SENSURVEILEDNING. EMNEKODE OG NAVN: PEL1 GLU5-10 LGU51001 og GLU 1-7, Høst 2013, ordinær, skriftlig individuell eksamen 6 timer

Transkript

1 SENSURVEILEDNING EMNEKODE OG NAVN: PEL1 GLU5-10 LGU51001 og GLU 1-7, Høst 2013, ordinær, skriftlig individuell eksamen 6 timer Vektlegging: Både del 1 og del 2 må være besvart og bestått for å bestå eksamen. Del 1 består av kortsvarsoppgaver (fire av seks skal besvares), mens i del 2 skal du velge én langsvarsoppgave. De to delene tillegges i utgangspunktet lik vekt, men ved tvil vil langsvarsoppgaven veie tyngst. Hjelpemidler: Kunnskapsdepartementet: Opplæringsloven. Tilgjengelig fra Utdanningsdirektoratet: Utdrag av Læreplanverket for Kunnskapsløftet: generell del og Læringsplakaten. Tilgjengelig fra Timer: 6 Det vises også til de generelle, kvalitative karakterbeskrivelsene: Innhold Del 1 Kortsvarsoppgaver: (maks én håndskrevet side per oppgave) 1) Forklar begrepene summativ og formativ vurdering. Forklar kort sammenhengen mellom formativ vurdering og tilpasset opplæring 1

2 Kandidaten bør her få frem at formativ vurdering er en underveisvurdering som har til hensikt å skape positive forandringer for det videre læringsarbeidet til eleven. Læreren gir da tilbakemeldinger til eleven underveis i læringsprosessen. I kontrast til dette er en summativ vurdering ofte en avsluttende prøve og har til hensikt å måle elevens nåværende kompetanse. Prøver av denne typen skjer gjerne skriftlig og tester ofte reproduksjon og hukommelse. I del to av oppgaven ønskes det en forklaring på hvordan formativ vurdering kan benyttes i skolen for å gi elevene tilpasset opplæring. Formativ vurdering handler om å tolke informasjon om elevens nåværende kompetanse, deretter formulere individuelle læringsmål, for så å vise eleven hva han/hun skal gjøre for å nå disse målene. Det handler således om å gi elevene tilpassede mål og tilbakemeldinger basert på elevens evner og forutsetninger. Kandidater som presenterer relevante praktiske eksempler skal honoreres for dette. Meget gode besvarelser makter også å se sammenhengen mellom vurdering for læring og Vygotskys proksimale utviklingssone. Engh m.fl, (2011). Vurdering for læring i skolen. På vei mot en bærekraftig vurderingskultur. Høyskoleforlaget, Kristiansand 2) Gjør rede for hva LK06 mener med grunnleggende ferdigheter, og forklar kort hvordan skolen skal arbeide med disse. Her ønskes det først en redegjørelse hva som ligger i begrepet grunnleggende ferdigheter. Her bør kandidaten tydelig få frem at det ikke handler om ferdigheter på et grunnleggende nivå, men ferdigheter som er grunnleggende for læring og utvikling i alle fag. Dette er grunnleggende ferdigheter for å kunne delta i skolen, men også i arbeidslivet og demokratiet. Kandidaten bør således få frem at det ikke bare handler om ferdigheter i en skolekontekst, men også læring for resten av livet og mestring av dagliglivet. Videre etterspør oppgaven en forklaring av hvordan disse ferdighetene skal benyttes i skolen. Her bør kandidaten få tydelig frem at de fem ferdighetene gjelder i samtlige 2

3 fag. En god besvarelse presenterer også relevante eksempler på hvordan de ulike ferdighetene kan benyttes praktisk i de ulike skolefagene, og peker på noen praktiske utfordringer. Oppgaven etterspør for øvrig ikke en redegjørelse for hva som ligger i de fem ferdighetene. Traavik, H., Hallås, O., & Ørvig, A. (red.). (2009). Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Lyngsnes, K. M., & Rismark, M. (2007). Didaktisk arbeid. (2. utg.). Oslo: Gyldendal. Læreplanverket for Kunnskapsløftet (2006). Oslo: Kunnskapsdepartementet. 3) Forklar begrepet klasseledelse, og beskriv kort hvilken betydning klasseledelse har for utvikling av et godt læringsmiljø. Kandidaten bør først beskrive hva som ligger i begrepet klasseledelse. Terje Ogden kan her være et relevant utgangspunkt: «lærerens kompetanse i å skape produktiv arbeidsro, fremme elevers oppmerksomhet og motivere til innsats i timene» Det er essensielt at kandidaten viser at klasseledelse handler om mer enn å holde «disiplin», men at klasseledelse er kjernen i læreryrket og handler om all kommunikasjon og relasjon med elevene. Videre handler klasseledelse om å skape gode betingelser for både faglig og sosial læring i skolen, samt et godt læringsmiljø. En god klasseleder ser alle elevene, har gode relasjoner, og har positive forventinger til elevene, noe som har betydning for motivasjon, læringsutbytte m.m. Videre ønskes det noen praktiske eksempler på hva læreren kan gjøre for å skape et godt læringsmiljø. Her aksepteres det at kandidatene har ulike vektlegginger. Mulige momenter er: beskjeder, oppstart, overganger, regler og forventninger, lærer-elev relasjon, elevsamtalen m.m. En god besvarelse trekker også inn begrepsparet autoritær- og autoritativ klasseledelse, og diskuterer forskjellen mellom disse. 3

4 Bergkastet, I., Dahl, L., & Hansen, K. A. (2009). Elevenes læringsmiljø - lærerens muligheter: en praktisk håndbok i relasjonsorientert klasseledelse. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 1-7. Drugli, M og Nordahl, T.(2010). Læreren og eleven. I I S. Lillejord, T. Manger & T. Nordahl, Livet i skolen: grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap: 2. Lærerprofesjonalitet (s ). Bergen: Fagbokforlaget. KOMP. Nordahl, T. (2010). Klasseledelse og relasjonen mellom lærer og elev. I T. Nordahl, Eleven som aktør: fokus på elevens læring og handlinger i skolen (2. utg., kap.6). Oslo: Universitetsforlaget. KOMP. Ogden, T. (2009). Klasseromsperspektivet - læreren som klasseleder. I T. Ogden, Sosial kompetanse og problematferd i skolen: kompetanseutviklende og problemløsende arbeid i skolen (2. utg., kap. 5). Oslo: Gyldendal akademisk 4) Forklar hva som menes med organisatorisk og pedagogisk differensiering, og gi eksempler på disse innenfor rammen av prinsippet om tilpasset opplæring. I denne oppgaven ønskes det først en klargjøring av begrepene organisatorisk- og pedagogisk differensiering. Organisatorisk differensiering handler om å organisere undervisningen etter elevens forutsetninger, nivå, interesser m.m. Her blir elevene altså organisert på nytt etter ulike kriterier og fysisk adskilt. I kontrast til dette, skjer pedagogisk differensiering skjer innenfor klassens rammer. Her er essensen at elevene kan arbeide med ulikt lærestoff (f.eks mengde, metode og vanskegrad) innenfor samme klasse. Kandidaten bør også klargjøre begrepet differensiering, som handler om «tiltak for å gjøre det lettere å drive pedagogisk virksomhet i samsvar med individuelle læreforutsetninger og opplæringsmål». Videre skal kandidaten gi praktiske eksempler på disse prinsippene. Gode besvarelser redegjør for fordeler og ulemper med begge prinsippene, og drøfter utfordringer i å realisere prinsippet om tilpasset opplæring. Meget gode besvarelser trekker også inn aktuelle politiske dokumenter og lover (f.eks opplæringsloven 1-2, 8-2, og LK06). 4

5 5) Forklar forskjellen mellom deduktiv og induktiv metode innenfor undervisning. Eksemplifiser kort innenfor et fag. Induktiv metode (det induktive prinsippet) handler om at eleven bygger opp sin egen kunnskap. Eleven må da lage antakelser/hypoteser for å komme frem til en løsning. Her handler det om å gå fra det spesielle til det generelle. Eleven prøver og feiler, og konstruerer kunnskap på egenhånd. Kandidaten bør her også trekke inn hvilke læringsaktiviteter i skolen som ivaretar dette prinsippet. Eksempler her er elevaktive arbeidsformer som prosjektarbeid eller problembasert læring. Kandidaten kan også velge å se det i sammenheng med MAK(V)IS-prinsippene. Å jobbe etter en induktiv metode antas å være gunstig for elevenes læring, da det tar utgangspunkt i elevens nysgjerrighet og kreativitet. Den deduktive metoden er det motsatte av den induktive, og handler om å gå fra det generelle til det spesielle. Her er det gjerne læreren som presenterer en regel, og elevene prøver så ut regelen i lys av teorien/lærerens forklaring. Videre etterspør oppgaven et eksempel fra et selvvalgt fag. Her står kandidaten fritt, men det må begrunnes hvorfor eksempelet er relevant i forhold til induktiv/deduktiv metode En god besvarelse drøfter ulemper og fordeler med de to metodene. En meget god besvarelse ser også sammenhengen mellom induktiv- og deduktiv metode og læringsteorier, samt elevenes motivasjon. Lyngsnes, K. M., & Rismark, M. (2007). Didaktisk arbeid. (2. utg.). Oslo: Gyldendal. 6) Forklar hva som menes med indre og ytre motivasjon. Beskriv hvordan kognitiv, sosiokulturell og behavioristisk teori vektlegger motivasjon Kandidaten bør her først si noe generelt om hva motivasjon er. Et mulig utgangspunkt er: «det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like, og det som gir den mål og mening» (Imsen 2006, s.375). Videre bør det komme frem at 5

6 motivasjon er essensielt i skolesammenheng, og bidrar til å forstå menneskelig atferd, interesser og valg. Indre motivasjon handler om individets interesse for en aktivitet. En indre motivert elev finner aktiviteten meningsfylt og interessant. Her er det snakk om et indre medfødt driv til utforskning og glede som opprettholder atferden. I kontrast til dette er ytre motivasjon styrt av eksterne faktorer som belønning (instrumentelt). Elevene utfører da oppgaven fordi han må, eller for å få gode karakterer eller ros. En god besvarelse drøfter utfordringer ved å basere seg på ytre motivasjon, og presiserer at ytre belønning kan være ødeleggende for den indre motivasjonen. Videre sier en god besvarelse også litt om hvordan man som lærer kan tilrettelegge for at elevene er indre motivert i skolearbeid. En meget god besvarelse redegjør også for Deci & Ryans selvbestemmelsesteori. I del to av oppgaven ønskes det en kort forklaring av hvilke begreper og forståelser de tre ulike læringsteoriene har i forhold til motivasjon Kognitiv: Drivkraften til individet er å få likevekt i skjemaene. Dette er en in indre, medfødt, menneskelig trang til å forstå verden rundt seg. Sosiokulturell: Motivasjon handler her om individets ønske å ta del i det sosiale samspillet, kulturen og samfunnet. Eleven må også få tilpassede utfordringer innenfor sin proksimale utviklingssone (jf. Tilpasset opplæring) Behavioristisk: Motivasjonen er her styrt av eksterne faktorer som ros, karakterer og materielle belønninger (ytre motivasjon). En god besvarelse trekker også inn det hedonistiske prinsippet for å forstå behaviorismens utgangspunkt for menneskelig motivasjon. Imsen, G. (2005). Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi. (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Manger, T Motivasjon og læring. I S. Lillejord, T. Manger & T. Nordahl, Livet i skolen: grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap, 2, Lærerprofesjonalitet (s ). Bergen: Fagbokforlaget. 6

7 Del 2 langsvarsoppgaver Generelt: Begge langsvarsoppgavene er åpne i den forstand at kandidaten kan velge ulike vektlegginger og fokusområder. Kandidater som begrunner sine valg (og bortvalg) vil honoreres for dette. Videre vil kandidater som viser selvstendighet og kreativitet honoreres, i kontrast til å bare reprodusere kunnskap uten refleksjoner og drøftinger. Besvarelser som er kritiske og evner å presentere praktiske eksempler fra undervisning og skole vil også honoreres. I vurderingen vektlegges det også i hvilken grad, og hvor presist, kandidatene definerer og benytter aktuelle fagbegreper. Kandidatene må altså underbygge innhold og synspunkter, slik at de ikke kommer med unyanserte og ukritiske påstander. Oppgaven bør også ha en logisk struktur og fremstilling med en hensiktsmessig innledning og avslutning. 1. Gjør rede for og sammenlign Vygotsky og Piaget sitt syn på læring. Drøft også praktiske konsekvenser av disse læringsteoriene. I første del av oppgaven ønskes det en teoretisk beskrivelse av Vygotsky og Piaget sine læringsteorier (sosiokulturell og kognitiv-konstruktivistisk). I sosiokulturell er aktuelle momenter: Vygotskys bakgrunn og utvikling av teorien, språket som psykologisk redskap (mediering), den proksimale utviklingssonen, lek, kulturen, m.m I kognitiv-konstruktivistisk teori er aktuelle momenter: Bakgrunnen for Piagets teori, skjema, assimilasjon og akkomodasjon, likevektsprinsippet og figurativ og operativ kunnskap, m.m 7

8 I vurderingen må sensor være åpne for ulike vektlegginger og måter å strukture oppgaven på. I del to av oppgaven skal kandidatene sammenligne disse to teoriene. Denne delen kan hvis ønskelig slåes sammen med oppgavetekstens siste formulering: «Drøft også praktiske konsekvenser av disse læringteoriene». Aktuelle momenter til drøfting: Ulik bakgrunn, synet på motivasjon, lærerens rolle, elevsyn, medelevers rolle, synet på kunnskap, språkets betydning, synet på kunnskapstilegnelse m.m. Her ønskes det en faglig fundert drøfting hvor aktuelle begreper blir benyttet og belyst på en presis måte. Det må komme tydelig frem hvilke praktiske konsekvenser begge teoriene har i skolesammenheng. Her er det ønskelig at studentene beskriver praktiske konsekvenser, og drøfter fordeler og ulemper. Studenter som er selvstendig og som viser en tydelig forståelse for de praktiske implikasjonene av de ulike læringsteoriene skal honoreres for dette. Imsen, G. (2005). Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi. (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Manger, T Motivasjon og læring. I S. Lillejord, T. Manger & T. Nordahl, Livet i skolen: grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap, 2, Lærerprofesjonalitet (s ). Bergen: Fagbokforlaget. Lyngsnes, K. M., & Rismark, M. (2007). Didaktisk arbeid. (2. utg.). Oslo: Gyldendal. 2) Gjør rede for hvordan man som lærer kan og bør benytte vurdering i skolen. Diskuter også hvilken læringsteoretisk forankring denne måten å vurdere på har. I første del av oppgaven ønskes det en redegjørelse for ulike måter å vurdere på. Her bør kandidaten nevne både formativ- og summativ vurdering. Videre bør kandidaten beskrive hvordan vurdering bør benyttes i tråd med læreplanen og opplæringsloven. I forskrift til oppl.l 3.3 står det for eksempel at underveisvurderingen skal bli gitt løpende i opplæringa som 8

9 veiledning til eleven. Den skal fremme læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpassa opplæring (Engh m.fl 2011). Det ønskes således en fyldig beskrivelse av hva vurdering for læring innebærer. Videre bør kandidaten presentere ulike prinsipper og positive konsekvenser av formativ vurdering/ vurdering for læring (jf. Engh m.fl 2011). Kandidaten bør også presentere ulike praktiske eksempler rundt vurdering, for eksempel egenvurdering, mappevurdering, rubrikker m.m. Det er viktig at de praktiske eksemplene blir begrunnet ut fra teorien om vurdering for læring. Det er også mulig å fokusere på tilbakemeldinger og hvordan en lærer skal gi fruktbare tilbakemeldinger (feedback) underveis i læringsprosessen. Videre bør oppgaven ha med en redegjørelse for begrepene individrelatert, grupperelatert og målrelatert vurdering. En god besvarelse drøfter bruken av disse tre begrepene, og knytter de opp mot Kunnskapsløftet. Vurdering for læring bør også sees i sammenheng med og drøftes ut fra prinsippet om tilpasset opplæring (individrelatert vurdering). En god besvarelse bør drøfte bruken av mål og hvorfor det er viktig med konkrete læringsmål. I siste del av oppgaven ønskes det en diskusjon rundt hvilken læringsteoretisk forankring vurdering for læring har. Aktuelle momenter til drøfting er: Vygotskys proksimale utviklingssone, Vygotskys vektlegging av språket i forhold til tilbakemeldinger fra medelever og utvikling av mål i fellesskap, læringsdialoger og vurderingsdialoger er også relevant i forhold til Vygotskys sosiokulturelle teori (se Engh 2011, side 100) Kandidater som også trekker inn behaviorismen bør få uttelling for det. Det kan legitimeres ut fra fokuset på delmål og jevnlig feedback (ros). Engh, R., (2011). Vurdering for læring i skolen: På vei mot en bærekraftig vurderingskultur. Kristiansand: Høyskoleforlaget Imsen, G. (2005). Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi. (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Lyngsnes, K. M., & Rismark, M. (2007). Didaktisk arbeid. (2. utg.). Oslo: Gyldendal. 9

10 10