Årsregnskap Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskassen

Transkript

1 Årsregnskap 2011 Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskassen

2 Internt notat uten behandlingskontroll Saksbehandler: Saksnummer: Arkiv: Dato: Trygve Bendikssen 11/ Økonomifunksjonen Saksnummer 11/ Redigering og layout Administrasjonsavdelingen ved økonomifunksjonen Trykk Hustrykkeriet Fylkets Hus 2

3 Forord Årsregnskapet for 2011 er utarbeidet i henhold til kommunelovens økonomibestemmelser, regnskapsforskriften og gjeldende standarder (god fylkeskommunal regnskapsskikk). I tillegg er bokføringslovens krav til dokumentasjon og spesifikasjoner lagt til grunn. I henhold til gjeldende regler skilles det mellom drifts-, investerings- og balanseregnskap. Metodikk og prinsipper er nærmere omtalt i note 19 i dette dokumentet. Årsregnskapet er gitt på et detaljeringsnivå på linje med hovedoversiktene i budsjettet for året. I tillegg til obligatoriske regnskapsoversikter og noter til regnskapet (punkt 2 og 6), er det gitt en del kommentarer til hoveddelene i regnskapet; drift, investering og balanse (punkt 3-5). I punkt 7 er det tatt med noen utvalgte detaljerte regnskapsoversikter og tabeller. Fylkeskommunens regnskaps- og økonomiutvikling er noe utdypet i Årsberetningen, som er pliktdelen i fellestrykket Årsberetning og årsmelding I årsberetningen inngår bl.a. rapportering til fylkestinget i henhold til finansreglementet samt en del KOSTRA-nøkkeltall (Kommune-Stat-Rapportering). Årsregnskapet og rapporten Årsberetning og årsmelding 2011 inngår i den samlede årsregnskapssaken til fylkestinget. 3

4 Innholdsfortegnelse FORORD INNLEDNING MED ØKONOMISK SAMMENDRAG FORSKRIFTSREGNSKAPET - OBLIGATORISKE OVERSIKTER DRIFTSREGNSKAPET - KOMMENTARER HOVEDTALL OG KOMMENTARER Sluttresultat for fylkeskommunen samlet DRIFTSREGNSKAPET OG SEKTORENE - KOMMENTAR Fylkesordfører, fylkesting Politisk virksomhet, ledelse og stab Utdanning Tannhelse og Folkehelse Fagskolene Regional utvikling Kultur Kontroll og Tilsyn DRIFTSREGNSKAPET OG SEKTORENE - TABELLER INVESTERINGSREGNSKAPET - KOMMENTARER INVESTERINGSREGNSKAPET PRINSIPPER HOVEDTALL INVESTERINGSREGNSKAPET Salg av finansielle anleggsmidler KOMMENTARER TIL INVESTERINGSREGNSKAPET Skoleinvesteringer - skolesaken Skoleinvesteringer - virksomhetene Fagskolene investering i utstyr Fylkesveginvesteringer Investering i administrativ system og infrastruktur

5 4.3.4 Investering innenfor tannhelse BALANSEREGNSKAPET - KOMMENTARER Hovedtall balansen Kommentarer til hovedpostene i balanseregnskapet NOTER TIL REGNSKAPET REGNSKAPSRAPPORTER UNDER PUNK NOTE 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL NOTE 2 PENSJON, PENSJONSFORPLIKTELSER, PENSJONSMIDLER NOTE 3 GARANTIFORPLIKTELSER NOTE 4 MELLOMVÆRENDER - FYLKESKOMMUNALE FORETAK, ANDRE NOTE 5 AKSJER OG ANDELER FØRT SOM ANLEGGSMIDLER, OBLIGASJONER NOTE 6 EGENKAPITAL OG FOND NOTE 7 KAPITALKONTO NOTE 8 LIKVIDITETSRESERVE NOTE 9 LANGSIKTIG GJELD OG AVDRAG PÅ LÅN NOTE 10 UTSTYR, MASKINER, TRANSPORTMIDLER, EIENDOMMER OG ANLEGG NOTE 11 STØRRE BYGGEPROSJEKT NOTE 12 KLASSIFISERING OMLØPSMIDLER OG KORTSIKTIG GJELD NOTE 13 LEVERANDØRGJELD, KUNDEFORDRINGER, UTLÅN NOTE 14 VESENTLIGE TRANSAKSJONER NOTE 15 VESENTLIGE FORPLIKTELSER, AVTALER NOTE 16 ORGANISERING AV VIRKSOMHETEN, UTSKILLELSE AV VIRKSOMHET NOTE 17 BEMANNING, LØNN OG GODTGJØRELSE TIL LEDELSE NOTE 18 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN NOTE 19 ÅRSREGNSKAPETS ORGANISERING OG PRINSIPPER UTVALGTE SPESIFISERTE REGNSKAPSOVERSIKTER

6 1. Innledning med økonomisk sammendrag Tilgang til og bruk av midler - fylkeskommunens totale forvaltning Anskaffelse eller tilgang på eksterne midler i 2011 var samlet for drift og investering (bevilgningsregnskapet) på 3090 mill. kroner. Dette var 253 mill. kroner eller 8,9 % høyere enn tilsvarende i Tilgang på midler i drift var i hovedsak frie inntekter, eksterne finansinntekter som renter og utbytte samt bruk av lånemidler. Det var også noe tilgang innenfor investeringsregnskapet. Anvendelse eller bruk av midler i 2011 innenfor drift og investering var samlet på 3022 mill. kroner, som var 252 mill. kroner eller 9,1 % høyere enn i Anvendelse av midler eksternt fordelte seg som følger: 78 % drift, 17 % investering og 5 % finans. Ved utgangen av 2011 var ubenyttede eksterne midler (anskaffelse anvendelse) på 68 mill. kroner. Korrigert for endring (netto økning) i ubrukte lånemidler, ga dette en økning i arbeidskapitalen eller styrking av likviditeten på 94,2 mill. kroner. Likviditeten pr var noe styrket i sammenligning med tilsvarende ved utgangen av Det vises til rapport Anskaffelse og anvendelse av midler under punkt 2 samt til note 1 under punkt 6; avstemming av arbeidskapitalen. Drift og resultatutvikling Driftsregnskapet for 2011 viste et mindreforbruk (overskudd) på 63 mill. kroner mot 110,2 mill. kroner i Hovedårsakene til resultatet kan oppsummeres som følger; spesifisert som avvik mellom regnskap og revidert budsjett: 6

7 Regnskapsmessig mindreforbruk i drift i 2011 sammenlignet med tilsvarende i 2010: mill. kroner (beløp uten fortegn er positive) Budsjettavvik 2011 Budsjettavvik 2010 Sentral drift Skatt og inntektsutjevning 14,1 17,5 Rammetilskudd 0,0 0,6 Generelle statstilskudd/ kompensasjon -12,6-6,8 for invest. MVA Andre statlige overføringer og fellesinntekter 1,3-5,8 inklusive rentekompensasjon Konsesjonskraftinntekt -1,1 12,4 Sentral finans Rente- og garantiinntekter, utbytte 6,1 13,2 Regulering verdi obligasjoner 0,1 1,1 Renteutgift, lånekost 0,1 22,2 Sentral overføring til investering 58,3 9,0 Sentrale fonds Netto bruk/avsetning fonds (felles) -0,1-0,1 Sektorene Sum avvik sentral økonomi 66,2 63,3 Avvik netto driftskost sektorene -3,1 47,0 Sum avvik / mindreforbruk 2011 (2010) 63,0 110,2 Det vises til regnskapsskjema 1A og 1B under punkt 2 og til kommentarene i punkt 3. Sammendrag investering Investeringsregnskapet består i hovedsak i investering i anleggsmidler, som i 2011 var på 519,6 mill. kroner. Dette var 82 % av revidert budsjett for året. Når en holder utenfor budsjettert dekning av investeringstilskudd til Stjørdalhallen og midlertidig husleie i skolesaken, der utgiften etter gjeldende regler er ført i drift, var investering i anleggsmidler 87 % av budsjettet. Til sammenligning var anleggsmidler i 2010 var på 460,4 mill. kroner. Regnskapsførte anleggsmidler i 2011 fordelte seg slik (mill. kroner): Skolebygg og anlegg 225,2 (skolesaken herav 211) Veginvesteringer 290,3 Administrative system 1,4 Tannhelse og Folkehelse (utstyr tannklinikker) 1,8 Fagskolene 0,6 Finansiering av anleggsmidlene var i hovedsak finansiert ved bruk av lån i henhold til vedtak i fylkestinget, men også av overføring fra drift samt noe bruk av fonds. Andel lånefinansiering var på 85 %. Det vises til regnskapsskjema 2A og 2B under punkt 2 og til kommentarene under punkt 4. Sammendrag balanse 7

8 Balansen består av eiendeler, gjeld og egenkapital. Sum eiendeler pr var på 8487 mill. kroner. Økningen fra 2010 var på 270 mill. kroner eller 3,3 %, og i hovedsak innenfor bygg og anlegg inklusive vei. Eiendelene ble finansiert av langsiktig gjeld, pensjonsforpliktelser, kortsiktig gjeld og egenkapital (fonds og årets mindreforbruk). Egenkapitalandelen var pr på 57 % av sum egenkapital og gjeld. Likviditeten i form av arbeidskapitalen (evne til å betjene løpende forpliktelser) har vært god gjennom året. Likviditetsgrad 1 pr var 2,1 og oppfattes som tilfredsstillende. Dette er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Såkalte memoriakontoer som vises under balanseoppstillingen, gir uttrykk for bl.a. ubenyttede lånemidler. Disse var på 26 mill. kroner pr Se balanseoppstillingen under punkt 2. Under punkt 7 er det vist en mer detaljert balanseoppstilling. Balansen er for øvrig kommentert under punkt 5. Diverse nøkkeltall innenfor drift, investering og balanse (beløp i mill. kroner) Beskrivelse Regnskap 2011 Regnskap 2010 Regnskap 2009 Netto driftsresultat (resultat før interne finansieringsposter) Netto driftsresultat i % av driftsinntekter Regnskapsmessig mindreforbruk (årets overskudd) 109,7 154,0 118,9 4,6 % 6,7 % 6,2 % 63,0 110,2 80,1 Investering i anleggsmidler 519,6 460,4 398,5 Andel lånefinansiering av anleggsmidler Arbeidskapitalen (omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld) Likviditetsgrad (omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld) Arbeidskapitalen i % av driftsinntekter 85 % 74,6 % 73,7 % 432,1 338,1 289,6 2,1 1,9 1,9 18,0 % 14,8 % 15,1 % 8

9 Egenkapitalandel i % (av sum egenkapital og gjeld) 57,0 % 59,3 % 61,7 % Det vises til etterfølgende regnskapsrapporter, kommentarer, noter til regnskapet samt vedlagte spesifikasjoner. Årsberetningen avgis i eget dokument sammen med administrasjonens årsmelding. Steinkjer, fylkesrådsleder 2. Forskriftsregnskapet - obligatoriske oversikter I dette punktet er det tatt inn fylkeskassens regnskapsrapporter strukturert i henhold til reglene i regnskapsforskriftens 3 og 4 (forskriftsregnskapet). Følgende rapporter og oversikter er tatt med: Anskaffelse og anvendelse av midler. Driftsregnskapet (regnskapsskjema 1 A) Sum fordelt til drift (regnskapsskjema 1 B) Økonomisk oversikt drift (spesifisert på hovedposer) Investeringsregnskapet (regnskapsskjema 2 A) Fordelt investering i anleggsmidler på sektorer (regnskapsskjema 2 B) Økonomisk oversikt investering (spesifisert på hovedposter) Økonomisk oversikt balanse (spesifisert på hovedposter/kontogrupper). Til vestre i tabellene/oversiktene er det henvist til aktuelle noter, jfr. punkt 6. 9

10 Anskaffelse og anvendelse av midler noter Regnskap 2011 i kr. Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i arbeidskapital Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger Bruk av avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk drift Regnskapsmessig merforbruk drift Regnskapsmessig mindreforbruk investering Regnskapsmessig merforbruk investering Netto avsetninger (netto interne fin.trans) Anskaffelse minus anvendelse av midler, tatt hensyn til endring i ubrukte lånemidler, skal stemme med endring i fonds og endring i arbeidskapitalen. Avstemming av arbeidskapitalen vises under note 1 i punkt 6. 10

11 11

12 Regnskapsskjema 1A - driftsregnskapet noter i kr Frie disponible inntekter Regnsk 2011 Budsj 2011 Rev.bud 2011 Avvik 2011 Regnsk 2010 Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd og inntektsutjevning Andre direkte og indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Konsesjonskraftinntekter Andre fellesinntekter/-utgifter Pensjonsjustering sentral økonomi Motpost avskrivninger Sum frie disponible inntekter Netto finansinntekter/-utgifter Renteinntekter og garantiprovisjon Utbytte Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Sum netto finansinntekter/-utgifter Netto avsetninger Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Sum netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet (vedtatt av fylkestinget) Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) Regnskapsskjema 1B noter i mill. kroner Fordelt slik Regnsk 2011 Budsj 2011 Rev. bud 2011 Avvik20 11 Regnsk 2010 Sektor 0 Fylkesordfører, fylkesting Sektor 1 Politisk virksomhet, ledelse og stab Sektor 2 Utdanning Sektor 3 Tannhelse og Folkehelse Sektor 4 Fagskole Sektor 6 Kontroll og Tilsyn Sektor 7 Regional utvikling Sektor 8 Kultur Sum netto drift

13 noter Økonomisk oversikt - drift i kr. Driftsinntekter Regnskap 2011 Rev. budsj 2011 Regnskap 2010 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd fra staten Andre statlige tilskudd Andre overføringer Inntekts- og formueskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenprod Kjøp av varer og tjenester erstatter egenprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Driftsresultat Eksterne finansieringstransaksjoner Finansinntekter Renteinntekter og garantiprovisjon Utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (Omløpsmidler) 74 9 Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat ekst. finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finansieringstransaksjoner Bruk av avsetninger Bruk av udisponert fra tidligere år Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning fra tidligere år Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd)

14 Regnskapsskjema 2A - investeringsregnskapet noter Regnskap 2011 Budsjett 2011 Rev. bud 2011 Regnskap 2010 i kr Årets finansieringsbehov Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Regnskapsskjema 2B noter Regnskap 2011 Budsjett 2011 Rev. bud 2011 Regnskap 2010 i mill kr. Fordelt slik Sektor 1 Politisk virksomhet, ledelse og stab Sektor 2 Utdanning Sektor 3 Helse og sosial Sektor 4 Fagskolen Sektor 6 Kontroll og tilsyn Sektor 7 Regional utvikling Sektor 8 Kultur Sum investering i anleggsmidler

15 Økonomisk oversikt - investering noter Regnskap 2011 Rev. bud 2011 Budsjett 2011 Regnskap 2010 i kr. Inntekter 10 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter 11 Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenprod Kjøp av varer og tjenester erstatter egenprod. Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Fordelte utgifter Sum utgifter Finansieringstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Inndekning av tidl. års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Udisponert i investeringsregnskapet Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Finansiering Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Bruk av tidl. års udisponert Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Udekket i investeringsregnskapet Sum finansiering

16 Økonomisk oversikt - balanse noter Regnskap 2011 Regnskap 2010 i kr. Eiendeler 2.2 Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater 2.11 Obligasjoner Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Egenkapital Endring i regnsk.prins. som påv. AK (drift) Endring i regnsk.prins. som påv. AK (inv) 2.56 Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet 8, Likviditetsreserve Kapitalkonto Langsiktig gjeld Ihendehaverobligasjonslån Pensjonsforpliktelse Sertifikatlån 2.45 Andre lån Kortsiktig gjeld Kassekredittlån 2.32 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum egenkapital og gjeld Memoriakonti 2.9 Memoriakonto Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene

17 3. Driftsregnskapet - kommentarer 3.1 Hovedtall og kommentarer Fylkeskommunens driftsregnskap i 2011 viste et mindreforbruk (overskudd) på 63 mill. kroner. Resultatet var bedre enn forventet pr. september 2011 (driftsrapport 2/2011 til fylkestinget, sak FT 11/81). Merinntekter innenfor skatt og sentrale finansinntekter samt mindre overføring fra drift til investering innenfor sentral økonomi, var de vesentligste årsakene til resultatforbedringen. Sektorene hadde et merforbruk i forhold til prognosen på 5,8 mill. kroner, men 3,1 mill. kroner i sammenligning med revidert budsjett for året. Merforbruket i sektorene i forhold til budsjett var i hovedsak innenfor sektor 2 utdanning og sektor 7 regional utvikling med henholdsvis 11,7 og 7,6 mill. kroner. Øvrige sektorer hadde en netto mindreforbruk på samlet 16,2 mill. kroner. Merforbruket innenfor regional utvikling var i hovedsak knyttet til drift av fylkesveiene. Merforbruket innenfor utdanning skyldtes manglende justering av rammen i skolesaken innfor investering med 39,5 mill. kroner, til fordel for driftsbudsjettet for eiendomsavdelingen. Dette gjaldt belastning av midlertidig husleie innenfor skolesaken samt vedtatt tilskudd til Stjørdalhallen (Stjørdal kommune). I 2011 ble det i henhold til gjeldende bokføringsregler belastet ca. 28 mill. kroner i eiendomsavdelingen til nevnte formål. Forutsatt budsjettjustering som nevnt, ville samlet mindreforbruk i drift vært ca. 11,5 mill. kroner høyere. Sektor 2 utdanning eksklusive eiendomsavdelingen hadde et mindreforbruk i 2011 på 4,8 mill. kroner. Fylkesskatt og inntektsutjevning Sum skatt og inntektsutjevning i 2011 var på 611,5 mill. kroner og var 14,1 mill kroner over revidert budsjett. Sammenlignet med de øvrige fylkeskommunene, har utviklingen vært som følger (beløp i mill. kroner): Beløp i mill. kroner Skatteinngangen for Nord- Trøndelag 487,0 473,9 442,7 432,9 416,2 418,3 384,8 Prosentvis vekst/nedgang (-) fra foregående år 2,8 % 7,1 % 2,2 % 4,0 % -0,5 % 8,7 % 9,2 % Prosentvis nedgang/vekst alle fylkeskommuner 4,5 % 6,8 % 2,1 % 5,1 % -0,3 % 11,5 % 12,1 % Inntektsutjevning 124,5 118,7 111,9 114,1 106,7 108,3 88,1 Sum skatt og inntektsutjevning Sum skatt og inntektsutjevning i % av landsgjennomsnittet (pr. innbygger) 611,5 592,6 554,6 547,0 522,9 526,6 475,1 96,7 % 97,2 % 96,6 % 96,6 % 96,5 % 96,2 % 96,7 % 17

18 Nord-Trøndelag fylkeskommune hadde en skatteinngang i 2011 på 487,0 mill. kroner. Det er 2,7 % mer enn i 2010 (474,0 mill. kroner). Målt pr. innbygger var veksten 2,3 %. Innbyggertallet har økt med 0,4 %. Budsjettet for 2011 var på 475,7 mill. kroner, etter budsjettjustering i juni og desember Opprinnelig budsjett var på 467,2 mill. kroner. I siste driftsrapport til fylkestinget i desember 2011, ble det anslått en skatteinngang på 488,2 mill. kroner. Skatteinngangen for fylkeskommunene samlet ble 4,5 % over siste anslag fra staten. Inntektsutjevningen for Nord-Trøndelag fylkeskommune ble 124,5 mill. kroner. Budsjettert inntektsutjevning var 121,7 mill. kroner (ikke endret i løpet av året). I siste driftsrapport til fylkestinget i desember 2011, ble inntektsutjevningen anslått til 121,0 mill. kroner. Sum skatt og inntektsutjevning i 2011 ble 611,5 mill. kroner. Det var 3,2 % mer enn året før (592,7) og 96,7 % av landsgjennomsnittet målt pr. innbygger. Målt pr. innbygger var veksten 2,7 %. (Innbyggertallet har økt med 0,4 %). Budsjettert sum skatt og inntektsutjevning var 597,4 mill. kroner, etter budsjettjustering i juni og desember Opprinnelig budsjett var på 588,9 mill. kroner. Det ble altså en merinntekt på 14,1 mill. kroner i forhold til revidert budsjett. I forhold til anslag i siste driftsrapport, ble det en økning på 2,2 mill. kroner. For 2012 er det budsjettert en skatt på 504,6 mill. kroner og en inntektsutjevning på 122,8 mill. kroner, sum 627,4 mill. kroner. For fylkeskommunene samlet ble skatteinngangen mill. kroner. Det var 156 mill. kroner mer enn siste prognose fra staten (23 390) i oktober 2011, og 4,5 % høyere enn 2010 (22 527). Målt pr. innbygger var veksten 3,2 % (Innbyggertallet har økt med 1,2 %). Opprinnelig prognose fra staten i oktober 2010, var en samlet skatteinngang på mill. kroner. Statens skatteanslag for fylkeskommunene samlet for 2012, er på mill. kroner. Renteinntekter, utbytte og garantiprovisjon, verdiregulering Eksterne finansinntekter som renteinntekter, utbytte og verdijustering av finansielle omløpsmidler var samlet inntektsført med 196,4 mill. kroner i Dette var 6,1 mill. kroner høyere enn revidert budsjett for året. Verdijusteringer som nevnt, var ubetydelige i 2011 (en netto økning med kr ). De største postene for renteinntekter og utbytte gjaldt NTE-overføringer. Renteutgifter og avdrag innlån Eksterne finansieringsutgifter som Innlånsrenter og låneomkostninger var i 2011 totalt på 50,6 mill. kroner, som var 0,1 mill. kroner under budsjett. Renter i byggetiden for investeringsprosjekter er belastet prosjektregnskapene. 2,2 mill. kroner således bokført i skoleinvesteringene, og inngår dermed ikke i rentetallene foran. Avdragsutgifter var i 2011 på 79 mill. kroner og var på nivå med budsjett. Tilsvarende i 2010 var på 65,3 mill. kroner. 18

19 Betaling av låneavdrag i 2011 var 30,4 mill. kroner over kommunelovens minstekrav (28 mill. kroner i 2010). Det vises for øvrig til note 9 i dette dokumentet om langsiktig gjeld og avdrag på lån. Netto bruk av og avsetning til sentrale fonds, overføring fra drift til investering Interne finansieringstransaksjoner var bevegelser til og fra fonds, hovedsakelig innenfor sentral økonomi. Dette var netto på nivå med revidert budsjett. Det vises til skjema 1A under netto avsetninger. I samme skjema framgår overføring fra drift til investering til bruk som delfinansiering av investeringsprosjekt, og da spesielt innenfor fylkesvei. Ut fra investeringsnivå og behov, var mindreforbruket her i drift på 58,3 mill. kroner. I dette inngår en tilbakeholdt overføring på 39,5 mill. kroner, som må ses mot merforbruket innenfor Eiendomsavdelingen (bl.a. investeringstilskuddet til Stjørdalhallen mv). Dette var en hovedårsak til det totale mindreforbruket i fylkeskommunen i Sluttresultat for fylkeskommunen samlet Resultatbegrepene i drift er regelstyrt og rapporteringen er tilrettelagt for dette; jfr. rapportskjemaet Økonomisk oversikt - drift. Oppsummert kan de ulike resultatnivå illustreres som følger (beløp i mill. kroner): Resultatbegrep drift* Driftsresultat (brutto) Netto driftsresultat Regnskapsmessig mindreforbruk (sluttresultatet) Resultat 2011 Resultat 2010 Resultat ,3-16,0 37,4 Kommentar/forklaring Driftsinntekter fradratt driftsutgifter -109,7-154,0-60,4 Brutto driftsresultat med tillegg av eksterne finansinntekter og fradratt eksterne finansutgifter -63,0-110,2-80,1 Netto driftsresultat korrigert for interne finansposter; tillegg for bruk av fonds og fradrag for avsetning til fonds samt overføring til investeringsregnskapet *Positivt resultat har foran seg. Se Økonomisk oversikt drift under punkt 2. Netto driftsresultat er et sentralt begrep innenfor kommune- og fylkeskommunal økonomi og viser resultatet fra ordinær drift. Målt i forhold til sum driftsinntekter, var dette på 4,6 % i 2011 (6,8 % i 2010). KS sin anbefaling til dette er 3 %. Regnskapsmessig mindreforbruk i 2011 på 63 mill. kroner var det samlede avviket fra revidert budsjett for året. 19

20 3.2 Driftsregnskapet og sektorene - kommentar Til hver sektorkommentar nedenfor vises sektorens samlede regnskapsbilde i forhold til netto driftsramme og sum netto driftsutgift pr. virksomhet med avvik fra revidert budsjett. Sum netto driftsutgift i alle sektorene (virksomhetene utenom virksomhet 19 felles økonomi) svarer til sum fordelt til drift i følge regnskapsrapport 1A. Spesifikasjon pr sektor går fram av skjema 1B. Se rapportene under punkt 2. Sektorenes netto driftsutgifter i 2011 i sammendrag (mill. kroner): Sektor Beskrivelse Regnskap 2011 Rev. bud 2011 Avvik 2011 Regnskap Fylkesordfører, fylkesting 19,3 19,8 0,5 16,5 1 Politisk virksomhet, ledelse, stab 87,5 94,8 7,3 84,7 2 Utdanning / videregående opplæring 998,0 986,3-11,7 865,8 3 Tannhelse og Folkehelse 81,6 86,4 4,8 75,1 4 Fagskolene 21,2 21,1-0,1 22,6 7 Regional utvikling 663,3 655,8-7,5 632,0 8 Kultur 64,1 66,9 2,8 62,8 6 Kontroll og Tilsyn 4,4 5,2 0,8 4,3 Sum sektorene 1 939, ,3-3, ,8 Sektorene hadde en samlet netto driftsutgift i 2011 på 1939,4 mill. kroner. Dette var 175,6 mill. kroner høyere enn tilsvarende i I forhold til revidert budsjett for 2011, var det et samlet merforbruk på 3,1 mill. kroner. Sektorene hadde positive avvik fra budsjett, så nær som utdanning og regional utvikling. Utdanning eksklusive Eiendomsavdelingen hadde et positivt avvik eller et mindreforbruk på 9,8 million kroner. Avvikene og den enkelte sektor er nærmere kommentert nedenfor. 20

21 3.2.1 Fylkesordfører, fylkesting Sektor 0 FYLKESORDFØRER OG FYLKESTING UTGIFTER/INNTEKTER Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Rev. Budsj. (Tall i 1000 kr.) hele 2011 hele Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Godtgj. fylkeskommunale Sosiale utgifter Sum lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Sum inntekter Netto driftsutgifter VIRKSOMHETER INNEN Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Budsjett (Tall i kr.) hele 2011 hele Fylkesordfører og fylkesting Netto driftsutgifter Sammendrag/konklusjon Sektoren hadde et regnskapsmessig mindreforbruk på 0,4 mill kroner i Budsjettkontroll drift I driftsrapport 2/2011 ble det anslått et mindreforbruk for året 2011 på 0,3 mill. kroner, mens det endelige resultatet viste et mindreforbruk på 0,4 mill. kroner. I driftsrapporten ble det tatt høyde for at kostnadene til folkevalgtopplæringen etter fylkestingsvalget og etterlønn for folkevalgte, ble høyere enn de faktiske kostnadene. Annet av betydning for regnskapsbildet og tjenesteytingen 0,2 mill. kroner av mindreforbruket på 0,4 mill. kroner i 2011 skyldtes mindre lønnsutgifter som følge av refusjon sykelønn. I årsoppgjøret er det satt av 0,8 mill. kroner på fond til finansiering av nettbrett og utstyr til gjennomføring av papirløse møter. Denne avsetningen ble meldt i driftsrapport 2/

22 3.2.2 Politisk virksomhet, ledelse og stab Sektor 1 POLITISK VIRKSOMHET, LEDELSE OG STAB UTGIFTER/INNTEKTER Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Rev. Budsj. (Tall i 1000 kr.) hele 2011 hele Fast lønn Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Godtgj. fylkeskommunale ombud Sosiale utgifter Sum lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erst. f.k. egenproduksjon Overføringer Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Finansinntekter Sum inntekter Netto driftsutgifter VIRKSOMHETER INNEN SEKTOREN Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Budsjett (Tall i kr.) hele 2011 hele Fylkesrådet Administrasjonssjef Administrasjonsavdelingen Kommunikasjonsavdelingen Fellesinntekter og utgifter Netto driftsutgifter Sammendrag/konklusjon Sektoren hadde en netto driftsutgift på 87,5 mill. kroner i 2011, noe som ga et mindreforbruk på 7,4 mill. kroner i forhold til revidert budsjett. I driftsrapport 2/2011 ble det meldt et mindreforbruk på 3,4 mill. kroner. I driftsrapporten var det noe usikkerhet i forhold utgiftene til personalpolitiske tiltak for Virksomhetene er sent ute med å sende refusjonskrav slik at det var vanskelig å gi en eksakt prognose. I regnskapsprognosen i driftsrapport 2/2011 ble det derfor prognostisert med at tiltaket ville balansere i forhold til budsjett. Regnskapsresultatet viste et mindreforbruk i forhold til seniortiltakene på 4 mill. kroner i Budsjettkontroll drift, tiltak og virkningen av tiltak Fylkesrådet Fylkesrådet hadde i 2011 et mindreforbruk på 1,0 mill. kroner. Dette er 0,3 mill kroner mer enn meldt i driftsrapport 2/ ,2 mill kroner av dette skyldtes ubrukte midler på fylkesrådets disposisjonspost. Administrasjonssjefen På administrasjonssjefens budsjettområde var det et mindreforbruk på 0,3 mill. kroner i I forhold til driftsrapport 2/2011 var dette en forbedring i regnskapsresultatet på 0,1 mill. kroner. 22

23 Administrasjonsavdelingen Administrasjonsavdelingen hadde i 2011 et regnskapsmessig mindreforbruk i forhold til revidert budsjett på 5,9 mill. kroner. Det er spesielt utgifter i forhold til personalpolitiske tiltak som påvirker regnskapsresultatet med et mindreforbruk på 4 mill. kroner. I tillegg har man hatt 2 vakante stillinger gjennom store deler av året som ikke var budsjettert. Informasjon Informasjonsavdelingen hadde i 2011 et mindreforbruk på 0,2 mill. kroner i forhold til revidert budsjett. Det er i regnskapsåret tatt betydelige grep for å komme i balanse. Blant annet er det innført en restriktiv politikk i forhold til å gi støtte til ideelle organisasjoner. Slik støtte gis nå kun av fylkesrådets disposisjonskonto etter vedtak. Budsjettkontroll Investering Det vises til punkt Utdanning Driftsrapport 1/11 Sektor 2 UTDANNING UTGIFTER/INNTEKTER Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Rev. Budsj. (Tall i 1000 kr.) hele 2011 hele Fast lønn Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Godtgj. fylkeskommunale ombud Sosiale utgifter Sum lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erst. f.k. egenproduksjon Overføringer Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Finansinntekter Sum inntekter Netto driftsutgifter VIRKSOMHETER INNEN SEKTOREN Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Budsjett (Tall i kr.) hele 2011 hele Avdeling videregående opplæring Eiendomsavdelingen Meråker videregående skole Ole Vig videregående skole Levanger videregående skole Verdal videregående skole Leksvik videregående skole Inderøy videregående skole Mære landbruksskole Olav Duun videregående skole Steinkjer videregående skole Grong videregående skole Ytre Namdal videregående skole Netto driftsutgifter

24 Oppsummering drift utdanning Sektor 2 Utdanning hadde i 2011 et merforbruk på 11,7 mill. kroner i forhold til revidert budsjett. For de videregående skolene var det et samlet mindreforbruk på 5,7 mill. kroner, samt at avdeling for videregående opplæring hadde et mindreforbruk på 4,1 mill. kroner. Eiendomsavdelingen hadde et merforbruk på ca. 21,5 mill. kroner. I dette lå det en belastning i driftsregnskapet på 27,2 mill. kroner, mens budsjettet til inndekning av dette lå i investeringsregnskapet, jfr. omtale nedenfor. Dette ventes rettet opp i Korrigert for dette, hadde Eiendomsavdelingen et mindreforbruk i 2011 på 5,8 mill. kroner. Av generelle årsaker til sektorens merforbruk kan nevnes følgende: Regnskapsmessig belastning i driftsregnskapet på 27,2 mill. kroner, mens budsjettet lå i investeringsregnskapet under skolesaken. Dette gjaldt tilskudd til Stjørdal kommune/stjørdalhallen samt midlertidig leie av undervisningslokaler. Slike utgifter er etter gjeldende regler driftsutgifter, og forholdet var mangelfullt rettet opp i 2011 budsjettmessig. Fylkestingets vedtatte ramme for tilskuddsbeløpet er på 35 mill. kroner (budsjettet for 2010 og 2011). De økonomiske styringsprinsippene i fylkeskommunen, bl.a. prinsippet om at merforbruk må tas igjen og mindreforbruk kan anvendes påfølgende år, gir virksomhetene mulighet til å planlegge utviklingen over år. Flere skoler meldte i første driftsrapport om økonomiske utfordringer. Gjennom streng økonomistyring og driftsmessig ansvarlighet, har de fleste skolene oppnådd balanse. Av de tre videregående skolene som hadde merforbruk i 2010, har ingen klart å komme i balanse i To av skolene har klart å ta igjen om lag halvparten av merforbruket, og må dekke inn det resterende i Den siste skolen har økt merforbruket. Det må tas igjen i Høsten 2011 ble noen av prosjektmidlene som gjelder hele skoleåret 2011/2012, overført fra fylkesutdanningssjefens sentrale midler til skolene. Dette styrket resultatet for skolene i 2011, men en del prosjektutgifter påløper i Resultatet for utdanningssektoren samlet sett og tatt hensyn til feilbudsjetteringen som nevnt, viste generelt en økonomi under kontroll og god økonomistyring. Resultat i drift på ansvarsområder Avdeling for videregående opplæring Resultatet ved avdeling videregående opplæring viste et mindreforbruk på ca. 4,1 mill. kroner. I hovedsak skyldtes dette at midler til prosjektet Gjennomføring vgs, om lag 3,8 mill. kroner, påløper først i vårsemesteret I tillegg var det en besparelse på ca. 0,4 mill. kroner i forbindelse med innføring av nytt administrativt system. Innføringen av dette er dels forsjøvet til Ut over dette ses mer- og mindreforbruk innen tjenesteområdene opp mot hverandre og går i tilnærmet balanse. 24

25 Eiendomsavdelingen Regnskapsmessig resultat for Eiendomsavdelingen viste et merforbruk i 2011 på 21,5 mill. kroner. Dette skyldtes som nevnt en forskriftsmessig driftsføring av tilskudd til Stjørdal kommune samt midlertidig leie av undervisningslokaler. Se foranstående kommentar. Etter budsjettjustering i 2012, vil det bl.a. være budsjettmessig dekning for resterende tilskudd til Stjørdal kommune på nærmere 12 mill. kroner. Utover dette hadde Eiendomsavdelingen et mindreforbruk i 2011 på 5,8 mill. kroner. Omlag 5,2 mill. kroner skyldtes forpliktede, men ikke belastete utgifter i vedlikeholdsprosjekter (kommer i 2012), ca. 0,5 mill. kroner skyldtes mindreforbruk på skadeforsikring og 0,1 mill. kroner i mindreforbruk av forvaltningsutgifter ved eiendomsavdelingen. Meråker vgs Statusen ved årets slutt i 2011 var et regnskapsmessig merforbruk på ca. 0,5 mill. kroner. Merforbruk fra 2010 var på 0,7 mill. kroner. Man tok således igjen 2011 på 0,2 mill. kroner. I utgangspunktet var prognosen i 2011 negativ med ca. 1,1 mill. kroner, men på grunn av en periodiseringsfeil fra 2008 som ble opprettet, ble resultatet forbedret til et underskudd på ca. 0,5 mill. kroner. Skolen har spesielt to store utfordringer i driften: Skolen har fått større areal og dermed større utgifter knyttet til strøm og renhold. Utgifter til leie av anlegg og transport til idrettsfag utgjør samlet sett 1 mill. kroner. Ole Vig vgs Skolens resultat viste et regnskapsmessig mindreforbruk på ca. 1,3 mill. kroner i Midlene planlegges brukt i prosjekter i Resultatet i 2010 var mindreforbruk på ca. 1,8 mill. kroner. Det var et merforbruk på landslinjen Yrkessjåfør på ca. 0,5 mill. kroner, hvorav ca. 0,2 mill. kroner skyldtes gjenbevilget merforbruk fra Denne linjen har i en årrekke slitt med stadige merforbruk, som må dekkes opp gjennom skolens øvrige driftsrammer. Aktivitet og produksjon har vært i samsvar med budsjett og målsetting. Levanger vgs Skolen hadde i 2011 et mindreforbruk på ca. 1,3 mill. kroner. Av mindreforbruket i 2010 på 2, 8 mill. kroner, ble 1,5 mill. kroner avsatt på disposisjonsfond i Omlag 0,9 mill. kroner av mindreforbruket var ubrukte midler knyttet til ulike prosjekter og tiltak, og 0,4 mill. kroner var utstyrsmidler. Verdal vgs Skolen fikk et merforbruk i 2011 på omlag 1,9 mill. kroner. Merforbruk i 2010 var på ca. 1,5 mill. kroner. Skolen har med andre ord økt merforbruket med 0,4 mill. kroner. Av dette hadde kursavdelingen et merforbruk på ca. 0,1 mill. kroner. 25

26 Skolen satte i gang større tiltak fra høsten Det videreføres i 2012 for å tilpasse aktiviteten til budsjettrammen. Leksvik vgs Skolen hadde i 2011 et mindreforbruk på omlag 1 mill. kroner. Mindreforbruket i 2010 var 0,4 mill. kroner. Av mindreforbruket i 2011, skyldtes om lag 0,6 mill. kroner at skolen har vært restriktiv med innkjøp til drift og vedlikehold. Om lag 0,3 mill. kroner var prosjektutgifter som påløper i ,1 mill. kroner var innsparing av lønn på grunn av overtallighet m.v.. Skolen har hatt minimalt med vikarutgifter ved fravær. Videokonferanseutstyr brukes aktivt for å spare utgifter og tid i forbindelse med kurs og møter. Skolen har også i 2011 gjennomført voksenopplæring i tillegg til den ordinære driften. Inderøy vgs Resultatet ved skolen i 2011 var i budsjettmessig balanse. I 2010 var det et mindreforbruk på 0,4 mill. kroner. Skolen har gjennomført opplæring i henhold til de elever og grupper opptaket gir dem. Mære landbruksskole I siste driftsrapport meldte skolen at man forventet et regnskap i budsjettmessig balanse. Resultatet pr var et merforbruk på 0,75 mill. kroner. Merforbruk ved utgangen av 2010 var på 0,7 mill. kroner. Resultatet fra jordbruket, melkeproduksjonen og veksthusproduksjonen ble 0,5 mill. kroner dårligere enn sist rapportert. Olav Duun vgs Årsresultatet for skolen viste et mindreforbruk på nærmere 1,5 mill. kroner. Dette var tilsvarende mindreforbruket i Om lag 1 mill. kroner av mindreforbruket er knyttet til prosjekter der utgifter påløper i Steinkjer vgs Resultatet ved skolen var et mindreforbruk på omlag 1 mill. kroner i I 2010 var det et mindreforbruk på omlag 3,1 mill. kroner. Det meste av mindreforbruket er knyttet til prosjekter der utgifter påløper i Grong vgs Regnskapsresultatet for skolen var et mindreforbruk i 2011 på nærmere 0,2 mill. kroner. Imidlertid påløper utgifter på om lag 0,7 mill. kroner våren Dette innebærer en utfordring for Det ble satt i verk tiltak i 2011 for å komme ut i balanse, noe som også videreføres i

27 Ytre Namdal vgs Skolens regnskapsresultat i 2011 var et mindreforbruk på nærmere 2,8 mill. kroner. Av dette hadde Norsk elæring et mindreforbruk på ca. 0,3 mill. kroner. Korrigert for planlagte nødvendige avsetninger, var det disponible overskuddet ca. 2 mill. kroner. Årsaken til mindreforbruket skyldtes at skolen budsjetterer generelt uten å legge inn for store inntektsanslag. Dette gjør at ekstra inntekter som bokføres årlig, vil styrke budsjettsituasjonen. Videre har skolen høsten 2011 forsøkt rekruttering av nye lærere. Dette lyktes ikke skolen med, noe som også har bidratt til skolens mindreforbruk. Tildeling av ekstra utstyrsmidler internt i utdanningssektoren, har bidratt til å lette driftsutgiftene. Mindreforbruket fra 2011 vil brukes til å bygge opp en buffer for å møte svingninger i elevtall. Investeringer Kommentarene til investeringer på noen av skolene, er tatt inn under punkt i denne rapporten. Dette gjelder investeringer i utstyr, maskiner og transportmidler Tannhelse og Folkehelse Sektor 3 TANNHELSE OG FOLKEHELSE UTGIFTER/INNTEKTER Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Rev. Budsj. (Tall i 1000 kr.) hele 2011 hele Fast lønn Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Godtgj. fylkeskommunale ombud Sosiale utgifter Sum lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erst. f.k. egenproduksjon Overføringer Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Finansinntekter Sum inntekter Netto driftsutgifter VIRKSOMHETER INNEN SEKTOREN Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Budsjett (Tall i kr.) hele 2011 hele Tannhelse og Folkehelse Netto driftsutgifter Sammendrag / konklusjon Tannhelse og folkehelse hadde et samlet mindreforbruk i 2011 på 4,8 mill. kroner. Hovedårsaken var ubenyttet tilleggsbevilgning i 2011 på 5 mill kroner (fylkestingsak 11/51) for bruk til anskaffelse av utstyr innenfor tannhelse. Det meste av slik 27

28 anskaffelse som føres i investeringsregnskapet, vil skje i Det vises til egen kommentar under punkt Budsjettkontroll drift Regnskapet for 2011 viste nominelt et mindreforbruk på 4,8 mill. kroner for sektoren som helhet. Korrigert for tilleggsbevilgningen på 5 mill. kroner, var det reelle driftsresultatet et merforbruk på 0,2 mill. kroner. Det reelle driftsresultatet fordelte seg slik på tjenesteområdene innenfor sektoren (beløp i mill. kroner): Tannhelse: Merforbruk 0,5 Netto fond Merforbruk 0,6 Folkehelse: Mindreforbruk 0,9 Sektoren samlet: Merforbruk 0,2 Se tabellen under. Tannhelse og Folkehelse - tjenesteoversikt 2011 beløp i hele kr. Tjeneste Tekst Regnskap Oppr.bud (1) Budsj.endr (1) Rev.bud (1) Rest (1) 4200 Administrasjon Folkehelse Egenandel AFP-ordningen Folkehelse Tannhelsetjeneste - fellesfunksjoner Tannhelsetjeneste - pasientbehandling Interne finansieringstransaksjoner Merforbruket innenfor tannhelse synliggjør stram driftsøkonomi innenfor denne virksomheten. Tiltak og virkningene av tiltak Sektorens driftsresultat for 2011 ble vesentlig bedre enn årsprognoser som ble rapportert i forbindelse med driftsrapportene i I driftsrapport pr ble det antydet et merforbruk på årsbasis på ca. 1 mill. kroner, som i sin helhet var knyttet til tannhelsevirksomheten. I driftsrapport pr ble anslått merforbruk økt 1,3 mill. kroner, også dette knyttet til tannhelsevirksomheten. Nevnte underskuddsprognoser var knyttet til konstatert mindreinntekt for betalende tannlegepasienter. Årsaken til slik mindreinntekt var at budsjettert inntekt var satt høyt; brukt som et salderingstiltak som følge av reduserte budsjettrammer i 2011 i sammenligning med Som følge av nevnte underskuddsprognose ble det iverksatt ekstraordinære tiltak innenfor tannhelsevirksomheten, med sikte på økonomisk balanse innenfor sektoren for året som helhet. Disse tiltakene ble i særlig grad rettet mot å øke inntektene fra betalende pasienter. Alle klinikker ble i den forbindelse pålagt å øke sine inntekter fra betalende pasienter i siste halvdel av