NorGeP kriteriene- et verktøy for. eldre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NorGeP kriteriene- et verktøy for. eldre"

Transkript

1 NorGeP kriteriene- et verktøy for riktigere legemiddelforskrivning til eldre

2 Sture Rognstad Fastlege Lillestrøm legesenter Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) HELSAM. Universitetet i Oslo

3 Agenda Bakgrunn: Legemidler og eldre Kollegabasert Terapiveiledning (KTV studien) NorGeP- kriteriene Formål Delphi metoden Kriteriene

4 Mange veier til ADRs (Adverse Drug Reactions) I Bivirkning i i 1Biiki )P t i ll 1. Bivirkninger a) Potensielle b) Aktuelle II Legemiddelvalg 2. Behov for tillegg - utilstrekkelig behandling 3. Unødvendig legemiddel- seponeringsstategi 4. Uhensiktsmessig legemiddelvalg - III Dosering 5. Ikke optimal dosering, inkl doseringstidspunkt a) for lav dose b) for høy dose IV Feil legemiddelbruk 6. Bruks-/ administrasjonsfeil a) av helsepersonell b) av pasienten selv / etterlevelse V Interaksjon 7. Interaksjoner a) potensiell (druid, felleskatalogen.. b) aktuell som a, men med symptomer VI Annet 8 Behov eller manglende monitorering Lab prøver, Blodtrykk, Rtg mm ( toksisitet, effekt, )

5 Forskrivningsfeil: 45%- 4,5 21 % av forskrivninger til eldre ansees uheldig eller til og med farlige for den aktuelle aldersgruppen. Straand J, Rokstad K, Elderly patiens in general practice: diagnoses, drugs and inappropriate prescriptions. A report from the Møre and Romsdal prescription study Family Practice 1999;16: Curtis LH, Østbye T, Sendersky V, Hutchison S, Dans PE, Wright A, Woosley RL, Schulman KA. Inappropriate prescribing for elderly Americans in a large outpatient population. Arch Intern Med. 2004;164: Aparasu RR, Mort JR. Prevalence, correlates, and associated outcomes of potentially inappropriate psychotropic use in the community-dwelling elderly. Am J Geriatr Pharmacother. 2004;2: Goulding MR. Inappropriate medication prescribing for elderly ambulatory care patients.arch Intern Med 2004;164:305-12

6 Legemidler og eldre (1) Eldre 65 år utgjør 15% av befolkningen men konsumerer mer enn 50% av forskrevne legemidler Mange legemidler (4 10)* øker risikoen for Bivirkninger Interaksjoner Dårlig etterlevelse (non-compliance) *Fastbom J Increased consumtion of drugs among the elderly results in greater risk of problems. Läkartidningen2004;101:994-6 Rognstad S, Straand J Do general practitioners know what medication community nurses give their shared patients Tidsskr Nor Laegeforen 2004;124:810-12

7 Legemidler og eldre (2) Alders-relaterte fysiologiske forandringer og kroniske sykdommer endrer effekten av legemidler i kroppen Redusert nyrefunksjon Forsinket eliminering av Litium, Digoxin, Atenolol, Methotrexat Endret distribusjon av vann og fett Redusert virketid for vannløslige legemidler enalapril, ketoprofen, levodopa, paracetamol, tyroksin Forlenget virketid: acetylsalisylsyre, diazepam, furosemid,, oksazepam

8 Legemidler og eldre (3) Alders-relaterte fysiologiske forandringer og kroniske sykdommer endrer effekten av legemidler i kroppen Endret kognitiv funksjon Non- compliance Redusert albuminkonsentrasjon i serum Økt fritt dissosiert andel av proteinbundne legemidler: Digitoxin og Fenytoin Munntørrhet Forsinke absorpsjon av resorbletter : Nitroglycerin, Buprenorfin

9 Feil bruk av legemidler hos eldre er en viktig risikofaktor for : Økt sykelighet og redusert livskvalitet Sykehusinnleggelser Død

10 Økt sykelighet og redusert livskvalitet (eksempel på vanlige dose-respons bivirkninger i parantes) Svimmelhet (BT-midler, nitrater, psykofarmaka, parkinsonmidler mv) Dehydrering (diuretika) Svekket kognisjon, forvirring (psykofarmaka, andre med antikolinerg effekt) Magesår og dyspepsi (NSAIDs) Urin-inkontinens (tricykliske antidepressiver) Obstipasjon (kodein, verampamil, diuretika) Konstant t trøtthet tth t (hypnotika og alle andre sederende d legemidler) ) Hjertebank (teofyllamin, adrenergika, tyroksin) = Tolkes ofte som vanlige aldrings-fenomener.

11 Feil bruk av legemidler leder til sykehusinnleggelser: 1999 admissions to six departments of internal medicine at Odense University Hospital: ADRs and toxic reactions were found as an important factor in 8.4% of all admissions. Hallas J. Drug related hospital admissions in subspecialities of internal medicine. Dan Med Bull 1996; 43:

12 Feil bruk av legemidler leder til sykehusinnleggelser: Adverse drug reactions as cause of admission to hospital: prospective analysis of patients 1225 / giving a prevalence of 6.5%, with the ADR directly leading to the admission. Pirmohamed M, James S, Meakin S, et al. Adverse drug reactions as cause of admission to hospital: prospective analysis of patients. BMJ 2004; 329: 15-9.

13 Og : Døden i pilleglasset: The paradox of drug treatment: Deaths in a department of internal medicine (SiA ) The incidence of FADEs were 18.2% (133/732). Compared with non-fade cases, FADE cases were older, used more drugs both on admission and at death, and had higher comorbidity (P < 0.001) Buajordet I, Ebbesen J, Erikssen J, et al. Fatal adverse drug events: the paradox of drug treatment. J Intern Med 2001; 250:

14 Legemiddelrelatert død utenfor sykehus: Avlidna i Sydöstra sjukvårdsregionen under Var sjunde avliden togs slumpmässigt fram Misstänkta biverkningar och förgiftningar identifieras Ny bedömning av vart tionde fall som inte misstänktes vara en biverkan eller förgiftningf Ej biverkan eller förgiftning 49 9 Biverkan Förgiftning Bedömning av experter i klinisk farmakologi och rättsmedicin 3,1%

15 KTV-Prosjektet (Studie 1) The Prescription Peer Academic Detailing (Rx-PAD) study. Gjennomført fra 2005 til og med 2007 Allmennmedisinsk Forskningsenhet; IASAM, UiO (nå HELSAM) Finansiell støtte fra Dnlf og Helse og Omsorgs Departementet.

16 The RX-PAD study (Kollegabasert Terapi Veiledning) Randomisering i Intervensjon Analyse Antibiotika Kontroll for medikasjon av eldre Medikasjon av eldre Kontroll for antibiotika Retrospektivt datauttrekk fra begge grupper og fra Reseptregisteret Tilbakemelding! Smågruppevirksomhet basert på refleksjon over egne data. Retrospektivt datauttrekk fra begge grupper og fra Reseptregisteret t t Analyse av prosjektdata Ledet av trenede KOllega- KOnsulenter Evalueringsrapport Tilbakemelding til deltagerne Sommer2005 Vår+ høst 2005 Vår2006 Høst vår 2007 Vår 2007

17 Rx PAD studien ; Intervensjon (2) (Artikkel 2 og 3) Legene: Potensielt uheldig forskrivning per lege redusert med 2.8/100 pasienter >70 år (10.2% Relativ) Korrigert for kontroller, baselineforskjeller og cluster-effekt Størst endring etter intervensjon for: Tricyklica «gamle» antihistaminer «gamle antipsykotika Kombinasjon av NSAIDs og ACE hemmere og Kombinasjon av NSAIDs og diuretika

18 Konklusjon : Å få 250 allmennmedisinere til å redusere sin uhensiktsmessige forskrivning med >10 % har stor klinisk betydning 1173 eldre pasienter fikk en tryggere legemiddelforskrivning som følge av dette prosjektet

19 Tidligere publiserte konsensusbaserte kvalitetsindikatorer for uhensiktsmessig forskrivning til eldre pasienter USA (1997): Beers 1 Beers MH. Excplicit criteria for determining potential inappropriate medication use by the elderly. Arch Intern Med.1997;157: Canada (1997): National consensus McLeod MJ, Huang AR, Tanblyn RM, Gayton DC. Defining inappropriate practice in prescribing for elderly people: a national consensus panel. Can Med Assoc J 1997; 156: USA (2003): Beers 2 Fick D, CooperJ, Wade W, Waller J, Maclean R, Beers M. Updating the Beers criteria for potentially inappropriate medication us in older adults Arch Intern Med 2003;163: Sverige (2003): Socialstyrelsen Indikatorer för utvärdering av kvaliteten i äldres läkemedelsterapi Norge (2009):Sture Rognstad, Jørund Straand, Olav Spigset, Torgeir Brun Wyller, Mtt Mette Brekke, Arne Ft Fetveit, itdefining i explicit it criteria i for assessing inappropriate prescriptions to elderly patients in general practice. The Norwegian General Practice (NorGeP) criteria Scand J Prim Health Care. 2009;27:153-9

20 Metaanalyser samler, summerer og analyserer tilgjengelig g g informasjon (studier) Eksplisitte kriterier baseres oftest på konsensus: Ved inadekvate eller manglende publiserte data (geriatrien) samles viten og innsikt i: Nominal group technique (Ekspertgruppe) (GOBSAT). Delphi prosess.

21 Delphi metoden: Runde1 - Eksperter velges; - Tilskrives om sitt syn på relevansen av 37 kriterier for uhensiktsmessig forskrivning Relevans skår: (VAS) Runde 2 - Feedback: - Personlig skår for hvert kriterium + Gruppens gjennomsnittskår (95% CI) for hvert kriterium + kommentarer fra deltakerne - Ny relevans skår: (VAS) Prosessen stoppes etter kriterier som fastsettes på forhånd - antall runder - oppnådd enighet - eller stabilitet av resutat Tilslutt beregnes kriterienes egnethet og graden av enighet etter n runder

22 Defining explicit criteria for assessing inappropriate prescriptions p to elderly ypatients in general practice. The Norwegian General Practice (NorGeP) criteria. Authors Sture Rognstad, Jørund Straand, Olav Spigset, Torgeir Brun Wyller, Mette Brekke, Arne Fetveit,

23 The Norwegian General Practice (NorGeP) criteria i for assessing potentially ti inappropriate prescriptions to elderly 3 runder Ekspert panel: -Invitert: n= 140 -Aksepterte å delta: n= 57 -Fullført 3 runder: n=47 -spes. i klinisk farmakologi 14 -spes. i geriatri i 17 -spes. i allmennmedisin 16

24 Beregning av enighet og egnethet av anbefalingen: Helt 100 % Irrelevant Nøytral relevant , ,7 100 Anbefaling: andelen forskrivninger skal være så lav som mulig. EGNET dersom median skår: 66,7 100 ENIGHET : IQR < 33,33 (Inter Quartile Range : er den numeriske differansen mellom 25 og 75 centilen (kvartilen) og er et uttrykk for variabiliteten) Uenighet hvis IQR strekker seg utover 0 33,3 eller 66,7-10. Dean B, Barber N, Schachter M. What is prescribing error? Quality of health care 2000;9:234-7 Rasmussen h, Søndergaard J, Kampmann J, Andersen M General practitioners prefer prescribing indicators based on detailed information on individual patients: a Delphi study Eur J Clin Pharmacol 2005;61:237-41

25 Tilbakemelding ldi runde 3 : 1. Amitryptilin (Sarotex ) Din skår runde 2 : «78» Gruppens gjennomsnittelige skår runde 2: 83,11 (95% KI: 78,7 87,5) Din nye skår runde 3: Helt 100 % Irrelevant Nøytral relevant

26 The Norwegian General Practice (NorGeP) criteria Liste over 36 eksplisitte kriterier over farmakologisk uhensiktsmessige forskrivninger til eldre pasienter (> 70 år) i allmennpraksis Tallene i parentes henviser til tallene i venstre kolonne Legemidlene er angitt med generisk navn ( Salgsnavn i kursiv) Kriterier Kommentarer % Endring i KTV 1. Tricykliske antidepressiva: Amitryptilin (Sarotex) Antikolinerge effekter Fare for forstyrret kognitiv funksjon (forvirring og demens) (1-4) Amitryptilin kan være hjertetoxisk. Bedre alternativer finnes 2. Doxepin (Sinequan) 27.6% 19.82% 3. Klomipramin (Anafranil) 4. Trimipramin (Surmontil) 10.4% 5. 1 st generasjon lavpotente antipsykotika Klorpromazin (Avregistrert ) Antikolinerge effekter + ekstrapyramidale effekter (Parkinsonisme).(5-8) 24.7% 6. Klorprothixen (Truxal) 30.6% 7. Levomepromazin (Nozinan) 27.5% 8. Proklorperazin (Stemetil) Ofte forskrevet mot svimmelhet. Ingen dokumentert effekt hos eldre.(8) 22.0%

27 The Norwegian General Practice (NorGeP) criteria Liste over 36 eksplisitte kriterier over farmakologisk uhensiktsmessige forskrivninger til eldre pasienter (> 70 år) i allmennpraksis Tallene i parentes henviser til tallene i venstre kolonne Legemidlene er angitt med generisk navn ( Salgsnavn i kursiv) Kriterier Kommentarer % Endring i iktv Benzodiazepiner med lang virketid 9.1% 9. Diazepam (Valium, Stesolid Vival) Lang halveringstid. Også farmakologisk aktive metabolitter har T/2 > 50 t. fare for akkumulasjon i kroppen, muskelsvakhet, Økt fare for fall og brudd.(9-11) nd 10. Nitrazepam (Mogadon, Apodorm) 10.3% 11. Flunitrazepam (Rohypnol) 4.2% 12. Høye doser av benzodiazepiner og benzodiazepinlignende stoffer Oxazepam (Sobril)> 30 mg/24 h Fare for muskelsvakhet og fare for fall og brudd.(12-13) 13. Zopiclone (Imovane)> 7.5 mg/24 h nd nd 14. Sentralt virkende muskerelakserende stoffer Karisoprodol (Somadril) 15. Sterke smertestillende stoffer Dextropropoxyphen (Aporex) Petidinkloride*Ketogan * 16. Lungemedisiner Theophyllin (Nuelin, Theodur) Antikolinerge effekter. Fare for tilvenning 6.1% Toxisk, small terapeutisk bredde, Bedre alternativer finnes 11.9% Fare for hjerterytmeforstyrrelser. Ikke dokumentert effekt på KOLS Bedre behandlingsalternativer fines. 3.5% 17. Kardiovaskulære legemidler Fare for rytmeforstyrrelser (Torsade de pointes). Brukes med forsiktighet. Bedre nd Sotalol (Sotalol, Sotacor) alternativer finnes hvis indikasjonen er betablokkade.

28 The Norwegian General Practice (NorGeP) criteria Liste over 36 eksplisitte kriterier over farmakologisk uhensiktsmessige forskrivninger til eldre pasienter (> 70 år) i allmennpraksis Tallene i parentes henviser til tallene i venstre kolonne Legemidlene er angitt med generisk navn ( Salgsnavn i kursiv) Kriterier Kommentarer % Endring i KTV generasjon antihistaminer : Deksklorfeniramin (Phenamin. Polaramin) Antikolinerge effekter Forlenget sedasjon. (18-21) 17.0% 19. Promethazin (Phenergan) 8.8% -3.8% 20. Hydroxyzin (Atarax) 12.5% 21. Alimemazin eller trimeprazin (Vallergan) 22. Kombinasjoner med Warfarin (Marevan) Warfarin + NSAID 23. Warfarin + ofloxacin or ciprofloxacin (Tarivid, Ciproxin) 24. Warfarin +erythromycin eller clarithromycin (Erymax og Klacid) 21.3% Økt risiko for gastrointestinal blødning 34.4% Økt blødningsrisiko pga hemmet warfarinmetabolisme (23-24). nd nd 25. Warfarin + SSRI For SSRIs, også økt risiko for blødning pga en direkte blodplatehemming (25). nd

29 The Norwegian General Practice (NorGeP) criteria Liste over 36 eksplisitte kriterier over farmakologisk uhensiktsmessige forskrivninger til eldre pasienter (> 70 år) i allmennpraksis Tallene i parentes henviser til tallene i venstre kolonne Legemidlene er angitt med generisk navn ( Salgsnavn i kursiv) Kriterier Kommentarer % Endring i KTV Kombinasjon av NSAIDs: 26. NSAID (eller coxib) + ACE hemmer (eller ARB) Økt risiko for medikamentelt utløst nyresvikt. 8.4% 27. NSAID + diuretika Redusert effect av diuretika 14.1% 28. NSAID + glukokortikoider Økt risiko for gastrointestinal blødning og væskeretensjon. n.d. 29. NSAID + SSRI Økt risiko for gastrointestinal blødning g( (se 25). 19.5% 30. Andre kombinasjoner: Erythromycin eller clarithromycin (Erymax, Klacid) + statiner Økt risiko for bivirkninger av statiner inclusive rhabdomyolyse pga hemming av statinmetabolismen Høyest risiko for simvastatin og lovastatin. 31. ACE hemmer + Kalium eller Fare for hyperkalemi. nd kaliumsparende diuretika nd 32. Fluoxetine or fluvoxamine + TCA (Fontex, Fevarin ) Økt risiko for økt TCA effekt pga hemmet metabolisma av TCA 38. nd 33. Betablokker + kardioselektiv Økt risiko for AV-blokk og myokarddepresjon 11.6% kalsiumantagonist 34 Diltiazem (Cardizem)+ lovastatin eller simvastatin (Mevacor, Zocor) 35 Erythromycin or clarithromycin + Karbamazepin Økt risiko for bivirkninger av statiner inklusive rhabdomyolyse pga hemming av statinmetabolismen 71, 72. Økt risiko for bivirkninger av karbamazepin pga hemming av karbamazepin etabolismen Nd Nd

30 The Norwegian General Practice (NorGeP) criteria Liste over 36 eksplisitte kriterier over farmakologisk uhensiktsmessige forskrivninger til eldre pasienter (> 70 år) i allmennpraksis Tallene i parentes henviser til tallene i venstre kolonne Legemidlene er angitt med generisk navn ( Salgsnavn i kursiv) Kriterier Kommentar Endring KTV 36. Polypsychofarmasi Samtidig forskrivning av 3 eller flere av følgende legemidler ATC nr: N02 Analgesics containing opioids N05 Psycholeptics: 1.antipsychotics 2.hypnotics 3.tranquillizers N06 Antidepressants Økt risiko for muskelsvakhet, fall og brudd, og forstyrret kognitiv funksjon -2.4%

31 The Norwegian General Practice (NorGeP) criteria for assessing potentially inappropriate prescriptions to elderly Resultat: Av 37 foreslåtte kriterier var det enighet om at 36 var klinisk relevante for allmennpraksis. -21 single drugs -15 kombinasjoner av legemidler Stor enighet om: Samtidig forskrivning av 3 eller flere psykotrope legemidler (36) Høy relevans: Samtidig forskrivning av 3 eller flere psykotrope legemidler (36) Minst endring i KTV: Samtidig forskrivning av 3 eller flere psykotrope legemidler (36) Lavest relevans: kombinasjonen av NSAIDs og SSRI ( nr 29) Størst innbyrdes enighet blant geriatere, Størst innbyrdes uenighet blant allmennlegene

32 The Norwegian General Practice (NorGeP) criteria Kriterier 1. Tricykliske antidepressiva: Amitryptilin (Sarotex) Kommentarer Antikolinerge effekter Fare for forstyrret kognitiv funksjon (forvirring og demens) (1-4) 2. Doxepin (Sinequan) Amitryptilin kan være hjertetoxisk. Bedre alternativer finnes 3. Klomipramin (Anafranil) 4. Trimipramin (Surmontil) 1 st generasjon lavpotente antipsykotika 5. Klorpromazin (Avregistrert ) Antikolinerge effekter + ekstrapyramidale effekter (Parkinsonisme) (5-8) 6. Klorprothixen (Truxal) 7. Levomepromazin (Nozinan) 8. Proklorperazin (Stemetil) Ofte forskrevet mot svimmelhet. Ingen dokumentert effekt hos eldre (8) generasjon antihistaminer : Deksklorfeniramin (Phenamin. Polaramin) 19. Promethazin (Phenergan) 20. Hydroxyzin (Atarax) 21. Alimemazin eller trimeprazin (Vallergan) 22. Kombinasjoner med Warfarin (Marevan) Warfarin + NSAID 23. Warfarin + ofloxacin or ciprofloxacin (Tarivid, Ciproxin) 24. Warfarin +erythromycin eller clarithromycin (Erymax og Klacid) Antikolinerge effekter Forlenget sedasjon (18-21) Økt risiko for gastrointestinal blødning Økt blødningsrisiko pga hemmet warfarinmetabolisme (23-24) Benzodiazepiner med lang virketid 9. Diazepam (Valium, Stesolid,Vival) Lang halveringstid. Også farmakologisk aktive metabolitter har T/2 > 50 t. fare for akkumulasjon i kroppen, muskelsvakhet, Økt fare for fall og brudd (9-11) 10. Nitrazepam (Mogadon, Apodorm) 11. Flunitrazepam (Rohypnol,Flunipam) 12. Høye doser av benzodiazepiner og benzodiazepinlignende z stoffer Fare for muskelsvakhet og fare for fall og brudd (12-13) Oxazepam (Sobril)> 30 mg/24 h 13. Zopiclone (Imovane)> 7.5 mg/24 h 14. Sentralt virkende muskerelakserende stoffer Karisoprodol (Somadril)(Avregistrert) Antikolinerge effekter. Fare for tilvenning 25. Warfarin + SSRI For SSRIs, også økt risiko for blødning pga en direkte blodplatehemming (25) Kombinasjon av NSAIDs: 26. NSAID (eller coxib) + ACE hemmer (eller ARB) Økt risiko for medikamentelt utløst nyresvikt. 27. NSAID + diuretika Redusert effect av diuretika 28. NSAID + glukokortikoider Økt risiko for gastrointestinal blødning og væskeretensjon. 29. NSAID + SSRI Økt risiko for gastrointestinal blødning (se 25) 30. Andre kombinasjoner: Økt risiko for bivirkninger av statiner inclusive rhabdomyolyse pga hemming av Erythromycin eller clarithromycin (Erymax, Klacid) statinmetabolismen Høyest risiko for simvastatin og lovastatin. + statiner 31. ACE hemmer + Kalium eller kaliumsparende diuretika Fare for hyperkalemi. 15. Sterke smertestillende stoffer Dextropropoxyphen (Aporex) 16. Lungemedisiner Theophyllin (Nuelin, Theodur) Toxisk, small terapeutisk bredde, Bedre alternativer finnes Fare for hjerterytmeforstyrrelser. Ikke dokumentert effekt på KOLS Bedre behandlingsalternativer finnes 32. Fluoxetine or fluvoxamine + TCA (Fontex, Fevarin ) Økt risiko for økt TCA effekt pga hemmet metabolisma av TCA 33. Betablokker + kardioselektiv kalsiumantagonist Økt risiko for AV-blokk og myokarddepresjon 34 Diltiazem (Cardizem)+ lovastatin eller simvastatin (Mevacor, Zocor) Økt risiko for bivirkninger av statiner inklusive rhabdomyolyse pga hemming av statinmetabolismen 71, Kardiovaskulære legemidler Sotalol (Sotalol, Sotacor) generasjon antihistaminer : Deksklorfeniramin (Phenamin. Polaramin) Fare for rytmeforstyrrelser (Torsade de pointes). Brukes med forsiktighet. Bedre alternativer finnes hvis indikasjonen er betablokkade Antikolinerge effekter Forlenget sedasjon (18-21) 35 Erythromycin or clarithromycin + Karbamazepin Redusert metabolisme av Karbamazepin, økt fare for bivirkninger av Karbamazepin. 36. Polyfarmasi Samtidig forskrivning av 3 eller flere legemidler av typen sentraltvirkende analgetika, antipsykotika, antidepressiva og/eller benzodiazepiner Økt risiko for muskelsvakhet, fall og brudd, og forstyrret kognitiv funksjon

NorGeP kriteriene- et verktøy for riktigere legemiddelforskrivning til eldre

NorGeP kriteriene- et verktøy for riktigere legemiddelforskrivning til eldre NorGeP kriteriene- et verktøy for riktigere legemiddelforskrivning til eldre Sture Rognstad Fastlege Lillestrøm legesenter Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin.

Detaljer

Uhensiktsmessig legemiddelforskrivning til eldre: Prevalens, kriterier, og en intervensjon for å redusere den

Uhensiktsmessig legemiddelforskrivning til eldre: Prevalens, kriterier, og en intervensjon for å redusere den Uhensiktsmessig legemiddelforskrivning til eldre: Prevalens, kriterier, og en intervensjon for å redusere den Avdeling for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn 1 Karl Evang Helsedirektør i perioden

Detaljer

Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014

Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014 Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014 Hva er en legemiddelgjennomgang? - Strukturert/systematisk evaluering

Detaljer

Drammen 15/1-14 jorund.straand@medisin.uio.no. Hva kan VI gjøre for at VÅRE pasienter skal få tryggere legemiddelbehandling? UNIVERSITETET I OSLO

Drammen 15/1-14 jorund.straand@medisin.uio.no. Hva kan VI gjøre for at VÅRE pasienter skal få tryggere legemiddelbehandling? UNIVERSITETET I OSLO Drammen 15/1-14 jorund.straand@medisin.uio.no Hva kan VI gjøre for at VÅRE pasienter skal få tryggere legemiddelbehandling? Noen ubehagelige fakta først 1. DIAGNOSEN er ofte feil 2. Det er ofte gjort mangelfull

Detaljer

Inappropriate Medication Use in the Elderly A Modern Epidemic

Inappropriate Medication Use in the Elderly A Modern Epidemic Inappropriate Medication Use in the Elderly A Modern Epidemic Two Pharmacoepidemiological Observational Studies among Elderly Living at Home and in Nursing Homes and a Three-Round Delphi Consensus Process

Detaljer

Polyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger

Polyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger Polyfarmasi og eldre Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar 2018 Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger Hva er polyfarmasi? Begrepet polyfarmasi: Samtidig bruk av mange

Detaljer

Polyfarmasi. Ketil Arne Espnes. Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi

Polyfarmasi. Ketil Arne Espnes. Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Polyfarmasi truende farer og nyttige tips? Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Avdeling for klinisk farmakologi St.Olavs Hospital Polyfarmasi

Detaljer

Hvor galt kan det være?

Hvor galt kan det være? Hvor galt kan det være? Funn fra gjennomgang av multidosepasienters legemiddelbruk Kjell H. Halvorsen 10. mai 2012 Dispensering Manuell dispensering; dosett Sykepleiere Rutiner 10 % feildispensering (Tveit,

Detaljer

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 1 Agenda Hva er polyfarmasi? Legemidler som kan gi falltendens

Detaljer

Hva er god legetjeneste på sykehjem? Morten Laudal Vestby kommune, Legeforeningen Sykehjemslege, fastlege, kommuneoverlege, styremedl.

Hva er god legetjeneste på sykehjem? Morten Laudal Vestby kommune, Legeforeningen Sykehjemslege, fastlege, kommuneoverlege, styremedl. Hva er god legetjeneste på sykehjem? Morten Laudal Vestby kommune, Legeforeningen Sykehjemslege, fastlege, kommuneoverlege, styremedl. NFA ++ Hva skal til for å være en god sykehjemslege? - noen momenter

Detaljer

BEHOVSMEDISINERING I SYKEHJEM - Forskrivning, bruk og dokumentasjon av effekt

BEHOVSMEDISINERING I SYKEHJEM - Forskrivning, bruk og dokumentasjon av effekt BEHOVSMEDISINERING I SYKEHJEM - Forskrivning, bruk og dokumentasjon av effekt Masteroppgave i farmasi Stine Wang Rønningen Sjukehusapoteka Vest Avdeling for samfunnsfarmasi Senter for Farmasi Universitetet

Detaljer

Trygg legemiddelbruk hos eldre.

Trygg legemiddelbruk hos eldre. Trygg legemiddelbruk hos eldre monica.hermann@hvl.no Jaja, det er jo nesten utrolig at det går så bra som det gjør? Tall fra en norsk studie (Ebbesen, 2001) 1 av 5 dødsfall på en indremedisinsk sykehusavdeling

Detaljer

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Et farmakologisk crescendo Sumerisk og asyrsik sivilisasjon ~ 2500 f.kr: Opium for analgesi 1785:

Detaljer

Kompendium. Kvalitetssikring av legemiddelbruk til eldre i Nord-Troms 2018 og 2019

Kompendium. Kvalitetssikring av legemiddelbruk til eldre i Nord-Troms 2018 og 2019 Kompendium Kvalitetssikring av legemiddelbruk til eldre i Nord-Troms 2018 og 2019 Læringsnettverk i samstemming av legemiddellister og tverrfaglig legemiddelgjennomgang vitusapotek + Svanen Tromsø Innholdsfortegnelse

Detaljer

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 79 år gammel kvinne Osteoporose, artrose, DM type

Detaljer

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Farmasøyt Cathrine B. Vilhelmshaugen 23.02.2016 1 Flere sykdommer Flere legemidler Økt fare for bivirkninger og interaksjoner 23.02.2016 2 1 Pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

KoKo - prosjektet. Kollegabasert TerapiVeiledning (KTV) The Prescription Peer Academic Detailing (Rx-PAD) study

KoKo - prosjektet. Kollegabasert TerapiVeiledning (KTV) The Prescription Peer Academic Detailing (Rx-PAD) study UNIVERSITY OF OSLO The Prescription Peer Academic Detailing (Rx-PAD) study Kollegabasert TerapiVeiledning (KTV) KoKo - prosjektet Forskningsrådet 24.nov 2015 Jørund Straand, Avdeling for allmennmedisin,

Detaljer

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513 Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513 Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål For mye brukt For lite brukt ACE-hemmer Antitrombotika Betablokkere

Detaljer

Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler. Anne Sverdrup Efjestad

Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler. Anne Sverdrup Efjestad Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler Anne Sverdrup Efjestad Hensikten med prosjektet Kartlegge omfanget av kombinasjonsbehandlingen

Detaljer

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Medisinsk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin fastlege

Detaljer

Legemidler og eldre en utfordring. Katherine Wendelbo Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket i Levanger

Legemidler og eldre en utfordring. Katherine Wendelbo Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket i Levanger Legemidler og eldre en utfordring Katherine Wendelbo Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket i Levanger 1 Disposisjon Hva skjer når vi eldes? Legemiddelsamstemming Eldre og bivirkninger Antikolinerge effekter

Detaljer

TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG

TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG Margareth Wiik rådgivningsfarmasøyt klinisk farmasøyt Bodø, Kløveråsen, NLSH Hvorfor vurdere legemidlene? 10-20 % av sykehusinnleggelser skyldes legemiddelbruk 1000

Detaljer

Får eldre i Norge resept på medisiner de ikke bør bruke?

Får eldre i Norge resept på medisiner de ikke bør bruke? I Får eldre i Norge resept på medisiner de ikke bør bruke? Sammenligning av prevalens av farmakologisk uhensiktsmessige forskrivninger. Tall fra Nasjonalt Reseptregister. Siri Kregnes, Medisin Kull 2010

Detaljer

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM LEGEMIDDELGJENNOMGANGER HVA ER EN LEGEMIDDELGJENNOMGANG? LMG er en strukturert metode for å gå igjennom enkeltpasienters totale legemiddelbruk slik at denne blir best mulig

Detaljer

Hva er spesielt med eldre og legemiddelbehandling?

Hva er spesielt med eldre og legemiddelbehandling? Hva er spesielt med eldre og legemiddelbehandling? Olav Spigset Overlege, professor, dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Utfordringer hos eldre Eldre bruker mange legemidler Overmedisinering

Detaljer

Strategier ved polyfarmasi i sykehjem

Strategier ved polyfarmasi i sykehjem Strategier ved polyfarmasi i sykehjem Sabine Ruths Seksjon for allmennmedisin Universitetet i Bergen 1 Sykehjemspasienter og legemidler Mange (kroniske) sykdommer Polyfarmasi Bivirkninger, interaksjoner

Detaljer

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER TRENDER 50 PROSENT AV ALLE RESEPTBELAGTE MEDIKAMENTER TIL PERSONER OVER 65 ÅR ANTALL ELDRE OVER 80 ÅR DOBLES NESTE 20 ÅR HØY ALDER=POLYFARMASI KUNNSKAP UTVIKLES

Detaljer

Kvalitetsforbedring, utdanning og forskning en mulig kombinasjon?

Kvalitetsforbedring, utdanning og forskning en mulig kombinasjon? Kvalitetsforbedring, utdanning og forskning en mulig kombinasjon? Presentasjon av kollegabasert terapiveiledning (KTV-projektet) Svein Gjelstad, forsker Morten Lindbæk, Jørund Straand Allmennmedisinsk

Detaljer

Legemiddelgjennomgang. Med praktiske verktøy UTKAST. IS-xxxx

Legemiddelgjennomgang. Med praktiske verktøy UTKAST. IS-xxxx IS-xxxx Legemiddelgjennomgang Med praktiske verktøy 1 Heftets tittel: Utgitt: Bestillingsnummer: Legemiddelgjennomgang måned/år, eks. xx/xxxx IS-xxxx [fås av Trykksaksteamet, tlf. 24 16 33 68] ISBN-nr.

Detaljer

INSTITUTT FOR FARMASI

INSTITUTT FOR FARMASI INSTITUTT FOR FARMASI Doseringer og doseringsanbefalinger av uhensiktsmessige legemidler til eldre Marion Jensen Masteroppgave i farmasi, Mai 2014 1 Forord Masteroppgaven ble utført ved forskningsgruppen

Detaljer

Bruk av legemidler ved nedsatt lever- og nyrefunksjon. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi

Bruk av legemidler ved nedsatt lever- og nyrefunksjon. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi Bruk av legemidler ved nedsatt lever- og nyrefunksjon Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi Hvordan teste nedsatt leverfunksjon? Leverenzymer (ALAT, ASAT, -GT, ALP)?

Detaljer

LITEN PILLE KAN VELTE PASIENTEN

LITEN PILLE KAN VELTE PASIENTEN LITEN PILLE KAN VELTE PASIENTEN FARMASØYT FRANK JØRGENSEN SJUKEHUSAPOTEKET I BERGEN Stasjoneringssted: Voss sjukehus og medisinsk avdeling, HUS 03.03.15 INVOLVERTE LEGEMIDDELTYPER Fallrisikoen øker hos

Detaljer

Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Riktig legemiddelbruk i sykehjem Riktig legemiddelbruk i sykehjem systematisk tverrfaglig legemiddelgjennomgang Margareth Kristiansen rådgivningsfarmasøyt klinisk farmasøyt Bodø, Kløveråsen, NLSH Hvorfor vurdere legemidlene? 10-20 % av

Detaljer

Geriatrisk klinisk farmakologi! Farmakokinetikk! Farmakodynamikk. Faktorer som bidrar til bivirkningsreaksjoner på legemidler hos eldre!

Geriatrisk klinisk farmakologi! Farmakokinetikk! Farmakodynamikk. Faktorer som bidrar til bivirkningsreaksjoner på legemidler hos eldre! Geriatrisk klinisk farmakologi Faktorer som bidrar til bivirkningsreaksjoner på legemidler hos eldre Ueland, P.M. Alderseffekt på noen fysiologiske funksjoner (Fra Kohn et al) Årsaker til endret legemiddelrespons

Detaljer

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm

Detaljer

Polyfarmasi et farlig våpen? Natalia Aresvik MD, PhD Oslo, 31.10.13

Polyfarmasi et farlig våpen? Natalia Aresvik MD, PhD Oslo, 31.10.13 Polyfarmasi et farlig våpen? Natalia Aresvik MD, PhD Oslo, 31.10.13 e Hva er felles for disse menneskene? The world is living longer A baby girl born in Japan has 50/50 chance of living 100 years Den

Detaljer

Implementering av forskning barrierer og utfordringer

Implementering av forskning barrierer og utfordringer UNIVERSITY OF OSLO Implementering av forskning barrierer og utfordringer Allmennmedisinsk Forskning relevans for individ og samfunn Forskningsrådets konferanse 3.nov 2009 Jørund Straand, professor i allmennmedisin

Detaljer

Farmakologiske intervensjoner

Farmakologiske intervensjoner Farmakologiske intervensjoner - Farmasøytens rolle i pasientforløp for hoftebrudd 20.05.14 Elizabeth Aa Sykehusapoteket i Trondheim 1 Fast-track hoftebrudd Pasientforløpet startet 1. oktober 2011 Farmasøyt

Detaljer

Psykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken 24.09.15

Psykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken 24.09.15 Psykofarmaka & hoftebrudd Marit Stordal Bakken 24.09.15 Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater I+II Klinisk betydning I+II Diskusjon Sårbarhet Aldersforandringer Sykdomsforandringer

Detaljer

Psykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken 16.11.15

Psykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken 16.11.15 Psykofarmaka & hoftebrudd Marit Stordal Bakken 16.11.15 Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater I+II Klinisk betydning I+II Diskusjon Sårbarhet Aldersforandringer Sykdomsforandringer

Detaljer

Utarbeidet av Avdeling for farmasøytisk rådgiving, 2012 Elsa Annikki Koutuaniemi

Utarbeidet av Avdeling for farmasøytisk rådgiving, 2012 Elsa Annikki Koutuaniemi Utarbeidet av Avdeling for farmasøytisk rådgiving, 2012 Elsa Annikki Koutuaniemi Innledning - farmakologi Farmakokinetikk - Hva kroppen gjør med legemidlet Absorpsjon Fordeling og transport Omdannelse

Detaljer

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Geriatrisk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin PMU - 2014

Detaljer

Hva er en legemiddelgjennomgang?

Hva er en legemiddelgjennomgang? Hva er en legemiddelgjennomgang? 1 Innsatsområdene 2 Definisjon av en legemiddelgjennomgang Systematisk gjennomgang av pasientens legemidler for å sikre hensiktsmessig bruk og forebygge pasientskader Statens

Detaljer

Nye utfordringer. 4 oppgaver i legemiddelgjennomgang

Nye utfordringer. 4 oppgaver i legemiddelgjennomgang Nye utfordringer. 4 oppgaver i legemiddelgjennomgang Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Spesialist i allmennmedisin - fastlege i 30 år Emnekurs i legemiddelbehandling Stavanger, 4. februar

Detaljer

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang ved Losjeplassen bo- og servicesenter - et nyttig verktøy for å optimalisere legemiddelbruk?

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang ved Losjeplassen bo- og servicesenter - et nyttig verktøy for å optimalisere legemiddelbruk? Sykehusapoteket Drammen Prosjektrapport: Tverrfaglig legemiddelgjennomgang ved Losjeplassen bo- og servicesenter - et nyttig verktøy for å optimalisere legemiddelbruk? Prosjektet er et initiativ fra FoU-avdelingen

Detaljer

TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG. Hvorfor vurdere legemidlene? Hvorfor vurdere legemidlene hos eldre?

TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG. Hvorfor vurdere legemidlene? Hvorfor vurdere legemidlene hos eldre? TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG Margareth Wiik rådgivningsfarmasøyt klinisk farmasøyt Bodø, Kløveråsen, NLSH Hvorfor vurdere legemidlene? 10-20 % av sykehusinnleggelser skyldes legemiddelbruk 1000

Detaljer

Legemiddelmisbruk i trafikken. Gudrun Høiseth Trygg trafikk 14. April 2015

Legemiddelmisbruk i trafikken. Gudrun Høiseth Trygg trafikk 14. April 2015 Legemiddelmisbruk i trafikken Gudrun Høiseth Trygg trafikk 14. April 2015 Relative ulykkesrisiko 2 Hvordan finner vi ut om legemidler er farlige i trafikken? Kjent for alkohol i flere tiår 160 140 120

Detaljer

Oslo, NSH 14.10.2014. Jørgen G. Bramness. psykiater, professor, dr.med. Forskningsdirektør ved SERAF, UiO j.g.bramness@medisin.uio.

Oslo, NSH 14.10.2014. Jørgen G. Bramness. psykiater, professor, dr.med. Forskningsdirektør ved SERAF, UiO j.g.bramness@medisin.uio. Oslo, NSH 14.10.2014 Ny veileder hvordan bruke angst og søvnmedisiner Jørgen G. Bramness psykiater, professor, dr.med. Forskningsdirektør ved SERAF, UiO j.g.bramness@medisin.uio.no 1 SERAF - Senter for

Detaljer

Når diabetes ikke er det eneste...

Når diabetes ikke er det eneste... Når diabetes ikke er det eneste... Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Legemidler og gamle hvorfor er det så vanskelig? Sterke Utypiske Mindre Mange Forebygging indikasjoner

Detaljer

Vanedannende Legemidler

Vanedannende Legemidler Vanedannende Legemidler Svein R. Kjosavik. fastlege i Sandnes. spesialist i allmennmedisin, ph.d. Antall personer pr 1000 som fikk utlevert et B preparat (1997) Antall personer pr 100 som fikk psykofarmaka

Detaljer

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE v/avansert geriatrisk sykepleier Wenche Hammer Legemiddelbruk hos eldre Historisk sett en dramatisk utvikling på legemiddelområdet siste 50 år Vi lever lenger og de eldste har

Detaljer

Promille Propille. Like ille. Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus

Promille Propille. Like ille. Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus Promille Propille Like ille Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus Promille-grenser 0,0 0/00 0,2 0/00 0,4 0/00 0,5 0/00 0,8 0/00

Detaljer

Den kliniske farmasøytens rolle

Den kliniske farmasøytens rolle Den kliniske farmasøytens rolle IMM-modellen Pasientsikkerhetskonferansen 20.02.2014 Navn på forfatter av presentasjonen. Velg View, Header and footer for å endre IMM ledermøte HSØ, Astrid Johnsen Redusert

Detaljer

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21

Detaljer

Kartlegging av potensielt uhensiktsmessig legemiddelbruk hos eldre i Nordfjord ved bruk av STOPP-kriteriene

Kartlegging av potensielt uhensiktsmessig legemiddelbruk hos eldre i Nordfjord ved bruk av STOPP-kriteriene Kartlegging av potensielt uhensiktsmessig legemiddelbruk hos eldre i Nordfjord ved bruk av STOPP-kriteriene Mastergradsoppgave i farmasi Anne Rønjom Wabakken Sjukehusapoteka Vest Senter for farmasi og

Detaljer

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,

Detaljer

LEGEMIDLER til nytte og skade for den eldre pasient. RELIS kurs, Oslo 160216

LEGEMIDLER til nytte og skade for den eldre pasient. RELIS kurs, Oslo 160216 LEGEMIDLER til nytte og skade for den eldre pasient Anette Hylen Ranhoff Overlege dr med, Diakonhjemmet sykehus Professor, Kavli forskningssenter for geriatri og demens. Klinisk medisin 2, Universitetet

Detaljer

Hvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene?

Hvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene? Hvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene? Gia Thanh Tran Masterstudent i farmasi Institutt for global helse og samfunnsmedisin Senter for farmasi UiB Fordi: Agenda

Detaljer

Klinisk relevans av farmasøyters intervensjoner på legemiddelrelaterte problemer

Klinisk relevans av farmasøyters intervensjoner på legemiddelrelaterte problemer Klinisk relevans av farmasøyters intervensjoner på legemiddelrelaterte problemer Marit Buajordet Erfaringsbasert masteroppgave i klinisk farmasi Farmasøytisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Legemiddelgjennomganger på sykehjem

Legemiddelgjennomganger på sykehjem FORORD Masteroppgave i Farmasi Legemiddelgjennomganger på sykehjem Kjersti Skogdalen 2010 Avdeling for samfunnsfarmasi Institutt for farmasi Universitetet i Tromsø 1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

Tiltakspakke for Forebygging av fall i helseinstitusjoner

Tiltakspakke for Forebygging av fall i helseinstitusjoner Tiltakspakke for Forebygging av fall i helseinstitusjoner 2 3 4 5 7 8 9 10 11 12 13 14 Mål: Hva er det vi ønsker å oppnå Målinger: Hvordan vet vi at endringer er forbedringer? Tiltak: Hvilke endringer

Detaljer

Strategier ved polyfarmasi i sykehus

Strategier ved polyfarmasi i sykehus Strategier ved polyfarmasi i sykehus Torgeir Bruun Wyller Geriatrisk avdeling TBW2005 Kvinne, 79 år, pneumoni, flere fall Hjertesvikt Atrieflimmer Angina pectoris KOLS Diabetes mellitus Osteoporose Gonartrose

Detaljer

Legemiddelinteraksjoner?

Legemiddelinteraksjoner? Legemiddelinteraksjoner? Farlig eller uproblematisk? Olav Spigset Avdeling for klinisk farmakologi Hva er en interaksjon? Et legemiddel (eller noe annet) påvirker effekten til et annet legemiddel Gunstig

Detaljer

Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing

Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing Diakonhjemmet Sykehus Senter for Psykofarmakologi www.psykofarmakologi.no Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing Helge Refsum Avdelingsoverlege / professor dr.med. Farmakologi Farmakodynamikk

Detaljer

Serumkonsentrasjonsmålinger (TDM)

Serumkonsentrasjonsmålinger (TDM) Serumkonsentrasjonsmålinger (TDM) Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Avdeling for klinisk farmakologi St.Olavs Hospital Grunnlaget for serumkonsentrasjonsmålinger

Detaljer

Endringer i HELFOs vedtak om refusjoner Petter C. Borchgrevink

Endringer i HELFOs vedtak om refusjoner Petter C. Borchgrevink Endringer i HELFOs vedtak om refusjoner Petter C. Borchgrevink 1 2 3 Mulig bakgrunn for omleggingen -Erfaringene fra de åtte første år med blåresept for analgetika -Ny Nasjonal faglig veileder for bruk

Detaljer

Bruk av legemidler hos eldre

Bruk av legemidler hos eldre Bruk av legemidler hos eldre i sykehjem og hjemmetjenesten Knut Erling Moksnes Sykehjemslege 60% på Marka Helse- og omsorgssenter Geriater, indremedisiner Sykehjemsleger i Hedmark, Hamar juni 2015 1 Pasientsikkerhetskampanjen

Detaljer

Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten

Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten Alkoholforbruk per innbygger 15 år og over (1851-2008) i Norge Liter ren alkohol 8 Alkohol totalt

Detaljer

Førerkort og medisiner

Førerkort og medisiner Førerkort og medisiner Propille er like ille som promille Førerrett er ikke en menneskerett! Roar Dyrkorn Spes i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital

Detaljer

Legemiddelbruk hos eldre, særlige forhold hos sykehjemspasienter - praktiske råd. Ketil Arne Espnes

Legemiddelbruk hos eldre, særlige forhold hos sykehjemspasienter - praktiske råd. Ketil Arne Espnes Legemiddelbruk hos eldre, særlige forhold hos sykehjemspasienter - praktiske råd Ketil Arne Espnes spesialist i allmennmedisin, spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege, Avdeling for klinisk farmakologi

Detaljer

Geriatrisk farmakoterapi

Geriatrisk farmakoterapi Geriatrisk farmakoterapi Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål Kvinne, 79 år, flere fall, magesmerter, vekttap Hjertesvikt Atrieflimmer Angina

Detaljer

Hoftebrudd og legemidler. Marit Stordal Bakken lege/stipendiat 05.11.13

Hoftebrudd og legemidler. Marit Stordal Bakken lege/stipendiat 05.11.13 Hoftebrudd og legemidler Marit Stordal Bakken lege/stipendiat 05.11.13 Innhold Bakgrunn Hoftebrudd og legemidler Forskningsresultater Klinisk betydning Bakgrunn Hoftebrudd forkommer hyppig blant eldre

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

Forebyggende medisin fra geriatrisk perspektiv

Forebyggende medisin fra geriatrisk perspektiv Forebyggende medisin fra geriatrisk perspektiv Srdan Alaburic Med avd Diakonhjemmet Sykehus Levetiden i Norge øker med 5 timer per dag Kirkwood Nature 2008 Kan vi bruke etablerte retningslinjer i forebyggende

Detaljer

LEGEMIDLER TIL ELDRE

LEGEMIDLER TIL ELDRE LEGEMIDLER TIL ELDRE Ketil Arne Espnes Spes i allmennmedisin og klinisk farmakologi Seksjonsoverlege, Avd for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital Hvorfor er legemiddelbehandling av eldre utfordrende?

Detaljer

Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07

Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07 Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07 Torgeir Engstad Geriatrisk avd. UNN Disposisjon Definisjon Forekomst Symptomer og diagnostikk Praktisk tilnærming Ikke medikamentell (orientering, skjerming) Medikamentell

Detaljer

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Psykofarmaka og bivirkninger Betydning Metoder Psykofarmaka Forskrivning av psykofarmaka

Detaljer

Bruk av sovemidler til barn

Bruk av sovemidler til barn Bruk av sovemidler til barn - fra den kliniske farmakologens ståsted Joachim Frost Overlege, ph.d. Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF 1 Disposisjon Melatonin (Circadin) Alimemazin (Vallergan)

Detaljer

Warfarin NSAIDs. unngå NSAIDs*

Warfarin NSAIDs. unngå NSAIDs* Warfarin NSAIDs Hvordan få ned andelen pasienter på denne uheldige kombinasjonen? Marevan? unngå NSAIDs* * Ibux, Ibuprofen, Ketoprofen, Naproxen, Brexidol, Voltaren Universitetet i Oslo, Det medisinske

Detaljer

Legemiddelbruk og hoftebrudd. Marit Stordal Bakken lege/stipendiat SESAM-konferansen 28.05.15

Legemiddelbruk og hoftebrudd. Marit Stordal Bakken lege/stipendiat SESAM-konferansen 28.05.15 Legemiddelbruk og hoftebrudd Marit Stordal Bakken lege/stipendiat SESAM-konferansen 28.05.15 Innhold Legemiddelbruk og hoftebrudd Forskningsresultater I+II Klinisk betydning I+II Diskusjon Hoftebrudd Lårhalsbrudd

Detaljer

Når dosen er for høy eller preparatet er feil. Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet

Når dosen er for høy eller preparatet er feil. Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet Når dosen er for høy eller preparatet er feil Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet Uriktig legemiddelbruk hvor galt kan det gå? Sykehusinnleggelser Norsk pasientregister Dødsfall - Dødsårsaksregisteret

Detaljer

Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter

Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter 13.09.12 Elizabeth Aa Farmasøyt 1 Skrøpelige eldre med hoftebrudd Helsetilsynet hadde i 2011 landsomfattende tilsyn med spesialisthelsetjenester til eldre

Detaljer

Sovemidler og angstdempende midler

Sovemidler og angstdempende midler Bruk av vanedannende legemidler September 2018 Cato Innerdal kommuneoverlege Sovemidler og angstdempende midler 120 100 80 60 40 20 0 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 1 Sovemidler og angstdempende midler

Detaljer

START - STOPP. Legemiddelgjennomgang. Systematisk fremgangsmåte Identifisere problem Utforme tiltak

START - STOPP. Legemiddelgjennomgang. Systematisk fremgangsmåte Identifisere problem Utforme tiltak START - STOPP RELIS fagseminar for farmasøyter 2018 Legemiddelgjennomgang Systematisk fremgangsmåte Identifisere problem Utforme tiltak Den enkelte pasients legemiddelbruk Ivareta effekt og sikkerhet Mål:

Detaljer

Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter. Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO

Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter. Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO LAR-konferansen 2018 Bakgrunn Smerter, angst og søvnproblemer er vanlig forekommende tilstander

Detaljer

Benzodiazepiner: virkningsmekanismer og bruk i alderspsykiatrien

Benzodiazepiner: virkningsmekanismer og bruk i alderspsykiatrien Benzodiazepiner: virkningsmekanismer og bruk i alderspsykiatrien Gudrun Høiseth, overlege, Ph.D Folkehelseinstituttet og Senter for psykofarmakologi Legemidler og eldre 13.09.16 1 Benzodiazepiner Først

Detaljer

Compliance. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital

Compliance. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Compliance Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Etterlevelse Compliance, adherence eller concordance? Hvordan måle etterlevelse? Reseptregistrering

Detaljer

Rett legemiddelbruk. Bruk av START og STOPP-kriteria

Rett legemiddelbruk. Bruk av START og STOPP-kriteria Rett legemiddelbruk Bruk av START og STOPP-kriteria Eldre og legemiddel Aukande legemiddelbruk ved aukande alder 70 år: 9/10 minst eitt legemiddel på resept 15% av befolkningen brukar 50% av medikamenta

Detaljer

Hvorfor blir medisinlisten så lang?

Hvorfor blir medisinlisten så lang? Hvorfor blir medisinlisten så lang? Hva behandler vi, og hvorfor? Gunhild Rognstad, geriater Bente Thorsen, fastlege Alderdommens sykdommer Medisineksempler Hjerte karlidelser, hjerneslag Diabetes Astma/KOLS

Detaljer

Vanedannende legemidler. Benzodiazepiner og z hypnotika. Diazepam. Benzodiazepiner Hvilke har vi?

Vanedannende legemidler. Benzodiazepiner og z hypnotika. Diazepam. Benzodiazepiner Hvilke har vi? Vanedannende legemidler Benzodiazepiner og z hypnotika Andreas Austgulen Westin, overlege Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital andreas.westin@legemidler.no Andreas Austgulen Westin, overlege

Detaljer

Skal/Skal ikke Søvn og beroligende medikamenter Hva er best for pasienten?

Skal/Skal ikke Søvn og beroligende medikamenter Hva er best for pasienten? (Foto: istockphoto) Skal/Skal ikke Søvn og beroligende medikamenter Hva er best for pasienten? Charlotte L Stokes Spesialist geriatri LIS klinisk farmakologi Haukeland Universitetssjukehus Kasuistikk Forekomst

Detaljer

ELDRE OG LEGEMIDLER UTFORDRINGER

ELDRE OG LEGEMIDLER UTFORDRINGER ELDRE OG LEGEMIDLER UTFORDRINGER Kirsten K Viktil PhD, Cand.pharm. Diakonhjemmet Sykehusapotek Colourbox Kurs: Legemidler og eldre, september 2016 Disposisjon - utfordringer Komorbiditet mange legemidler

Detaljer

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus Smertebehandling av eldre Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus 13.09.16 Disposisjon Smerteopplevelsen Diagnostikk av smerter Behandling av smerter Smerte definisjon Smerte er en ubehagelig sensorisk

Detaljer

Roar Dyrkorn, spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi

Roar Dyrkorn, spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Roar Dyrkorn, spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi AVDELING FOR KLINISK FARMAKOLOGI St. Olavs Hospital HF Visjon «Avdelingen skal bidra til å bedre bruk av legemidler redusere bruk av og øke kunnskap

Detaljer

Den gamle hjertepasienten

Den gamle hjertepasienten Den gamle hjertepasienten Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Primærmedisinsk uke 24. oktober 2014 Lysbildene legges ut på PMUs nettsted Sagt av barn om gamle Når man blir gammel,

Detaljer

Førerkortsaker DPS Aust-Agder 12. desember Psykiske lidelser Medikamentbruk

Førerkortsaker DPS Aust-Agder 12. desember Psykiske lidelser Medikamentbruk Førerkortsaker DPS Aust-Agder 12. desember 2013 Psykiske lidelser Medikamentbruk Fylkesmannens rolle i førerkortsaker Regelverk og retningslinjer Litt tall fra Aust-Agder Psykiske lidelser - hva omfattes

Detaljer

Søvn psykofarmaka og bivirkninger hos eldre

Søvn psykofarmaka og bivirkninger hos eldre Søvn psykofarmaka og bivirkninger hos eldre Psykiatriveka 2018 Marit Tveito, overlege ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Forskrivning Kasuistikk Bivirkninger av psykofarmaka

Detaljer

Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål Intensiv pasienten, også farmasøytiske utfordringer Sykehistorie med

Detaljer

25.01.2016. Antidepressiva & Psykofarmaka. Antidepressiva Psykofarmaka. Antidepressiva. Medikament grupper. Reseptorblokade & reopptakshemming

25.01.2016. Antidepressiva & Psykofarmaka. Antidepressiva Psykofarmaka. Antidepressiva. Medikament grupper. Reseptorblokade & reopptakshemming Tarje i Rygnestad NTNU & Giftinformasjonssentralen Psykofarmaka α: 26 juli 1954 Ω: 2 februar 2013 RIP Peter Gulstad Skanning Spec iallæge i Anæs tes i & Intens ivterapi Ov e rlæge Fellow EAPCCT Psykiatrisk

Detaljer