Årsregnskap Nord-Trøndelag fylkeskommune

Transkript

1 Årsregnskap 2016 Nord-Trøndelag fylkeskommune

2 Internt notat uten behandlingskontroll Saksbehandler: Saksnummer: Arkiv: Dato: Tone M. Reitlo 16/ Økonomifunksjonen Saksnummer 16/ Redigering og layout Administrasjonsavdelingen ved økonomifunksjonen Trykk Design Trykk AS Utgave 1.utgave

3 Forord Vi har utarbeidet årsregnskapet for 2016 i henhold til kommunelovens økonomibestemmelser, regnskapsforskriften og gjeldende standarder (god fylkeskommunal regnskapsskikk). I tillegg har vi lagt bokføringslovens krav til dokumentasjon og spesifikasjoner til grunn. Vi skiller mellom drifts-, investerings- og balanseregnskap. Dette er i henhold til gjeldende regler. Vi har omtalt metodikk og prinsipper nærmere i innledning til noter i dette dokumentet. Vi avgir årsregnskapet på et detaljeringsnivå på linje med hovedoversiktene i budsjettet for året. I tillegg til obligatoriske regnskapsoversikter og noter til regnskapet (kapittel 2 og 6), har vi gitt en del kommentarer til hoveddelene i regnskapet; drift, investering og balanse (kapittel 3-5). Vi har tatt med noen utvalgte detaljerte regnskapsoversikter og tabeller i kapittel 7. Vi utdyper fylkeskommunens regnskaps- og økonomiutvikling i årsberetningen. Årsberetningen er et pliktig dokument. Den vil bli trykket sammen med årsmeldingen i et felles dokument, som kommer en tid etter regnskapsavleggelsen. I årsberetningen vil vi ta inn bl.a. rapportering til fylkestinget i henhold til finansreglementet, samt en del KOSTRA-nøkkeltall (Kommune-Stat-Rapportering). Årsregnskapet 2016 og dokumentet Årsberetning og årsmelding 2016 vil inngå i den samlede årsregnskapssaken til fylkestinget. 3

4 Innholdsfortegnelse FORORD INNLEDNING MED ØKONOMISK SAMMENDRAG DRIFTSREGNSKAPET - KOMMENTARER HOVEDTALL OG KOMMENTARER Sluttresultat for fylkeskommunen samlet DRIFTSREGNSKAPET OG SEKTORENE - KOMMENTAR Fylkesordfører, fylkesting Fylkesrådet, ledelse og stab Utdanning Tannhelse og Folkehelse Fagskolene Samferdsel Regional utvikling Kultur Kontroll og tilsyn Fylkestingets enekompetanse, finans DRIFTSREGNSKAPET OG SEKTORENE - TABELLER INVESTERINGSREGNSKAPET - KOMMENTARER INVESTERINGSREGNSKAPET PRINSIPPER HOVEDTALL INVESTERINGSREGNSKAPET Salg av finansielle anleggsmidler - prosjekt Salg av eiendommer - prosjekt og KOMMENTARER TIL INVESTERINGSREGNSKAPET Investeringer i bygg og anlegg Skoleinvesteringer virksomhetene Fylkesveginvesteringer Investering i administrative system og infrastruktur Investering innenfor tannhelse BALANSEREGNSKAPET - KOMMENTARER Hovedtall balansen Kommentarer til hovedpostene i balanseregnskapet NOTER TIL REGNSKAPET NOTE 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL NOTE 2 PENSJON, PENSJONSFORPLIKTELSER, PENSJONSMIDLER

5 NOTE 3 GARANTIFORPLIKTELSER NOTE 4 MELLOMVÆRENDE - FYLKESKOMMUNALE FORETAK, ANDRE NOTE 5 AKSJER OG ANDELER FØRT SOM ANLEGGSMIDLER, OBLIGASJONER NOTE 6 EGENKAPITAL OG FOND NOTE 7 KAPITALKONTO NOTE 8 AVVIKLET LIKVIDITETSRESERVE NOTE 9 LANGSIKTIG GJELD OG AVDRAG PÅ LÅN NOTE 10 UTSTYR, MASKINER, TRANSPORTMIDLER, EIENDOMMER OG ANLEGG NOTE 11 STØRRE BYGGEPROSJEKT NOTE 12 KLASSIFISERING OMLØPSMIDLER OG KORTSIKTIG GJELD NOTE 13 LEVERANDØRGJELD, KUNDEFORDRINGER, UTLÅN NOTE 14 VESENTLIGE TRANSAKSJONER OG UAVKLARTE FORHOLD NOTE 15 VESENTLIGE FORPLIKTELSER, AVTALER NOTE 16 ORGANISERING AV VIRKSOMHETEN, UTSKILLELSE AV VIRKSOMHET NOTE 17 BEMANNING, LØNN OG GODTGJØRELSE TIL LEDELSE NOTE 18 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN NOTE 19 INVESTERINGSREGNSKAPET OG MANGLENDE FINANSIERING PÅ PROSJEKTER NOTE 20 TANNHELSETJENESTE OG SPESIFIKASJON AV REGNSKAP NOTE 21 FINANSIELLE FORPLIKTELSER UTVALGTE SPESIFISERTE REGNSKAPSOVERSIKTER

6 1. Innledning med økonomisk sammendrag Tilgang til og bruk av midler - fylkeskommunens totale forvaltning Anskaffelse eller tilgang på eksterne midler i 2016 var samlet for drift og investering (bevilgningsregnskapet) på 3 264,2 mill. kr. Dette var en nedgang på 66 mill. kr eller 2 % fra Tilgang på midler i drift og investering var i hovedsak frie inntekter som skatt og rammetilskudd, renteinntekter samt bruk av lånemidler. Anvendelse eller bruk av midler i 2016 innenfor drift og investering var samlet på 3 197,5 mill. kr, som er 50,4 mill. kr eller 1,6 % lavere enn i Anvendelse av midler eksternt, fordelte seg slik: 83,9 % drift, 10,7 % investering og 5,4 % finans. Ved utgangen av 2016 var ubenyttede midler (anskaffelse anvendelse) på 66,7 mill. kr. Anvendelse av midler i 2016 er lavere enn anskaffelse av midler og fører til en positiv endring av arbeidskapital. Korrigerer vi for ubrukte lånemidler utgjør endringen 80,2 mill. kr. Rapporten Anskaffelse og anvendelse av midler under kapittel 2, samt note 1, Avstemming av arbeidskapitalen, under kapittel 6, gir nærmere informasjon. Drift og resultatutvikling Driftsregnskapet for 2016 viser et mindreforbruk (overskudd) på 101,2 mill. kr, mot 110,7 mill. kr i Nedenfor oppsummerer vi hovedårsakene til resultatet. Tallene viser avvik mellom revidert budsjett og regnskap. Tall uten fortegn bidrar til positivt resultat, men tallene med minus bidrar til å trekke resultatet ned. Regnskapsmessig mindreforbruk i mill. kr Avvik 2016 Avvik 2015 Skatt på inntekt og formue 1) 21,4 7,3 Rammetilskudd og inntektsutjevning 5,2 13,3 Andre generelle statstilskudd -0,2-1,3 Andre fellesinntekter/-utgifter 4,2-0,3 Pensjonsjustering sentralt økonomi -6,9 23,0 Renteinntekter og garantiprovisjon 2,9-6,2 Utbytte -1,0 1,2 Renteutgifter og låneomkostninger 7,7 14,4 Sum avvik sentral økonomi (Fylkestingets budsj.område) 33,4 51,4 Avvik netto driftsutgifter sektorene 67,8 59,2 Sum avvik / mindreforbruk 101,2 110,7 6

7 Sammendrag investering Investeringsregnskapet består i hovedsak av investering i anleggsmidler, som i 2016 var på 341,2 mill. kr. Dette var 95 % av revidert budsjett for året. Til sammenligning var anleggsmidler i 2015 på 478,4 mill. kr. Regnskapsført investering i anleggsmidler i 2016 fordelte seg slik (mill. kr): Skolebygg og anlegg 181,8 Veginvesteringer 139,1 Administrative system 2,3 Tannhelse og Folkehelse (utstyr tannklinikker) 6,8 Utdanning utstyr 11,2 Vi har finansiert anleggsmidlene i 2016 iht. vedtak i fylkestinget, ved bruk av lån, overføring fra drift, bruk av fonds samt noe refusjoner. Andel lånefinansiering var på 38 %. Regnskapsskjema 2A og 2B under kapittel 2 og kommentarer under kapittel 4 gir nærmere informasjon. Sammendrag balanse Balansen består av eiendeler, gjeld og egenkapital. Sum eiendeler pr var på 8 877,5 mill. kr. Nedgangen fra 2015 var på 1 600,4 mill. kr eller 15,3 %, og er relatert til utlån til NTE Holding AS som i 2016 er nedskrevet med mill. kr og konvertert til egenkapital i selskapet. Dette iht. FTsak 9/16. Eiendelene er finansiert av langsiktig gjeld, pensjonsforpliktelser, kortsiktig gjeld og egenkapital (fonds og årets mindreforbruk). Egenkapitalandelen var pr på 43 % av sum egenkapital og gjeld, og har gått ned med 10 % fra Likviditeten i form av arbeidskapitalen (evne til å betjene løpende forpliktelser) har vært god gjennom året. Likviditetsgrad 1 som er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, var pr på 1,8 og oppfattes som tilfredsstillende. Opptatte lån i regnskapsåret har finansiert investeringer i året. Etter at alle investeringsprosjekter er oppgjort er ubrukte lånemidler 13.5 mill. kr. Balansen er for øvrig kommentert under kapittel 5. 7

8 Diverse nøkkeltall innenfor drift, investering og balanse Regnskap Beskrivelse i mill. kroner 2016 Regnskap 2015 Netto driftsresultat (resultat før interne finansieringsposter) 198,4 201,4 Netto driftsresultat i % av driftsinntekter 6,9 % 7,3 % Regnskapsmessig mindreforbruk (årets overskudd) 101,2 110,7 Investering i anleggsmidler 341,2 478,4 Andel lånefinansiering av anleggsmidler 38 % 55 % Arbeidskapitalen (omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld) 467,5 387,2 Likviditetsgrad (omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld) 1,8 1,7 Arbeidskapitalen i % av driftsinntekter 16,3 % 14,0 % Egenkapitalandel i % (av sum egenkapital og gjeld) 43% 53% Vi viser til de etterfølgende regnskapsrapporter, kommentarer, noter til regnskapet samt vedlagte spesifikasjoner. Vi avgir årsberetningen i eget dokument sammen med årsmeldingen. 8

9 2. Forskriftsregnskapet - obligatoriske oversikter I dette punktet er det tatt inn fylkeskommunens regnskapsrapporter strukturert i henhold til reglene i regnskapsforskriftens 3 og 4 (forskriftsregnskapet). Følgende rapporter og oversikter er tatt med: Anskaffelse og anvendelse av midler. Driftsregnskapet (regnskapsskjema 1 A) Sum fordelt til drift (regnskapsskjema 1 B) Økonomisk oversikt drift (spesifisert på hovedposter) Investeringsregnskapet (regnskapsskjema 2 A) Fordelt investering i anleggsmidler på sektorer (regnskapsskjema 2 B) Økonomisk oversikt investering (spesifisert på hovedposter) Økonomisk oversikt balanse (spesifisert på hovedposter/kontogrupper). Til venstre i tabellene/oversiktene er det henvist til aktuelle noter, jfr. kapittel 6. 9

10 Anskaffelse og anvendelse av midler noter Regnskap 2016 i kr. Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler * Endring i ubrukte lånemidler Endring i arbeidskapital Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger Bruk av avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk drift Netto avsetninger (netto interne fin.trans) * Anvendelse av midler er her mindre enn anskaffelse med 66,7 mill. kr. Det gir en økning i arbeidskapital på 80,2 mill. kr, når vi korrigerer for 13,5 mill. kr. i ubrukte lånemidler Anskaffelse minus anvendelse av midler, tatt hensyn til endring i ubrukte lånemidler, skal stemme med endring i fonds og endring i arbeidskapitalen. Avstemming av arbeidskapitalen vises under note 1 i kapittel 6. 10

11 Regnskapsskjema 1A - driftsregnskapet noter Regnsk 2016 Budsj 2016 i kr Frie disponible inntekter Rev.bud 2016 Avvik 2016 Regnsk Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Sum (L1:L5) Netto finansinntekter/-utgifter 7 Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (OM) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Sum (L7:L11) Netto avsetninger 14 Til ubundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Netto avsetninger Sum (L13:L18) Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift L6 + L12 - L19 - L Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk (L22-L21) Regnskapsskjema 1B noter Regnsk 2016 Budsj 2016 i kr Rev. bud 2016 Avvik 2016 Regnsk 2015 Fordelt slik Fylkesordfører og fylkesting Fylkesrådet, ledelse og stab Utdanning Tannhelse og folkehelse Fagskolene Samferdsel Kontroll og tilsyn Regional utvikling Kultur Fylkestingets enekompetanse, finans Sum netto drift Fra og med 2014 har vi justert innholdet i regnskapsskjema 1 A, ved at noen utgifter er ført på området Fylkestingets enekompetanse, finans, i skjema 1B. Dette er i henhold til regnskapsregler. Dette er også omtalt under kap. 3.2 lengre bak i dokumentet. 11

12 Økonomisk oversikt - drift noter Regnskap 2016 i kr. Driftsinntekter Rev. budsj 2016 Regnskap 2015 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd fra staten Andre statlige tilskudd Andre overføringer Inntekts- og formueskatt Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenprod Kjøp av varer og tjenester erstatter egenprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Driftsresultat Eksterne finansieringstransaksjoner Finansinntekter Renteinntekter og garantiprovisjon Utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Sum eksterne finansutgifter Resultat ekst. finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finansieringstransaksjoner Bruk av avsetninger Bruk av udisponert fra tidligere år Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) Til inndekning senere år (underskudd) Resultat etter int. finanstransaksjoner

13 noter Regnskapsskjema 2A - investeringsregnskapet i kr Årets finansieringsbehov Regnsk 2016 Budsj 2016 Rev.bud 2016 Avvik 2016 Regnsk Investeringer i anleggsmidler Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov SUM (L1:L6) Finansiert slik: 9 Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer 12 Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering SUM (L9:L14) Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering SUM (L15:L18) Udekket/udisponert L7 - L noter Regnskapsskjema 2B i kr Regnsk 2016 Budsj 2016 Rev. bud 2016 Avvik2016 Regnsk 2015 Fordelt slik Fylkesordfører og fylkesting 11 Fylkesrådet, ledelse og stab Utdanning Tannhelse og folkehelse Samferdsel Sum investering i anleggsmidler

14 Økonomisk oversikt - investering noter Regnskap 2016 Budsjett 2016 Rev. bud 2016 Regnskap 2015 i kr. Inntekter 10 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Andre overføringer Sum inntekter Utgifter 11 Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenprod Kjøp av varer og tjenester erstatter egenprod Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Sum utgifter Finansieringstransaksjoner 5 Kjøp av aksjer og andeler Inndekning av tidl. års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Finansiering 19 Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Udekket i investeringsregnskapet -402 Sum finansiering

15 Økonomisk oversikt - balanse noter Regnskap 2016 Regnskap 2015 i kr. Eiendeler 2.2 Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Obligasjoner Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Egenkapital Endring i regnsk.prins. som påv. AK ( Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Udekket i investeringsregnskapet Kapitalkonto Langsiktig gjeld Ihendehaverobligasjonslån Pensjonsforpliktelse Sertifikatlån Andre lån Kortsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum egenkapital og gjeld Memoriakonti Ubrukte lånemidler Motkonto for memoriakontiene

16 3. Driftsregnskapet - kommentarer 3.1 Hovedtall og kommentarer Fylkeskommunens driftsregnskap i 2016 viste et mindreforbruk (overskudd) på 101,2 mill. kr. Resultatet var vesentlig bedre enn forventet i driftsrapport 2/2016 til fylkestinget, sak FT 73/15, i desember Innenfor regnskapsskjema 1A sentralt område var den vesentligste årsaken til avviket høyere statlige overføringer innen frie midler som bare delvis ble budsjettjustert i året. Netto finanstransaksjoner ble lavere enn budsjettert, bl.a som følge av lavere renteutgifter. Innen regnskapsskjema 1B sektorene fikk vi et samlet mindreforbruk på 64,9 mill. kr sammenlignet med revidert budsjett for året. I dette inngår Fylkestingets enekompetanse hvor pensjonsavstemminger føres og netto merutgift her var 2,8 mill. kr. Sektor for fylkesordfører og fylkesting og sektor Tannhelse og folkehelse hadde merforbruk mens de øvrige sektorer hadde mindreforbruk. Vi har nærmere omtale av avvikene i kapittel 3.2. Frie disponible inntekter økte med 34,8 mill. kr slik: Vedtatt statsbudsjett Revidert statsbudsjett Økt skatteanslag/- inngang Sum endring ift. Opprinnelig budsjett mill. kroner Økt lærlingetilskudd 1,5 0,7 2,2 Økt tapskompensasjon 11,0 11,0 Økt svovelavgift 0,1 0,1 Uttrekk fylkesveg -1,1-1,1 Uttrekk vegbruksavgift -2,5-2,5 Skatt -0,7 2,6 19,5 21,4 Inntektsutjevning -0,8 0,6 3,8 3,6 Sum endring/økning 7,7 3,9 23,3 34,8 Skatt på inntekt og formue Sum skatt og inntektsutjevning i 2016 er på 799,4 mill. kr. Det er 25 mill. kr mer enn budsjettert. Denne tabellen viser skattetall og inntektsutjevning over år: 16

17 Beløp i mill. kr Skatteinngangen for Nord- Trøndelag f.k. Prosentvis økning /nedgang (-) fra året før Prosentvis økn./nedg. alle fylkeskommuner 647,9 605,6 577,6 569,7 535,1 7,00 % 4,85 % 1,4 % 6,5 % 9,9 % 7,20 % 5,54 % 2,9 % 5,7 % 8,3 % Inntektsutjevning 151,5 143,4 136,3 129,7 128,8 Sum skatt og inntektsutjevning Sum skatt og innt.utj. i % av landsgj.snittet (målt pr. innbygger) 799,4 749, , ,40 % 97,3 % 97,3 % 97,5 % 97,3 % Skatteinngangen ble 21,4 mill. kr mer enn budsjettert, til tross for at staten i opprinnelig budsjett nedjusterte skatteanslaget. Inntektsutjevningen ble 3,6 mill. kr mere enn budsjettert. Alle inntektsutjevningstall beregnes pr. innbygger. For fylkeskommunene samlet ble skatteinngangen mill. kr. I oktober 2016 var prognosen fra staten mill. kr. Til sammenligning var prognosen i revidert nasjonalbudsjett mai på mill. kr. For fylkeskommunene samlet var skatteveksten 7,2 %. Skatteveksten fra 2015 til 2016 i Nord-Trøndelag var på 7,0 %. Målt pr. innbygger i Nord-Trøndelag ble skatteveksten 6,5 % mens innbyggertallet økte med 0,5 %. Ordinært rammetilskudd Rammetilskuddet for 2016 ble 9,7 mill. kr høyere enn i vedtatt statsbudsjett og økte til 1.390,4 mill. kr. I fylkeskommunen ble 8,3 mill. kr justert i driftsrapport I og II. Andre generelle statstilskudd Rentekompensasjon for veg og bygg er 11,7 mill. kr som er 0,1 mill. kr mindre enn budsjettert. Renteinntekter, utbytte og garantiprovisjon, verdiregulering Vi har inntektsført til sammen 183,5 mill. kr i renteinntekter, utbytte, verdijustering av finansielle omløpsmidler og garantiprovisjon. Det er 1,1 mill. kr mere enn revidert budsjett. Størstedelen av inntektene, 174,3 mill. kr, er renter, utbytte og garantiprovisjon fra NTE. Utbytte fra NTE var budsjettert med 20 mill. kr, men ble 17,4 mill. kr. Renteutgifter og avdrag innlån Renteutgifter for våre lån og låneomkostninger var på 62,1 mill. kr. Det er 7,7 mill. kr lavere enn budsjettet. Avdrag er betalt med 106,3 mill. kr, i samsvar med budsjettet. Det er 37,6 mill. kr over kommunelovens minstekrav. Avdragsbetalingen i 2015 var på samme beløp. Vi viser for øvrig til note 9. 17

18 Netto bruk av og avsetning til sentrale fonds, overføring fra drift til investering Interne finansieringstransaksjoner er bevegelser til og fra fonds, hovedsakelig innenfor sentral økonomi. Regnskapsføring er iht. revidert budsjett. Vi viser til kapittel 2, regnskapsskjema 1A under netto avsetninger. I samme skjema framgår overføring fra drift til investering, til bruk som delfinansiering av investeringsprosjekt, og da spesielt innenfor fylkesveg. Regnskapsføring er iht. revidert budsjett Sluttresultat for fylkeskommunen samlet Sentrale tall og resultat i fylkeskommunen skal presenteres iht. Budsjett og Regnskapsforskrift jf. rapportskjemaet Økonomisk oversikt - drift. Tall i mill.kr Resultat begrep drift* Resultat Driftsresultat brutto 50,1 56,6-109,7 41,5-19,3 Kommentar/forklaring Netto driftsresultat 198,4 201,4 25,8 186,7 Driftsinntekter minus 98,8 driftsutgifter Netto driftsres.i % av driftsinntekt 6,9 % 7,3 % 1,0 % 7,0 % Brutto driftsresultat pluss eksterne finansinntekter minus 4,0 % finansutgifter Regnskapsmessig resultat/minddreforbruk 101,2 110,7 29,9 62,0 Netto driftsresultat pluss netto interne finansposter, pluss for bruk av og minus for avsetning til fonds, samt overføring til 53,7 invest.regnskap * Se Økonomisk oversikt drift under punkt 2. Netto driftsresultat er et sentralt begrep i kommunal- og fylkeskommunal økonomi. Det viser resultat fra ordinær drift. KS anbefaler at netto driftsresultat målt i forhold til sum driftsinntekter er på minst 4 %. KS sin anbefaling bygger på utredninger i Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU). Våre tall for netto driftsresultat i % de tre siste år er: 6,9 i 2016, 7,3 i 2015 og 1,0 i KS sin anbefaling gjelder først og fremst i makro - alle fylkeskommuner sett under ett og ikke den enkelte fylkeskommune. Anbefalingen bygger på en tenkning om absolutt kommunal formuesbevaring. Det er en teoretisk størrelse som bl.a. inkluderer kapitalslit/avskrivninger (istedenfor avdrag), deflatering av gjeld og bompengeinntekter og andre inntekter i kapitalregnskapet. TBU påpekte i sin tid at det anbefalte nivået for fylkeskommunene er særlig usikkert. Regnskapsmessig mindreforbruk i 2016 er på 101,2 mill. kr, og er samlet avvik fra revidert budsjett for året. 18

19 3.2 Driftsregnskapet og sektorene - kommentar Til hver sektorkommentar nedenfor viser vi sektorens samlede regnskapsbilde i forhold til netto driftsramme, og sum netto driftsutgift pr. virksomhet, med avvik fra revidert budsjett. Sum netto driftsutgift i alle sektorene svarer til sum fordelt til drift ifølge regnskapsskjema 1A. Spesifikasjon pr sektor går fram av skjema 1B. Se rapportene under kapittel 2. Sektorenes netto driftsutgifter i 2016: i mill kr Regnsk 2016 Budsj 2016 Rev. bud 2016 Avvik 2016 Regnsk 2015 Fordelt slik: Fylkesordfører og fylkesting 18,5 18,4 18,3-0,2 19,5 Fylkesrådet, ledelse og stab 144,9 144,0 155,4 10,5 116,8 Utdanning 1 042, , ,9 25, ,2 Tannhelse og folkehelse 101,3 97,6 100,0-1,3 96,4 Fagskolene 27,1 24,5 28,9 1,8 24,5 Samferdsel 724,0 731,6 749,6 25,6 705,4 Kontroll og tilsyn 5,5 5,5 5,6 0,1 5,2 Regional utvikling 49,3 47,5 53,9 4,6 53,5 Kultur 85,9 82,6 87,2 1,4 73,7 Fylkestingets enekompetanse, finans -129,5-120,6-132,3-2,8-143,2 Sum netto drift 2 069, , ,6 65, ,2 Sektorene hadde en samlet netto driftsutgift i 2015 på 2 069,7 mill. kr. I 2015 var dette 1 997,2 mill. kr. I forhold til revidert budsjett for 2016, var det et samlet mindreforbruk på 65 mill. kr inkl. Fylkestingets enekompetanse, finans på fellesområde. Her er ført fellesutgifter/-inntekter som ikke kan føres i regnskapsskjema 1A, iht. regnskapsregler. Dette gjelder bl.a. pensjonsjusteringer og motpost avskrivninger. Avvikene og den enkelte sektor er nærmere kommentert nedenfor. 19

20 3.2.1 Fylkesordfører, fylkesting Sektor 0 FYLKESORDFØRER OG FYLKESTING UTGIFTER/INNTEKTER Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik (Tall i 1000 kr.) Fast lønn Overtid Annen lønn Godtgj. fylkeskommunale ombud Sosiale utgifter Sum lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Finansutgifter Sum utgifter Refusjoner Sum inntekter Netto driftsutgifter VIRKSOMHETER INNEN SEKTOREN Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik (Tall i kr.) Fylkesordfører og fylkesting Netto driftsutgifter Sammendrag/konklusjon Sektoren har et merforbruk i 2016 på 0,16 mill. kr. Budsjettkontroll drift Fylkesordfører har et mindreforbruk på 0,13 mill. kr som skyldes at fylkesordfører ikke har hatt full stilling hele året. Fylkestinget har et merforbruk på 0,29 mill. kr. Dette pga. at fylkestingmøtene har blitt dyrere da vi har avholdt felles møter med Sør-Trøndelag fylkeskommune. I tillegg andre utgifter i forbindelse med sammenslåingsprosjektet og som tidlig på året ble ført på fylkestinget. Tiltak og virkningen av tiltakene Organisering og kostnader ved fylkestingets drift gjennomgås. Aktivitet/produksjon Ungdomskonferanse er avholdt i løpet av året. 20

21 3.2.2 Fylkesrådet, ledelse og stab Sektor 1 FYLKESRÅDET, LEDELSE OG STAB UTGIFTER/INNTEKTER Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik (Tall i 1000 kr.) Fast lønn Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Godtgj. fylkeskommunale ombud Sosiale utgifter Sum lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erst. f.k. egenproduksjon Overføringer Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Finansinntekter Sum inntekter Netto driftsutgifter VIRKSOMHETER INNEN SEKTOREN Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik (Tall i kr.) Fylkesrådet Administrasjonssjef Administrasjonsavdelingen Kommunikasjonsavdelingen Netto driftsutgifter Sammendrag/konklusjon Sektor Fylkesrådet, ledelse og stab har et mindreforbruk på 10,4 mill. kr. Budsjettkontroll drift Fylkesrådet har et mindreforbruk på 3,4 mill. kr som i hovedsak skyldes udisponerte midler på fylkesrådets disposisjonspost, samt gjenbevilgning fra

22 Administrasjonssjefen har et mindreforbruk på 0,4 mill. kr inklusiv gjenbevilgning på 0,2 mill. kr fra Administrasjonsavdelingen (ADA) hadde et mindreforbruk på 6,2 mill. kr inklusiv gjenbevilgning på 5,6 mill. kr. Mindreforbruket skyldes at det har vært mindre aktivitet enn budsjettert pga. at vi har jobbet med sammenslåing av Nord- og Sør-Trøndelag. Mindre forbruk av personalmidler enn forutsatt i budsjettet og sykepengerefusjoner uten innsetting av vikar forklarer i hovedsak resten av mindreforbruket. Vi har mottatt 30 mill. kr. i 2016 til sammenslåingen av Nord- og Sør-Trøndelag, og restbeløpet på 26 mill. kr er satt av på fond for bruk i Kommunikasjonsavdelingen har et mindreforbruk på 0,4 mill. kr. 0,3 mill. kr skyldes at prosjektet Omdømmemåling ikke er igangsatt pga. manglende bemanning. Resten er gjenbevilgning fra Tiltak og virkningen av tiltakene ADA jobber aktivt med å prøve å redusere utgiftene med tanke på at ramma skal ned i årene fremover. Aktivitet/produksjon Årets økonomiseminar er avholdt som planlagt. FollowMe Print er ferdigstilt og innføring av Lync er nesten ferdig. Ellers er det meste av prosjekter utsatt pga. sammenslåingen med Sør-Trøndelag. Kommunikasjonsavd. avga en person i heltid fra til Trøndelagsprosjektet og har derfor hatt lavere bemanning. Avdelingen har jobbet mye med ny hjemmeside og intranett for Trøndelag fylke. 22

23 3.2.3 Utdanning Sektor 2 UTDANNING UTGIFTER/INNTEKTER Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik (Tall i 1000 kr.) Fast lønn Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Godtgj. fylkeskommunale ombud Sosiale utgifter Sum lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erst. f.k. egenproduksjon Overføringer Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Finansinntekter Sum inntekter Netto driftsutgifter VIRKSOMHETER INNEN SEKTOREN Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik (Tall i kr.) Avdeling videregående opplæring Meråker videregående skole Ole Vig videregående skole Levanger videregående skole Verdal videregående skole Leksvik videregående skole Inderøy videregående skole Mære landbruksskole Olav Duun videregående skole Steinkjer videregående skole Grong videregående skole Ytre Namdal videregående skole Netto driftsutgifter Sammendrag/konklusjon Sektor 2 Utdanning hadde i 2016 et mindreforbruk på 25,3 mill. kr (2,4%). For de videregående skolene er det et mindreforbruk på 17,2 mill. kr mens Avdeling for videregående opplæring (AVGO) hadde et mindreforbruk på 8,1 mill. kr. Mindreforbruket for skolene har bl. a. sammenheng med at bevilgede utstyrsmidler er blitt tatt inn i drift på slutten av året, uavhengig av om de er blitt benyttet eller 23

24 ikke. Mindreforbruket kan også relateres til midler som skal benyttes i andre halvår av skoleåret, og forutsetter derfor gjenbevilgning i Budsjettkontroll drift Avdeling for videregående utdanning (AVGO) har et mindreforbruk på 8,1 mill. kr. Dette kan i hovedsak forklares slik: Merforbruk på 10,8 mill. kr knyttet til lærlingtilskudd. Innenfor området tilbudsstruktur er det et mindreforbruk på 1,9 mill. kr. Merinntekt på 2,2 mill. kr knyttet til gjesteelever. Spesialundervisning/språkopplæring/opplæring i sosialmedisinske institusjoner har et mindreforbruk på 1,5 mill. kr. Oppvekstprogrammet har et mindreforbruk på 2,3 mill. kr. Vedrørende privatisteksamen foreligger det en merinntekt på 1,1 mill. kr. For øvrig er det et mindreforbruk på ca. 9,9 mill. kr. Dette er blant annet knyttet til lavere aktivitet enn budsjettert innenfor kvalitets- og ledelsesutvikling og voksenopplæring. Det er også mindreforbruk knyttet til bl.a. fagopplæringsadministrasjon. Meråker videregående skole leverer for 2016 et resultat i balanse. Både i driftsrapport 1 og driftsrapport 2 var det signalisert et merforbruk. Gjennom året har skolen hatt tett dialog med økonomiavdelingen og fulgt tiltaksplanen som ble utarbeidet i Skolen har gått fra et elevtall på 176 i skoleåret til 194 for skoleåret For høsten 2016 var det med på å redusere det forventede underskuddet med 0,7 mill. kr. Skolen er tilført midler via budsjettendringer knyttet til gjennomføringsmidler og IKO for skoleåret 2016/2017, noe som bidrar til redusert merforbruk på om lag 0,2 mill. kr. I 2016 er inngått en ny avtale med NORD universitet om kjøp av tjenester knyttet til leie av anlegg og lærerressurser. Dette har for høsten bidratt med 0,6 mill. kr i merinntekter med samme stillingsvolum. I avtalen med NORD universitet ble også lagt inn kjøp av tilgang til anlegg utenfor skoletid og testpakker til deres studenter. Dette har bidratt til merinntekter på 0,1 mill. kr for høsten Lederressursen knyttet til idrettsfag er redusert med 20 prosent. Dette utgjør en besparelse på nærmere 0,1 mill. kr for høsthalvåret. AVGO har til slutt dekket inn overskytende merforbruk med 0,2 mill. kr. Ole Vig videregående skole Netto resultat viser et regnskapsmessig mindreforbruk på 2,6 mill. kr hvorav ca. 1,7 mill. kr er ubrukte «øremerkede» prosjektmidler som forutsettes gjenbevilget til

25 Mindreforbruket er i hovedsak knyttet til følgende forhold: Ubrukte øremerkede midler til faglige nettverk og prosjekt på til sammen 1,7 mill. kr som forutsettes gjenbevilget til Avdelingene har tilsammen et mindreforbruk på 0,7 mill. kr som forutsettes gjenbevilget. Øvrig skoledrift har et mindreforbruk på ca. 0,2 mill. kr. Levanger videregående skole har ved utgangen av 2016 et mindreforbruk på 3,9 mill. kr. Av dette tilhører 0,7 mill. kr faglige nettverk hvor skolen har nettverksleder. Skolens mindreforbruk (gjenbevilget beløp) i 2015 var om lag 3,7 mill. kr. Korrigert bl. a. for nettverkenes inn-/utgående saldo viser beregningene at skolen dermed har et reelt mindreforbruk på 0,2 mill. kr i Verdal videregående skole Regnskapet for skolen viser et resultat på 90,8 mill. kr eller 99,3 % i forhold til revidert budsjett. Det vil si et regnskapsmessig mindreforbruk på om lag 0,6 mill. kr. Imidlertid, når vi tar hensyn til interne gjenbevilgninger på seksjonene, utstyrsmidler, prosjekter, nettverksmidler, samt tildelte midler som tilhører våren 2017, sitter vi igjen med et reelt merforbruk på skoledriften på knapt 0,1 mill. kr. Leksvik videregående skole Ved utgangen av 2016 viser regnskapet et overskudd på 0,9 mill. kr. Av mindreforbruket gjelder 0,3 mill. kr midler som tilhører vårhalvåret 2017, slik at det faktiske mindreforbruket for 2016 er om lag 0,6 mill. kr. Inderøy videregående skole har ved utgangen av 2016 et mindreforbruk på knapt 2,8 mill. kr. Ubrukte midler som forutsettes gjenbevilget til diverse prosjekt fra 2016 til 2017 utgjør om lag 1,0 mill. kr, mens ubrukte utstyrsmidler utgjør 0,8 mill. kr. Det reelle resultat er etter dette et mindreforbruk på 1,0 mill. kr. Mære landbruksskole Regnskapet viser et mindreforbruk på 3,4 mill. kr for Tar vi hensyn til at 2,2 mill. kr er ubrukte midler fra 2015, har regnskapet et reelt mindreforbruk på 1,2 mill. kr for Steinkjer videregående skole Regnskapet viser at den samlede aktiviteten i 2016 går i økonomisk balanse. 25

26 Det bokførte regnskapsresultatet viser et samlet netto mindreforbruk på 0,7 mill. kr, eller 99,6 % av budsjett. Korrigert for inntektsførte, ikke anvendte, prosjektmidler/fylkeskommunale øremerkede midler (nettverksmidler, VO-midler og andre spesifikke prosjektmidler) fremkommer et reelt resultat på tilnærmet 1 mill. kr i merforbruk, eller 100,6 % av budsjett. AVGO har i løpet av høsten 2016 overført betydelige øremerkede midler til skolene innenfor en del sentrale satsingsområder. Midlene er i sin helhet inntektsført i 2016, men er tildelt for anvendelse i hele skoleåret 2016/2017. Bokførte ubenyttede midler ved årsskiftet (del av det bokførte mindreforbruket) må derfor gjenbevilges. I tillegg må skolen i løpet av våren 2017 foreta visse tilpasninger/justeringer i sin aktivitet, slik at alle tildelte øremerkede midler blir anvendt som forutsatt. Olav Duun videregående skole Regnskapet viser et mindreforbruk på ca. 1,4 mill. kr for En stor del av dette er relatert til ubrukte prosjektmidler og tildelinger av midler til satsinger som gjelder for hele skoleåret 2016/2017. I mindreforbruket ligger også planlagte innkjøp av inventar og utstyr for om lag 0,3 mill. kr som blir gjennomført i Grong videregående skole fremlegger et resultat tilnærmet helt i balanse. Gjenbevilgningen fra 2015 har gått med i sin helhet, slik at reelt sett er det et merforbruk på 0,6 mill. kr. Resultatet inneholder også sykepengerefusjon på 0,7 mill. kr innen administrasjon og renhold, uten at det er satt inn vikarer. Ytre Namdal videregående skole fikk i 2016 et resultat på 0,9 mill. kr i mindreforbruk. Av dette er 0,7 mill. kr ubrukte utstyrsmidler som vil bli overført til investeringsregnskapet i Reelt netto driftsresultat for skolen er derfor 0,2 mill. kr. Norsk elæring hadde et merforbruk på 0,8 mill. kr, mens hovedskolen hadde et mindreforbruk på 1,0 mill. kr. 26

27 3.2.4 Tannhelse og Folkehelse Sektor 3 TANNHELSE OG FOLKEHELSE UTGIFTER/INNTEKTER Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik (Tall i 1000 kr.) Fast lønn Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Godtgj. fylkeskommunale ombud Sosiale utgifter Sum lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erst. f.k. egenproduksjon Overføringer Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Finansinntekter Sum inntekter Netto driftsutgifter VIRKSOMHETER INNEN SEKTOREN Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik (Tall i kr.) Folkehelse Tannhelse Netto driftsutgifter Sammendrag / konklusjon Sektoren hadde i 2016 en samlet netto driftsutgift på 101,3 mill. kr og et regnskapsmessig merforbruk på 1,3 mill. kr. Budsjettkontroll drift Tannhelse: I 2016 hadde tannhelsetjenesten et netto driftsunderskudd på 1,8 mill. kr. 0,6 mill. kr av dette er underskudd fra Resultatet viser et underskudd som er 1 mill. kr større enn årsprognosen i driftsrapporten pr Budsjettet for 2016 er som foregående år saldert gjennom en kombinasjon av effektivisering av driftsopplegget for prioriterte pasienter og økning av 27

28 pasientinntekter. Pasientinntektene ble 1,7 mill. kr (7,6 %) høyere enn i 2015, men 1,9 mill. kr. lavere enn budsjettert. Svikten i honorarinntektene tilsvarer m.a.o. omtrent størrelsen på driftsunderskuddet, men det er mindre avvik i forhold til budsjett på flere poster. Mange ansatte har vært ute i permisjon i Det forklarer i stor grad lavere inntekter enn forventet. Vi har også som en følge av de mange permisjonene hatt høyere lønnsutgifter til vikarer, men samtidig også høyere inntekter fra refusjoner enn budsjettert. Det er lavere utgifter enn budsjettert på kjøp som erstatter egenproduksjon, men høyere utgifter på kjøp av varer og andre tjenester. I tillegg til årets rammebevilgning er det brukt 1,9 mill. kr fra utstyrsfondet. Tannhelsetjenesten har i 2016 hatt ca. 1,2 mill. kr i merutgifter på grunn av stor flyktningetilstrømning. Dette ble kompensert ved budsjettrevisjon i desember. Fra gjelder ny forskrift om krav til føring av atskilte regnskaper for tannhelsetjenesten. Formålet er å dokumentere at det ikke forekommer ulovlig kryssubsidiering. Vi viser til resultatoppstillinger som presenteres i note 20 til regnskapet, slik forskriften krever. Folkehelse: Folkehelse hadde i 2016 netto driftsutgifter på 11,2 mill. kr og et mindreforbruk på 0,5 mill. kr. 0,1 mill. kr er mindreforbruk av tilskuddspott til folkehelseprosjekter i regi av lag, organisasjoner og offentlige aktører, mens 0,1 mill. kr er mindreforbruk av folkehelsemidler til aktiviteter i kommunene. Det siste er midler som enkeltkommuner ikke har løst ut på grunn av manglende innsending av tiltaksplaner. Videre har det vært et mindreforbruk på 0,1 mill. kr i lønnsutgifter. Dette skyldes at det i budsjettet var tatt høyde for innleie av ekstrahjelp til ulike aktiviteter knyttet til gjennomføring av prosjekter. Resten av mindreforbruket ca. 0,2 mill. kr skyldes innsparing av generelle administrasjonskostnader. 28

29 3.2.5 Fagskolene Sektor 4 FAGSKOLENE UTGIFTER/INNTEKTER Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik (Tall i 1000 kr.) Fast lønn Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Sosiale utgifter Sum lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erst. f.k. egenproduksjon Overføringer Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Finansinntekter Sum inntekter Netto driftsutgifter VIRKSOMHETER INNEN SEKTOREN Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik (Tall i kr.) Fagskolen felles Stjørdal fagskole Levanger fagskole Steinkjer fagskole Ytre Namdal Maritime fagskole Netto driftsutgifter Sammendrag/konklusjon Sektor fagskolene har et mindreforbruk på 1,8 mill. kr. Budsjettkontroll drift og aktivitet Fagskolen felles Ansvarsområdet omfatter bla. utgifter til sekretariat samt styret for fagskolene. Området har et mindreforbruk på 0,6 mill. kr. Dette skyldes gjenbevilgning fra 2015 og lavere utgifter til lønn, kjøp av varer og tjenester enn antatt. 29

30 Stjørdal fagskole har et mindreforbruk på 0,1 mill. kr. Dette som følge av nøktern økonomistyring. Det er stor aktivitet ved fagskolen både på Stjørdal og i Fauske. Nytt undervisningstilbud ved Olav Duun vgs. er også en suksess. Levanger fagskole Fagskolen innen kjemi har et mindreforbruk på 0,09 mill. kr. Tilbudet er for tiden uten studenter. Fagskolen i helsefag er i balanse etter avsetning på 0,22 mill. kr til bundet driftsfond. Steinkjer fagskole har et mindreforbruk på 0,3 mill. kr. Grunnen til dette er at skolen fortsatt ikke har fått benyttet tidligere øremerkede midler til velferdsteknologi, som bl.a. krever bygningsmessige tilpasninger. Fagskolen har fått nye flotte undervisningslokaler ved Steinkjer vgs. Fagskolestyret har gitt bevilgninger til dette. Skolen har ca. like mange studenter på Steinkjer som ved Hadsel fagskole. Ytre Namdal fagskole har et mindreforbruk på 0,66 mill. kr. I dette er det medregnet et øremerket tilskudd til utvikling av fagskoletilbud innen havbruksteknologi på 0,3 mill. kr. Korrigert for gjenbevilgning og øremerkede midler har skolen et merforbruk på 0,18 mill. kr. Den bebudete maskinistlinjen forventes å starte opp høsten 2017 under forutsetning av sentral NOKUT-godkjenning. Generelt er økonomistyringen ved alle fagskolene nøktern og god. 30

31 3.2.6 Samferdsel Sektor 5 SAMFERDSEL UTGIFTER/INNTEKTER Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik (Tall i 1000 kr.) Fast lønn Vikarer Overtid Annen lønn Sosiale utgifter Sum lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erst. f.k. egenproduksjon Overføringer Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Finansinntekter Sum inntekter Netto driftsutgifter VIRKSOMHETER INNEN SEKTOREN Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik (Tall i kr.) Samferdsel Netto driftsutgifter Sammendrag/ konklusjon Sektoren hadde en netto utgift på 724 mill. kr i Mindreforbruk ble på 25,6 mill. kr som fordeler seg slik: (1000 kr) Budsjettkontroll drift På fylkesveg drift/vedlikehold, miljø og trafikksikkerhetstiltak var det et mindreforbruk på 0,8 mill. kr. Vi har iht. anordningsprinsippet periodisert en utgift på 31

32 2,2 mill. kr i vårt regnskap og som ikke er regnskapsført i Statens Vegvesen (SVV) sitt regnskap for Dette gjelder påløpte utgifter på vinterdriftskostnader i sørdelen av fylket, men faktura med nødvendig dokumentasjon er ikke mottatt av SVV innen fristen for regnskapsavleggelse. Administrasjon, bilruter, båt/ ferje og tilrettelagt transport for funksjonshemmede har et mindreforbruk på 24,8 mill. kr. Mindreforbruk på kollektivsiden skyldes lav kostnadsvekst, uforutsigbare prosjektmidler innen Kollektivtransport i distriktene (KID), bedre oppfølging av skoleskyss og leverandører. Fylket er igjen kommet med i et statlig prosjekt innenfor transportforordningen for funksjonshemmede. De statlige prosjektmidlene som ikke ble benyttet i 2016 videreføres i prosjektet i Aktivitet/ produksjon Fylkesveg I begynnelsen av mars 2016, ble militærøvelsen Cold Response gjennomført i Trøndelag. Skadene på rekkverk, skilt mm på fylkesvegene ble 1,4 mill. kr, og er betalt av Forsvaret. Det var også påført skader på asfaltdekkene som Forsvaret hevder er «normal slitasje» og derfor ikke aksepterer å betale. Dette er overflateskader som reduserer levetida for dekkene og bæreevneskader. Statens vegvesen har intensivert arbeidet med oppfølging av fakturering av vintermengder. Ved for store avvik mellom manuell og elektronisk registrering holdes utbetaling tilbake inntil de har fått avklaring på avviket med entreprenøren. Kollektivtrafikk Mindreforbruket på kollektivområdet skyldes gunstige priser på drivstoff og kapital. I forbindelse med årsoppgjøret har vi foretatt endelig avregning for perioden på båt som har bidratt til en ikke budsjettert merinntekt på 2,5 mill. kr. 32

33 3.2.7 Regional utvikling Sektor 7 REGIONAL UTVIKLING UTGIFTER/INNTEKTER Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik (Tall i 1000 kr.) Fast lønn Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Godtgj. fylkeskommunale ombud Sosiale utgifter Sum lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erst. f.k. egenproduksjon Overføringer Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Finansinntekter Sum inntekter Netto driftsutgifter VIRKSOMHETER INNEN SEKTOREN Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik (Tall i kr.) Regional utvikling Regionalt utviklingsfond Netto driftsutgifter Sammendrag/ konklusjon Sektoren hadde en netto utgift på 49,3 mill. kr. Mindreforbruk ble på 4,6 mill. kr som fordeler seg slik: Ansvar Beløp Regional utvikling Plan Næring Regionalt utv.fond -687 Sum Budsjettkontroll drift Sektoren har mindreforbruk som følge av vakanser og reduserte stillingsandeler, refusjoner på grunn av sykdom og mindreforbruk på enkeltposter, bl.a. interne utviklingsmidler. 33

34 Sektoren har også ansvar for en del prosjekt som går over flere år, som er finansiert med fylkeskommunens egne midler og blir derfor en del av resultatet. I dette inngår prosjekt som; Bredbåndssatsing, restmidler, Rekruttering til arbeids- og næringslivet i NT og Entreprenørskapssamling for ungdom. Mindreforbruk her, vil komme til utbetaling i I tillegg er det restmidler til regional planlegging, som også vil få belastning i Årsregnskapet for regionalt utviklingsfond viser et merforbruk på 0,7 mill. kr. Dette har i hovedsak sammenheng med etterslep på tilsagn i forbindelse med midler bevilget til Innovasjon Norge, for bruk i kommuner utenfor det distriktspolitiske virkeområde. Ellers er rammen for egne midler disponert. Vi har noe mindreforbruk på statlige midler. Regionalt utviklingsfond hadde en brutto ramme på om lag 105 mill. kr, i tillegg til opptjente renter fra i fjor på om lag 2,7 mill. kr. 38 mill. kr av dette ble overført til Innovasjon Norge (inkl. transportstøtte) jfr. oppdragsbrev fra NTFK, og skal gå til næringsutvikling i distriktskommunene. I tillegg går en stor del av bevilgningen til omstilling i Nærøy og Lierne, og kommunale/ regionale fond. Opptjente rentemidler i 2016 utgjorde 2,1 mill. kr og disponeres i Aktivitet/ produksjon. Sektoren har ansvar for mange prosjekt, både i partnerskap med andre finansieringsaktører og prosjekt finansiert med egne midler. Mye av arbeidsinnsatsen på sektoren ellers er knyttet til Regionalt utviklingsprogram, regional planstrategi, fylkesplanarbeid og samordnings- og veiledningsansvar i forhold til plan- og bygningsloven. Driftsstøtte til regionråd, reiseliv og oppdrettskonsulent ligger også i budsjettet. 34

35 3.2.8 Kultur Sektor 8 KULTUR UTGIFTER/INNTEKTER Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik (Tall i 1000 kr.) Fast lønn Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Godtgj. fylkeskommunale ombud Sosiale utgifter Sum lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erst. f.k. egenproduksjon Overføringer Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Finansinntekter Sum inntekter Netto driftsutgifter VIRKSOMHETER INNEN SEKTOREN Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik (Tall i kr.) Kultur Netto driftsutgifter Sammendrag/ konklusjon Sektoren hadde en netto utgift på 85,8 mill. kr. Mindreforbruk ble på 1,4 mill. kr som fordeler seg slik: Ansvar Beløp Folk og samfunn Kulturminnevern Kulturproduksjon Bibliotek 239 Sum Budsjettkontroll drift Resultatet på sektoren må ses i sammenheng med mindreforbruk på enkelte tilskuddsposter og forskyving av aktivitet på prosjekt som er finansiert med fylkeskommunens egne midler, og derfor blir en del av resultatet. 35

36 Feltarkeologitjenesten har oppnådd et overskudd som følge av sykelønnsrefusjon og mindreforbruk på enkelte budsjettposter. Rådet for likestilling av funksjonshemmede har et mindreforbruk pga. en kostnadskrevende konferanse som ble utsatt til Innvandrerrådet har hatt mindre aktivitet pga. sykdom. Kulturproduksjon, inkl. musikktjenesten har et merforbruk på 0,6 mill. kr. Dette skyldes et gap mellom budsjett og regnskap på inngåtte kommuneavtaler, samt musikkproduksjoner som har blitt dyrere enn antatt. Aktivitet/ produksjon Kulturminnevern Funksjonsområdet har ulike ansvarsområder innenfor kulturminnevern for eldre og nyere tid, bl. a forvaltning av tilskuddsmidler, ivaretakelse av kulturminner i plan- og byggesaker og arkeologiske registreringer. Aktiviteten på området har vært noe lavere i 2016 enn planlagt. Arbeidet med sammenslåing har ført til midlertidig lavere aktivitet på utviklingsarbeidet på nyere og eldre tids kulturminnevern. Folk og samfunn Rådsarbeid: Rådet for likestilling av funksjonshemmede og eldrerådet har hatt normal drift med rådsmøter og annen rådsaktivitet (konferansearrangør). Allmennkultur: Året 2016 har hatt ordinær aktivitet. Det er arrangert Midt-Nordiske kulturdager og frivillighetskonferanse. Utdeling av faste tilskudd er foretatt samt at søkbare midler nærmest er brukt opp. Idrett og friluftsliv: Året har hatt ordinær aktivitet. Det var 251 søknader på spillemidler og ca. 52 mill. kr ble utdelt. Turskiltprosjektet fikk 2,5 mill. kr i midler fra Gjensidigestiftelsen, og har hatt noe lavere aktivitet enn forventet. Fylkeskommunen har bevilget samme sum, som vil komme til utbetaling i Kulturproduksjon gjennomførte oppdrag/produksjoner etter plan. På musikk er det en økning i oppdragsporteføljen og slik har det vært de siste årene. Musikerne i MINT er etterspurte i små og store sammenhenger fylket rundt. Vrimmel som er et arrangement i Namdal er en prioritert satsing. Den kulturelle skolesekken har levert etter plan og prognoser. DKS er inne i en endringsprosess nasjonalt. Dette har medført fokus på forholdet mellom regionalt og nasjonalt plan og gjennomføring. Kulturproduksjon har ansvar for tilskuddsordningen i Den kulturelle spaserstokken. Kommunenes søknader overskrider tildelt ramme. Ungdommens Kulturmønstring er innarbeidet og gjennomføringsevnen er stor. Det medfører stor grad av samarbeid og involvering mellom fylkeskommunen, kommunene, frivilligheten og ungdommene selv. UKM er del av et regionalt samarbeid med Kulturskolerådet og DKS og har initiert et prosjekt med nasjonale midler gjennom UKM Norge: «Det er ingen kunst» Generelt har det vært et høyt trykk gjennom året med stor planlagt aktivitet. 36

37 Bibliotek Fylkesbibliotekets aktivitet har også i år vært preget av prosjektet Nord-Trøndelag leser, og Biblioteksentralens formidlingspris førte til økt formidling, økt kompetanseheving og gjennomføring av Fantasyfestivalen. Sommerleseaksjonen ble for første gang gjennomført i alle våre kommuner med digitale følgeaktiviteter og lesepremier underveis. Deltakelsen blant nordtrønderske barn utmerket seg i norsk målestokk. Vrimmelsangen og dansen ble utviklet av fylkesbiblioteket Kontroll og tilsyn Sektor 6 KONTROLL OG TILSYN UTGIFTER/INNTEKTER Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik (Tall i 1000 kr.) Annen lønn Godtgj. fylkeskommunale ombud Sosiale utgifter Sum lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erst. f.k. egenproduksjon Finansutgifter Sum utgifter Refusjoner Sum inntekter Netto driftsutgifter VIRKSOMHETER INNEN SEKTOREN Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik (Tall i kr.) Kontroll og tilsyn Netto driftsutgifter Sammendrag/Konklusjon Dette er kontrollutvalgets budsjettområde og omfatter kontrollutvalgets egen drift, kjøp av sekretariats- og revisjonstjenester. Netto driftsutgift for sektoren var på 5,5 mill. kr. Dette ga et mindreforbruk på 0,13 mill. kr. Hovedpostene på utgiftssiden var overføringer til KomRev Trøndelag IKS og KomSek Trøndelag IKS med til sammen 4,9 mill. kr. 37

38 Fylkestingets enekompetanse, finans Sektor 9 FYLKESTINGETS ENEKOMPETANSE, FINANS UTGIFTER/INNTEKTER Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik (Tall i 1000 kr.) Sosiale utgifter Sum lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Finansinntekter Sum inntekter Netto driftsutgifter VIRKSOMHETER INNEN SEKTOREN Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik (Tall i kr.) Fylkestingets fellesinntekter Netto driftsutgifter Sammendrag/Konklusjon Innen sektor 9 Fylkestingets enekompetanse, finans føres fellesutgifter/-inntekter som ikke kan føres i regnskapsskjema 1A iht. regnskapsregler. Dette gjelder pensjonsavregninger, motpost avskrivninger og utgifter i forbindelse med finansbistand på låneportefølje og utgifter bank. Total mindreinntekt er 2,8 mill. kr. Budsjettkontroll drift Under sosiale utgifter inngår pensjon. Pensjon budsjetteres og avsettes på de enkelte sektorer mens selve avregningen ved årets slutt gjøres på sektor 9. Merutgift i 2016 var 6,9 mill. kr. SPK utgjorde en merutgift på 7,7 mill. kr, KLP en mindreutgift på 1,5 mill. kr og arbeidsgiveravgift på pensjon en merutgift på 0,7 mill. kr. I avregningene inngår føring av årets og tidligere års premieavvik. Premieavvik framkommer som forskjell mellom betalte pensjonsfakturaer og beregnede pensjonskostnader. Merutgiften på pensjon i SPK har sin begrunnelse i lavere avkastning og høyere netto pensjonskostnad pga. uførereform enn budsjettert høst 2015 ift. endelig regnskap, samt avregning for Budsjettet i SPK legges etter innmeldte pr 1.1. i året før regnskapsåret, mens regnskapet er justert for innmeldte pr 1.1. i regnskapsåret. Kjøp av varer og tjenester har et merforbruk på 0,2 mill. kr og er i hovedsak mere bank-/finansgebyrer samt kjøp av finanstjenester. Overføringer og refusjoner er motposter og gjelder betalt merverdiavgift og momskompensasjon på samme og som føres på sektor 9. 38

39 Under salgsinntekter er ført konsesjonsinntekter fra NTE med 4,4 mill. kr. I januar 2017 er mottatt avregning på konsesjonskraftrettighet for 2016 med 6,4 mill. kr. På Regional utvikling er inntekten ført iht. budsjett. Overskytende er ført på fellesområdet og det er ikke budsjettert i 2016 pga. det også ved driftsrapport 2/2016 fortsatt var informasjon om lave konsesjonsinntekter. Under finansinntekter føres motpost avskrivninger iht. budsjett. 3.3 Driftsregnskapet og sektorene - tabeller Driftsregnskapet i hovedtall pr. virksomhet og sektor er spesifisert i tabellene nedenfor. Sum netto utgift ifølge disse, kan sammenholdes med totalene for tilsvarende under regnskapsskjema 1A og 1B under punkt 2. Dette er en oppsummering av regnskapstall på sektornivå, som er benyttet i innledende tabeller til kommentarene under kapittel 3.2. Sektor 0 Fylkesordfører og fylkesting (netto regnskap og budsjett) Beløp i kr. Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Virksomhet Driftsutg Dr.innt. Netto Netto Beløp i % oppr. 09 Fylkesordfører og fylkesting ,9 % Sum Fylkesordfører og fylkesting ,9 % Sektor 1 Fylkesrådet, ledelse og stab (netto regnskap og budsjett) Beløp i kr. Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Virksomhet Driftsutg Dr.innt. Netto Netto Beløp i % oppr. 08 Fylkesrådet ,1 % Administrasjonssjef ,1 % Administrasjonsavdelingen ,6 % Kommunikasjonsavdelingen ,0 % Sum Fylkesrådet, ledelse og stab ,7 %

40 Sektor 2 Utdanning (netto regnskap og budsjett) Beløp i kr. Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Virksomhet Driftsutg Dr.innt. Netto Netto Beløp i % oppr. 20 Avdeling videregående opplæring ,3 % Meråker videregående skole ,0 % Ole Vig videregående skole ,7 % Levanger videregående skole ,2 % Verdal videregående skole ,7 % Leksvik videregående skole ,8 % Inderøy videregående skole ,2 % Mære landbruksskole ,4 % Olav Duun videregående skole ,1 % Steinkjer videregående skole ,4 % Grong videregående skole ,1 % Ytre Namdal videregående skole ,8 % Sum Utdanning ,4 % Sektor 3 Tannhelse og folkehelse (netto regnskap og budsjett) Beløp i kr. Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Virksomhet Driftsutg Dr.innt. Netto Netto Beløp i % oppr. 37 Folkehelse ,5 % Tannhelse ,1 % Sum Tannhelse og folkehelse ,3 % Sektor 4 Fagskolene (netto regnskap og budsjett) Beløp i kr. Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Virksomhet Driftsutg Dr.innt. Netto Netto Beløp i % oppr. 40 Fagskolen felles ,0 % Stjørdal fagskole ,8 % Levanger fagskole ,5 % Steinkjer fagskole ,9 % Ytre Namdal Maritime fagskole ,5 % Sum Fagskolene ,2 % Sektor 5 Samferdsel (netto regnskap og budsjett) Beløp i kr. Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Virksomhet Driftsutg Dr.innt. Netto Netto Beløp i % oppr. 50 Samferdsel ,4 % Sum Samferdsel ,4 %

41 Sektor 7 Regional utvikling (netto regnskap og budsjett) Beløp i kr. Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Virksomhet Driftsutg Dr.innt. Netto Netto Beløp i % oppr. 70 Regional utvikling ,9 % Regionalt utviklingsfond ,0 % Sum Regional utvikling ,5 % Sektor 8 Kultur (netto regnskap og budsjett) Beløp i kr. Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Virksomhet Driftsutg Dr.innt. Netto Netto Beløp i % oppr. 80 Kultur ,6 % Sum Kultur ,6 % Sektor 6 Kontroll og tilsyn (netto regnskap og budsjett) Beløp i kr. Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Virksomhet Driftsutg Dr.innt. Netto Netto Beløp i % oppr. 10 Kontroll og tilsyn ,3 % Sum Kontroll og tilsyn ,3 % Sektor 9 Fylkestingets enekompetanse, finans (netto regnskap og budsjett) Beløp i kr. Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Virksomhet Driftsutg Dr.innt. Netto Netto Beløp i % oppr. 19 Fylkestingets fellesinntekter ,1 % Sum Fylkestingets enekompetanse, finans ,1 % Alle sektorene - sumbilde (netto regnskap og budsjett) Beløp i kr. Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Sektor Driftsutg Dr.innt. Netto Netto Beløp i % oppr. 0 Fylkesordfører og fylkesting ,9 % Fylkesrådet, ledelse og stab ,7 % Utdanning ,4 % Tannhelse og folkehelse ,3 % Fagskolene ,2 % Samferdsel ,4 % Regional utvikling ,5 % Kultur ,6 % Kontroll og tilsyn ,3 % Fylkestingets enekompetanse, finans ,1 % ,5 SUM ,0 %

42 4. Investeringsregnskapet - kommentarer 4.1 Investeringsregnskapet prinsipper Investeringsregnskapet består av enkeltprosjekt med prosjektkoder, strukturert etter aksjer, virksomhetens utstyrsprosjekter og prosjekter for bygg og anlegg. Vi har felles finansiering med unntak av det som finansieres av virksomhetene direkte av bundne midler eller ved overføring fra driftsregnskapet. Kravet til realistiske årlige rammer for investering og rapportering iht. dette, er innskjerpet fra sentrale myndigheter. Nord-Trøndelag fylkeskommune har justert sin praksis iht. til dette. 4.2 Hovedtall investeringsregnskapet Investeringer i 2016 omfattet bygg og anlegg, veginvesteringer og noe utstyr. Det siste var alt fra inventar, maskiner, transportmidler og utstyr innenfor tannhelse. Se spesifikasjon under kapittel 7. Sum investering i anleggsmidler i 2016 var 341,2 mill. kr og var 18,7 mill. kr under revidert budsjett. Aksjer og andeler ble kjøpt for 3,9 mill. kr hvorav egenkapitalinnskudd KLP 2,7 mill. kr, Lierne Industribygg AS 1 mill. kr og Filminvest 3 med 0,2 mill. kr Salg av finansielle anleggsmidler - prosjekt Finansielle anleggsmidler utgjør langsiktige plasseringer som inngår i balansens kapittel Salg aksjer i 2016 gjelder Midt-Norsk Filmfond AS med kr Salg av eiendommer - prosjekt og Totale salgsinntekter eiendommer var 7,6 mill.kr. I salget inngår den siste boligen i tilknytning til gamle Egge vgs med 0,8 mill. kr og bygg M (verkstedbygget) 5,3 mill. kr samt Barlia med1,5 mill.kr. Etter fradrag av salgsutgifter har vi avsatt 7,5 mill. kr til ubundet investeringsfond iht. budsjett. 4.3 Kommentarer til investeringsregnskapet Investeringer i bygg og anlegg Utvikling av bygningsmassen 2016 var et overgangsår i forhold til at satsingene knyttet til energi- og miljøtiltak, universell utforming og mindre tilpasninger av bygningsmassen ble sammenslått til ett hovedprosjekt som omtales i budsjettet. Dette er Utvikling av bygningsmassen. Fullføring av prosjektene fra 2015 inn i 2016 medfører at det er veldig mange prosjekter å rapportere på i dette årsoppgjøret. 42

43 Beløp i kr Prosjekt Tekst prosjekt Beløp Rev.Bud Disp Meråker vgs - EMI Ole Vig vgs - EMI Levanger vgs - EMI Mære lbs - EMI Olav Duun vgs - EMI Steinkjer vgs - EMI Grong vgs - EMI Ytre Namdal vgs - EMI Sikring adkomst skolelokaler Meråker vgs - Utvikling av bygningsmassen Ole Vig vgs - Utvikling av bygningsmassen Levanger vgs - Utvikling av bygningsmassen Verdal vgs - Utvikling av bygningsmassen Leksvik vgs - Utvikling av bygningsmassen Inderøy vgs - Utvikling av bygningsmassen Mære lbr - Utvikling av bygningsmassen Olav Duun vgs - Utvikling av bygningsmassen Steinkjer vgs - Utvikling av bygningsmassen Grong vgs - Utvikling av bygningsmassen Ytre Namdal vgs - Utvikling av bygningsmassen Utvikling av bygningsmassen Sum merforbruk Merforbruket på 2,1 mill. kr foreslås gjenbevilget til Utvikling av bygningsmassen og går til fradrag i budsjettet for Årsaken til merforbruket er i hovedsak knyttet til undervurdering av gjenstående forpliktelser fra 2015 knyttet til igangsatte prosjekter Inderøy vgs - oppvekst og kultursenter 1,8 mill. kr av årets budsjett på 4,5 mill.kr er brukt. Arbeider som ikke var med i kontrakten for Akset gjenstår. Dette gjennomføres i 2017 og ubrukte midler må gjenbevilges. Øvrige investeringsprosjekter i bygg/anlegg De enkelte prosjekt har mer-/mindreforbruk og fortsetter i 2017 slik at de må gjenbevilges. 43

44 Beløp i kr Prosjekt Tekst prosjekt Beløp Rev.Bud Disp Mære lbs, EMI - Bærekraftig lavtemp.varme Ole Vig vgs - Innredning storhall Ole Vig vgs - Verkstedbygg Ole Vig vgs - ombygging bygg B Verdal vgs Nytt kroppsøvingsareal Verdal vgs - Renovering adm.fløy m.m Mære lbs - Nytt fjøs Mære lbs - Maskinhall Olav Duun vgs - Verkstedbygg Steinkjer vgs - Bussoppstilling/parkering Flomsikring - Grong vgs Ytre Namdal vgs. Verkstedhall Kommentarer til prosjektene: Mære Bærekraftig lavtemp. varme: Prosess med tilknytning av bygninger til ny energisentral pågår. Gjenstående beløp er avsatt som egenandel for Klimasatsmidler det er søkt om Ole Vig Innredning storhall: Prosjektet er ferdigstilt, men det gjenstår noe etterarbeider/ tilpasninger før det kan lukkes Ole Vig Verkstedbygg: Fremdrift er forsert i forhold til opprinnelig budsjett. Prosjektet ferdigstilles sommeren Ole Vig Ombygging bygg B: 2.etasje er ferdigstilt, og 1. og 3. står for tur Verdal Nytt kroppsøvingsareal: Prosjektet ble forskjøvet på grunn av sluttføring av Masterplan for skolen. Gjennomføres i Verdal Renovering: Kantinekjøkken og personalrom er ferdigstilt. Arbeidene videreføres i Mære Nytt fjøs: Automatisert melkefjøs er ferdigstilt. Ombygging av kufjøs til storfekjøttproduksjon er startet og videreføres i Mære Maskinhall: Endelig løsning er under utvikling. Denne er avhengig av valg som gjøres i forhold til øvrig bygningsmasse. Arbeidene videreføres i Olav Duun Verkstedbygg: Byggetrinn 1 er ferdig. Prosjektet videreføres i Steinkjer vgs Bussoppstilling/ parkering: Prosjektet ble utvidet med ferdigstilling av utomhusareal foran Steinkjer vgs. Prosjektet er fullført og merforbruk belastes Flomsikring Grong: Prosjektet pågår og videreføres i Ytre Namdal vgs Verkstedhall: Prosjektet pågår og videreføres i Skoleinvesteringer virksomhetene Totale investeringer innen utstyrsprosjekt på skoler er 9 mill. kr. Skolene har finansiert hele eller deler av utstyrsanskaffelsene i investeringsregnskapet, gjennom 44

45 overføring av 8,8 mill. kr fra driftsregnskapet. Mye av dette er innvilgede utstyrsmidler. Dette fordeler seg slik på skolene: 5* prosjekt skoler Tall i hele kr 23 Ole Vig vgs Levanger vgs Verdal vgs Leksvik vgs Inderøy vgs Mære lbs Olav Duun vgs Steinkjer vgs Grong vgs Ytre Namdal vgs Fylkesveginvesteringer Disponible midler for investering var i opprinnelig budsjett 198,3 mill. kr. I tillegg ble det gjenbevilget 5,7 mill. kr som skyldes mindreforbruk/forskjøvet aktivitet i I driftsrapport 2, ble budsjettet redusert med 36,3 mill. kr, slik at disponibel ramme for fylkesveginvesteringer ble 167,7 mill. kr. Regnskapet i Statens Vegvesen (SVV) sitt regnskap viser et mindreforbruk på 19,7 mill. kr i forhold til revidert budsjettramme, og framkommer slik: I fylkeskommunens regnskap framkommer et mindreforbruk på 28,9 mill. kr. Avviket skyldes at det er forskjellige regnskapsprinsipper mellom fylkeskommunens regnskap og SVV sitt regnskap. I 2015 ble 9,2 mill. kr periodisert og utgiftsført i vårt regnskap og tilbakeført i I SVV sitt regnskap ble beløpet først utgiftsført i Avviket synliggjøres slik: Revidert budsjett Regnskap før just. komm. egenandel Tilbakeføring periodis. Lys Hopla Levanger komm, ref. lys

46 Levanger komm, ref. lys Justering av budsjett Museet - Østb Sum mindreforbruk fylkeskommunens regnskap Bevilgningskode Tilbakef. periodis., mangler oppmåling, kjøpsavt. grunnerverv Q310 Tilbakef. periodis., Steinfjelltunnelen (50% av oppgitt beløp) Q310 Tilbakef. periodis., Byafossdambrua Q325 Tilbakef. periodis., Lyngstad skole-kjerknesvågen Q330 Sum avvik Mindreforbruk 2016, overføres til Forseringen på fornyingsprosjektet ble mindre enn planlagt, og regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på 11,5 mill. kr. Forsterkning 10 tonn asfalt viser et mindreforbruk på 3 mill. kr som i hovedsak skyldes gjenstående grunnerverv på prosjekter gjennomført i perioden Bruer har et mindreforbruk på 1,3 mill. kr og er besparelser på gjennomførte prosjekter. Ingen strakstiltak på punktvis forsterkning er gjennomført i Dette gir et mindreforbruk på 1,3 mill. kr. Gang og sykkelveger har et mindreforbruk på 1,9 mill. kr. Dette skyldes noe besparelser og manglende grunnerverv på gjennomførte prosjekter. Øvrige prosjekter/tiltak har et samlet mindreforbruk på 0,7 mil. kr. Rapport fra Statens Vegvesen vedlegges årsmeldingen for Investering i administrative system og infrastruktur Oppgradering Agresso ble avsluttet med 0,3 mill. kr mere i utgifter enn opprinnelig budsjettert. Dette er finansiert ved overføring fra drift Ny telefoniløsning Prosjektet med å få alle virksomheter over på Lync er nesten ferdig. Ubrukte midler 0,4 mill. kr gjenbevilges i 2017 for å kjøpe inn resten av utstyret ADA IT infrastruktur har ved regnskapsavslutningen et merforbruk på 0,5 mill. kr. Dette skyldes at budsjettet ble nedjustert for mye i driftsrapport 2/2016 ift. framdrift. Merforbruket gjenbevilges og går til fradrag i budsjettet for Investering innenfor tannhelse Utstyr tannklinikker Vi har investert for 1,3 mill. kr til utstyr ved tannklinikkene i fylket, derav 2/3 ved tannklinikken i Lierne i forbindelse med etablering i nye leide lokaler ved Helsetunet. 46

47 Budsjettet var 5,9 mill. kr. Avviket skyldes tidsforskyvning av planlagte investeringer i Grong. Ombygging tannklinikker Vi har investert for 5,6 mill. kr til ombygging av lokaler til ny tannklinikk i Grong. Budsjettet var 9,2 mill. kr. Avviket skyldes forsinket oppstart av ombyggingen. Mindreforbruket på begge prosjekt forventes gjenbevilget i Balanseregnskapet - kommentarer 5.1 Hovedtall balansen Hovedtall for fylkeskommunens balanse pr (mill. kr): Beskrivelse Regnskap 2016 Regnskap 2015 Økning fra 2015 til 2016 Eiendeler Anleggsmidler 7 822, , ,6 Omløpsmidler 1 054,9 959,7 95,2 Sum eiendeler 8 877, , ,4 Egenkapital og gjeld Egenkapitalen (før resultatet) , , ,3 Årets resultat -101,2-110,7 9,5 Sum egenkapital , , ,8 Pensjonsforpliktelser , ,4-65,3 Langsiktig gjeld , ,4-37,1 Kortsiktig gjeld -587,4-572,5-15,0 Sum egenkapital og gjeld , , ,4 Arbeidskapital Omløpsmidler (OM) kortsiktig gjeld 467,5 387,2 80,2 (KG) Arbeidskapitalen i % av driftsinnt. 16,3 % 14,0 % Likviditetsgrad 1 (OM / KG) 1,8 1,7 Egenkapitalandel Egenkapitalen i % av sum egenkapital og gjeld 43% 53% Egenkapitalen ekskl. NTE (ca.) 26,5 % 26,1 % For nærmere spesifiserte balansetall vises til følgende: Økonomisk oversikt balanse under kapittel 2 Spesifikasjoner under kapittel 7 Om endring i arbeidskapital og likviditet i note 1 Egenkapitalen er nærmere omtalt i note Kommentarer til hovedpostene i balanseregnskapet Fylkeskommunens finansielle status og likviditet var tilfredsstillende pr

48 Anleggsmidler Anleggsmidlene var pr samlet på 7 822,6 mill. kr. Dette var en netto nedgang fra 2015 på 1 695,6 mill. kr eller 17,8 %. Anleggsmidlene besto av eiendommer, bygg og anlegg, utstyr, utlån, aksjer og andeler samt pensjonsmidler (KLP og SPK). Pensjonsmidlene er ført iht. aktuarberegninger fra pensjonsselskapene. Nedgang i verdien av pensjonsmidler fra 2015 til 2016 for KLP og SPK var samlet på 98,6 mill. kr med hhv. 50,2 mill. kr i oppgang for KLP og 148,8 mill. kr i nedgang for SPK. Den store nedgangen i anleggsmidler er relatert til utlån til NTE Holding AS som i 2016 er nedskrevet med mill. kr og konvertert til egenkapital i selskapet. Dette iht. FT-sak 9/16. Faste eiendommer og anlegg er ført i regnskapets balanse til opprinnelige anskaffelsesverdier (historisk kost). Investeringer i faste anlegg er aktivert med utgiftsført beløp med fradrag av eventuelle eksterne tilskudd. Påbegynte byggeprosjekt som kommer til uttrykk i investeringsregnskapet, er også aktivert. Disse er grunnlag for avskrivning først når prosjektet er sluttmeldt. Omløpsmidler Omløpsmidlene pr var totalt på 1 054,9 mill. kr og en økning fra 2015 på 95,2 mill. kr. De største postene her var: Kontanter og bankinnskudd med til sammen 707,2 mill. kr Kortsiktige fordringer med 177,5 mill. kr Premieavvik pensjon med 166,5 mill. kr KLP pengemarkedinnskudd på 3,7 mill. kr KLP-fondet er det eneste markedsbaserte omløpsmidlet i fylkeskommunen pr og hadde i 2016 en verdiøkning på 0,06 mill. kr. Arbeidskapital Fylkeskommunen hadde en jevnt god likviditet gjennom året Likviditeten i form av arbeidskapitalen (omløpsmidler minus kortsiktig gjeld) var pr på 16,3 % av drifts-inntektene. Likviditetsgrad 1 var på 1,8 (omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld). Dette oppfattes fortsatt som tilfredsstillende likviditetsgrad, og noe høyere enn ved utgangen av Egenkapital Egenkapitalen viser egenfinansieringen av aktiva (anleggsmidler og omløpsmidler) og er differansen mellom sum eiendeler og sum gjeld. Denne var 3 838,8 mill. kr pr eller 43 % av sum egenkapital og gjeld. Samme forholdstall pr var 53 %. Nedgangen skyldes utlån til NTE Holding AS som i 2016 er nedskrevet med mill. kr og konvertert til egenkapital i selskapet. For øvrig besto egenkapitalen av bundne og ubundne fonds, regnskapsmessig mindreforbruk og kapitalkontoen. Kapitalkontoen er et uttrykk for egenfinansieringen av bokførte anleggsmidler. 48

49 Langsiktig gjeld Lånegjelden økte fra 2015 til 2016 med 37,1 mill. kr. Sum langsiktig lånegjeld pr var 2 339,5 mill. kr. Annen langsiktig gjeld var pensjonsforpliktelser. Pensjonsforpliktelsen i KLP økte med 40,3 mill. kr og SPK med 4,8 mill. kr. Til sammen en økning før arbeidsgiveravgift på 45,1 mill. kr. Total pensjonsforpliktelse eks arbeidsgiveravgift pr var på mill. kr. Låneopptak er foretatt iht. lånevedtak. Sum langsiktig gjeld pr var på 4 451,2 mill. kr. Kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld pr var på 587,4 mill. kr og var en økning på 15 mill. kr fra De største poster innen kortsiktig gjeld er; leverandørgjeld på faktura som er utgiftsført, men ikke forfallt, periodiserte utgifter og gjeld innenfor skatteinnkreving, opparbeidede feriepenger og innvilgede ikke utbetalte tilskudd. Nord-Trøndelag fylkeskommune hadde i løpet av regnskapsåret ikke trekk på tilgjengelig kassakreditt. 6. Noter til regnskapet Notene henviser til regnskapsrapportene under kapittel 2. Notene til årsregnskapet er gitt i henhold til regnskapsforskriften 5 og 13 samt gjeldende standard for god kommunal regnskapsskikk, KRS 6. Notene gir tilleggsopplysninger for regnskapet 2016 og informasjon om sammenhengene mellom de ulike regnskapsdelene. Fylkeskommunens forvaltningsområder Årsregnskapet for Nord-Trøndelag fylkeskommune er utarbeidet iht. kommunelovens 48 og tilhørende regnskapsforskrift, jfr Fylkeskommunens årsberetning utarbeides iht. til kommunelovens 48 punkt 5 og KRS 6. Årsberetningen og administrasjonens årsmelding legges fram for fylkestinget som et selvstendig dokument. Årsregnskapet legges fram som eget dokument. Til sammen utgjør dette fylkeskommunens årsrapport. Fylkeskommunens årsregnskap viser økonomisk resultat og utvikling for fylkeskommunens primærvirksomheter med spesifikasjon på sektor- og virksomhetsnivå. Organisering av rapporten Årsregnskapet omfatter rapportering av drift, investering og balanse og delene kommenteres hver for seg. I kapittel 7 er det gjengitt noen utvalgte og mer detaljerte regnskapsspesifikasjoner. Foranstående kommentarer, regnskapsoppstillinger og noter skal gi et samlet bilde av fylkeskommunens regnskap. 49

50 Dokumenter som inngår i årsregnskapet: Drifts-, investerings-, og balanseregnskap iht. til regnskapsforskriften 3 Økonomiske oversikter og noteopplysninger, regnskapsforskriften 3, 5 og 13 Sektorregnskap m/kommentarer (bygger på internregnskapet) Utvalgte detaljerte regnskapsspesifikasjoner for drift, investering og balanse (bygger på internregnskapet). Rapporter for intern, administrativ drift Gulbok 1-3: Del 1 Spesifisert årsregnskap, som dekker drift, investering, balanse og låneoversikt. Del 2 Tjenesteoversikter, i sammendrag pr. tjeneste og pr. ansvar. Leveres kun elektronisk. Del 3 Budsjettendringer detaljert (sak/konto). Leveres kun elektronisk. Både de eksterne og interne regnskapsrapportene tar hensyn til strukturen i KOSTRA- rapporteringen. Internregnskapet skal i tillegg tilfredsstille det interne styrings- og rapporteringsbehovet på økonomiområdet. Årsberetningen utgjør årsmeldingens regnskapsdel. Denne er ytterligere analyseorientert og er i hovedsak utarbeidet i henhold til KRS 6. KOSTRA-tall som er gjengitt i årsberetningen, er basert på foreløpige tall fra Statistisk Sentralbyrå. Prinsipper for regnskapsføringen Regnskapet er ført etter gjeldende lover og regler, med følgende hovedprinsipp: Anordningsprinsippet. Det vil si at alle kjente utgifter og inntekter i regnskapsåret er tatt med Ubenyttede eksterne, øremerkede tilskudd og inntekter for øvrig, er avsatt til bundne driftsfond og påvirker dermed ikke resultatet Skillet mellom drift og investering er basert på regnskapsforskriften og KRS 4. Bruttoprinsippet Pensjonskostnader, pensjonsmidler og forpliktelser er ført i henhold til regnskapsforskriftens 13 og KRS 6 Utgiftsføring på virksomhetene er budsjettert og regnskapsført uten merverdiavgift. Dette gjelder utgiftstyper som berettiger momskompensasjon. Kompensasjon for investeringsmoms er i henhold til gjeldende regler fom 2014, ført direkte i investeringsregnskapet Prosjekter i investeringsregnskapet med øremerkede midler eller med overføring fra driftsregnskapet er avsluttet i balanse. Andre prosjekter er avsluttet mot felles budsjettert finansiering. Lånemidler er tatt opp iht. vedtak. Investeringsregnskapet er generelt avsluttet i henhold til regnskapsforskriften. Arbeidskapitalen defineres som omløpsmidler med fradrag av kortsiktig gjeld. Tilgang på og bruk av midler, slik det er spesifisert under kapittel 2 i denne rapporten, påvirker arbeidskapitalen. En reduksjon i arbeidskapitalen betyr at forbruket av midler er større enn anskaffelsen av midler, og motsatt. 50

51 Note 1 Endring i arbeidskapital Arbeidskapitalen er utgangspunktet for en nærmere vurdering av likviditeten eller likviditetsgraden, og dermed fylkeskommunens evne til å møte løpende forpliktelser. I kommunal økonomi og finansforvaltning generelt, bør arbeidskapitalen være minst 4-5 % av driftsinntektene eller likviditetsgraden bør være minimum 2. Pr var arbeidskapitalen på 467,5 mill. kr eller 16,3 % av sum driftsinntekter. Likviditetsgrad 1 i 2016 var på 1,8, mot 1,7 i Avstemming - Arbeidskapitalen Kapittel Balanseregnskapet R år 2016 R år 2015 Endring 2.1 Omløpsmidler , , Kortsiktig gjeld , ,91 Endring arbeidskapital i balanseregnskapet , , ,33 Endring memoriakonto for ubrukte lånemidler (+/-) ,55 Sum endring for avstemming mot drifts- og investeringsregnskapet ,78 Driftsregnskapet år 2016 Investeringsregnskapet år 2016 Sum Art Beløp Art Beløp + Sum inntekter + Sum inntekter , ,65 - Sum utgifter - Sum utgifter , , , ,68 + Avskrivninger ,14 + Ekst. finans- innt./-transer + Eksterne finans. transer , ,71 910, 920, ,45 - Ekst. finans- utg./-transer - Eksterne finans. transer 500, 510, ,86 510, 520, ,00 Sum/differanse ,36 Sum/differanse , ,78 Avstemming mellom regnskapsdelene Differanse 0,00 Sum 290/790 0,00 Sum 570/970 0,00 Sum kontoklasse 9 0,00 Sum 0,00 Note 2 Pensjon, pensjonsforpliktelser, pensjonsmidler Fylkeskommunens pensjonsforhold regnskapsføres og rapporteres iht. reglene i regnskapsforskriftens 13 samt god kommunal regnskapsskikk. Vi viser spesielt til standard (KRS) 6 om notene til årsregnskapet og om innholdet i årsberetningen. Det materielle innholdet i pensjonsføringen er regulert av aktuarberegninger fra pensjonsselskapene. Det er i avslutningen av regnskapet lagt til grunn endelige aktuarberegninger, mottatt i januar Pensjonsselskapene er KLP Forsikring og SPK, Statens Pensjonskasse. Det siste ivaretar pensjonsrettighetene til pedagogisk personale. Med virkning fra og med 2011 er regnskapsforskriftens 13 endret, slik at estimatavvik i sin helhet skal balanseføres. I henhold til aktuarene var brutto endring i forpliktelsene som følger: Pensjonsforpliktelsen i KLP økte med 40,3 mill. kr, og SPK med 4,8 mill. kr. Balanseverdier for pensjon eks. arbeidsgiveravgift var pr : Sum forpliktelser for KLP og SPK: ,0 mill. kr

52 Sum pensjonsmidler for KLP og SPK: 1 685,2 mill. kr Pensjonsselskapenes beregning og forvaltning av pensjonspremier, pensjonsforpliktelser og -midler overvåkes av Kredittilsynet. For fylkeskommunen var driftsførte pensjonskostnader i 2016 innenfor KLP-området 53,4 mill. kr (budsjettert 52,2) og innenfor SPK-området 61,3 mill. kr (budsjettert 54). Dette var pensjonskostnader før arbeidsgiveravgift og svarer til såkalt normalkost for pensjon. Opparbeidet premieavvik pr eks arbeidsgiveravgift er KLP 83,4 mill. kr, SPK 59,6 mill kr, til sammen 143 mill. kr. I 2016 er tidligere års premieavvik nedbetalt med 21,3 mill. kr samtidig som nytt premieavvik for året 2016 er 19,9 mill. kr. Vi har i 2016 overført innestående pr på premiefond i KLP med 7,8 mill.kr til delvis dekning av pensjonspremien. Kontoutskrift for 2016 utsendes ikke før mai 2017 slik at evt. beløp på premiefond pr ikke blir kjent/beregnet før da. Utviklingen i pensjonskostnadene, tall i mill. kr: Tekst År Totalt KLP SPK Sum pensjonskostnader (regnskapsbelastning) ,7 53,4 61, ,1 52,5 50, ,4 47,6 61, ,9 42,8 62, ,6 40,9 57,7 Pensjonsforpliktelse (ansattes pensjonsrettigheter) , ,4 953, , ,1 948, ,8 979, , ,4 902, , ,6 806,3 988,3 Pensjonsmidler (finansiering av fremtidige pensjons ,2 952,3 732, ,8 902,0 881, ,6 850,1 855, ,9 758,4 826, ,0 666,8 801,2 Netto pensjonsforpliktelse (forpliktelse - midler) ,8 153,1 220,7 eks arbeidsgiveravgift ,1 163,1 67, ,2 129,3 189, ,5 144,5 218, ,6 139,5 187,1 Pensjonskostnader er her eksklusive arbeidsgiveravgift. Det gjelder også for netto pensjonsforpliktelse, men er inklusive i balanseført langsiktig gjeld i balansen. Årets pensjonskostnad i sammendraget over er fylkeskommunens samlede regnskapsførte pensjonskostnader, det vi internt kaller normalkost for pensjon før arbeidsgiveravgiften. Denne beregnet som følger: Premie 2 % ansattedel +/- 52

53 premieavvik og amortisert tidligere års premieavvik. Det er premien 2 % ansattedel som er grunnlag for betalbar arbeidsgiveravgift i denne sammenhengen. Forutsetningene for aktuarberegningene av kostnader, forpliktelser og midler i 2016: Beskrivelse KLP SPK Avkastning pensjonsmidler 4,60 % 4,65 % 4,30 % 4,35 % Diskonteringsrente 4,00 % 4,00 % 4,00 % 4,00 % Årlig lønnsvekst 2,97 % 2,97 % 2,97 % 2,97 % Årlig G-regulering (folketrygden) 2,97 % 2,97 % 2,97 % 2,97 % Pensjonsnote KLP 2016 Hovedstørrelser fra aktuarberegningen 1 Nåverdi av årets pensjonsopptjening (årets opptjening) Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Premieinnbetaling inkl adm.kostnader (forfalt premie) Utbetalte pensjoner (utbetalinger) a Arb.avgift av arbeidsgivers andel av nr 5 (fradratt 2 % lønnstrekk) Påløpt pensjonsforpliktelse (faktisk forpliktelse) Estimert påløpt pensjonsforpliktelse , full amort Verdi av pensjonsmidler (faktiske pensjonsmidler) Estimert verdi av pensjonsmidler , full amortisering Netto pensjonsforpliktelse (re-estimert/virkelig) Estimert netto pensjonsforpliktelse Årets netto pensjonskostnad 13-1 nr c og 13-3 nr a 1 Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Netto pensjonskostnad eks adm Beregnet premieavvik 13-1 nr d og 13-4 nr a (evt b) 5-4 Premieinnbetaling ekskl. administrasjonskostnader Årets netto pensjonskostnad Premieavvik 2016(her positivt) Sats for arbeidsgiveravgift 14,1 % 14a Arbeidsgiveravgift av premieavviket nr 14 (her 14,1%) Akkumulert og amortisert premieavvik 13-1 nr e og 13-4 nr c,d,e Antall år premiavvik skal dekkes inn på (1 eller 15/10/7). Nye regler ,10 og 7 15 Akkumulert premiavvik forrige år a Sum amortisert premieavvik b Arbeidsgiveravgift av 15a Akkumulert premieavvik i regnskapsåret Akkumulert estimatavvik 13-3 c og d / 13-4 d2 (tidligere grunnlag amort. estimatavvik) 17 Estimatavvik forpliktelse Estimatavvik pensjonsmidler Netto estimatavvik

54 Spesifisert pensjonsforpliktelse 13-1 nr a og e og 13-2 nr c 20 Påløpt pensjonsforpliktelse Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Utbetalte pensjoner Amortisert estimatavvik - avviklet og full balanseføring fom 2011 (nye regl Estimert påløpt pensjonsforpliktelse = UB Spesifiserte pensjonsmidler 13-1 nr a og e og 13-2 d 23 Verdi av pensjonsmidler Forventet avkastning på pensjonsmidlene Premieinnbetaling ekskl. adm.kostnader Utbetalte pensjoner Amortisert estimatavvik - avviklet og full balanseføring fom 2011 (nye regl Estimert pensjonsmidler = UB Netto balanseført pensjonsforpliktelse (før avgift) a arbeidsgiveravgift av nto pensjonsforpliktelse Spesifikasjon akkumulert estimatavvik 13-3 c og d - til og med 2010* 27 IB akkumulert estimatavvik forpliktelse, tidligere år 27a Estimatavvik forpliktelser IB b Akkumulert estimatavvik forpliktelse før amort./avvikling 2011 (nye regler c Amortisering estimatavvik forpliktelse/balanseføring (ny rutine 2011) d Gjenstående estimatavvik forpliktelse IB akkumulert estimatavvik pensjonsmidler, tidligere år 28a Estimatavvik pensjonsmidler IB b Akkumulert estimatavvik pensjonsmidler før amort c Amortisering estimatavvik pensjonsmidler d Gjenstående estimatavvik pensjonsmidler

55 Pensjonsnote Statens Pensjonskasse (SPK) 2016 Hovedstørrelser fra aktuarberegningen 1 Nåverdi av årets pensjonsopptjening (årets opptjening) Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Premieinnbetaling inkl adm.kostnader (forfalt premie) Utbetalte pensjoner (utbetalinger) / Avregning fra tidligere år 5a Arb.avgift av arbeidsgivers andel av nr 5-2 % lønnstrekk Påløpt pensjonsforpliktelse (brutto) Estimert påløpt pensjonsforpliktelse , full amort Verdi av pensjonsmidler (brutto) Estimert verdi av pensjonsmidler , full amort Netto pensjonsforpliktelse (reestimert/virkelig) Estimert netto pensjonsforpliktelse (full amort) Årets netto pensjonskostnad 13-1 nr c og 13-3 nr a 1 Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Netto pensjonskostnad eks adm Beregnet premieavvik 13-1 nr d og 13-4 nr a (evt b) 5-4 Premieinnbetaling ekskl. administrasjonskostnader Årets netto pensjonskostnad Premieavvik i regnskapsåret Sats for arbeidsgiveravgift 14,1 % 14a Arbeidsgiveravgift av premieavviket nr 14 (her 14,1%) Akkumulert og amortisert premieavvik 13-1 nr e og 13-4 nr c,d,e Antall år premiavvik skal dekkes inn på 1, 7 eller 15. Nye regler fom 2011/ 15, 10 og 7 15 Akkumulert premiavvik forrige år a Sum amortisert premieavvik b Arbeidsgiveravgift av 15a Akkumulert premieavvik (linje 15+15a+14) Akkumulert estimatavvik 13-3 c og d / 13-4 d2 (grunnlag amortisering est.avvik) 17 Estimatavvik forpliktelse Estimatavvik pensjonsmidler Netto estimatavvik før årets amortisering. Gjelder fram tom Spesifisert pensjonsforpliktelse 13-1 nr a og e og 13-2 nr c 20 Påløpt pensjonsforpliktelse Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Utbetalte pensjoner - 21 Amortisert estimatavvik - forpliktelse 1/15 av linje 17. Nye regler fom Estimert påløpt pensjonsforpliktelse = UB

56 Spesifiserte pensjonsmidler 13-1 nr a og e og 13-2 nr d 23 Verdi av pensjonsmidler Forventet avkastning på pensjonsmidlene Premieinnbetaling ekskl. adm.kostnader Utbetalte pensjoner - 24 Amortisert estimatavvik - midler 1/15 av linje Estimert pensjonsmidler = UB Netto balanseført pensjonsforpliktelse (før avgift) a Arbeidsgiveravgift av nto pensjonsforpliktelse Spesifikasjon akkumulert estimatavvik 13-3 c og d. Nye regler 2011* 27 IB akkumulert estimatavvik forpliktelse, tidligere år 27a Estimatavvik forpliktelser IB b Akkumulert estimatavvik forpliktelse før amort. - 27c Amortisering estimatavvik forpliktelse/balanseføring (ny rutine fra 2011) d Gjenstående estimatavvik forpliktelse IB akkumulert estimatavvik pensjonsmidler, tidligere år 28a Estimatavvik pensjonsmidler IB b Akkumulert estimatavvik pensjonsmidler før amort. - 28c Amortisering estimatavvik pensjonsmidler/balanseføring (ny rutine 2011) d Gjenstående estimatavvik pensjondmidler Note 3 Garantiforpliktelser Fylkeskommunen har stilt diverse simple garantier overfor tredjeparts långivere. Dette er dels 100 % og dels avgrensede garantistillelser, der eksempelvis kommuner er garantist for det resterende. Det er videre stilt selvskyldnergarantier bl.a. for gjeld opptatt av Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS (NTE). I FTsak 86/15 er det endret garanti for lån til Steinkjerhallen til selvskyldnergaranti. I FTsak 66/14 er det gitt simpel garanti for 5,5 mill. kr i inntil 30 år på fremtidig husleie i nybygg for Nord-Trøndelag Teater AS. Husleiegaranti er ikke med i oversikten nedenfor. Garantiene reguleres ned eller opp i takt med nedbetaling av lån, innfrielse av samme eller at lånevolumet er økt innenfor gitte rammer. Bekreftelse på fylkeskommunens garantiansvar pr er innhentet fra långiverne. Endringer i garantiforpliktelsene pr er ordinære reguleringer, refinansiering og ombygging av Steinkjerhallen AS 14,3 mill. kr samt at garanti på lån til NTE 386 mill. kr utløp i 2016 iht. lånegaranti. Samlet nedgang i garantiforpliktelsene fra 2015 til 2016 var på 416,7 mill. kr. 56

57 Garantioversikt for Nord-Trøndelag fylkeskommune pr Kreditorer / långivere Lånenummer Garanti gitt til Formål Andel Rest garanti Utløpsdato Den Norske Bank ASA Fylkets Hus AS Refinansiering 100 % Kommunalbanken ( ) nytt: Stiklestad Nasjonale Museums-deponi 100 % (FT09/11) Kultursenter AS Kommunalbanken Steinkjerhallen AS Refinansiering og 49 % nyinv KLP Kommunekreditt Steinkjerhallen AS Refinansiering 40 % KLP Kommunekreditt Idrettstunet AS Nybygg hybelbygg Meråker vgs Sertifikatmarket Sertifikatmarket Utstedte Trøndelag sertifikater/oblig Bomveiselskap AS asjonslån Utstedte sertifikater NO Namdal Bomvegselskap AS E6 Stjør-Tr.heim (25% av antatt lånevolum/gar.del. Refinansiering (DNBNor lån innfridd 2010) 100 % % Selvsk.kau. maks 550 (FT 09/37) 100 % / selvsk.kausjon inntil 200 Mkr FT 09/74 SUM før garantier NTE - Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS SUM forrige år ENDRING 2016 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) Holding AS: Nedgang Norsk Tillitsmann ASA (Fokus Bank) Obl.lån 11,35 % NTFK 91/21, ISIN no NTE Holding AS Overgang FKF til AS. Selvsk.kausjon 100 % Norsk Tillitsmann ASA (Fokus Bank) Obl.lån 10,80 % NTFK 91/21, ISIN no NTE Holding AS Overgang FKF til AS. Selvsk.kausjon 100 % Sum garantier NTE Holding AS Sum garantier for øvrig (jfr. spes. foran) Garantier totalt pr Garanti totalt pr Nedgang totalt Netto endring fra forrige år (inklusive garantier NTE Holding AS) Om garantiprovisjon: Jfr FT sak 07/55 Note 4 Mellomværende - fylkeskommunale foretak, andre Nord-Trøndelag fylkeskommune har ikke fylkeskommunalt foretak. Det er ikke notert større mellomværender med IKS (Interkommunale selskaper) eller andre virksomheter der fylkeskommunen har eierandel. 57

58 Note 5 Aksjer og andeler ført som anleggsmidler, obligasjoner Fylkeskommunens aksjer og andeler pr Org.nr Selskapets navn Balansekonto Anskaffelseskost kr Bokført aksjeverdi (kr) Eier-andel i % Diverse mindre andeler Egenkapital KLP Fosenvegene AS ,3 % Fylkets Hus AS / ,0 % Innovasjon Norge ,0 % KomRev Trøndelag IKS ,3 % KomSek Trøndelag IKS ,0 % T:Lab AS (tidligere Kunnskapsparken ,0 % Nord-Trøndelag Leiv Eiriksson AS (TÆL AS) ,5 % Lierne Industribygg ,3 % Lierne nasjonalparksenter IKS ,0 % Midtnorsk Filmsenter AS ,3 % Filminvest ,60 % Museet Midt IKS ,0 % Naboer AB ,0 % Namdal Bomvegselskap AS ,3 % Nord-Trøndelag Teater AS ,0 % Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS ,3 % Sentrumsgården AS ,0 % Steinkjerhallen AS ,0 % Stiklestad nasjonale kultursenter AS ,0 % Tidligfasefondet ,0 % TkMN Trøndelag Kompetansesenter ,0 % Trøndelag Bomveiselskap AS ,0 % Trøndelag Forskning og Utvikling AS ,2 % Trøndelag Reiseliv AS ,8 % Trønderfrukt BA NTE Holding AS ,0 % Sikkerhetssenteret AS ,0 % Sum bokført aksjeverdi Herav: Avgang 2016 Lifandis (tidl. HUNT Bioscienses AS) Tap v/avvikling Midtnorsk Filmfond Salg SUM avgang Tilgang 2016 Økt innskudd KLP Økt EK-innskudd Lierne Industribygg Kjøp Filminvest Kjøp SUM tilgang Selskapet Lifandis AS ble formelt avviklet pr Aksjekapitalen i selskapet er tapt jfr. FT-sak 56/16. 58

59 Avstemming av aksjer og andeler: Aksjer og andeler Kapittel Balanseregnskapet R år 2016 R år 2015 Endring 2.21 Aksjer og andeler , , ,00 Sum , , ,00 Sum endring balanseregnskapet ,00 Driftsregnskapet år 2016 Investeringsregnskapet år 2016 Sum Art Beløp Art Beløp , ,00 Differanse , ,00 Avstemming mellom regnskapsdelene Beløp Differanse ,00 Lifandis AS (tidl HUNT BioScience AS) ,00 Etter korr. 0,00 Note 6 Egenkapital og fond Egenkapitalen består av fonds, regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk, udisponert/udekket i investeringsregnskapet samt kapitalkontoen. Fondene er dels bundne fonds (øremerkede midler) og dels frie fonds eller disposisjonsfond. Endring i egenkapitalen og fonds, skal stemme med endringen i de øvrige deler av regnskapet. Sammenhengen og avstemming mellom regnskapsdelene framgår bl.a. av note 1. Avstemming av egenkapital: Avstemming - Egenkapitalen Kapittel Balanseregnskapet R år 2016 R år 2015 Endring 2.5 Egenkapital , , Kapitalkonto , ,02 Differanse , , ,78 Driftsregnskapet år 2016 Investeringsregnskapet år 2016 Sum Art Beløp Art Beløp - Sum bruk av avsetninger Sum bruk av avsetninger , ,27 - årets underskudd - årets underskudd 980 0, ,00 + Sum avsetninger ,03 Sum avsetninger ,84 + årets overskudd + årets overskudd , ,00 - Overføring til invest. regnskapet ,15 - Overføring fra invest. Regnsk , Sum/differanse ,36 Sum/differanse , ,78 Avstemming mellom regnskapsdelene Differanse 0,00 59

60 Avstemming og spesifikasjon av fonds: Fond Kapittel Balanseregnskapet R år 2016 R år 2015 Endring Disposisjonsfond , , , Bundne invest. fond , , , Ubundne invest. fond , , , Bundne driftsfond , , ,78 Sum Fond , , ,95 Driftsregnskapet år 2016 Investeringsregnskapet år 2016 Sum Art Beløp Art Beløp , , , ,00 Differanse ,11 Differanse , , , , , ,33 Differanse ,78 Differanse , ,35 Endring drifts- og investeringsregnskapet ,95 Avstemming mellom regnskapsdelene Beløp Differanse 0,00 Avstemming av regnskapsmessig resultat: Regnskapsmessig mindreforbruk/overskudd Kapittel Balanseregnskapet R år 2016 R år 2015 Endring Regnskapsmessig overskudd , , , Driftsregnskapet år 2016 Udisponert i inv.regnskapet 0,00 Investeringsregnskapet år ,00 0, ,68 Sum Art Beløp Art Beløp , , , ,00 Differanse ,68 Differanse 0, ,68 Avstemming mellom regnskapsdelene Beløp Differanse 0,00 Regnskapsmessig merforbruk/underskudd Kapittel Balanseregnskapet R år 2016 R år 2015 Endring Regnskapsmessig underskudd 0,00 0,00 0, Udekket i investeringsregnskapet 0, , ,51 Driftsregnskapet år 2016 Investeringsregnskapet år 2016 Sum Art Beløp Art Beløp 980 0, , , ,51 Differanse 0,00 Differanse , ,51 Avstemming mellom regnskapsdelene Beløp Differanse 0,00 Iht. delegasjonsreglement og gjenbevilgning har sektorene myndighet til å avsette til eget disposisjonsfond innenfor rammen av sine bevilgninger. Disse fond med 131,8 mill. kr inngår i avstemmingen ovenfor. 60

61 Disposisjonsfond fordelt på rammeområder IB Netto avsetning Netto bruk UB 1 Fylkesrådet, ledelse og stab , , ,83 2 Utdanning , , ,22 3 Tannhelse og folkehelse , ,27 4 Fagskolene , , ,00 6 Kontroll og tilsyn , , ,00 7 Regional utvikling , , ,97 8 Kultur , , ,27 Sum , , , ,29 Note 7 Kapitalkonto Kapitalkontoen inngår i egenkapitalen sammen med egenkapitalens fondsdel, og er en del av det totale verdikretsløpet. Kapitalkontoen har en egen funksjon i fylkeskommuneregnskapet og viser hovedsakelig den samlede egenfinansiering av anleggsmidler. KAPITALKONTO pr i hele kr Inngående balanse ,02 Avgang fast eiendom og anlegg D - Av- og nedskrivning fast eiendom og anlegg D ,02 K Aktivering av fast eiendom og anlegg ,00 K Reversert nedskrivning fast eiendom og anlegg Avgang utstyr, maskiner og transportmidler D ,00 Av- og nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler D ,12 K Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler ,00 K Reversert nedskrivning utstyr, maskiner og transportmidler - Avgang aksjer og andeler D ,00 Nedskrivning av aksjer og andeler D ,00 K Kjøp av aksjer og andeler ,00 Avdrag på utlån (mottatte avdrag) D - Avskrivning utlån D K Utlån - Bruk av midler fra eksterne lån D ,45 K Avdrag på eksterne lån ,00 Økning pensjonsforpliktelser D ,00 K Nedgang pensjonsmidler ,00 Utgående balanse , , ,02 61

62 Note 8 Avviklet likviditetsreserve Likviditetsreserven ble avviklet pr i henhold til egen forskrift. Dette innebærer at tidligere førte prinsippendringer er omgruppert innenfor egenkapitalgruppen til kontogruppe 2581, jfr. note 6. Slike prinsippendringer var samlet på nærmere 67 mill. kr (negativ egenkapitalpost). Note 9 Langsiktig gjeld og avdrag på lån Langsiktig gjeld var pr på i alt 4 451,2 mill. kr (4 348,8 mill. kr i 2015). Dette omfattet også pensjonsforplikelser for KLP og SPK samlet med 2 111,7 mill. kr. Sum langsiktig lånegjeld var 2 339,4 mill. kr (2 302,4 mill. kr i 2015). Lånegjelden økte netto fra 2015 til 2016 med 37,1 mill. kr. Spesifikasjon lånegjeld pr i hele kr med utløpsdato: Dim5 Dim5 (T) Saldo Utløpsdato Kommunalbanken sept Kommunalbanken juni Kommunalbanken juni Kommunalbanken - sluttlån des Kommunalbanken sept Kommunalbanken mars Kommunal landspensjonskasse des 2037 NO Obligasjonslån Danske Bank 2015/ mars 2018 NO Sertifikatlån Sparebank1 SMN febr 2017 NO Sertifikatlån Dnb 2016/ mars2017 NO Obligasjonslån DnB 2016/ mars 2018 Sum Eksterne lån Kapittel Balanseregnskapet R år 2016 R år 2015 Endring Andre lån , , , Sertifikatlån , , , Ihendehaverobl. lån , , ,00 Sum 2.4 Langsiktig gjeld , , ,00 Endring memoriakonto for ubrukte lånemidler (+/-) ,55 Sum endring balanseregnskapet ,45 Driftsregnskapet år 2016 Investeringskapet år 2016 Sum Art Beløp Art Beløp , , ,00 Sum ,00 Differanse , ,45 Avstemming mellom regnskapsdelene Beløp Differanse 0,00 Långivere er Kommunalbanken, KLP og verdipapirmarkedet. Gjennomsnittlig porteføljerente er 2,55 % og andelen fastrente er 32 %. Finansreglementet fastslår at det minimum skal være 20 % fast rente og samme krav for flytende rente. Fastrentene er etablert ved bruk av rentebytteavtaler som sikrer kontantstrømmen for det etablerte volumet og gjør porteføljerenten mer stabil. Lånene i Kommunalbanken og KLP har lang løpetid, mens verdipapirbaserte korte lån har 62

63 forfall i 2017 og Lån som skal finansieres de neste 12 måneder utgjør 416 mill. kr, eller 18% av samlet lånevolum. Gjennomsnittlig tid til forfall på hele låneporteføljen er 8,5 år. Avdrag på lånegjeld i 2016 var som budsjettert på 106,3 mill. kroner. Dette var 37,6 mill. kr høyere enn minimumskravet i henhold til kommunelovens regler. Lånegjeld skal nedbetales minimum i samme takt som beregnet gjenstående levetid. Minimumsavdrag skal således beregnes som lånegjeld dividert på gjennomsnittlig antall år gjenstående levetid. Gjenstående levetid beregnes som veid gjennomsnitt, der ulike anleggsgrupper har ulik levetid. I beregningen er pensjonsforpliktelser trukket ut. AVDRAG PÅ LÅNEGJELD I FORHOLD TIL KOMMUNELOVENS KRAV TIL MINSTEAVDRAG Kommuneloven 50 nr 7 a Grupper av anleggsmidler Maks Vegd levetid levetid anleggsgruppen Saldo Vektet snitt Utstyr 5 år 5 3, ,01 Utstyr 10 år 10 7, ,09 Transportmidler 10 6, ,02 Bygg 40 år 40 33, ,86 Bygg 50 år 50 17, ,01 Veger 40 34, ,54 Ikke-avskrivbare anlegg SUM ,53 Utregning av minimumsavdrag Minimum årlig avdrag IB Langsiktig gjeld IB pensjonsforpliktelser = Samlet lånegjeld i vektingen Låneavdragsprosent 2,98 % Betalte avdrag i henhold til KL sitt krav til minsteavdrag Betalte avdrag Ordinære avdrag i driftsregnskapet Mer betalt i avdrag enn KL sitt minstekrav

64 Note 10 Utstyr, maskiner, transportmidler, eiendommer og anlegg Anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost. Anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid, skal avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Følgende avskrivningsperioder skal legges til grunn iht. forskrift om Årsregnskap 8: 5 år EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende. Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og 10 år transportmidler og lignende. Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), 20 år renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg og lignende. Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett og 40 år lignende. Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og 50 år andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner og lignende. Anleggsmidler i form av utstyr, transportmidler og eiendommer er spesifisert nærmere nedenfor. Henvisningene er hovedgrupper i balansen. Beløpene er i kr: Utstyr 5 år * Utstyr 10 år * Endringen i bokført verdi fremkommer slik (beløp i hele kr) Endringen i bokført verdi fremkommer slik (beløp i hele Anskaffelseskost Anskaffelseskost akk. avskrivninger akk. avskrivninger = Inngående balanse = Inngående balanse Avskrivninger Avskrivninger Nedskrivninger 0 - Nedskrivninger Nyaktivering Nyaktivering = Utgående balanse = Utgående balanse Transportmidler 10 år * Endringen i bokført verdi fremkommer slik (beløp i hele kr) Anskaffelseskost akk. avskrivninger = Inngående balanse Avskrivninger Nedskrivninger 0 + Nyaktivering = Utgående balanse

65 Bygg 40 år * Bygg 50 år * Endringen i bokført verdi fremkommer slik (beløp i hele kr) Endringen i bokført verdi fremkommer slik (beløp i hele Anskaffelseskost Anskaffelseskost akk. avskrivninger akk. avskrivninger = Inngående balanse = Inngående balanse Avskrivninger Avskrivninger Nedskrivninger 0 - Nedskrivninger 0 + Nyaktivering Nyaktivering 0 = Utgående balanse = Utgående balanse Veger 40 år * Ikke avskrivbare anlegg 229* Endringen i bokført verdi fremkommer slik (beløp i hele kr) Endringen i bokført verdi fremkommer slik (beløp i hele Anskaffelseskost Anskaffelseskost akk. avskrivninger akk. avskrivninger 0 = Inngående balanse = Inngående balanse Avskrivninger Avskrivninger 0 - Nedskrivninger 0 - Nedskrivninger 0 + Nyaktivering Nyaktivering 0 = Utgående balanse = Utgående balanse For sammenhengens skyld tas med avstemming mellom anleggsmidler, langsiktig gjeld og egenfinansiering av anleggsmidler i form av kapitalkontoen. Kretsløp 3 - Anleggsmidler og langsiktig gjeld Kapittel Balanseregnskapet R år 2016 R år 2015 Endring 2.2 Anleggsmidler (+ v/økning) , , , Langsiktig gjeld (- v/økning) , , ,00 Differanse ,14 Memoriakonto for ubruke lånemidler (+ økning / - reduksjon) ,55 Sum endring i balanseregnskapet (beregnet endring kapitalkonto) ,59 Kapittel Balanseregnskapet R år 2016 R år 2015 Endring Kapitalkonto , , ,59 Avstemming mellom regnskapsdelene Beløp Differanse 0,00 Note 11 Større byggeprosjekt De vesentligste investeringene er innenfor fylkesveg og bygg/anlegg. Vi viser til kapittel 4 om investeringer samt til spesifiserte prosjektoversikter under kapittel 7. I 2016 er følgende prosjekt med brutto investeringsutgift større enn 5 mill. kr med tall i hele kr: Prosjektnr Tekst Beløp 2016 Budsjett 2016 Avvik Ole Vig vgs verkstedbygg Ole Vig vgs ombygging bygg B Verdal vgs renovering adm.fløy Mære lbs nytt fjøs Olav Duun vgs verkstedbygg * Vegprosjekt Av disse prosjektene er Mære landbruksskole nytt fjøs ferdigstillt i

66 Note 12 Klassifisering omløpsmidler og kortsiktig gjeld Klassifisering av disse gruppene er gjort i henhold til regnskapsforskrift og standarder. Note 13 Leverandørgjeld, kundefordringer, utlån Leverandører I 2016 innhentet vi saldoforespørsler fra 5 store leverandører. For øvrig er etablert generell og løpende oppfølging av fylkeskommunens leverandørreskontro. Fylkeskommunen samhandler med en rekke leverandører med dels store innkjøp. Som en illustrasjon på dette viser vi til oversikten nedenfor med leveranser/innkjøp over 5 mill. kr i Beløp i hele kr: Leverandørnavn Beløp STATENS VEGVESEN TRØNDERBILENE AS FOSENNAMSOS SJØ AS TAXI MIDT-NORGE AS INDRE NAMDAL TRAFIKK AS INNOVASJON NORGE SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE NETTBUSS MIDT-NORGE AS TORGHATTEN TRAFIKKSELSKAP ASA ATEA AS NORD-TRØNDELAG TEATER AS OTEK NT NTE HOLDING AS OPPLÆRINGSKONTORET FOR BYGGFAG BA STEINKJERBUSS AS STIKLESTAD NASJONALE KULTURSENTER AS OPPLÆRINGSKTR FOR FAG I KOMM SEKTOR I N-T STEINKJERHALLEN AS NAMDALSBUSSEN AS OPPLÆRINGSKTR FOR BIL- OG TRANSPORTFAG KOMM KASS I STJØRDAL MUSEET MIDT IKS ELEKTROFAGENES OPPLÆRINGSKONTOR I N-T FYLKETS HUS AS OPPLÆRINGSKTR FOR ANLEGG OG BERGFAG I N-T DNB BANK ASA PLANDENT AS LÆRLINGEKOMPANIET I N-T ROSTAD SKOLE AS HOGG ROBINSON NORDIC AS SAMFERDSELSDEPARTEMENTET NÆR ENGROS LEVANGER AS OPPLÆRINGSKTR FOR BYGGFAGENE I NAMDAL KOMM KASS I NAMSOS

67 Kundefordringer Kundefordringer gjennomgås løpende og fordringer som ikke lar seg inndrive sendes Kreditorforeningen i Nord-Trøndelag for videre inndriving. De beløp som ikke lar seg inndrive etter 3 år gjennomgås ved årsavslutningen og tapsføres. Det er i 2016 tapsført og korrigert kundefordringer med tilsammen ,- kr i driftsregnskapet mot ,- kr tapsført i I investeringsregnskapet er det ikke tapsføring i Utlån Utlån i hele kr SSR AS, Sikkerhetssenteret Rørvik AS NTE Holding AS Stiftelsen Egge Museum Sum utlån pr Hele porteføljen for utlån via regional utvikling (næringslån) ble avviklet/solgt pr Utlån til NTE Holding AS er i 2016 nedskrevet med mill. kr og konvertert til egenkapital i selskapet. Dette iht. FT-sak 9/16. Endringsavtale om det ansvarlige lånet er underskrevet av partene Restgjeld skal nedbetales over 3 år fra desember I 2016 er det ikke gitt noen nye lån. Note 14 Vesentlige transaksjoner og uavklarte forhold Det har ikke vært gjennomført transaksjoner av betydning i 2016 utover planlagt drift og investering og avvik fra dette i form av merinntekter og mindreutgifter. Nedskriving av utlån til NTE Holding AS er omtalt i note 13. Note 15 Vesentlige forpliktelser, avtaler Fylkeskommunen har en 20-årig leieavtale med Fylkets Hus AS. Denne utgår i Avtalen representerer en årlig kostnad for fylkeskommunen på 9,7 mill. kr (inkl. mva). Om garantiforpliktelser, se note 3. Note 16 Organisering av virksomheten, utskillelse av virksomhet Nord-Trøndelag fylkeskommune eier mindre andeler i en rekke selskaper og andelslag, jfr note 5. Bakgrunn for eierskapet i det enkelte eierskap varierer. Fylkestinget behandler en årlig eiermelding, sist i sak 61/16, i fylkestinget den

68 Fylkeskommunen har 3 heleide aksjeselskap som er Nord-Trøndelag Holding AS (NTE), Nord-Trøndelag Teater AS og Fylkets Hus AS. Innenfor kontroll og tilsyn kjøper fylkeskommunen ved kontrollutvalget, tjenester fra KomRev Trøndelag IKS og KomSek Trøndelag IKS. Organisasjonskart Vi har laget kartet med vekt på å vise ansvaret i økonomiforvaltningen pr Virksomhetene Administrasjonsavdelingen, Kommunikasjonsavdelingen og Administrasjonssjef som inngår i stab (sektor Fylkesrådet, ledelse, stab) har vi ikke synliggjort i denne oversikten. Det samme gjelder virksomheten Fagskolen felles (sektor Fagskolene). Etter vedtak i de to fylkestingene , vedtok Stortinget , sammenslåing av Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner, med virkning fra I sammenslåingsprosessen er ei fellesnemnd det øverste politiske nivået. Det nye fylkestinget for Trøndelag fylkeskommune konstituerer seg i oktober Da vil et fylkesutvalg bli valgt. 68

69 Den administrative organiseringen i Trøndelag fylkeskommune blir slik: Note 17 Bemanning, lønn og godtgjørelse til ledelse Utviklingen i antall ansatte og årsverk kan spesifiseres som følger: Fylkeskommunen samlet Antall ansatte Antall årsverk Kvinneandel antall ansatte 60 % 59 % 57 % 56 % 56 % 55 % 54 % 54 % Kvinneandel årsverk 57 % 57 % 55 % 55 % 55 % 55 % 54 % 52 % Godtgjørelser inkl sos.utg og reise Fylkesordfører Admsjef Fylkesrådet KomRev Trøndelag IKS I 2015 var lønn til fylkesordfører høyere enn normalt pga. avgått fylkesordfører fikk godtgjørelse ut Note 18 Hendelser etter balansedagen Andre hendelser av betydning er ikke registrert etter balansedagen pr