Årsregnskap 2013 Nord-Trøndelag fylkeskommune

Transkript

1 Årsregnskap 2013 Nord-Trøndelag fylkeskommune

2 Internt notat uten behandlingskontroll Saksbehandler: Saksnummer: Arkiv: Dato: Tone M. Reitlo 13/ Økonomifunksjonen Saksnummer 13/ Redigering og layout Administrasjonsavdelingen ved økonomifunksjonen Trykk Hustrykkeriet Fylkets Hus Utgave 2.utgave

3 Forord Vi har utarbeidet årsregnskapet for 2013 i henhold til kommunelovens økonomibestemmelser, regnskapsforskriften og gjeldende standarder (god fylkeskommunal regnskapsskikk). I tillegg har vi lagt bokføringslovens krav til dokumentasjon og spesifikasjoner til grunn. Vi skiller mellom drifts-, investerings- og balanseregnskap. Dette er i henhold til gjeldende regler. Vi har omtalt metodikk og prinsipper nærmere i note 20 i dette dokumentet. Årsregnskapet avgis på et detaljeringsnivå på linje med hovedoversiktene i budsjettet for året. I tillegg til obligatoriske regnskapsoversikter og noter til regnskapet (kapittel 2 og 6), har vi gitt en del kommentarer til hoveddelene i regnskapet; drift, investering og balanse (kapittel 3-5). Vi har tatt med noen utvalgte detaljerte regnskapsoversikter og tabeller i kapittel 7. Vi utdyper fylkeskommunens regnskaps- og økonomiutvikling i årsberetningen. Årsberetningen er et pliktig dokument. Den vil bli trykket sammen med årsmeldingen i et felles dokument, som kommer en tid etter regnskapsavleggelsen. I årsberetningen vil vi ta inn bl.a. rapportering til fylkestinget i henhold til finansreglementet samt en del Kostra-nøkkeltall (Kommune-Stat-Rapportering). Årsregnskapet 2013 og dokumentet Årsberetning og årsmelding 2013 vil inngå i den samlede årsregnskapssaken til fylkestinget. 3

4 Innholdsfortegnelse FORORD INNLEDNING MED ØKONOMISK SAMMENDRAG FORSKRIFTSREGNSKAPET - OBLIGATORISKE OVERSIKTER DRIFTSREGNSKAPET - KOMMENTARER HOVEDTALL OG KOMMENTARER Sluttresultat for fylkeskommunen samlet DRIFTSREGNSKAPET OG SEKTORENE - KOMMENTAR Fylkesordfører, fylkesting Politisk virksomhet, ledelse og stab Utdanning Tannhelse og Folkehelse Fagskolene Samferdsel Regional utvikling Kultur Kontroll og tilsyn DRIFTSREGNSKAPET OG SEKTORENE - TABELLER INVESTERINGSREGNSKAPET - KOMMENTARER INVESTERINGSREGNSKAPET PRINSIPPER HOVEDTALL INVESTERINGSREGNSKAPET Salg av finansielle anleggsmidler KOMMENTARER TIL INVESTERINGSREGNSKAPET Investeringer i bygg og anlegg Skoleinvesteringer virksomhetene Fagskolene investering i utstyr Fylkesveginvesteringer Investering i administrative system og infrastruktur Investering innenfor tannhelse Øvrige investeringer BALANSEREGNSKAPET - KOMMENTARER Hovedtall balansen Kommentarer til hovedpostene i balanseregnskapet NOTER TIL REGNSKAPET NOTE 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL

5 NOTE 2 PENSJON, PENSJONSFORPLIKTELSER, PENSJONSMIDLER NOTE 3 GARANTIFORPLIKTELSER NOTE 4 MELLOMVÆRENDER - FYLKESKOMMUNALE FORETAK, ANDRE NOTE 5 AKSJER OG ANDELER FØRT SOM ANLEGGSMIDLER, OBLIGASJONER NOTE 6 EGENKAPITAL OG FOND NOTE 7 KAPITALKONTO NOTE 8 AVVIKLET LIKVIDITETSRESERVE NOTE 9 LANGSIKTIG GJELD OG AVDRAG PÅ LÅN NOTE 10 UTSTYR, MASKINER, TRANSPORTMIDLER, EIENDOMMER OG ANLEGG NOTE 11 STØRRE BYGGEPROSJEKT NOTE 12 KLASSIFISERING OMLØPSMIDLER OG KORTSIKTIG GJELD NOTE 13 LEVERANDØRGJELD, KUNDEFORDRINGER, UTLÅN NOTE 14 VESENTLIGE TRANSAKSJONER OG UAVKLARTE FORHOLD NOTE 15 VESENTLIGE FORPLIKTELSER, AVTALER NOTE 16 ORGANISERING AV VIRKSOMHETEN, UTSKILLELSE AV VIRKSOMHET NOTE 17 BEMANNING, LØNN OG GODTGJØRELSE TIL LEDELSE NOTE 18 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN NOTE 19 INVESTERINGSREGNSKAPET OG STRYKNINGER NOTE 20 ÅRSREGNSKAPETS ORGANISERING OG PRINSIPPER UTVALGTE SPESIFISERTE REGNSKAPSOVERSIKTER

6 1. Innledning med økonomisk sammendrag Tilgang til og bruk av midler - fylkeskommunens totale forvaltning Anskaffelse eller tilgang på eksterne midler i 2013 var samlet for drift og investering (bevilgningsregnskapet) på 3 176,2 mill. kr. Dette var en økning på 149,6 mill. kr eller 4,9 % fra Tilgang på midler i drift og investering var i hovedsak frie inntekter (skatt og rammetilskudd), renteinntekter samt bruk av lånemidler. Anvendelse eller bruk av midler i 2013 innenfor drift og investering var samlet på 3.129,8 mill. kr, som er 11,3 mill. kr eller 0,3 % høyere enn i Anvendelse av midler eksternt, fordelte seg slik: 80 % drift, 14 % investering og 6 % finans. Ved utgangen av 2013 var ubenyttede eksterne midler (anskaffelse anvendelse) på 46 mill. kr. Anvendelse av midler i 2013 er lavere enn anskaffelse av midler og fører til en positiv endring av arbeidskapital. I % av driftsinntektene utgjør dette fra 2012 til 2013 ca 0,9 %. Rapporten Anskaffelse og anvendelse av midler under kapittel 2, samt note 1, Avstemming av arbeidskapitalen, under kapittel 6, gir nærmere informasjon. Drift og resultatutvikling Driftsregnskapet for 2013 viser et mindreforbruk (overskudd) på 62 mill. kr, mot 53,7 mill. kr i Nedenfor oppsummerer vi hovedårsakene til resultatet. Tallene viser avvik mellom budsjett (revidert) og regnskap. Tall uten fortegn bidrar til positivt resultat, men tallene med minus bidrar til å trekke resultatet ned. 6

7 Vi viser til regnskapsskjema 1A og 1B under kapittel 2 og kommentarene i kapittel 3, for nærmere informasjon. Sammendrag investering Investeringsregnskapet består i hovedsak av investering i anleggsmidler. Det var på 443,1 mill. kr i Dette var 99 % av revidert budsjett for året. Til sammenligning var anleggsmidler i 2012 på 537,3 mill. kr. Regnskapsførte anleggsmidler i 2013 fordelte seg slik (mill. kr): Skolebygg og anlegg 64,8 Veginvesteringer 358,3 Administrative system 0,8 Tannhelse og Folkehelse (utstyr tannklinikker) 9,5 Regional utvikling 0,3 Utdanning utstyr 9,3 Fagskolene 0,1 Finansiering av anleggsmidlene er i 2013 i henhold til vedtak i fylkestinget finansiert ved bruk av lån, overføring fra drift samt noe bruk av fonds. Andel lånefinansiering var på 65,5 %, men skulle vært 66,3 %. Årsak til dette er at det er tatt opp 6,8 mill. mindre i lån enn budsjettert og at det er merforbruk på noen prosjekter. I note 19 belyses dette. Regnskapsskjema 2A og 2B under kapittel 2 og kommentarer under kapittel 4 gir nærmere informasjon. Sammendrag balanse Balansen består av eiendeler, gjeld og egenkapital. Sum eiendeler pr var på 9 569,6 mill. kr. Økningen fra 2012 var på 575 mill. kr eller 6,4 %, og i hovedsak innenfor bygg, anlegg og veg. Eiendelene ble finansiert av langsiktig gjeld, pensjonsforpliktelser, kortsiktig gjeld og egenkapital (fonds og årets mindreforbruk). Egenkapitalandelen var pr på 52 % av sum egenkapital og gjeld. Likviditeten i form av arbeidskapitalen (evne til å betjene løpende forpliktelser) har vært god gjennom året. Likviditetsgrad 1 som er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, var pr ,7 og oppfattes som tilfredsstillende. Opptatte lån i regnskapsåret er ført på memoriakonti og er i sin helhet gått til finansiering av investeringer i året. Balansen er for øvrig kommentert under kapittel 5. 7

8 Vi viser til de etterfølgende regnskapsrapporter, kommentarer, noter til regnskapet samt vedlagte spesifikasjoner. Vi avgir årsberetningen i eget dokument sammen med årsmeldingen. 8

9 2. Forskriftsregnskapet - obligatoriske oversikter I dette punktet er det tatt inn fylkeskommunens regnskapsrapporter strukturert i henhold til reglene i regnskapsforskriftens 3 og 4 (forskriftsregnskapet). Følgende rapporter og oversikter er tatt med: Anskaffelse og anvendelse av midler. Driftsregnskapet (regnskapsskjema 1 A) Sum fordelt til drift (regnskapsskjema 1 B) Økonomisk oversikt drift (spesifisert på hovedposter) Investeringsregnskapet (regnskapsskjema 2 A) Fordelt investering i anleggsmidler på sektorer (regnskapsskjema 2 B) Økonomisk oversikt investering (spesifisert på hovedposter) Økonomisk oversikt balanse (spesifisert på hovedposter/kontogrupper). Til vestre i tabellene/oversiktene er det henvist til aktuelle noter, jfr. kapittel 6. 9

10 Anskaffelse og anvendelse av midler noter Regnskap 2013 i kroner Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler 1 Endring i arbeidskapital Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger Bruk av avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk drift Regnskapsmessig merforbruk drift Regnskapsmessig mindreforbruk investering Regnskapsmessig merforbruk investering Netto avsetninger (netto interne fin.trans) Anskaffelse minus anvendelse av midler, tatt hensyn til endring i ubrukte lånemidler, skal stemme med endring i fonds og endring i arbeidskapitalen. Avstemming av arbeidskapitalen vises under note 1 i kapittel 6. 10

11 noter Regnskapsskjema 1A - driftsregnskapet i kroner Frie disponible inntekter Regnskap 2013 Budsj 2013 Rev. bud 2013 Avvik 2013 Regnsk 2012 Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd og inntektsutjevning Andre generelle statstilskudd Konsesjonskraftinntekter Andre fellesinntekter/-utgifter Pensjonsjustering sentralt økonomi Motpost avskrivninger Sum frie disponible inntekter Netto finansinntekter/-utgifter Renteinntekter og garantiprovisjon Utbytte Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Sum netto finansinntekter/ Netto avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av tidl. års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Sum netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet (vedtatt av fylkestinget) Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) Regnskapsskjema 1B noter i kr Regnsk 2013 Budsj 2013 Rev. bud 2013 Avvik 2013 Regnsk 2012 Fordelt slik Fylkesordfører og fylkesting Politisk virksomhet, ledelse og stab Utdanning Tannhelse og folkehelse Fagskolene Samferdsel Kontroll og tilsyn Regional utvikling Kultur Sum netto drift

12 12 Økonomisk oversikt - drift noter i kr. Driftsinntekter Regnskap 2013 Rev. budsj 2013 Regnskap 2012 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd fra staten Andre statlige tilskudd Andre overføringer Inntekts- og formueskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenprod Kjøp av varer og tjenester erstatter egenprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Driftsresultat Eksterne finansieringstransaksjoner Finansinntekter Renteinntekter og garantiprovisjon Utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (Omløpsmidler) 9 Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat ekst. finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finansieringstransaksjoner Bruk av avsetninger Bruk av udisponert fra tidligere år Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning fra tidligere år Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne likviditetsreserven fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) Til inndekning senere år (underskudd) 0 Resultat etter int. finanstransaksjoner

13 Regnskapsskjema 2A - investeringsregnskapet noter i kr Årets finansieringsbehov Regnskap 2013 Budsj 2013 Rev.bud 2013 Regnskap 2012 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: 19 Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Mottatte avdrag på lån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert noter Regnskapsskjema 2B i kr Regnskap 2013 Budsj 2013 Rev. bud 2013 Regnskap 2012 Fordelt slik Fylkesordfører og fylkesting Politisk virksomhet, ledelse og stab Utdanning Tannhelse og folkehelse Fagskolene Samferdsel Regional utvikling Kultur Sum investering i anleggsmidler

14 Økonomisk oversikt - investering noter Regnskap 2013 Budsjett 2013 Rev. bud 2013 Regnskap 2012 i kr. Inntekter 10 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter 500 Sosiale utgifter 11 Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenprod Kjøp av varer og tjenester erstatter egenprod. Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Fordelte utgifter Sum utgifter Finansieringstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Inndekning av tidl. års udekket 19 Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Udisponert i investeringsregnskapet Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Finansiering 19 Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Bruk av tidl. års udisponert Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Udekket i investeringsregnskapet Sum finansiering

15 15 Økonomisk oversikt - balanse noter Regnskap 2013 Regnskap 2012 i kr. Eiendeler 2.2 Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater 2.11 Obligasjoner Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Egenkapital Endring i regnsk.prins. som påv. AK (drift) Endring i regnsk.prins. som påv. AK (inv) 2.56 Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet Kapitalkonto Langsiktig gjeld Ihendehaverobligasjonslån Pensjonsforpliktelse Sertifikatlån Andre lån Kortsiktig gjeld Kassekredittlån 2.32 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum egenkapital og gjeld Memoriakonti 2.9 Memoriakonto Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene

16 3. Driftsregnskapet - kommentarer 3.1 Hovedtall og kommentarer Fylkeskommunens driftsregnskap i 2013 viste et mindreforbruk (overskudd) på 62 mill. kr. Resultatet var bedre enn forventet i driftsrapport 2/2013 til fylkestinget, sak FT 73/13. Innenfor sentralt område var de vesentligste årsakene til mindreforbruket; merinntekter innenfor skatt og finansinntekter, mindre renteutgifter og lavere inntektsutjevning enn budsjettert. Innen sektorene var det et samlet mindreforbruk på 30,8 mill. kr sammenlignet med revidert budsjett for året. 5 sektorer hadde mindreforbruk i 2013 og med størst avvik på sektor 2 Utdanning med 31,3 mill. kr. Innenfor utdanningsektoren skyldes mindreforbruket ubrukte utstyrsmidler, innsparing på tilbudsstruktur, mindre behov for spesialundervisning og redusert aktivitet i oppvekstprogrammet. 2 sektorer hadde et merforbruk hvorav sektor 5 Samferdsel 13,4 mill. kr. Innenfor Samferdsel er det merforbruk innen tjenesteområde bilruter og fylkesveg drift/vedlikehold, samtidig som det er noe mindreforbruk på andre tjenesteområder som fylkesvegferjer, båtruter og transport for funksjonshemmede. Fylkesskatt og inntektsutjevning Sum skatt og inntektsutjevning i 2013 er på 669,4 mill. kr. Det er 19,8 mill. kr over budsjett. Denne tabellen viser skattetall og inntektsutjevning over år: Skatteinngangen ble 27,3 mill. kr høyere enn budsjettert. Inntektsutjevningen ble lavere enn budsjettert. Det er en direkte følge av at skatteinntektene vokser mer her, enn for landsgjennomsnittet. Alle inntektsutjevningstall beregnes målt pr. innbygger. Samlet merinntekt på skatt og inntektsutjevning ble 19,8 mill. kr. Det var noe høyere enn siste anslag fra staten tilsa, jf. driftsrapporten. Det ble da ikke tatt inn som budsjettjustering. 16

17 For fylkeskommunene samlet ble skatteinngangen mill. kr. Det er omtrent som siste prognose fra staten (26 920) i oktober Målt pr. innbygger er veksten 4,3 % (Innbyggertallet har økt med 1,3 %). Til sammenligning var opprinnelig prognose fra staten i oktober 2012, en samlet skatteinngang på mill. kr. Skatteinntektene har således økt betydelig i forhold til statens opprinnelige anslag for dette året. Renteinntekter, utbytte og garantiprovisjon, verdiregulering Vi har inntektsført til sammen 205 mill. kr i renteinntekter, utbytte, verdijustering av finansielle omløpsmidler og garantiprovisjon. Det er 4,6 mill. kr høyere enn revidert budsjett. Størstedelen av inntektene, 179,7 mill. kr, er renter, utbytte og garantiprovisjon fra NTE. Renteutgifter og avdrag innlån Renteutgifter for våre lån og låneomkostninger var på 64,9 mill. kr. Det er 4,8 mill. kr lavere enn budsjettet. Renter i byggetiden for investeringsprosjektene er, på vanlig måte, ikke medregnet. De er belastet byggeregnskapene. Samlet beløp er 0,2 mill. kr. Avdrag er betalt med 94,1 mill. kr, i samsvar med budsjettet. Det er 33,5 mill. kr over kommunelovens minstekrav. I 2012 var avdragsbetalingen på 83,9 mill. kr. Vi viser for øvrig til note 9. Netto bruk av og avsetning til sentrale fonds, overføring fra drift til investering Interne finansieringstransaksjoner er bevegelser til og fra fonds, hovedsakelig innenfor sentral økonomi. Dette var netto på nivå med revidert budsjett. Vi viser til kapittel 2, regnskapsskjema 1A under netto avsetninger. I samme skjema framgår overføring fra drift til investering til bruk som delfinansiering av investeringsprosjekt, og da spesielt innenfor fylkesveg. Her er regnskapsført iht budsjett. Iht til regnskapsregler skal 80% av kompensasjon på investeringsmva overføres fra drifts- til investeringsregnskapet i Denne regel er fulgt ved automatiske overføringer i regnskapsåret. Ved årsoppgjøret ble i tillegg overført det resterende mellom avsatt og budsjettert beløp. At ikke dette stemte overens har sin årsak i endring av avgiftsplikt på vegområdet fra 2013 og feil grunnlag ved beregning investeringsmva Sluttresultat for fylkeskommunen samlet Sentrale tall og resultat i fylkeskommunen skal presenteres iht Budsjett og Regnskapsforskrift jf. rapportskjemaet Økonomisk oversikt - drift. 17

18 Resultat begrep drift* Resultat Resultat Resultat Resultat Resultat Kommentar/forklaring Driftsresultat brutto 41,5-19,3-34,3 16,0-37,4 Driftsinntekter minus driftsutgifter Netto driftsresultat 186,7 98,8 109,7 154,0 60,4 Brutto driftsresultat pluss eksterne finansinntekter minus finansutgifter Netto driftsres. i % av 7,0 4,0 4,6 6,7 6,2 driftsinntekt Regnskapsmessig resultat/mindreforbruk 62,0 53,7 63,0 110,2 80,1 Netto driftsresultat pluss netto interne finansposter; pluss for bruk av og minus for avsetning til fonds, samt overføring til invest.regnskap * Se Økonomisk oversikt drift under punkt 2. Netto driftsresultat er et sentralt begrep innenfor kommunal- og fylkeskommunal økonomi og viser resultatet fra ordinær drift. Målt i forhold til sum driftsinntekter, er dette på 7,0 % i 2013 og en klar forbedring fra 4% i KS sin anbefaling til dette er 3 %. Regnskapsmessig mindreforbruk i 2013 er på 62 mill. kr og er samlet avvik fra revidert budsjett for året. 18

19 Sektor 3.2 Driftsregnskapet og sektorene - kommentar Til hver sektorkommentar nedenfor vises sektorens samlede regnskapsbilde i forhold til netto driftsramme og sum netto driftsutgift pr. virksomhet med avvik fra revidert budsjett. Sum netto driftsutgift i alle sektorene (virksomhetene utenom virksomhet 19 felles økonomi) svarer til sum fordelt til drift i følge regnskapsskjema 1A. Spesifikasjon pr sektor går fram av skjema 1B. Se rapportene under kapittel 2. Sektorenes netto driftsutgifter i 2013 i sammendrag (mill. kr): Beskrivelse Regnskap 2013 Rev.bud 2013 Avvik 2013 Regnskap Fylkesordfører, fylkesting 18,5 17,9-0,6 17,9 1 Politisk virksomhet, ledelse, stab 123,5 129,2 5,7 90,8 2 Utdanning 966,5 997,8 31, ,7 3 Tannhelse og folkehelse 91,0 91,2 0,2 88,2 4 Fagskolene 22,3 24,1 1,8 21,6 5 Samferdsel 671,5 658,1-13,4 7 Regional utvikling 57,5 61,8 4,3 671,5 8 Kultur 71,7 72,8 1,1 65,5 6 Kontroll og tilsyn 5,1 5,5 0,4 4,5 Sum sektorene 2 027, ,4 30, ,7 Sektorene hadde en samlet netto driftsutgift i 2013 på 2 027,6 mill. kr. Dette var 65,9 mill. kr høyere enn tilsvarende i I forhold til revidert budsjett for 2013, var det et samlet mindreforbruk på 30,8 mill. kroner. Sektorene hadde mindreforbruk og positive avvik fra budsjett, unntatt sektor 0 Fylkesordfører, fylkesting og sektor 5 Samferdsel. I 2013 er Samferdsel utskilt fra sektor 7 Regional utvikling til egen sektor 5. Avvikene og den enkelte sektor er nærmere kommentert nedenfor. 19

20 3.2.1 Fylkesordfører, fylkesting Sektor 0 FYLKESORDFØRER OG FYLKESTING UTGIFTER/INNTEKTER Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Rev. Budsj. (Tall i 1000 kr.) hele 2013 hele Overtid Annen lønn Godtgj. fylkeskommunale ombud Sosiale utgifter Sum lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Sum inntekter Netto driftsutgifter VIRKSOMHETER INNEN SEKTOREN Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Budsjett (Tall i kr.) hele 2013 hele Fylkesordfører og fylkesting Netto driftsutgifter Sammendrag/konklusjon Sektoren hadde i 2013 netto driftsutgifter på 18,5 mill. kr. Dette er et merforbruk på 0,5 mill.kr i forhold til revidert budsjett Budsjettkontroll drift I driftsrapport 2/2013 ble det anslått et merforbruk for regnskapsåret 2013 på 0,2 mill. kr, mens det endelige resultatet viser et merforbruk på 0,5 mill. kr. Årsakene til ubalansen mellom regnskap og budsjett er flere. Reduserte rammer til drift av sektoren er ikke fulgt opp med konkrete tiltak for å få ned utgiftsnivået. Blant annet har praksisendringen med at komitemøter og gruppemøter gjennomføres en uke før fylkestingssamlingene, medført en kostnadsøkning på 0,4 mill. kr. Kostnadene i forbindelse med høstens stortingsvalg ble 0,1 mill. kr mindre enn budsjettert. 20

21 3.2.2 Politisk virksomhet, ledelse og stab Sektor 1 POLITISK VIRKSOMHET, LEDELSE OG STAB UTGIFTER/INNTEKTER Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Rev. Budsj. (Tall i 1000 kr.) hele 2013 hele Fast lønn Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Godtgj. fylkeskommunale ombud Sosiale utgifter Sum lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erst. f.k. egenproduksjon Overføringer Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Finansinntekter Sum inntekter Netto driftsutgifter VIRKSOMHETER INNEN SEKTOREN Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Budsjett (Tall i kr.) hele 2013 hele Fylkesrådet Administrasjonssjef Administrasjonsavdelingen Kommunikasjonsavdelingen Netto driftsutgifter Sammendrag/konklusjon Sektoren hadde netto driftsutgifter på 123,5 mill. kr i 2013, som er et mindreforbruk på 5,7 mill. kr i forhold til revidert budsjett. I driftsrapport 2/2013 ble det meldt et mindreforbruk på 3,4 mill. kr. I forhold til det som ble rapportert viser regnskapet et økt mindreforbruk knyttet til virksomheten i fylkesrådet (0,9 mill.) og kommunikasjonsavdelingen. (1,1 mill.) De sentrale utgiftene til drift, vedlikehold og forvaltning av fylkeskommunens eiendommer hadde et merforbruk på 0,3 mill. kr. I driftsrapport 2/2013 ble det rapportert at dette funksjonsområdet ville gå i balanse. Budsjettkontroll drift Fylkesrådet Fylkesrådet hadde i 2013 et mindreforbruk på 0,9 mill. Av dette skyldes 0,5 mill. kr udisponerte midler på fylkesrådets disposisjonspost. I driftsrapport 2/2013 var det tatt høyde for at alle midlene ble disponert i løpet av året. 21

22 Administrasjonssjef På administrasjonssjefens budsjettområde var det et mindreforbruk på 0,2 mill. kr i Til dekning av utgifter for lederkonferansen i 2013, ble det gjenbevilget 0,2 mill. kroner av mindreforbruket i Administrasjonsavdelingen Administrasjonsavdelingen hadde i 2013 et regnskapsmessig mindreforbruk på 2,9 mill. kr. I løpet av 2013 ble eiendomsavdelingen overført fra utdanningssektoren til administrasjonsavdelingen. Eiendomsavdelingen hadde et merforbruk på 1,4 mill. kr på løpende drift og vedlikehold av bygninger. På den positive siden bidro stillingsvakanser i eiendomsfunksjonen samt forsikringsoppgjør til at merforbruket her ble 0,2 mill. kr. På øvrige funksjonsområder var det mindreforbruk i tilknytning til oppreisningsordningen på 0,9 mill. kr. IT-funksjonen bidro til et mindreforbruk i avdelingen på 1,1 mill. kr. Arkivfunksjonen hadde et merforbruk på 0,7 mill. kr som følge av oppgradering og nye lisenser for arkivsystemet 360. Øvrige funksjonsområder hadde et mindreforbruk på 1,8 mill. kr som følge av stillingsvakanser i Dette har vært en bevisst strategi for å tilpasse seg til reduserte rammer for virksomheten i fremtiden. Kommunikasjonsavdelingen Kommunikasjonsavdelingen hadde i 2013 et mindreforbruk på 1,6 mill. kr i forhold til revidert budsjett. Dette er 1,1 mill. kr mer enn meldt i driftsrapport 2/2013. På grunn av redusert bemanning gjennom året har mange av de planlagte tiltakene gjennom året ikke latt seg gjennomføre. Utgifter til annonser og informasjon viser et mindreforbruk på 0,9 mill. kr. I tillegg var det mindreforbruk i tilknytning til ikke gjennomførte prosjekter på til sammen 0,5 mill. kr. Øvrig mindreforbruk på 0,2 mill. kr var knyttet til diverse forbruksposter. 22

23 3.2.3 Utdanning Sektor 2 UTDANNING UTGIFTER/INNTEKTER Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Rev. Budsj. (Tall i 1000 kr.) hele 2013 hele Fast lønn Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Godtgj. fylkeskommunale ombud Sosiale utgifter Sum lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erst. f.k. egenproduksjon Overføringer Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Finansinntekter Sum inntekter Netto driftsutgifter VIRKSOMHETER INNEN SEKTOREN Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Budsjett (Tall i kr.) hele 2013 hele Avdeling videregående opplæring Meråker videregående skole Ole Vig videregående skole Levanger videregående skole Verdal videregående skole Leksvik videregående skole Inderøy videregående skole Mære landbruksskole Olav Duun videregående skole Steinkjer videregående skole Grong videregående skole Ytre Namdal videregående skole Netto driftsutgifter Oppsummering drift utdanning Sektor 2 Utdanning hadde i 2013 et mindreforbruk på 31 mill. kr (3,1%). For de videregående skolene er det et mindreforbruk på 14,2 mill. kr, mens AVGO hadde et mindreforbruk på 17 mill. kr. Mindreforbruket på skolene skyldes bl.a. at bevilgede utstyrsmidler i år er blitt tatt inn i drift, uavhengig av om de er benyttet eller ikke. Ubenyttede utstyrsmidler skal gjenbevilges i I tillegg er en del midler bevilget for hele skoleåret 2013/14 og benyttes først i Det er god kontroll på økonomien i sektoren og det vitner om god økonomistyring. Resultat i drift på ansvarsområder Avdeling for videregående opplæring Avdeling for videregående opplæring hadde et mindreforbruk på 17 mill. kr (10,4%). Avviket skyldes: 23

24 Kostnader knyttet til ressurser på IKT-området og programvare/systemer ligger under planlagt nivå. En del aktiviteter er utsatt til Mindreforbruket er på ca 3,3 mill. kr Flere gjesteelever enn budsjettert noe som gir en merinntekt på 1,8 mill. kr Tilbudsstrukturen er effektivisert i henhold til en forventet elevtallsreduksjon fram til Mindreforbruk ca 5 mill.kr For området Spesialundervisning var det ut fra tall fra kommunene, forventet en økning og avsatt ekstra midler til formålet. Nivået her holder seg stabilt og betyr et mindreforbruk på ca 3,8 mill. kr Forskjøvet aktivitet i oppvekstprogrammet gir et mindreforbruk på 2,9 mill. kr Mindreforbruk på gjennomføringsmidler på 2,8 mill. kr Merforbruk på tilskudd til lærebedrifter ca. 1,3 mill. kr Øvrig merforbruk 1,3 mill. kr Mindreforbruket på oppvekstprogrammet og gjennomføringsmidlene skal gjenbevilges i Resterende ca 11 mill. kr planlegges gjenbevilget til utstyrsfondet. Meråker videregående skole Meråker videregående skole hadde et mindreforbruk på 0,4 mill. kr (1,5%) i Av dette er 0,1 mill. kr ubenyttede midler fra utstyrsfondet som gjenbevilges i I tillegg ble skolen tildelt 0,9 mill. kr til ny tråkkemaskin som ikke ble benyttet i 2013 og gjenbevilges for formålet i Dette tatt i betraktning så har skolen et merforbruk på 0,6 mill. kr i Dette skyldes bl.a. at en har hatt et større underskudd på kantinedrift og overnatting på til sammen 0,8 mill. kr. I tillegg har Meråker testlab blitt trukket 0,2 mill. kroner fra regionalt utviklingsprogram. Mindreforbruk på enkelte andre områder veier opp dette slik at en ender opp med et merforbruk på 0,6 mill. kr. Ole Vig videregående skole Ole Vig videregående skole har et mindreforbruk på 0,8 mill. kr (0,6%) i Dette er i sin helhet ubrukte prosjektmidler midler til faglige nettverk som i sin helhet skal gjenbevilges i Driften for øvrig har gått i balanse. Levanger videregående skole Skolen fikk i 2013 et regnskapsmessig mindreforbruk på 2 mill. kr (1,6%). Av dette var 1,2 mill. kr ubenyttede midler fra utstyrsfond. 0,4 mill. kr er ubenyttede midler knyttet opp mot faglige nettverk. Begge disse poster skal i sin helhet gjenbevilges i Skolen står da igjen med et et reelt mindreforbruk på i underkant av 0,4 mill. kr. Kutt i produksjonsmålene var nødvendig for å oppnå dette resultatet. 24

25 Verdal videregående skole Verdal har et regnskapsført mindreforbruk på ca. 2,1 mill. kr (2,4%). Ca. 1 mill. kr av dette er ubenyttede utstyrsmidler som skal gjenbevilges i Hensyntatt nettverksmidler, midler en har fått men som tilhører våren, resultat på skolens kursavdeling og penger som skal gjenbevilges i 2014, sitter en igjen med et reellt mindreforbruk på 0,1 mill. kr. Leksvik videregående skole Leksvik videregående skole har et mindreforbruk på ca. 1,5 mill. kr (7%). Av dette er 0,4 mill. kr ubenyttede utstyrsmidler. Av resterende mindreforbruk er 0,6 mill. kr refusjon i forbindelse med salg av Vonheim. 0,5 mill. kr skal gjenbevilges siden det dreier seg om midler bundet opp i prosjekter, gjennomføringsmidler, Ny Giv, trafikkskole opplæring, statlig videreutdanning og vekslingsmodellen. Reelt resultat for 2013 er etter dette et merforbruk på i underkant av 0,1 mill. kr. Inderøy videregående skole Skolen har et mindreforbruk på 0,7 mill. kr (1,9%) i Av dette er 0,7 mill. kr ubenyttede utstyrsmidler som skal gjenbevilges i I tillegg skal midler til fagnettverk, elevrådet, statlig videreutdanning, personaltiltak og klassekasser gjenbevilges. Dette utgjør ca 0,3 mill. kr. Hensyntatt periodiseringer på ca. 0,1 mill. kr, er reelt merforbruk på 0,2 mill. kr. Mære landbruksskole Mære har et mindreforbruk på 1,6 mill. kr (4%) i Av dette er 0,2 mill. kr ubenyttede utstyrsmidler som skal gjenbevilges i I 2013 fikk skolen tilført ekstra midler til dekning av tidligere års merforbruk. Gårds- og gartneriproduksjonen har i året hatt fokus på god produksjon og styring, noe som igjen gir bedre lønnsomhet. Melkeproduksjon ble kraftig økt, mens lønnsomhet innen svineproduksjon ble redusert pga redusert pris på kjøtt og økt pris på kraftfor. Skolen har fra tidligere 2 store uavklarte prosjekter. Det ene er 1,2 mill. kr knyttet opp til biogassdelen av prosjektet «Klima og energitiltak i landbruket» og 3,5 mill. kr knyttet opp mot «varmelagerprosjektet». Dette er saker som må avklares i 2014 og tas med i budsjettrevidering i driftsrapport 1/2014. Steinkjer videregående skole Skolen har et mindreforbruk på 0,8 mill. kr (0,5%) i Av dette er ca. 0,1 mill. kr ubenyttede utstyrsmidler som skal gjenbevilges i For øvrig er mindreforbruket bestående av inntektsførte, ikke anvendte prosjektmidler og fylkeskommunale midler, slik at det reelle resultatet er null. I 2013 er gjennomført en rekke tiltak for å tilpasse aktivitet til budsjettrammen. 25

26 Olav Duun videregående skole Skolen har et mindreforbruk på 2,6 mill. kr (2,2%) i Av dette er 0,7 mill. kr ubenyttede utstyrsmidler. Mindreforbruk etter dette er 1,8 mill. kr og ca halvparten består av aktiviteter og utviklingsprosjekter knyttet til skolens ressurssenter. Rest består av driftsprosjekter som skal fullføres i 2014 og som skal gjenbevilges. Etter dette er det reelle resultatet i balanse. Grong videregående skole Grong vgs hadde i 2013 et merforbruk på 0,7 mill. kr (-1,4%). I tillegg skal i overkant av 0,1 mill. kr gjenbevilges til nettverk i Det er bokført 0,1 mill. kr i ubenyttede utstyrsmidler. Det reelle resultatet blir etter dette er merforbruk på 0,9 mill. kr. Skolen har jobbet med generelle innsparingstiltak og innsparing på lærer- /assistentressurser for å holde seg innen innvilget ramme. Ytre Namdal videregående skole Ytre Namdal har et mindreforbruk på 2,2 mill. kr (4,6%) i Av dette er 0,7 mill. kr knyttet til driften av Norsk elæring. 0,1 mill. kr er ubenyttede utstyrsmidler som skal gjenbevilges. Merforbruk i september/oktober på 2,5 mill. kr er ved årets slutt snudd til mindreforbruk. Dette forklares med at refusjonsinntekter for hele året faktureres på slutten av året. Det er økning av refusjonsinntekter knyttet til SSR AS og YNFS som ikke har medført kostnadsøkning. Skolen har nøktern drift Tannhelse og Folkehelse Sektor 3 TANNHELSE OG FOLKEHELSE UTGIFTER/INNTEKTER Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Rev. Budsj. (Tall i 1000 kr.) hele 2013 hele Fast lønn Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Godtgj. fylkeskommunale ombud Sosiale utgifter Sum lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erst. f.k. egenproduksjon Overføringer Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Finansinntekter Sum inntekter Netto driftsutgifter VIRKSOMHETER INNEN SEKTOREN Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Budsjett (Tall i kr.) hele 2013 hele Folkehelse Tannhelse Netto driftsutgifter

27 Sammendrag / konklusjon Sektoren har i 2013 en samlet netto driftsutgift på 91 mill. kr og et regnskapsmessig mindreforbruk på 0,2 mill. kr. Strukturelle effektiviseringstiltak innenfor tannhelsevirksomheten er den vesentligste styringsutfordringen innenfor sektoren. Den økonomiske effekten av slike tiltak er langsiktig, men arbeidet er kommet godt i gang. Budsjettkontroll drift Sektor tannhelse og folkehelse har netto driftsutgifter (fratrukket egeninntekter) på 91 mill. kr, og mindreforbruk på 0,2 mill. kr. Samlet mindreforbruk framkommer ved at tannhelse har et merforbruk på 1,4 mill. kr, som kompenseres ved at folkehelse har et mindreforbruk på 1,6 mill. kr. Tannhelse: Tannhelse har brutto driftsutgifter på nærmere 98 mill. kr, driftsinntekter fra betalende pasienter på 15,5 mill. kr, og netto driftsutgifter på 82,5 mill. kr. Merforbruket på 1,4 mill. kr var vel 1 % av brutto driftsutgifter. Underskuddet kan bl.a. sees på bakgrunn av at budsjettet var 1 mill. kr lavere enn året før. Videre ble inntekter fra betalende pasienter 2 mill. kr lavere enn budsjettert. Dette skyldes at noen erfarne tannleger med mange betalende pasienter har sluttet, og at overføringen av deres pasienter til nye tannleger har tatt noe tid. Pasientinntektene ble opprettholdt på samme nivå som året før (15,5 mill. kr), og utgjør nærmere 20 % av netto tannhelsebudsjett. Dette er en høy egenfinansieringsgrad, sammenlignet med tannhelsetjenestene i de fleste andre fylkeskommuner. I løpet av året var det nødvendig med til dels betydelige ombyggings- og vedlikeholdsarbeider ved noen av tannklinikker. Dette medførte vesentlige merkostnader for utstyrs- og vedlikeholdsposter, som ble finansiert gjennom bruk av oppsparte fondsmidler. Folkehelse: Folkehelse har netto driftsutgifter på 8,3 mill. kr, og et mindreforbruk på 1,6 mill. kr. Den økonomiske aktiviteten innenfor folkehelseområdet består i stor grad av tilskuddsytelser, og innebærer derfor ikke samme styringsutfordring som innenfor tannhelse. Nesten 1,5 mill. kr av innsparingen innenfor folkehelse skyldes forsinket igangsetting av tiltak. Dette er engangspenger bevilget til et prosjekt for å styrke det sektorovergripende folkehelsearbeidet, og planlegges brukt i perioden fram til og med Disse midlene forutsettes derfor gjenbevilget i 2014, iht. generelle regler for overføring av mindreforbruk/merforbruk mellom regnskapsår. 27

28 Tiltak og virkningene av tiltak Styringen av tannhelsevirksomheten har fokus på følgende effektiviseringstiltak: Effektivisering i behandlingen av prioriterte pasienter Bruk av frigjort tid til å behandle betalende pasienter Reduksjon av antall ambuleringsklinikker Økt oppgavespesialisering mellom hhv. tannleger og tannpleiere Gjennomføringen av nevnte tiltak er godt i gang. Det fokuseres på mer effektiv pasientbehandling, og dermed frigjøring av behandlingstid til flere betalende pasienter og økte pasientinntekter. Leieavtalene for de ambuleringsklinikkene som skal nedlegges, er nå avviklet. Det er også ansatt flere tannpleiere i ledige tannlegestillinger. Fordi det meste av mindreforbruket innenfor folkehelse bør gjenbevilges til folkehelseformål, kan ikke sektoren benytte midlene til å dekke underskuddet innenfor tannhelse. Den økonomiske situasjonen innenfor tannhelse er på den annen side så stram at fjorårets merforbruk neppe kan dekkes innenfor tannhelse - uten at dette vil få vesentlige konsekvenser for tannhelsetilbudet for prioriterte pasientgrupper Fagskolene Sektor 4 FAGSKOLENE UTGIFTER/INNTEKTER Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Rev. Budsj. (Tall i 1000 kr.) hele 2013 hele Fast lønn Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Sosiale utgifter Sum lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erst. f.k. egenproduksjon Overføringer Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Finansinntekter Sum inntekter Netto driftsutgifter VIRKSOMHETER INNEN SEKTOREN Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Budsjett (Tall i kr.) hele 2013 hele Fagskolen felles Stjørdal fagskole Levanger fagskole Steinkjer fagskole Ytre Namdal Maritime fagskole Netto driftsutgifter

29 Sammendrag/konklusjon Sektor 4 fagskolene hadde i 2013 et samlet mindreforbruk på 1,7 mill. kr (7,3%). Produksjonen ved skolene var stort sett som planlagt bortsett fra at 3 studier ble utsatt grunnet lav søkning og manglende Nokut-godkjenning. Ved fagskolen felles var aktiviteten noe lavere enn planlagt pga. vakanse i deler av året. Budsjettkontroll og aktivitet Fagskolen felles Fagskolen felles hadde et mindreforbruk på om lag 2 mill. kr (68,4%) i Mindreforbruket skyldtes inndraging av 0,9 mill. kr fra fagskolene for studieprogrammer som ikke ble startet opp. 0,6 mill. kr avsettes til fond i 2014 av gjenbevilgning. Resterende mindreforbruk var pga vakanse, og lavere aktivitet enn forventet på grunn av dette. Stjørdal fagskole Fagskolen hadde et mindreforbruk på 0,3 mill. kr (2,7%) i Mesteparten av dette er inntekter som gjelder 2014, slik at det reelle resultatet er i balanse. Skolen mottok i september 2013 Nokut-godkjenning for fagskoletilbudet for boreriggoperatører. Tilbudet er forventet oppstartet i februar/mars Produksjonen ved skolen ble gjennomført som normalt. Levanger fagskole Skolens linje for kjemi hadde et merforbruk på 0,339 mill. kr (-46,8%), mens linje for helse og sosial hadde et mindreforbruk på i underkant av 0,065 mill. kr. Totalt et merforbruk ca. 0,3 mill. kr. Steinkjer fagskole Skolen hadde et merforbruk på i underkant av 0,1 mill. kr (-1,5%). I 2013 fikk skolen tilført fra fagskolen felles i underkant av 0,5 mill. kr til inndekning av tidligere års merforbruk. Produksjonen for øvrig går som normalt. Ytre Namdal fagskole Ytre Namdal fagskole hadde et merforbruk på i underkant av 0,2 mill. kr (-2,6%). Den tekniske fagskolen hadde et mindreforbruk på i underkant av 0,6 mill. kr. Det er i 2013 gjennomført salgskurs som bidro til dette resultatet. I tillegg var det kostnadsbesparelser som følge av flytting til lokaler i Ytre Namdal videregående skole. Sikkerhetssenteret ble overført til det nyetablerte Sikkerhetsenteret Rørvik AS (SSR AS) med virkning fra Resultatet for driftsperioden ble et merforbruk på 0,7 mill. kr. I denne perioden inngår sommermånedene hvor det er lite aktivitet på inntektssida, men faste kostnader som lønn påløper som normalt. Dette er en kostnad som normalt inntjenes i høstmånedene. 29

30 3.2.6 Samferdsel Sektor 5 SAMFERDSEL UTGIFTER/INNTEKTER Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Rev. Budsj. (Tall i 1000 kr.) hele 2013 hele Fast lønn Overtid Annen lønn Godtgj. fylkeskommunale ombud Sosiale utgifter Sum lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erst. f.k. egenproduksjon Overføringer Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Finansinntekter Sum inntekter Netto driftsutgifter VIRKSOMHETER INNEN SEKTOREN Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Budsjett (Tall i kr.) hele 2013 hele Samferdsel Netto driftsutgifter Sammendrag/ konklusjon Sektoren hadde i 2013 en netto driftsutgift på 671,516 mill. kr. Dette ga et merforbruk på 13,445 mill. kr. Avviket fordelte seg innen tjenesteområdene slik (i kr): 7220 Drift/vedlikehold fylkesveg Fylkesveg adm Administrasjon Diverse fellesutgifter Bilruter Fylkesveiferjer Båtruter Transport(ordninger) for funksjonshemmede Interne finansieringstransaksjoner Prosjekt Kollektivtransport i distriktene Prosjekt Bestillingstransport og TT-tjeneste Prosjekt Vilt og rein/trafikk 199 Sum

31 Budsjettkontroll drift I 2013 ble det foretatt en utvidet produksjonskontroll med leverandørene, samt kutt i den delen av skyssen som ikke var lovpålagt. I tillegg ble bestillingsrutene, lokalrutene og bybusstilbudet gjenstand for vurdering. Det forventes ikke balanse og full effekt av igangsatte tiltak på bilrutetjenesten før i Aktivitet/ produksjon Bilruter: Bilruter hadde i 2013 et merforbruk på 6,5 mill. kr som skyldtes økt produksjon og økt bruk av taxi til skoleskyss. Ferje/ Båtruter: Mindreforbruket til ferjer og hurtigbåter forklares med tettere kontraktsoppfølging og en gunstig utvikling på kontraktenes justeringsparametere. Transport for funksjonshemmede: TT tjeneste hadde til sammen et merforbruk på 1,6 mill. kr. Tilrettelagt transport er etterspørselsstyrt, så det er vanskelig å forutsi behovet fullt ut. Nord-Trøndelag mottar tilskudd fra Samferdselsdepartementet for å se på organisering av ordningen med tilrettelagt transport for personer som ikke kan bruke ordinære kollektive transportmidler. Intensjonen med prosjektet er å se på muligheten for å samordne tilrettelagt transport med bestillingstransport. Merforbruket i 2013 var knyttet til bestillingstransporten. Fylkesveg drift/ vedlikehold: På fylkesveg drift/vedlikehold var det et merforbruk på 11,948 mill. kr slik: i kr Bevilgning OB Justering Til disp. Regnskap Avvik 2013 netto netto netto netto Budsjettet ble justert/økt med 11,25 mill. kr, derav 8,25 mill. kr. skjønnsmidler til dekning av naturskade på fylkesveg. Merforbruket skyldtes i all hovedsak de økte vinterkostnadene før jul. Da sommeraktiviteten ble budsjettert, ble det tatt utgangspunkt i et normalt forbruk på brøyting og strøing for førjulsvinteren. Rapport fra Statens vegvesen vedlegges årsmelding for

32 3.2.7 Regional utvikling Sektor 7 REGIONAL UTVIKLING UTGIFTER/INNTEKTER Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Rev. Budsj. (Tall i 1000 kr.) hele 2013 hele Fast lønn Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Godtgj. fylkeskommunale ombud Sosiale utgifter Sum lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erst. f.k. egenproduksjon Overføringer Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Finansinntekter Sum inntekter Netto driftsutgifter VIRKSOMHETER INNEN SEKTOREN Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Budsjett (Tall i kr.) hele 2013 hele Regional utvikling Regionalt utviklingsfond Netto driftsutgifter Sammendrag/ konklusjon Sektoren hadde i 2013 en netto utgift på 57,508 mill. kr. Dette ga et mindreforbruk på 4,303 mill. kr. Avviket fordelte seg slik (tall i kr): Ordinær drift Prosjekt: Løpende flerårig Prosjekt Bredbånd Regionalt utviklingsfond Sum Budsjettkontroll drift Mindreforbruket på enkeltposter i sektoren skyldtes i hovedsak refusjoner på grunn av sykdom og fødselspermisjon, periodevis reduserte stilllingsandeler og mindre forbruk enn forventet på interne utviklingsmidler. I tillegg hadde Trafikksikkerhetsutvalget et mindreforbruk. Sektoren har ansvar for en del uavsluttede prosjekt som går over flere år, som er finansiert med fylkeskommunens egne midler. I tillegg var det merforbruk på bredbåndsprosjekt, hvor tolking av regelverket rundt momskompensasjon førte til en overskridelse. Årsregnskapet for regionalt utviklingsfond viste et mindre forbruk på 2,5 mill kr. Dette besto i hovedsak av ubrukte midler og annulleringer av tidligere gitte tilsagn. 32

33 Et visst regnskapsavvik på Regionalt Utviklingsprogram vil være naturlig, da det er svært vanskelig å styre prosjektstrømmen. Så sent som i november lå det an til å bli et merforbruk på flere millioner. På grunn av ulike årsaker ble ikke alle signaliserte prosjektsøknader fremmet som planlagt og var medvirkende til mindreforbruket Kultur Sektor 8 KULTUR UTGIFTER/INNTEKTER Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Rev. Budsj. (Tall i 1000 kr.) hele 2013 hele Fast lønn Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Godtgj. fylkeskommunale ombud Sosiale utgifter Sum lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erst. f.k. egenproduksjon Overføringer Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Finansinntekter Sum inntekter Netto driftsutgifter VIRKSOMHETER INNEN SEKTOREN Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Budsjett (Tall i kr.) hele 2013 hele Kultur Musikk i Nord-Trøndelag Netto driftsutgifter Sammendrag/ konklusjon Sektoren hadde en netto utgift på 71,694 mill. kr i Dette ga et mindreforbruk på 1,158 mill. kr. Avviket fordelte seg innen sektoren slik (i kr): Ordinær drift Kultur 517 Prosjekt Kultur MiNT ordinær drift 655 MiNT prosjekt Sum

34 Budsjettkontroll drift Mindreforbruket på enkeltposter i sektoren skyldtes i hovedsak refusjoner på grunn av sykdom og fødselspermisjon og periodevis reduserte stillingsandeler. Sektoren har ansvar for en del prosjekt som går over flere år og som er finansiert med fylkeskommunens egne midler. Merforbruket på MiNT var knyttet til inntektssvikt på kommunale andeler og merforbuk på produksjoner knyttet til prosjektet Vrimmel. I tillegg hadde MiNT et gjenbevilget merforbruk fra 2012 på 0,3 mill. kr som reduserte budsjettrammen for Aktivitet/ produksjon Fylkeskultursjefen generelt: Produksjonen ble gjennomført som planlagt etter oppsatte årsmål, både knyttet til administrasjonen, faste tilskuddspartnere, tilskudd til friluftsspill og festivaler. Forvaltning: Aktiviteten på området gikk som planlagt for 2013 med innføring av ny ordning for feltarkeologitjenesten, etablering av ny stilling som bygningsvernrådgiver knyttet til Sør-Gjæslingan og Namdalen, og prosjektet Kulturminner i kommunene. Museumstjenesten har i 2013 hatt noe langtidssykmelding og har derfor kun prioritert tilskuddsforvaltning. Idrett og frivillighet: På området har det vært måloppnåelse i henhold til definerte årsmål knyttet til områdets vedtatte strategier og handlingsplaner. Nord-Trøndelag befester posisjonen som det fylket i Norge der det bygges mange og gode idrettsanlegg, og det er et stort engasjement innenfor frivillighet. Frivillighetsprisen i 2013 ble tildelt de frivillige ved Spelet om Heilag Olav. Formidling: Aktiviteten på bibliotekområdet gikk omtrent som planlagt i 2013, med fjernlånsvirksomhet og ny avtale om frakt, kurs og møter for bibliotekansatte, sørsamisk formidling. Den Kulturelle Skolesekken ( DKS) og Vrimmelfestivalen for Namdalen ble gjennomført etter planlagte mål og vedtatte tiltak. Prosjektet "Litteraturhus Nord-Trøndelag" ble avsluttet, og prosjektet "Nord- Trøndelag leser" er startet opp. Musikktjenesten Musikk i Nord-Trøndelag har gjennomført planlagt produksjon av konserter for Merforbruket på produksjoner var i hovedsak knyttet til Vrimmelfestivalen. Det ble behov for ekstra musiker/vokalressurser samt lyd- og lystjenester. I tillegg ble det i 2013 en inntektssvikt på kommunale egenandeler som følge av uklarheter om avtalen. 34

35 Skolekonserter og barnehagesatsing, samt prosjektet Barnas Verdensdager går etter plan. Plateinnspilling av bestillingsverket «Dagane» ble gjennomført og fikk svært gode kritikker i de store riksdekkende media Kontroll og tilsyn Sektor 6 KONTROLL OG TILSYN UTGIFTER/INNTEKTER Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Rev. Budsj. (Tall i 1000 kr.) hele 2013 hele Annen lønn Godtgj. fylkeskommunale ombud Sosiale utgifter Sum lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erst. f.k. egenproduksjon Sum utgifter Refusjoner Sum inntekter Netto driftsutgifter VIRKSOMHETER INNEN SEKTOREN Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Budsjett (Tall i kr.) hele 2013 hele Kontroll og tilsyn Netto driftsutgifter Driften Dette er kontrollutvalgets budsjettområde og omfatter kontrollutvalgets egen drift, kjøp av sekretariats- og revisjonstjenester. Netto driftsutgift for sektoren i 2013 var på 5 mill. kr. Dette ga et mindreforbruk på 0,4 mill. kr. Hovedpostene på utgiftssiden var overføringer til KomRev Trøndelag IKS og KomSek Trøndelag IKS med til sammen 4,5 mill. kr. 3.3 Driftsregnskapet og sektorene - tabeller Driftsregnskapet i hovedtall pr. virksomhet og sektor er spesifisert i tabellene nedenfor. Sum netto utgift i følge disse, kan sammenholdes med totalene for tilsvarende under regnskapsskjema 1A og 1B under punkt 2. Dette er for øvrig en oppsummering av regnskapstall på sektornivå, som er benyttet i innledende tabeller til kommentarene under kapittel 3.2. Det vises til etterfølgende tabeller (beløp i kr). 35

36 Sektor 0 Fylkesordfører og fylkesting (netto regnskap og budsjett) Beløp i kr. Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Virksomhet Driftsutg Dr.innt. Netto Netto Beløp i % oppr. 09 Fylkesordfører og fylkesting ,2 % Sum fylkesordfører og fylkesting ,2 % Sektor 1 Politisk virksomhet, ledelse og stab (netto regnskap og budsjett) Beløp i kr. Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Virksomhet Driftsutg Dr.innt. Netto Netto Beløp i % oppr. 08 Fylkesrådet ,0 % Administrasjonssjef ,6 % Administrasjonsavdelingen ,6 % Kommunikasjonsavdelingen ,8 % Sum politisk virksomhet m.m ,4 % Sektor 2 Utdanning (netto regnskap og budsjett) Beløp i kr. Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Virksomhet Driftsutg Dr.innt. Netto Netto Beløp i % oppr. 20 Avdeling videregående opplæring ,4 % Meråker videregående skole ,6 % Ole Vig videregående skole ,6 % Levanger videregående skole ,6 % Verdal videregående skole ,4 % Leksvik videregående skole ,1 % Inderøy videregående skole ,9 % Mære landbruksskole (netto regnskap og 310 budsjett) ,0 % Olav Duun videregående skole ,3 % Steinkjer videregående skole ,5 % Grong videregående skole ,5 % Ytre Namdal videregående skole ,6 % Sum utdanning ,1 % Sektor 3 Tannhelse og Folkehelse Beløp i kr. Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Virksomhet Driftsutg Dr.innt. Netto Netto Beløp i % oppr. 37 Folkehelse ,2 % Tannhelse ,7 % Sum helse og sosial ,2 %

37 Sektor 4 Fagskolen (netto regnskap og budsjett) Beløp i kr. Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Virksomhet Driftsutg Dr.innt. Netto Netto Beløp i % oppr. 40 Fagskolen felles ,5 % Stjørdal fagskole ,7 % Levanger fagskole ,9 % Steinkjer fagskole ,6 % Ytre Namdal Maritime fagskole ,6 % Sum regional utvikling ,3 % Sektor 5 Samferdsel (netto regnskap og budsjett) Beløp i kr. Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Virksomhet Driftsutg Dr.innt. Netto Netto Beløp i % oppr. 50 Samferdsel ,0 % Sum regional utvikling ,0 % Sektor 7 Regional utvikling (netto regnskap og budsjett) Beløp i kr. Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Virksomhet Driftsutg Dr.innt. Netto Netto Beløp i % oppr. 70 Regional utvikling ,4 % Regionalt utviklingsfond ,7 % Sum regional utvikling ,0 % Sektor 8 Kultur (netto regnskap og budsjett) Beløp i kr. Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Virksomhet Driftsutg Dr.innt. Netto Netto Beløp i % oppr. 80 Kultur ,8 % FYLKESBIBLIOTEKET #DIV/0! 83 Musikk i Nord-Trøndelag ,2 % Sum kultur ,6 % Sektor 6 Kontroll og tilsyn (netto regnskap og budsjett) Beløp i kr. Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Virksomhet Driftsutg Dr.innt. Netto Netto Beløp i % oppr. 10 Kontroll og tilsyn ,2 % Sum kontroll og tilsyn ,2 %

38 Alle sektorene - sumbilde (netto regnskap og budsjett) Beløp i kr. Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Sektor Driftsutg Dr.innt. Netto Netto Beløp i % oppr. 0 Fylkesordfører, fylkesting ,2 % Pol. virksomhet, ledelse, stab ,4 % Utdanning ,1 % Helse og sosial ,2 % Fagskolen ,3 % Samferdsel ,0 % Regional utvikling ,0 % Kultur ,6 % Kontroll og tilsyn ,2 % SUM ,5 % Investeringsregnskapet - kommentarer 4.1 Investeringsregnskapet prinsipper Investeringsregnskapet består av enkeltprosjekt med prosjektkoder, strukturert etter bygg og anlegg, utstyr samt egen gruppe for skolebyggprosjekt (fylkestingets sak 21/2006). I note 20 i dette dokumentet er prinsippene for avslutning av investeringsregnskapet kommentert nærmere. Kravet til realistiske årlige rammer for investering og rapportering i henhold til dette, er innskjerpet fra sentrale myndigheter. Nord-Trøndelag fylkeskommune har justert sin praksis i henhold til dette. 4.2 Hovedtall investeringsregnskapet Investeringer i 2013 omfattet bygg og anlegg, veginvesteringer og noe utstyr. Det siste var alt fra inventar, maskiner, transportmidler og utstyr innenfor tannhelse. Se spesifikasjon under kapittel 7. Utlån og forskutteringer utgjorde 0,77 mill. kr. Aksjer og andeler ble kjøpt for 9,135 mill. kr hvorav egenkapitalinnskudd KLP 1,835 mill. kr, Tidligfasefondet 5 mill. kr, Trøndelag Bomvegselskap AS 0,522 mill. kr og aksjer i Sikkerhetsssenteret Rørvik As med 1,777 mill. kr. Sum investering i anleggsmidler i 2013 var 443,1 mill. kr og var 4 mill. kr under revidert budsjett Salg av finansielle anleggsmidler Finansielle anleggsmidler utgjør langsiktige plasseringer som inngår i balansens kapittel Aksjer og andeler er solgt med 1,06 mill. kr og gjelder: Lyng Industribygg, Vanvikan Reko AS Fides AS Salsnes Industribygg AS

39 4.3 Kommentarer til investeringsregnskapet Investeringer i bygg og anlegg Skoler for framtida Sluttføring av investeringsprosjektet «Skoler for framtida», opprinnelig vedtatt i 2006 viser totalt et mindreforbruk pr på ca. 0,7 mill. kr. Teknisk disponerer vi fra fra prosjekt med mindreforbruk, til dekning av prosjekt med merforbruk. Sluttføring av investeringsprosjektet «Skoler for framtida» ble i 2013 i all hovedsak avsluttet og 0,7 mill.kr foreslås gjenbevilget til garanti- og sluttføringskostnader i Universell utforming samt Energi- og klimatiltak Disse er videreført som egne separate prosjekt. Mindreforbruk, til sammen 1,75 mill. kr gjenbevilges til samme. 39

40 Ytre Namdal fagskole Sikkerhetssentret nybygg ble i 2013 registrert etter merverdiavgiftsloven som frivillig utleiebygg. Omsøkt mvabeløp fra byggeprosjektets start medfører et mindreforbruk på 6,6 mill. kr. Dette beløpet foreslås gjenbevilget og overført til utvikling av undervisningsarealer ved Stjørdal fagskole. Guldbergaunet bussoppstilling/parkering Prosjektet vil starte i 2014 og mindreforbruket foreslås gjenbevilget. Inderøy vgs Byggestart er vedtatt i Inderøy kommune og NTFK, og mindreforbruk foreslås gjenbevilget til styrking av prosjektets økonomi. Meråker vgs Meråker kommunestyre vedtok i 2007 å bidra med 3,2 mill. kr til utbyggingen av Meråker videregående skole. Forutsetningen for dette var at de kunne bruke midler fra omstillingsfondet. Faktura med fordring på kommunen ble utstedet i I ettertid viser det seg at denne forutsetningen er feil. Vi har i 2013 reversert denne inntektsføringen og prosjektet må finansieres av andre midler. Salg av eiendommer Utgifter i forbindelse med forberedelse til salg prosjekt salg av Vårtunfeltet vedr. prosjektering i forbindelse med overvann/oppussing av kanal pga. for dårlig arbeid den gangen tomtene ble klargjort for salg. Utgiften føres i investeringsregnskapet uten aktivering, og knyttes direkte til det tidligere solgte AM. Utgifter i øvrige salgsprosjekt - regulering for avhending av Egge vgs, regulering, fradeling og salg av Nordre Tun på Mære og taksering av byggene på Øvre Nauma dekkes av kapitalfond iht budsjettrevidering Skoleinvesteringer virksomhetene Flere skoler hadde utstyrsinvesteringer i 2013 som ikke er omtalt her. Det vises til kapittel 7 med diverse spesifikasjoner. Midler som ikke er benyttet i 2013 må gjenbevilges i

41 Meråker videregående skole har investert i en tråkkemaskin og et grunntreningsrom. I tillegg investert i utstyr til realfagene. Investeringene har skjedd innenfor rammene. Ole Vig videregående skole har investert i en borerigg, investert i torg/vrimleareal og i en tunnelvaskemaskin for restaurant og matfag. Disse prosjektene er avsluttet innenfor rammene. Det er også investert i utstyr til yrkessjåfør. Verdal videregående skole har investert i utstyr til bilverksteder. Disse investeringene har skjedd innenfor rammene. Resterende utstyrsmidler skal gjenbevilges i Leksvik videregående skole har investert i beskyttelse til dreiebenker og freser etter pålegg fra Arbeidstilsynet. Investeringen har skjedd innenfor budsjetterte rammer. Inderøy videregående skole har investert i utstyr til teleskopamfi. Investeringen vil bli sluttført i En ligger så langt godt innenfor rammene. Mære landbruksskole har investert i en traktor som tidligere har vært leaset. I tillegg har man investert i undervisningsutstyr. Alle investeringer har skjedd innenfor bevilgede rammer. Steinkjer videregående skole har investert i en traktor samt i diverse undervisningsutstyr. Investeringene er finansiert ved bevilgede utstyrsmidler, fond og overføringer fra driftsregnskapet. Skolen rapporterer at utstyrsmidlene er benyttet i sin helhet. Olav Duun videregående skole har investert i diverse utstyr for TIP. Alle investeringer er innenfor rammene. Ytre Namdal videregående skole har investert i en minisimulator. Denne investeringen vil bli sluttført i I tillegg investeringer i diverse undervisningsutstyr. Alle investeringer er innenfor rammene Fagskolene investering i utstyr Steinkjer fagskole hadde en mindre investering i utstyr Fylkesveginvesteringer Totalt disponible midler for investering er 349,956 mill. kr. På bakgrunn av driftsrapportene pr. april og pr. september ble budsjettet justert/redusert i juni og desember. Regnskapet viser et forbruk på 357,973 mill. kr, noe som er et merforbruk på 8,017 mill. kr. Hovedårsaken til dette er manglende opptrekk av bompenger på Fosenvegene /strekningsvis omlegging. Ved å justere budsjettet for 2013 til et realistisk budsjett vil de berørte prosjektene mangle fullfinansiering. Justeringen i juni og desember, vil dersom det justerte beløpet ikke inntas i økonomiplanen, medføre at fylkesvegplanen ikke blir oppfylt i perioden

42 For detaljert beskrivelse av enkeltprosjekt, vises til trykt vedlegg til årsregnskapet Investering i administrative system og infrastruktur Oppgradering Public Investering i ny modul «Politisk Agenda» for enklere publisering av saker og utvalg ble vedtatt av fylkestinget i driftsrapport 2/2013. Kostnaden er beregnet til 0,6 mill. kr i utgift for å få denne modulen på plass. I 2013 er det påløpt 0,35 mill. kr i utgift. Det gjenstår enda en del investeringsutgifter før modulen kan tas i bruk. Ubenyttede midler i 2013 må rebevilges i 2014, for å ha budsjettmessig dekning for investeringsutgiftene. Oppgradering Agresso I løpet av høsten har administrasjonsavdelingen oppgradert økonomi-systemet Agresso. Ny løsning vil gi muligheter for at flere arbeidsoppgaver kan gjøres på web-applikasjonen. I investeringsbudsjettbudsjett for 2013 ble det avsatt 0,4 mill. kr til oppgradering av ny funksjonalitet i økonomisystemet Agresso. Det endelige regnskapet for prosjektet viser en investeringsutgift på 0,3 mill. kr. Skoleportal I løpet av senhøsten 2013 ble det gjort grunninvesteringer for ny skoleportal for elever i videregående skoler. Videre utvikling av innhold og tjenester på plattformen vil AVGO som systemeier ta ansvar for. Av budsjetterte midler på 0,5 mill. kr er 0,15 mill. kr brukt til grunninvesteringer for å få en plattform som kan samhandle med øvrige elevportaler i utdanningssektoren Investering innenfor tannhelse Utstyr Tannhelsetjenesten har brukt 8,1 mill. kr på utstyrsinvesteringer i 2013, noe som er 0,4 mill. kr over budsjett. Midlene er brukt til kjøp av nye uniter på Verdal og Snåsa i forbindelse med ombygging og utvidelse av disse klinikkene. Nytt digitalt røntgenutstyr, og til innredning og utstyr ved ny hovedklinikk på Guldbergaunet, Steinkjer. 42