Når diabetes ikke er det eneste...

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Når diabetes ikke er det eneste..."

Transkript

1 Når diabetes ikke er det eneste... Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS

2 Legemidler og gamle hvorfor er det så vanskelig? Sterke Utypiske Mindre Mange Forebygging indikasjoner og sterke kontraindikasjoner hos samme pasient (eks. Marevan, ACE-hemmere) bivirkninger og villedende symptomer reserver økt følsomhet for bivirknigner medisiner uoversiktlig bilde interaksjoner av tilstander langt frem i tid rekker pasienten å ha nytte av det?

3 For lite brukt For mye brukt ACE-hemmer (nyresvikt) Antitrombotika (blødning) Betablokkere (bradykardi, ortostatisme) Antidepressiver (virker ikke) Antidemensmidler (virker ikke) Antidiabetika (hypoglykemi) Antipsykotika Diuretika Digitalis ACE-hemmer (gir bedre symptomkontroll ved hj.svikt) Antitrombotika (kortikale slag) Betablokkere (bedre frekvenskontroll ved AF) Antidepressiver (udiagnostisert depresjon) Antidemensmidler (har aldri fått prøve) Antidiabetika (symtomgivende hyperglykemi inkl. kognitive symptomer)

4 De fleste gamle er friske De fleste syke er gamle

5 Forventet gjenstående levetid ved ulike aldre, inndelt i kvartiler a) Kvinner, b) Menn. Fra Walter & Covinsky, JAMA Tidsskrift for Den norske legeforening Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:

6 «Frailty» (sårbarhet, skrøpelighet) Predikerer gjenstående levetid Predikerer risiko for bivirkninger / komplikasjoner

7 Hvordan måle/evaluere skrøpelighet?

8 1. Fysisk funksjon Ganghastighet Gripestyrke Fysisk aktivitetsnivå Vekttap Utmattelse / tap av fysisk energi Fried, 2001

9 Chronological age, gender, togehter with gait speed predicts survival similar to more complex models Associated with longer survival than expected by age and sex alone Studenski et al., JAMA 2011

10 2. Bred geriatrisk vurdering Komorbiditet Polyfarmasi Kognitiv svikt Depressive symptomer Underernæring ADL Sosialt nettverk

11 Symptomlindrende eller forebyggende?

12 Legemidler med symptomlindrende siktemål Blodsukkersenkende ved symptomgivende hyperglykemi Analgetika ACE-hemmere ved hjertesvikt Bronkloytika Nitropreparater Psykofarmaka Frekvenskontroll ved atrieflimmer Høy prioritet hvis de virkelig hjelper Relativt enkelt å finne ut ved dosereduksjon / seponeringsforsøk

13 Legemidler som skal forhindre fremtidig ulykke Blodsukkersenkende ved lett forhøyet blodsukker Antikoagulasjon Platehemmere Statiner Bisfosfonater Antihypertensiver. Men også Betablokker og ACE-hemmer etter infarkt

14 Legemidler som skal forhindre fremtidig ulykke Tid til effekt? Konkurrerende risiko? Bivirkninger? Interaksjoner? Tilstrekkelig høyt prioritert?

15 Bivirkninger hos gamle Blir sjelden spontanrapportert må lete ut fra mistanke! Dehydrering og hyponatremi (diuretika) Kvalme/appetittløshet (metformin, digitalis, spironolakton, NSAIDs, statiner, bisfosfonater) Muskelsvakhet (statiner) Antikolinerge effekter perifere og sentrale (antidepressiver, høydoseantipsykotika, antihistaminer (inkl Atarax!), urologiske spasmolytika) Hypotensjon ortostatisme fall

16 Gammelt slagord: Minst mulig medisiner! Nytt slagord Akkurat passe mye medisiner! Forutsetter aktiv holdning til nyforskrivning, dosejustering, seponering: En dynamisk legemiddelbruk!

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Et farmakologisk crescendo Sumerisk og asyrsik sivilisasjon ~ 2500 f.kr: Opium for analgesi 1785:

Detaljer

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513 Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513 Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål For mye brukt For lite brukt ACE-hemmer Antitrombotika Betablokkere

Detaljer

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 79 år gammel kvinne Osteoporose, artrose, DM type

Detaljer

Den gamle hjertepasienten

Den gamle hjertepasienten Den gamle hjertepasienten Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Primærmedisinsk uke 24. oktober 2014 Lysbildene legges ut på PMUs nettsted Sagt av barn om gamle Når man blir gammel,

Detaljer

Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen?

Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen? Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus Lysbildene

Detaljer

Polyfarmasihos eldre

Polyfarmasihos eldre Polyfarmasihos eldre - hvordan håndtere det? Rita Romskaug Lege og stipendiat Geriatrisk avdeling, UiO rita.romskaug@medisin.uio.no Illustrasjon utarbeidet av dr. Marit Stordal Bakken Mann, 82 år Bor med

Detaljer

Geriatrisk farmakoterapi

Geriatrisk farmakoterapi Geriatrisk farmakoterapi Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål Kvinne, 79 år, flere fall, magesmerter, vekttap Hjertesvikt Atrieflimmer Angina

Detaljer

Den gamle hjertepasienten

Den gamle hjertepasienten Den gamle hjertepasienten Primærmedisinsk uke Oslo, 28. oktober 2016 Bjørn Erik Neerland Lege/PhD-kandidat, Geriatrisk avdeling, UiO @beneerland Disposisjon Hvem er «den gamle hjertepasienten»? Noen utfordringer

Detaljer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom

Detaljer

Forebyggende medisin fra geriatrisk perspektiv

Forebyggende medisin fra geriatrisk perspektiv Forebyggende medisin fra geriatrisk perspektiv Srdan Alaburic Med avd Diakonhjemmet Sykehus Levetiden i Norge øker med 5 timer per dag Kirkwood Nature 2008 Kan vi bruke etablerte retningslinjer i forebyggende

Detaljer

Legemiddelbruk hos eldre. 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege

Legemiddelbruk hos eldre. 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege Legemiddelbruk hos eldre 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege 1 Kasuistikk En 85 år gammel kvinne innlegges i medisinsk avdeling fra fastlegen. Hun har vært økende slapp den siste tiden,

Detaljer

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 1 Agenda Hva er polyfarmasi? Legemidler som kan gi falltendens

Detaljer

Konsekvenser av samhandlingsreform og andre helsereformer for eldres helsetilbud. Tanker etter stortingsvalget

Konsekvenser av samhandlingsreform og andre helsereformer for eldres helsetilbud. Tanker etter stortingsvalget Konsekvenser av samhandlingsreform og andre helsereformer for eldres helsetilbud. Tanker etter stortingsvalget TBW2017 Torgeir Bruun Wyller Professor Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus 700 000

Detaljer

Hva er spesielt med eldre og legemiddelbehandling?

Hva er spesielt med eldre og legemiddelbehandling? Hva er spesielt med eldre og legemiddelbehandling? Olav Spigset Overlege, professor, dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Utfordringer hos eldre Eldre bruker mange legemidler Overmedisinering

Detaljer

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 82 år gammel

Detaljer

Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen?

Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen? Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen? Torgeir Bruun Wyller Professor/avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige

Detaljer

Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15

Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15 Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15 LEGEMIDDELVURDERING VED KONSULTASJON ELLER INNLEGGELSE Innhent medisinlister: Pasient, fastlege, hjemmesykepleien, epikriser/medisinlister fra sykehus. -E-resept/Kjernejournal

Detaljer

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus Førsteammanuensis, Universitetet i Oslo 1 Aldring 2 De

Detaljer

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg Vedlegg II Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg 1 For preparater som inneholder angiotensinkonverterende enyzymhemmerne (ACEhemmere) benazepril, kaptopril, cilazapril, delapril,

Detaljer

Når skal man avslutte profylaktisk behandling med kardiovaskulære legemidler?

Når skal man avslutte profylaktisk behandling med kardiovaskulære legemidler? Når skal man avslutte profylaktisk behandling med kardiovaskulære legemidler? Rannveig Sakshaug Eldholm Stipendiat NTNU/ lege ved Avd. for geriatri, St.Olavs hospital Foto: Taki Steve 1 Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter DIABETES MELLITUS TYPE II og eldre pasienter INTRODUKSJON Økning av forekomst DM II siden folk lever lengre og blir mer overvektige Peak prevalence 60-74 år Fra 1995-2004 øket overall prevalence av DM

Detaljer

Geriatri. Jurek 2016

Geriatri. Jurek 2016 Geriatri Jurek 2016 Geriatri Geront- eldres råd i gamle Hellas Iatros lege Geriatrisk spesialistjeneste Gren av indremedisin Akutt geriatrisk post Generell indremedisin Relevant for andre spesialiteter

Detaljer

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Geriatrisk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin PMU - 2014

Detaljer

LEGEMIDDELBRUK HOS ELDRE

LEGEMIDDELBRUK HOS ELDRE TEMAKURS FOR LEGER LEGEMIDDELBRUK HOS ELDRE OSLO Oslo Kongressenter, Folkets hus 26.-27. OKTOBER 2015 www.aldringoghelse.no TEMAKURS Legemiddelbruk hos eldre Kurset er beregnet på fastleger og sykehjemsleger,

Detaljer

Hvorfor blir medisinlisten så lang?

Hvorfor blir medisinlisten så lang? Hvorfor blir medisinlisten så lang? Hva behandler vi, og hvorfor? Gunhild Rognstad, geriater Bente Thorsen, fastlege Alderdommens sykdommer Medisineksempler Hjerte karlidelser, hjerneslag Diabetes Astma/KOLS

Detaljer

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE v/avansert geriatrisk sykepleier Wenche Hammer Legemiddelbruk hos eldre Historisk sett en dramatisk utvikling på legemiddelområdet siste 50 år Vi lever lenger og de eldste har

Detaljer

Kreft hos gamle pasienter en klinikers perspektiv. Siri Rostoft, overlege, PhD Geriatrisk avdeling, OUS Universitetet i Oslo

Kreft hos gamle pasienter en klinikers perspektiv. Siri Rostoft, overlege, PhD Geriatrisk avdeling, OUS Universitetet i Oslo Kreft hos gamle pasienter en klinikers perspektiv Siri Rostoft, overlege, PhD Geriatrisk avdeling, OUS Universitetet i Oslo srostoft@gmail.com Siri Rostoft 2016 Disposisjon Hvem er gammel? Hva er spesielt

Detaljer

OSLO Oslo Kongressenter, Folkets hus mai 2017

OSLO Oslo Kongressenter, Folkets hus mai 2017 TEMAKURS FOR LEGER LEGEMIDDELBRUK HOS ELDRE OSLO Oslo Kongressenter, Folkets hus 29.-30. mai 2017 www.aldringoghelse.no TEMAKURS Legemiddelbruk hos eldre Kurset er særlig beregnet på fastleger og sykehjemsleger,

Detaljer

Hjerte - og karsykdom - noen refleksjoner rundt medikamentell intervensjon hos de gamle og skrøpelige.

Hjerte - og karsykdom - noen refleksjoner rundt medikamentell intervensjon hos de gamle og skrøpelige. Hjerte - og karsykdom - noen refleksjoner rundt medikamentell intervensjon hos de gamle og skrøpelige. Overlege Thomas Svendsen Diakonhjemmets sykehus Hva skal vi snakke om..? Aldring fysiologi Aldring

Detaljer

Bred geriatrisk vurdering som terapeutisk hjelpemiddel hos gamle med kolorektalkreft. Nina Ommundsen,

Bred geriatrisk vurdering som terapeutisk hjelpemiddel hos gamle med kolorektalkreft. Nina Ommundsen, Bred geriatrisk vurdering som terapeutisk hjelpemiddel hos gamle med kolorektalkreft Nina Ommundsen, 03.05.11 Bakgrunn: Hvordan går det med skrøpelige eldre som opereres for colorektalkreft? CGA-kategori

Detaljer

Storkarsykdom hos gamle

Storkarsykdom hos gamle Storkarsykdom hos gamle Brynjar Fure, Forskningsleder dr med, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Overlege, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus Agenda Etiologi ved hjerneslag Storkarsykdom

Detaljer

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Medisinsk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin fastlege

Detaljer

Legemidler og eldre en utfordring. Katherine Wendelbo Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket i Levanger

Legemidler og eldre en utfordring. Katherine Wendelbo Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket i Levanger Legemidler og eldre en utfordring Katherine Wendelbo Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket i Levanger 1 Disposisjon Hva skjer når vi eldes? Legemiddelsamstemming Eldre og bivirkninger Antikolinerge effekter

Detaljer

Å dokumentere polyfarmasi eller å gjøre noe med det?

Å dokumentere polyfarmasi eller å gjøre noe med det? Å dokumentere polyfarmasi eller å gjøre noe med det? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, En medisinliste Geriatrisk avdeling Diktert av lege i innkomstjournal epikrise ny innkomst

Detaljer

Diabetes hos sjukeheimspasientar. - Geir Hølleland -

Diabetes hos sjukeheimspasientar. - Geir Hølleland - Diabetes hos sjukeheimspasientar - Geir Hølleland - 1 Diabetes hos sjukeheimspasientar - aktuelle tema Reguleringa av blodsukkeret Seinkomplikasjonar Flytting Organisering 2 Forekomst av diabetes hos sjukeheimspasientar

Detaljer

Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014

Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014 Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014 Hva er en legemiddelgjennomgang? - Strukturert/systematisk evaluering

Detaljer

Legemiddelmyndighetenes bidrag til riktig medikamentbruk

Legemiddelmyndighetenes bidrag til riktig medikamentbruk Legemiddelmyndighetenes bidrag til riktig medikamentbruk Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Innledning: Politiske føringer Legemiddelpolitiske målsettinger

Detaljer

Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg

Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg Kommuneoverlege/geriater 9.9.15 Stavanger kommune Kommunehelsetjenesten Mange overganger!

Detaljer

Normal aldring og myter om aldring - med et fokus på risiko for fall

Normal aldring og myter om aldring - med et fokus på risiko for fall Normal aldring og myter om aldring - med et fokus på risiko for fall Maria Krogseth Lege, PhD Førsteamanuensis II Oslo Delirium Research Group, Geriatrisk avdeling, OUS Alderspsykiatrisk Forskningsnettverk,

Detaljer

Farmakologisk behandling ved demens

Farmakologisk behandling ved demens Farmakologisk behandling ved demens 1 LEGEMIDLER OG GAMLE BIVIRKNINGER ALDRING SYKDOMMER INTERAKSJONER 2 Det geriatriske troll INSTA- BILITET INKONTINENS IMMOBILITET IATROGEN SYKDOM INTELLEKTUELL SVIKT

Detaljer

Polyfarmasi. Ketil Arne Espnes. Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi

Polyfarmasi. Ketil Arne Espnes. Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Polyfarmasi truende farer og nyttige tips? Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Avdeling for klinisk farmakologi St.Olavs Hospital Polyfarmasi

Detaljer

LEGEMIDLER til nytte og skade for den eldre pasient. RELIS kurs, Oslo 160216

LEGEMIDLER til nytte og skade for den eldre pasient. RELIS kurs, Oslo 160216 LEGEMIDLER til nytte og skade for den eldre pasient Anette Hylen Ranhoff Overlege dr med, Diakonhjemmet sykehus Professor, Kavli forskningssenter for geriatri og demens. Klinisk medisin 2, Universitetet

Detaljer

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

DIABETES HOS ELDRE. Tore Julsrud Berg

DIABETES HOS ELDRE. Tore Julsrud Berg DIABETES HOS ELDRE Tore Julsrud Berg Diabetes hos eldre Halvparten av diabetespas. i Norge > 65 år 10% av eldre har diagnostisert diabetes ca 2-5% er udiagnostisert, færre udiagnostiserte 36 791 brukere

Detaljer

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm

Detaljer

Tiltakspakke for Forebygging av fall i helseinstitusjoner

Tiltakspakke for Forebygging av fall i helseinstitusjoner Tiltakspakke for Forebygging av fall i helseinstitusjoner 2 3 4 5 7 8 9 10 11 12 13 14 Mål: Hva er det vi ønsker å oppnå Målinger: Hvordan vet vi at endringer er forbedringer? Tiltak: Hvilke endringer

Detaljer

ELDRE OG LEGEMIDLER Interkommunalt læringsnettverk for riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester. Samling 2: 8.mai 2014

ELDRE OG LEGEMIDLER Interkommunalt læringsnettverk for riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester. Samling 2: 8.mai 2014 ELDRE OG LEGEMIDLER 1 Interkommunalt læringsnettverk for riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester. Samling 2: 8.mai 2014 Marit Anda Spesialist i geriatri og allmennmedisin. DE ELDRE: Bruker

Detaljer

Hva er god legetjeneste på sykehjem? Morten Laudal Vestby kommune, Legeforeningen Sykehjemslege, fastlege, kommuneoverlege, styremedl.

Hva er god legetjeneste på sykehjem? Morten Laudal Vestby kommune, Legeforeningen Sykehjemslege, fastlege, kommuneoverlege, styremedl. Hva er god legetjeneste på sykehjem? Morten Laudal Vestby kommune, Legeforeningen Sykehjemslege, fastlege, kommuneoverlege, styremedl. NFA ++ Hva skal til for å være en god sykehjemslege? - noen momenter

Detaljer

Eldre og legemidler. Nidaroskongressen 2017 Ketil Arne Espnes, Avdeling for klinisk farmakologi Sigurd Evensen, Avdeling for geriatri

Eldre og legemidler. Nidaroskongressen 2017 Ketil Arne Espnes, Avdeling for klinisk farmakologi Sigurd Evensen, Avdeling for geriatri Eldre og legemidler Nidaroskongressen 2017 Ketil Arne Espnes, Avdeling for klinisk farmakologi Sigurd Evensen, Avdeling for geriatri 1 Kasuistikk Du er fastlege for en 85 år gammel kvinne som har vært

Detaljer

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?

Detaljer

Farmakologiske intervensjoner

Farmakologiske intervensjoner Farmakologiske intervensjoner - Farmasøytens rolle i pasientforløp for hoftebrudd 20.05.14 Elizabeth Aa Sykehusapoteket i Trondheim 1 Fast-track hoftebrudd Pasientforløpet startet 1. oktober 2011 Farmasøyt

Detaljer

TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG

TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG Margareth Wiik rådgivningsfarmasøyt klinisk farmasøyt Bodø, Kløveråsen, NLSH Hvorfor vurdere legemidlene? 10-20 % av sykehusinnleggelser skyldes legemiddelbruk 1000

Detaljer

ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM

ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM ATRIEFLIMMER Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM Hva viser EKG? ATRIEFLIMMER - FOREKOMST 2% av den voksne befolkning. Økende? 0,5% i gruppen 50-59

Detaljer

Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler. Anne Sverdrup Efjestad

Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler. Anne Sverdrup Efjestad Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler Anne Sverdrup Efjestad Hensikten med prosjektet Kartlegge omfanget av kombinasjonsbehandlingen

Detaljer

Delirium hos kreftpasienter

Delirium hos kreftpasienter Delirium hos kreftpasienter Marit S Jordhøy Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreftenheten, SI Divisjon Gjøvik Litteratur Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen

Detaljer

Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter

Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter 13.09.12 Elizabeth Aa Farmasøyt 1 Skrøpelige eldre med hoftebrudd Helsetilsynet hadde i 2011 landsomfattende tilsyn med spesialisthelsetjenester til eldre

Detaljer

Compliance. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital

Compliance. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Compliance Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Etterlevelse Compliance, adherence eller concordance? Hvordan måle etterlevelse? Reseptregistrering

Detaljer

Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Interessekonflikter Ansatt ved Statens legemiddelverk - som skal arbeide for riktig legemiddelbruk,

Detaljer

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig. Citalopram og risiko for QT-forlengelse PREPARATOMTALE citalopram 10, 20, 30 og 40 mg tabletter 4.2. Dosering og administrasjonsmåte Depresjon Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig

Detaljer

POLYFARMASI. Foredrag 21/4-17 Landskonferanse NSF FDG Tromsø. Paal Naalsund-seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Haraldsplass.

POLYFARMASI. Foredrag 21/4-17 Landskonferanse NSF FDG Tromsø. Paal Naalsund-seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Haraldsplass. POLYFARMASI Foredrag 21/4-17 Landskonferanse NSF FDG Tromsø Paal Naalsund-seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Haraldsplass. DET MEDISINSKE PARADOKS Den aldersgruppen(70+) som er mest sårbar for bivirkninger

Detaljer

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 MÅLSETTING Lære noko om ulike grupper psykofarmaka Lære noko om god bruk av psykofarmaka PSYKOFARMAKA

Detaljer

Polyfarmasi. Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri

Polyfarmasi. Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri Polyfarmasi Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri Fru Hansen 55 år Akutt hjerteinfarkt, får raskt behandling,

Detaljer

Medikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen

Medikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen Medikamentell behandling ved APSD Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen16.6.17 Hva er APSD? Agitasjon Apati For å vite hvor man skal, må man vite hvor man er. Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av

Detaljer

Ambulanseforum 01.10.14. Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo

Ambulanseforum 01.10.14. Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Ambulanseforum 01.10.14 Akutt geriatri Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Akutt geriatri Aldersforandringer; skrøpelighet og sårbarhet Aldersrelaterte

Detaljer

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Fagdag i klinisk ernæring, UNN Harstad 05.03.15 Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Hanne

Detaljer

Blodtrykksfall hos eldre. Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017

Blodtrykksfall hos eldre. Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017 Blodtrykksfall hos eldre Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017 ORTOSTATISK HYPOTENSJON Definert som systolisk trykkfall >20 mm Hg ved overgang fra liggende til

Detaljer

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta? Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta? John Cooper Seksjonsoverlege, SUS Medisinsk leder Norsk diabetesregister for voksne Oslo 11.03.16 Mortalitet ved type 2-diabetes Hvor

Detaljer

Det er ingen grunn til at pasienter med hypertensjon skal plages av ankelødem. Zanidip har like god effekt som andre antihypertensiva, men gir

Det er ingen grunn til at pasienter med hypertensjon skal plages av ankelødem. Zanidip har like god effekt som andre antihypertensiva, men gir Det er ingen grunn til at pasienter med hypertensjon skal plages av ankelødem. Zanidip har like god effekt som andre antihypertensiva, men gir redusert ankelødem. 1 En sammenslåing av studier viser at

Detaljer

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Akutt lungeødem Behandling Sviktleie (Heve overkropp/senke bena) Oksygen Morfini.v. Nitroglyserin sublingualt så i.v.

Detaljer

HYPERTYREOSE høyt stoffskifte. Lene Kristine Seland Overlege

HYPERTYREOSE høyt stoffskifte. Lene Kristine Seland Overlege HYPERTYREOSE høyt stoffskifte Lene Kristine Seland Overlege Skjoldkjertelen - tyreoidea Høyt stoffskifte - symptomer Varme, svette, lett feber Uro, angst, søvnproblem Skjelvinger, irritabilitet, kort lunte

Detaljer

Trygg bruk av nye legemidler Hvordan kan vi samarbeide til pasientens beste? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Trygg bruk av nye legemidler Hvordan kan vi samarbeide til pasientens beste? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Trygg bruk av nye legemidler Hvordan kan vi samarbeide til pasientens beste? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Håpet om vidundermedisin Nye medisiner nye problemer Manglende effekt Utvalgte pasienter

Detaljer

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert

Detaljer

Skrøpelighet hos eldre

Skrøpelighet hos eldre Skrøpelighet hos eldre Rannveig Sakshaug Eldholm Stipendiat NTNU/ lege ved Avd. for geriatri, St.Olavs hospital Skrøpelighet Sårbarhet Frailty 1 Hvorfor fokusere på skrøpelighet? Vanlig Sårbarhet Går under

Detaljer

Bruk av legemidler hos eldre

Bruk av legemidler hos eldre Bruk av legemidler hos eldre i sykehjem og hjemmetjenesten Knut Erling Moksnes Sykehjemslege 60% på Marka Helse- og omsorgssenter Geriater, indremedisiner Sykehjemsleger i Hedmark, Hamar juni 2015 1 Pasientsikkerhetskampanjen

Detaljer

Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til?

Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til? "Akuttmottak og legevakt for eldre", 19. januar 2016 Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Seksjonsoverlege Diakonhjemmet sykehus,

Detaljer

Delirium. Maria Krogseth Lege, PhD Førsteamanuensis II

Delirium. Maria Krogseth Lege, PhD Førsteamanuensis II Delirium Maria Krogseth Lege, PhD Førsteamanuensis II Oslo Delirium Research Group, Geriatrisk avdeling, OUS Alderspsykiatrisk Forskningsnettverk, Sykehuset i Telemark og Sykehuset i Vestfold Høgskolen

Detaljer

TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG. Hvorfor vurdere legemidlene? Hvorfor vurdere legemidlene hos eldre?

TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG. Hvorfor vurdere legemidlene? Hvorfor vurdere legemidlene hos eldre? TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG Margareth Wiik rådgivningsfarmasøyt klinisk farmasøyt Bodø, Kløveråsen, NLSH Hvorfor vurdere legemidlene? 10-20 % av sykehusinnleggelser skyldes legemiddelbruk 1000

Detaljer

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert

Detaljer

Diabetes nefropati. En mikroangiopatisk komplikasjon. Bård Waldum-Grevbo Nefrolog, overlege Medisinsk avdeling Diakohjemmet sykehus

Diabetes nefropati. En mikroangiopatisk komplikasjon. Bård Waldum-Grevbo Nefrolog, overlege Medisinsk avdeling Diakohjemmet sykehus Diabetes nefropati En mikroangiopatisk komplikasjon Bård Waldum-Grevbo Nefrolog, overlege Medisinsk avdeling Diakohjemmet sykehus Kronisk nyresykdom definisjon Forekomst CKD > 10 % av befolkningen De fleste

Detaljer

Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre

Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre Torgeir Bruun Wyller Professor / avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling, Visitt ortopedisk avdeling, rom 131 1-sengen: 82 år gammel kvinne,

Detaljer

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Akutt nefrologi i allmennpraksis - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Maria Radtke, Nidaroskongressen 2015 Alfred 73 år Hypertensjonsbehandlet siden -03, Prostatabesvær, BPH påvist

Detaljer

Blodsukkersenkende legemidler. Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka

Blodsukkersenkende legemidler. Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka Blodsukkersenkende legemidler Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka Hvorfor skal apotekansatte kunne noe om legemidler? Hvordan overføre kunnskap til Hvordan finne ut om kunden opplever

Detaljer

«Når sjela plager kroppen»

«Når sjela plager kroppen» «Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog karsykdom Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst Faggruppen Tor Ole Klemsdal Bjørn Gjelsvik Inger Elling Sirin Johansen Sverre E.

Detaljer

Medikamentell behandling av diabetes type 2. «Møteplassen», Haugesund sjukehus Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus

Medikamentell behandling av diabetes type 2. «Møteplassen», Haugesund sjukehus Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus Medikamentell behandling av diabetes type 2 «Møteplassen», Haugesund sjukehus 22.3.17 Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus Epidemiologi diabetes Diabetesforbundet februar-17: DM 1: 28 000

Detaljer

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/komp.alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter Sykehuset Innlandet

Detaljer

Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag?

Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag? Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Følgetilstander etter hjerneslag Lammelser Føletap Apraksi Afasi

Detaljer

God diabetesbehandling betyr alderen noe?

God diabetesbehandling betyr alderen noe? God diabetesbehandling betyr alderen noe? Nasjonalt Diabetessymposium 21. mars 2014 Siri Carlsen, overlege/phd stipendiat Hvem er eldre? Older adults: > 65 år Oldest old: > 85 år Diagnostikk Samme kriterier

Detaljer

Side 1 av 22 MED4500-2_H15_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_H15_ORD

Side 1 av 22 MED4500-2_H15_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_H15_ORD Side 1 av 22 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4500-2_H15_ORD Side 5 av 22 Oppgave: MED4500-2_Farma2_H15_ORD Del 1: Antidiabetika. Ved diabetes type 2 benyttes ulike strategier for å behandle hyperglykemi.

Detaljer

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Nordlandssykehuset Bodø HF Bakgrunn Høsten 2004

Detaljer

Blodsukkersenkende behandling ved type 2 diabetes 2015. Kåre I. Birkeland

Blodsukkersenkende behandling ved type 2 diabetes 2015. Kåre I. Birkeland Blodsukkersenkende behandling ved type 2 diabetes 2015 Kåre I. Birkeland Avdelingsleder Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin Professor dr.med. Universitetet i Oslo Moderne

Detaljer

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer

Detaljer

Kartlegging/diagnostisering og behandling av eldre personer med psykisk sykdom?

Kartlegging/diagnostisering og behandling av eldre personer med psykisk sykdom? Kartlegging/diagnostisering og behandling av eldre personer med psykisk sykdom? Hvem har ansvaret? Birger Lillesveen Fagsjef Alderspsykiatri, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. HVEM ER DEN

Detaljer

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL10.02.2010

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL10.02.2010 Nordlandspasienten Kardiologiske problemstillinger Forekomst, diagnostikk og behandling av atrieflimmer Forekomst Diagnostiske muligheter Rytmekontroll vs frekvenskontroll Antikoagulasjon? Matteus kap.7,

Detaljer

Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS

Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS Hva skal jeg si noe om? Hva er angst? Utredning Behandling Hva er angst? Generelt: Bekymring for at noe skal skje Daglig begrep Situasjonsbetinget

Detaljer

Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003. Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus

Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003. Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003 Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus Tidens gang De ensomme gamle Tiedeman, Nasjonalgalleriet Aging is a barbaric phenomenon that shouldn't

Detaljer