 2011). Lånegjelden økte netto fra 2011 til 2012 med 208,1 mill. kroner. Spesifikasjon lånegjeld i hele kroner: 61

62 Lånegjeld pr Lånenr Beskrivelse Saldo NO NTE Obl.lån NO Norsk Tillitsmann ASA NO Obligasjonslån sluttlån Sum obligasjonslån Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken - refinansiering KLP Kommunalbanken - refinansiering KLP Kommunalbanken - sluttlån Kommunalbanken Kommunalbanken Sum lån fra kredittforetak KLP Sum Lån fra pensjonskasser Totalt Eksterne lån Kapittel Balanseregnskapet R år 2012 R år 2011 Endring Andre lån , , , Sertifikatlån 0,00 0,00 0, Ihendehaverobl. lån , , ,00 Sum 2.4 Langsiktig gjeld , , ,00 Endring memoriakonto for ubrukte lånemidler (+/-) ,74 Sum endring balanseregnskapet ,74 Driftsregnskapet år 2012 Investeringskapet år 2012 Sum Art Beløp Art Beløp , , ,00 Sum ,00 Differanse , ,74 Avstemming mellom regnskapsdelene Beløp Differanse 0,00 Langsiktig gjeld omfattet også pensjonsforpliktelser (KLP og SPK samlet), som pr var på 1.840,6 mill. kroner (1.668,5 mill. kroner i 2011). Avdrag på lånegjeld i 2012 var som budsjettert på 83,9 mill. kroner. Dette var 29,1 mill. kroner høyere enn minimumskravet i henhold til kommunelovens regler. Lånegjeld skal nedbetales minimum i samme takt som beregnet gjenstående levetid. Minimumsavdrag skal således beregnes som lånegjeld dividert på gjennomsnittlig antall år gjenstående levetid. Gjenstående levetid beregnes som veid gjennomsnitt, der ulike anleggsgrupper har ulik levetid. I beregningen er pensjonsforpliktelser og ubrukte lånemidler trukket ut. Begrunnelsen for å trekke ut ubrukte lånemidler, er at slik finansiering kan omgjøres av fylkestinget og gjelden reduseres tilsvarende. Avdrag på lånegjeld i forhold til kommunelovens krav til minsteavdrag (Kommunelovens 50, nr. 7a) 62

63 AVDRAG PÅ LÅNEGJELD I FORHOLD TIL KOMMUNELOVENS KRAV TIL MINSTEAVDRAG Kommuneloven 50 nr 7 a Grupper av anleggsmidler Maks levetid Veid gjenstående levetid i anleggsgruppen Saldo Vektet snitt Utstyr 5 år 5 3, ,02 Utstyr 10 år 10 6, ,10 Transportmidler 10 8, ,04 Bygg 40 år 40 33, ,09 Bygg 50 år 50 30, ,04 Veger 40 34, ,83 Ikke-avskrivbare anlegg SUM ,12 Utregning av minimumsavdrag Minimum årlig avdrag Langsiktig gjeld pensjonsforpliktelser = Samlet lånegjeld i vektingen Låneavdragsprosent 3,02 % Betalte avdrag i henhold til kommuneloven sitt krav til minsteavdrag Betalte avdrag Ordinære avdrag i driftsregnskapet Mer betalt i avdrag enn KL sitt minstekrav Langsiktig gjeld har dels fast, dels flytende rente ut fra vurdering av markedet og forventning til renteutviklingen. Fastrente (rentesikring) gjøres ved langsiktige rentebytteavtaler. FRA (framtidige renteavtaler) brukes dels for sikring på kortere sikt. I årsberetningen inngår rapport om finansforvaltningen, herunder en nærmere beskrivelse av låneporteføljen, renter og rentebinding. Note 10 Utstyr, maskiner, transportmidler, eiendommer og anlegg Anleggsmidler i form av utstyr, transportmidler og eiendommer er spesifisert nærmere nedenfor. Henvisningene er hovedgrupper i balansen. 63

64 2.24 Utstyr, maskiner og transportmidler Utviklingen for investeringer i denne gruppen i 2012, kan oppsummeres som følger: Gruppe 2.24 Utstyr, maskiner og transportmidler Endringen i bokført verdi fremkommer slik (beløp i hele kr) Inngående balanse Avskrivninger Salg Korrigering mellom anleggsgrupper og år Nyaktivering Utgående balanse Faste eiendommer og anlegg Investering i eiendommer og anlegg har hatt følgende bevegelser i 2012: Gruppe 2.27 Faste eiendommer og anlegg Endringen i bokført verdi fremkommer slik (beløp i hele kr) Inngående balanse Avskrivninger Salg Korrigering mellom anleggsgrupper og år Nyaktivering Utgående balanse For sammenhengens skyld tas med her avstemming mellom anleggsmidler, langsiktig gjeld og egenfinansiering av anleggsmidler i form av kapitalkontoen. Kretsløp 3 - Anleggsmidler og langsiktig gjeld Kapittel Balanseregnskapet R år 2012 R år 2011 Endring 2.2 Anleggsmidler (+ v/økning) , , , Langsiktig gjeld (- v/økning) , , ,00 Differanse ,35 Memoriakonto for ubruke lånemidler (+ økning / - reduksjon) ,74 Sum endring i balanseregnskapet (beregnet endring kapitalkonto) ,61 Kapittel Balanseregnskapet R år 2012 R år 2011 Endring Kapitalkonto , , ,61 Avstemming mellom regnskapsdelene Beløp Differanse 0,00 64

65 Note 11 Større byggeprosjekt De vesentligste investeringene er innenfor fylkesvei og skoleutbygging (skolesaken). Det vises til punkt 4 om investeringer samt til spesifiserte prosjektoversikter under punkt 7. Note 12 Klassifisering omløpsmidler og kortsiktig gjeld Klassifisering av disse gruppene er gjort i henhold til regnskapsforskrift og standarder. Note 13 Leverandørgjeld, kundefordringer, utlån Leverandører Det ble i 2012 innhentet saldoforespørsler fra 5 store leverandører. For øvrig vises til generell og løpende oppfølging av fylkeskommunens leverandørreskontro. Fylkeskommunen samhandler med en rekke leverandører med dels store innkjøp. Som en illustrasjon på dette vises til oversikten nedenfor med leveranser/innkjøp over 5 mill. kroner i Beløp i hele kroner: Leverandørnavn Omsetning STATENS VEGVESEN TRØNDERBILENE AS FOSENNAMSOS SJØ AS GL-BYGG AS GRANDE BYGGMESTER AS TAXI MIDT NORGE AS INDRE NAMDAL TRAFIKK AS ATEA AS NETTBUSS AS AVD TRØNDELAG TORGHATTEN TRAFIKKSELSKAP ASA YIT BUILDING SYSTEMS AS BYGGMESTERAN AS NTE HOLDING AS NORLED AS NAMDALSBUSSEN AS STEINKJERBUSS AS NORSK DENTAL DEPOT AS NÆR ENGROS LEVANGER AS Kundefordringer Kundefordringer gjennomgås løpende og fordringer som ikke lar seg inndrive sendes Kreditorforeningen i Nord-Trøndelag for videre inndriving. De beløp som ikke lar seg inndrive etter 3 år gjennomgås ved årsavslutningen og tapsføres. Det er i 2012 tapsført og korrigert kundefordringer med til sammen ,- kroner. 65

66 Utlån Hele porteføljen for utlån via regional utvikling (næringslån) ble avviklet/solgt pr Med virkning pr overtok Innovasjon Norge AS porteføljen til en avtalt sum på 12,5 mill. kroner (FT 11/27 og FR 12/01). Med avtalefestet fradrag for mottatte avdrag på utlån i perioden september-desember 2011, var netto oppgjør 10,5 mill. kroner. Samlet avskrivning av utlån mot kapitalkontoen var i denne sammenhengen på 27,8 mill. kroner. I 2011 ble tilsagn på lån 3 mill. kroner til Lierne Bakeri AS gitt før overdragelse aktive lån til Innovasjon Norge AS. Dette ble i 2012 trukket tilbake og lånetransaksjonen i regnskapet reversert. Se avstemming utlån nedenfor. Utlån, forskuttering Kapittel Balanseregnskapet R år 2012 R år 2011 Endring Utlån (og forskutt.) , , ,00 Sum , , ,00 Sum endring balanseregnskapet ,00 Driftsregnskapet år 2012 Investeringsregnskapet år 2012 Sum Art Beløp Art Beløp 920 0, , , ,00 Differanse 0,00 Differanse , ,00 Avstemming mellom regnskapsdelene Beløp Differanse ,00 Tilbakeført ikke utbetalt lånetilsagn Lierne Bakeri AS ,00 Differanse 0,00 Note 14 Vesentlige transaksjoner Ved dom i Frostating lagmannsrett den , ble Nord-Trøndelag fylkeskommune tilkjent oppgjør fra Norsk Datasenter AS, for heving av kjøp av datamaskiner til elever, på grunn av fabrikasjonsfeil. I alt 2038 datamaskiner ble tilbakelevert. Samlet refusjonsbeløp ble ,- kroner, inklusive dagbot på 1,2 mill. kroner, dekning av saksomkostninger på 0,2 mill. kroner samt forsinkelsesrente. Beløp utenom refunderte saksomkostninger, er ført som inntekt på fylkestingets budsjettområde. Det har for øvrig ikke vært gjennomført transaksjoner av betydning i 2012 utover planlagt drift og investering og avvik fra dette i form av merinntekter og mindreutgifter. Se punktene 3 og 4. Note 15 Vesentlige forpliktelser, avtaler Fylkeskommunen har en 20 årig leieavtale med Fylkets Hus AS. Denne utgår i Avtalen representerer en årlig kostnad for fylkeskommunen på 9,38 mill. kroner (inklusive MVA). Om garantiforpliktelser, se note 3. 66

67 Note 16 Organisering av virksomheten, utskillelse av virksomhet Det er ikke registrert eller gjennomført vesentlig organisasjonsendringer i regnskapsåret. Nord-Trøndelag Teater (kulturområdet) var fra og med 2010 organisert som aksjeselskap under navnet Nord-Trøndelag Teater AS. Selskapet eies 100 % av fylkeskommunen. Fylkesgalleriet (kulturområdet) gikk over til IKS tidlig i Nord-Trøndelag fylkeskommune er 100 % eier av Nord-Trøndelag Holding AS (NTE). Det vises for øvrig til note 5, aksjenoten. Note 17 Bemanning, lønn og godtgjørelse til ledelse Utviklingen i antall ansatte og årsverk kan spesifiseres som følger: Fylkeskommunen samlet Antall ansatte Antall årsverk Kvinneandel antall ansatte 56 % 55 % 54 % 54 % 53 % 63 % 53 % 54 % Kvinneandel årsverk 55 % 55 % 54 % 52 % 54 % 51 % Godtgjørelser 2012 Fylkesordfører Admsjef Fylkesrådet KomRev Trøndelag IKS Note 18 Hendelser etter balansedagen Det er ikke registrert hendelser av betydning etter regnskapsavslutningen pr Note 19 Investeringsregnskapet og strykninger I investeringsregnskapet var i 2012 opprinnelig budsjett på bruk av lån 292 mill. kroner. I sak FT 39/12, pkt 8 ble låneopptak hevet med 43 mill. kroner grunnet høyere veginvesteringer. Ved årsoppgjørstidspunktet er de siste 43 mill. kroner ikke lånt opp og det er brukt av driftsmidler. Finansiering i investeringsregnskapet medfører da at det ikke kan brukes i hht budsjett på bruk av lån. I stedet inntreffer strykningsregelen i Forskrift om årsregnskap og årsberetning 9, 4. ledd : Dersom utgifter, utbetalinger og avsetninger i investeringsregnskapet ikke fullt ut kan finansieres av inntekter, innbetalinger og bruk av avsetninger i investeringsregnskapet, skal det udekkede beløpet føres opp til dekning på investeringsbudsjettet i det år regnskapet legges frem. Det udekkede beløpet skal først reduseres ved å redusere budsjetterte avsetninger finansiert av inntekter i investeringsregnskapet og ved å overføre budsjettert, ikke disponert bruk av ubundne investeringsfond til prosjekter med manglende finansiell dekning. 67

68 I 2012 gjelder dette Veginvestering som må finansieres ved at avsetning til ubundet investeringsfond ikke gjennomføres. Se tabell i hele kroner. Låneopptak skjer i 2013 og disse årsoppgjørsdisposisjoner reverseres da. Prosjekt Beskrivelse Beløp Likviditetslån Steinkjerhallen AS omgjort til AS-kapital , Salg av eiendommer, Rotvoll , Salg av Vonheim ,73 Sum strykninger avsetninger ubundne investeringsfond , Veginvestering; Forsterkning 10t asfalt, Q ,51 Note 20 Årsregnskapets organisering og prinsipper Fylkeskommunens forvaltningsområder Etter at NTE FKF (fylkeskommunalt foretak) ble avviklet i 2009 i henhold til FT sak 09/92, gjenstår kun fylkeskassen i Nord-Trøndelag fylkeskommunes forvaltning. Årsregnskapet for fylkeskassen (dette dokumentet) er utarbeidet i henhold til kommunelovens 48 og tilhørende regnskapsforskrift, med fokus på 3-5. Fylkeskommunens årsberetning (eget dokument) er utarbeidet i henhold til kommunelovens 48 punkt 5 og GKRS, god kommunal regnskapsskikk, standard nr. 6. Årsberetningen og administrasjonens årsmelding legges fram for fylkestinget som et selvstendig dokument sammen med årsregnskapet for fylkeskassen. Til sammen utgjør dette fylkeskommunens årsrapport. Fylkeskassens årsregnskap viser økonomisk resultat og utvikling for fylkeskommunens primærvirksomheter. Dette er spesifisert på sektor- og virksomhetsnivå. Organisering av rapporten Årsregnskapet omfatter rapportering av drift, investering og balanse og delene kommenteres hver for seg. I tillegg er det gitt obligatoriske utfyllende noter samt noen noter som anbefales i forhold til GKRS. I punkt 7 er det gjengitt noen utvalgte og mer detaljerte regnskapsspesifikasjoner. Foranstående kommentarer, regnskapsoppstillinger og notene, som skal gi et samlet bilde av fylkeskassens regnskap. Dokumenter Følgende dokumenter inngår i årsregnskapet: Dokumenter for behandling i fylkesrådet, kontrollutvalget og fylkestinget i henhold til regnskapsforskriften (inngår i dette dokumentet): Drifts-, investerings-, og balanseregnskap i henhold til regnskapsforskriften 3 Økonomiske oversikter og noteopplysninger, regnskapsforskriften 3, 5 og 13 Sektorregnskap m/kommentarer (bygger på internregnskapet) 68

69 Utvalgte detaljerte regnskapsspesifikasjoner for drift, investering og balanse (bygger på internregnskapet). Rapporter for intern, administrativ drift (tilgjengelig på forespørsel Gulbok 1-3): Del 1 Spesifisert årsregnskap, som dekker drift, investering, balanse og låneoversikt. Del 2 Tjenesteoversikter, i sammendrag pr. tjeneste og pr. ansvar. Del 3 Budsjettendringer detaljert (sak/konto). Både de eksterne og interne regnskapsrapportene tar hensyn til strukturen i KOSTRA- (kommune-stat-)rapporteringen. Internregnskapet skal i tillegg tilfredsstille det interne styrings- og rapporteringsbehovet på økonomiområdet. Årsberetningen utgjør årsmeldingens regnskapsdel. Denne er ytterligere analyseorientert og er i hovedsak utarbeidet i henhold til god kommunal regnskapsskikk, standard nr. 6. KOSTRA-tall som er gjengitt i årsberetningen, er basert på foreløpige tall fra Statistisk Sentralbyrå. Prinsipper for regnskapsføringen Regnskapet er ført etter gjeldende lover og regler, med følgende hovedprinsipp: Anordningsprinsippet. Det vil si at alle kjente utgifter og inntekter i regnskapsåret er tatt med. Ubenyttede eksterne, øremerkede tilskudd og inntekter for øvrig, er avsatt til bundne driftsfond og påvirker dermed ikke resultatet. Skillet mellom drift og investering er basert på regnskapsforskriften og god kommunal regnskapsskikk, standard 4. Bruttoprinsippet. Pensjonskostnader, pensjonsmidler og forpliktelser er ført i henhold til regnskapsforskriftens 13 og god kommunal regnskapsskikk, standard nr. 6. Utgiftsføring på virksomhetene er budsjettert og regnskapsført uten merverdiavgift. Dette gjelder utgiftstyper som berettiger momskompensasjon. Kompensasjon for investeringsmoms er i henhold til gjeldende regler, ført som inntekt i drift og har resultateffekt. Dette prinsippet er under forskriftsmessig endring med virkning fra og med For året 2012 er 60% av investeringsmva overført investeringsregnskapet. Investeringsregnskapet er generelt avsluttet i henhold til regnskapsforskriften og strykningsbestemmelser i 9, 4.ledd er i 2012 kommet til anvendelse Prosjekter i investeringsregnskapet er avsluttet mot budsjettert finansiering slik at prosjekter eller grupper av prosjekter er avsluttet i balanse selv om finansieringen i investeringsregnskapet vurderes som felles. Investeringsregnskapet er generelt avsluttet i henhold til regnskapsforskriften og strykningsbestemmelser i 9, 4.ledd er i 2012 kommet til anvendelse. 7. Utvalgte spesifiserte regnskapsoversikter I det følgende er det gitt et utvalg spesifiserte regnskapsoversikter som utdyper informasjonen i forskriftsregnskapet (punkt 5) og notene, herunder oversikt over 69

70 investeringsprosjekt pr. sektor. Det er i tillegg tatt inn en oversikt over investeringsprosjekt i skolesaken, som ser prosjektene over år (planperioden). Det vises til følgende regnskapsspesifikasjoner: Funksjonsrapport for drifts og investeringsregnskap Driftsrapport pr. funksjon pr. virksomhet (tjenesteyting pr. virksomhet i sammendrag). Investeringsregnskapet pr. prosjekt pr. sektor (investeringsutgiften). Balanseregnskapet pr. kontogruppe/sektor. Prosjektdetaljer vedrørende skolesaken ; status i utbyggingen av de videregående skolene. 70

71 DRIFTSREGNSKAP FORDELT PÅ FUNKSJON 2012 Funksjon Beskrivelse Regnskap Oppr bud Rev. bud Avvik Forbr i % 400 Politisk styring og kontrollorganer ,4 % 410 Kontroll og revisjon ,6 % 420 Administrasjon ,2 % 421 Forvaltningsutg. i eiendomsforvaltn ,5 % 430 Administrasjonslokaler ,6 % 460 Tjenester utenfor ord. f.k. ansvarsområde ,0 % 470 Årets premieavvik Amortisering av tidl års premieavvik Diverse fellesutgifter ,4 % 510 Skolelokaler, forvaltning, skyss og internater ,6 % 515 Skoleforvaltning ,6 % 520 Ped. ledelse, - fellesutgifter og gjesteelevsoppgj ,2 % 521 Studiespesialisering ,8 % 522 Bygg- og anleggsteknikk ,3 % 523 Elektrofag ,3 % 524 Design og håndverksfag ,9 % 525 Restaurant- og næringsmiddelfag ,3 % 526 Helse- og sosialfag ,3 % 527 Idrettsfag ,7 % 528 Teknikk og industriell produksjon ,9 % 529 Musikk, dans og drama ,1 % 530 Medier og kommunikasjon ,6 % 531 Naturbruk ,6 % 532 Service og samferdsel ,6 % 554 Tekniske fagskoler ,2 % 559 Landslinjer ,3 % 560 Spesialundervisning og særskilt tilpasset opplærin ,9 % 570 Fagopplæring i arbeidslivet ,6 % 581 Voksenopplæring fullfinansiert av fylkeskommunen ,6 % 590 Andre undervisningsformål ,7 % 660 Tannhelsetjeneste - Fellesfunksjoner ,5 % 665 Tannhelsetjeneste - Pasientbehandling ,2 % 700 Tilrettelegging og støttefunksjoner for næringsliv ,0 % 705 Finansieringsbistand overfor næringslivet ,1 % 710 Fylkeskommunal næringsvirksomhet ,0 % 715 Lokal og regional utvikling ,9 % 716 Friluftsliv og miljø ,2 % 720 Fylkesveier - nyanlegg, drift og vedlikehold ,6 % 721 Fylkesveier - miljø- og trafikksikkerhetstiltak Bilruter ,4 % 731 Fylkesveiferjer ,9 % 732 Båtruter ,8 % 733 Transport(ordninger) for funksjonshemmede ,7 % 740 Bibliotek ,6 % 750 Kulturminnevern ,2 % 760 Musèer ,0 % 771 Kunstformidling ,0 % 772 Kunstproduksjon ,3 % 775 Idrett ,4 % 790 Andre kulturaktiviteter ,9 % 800 Skatt på inntekt og formue ,3 % 840 Statlig rammetilskudd og øvrige generelle statstil ,9 % 860 Motpost avskrivninger ,0 % 870 Renter/utbytte og lån ,1 % 880 Interne finansieringstransaksjoner ,7 % 899 Årets regnskapsmessige merforbruk/mindreforbruk ,7 % SUM

72 INVESTERINGSREGNSKAP FORDELT PÅ FUNKSJON 2012 Funksjon Beskrivelse Regnskap Oppr bud Rev. bud Avvik Forbr i % 400 Politisk styring og kontrollorganer Administrasjon ,2 % 421 Forvaltningsutg. i eiendomsforvaltn Diverse fellesutgifter ,9 % 510 Skolelokaler, forvaltning, skyss og internater ,2 % 515 Skoleforvaltning ,7 % 520 Ped. ledelse, - fellesutgifter og gjesteelevsoppgj ,5 % 521 Studiespesialisering ,0 % 522 Bygg- og anleggsteknikk ,4 % 523 Elektrofag ,2 % 524 Design og håndverksfag Idrettsfag Teknikk og industriell produksjon ,7 % 529 Musikk, dans og drama ,3 % 530 Medier og kommunikasjon ,3 % 531 Naturbruk ,2 % 532 Service og samferdsel ,8 % 554 Tekniske fagskoler ,9 % 559 Landslinjer ,0 % 560 Spesialundervisning og særskilt tilpasset opplærin ,9 % 590 Andre undervisningsformål ,3 % 660 Tannhelsetjeneste - Fellesfunksjoner Tannhelsetjeneste - Pasientbehandling Finansieringsbistand overfor næringslivet Fylkeskommunal næringsvirksomhet ,0 % 720 Fylkesveier - nyanlegg, drift og vedlikehold ,1 % 721 Fylkesveier - miljø- og trafikksikkerhetstiltak ,2 % 772 Kunstproduksjon ,0 % 870 Renter/utbytte og lån ,1 % 880 Interne finansieringstransaksjoner ,3 % SUM 0 72

73 REGNSKAP FORDELT PÅ FUNKSJON OG VIRKSOMHET 2012 Funksjon Beskrivelse Regnskap Forbr i % Rev. bud Oppr bud 400 Politisk styring og kontrollorganer ,3 % Tilrettelegging og støttefunksjoner for næringsliv Fylkesrådet ,7 % Politisk styring og kontrollorganer ,8 % Administrasjon Tilrettelegging og støttefunksjoner for næringsliv ,9 % Årets regnskapsmessige merforbruk/mindreforbruk Fylkesordfører og fylkesting ,5 % Kontroll og revisjon ,6 % Kontroll og tilsyn ,6 % Administrasjon ,8 % Interne finansieringstransaksjoner Administrasjonssjef ,6 % Administrasjon ,1 % Forvaltningsutg. i eiendomsforvaltn Administrasjonslokaler ,6 % Diverse fellesutgifter ,8 % Skoleforvaltning ,4 % Ped. ledelse, - fellesutgifter og gjesteelevsoppgj Interne finansieringstransaksjoner ,3 % Administrasjonsavdelingen ,4 % Administrasjon ,2 % Årets regnskapsmessige merforbruk/mindreforbruk Kommunikasjonsavdelingen ,2 %

74 FunksjonBeskrivelse Regnskap Forbri %Rev. budoprbud 400 Politisk styring og kontrollorganer Administrasjon ,8 % Forvaltningsutg. i eiendomsforvaltn Årets premieavvik Amortisering av tidl års premieavvik Diverse fellesutgifter Skolelokaler, forvaltning, skyss og internater Skoleforvaltning Ped. ledelse, - fellesutgifter og gjesteelevsoppgj Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Design og håndverksfag Restaurant- og næringsmiddelfag Helse- og sosialfag Idrettsfag Teknikk og industriell produksjon Musikk, dans og drama Medier og kommunikasjon Naturbruk Service og samferdsel Tekniske fagskoler Landslinjer Spesialundervisning og særskilt tilpasset opplærin Fagopplæring i arbeidslivet Voksenopplæring fullfinansiert av fylkeskommunen Andre undervisningsformål Tannhelsetjeneste - Fellesfunksjoner Tannhelsetjeneste - Pasientbehandling Tilrettelegging og støttefunksjoner for næringsliv Finansieringsbistand overfor næringslivet Fylkeskommunal næringsvirksomhet ,0 % Fylkesveier - nyanlegg, drift og vedlikehold Fylkesveier - miljø- og trafikksikkerhetstiltak Kunstformidling Kunstproduksjon Skatt på inntekt og formue ,3 % Statlig rammetilskudd og øvrige generelle statstil ,9 % Motpost avskrivninger ,0 % Renter/utbytte og lån ,3 % Interne finansieringstransaksjoner ,0 % Årets regnskapsmessige merforbruk/mindreforbruk ,2 % Fellesinntekter og utgifter ,2 %

75 FunksjonBeskrivelse Regnskap Forbri %Rev. budoprbud 420 Administrasjon ,0 % Diverse fellesutgifter Skolelokaler, forvaltning, skyss og internater ,3 % Skoleforvaltning ,4 % Ped. ledelse, - fellesutgifter og gjesteelevsoppgj ,3 % Landslinjer ,1 % Spesialundervisning og særskilt tilpasset opplærin ,5 % Fagopplæring i arbeidslivet ,6 % Voksenopplæring fullfinansiert av fylkeskommunen ,0 % Andre undervisningsformål ,6 % Kunstformidling ,0 % Renter/utbytte og lån Interne finansieringstransaksjoner ,3 % Avdeling videregående opplæring ,1 % Forvaltningsutg. i eiendomsforvaltn ,4 % Skolelokaler, forvaltning, skyss og internater ,4 % Interne finansieringstransaksjoner Eiendomsavdelingen ,8 % Diverse fellesutgifter Skolelokaler, forvaltning, skyss og internater ,3 % Skoleforvaltning ,3 % Ped. ledelse, - fellesutgifter og gjesteelevsoppgj ,4 % Studiespesialisering ,7 % Idrettsfag ,2 % Landslinjer Spesialundervisning og særskilt tilpasset opplærin ,3 % Voksenopplæring fullfinansiert av fylkeskommunen ,4 % Andre undervisningsformål ,8 % Interne finansieringstransaksjoner ,0 % Årets regnskapsmessige merforbruk/mindreforbruk Meråker videregående skole ,1 % Diverse fellesutgifter Skolelokaler, forvaltning, skyss og internater ,7 % Skoleforvaltning ,9 % Ped. ledelse, - fellesutgifter og gjesteelevsoppgj ,5 % Studiespesialisering ,4 % Bygg- og anleggsteknikk ,9 % Elektrofag ,1 % Design og håndverksfag ,4 % Restaurant- og næringsmiddelfag ,1 % Helse- og sosialfag ,4 % Teknikk og industriell produksjon ,9 % Musikk, dans og drama ,3 % Medier og kommunikasjon ,9 % Service og samferdsel ,4 % Landslinjer ,4 % Spesialundervisning og særskilt tilpasset opplærin ,6 % Voksenopplæring fullfinansiert av fylkeskommunen ,8 % Andre undervisningsformål ,6 % Interne finansieringstransaksjoner ,0 % Årets regnskapsmessige merforbruk/mindreforbruk Ole Vig videregående skole ,8 %

76 FunksjonBeskrivelse Regnskap Forbri %Rev. budoprbud 400 Politisk styring og kontrollorganer Diverse fellesutgifter Skolelokaler, forvaltning, skyss og internater ,0 % Skoleforvaltning ,3 % Ped. ledelse, - fellesutgifter og gjesteelevsoppgj ,2 % Studiespesialisering ,7 % Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag ,3 % Design og håndverksfag ,5 % Restaurant- og næringsmiddelfag ,8 % Helse- og sosialfag ,4 % Teknikk og industriell produksjon ,6 % Medier og kommunikasjon ,7 % Naturbruk Service og samferdsel ,8 % Spesialundervisning og særskilt tilpasset opplærin ,7 % Fagopplæring i arbeidslivet Voksenopplæring fullfinansiert av fylkeskommunen ,3 % Andre undervisningsformål ,0 % Interne finansieringstransaksjoner ,4 % Årets regnskapsmessige merforbruk/mindreforbruk Levanger videregående skole ,2 % Diverse fellesutgifter Skolelokaler, forvaltning, skyss og internater ,4 % Skoleforvaltning ,0 % Ped. ledelse, - fellesutgifter og gjesteelevsoppgj ,6 % Studiespesialisering ,8 % Bygg- og anleggsteknikk ,7 % Design og håndverksfag ,6 % Restaurant- og næringsmiddelfag ,4 % Helse- og sosialfag ,6 % Idrettsfag ,5 % Teknikk og industriell produksjon ,8 % Service og samferdsel ,7 % Spesialundervisning og særskilt tilpasset opplærin ,1 % Voksenopplæring fullfinansiert av fylkeskommunen ,2 % Andre undervisningsformål ,0 % Interne finansieringstransaksjoner ,2 % Årets regnskapsmessige merforbruk/mindreforbruk Verdal videregående skole ,0 % Skolelokaler, forvaltning, skyss og internater ,6 % Skoleforvaltning ,4 % Ped. ledelse, - fellesutgifter og gjesteelevsoppgj ,4 % Studiespesialisering ,2 % Bygg- og anleggsteknikk ,4 % Helse- og sosialfag ,6 % Idrettsfag ,8 % Teknikk og industriell produksjon ,3 % Spesialundervisning og særskilt tilpasset opplærin ,9 % Voksenopplæring fullfinansiert av fylkeskommunen ,1 % Andre undervisningsformål 16 19,7 % Interne finansieringstransaksjoner ,0 % Leksvik videregående skole ,6 %

77 FunksjonBeskrivelse Regnskap Forbri %Rev. budoprbud 510 Skolelokaler, forvaltning, skyss og internater ,7 % Skoleforvaltning ,1 % Ped. ledelse, - fellesutgifter og gjesteelevsoppgj ,1 % Studiespesialisering ,8 % Helse- og sosialfag ,4 % Musikk, dans og drama ,2 % Spesialundervisning og særskilt tilpasset opplærin ,4 % Voksenopplæring fullfinansiert av fylkeskommunen ,3 % Andre undervisningsformål 4 61,4 % Kunstformidling ,8 % Renter/utbytte og lån Interne finansieringstransaksjoner ,9 % Inderøy videregående skole ,2 % Diverse fellesutgifter Skolelokaler, forvaltning, skyss og internater ,6 % Skoleforvaltning ,0 % Ped. ledelse, - fellesutgifter og gjesteelevsoppgj ,3 % Naturbruk ,4 % Spesialundervisning og særskilt tilpasset opplærin ,7 % Voksenopplæring fullfinansiert av fylkeskommunen ,4 % Andre undervisningsformål ,2 % Interne finansieringstransaksjoner ,1 % Årets regnskapsmessige merforbruk/mindreforbruk Mære landbruksskole ,4 % Diverse fellesutgifter Skolelokaler, forvaltning, skyss og internater ,8 % Skoleforvaltning ,6 % Ped. ledelse, - fellesutgifter og gjesteelevsoppgj ,8 % Studiespesialisering ,7 % Bygg- og anleggsteknikk ,4 % Elektrofag ,1 % Design og håndverksfag ,4 % Restaurant- og næringsmiddelfag ,5 % Helse- og sosialfag ,0 % Idrettsfag ,1 % Teknikk og industriell produksjon ,9 % Musikk, dans og drama ,2 % Medier og kommunikasjon ,6 % Service og samferdsel ,1 % Tekniske fagskoler Spesialundervisning og særskilt tilpasset opplærin ,2 % Voksenopplæring fullfinansiert av fylkeskommunen ,0 % Andre undervisningsformål ,8 % Interne finansieringstransaksjoner ,3 % Årets regnskapsmessige merforbruk/mindreforbruk Olav Duun videregående skole ,6 %

78 FunksjonBeskrivelse Regnskap Forbri %Rev. budoprbud 480 Diverse fellesutgifter Skolelokaler, forvaltning, skyss og internater ,1 % Skoleforvaltning ,9 % Ped. ledelse, - fellesutgifter og gjesteelevsoppgj ,7 % Studiespesialisering ,1 % Bygg- og anleggsteknikk ,4 % Elektrofag ,9 % Design og håndverksfag ,5 % Restaurant- og næringsmiddelfag ,1 % Helse- og sosialfag ,7 % Idrettsfag ,9 % Teknikk og industriell produksjon ,3 % Medier og kommunikasjon ,6 % Service og samferdsel ,5 % Spesialundervisning og særskilt tilpasset opplærin ,8 % Fagopplæring i arbeidslivet ,4 % Voksenopplæring fullfinansiert av fylkeskommunen ,5 % Andre undervisningsformål ,9 % Interne finansieringstransaksjoner ,0 % Årets regnskapsmessige merforbruk/mindreforbruk Steinkjer videregående skole ,0 % Skolelokaler, forvaltning, skyss og internater ,5 % Skoleforvaltning ,7 % Ped. ledelse, - fellesutgifter og gjesteelevsoppgj ,2 % Studiespesialisering ,0 % Bygg- og anleggsteknikk ,7 % Elektrofag ,4 % Design og håndverksfag ,0 % Restaurant- og næringsmiddelfag ,8 % Helse- og sosialfag ,5 % Idrettsfag ,7 % Naturbruk ,7 % Landslinjer ,6 % Spesialundervisning og særskilt tilpasset opplærin ,1 % Voksenopplæring fullfinansiert av fylkeskommunen ,4 % Andre undervisningsformål ,6 % Tilrettelegging og støttefunksjoner for næringsliv ,8 % Lokal og regional utvikling Interne finansieringstransaksjoner ,1 % Grong videregående skole ,6 % Skolelokaler, forvaltning, skyss og internater ,7 % Skoleforvaltning ,7 % Ped. ledelse, - fellesutgifter og gjesteelevsoppgj ,9 % Studiespesialisering ,2 % Bygg- og anleggsteknikk ,6 % Restaurant- og næringsmiddelfag ,9 % Helse- og sosialfag ,6 % Teknikk og industriell produksjon ,2 % Naturbruk ,6 % Service og samferdsel ,0 % Spesialundervisning og særskilt tilpasset opplærin ,2 % Fagopplæring i arbeidslivet Voksenopplæring fullfinansiert av fylkeskommunen ,1 % Andre undervisningsformål ,1 % Interne finansieringstransaksjoner ,4 % Ytre Namdal videregående skole ,8 %

79 FunksjonBeskrivelse Regnskap Forbri %Rev. budoprbud 420 Administrasjon Diverse fellesutgifter ,7 % Folkehelse ,7 % Administrasjon ,6 % Diverse fellesutgifter Tannhelsetjeneste - Fellesfunksjoner ,6 % Tannhelsetjeneste - Pasientbehandling ,2 % Interne finansieringstransaksjoner ,0 % Tannhelse ,8 % Tekniske fagskoler ,2 % Interne finansieringstransaksjoner ,0 % Fagskolen felles ,8 % Elektrofag Tekniske fagskoler ,2 % Stjørdal fagskole ,2 % Ped. ledelse, - fellesutgifter og gjesteelevsoppgj Tekniske fagskoler ,8 % Interne finansieringstransaksjoner Årets regnskapsmessige merforbruk/mindreforbruk Levanger fagskole ,2 % Tekniske fagskoler ,0 % Årets regnskapsmessige merforbruk/mindreforbruk Steinkjer fagskole ,5 % Skolelokaler, forvaltning, skyss og internater Naturbruk ,9 % Tekniske fagskoler ,9 % Andre undervisningsformål ,0 % Interne finansieringstransaksjoner Årets regnskapsmessige merforbruk/mindreforbruk Ytre Namdal Maritime fagskole ,6 % Politisk styring og kontrollorganer ,8 % Administrasjon ,9 % Tjenester utenfor ord. f.k. ansvarsområde 4 0,0 % Diverse fellesutgifter ,2 % Tilrettelegging og støttefunksjoner for næringsliv ,9 % Finansieringsbistand overfor næringslivet ,5 % Lokal og regional utvikling ,2 % Friluftsliv og miljø ,2 % Fylkesveier - nyanlegg, drift og vedlikehold ,8 % Fylkesveier - miljø- og trafikksikkerhetstiltak Bilruter ,4 % Fylkesveiferjer ,9 % Båtruter ,8 % Transport(ordninger) for funksjonshemmede ,7 % Musèer Andre kulturaktiviteter ,4 % Regional utvikling ,1 %

80 FunksjonBeskrivelse Regnskap Forbri %Rev. budoprbud 700 Tilrettelegging og støttefunksjoner for næringsliv ,4 % Finansieringsbistand overfor næringslivet ,1 % Lokal og regional utvikling 0 72 Regionalt utviklingsfond ,6 % Administrasjon ,7 % Diverse fellesutgifter Tilrettelegging og støttefunksjoner for næringsliv ,0 % Bibliotek ,6 % Kulturminnevern ,2 % Musèer ,0 % Kunstformidling ,2 % Kunstproduksjon ,3 % Idrett ,4 % Andre kulturaktiviteter ,4 % Renter/utbytte og lån ,8 % Interne finansieringstransaksjoner ,4 % Kultur ,2 % Bibliotek Årets regnskapsmessige merforbruk/mindreforbruk 2 81 FYLKESBIBLIOTEKET Kunstformidling ,9 % Interne finansieringstransaksjoner ,0 % Musikk i Nord-Trøndelag ,8 % Totalt 0,000 80

81 Årsregnskapet 2012 Investeringsregnskapet prosjektregnskap Prosjekt Prosjekt Regnskap Rev. budsj. Oppr. budsj. 5 Prosjektkat. 5 UTSTYR, TR.SP.MIDL. O.L. I INV.REGNSK Papirløst fylkesting UTSTYR, TR.SP.MIDL. O.L. I INV.REGNSK SUM 0 Fylkesordfører og fylkesting Prosjektkat. 5 UTSTYR, TR.SP.MIDL. O.L. I INV.REGNSK Oppgradering Public Strategi for utv. av NTFK Oppgradering Agresso IT-Nytt maskinrom UTSTYR, TR.SP.MIDL. O.L. I INV.REGNSK SUM 1 Politisk virksomhet, ledelse og stab Prosjektkat. 4 BYGGE- OG EIENDOMSFORVALTNINGSPROSJEKT Salg av bygninger Egge Samlokalisering Ytre Namdal, nybygg Salg av eiendom Mære BYGGE- OG EIENDOMSFORVALTNINGSPROSJEKT Prosjektkat. 5 UTSTYR, TR.SP.MIDL. O.L. I INV.REGNSK Ny tråkkemaskin Innkjøp av minibuss Kjøp av borerigg 2011, Bygg og anleggsteknikk Brukerutstyr Torg/vrimleareal Utstyr til yrkessjåfør - skoleåret 11/ Gravemaskin Traktor driftsavdelingen Truck Sutterøy Utstyr TIP Diverse utstyr Minibuss Flerkamerarigg til medier og kommunikasjon Oppgradering av utstyr på automasjon Vg2 Kjøretøy Undervisningsutstyr Utstyr seters bil Traktor Utstyrsmidler Beskyttelse dreiebenker og freser Piano Flygel Bôsendorfer konsertflygel Bil Effektiviseringstiltak gårdsdrift Undervisningsutstyr Utstyr teknobygget Utstyr til elektrofag Utstyr til biologi- og fysikkfagene Utstyr MDD Utstyr TIP Undervisningsutstyr Inventar/utstyr Inventar/utstyr FUNT Minibuss Traktor kjøreskolen Investeringsutstyr Pulssveisemaskin TIP Radiotelex maritime fag Servere og UPS Lydstudio UTSTYR, TR.SP.MIDL. O.L. I INV.REGNSK

82 Prosjekt Prosjekt Regnskap Rev. budsj. Oppr. budsj. 6 Prosjektkat. 6 SKOLESAKEN Eiendom - Felles Eiendom - Prosjektadministrasjon Mindre bygningsmessige tilpasninger Universell utforming Energi- og klimatiltak Meråker vgs - Tilbygg undervisning + omb. btr Meråker vgs - EMI Ole Vig vgs Ole Vig vgs - Bygg NC, base/lab/bibl Ole Vig vgs - Bygg ND, musikk/dans/drama Ole Vig vgs - EMI-tiltak Levanger vgs Levanger vgs - Nybygg/ombygg bygg M (fl.staup) Levanger vgs - Parkeringsplass/utomhus Levanger vgs - Ny varmesentral Verdal vgs Verdal vgs - Tilbygg/omb. BT Verdal vgs - EMI Leksvik vgs Leksvik vgs - Nybygg byggfag og DH Leksvik vgs - Isolering tak - EMI-tiltak Inderøy vgs Inderøy vgs - Campus Mære lbs Mære lbs - Nye mellombygg Mære lbs - Vannb. varme. Bygg C,D,E Mære lbs - Diverse EMI-tiltak Steinkjer vgs Steinkjer vgs - Guldbergaunet Steinkjer vgs - trinn Steinkjer vgs - EMI Olav Duun vgs Olav Duun vgs - Teknobygget Olav Duun vgs - byggetrinn Olav Duun vgs - Oppgradering bygg D Olav Duun vgs - EMI-tiltak bygg F Grong vgs Grong vgs - Kantine og undervisningsrom Grong vgs - Konvertering vannbåren varme Bygg A Ytre Namdal vgs - Tilbygg/omb Ytre Namdal vgs - byggetrinn Ytre Namdal vgs - Vannb. varme bygg B SKOLESAKEN SUM 2 Utdanning Prosjektkat. 4 BYGGE- OG EIENDOMSFORVALTNINGSPROSJEKT Ombygging klinikklokaler Grong BYGGE- OG EIENDOMSFORVALTNINGSPROSJEKT Prosjektkat. 5 UTSTYR, TR.SP.MIDL. O.L. I INV.REGNSK Utstyr tannklinikker Digital røntgen Utstyr/inventar hovedkl Guldbergaunet Ombygging klinikklokaler Steinkjer UTSTYR, TR.SP.MIDL. O.L. I INV.REGNSK SUM 3 Tannhelse og folkehelse

83 Prosjekt Prosjekt Regnskap Rev. budsj. Oppr. budsj. 5 Prosjektkat. 5 UTSTYR, TR.SP.MIDL. O.L. I INV.REGNSK Tildelte utstyrsmidler UTSTYR, TR.SP.MIDL. O.L. I INV.REGNSK SUM 4 Fagskolene Prosjektkat. 4 BYGGE- OG EIENDOMSFORVALTNINGSPROSJEKT Veginvesteringer Strekningsvise tiltak, Q Forsterkning 10t asfalt, Q Bruer, Q Punktvis forsterkning, Q Flaskehalser/andre tiltak - Q Gang- og sykkelveger, Q Trafikksikkerhetstiltak, Q Miljø- og servicetiltak, Q Kollektivtiltak, Q Planlegging, Q Rassikring - Q BYGGE- OG EIENDOMSFORVALTNINGSPROSJEKT SUM 7 Regional utvikling Prosjektkat. 5 UTSTYR, TR.SP.MIDL. O.L. I INV.REGNSK Programvare Bildearkiv kultur Flygel MINT UTSTYR, TR.SP.MIDL. O.L. I INV.REGNSK SUM 8 Kultur Sum rapport

84 NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE ÅRSREGNSKAP 2012 Balanseregnskapet klasse 2 KontonummerKontotekst Saldo 2012 Saldo OMLØPSMIDLER 210 Kasse, postgiro, bankinnskudd 00 Kasse , ,30 20 Forretnings- og sparebanker inkl. Postbanken , ,56 98 Ikke disponible bankinnskudd , , Kasse, postgiro, bankinnskudd , , Obligasjoner 20 Forretnings- og sparebanker inkl. Postbanken , ,00 31 Kredittforetak og finansieringsselskaper 2 000, , Obligasjoner , , Kortsiktige fordringer 10 Stats- og trygdeforvaltningen , ,45 14 Sektor for skatteinnkreving , ,00 20 Forretnings- og sparebanker inkl. Postbanken 0, ,60 50 Kommuneforvaltningen , ,00 75 Husholdninger , ,99 99 Interimskonto , , Kortsiktige fordringer , , Aksjer og andeler 31 Kredittforetak og finansieringsselskaper , , Aksjer og andeler , , Premieavvik 14 Sektor for skatteinnkreving , ,00 41 Livsforsikring m.v (inkl kom.pensj.f og kasser) , , Premieavvik , ,00 Sum 21 OMLØPSMIDLER , ,95 22 ANLEGGSMIDLER 220 Pensjonsmidler 41 Livsforsikring m.v (inkl kom.pensj.f og kasser) , , Pensjonsmidler , ,00 84

85 Aksjer og andeler 66 Kommunal forretningsdrift , ,00 68 Selvstendige kommuneforetak , ,00 70 Private foretak med begrenset ansvar , , Aksjer og andeler , , Utlån 66 Kommunal forretningsdrift , ,00 68 Selvstendige kommuneforetak 0, ,00 70 Private foretak med begrenset ansvar , , Utlån , , Utstyr, maskiner og transportmidler 99 Interimskonto , , Utstyr, maskiner og transportmidler , , Faste eiendommer og anlegg 99 Interimskonto , , Faste eiendommer og anlegg , ,59 Sum 22 ANLEGGSMIDLER , ,79 23 KORTSIKTIG GJELD 232 Annen kortsiktig gjeld 10 Stats- og trygdeforvaltningen , ,15 14 Sektor for skatteinnkreving , ,93 41 Livsforsikring m.v (inkl kom.pensj.f og kasser) , ,25 70 Private foretak med begrenset ansvar , ,71 75 Husholdninger , ,37 99 Interimskonto , , Annen kortsiktig gjeld , , Premieavvik 41 Livsforsikring m.v (inkl kom.pensj.f og kasser) , , Premieavvik , ,00 Sum 23 KORTSIKTIG GJELD , ,52 24 LANGSIKTIG GJELD 240 Pensjonsforpliktelse 41 Livsforsikring m.v (inkl kom.pensj.f og kasser) , , Pensjonsforpliktelse , , Ihendehaverobligasjonslån 20 Forretnings- og sparebanker inkl. Postbanken , , Ihendehaverobligasjonslån , ,00 85

86 Andre lån 31 Kredittforetak og finansieringsselskaper , ,00 41 Livsforsikring m.v (inkl kom.pensj.f og kasser) , , Andre lån , ,00 Sum 24 LANGSIKTIG GJELD , ,00 25 BOKFØRT EGENKAPITAL 251 Bundne driftsfond 99 Interimskonto , , Bundne driftsfond , , Ubundne investeringsfond 99 Interimskonto , , Ubundne investeringsfond , , Bundne investeringsfond 99 Interimskonto , , Bundne investeringsfond , , Disposisjonsfond 99 Interimskonto , , Disposisjonsfond , , Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) 99 Interimskonto , , Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) , , Regnskapsmessig mindreforbruk 99 Interimskonto , , Regnskapsmessig mindreforbruk , , Kapitalkonto 99 Interimskonto , , Kapitalkonto , ,56 Sum 25 BOKFØRT EGENKAPITAL , ,22 29 MEMORIAKONTI Ubrukte lånemidler 00 Kasse 0, , Ubrukte lånemidler 0, , Andre memoriakonti 00 Kasse , , Andre memoriakonti , , Motkonto for memoriakontiene 99 Interimskonto , , Motkonto for memoriakontiene , ,32 86 Sum 29 MEMORIAKONTI 0,00 0,00

87 Investering - Skolesaken Kostnadskontroll Skolesaken 87