LITEN PILLE KAN VELTE PASIENTEN

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LITEN PILLE KAN VELTE PASIENTEN"

Transkript

1 LITEN PILLE KAN VELTE PASIENTEN FARMASØYT FRANK JØRGENSEN SJUKEHUSAPOTEKET I BERGEN Stasjoneringssted: Voss sjukehus og medisinsk avdeling, HUS

2 INVOLVERTE LEGEMIDDELTYPER Fallrisikoen øker hos pasienter som bruker legemidler som virker i sentralnervesystemet og/eller på sirkulasjonen. Som regel skyldes legemiddelrelaterte fall sedasjon (redusert reaksjonstid og ubalanse) hypotensjon bradykardi, takykardi eller «periods of asystole» Kilde: Darowski,A et al, Medicines and falls in hospitals: Guidance sheet John Radcliffe Hospital, Oxford, 2011

3 LEGEMIDLER SOM KAN ØKE RISIKO FOR FALL Midler som virker i sentralnervesystemet (CNS) Alle midler som virker sederende eller påvirker muskeltonus Bruk av trisykliske antidepressiva, antipsykotika eller andre legemidler med antihistaminerge, antikolinerge og/eller alfablokkerende virkninger Langtidsbruk av opiater hos pasienter med falltendens Hjerte/kar midler Midler som påvirker hjerterytmen, bl.a. bradykardi Midler som gir hypotensjon

4 LEGEMIDLER SOM KAN ØKE RISIKO FOR FALL Legemidler som kan gi elektrolyttforstyrrelser, anemi eller myalgi Midler mot «urge» inkontinens Polyfarmasi ( 4 legemidler)

5 LEGEMIDLER SOM KAN ØKE RISIKO FOR FALL Benzodiazepiner/BZD lignende Opioider Antidepressiva Antipsykotika Antihistaminer, spes 1. generasjon Antikolinergika (midler mot «urge» inkontinens) Midler mot høyt blodtrykk (antihypertensiva) Vanndrivende midler (diuretika) Nitrater (midler mot angina) Statiner (om muskelsvakhet oppstår) Antiparkinsonmidler (unntatt levodopa) Antiepileptika

6 RISIKOKLASSER Red Amber Yellow High risk: can commonly cause falls alone or in combination Moderate risk: can cause falls, especially in combination Possibly causes falls, particularly in combination Green National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE) guidelines

7 Høy fallrisiko: forårsaker ofte fall enten brukt alene eller i kombinasjon Bensodiazepiner Fallrisiko skyldes døsighet, ustøhet og forlenget reaksjonstid Bruksområder: Angst og uro, søvnløshet Eks.: Angstdempende: SOBRIL (oxazepam) STESOLID, VIVAL, VALIUM (diazepam) Sovemidler: APODORM, MOGADON (nitrazepam)

8 Høy fallrisiko: forårsaker ofte fall enten brukt alene eller i kombinasjon Bensodiazepinlignende legemidler Fallrisiko skyldes døsighet, ustøhet og forlenget reaksjonstid Bruksområde: Søvnløshet IMOVANE, ZOPICLONE (zopiklon) STILNOCT (zolpidem)

9 Høy fallrisiko: forårsaker ofte fall enten brukt alene eller i kombinasjon Opioider Fallrisiko skyldes døsighet, ustøhet og forlenget reaksjonstid (og delir om dette skulle oppstå) Bruksområde: Mot sterke smerter (akutte og kroniske maligne og noen non-maligne) Eks.: OXYCONTIN, OXYNORM (oksykodon) MORFIN FENTANYL PLASTER (fentanyl) STANDARD EDA-BLANDING (fentanyl m.v.) NORSPAN PLASTER (buprenorfin) NOBLIGAN, TRAMAGETIC RETARD (tramadol) PARALGIN FORTE (paracetamol og kodein)

10 Høy fallrisiko: forårsaker ofte fall enten brukt alene eller i kombinasjon Midler mot depresjon Fallrisiko skyldes døsighet, ustøhet, forlenget reaksjonstid og ortostatisk hypotensjon Bruksområder: Depresjon Eks.: REMERON (mirtazapin) SAROTEX (amitriptylin) REMERON virker også som et sovemiddel SAROTEX virker også smertestillende

11 Høy fallrisiko: forårsaker ofte fall enten brukt alene eller i kombinasjon MIDLER MOT DEPRESJON Fallrisiko skyldes ortostatisk hypotensjon Bruksområde: Hovedsakelig depresjon, men også angst Eks.: EFEXOR, VENLAFAXIN (venlafaxin)

12 Moderat risiko: Kan forårsake fall, spesielt kombinert med andre fall -legemidler MIDLER MOT DEPRESJON Fallrisiko er vist i studier, men uten at årsaken(e) er kjent Bruksområde: Hovedsakelig depresjon, men også angst Eks.: CIPRALEX, ESCITALOPRAM (escitalopram) FLUOXETIN (fluoxetin)

13 Høy fallrisiko: forårsaker ofte fall enten brukt alene eller i kombinasjon MIDLER SOM BRUKES MOT AGITASJON, SCHIZOFRENI OG MANI (= ANTIPSYKOTIKA) Fallrisiko skyldes døsighet, ustøhet, forlenget reaksjonstid og ortostatisk hypotensjon Eks.: HALDOL (haloperidol) RISPERDAL (risperidon) ZYPREXA, OLANZAPIN (olanzapin)

14 Lav risiko, men økt i kombinasjon med andre fall -legemidler MIDLER MOT «URGE» INKONTINENS SOM ER ANTIKOLINERGIKA Fallrisiko skyldes hovedsakelig døsighet og ustøhet Eks.: DETRUSITOL SR(tolterodin)

15 Høy fallrisiko: forårsaker ofte fall enten brukt alene eller i kombinasjon MIDLER MOT HØYT BLODTRYKK og VANNDRIVENDE MIDLER Fallrisiko skyldes hovedsakelig (ortostatisk) hypotensjon Eks.: MOT HØYT BLODTRYKK: METOPROLOL SANDOZ, SELO-ZOK (metoprolol) og TRIATEC (ramipril) VANNDRIVENDE MIDLER: FURIX, DIURAL (furosemid) BURINEX (bumetanid)

16 Høy fallrisiko: forårsaker ofte fall enten brukt alene eller i kombinasjon MIDLER SOM LINDRER PLAGER VED FORSTØRRET PROSTATA Fallrisiko skyldes ortostatisk hypotensjon Eks.: OMNIC, TAMSULOSIN (tamsulosin)

17 HVA SKJER VED ØKENDE ALDER? Økt permeabilitet og transport over blodhjerne-barrieren Endringer i reseptoraffinitet og tetthet Redusert evne til å skille ut legemidler via nyrene Økt relativt fettinnhold Redusert plasmaalbumin Redusert evne til å bryte ned legemidler i leveren

18 FOREBYGGENDE TILTAK Legemiddelsamstemming Legemiddelgjennomgang Seponere Dosejusteringer Preparatvalg Forenkle dosering/administrering Hjelpemidler

19 Kan fall forebygges eller reduseres? Risk of falls after withdrawal of fall-risk-increasing drugs, Br J Clin Pharmacol 2006:63: pas på fallpoliklinikk Kan man redusere fallrisiko ved å seponere eller redusere doser av legemidler? Hos 50 % ble det utført forandringer 39 % psykotrope legemidler 55 % hjerte-/ karmidler 24 % øvrige Antall fall ble halvert ved kontroll etter 9-10 uker sammenlignet med kontrollgruppen

20 Kan fall forebygges eller reduseres? Preventing Falls in Elderly Persons, N Engl J Med, 2003, M Tinetti Spesifik trening; balans, Tai Chi, muskelstyrke, koordinasjon Regelmessig gruppetrening Legemiddelgjennomgang Boligtilrettelegging Fallprevensjon; individuelt tilpasset multifaktoriell Informasjonsbrosjyre Hjelpemidler; ex. hoftebukse, bevegelsedetektor, antiskli, rekke % % 39 % 19 % % 0?? % %

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 1 Agenda Hva er polyfarmasi? Legemidler som kan gi falltendens

Detaljer

Farmakologiske intervensjoner

Farmakologiske intervensjoner Farmakologiske intervensjoner - Farmasøytens rolle i pasientforløp for hoftebrudd 20.05.14 Elizabeth Aa Sykehusapoteket i Trondheim 1 Fast-track hoftebrudd Pasientforløpet startet 1. oktober 2011 Farmasøyt

Detaljer

Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler. Anne Sverdrup Efjestad

Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler. Anne Sverdrup Efjestad Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler Anne Sverdrup Efjestad Hensikten med prosjektet Kartlegge omfanget av kombinasjonsbehandlingen

Detaljer

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Seksjonsoverlege Per Egil Haavik SUS. 050213 Man må skille mellom Akutt smerte Smerte ved avansert Cancer

Detaljer

Promille Propille. Like ille. Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus

Promille Propille. Like ille. Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus Promille Propille Like ille Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus Promille-grenser 0,0 0/00 0,2 0/00 0,4 0/00 0,5 0/00 0,8 0/00

Detaljer

Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten

Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten Alkoholforbruk per innbygger 15 år og over (1851-2008) i Norge Liter ren alkohol 8 Alkohol totalt

Detaljer

Vanedannende Legemidler

Vanedannende Legemidler Vanedannende Legemidler Svein R. Kjosavik. fastlege i Sandnes. spesialist i allmennmedisin, ph.d. Antall personer pr 1000 som fikk utlevert et B preparat (1997) Antall personer pr 100 som fikk psykofarmaka

Detaljer

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 OPIATER Avdelingsoverlege Finn Johansen Rogaland A-senter Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? - Medikamenter

Detaljer

Legemiddelmisbruk i trafikken. Gudrun Høiseth Trygg trafikk 14. April 2015

Legemiddelmisbruk i trafikken. Gudrun Høiseth Trygg trafikk 14. April 2015 Legemiddelmisbruk i trafikken Gudrun Høiseth Trygg trafikk 14. April 2015 Relative ulykkesrisiko 2 Hvordan finner vi ut om legemidler er farlige i trafikken? Kjent for alkohol i flere tiår 160 140 120

Detaljer

Bruk av legemidler hos eldre

Bruk av legemidler hos eldre Bruk av legemidler hos eldre i sykehjem og hjemmetjenesten Knut Erling Moksnes Sykehjemslege 60% på Marka Helse- og omsorgssenter Geriater, indremedisiner Sykehjemsleger i Hedmark, Hamar juni 2015 1 Pasientsikkerhetskampanjen

Detaljer

Legemidler og eldre en utfordring. Katherine Wendelbo Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket i Levanger

Legemidler og eldre en utfordring. Katherine Wendelbo Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket i Levanger Legemidler og eldre en utfordring Katherine Wendelbo Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket i Levanger 1 Disposisjon Hva skjer når vi eldes? Legemiddelsamstemming Eldre og bivirkninger Antikolinerge effekter

Detaljer

Når dosen er for høy eller preparatet er feil. Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet

Når dosen er for høy eller preparatet er feil. Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet Når dosen er for høy eller preparatet er feil Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet Uriktig legemiddelbruk hvor galt kan det gå? Sykehusinnleggelser Norsk pasientregister Dødsfall - Dødsårsaksregisteret

Detaljer

Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014

Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014 Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014 Hva er en legemiddelgjennomgang? - Strukturert/systematisk evaluering

Detaljer

ELDRE OG LEGEMIDLER UTFORDRINGER

ELDRE OG LEGEMIDLER UTFORDRINGER ELDRE OG LEGEMIDLER UTFORDRINGER Kirsten K Viktil PhD, Cand.pharm. Diakonhjemmet Sykehusapotek Colourbox Kurs: Legemidler og eldre, september 2016 Disposisjon - utfordringer Komorbiditet mange legemidler

Detaljer

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling

Detaljer

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom

Detaljer

Hva er en legemiddelgjennomgang?

Hva er en legemiddelgjennomgang? Hva er en legemiddelgjennomgang? 1 Innsatsområdene 2 Definisjon av en legemiddelgjennomgang Systematisk gjennomgang av pasientens legemidler for å sikre hensiktsmessig bruk og forebygge pasientskader Statens

Detaljer

Skal/Skal ikke Søvn og beroligende medikamenter Hva er best for pasienten?

Skal/Skal ikke Søvn og beroligende medikamenter Hva er best for pasienten? (Foto: istockphoto) Skal/Skal ikke Søvn og beroligende medikamenter Hva er best for pasienten? Charlotte L Stokes Spesialist geriatri LIS klinisk farmakologi Haukeland Universitetssjukehus Kasuistikk Forekomst

Detaljer

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Farmasøyt Cathrine B. Vilhelmshaugen 23.02.2016 1 Flere sykdommer Flere legemidler Økt fare for bivirkninger og interaksjoner 23.02.2016 2 1 Pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 MÅLSETTING Lære noko om ulike grupper psykofarmaka Lære noko om god bruk av psykofarmaka PSYKOFARMAKA

Detaljer

Obduksjonsstatistikk. Funn i blodpøver fra obduksjoner utført i perioden

Obduksjonsstatistikk. Funn i blodpøver fra obduksjoner utført i perioden 2016 Obduksjonsstatistikk Funn i blodpøver fra obduksjoner utført i perioden 2000 2015 Obduksjonsstatistikk Funn i blodprøver fra obduksjoner utført i perioden 2000 2015 2 Utgitt av Folkehelseinstituttet

Detaljer

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig. Citalopram og risiko for QT-forlengelse PREPARATOMTALE citalopram 10, 20, 30 og 40 mg tabletter 4.2. Dosering og administrasjonsmåte Depresjon Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig

Detaljer

Vanedannende medkamenter i fengsel. Nettverk fengselshelsetjeneste 18.05.2015. Egil Bjørløw Ass. fylkeslege

Vanedannende medkamenter i fengsel. Nettverk fengselshelsetjeneste 18.05.2015. Egil Bjørløw Ass. fylkeslege Vanedannende medkamenter i fengsel Nettverk fengselshelsetjeneste 18.05.2015 Egil Bjørløw Ass. fylkeslege 1 Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler rekvirering og forsvarlighet Kun nettversjon

Detaljer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom

Detaljer

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase Indikasjon Medikament Dosering Maksimal døgndose Smerte, Morfin dyspné (opioidanalgetikum) Angst, uro, panikk, muskelrykn., kramper Kvalme Uro,

Detaljer

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus Smertebehandling av eldre Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus 13.09.16 Disposisjon Smerteopplevelsen Diagnostikk av smerter Behandling av smerter Smerte definisjon Smerte er en ubehagelig sensorisk

Detaljer

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisinske fag

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisinske fag 2014 Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2013 Divisjon for rettsmedisinske fag Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring

Detaljer

Medikamentell behandling ved utfordrende atferd. Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening 5.6.15

Medikamentell behandling ved utfordrende atferd. Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening 5.6.15 Medikamentell behandling ved utfordrende atferd Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening 5.6.15 Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av psykofarmaka i norske sykehjem (%) Bruk av psykofarmaka - CONSIC

Detaljer

Geriatrisk farmakoterapi

Geriatrisk farmakoterapi Geriatrisk farmakoterapi Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål Kvinne, 79 år, flere fall, magesmerter, vekttap Hjertesvikt Atrieflimmer Angina

Detaljer

Utarbeidet av Avdeling for farmasøytisk rådgiving, 2012 Elsa Annikki Koutuaniemi

Utarbeidet av Avdeling for farmasøytisk rådgiving, 2012 Elsa Annikki Koutuaniemi Utarbeidet av Avdeling for farmasøytisk rådgiving, 2012 Elsa Annikki Koutuaniemi Innledning - farmakologi Farmakokinetikk - Hva kroppen gjør med legemidlet Absorpsjon Fordeling og transport Omdannelse

Detaljer

Rusmiddelstatistikk. Område for rettsmedisinske fag

Rusmiddelstatistikk. Område for rettsmedisinske fag 2016 Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2015 Område for rettsmedisinske fag Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring

Detaljer

Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer

Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet Presentasjonen Kort om demens i sykehjem

Detaljer

Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07

Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07 Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07 Torgeir Engstad Geriatrisk avd. UNN Disposisjon Definisjon Forekomst Symptomer og diagnostikk Praktisk tilnærming Ikke medikamentell (orientering, skjerming) Medikamentell

Detaljer

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 79 år gammel kvinne Osteoporose, artrose, DM type

Detaljer

Polyfarmasihos eldre

Polyfarmasihos eldre Polyfarmasihos eldre - hvordan håndtere det? Rita Romskaug Lege og stipendiat Geriatrisk avdeling, UiO rita.romskaug@medisin.uio.no Illustrasjon utarbeidet av dr. Marit Stordal Bakken Mann, 82 år Bor med

Detaljer

Førarkort ein menneskerett? v/assisterande fylkeslege Jacob Andersen

Førarkort ein menneskerett? v/assisterande fylkeslege Jacob Andersen Førarkort ein menneskerett? v/assisterande fylkeslege Jacob Andersen Førarkortklassar Gruppe 1 eller dei låge klassane - Allmenne transportbehov det næraste vi komer på ein «menneskerett! AM145 Moped,

Detaljer

Farmakologisk behandling ved demens

Farmakologisk behandling ved demens Farmakologisk behandling ved demens 1 LEGEMIDLER OG GAMLE BIVIRKNINGER ALDRING SYKDOMMER INTERAKSJONER 2 Det geriatriske troll INSTA- BILITET INKONTINENS IMMOBILITET IATROGEN SYKDOM INTELLEKTUELL SVIKT

Detaljer

Skadelig bruk og avhengighet av vanedannende legemidler - forebygging og håndtering

Skadelig bruk og avhengighet av vanedannende legemidler - forebygging og håndtering Skadelig bruk og avhengighet av vanedannende legemidler - forebygging og håndtering Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus Hvem er pasientene?

Detaljer

Bruk av alkohol og legemidler hos eldre mennesker

Bruk av alkohol og legemidler hos eldre mennesker Bruk av alkohol og legemidler hos eldre mennesker Et veiledningshefte til helse- og sosialarbeidere Viktig kunnskap om eldre og alkohol Eldre tåler ikke alkohol som yngre Alkohol og sovemedisin øker risikoen

Detaljer

Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter

Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter 13.09.12 Elizabeth Aa Farmasøyt 1 Skrøpelige eldre med hoftebrudd Helsetilsynet hadde i 2011 landsomfattende tilsyn med spesialisthelsetjenester til eldre

Detaljer

LEGEMIDLER til nytte og skade for den eldre pasient. RELIS kurs, Oslo 160216

LEGEMIDLER til nytte og skade for den eldre pasient. RELIS kurs, Oslo 160216 LEGEMIDLER til nytte og skade for den eldre pasient Anette Hylen Ranhoff Overlege dr med, Diakonhjemmet sykehus Professor, Kavli forskningssenter for geriatri og demens. Klinisk medisin 2, Universitetet

Detaljer

Symptomer på schizofreni. Medikamentell behandling av psykoser. Andre problemområder? Andre sykdommer samtidig? Behandlingsformer

Symptomer på schizofreni. Medikamentell behandling av psykoser. Andre problemområder? Andre sykdommer samtidig? Behandlingsformer Symptomer på schizofreni Medikamentell behandling av psykoser John Chr. Fløvig john.chr.flovig@ntnu.no Vrangforestillinger Hallusinasjoner Tanke- og taleforstyrrelser Affektforstyrrelser Passivitetsfenomener

Detaljer

Rett legemiddelbruk. Bruk av START og STOPP-kriteria

Rett legemiddelbruk. Bruk av START og STOPP-kriteria Rett legemiddelbruk Bruk av START og STOPP-kriteria Eldre og legemiddel Aukande legemiddelbruk ved aukande alder 70 år: 9/10 minst eitt legemiddel på resept 15% av befolkningen brukar 50% av medikamenta

Detaljer

TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG. Hvorfor vurdere legemidlene? Hvorfor vurdere legemidlene hos eldre?

TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG. Hvorfor vurdere legemidlene? Hvorfor vurdere legemidlene hos eldre? TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG Margareth Wiik rådgivningsfarmasøyt klinisk farmasøyt Bodø, Kløveråsen, NLSH Hvorfor vurdere legemidlene? 10-20 % av sykehusinnleggelser skyldes legemiddelbruk 1000

Detaljer

ELDRE OG LEGEMIDLER Interkommunalt læringsnettverk for riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester. Samling 2: 8.mai 2014

ELDRE OG LEGEMIDLER Interkommunalt læringsnettverk for riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester. Samling 2: 8.mai 2014 ELDRE OG LEGEMIDLER 1 Interkommunalt læringsnettverk for riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester. Samling 2: 8.mai 2014 Marit Anda Spesialist i geriatri og allmennmedisin. DE ELDRE: Bruker

Detaljer

Tiltakspakke for Forebygging av fall i helseinstitusjoner

Tiltakspakke for Forebygging av fall i helseinstitusjoner Tiltakspakke for Forebygging av fall i helseinstitusjoner 2 3 4 5 7 8 9 10 11 12 13 14 Mål: Hva er det vi ønsker å oppnå Målinger: Hvordan vet vi at endringer er forbedringer? Tiltak: Hvilke endringer

Detaljer

Palliativ behandling av gamle

Palliativ behandling av gamle Palliativ behandling av gamle Toreir Bruun Wyller Professor/avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling Med store innspill fra Marit Jordhøy, Sykehuset Innlandet og Kompetansesenter for lindrende behandling

Detaljer

Seponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk. Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege

Seponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk. Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Seponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Mange begreper Abstinens(reaksjoner) Seponeringsreaksjoner Pendeleffekt

Detaljer

Oslo, NSH 14.10.2014. Jørgen G. Bramness. psykiater, professor, dr.med. Forskningsdirektør ved SERAF, UiO j.g.bramness@medisin.uio.

Oslo, NSH 14.10.2014. Jørgen G. Bramness. psykiater, professor, dr.med. Forskningsdirektør ved SERAF, UiO j.g.bramness@medisin.uio. Oslo, NSH 14.10.2014 Ny veileder hvordan bruke angst og søvnmedisiner Jørgen G. Bramness psykiater, professor, dr.med. Forskningsdirektør ved SERAF, UiO j.g.bramness@medisin.uio.no 1 SERAF - Senter for

Detaljer

Om Multiple Osteokondromer (MO) Multiple Hereditære Exostoser (MHE)

Om Multiple Osteokondromer (MO) Multiple Hereditære Exostoser (MHE) Om Multiple Osteokondromer (MO) Multiple Hereditære Exostoser (MHE) Svein Fredwall, overlege, TRS 1 MO/MHE diagnostikk/genetikk Forekomst: ca 1:30.000 50.000 Autosomal dominant arvelig Diagnose: o baseres

Detaljer

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG Mrek: Endringene i preparatomtalen og pakningsvedlegget må eventuelt senere oppdateres av de nasjonale kompetente myndighetene,

Detaljer

Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister

Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister I trygge hender 24-7, Tiltakspakke for samstemming av legemiddellister 2 I trygge hender 24-7, Tiltakspakke for samstemming av legemiddellister 3 I trygge

Detaljer

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513 Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513 Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål For mye brukt For lite brukt ACE-hemmer Antitrombotika Betablokkere

Detaljer

Slik har vi gjort det i Helse Fonna. v/nina Hauge seksjonsleder Geriatri

Slik har vi gjort det i Helse Fonna. v/nina Hauge seksjonsleder Geriatri Slik har vi gjort det i Helse Fonna v/nina Hauge seksjonsleder Geriatri Utredning av fallrisiko = et tverrfaglig arbeid Hjelp fra kommunen, hjelpemidler Mobilitet, ADLfunksjon Medikament bruk Syn/Hørsel

Detaljer

Legemidler og Eldre. Annika Kragh Ekstam Geriater, Haugesund sjukehus, Helse Fonna Stavanger, 5 juni 2014

Legemidler og Eldre. Annika Kragh Ekstam Geriater, Haugesund sjukehus, Helse Fonna Stavanger, 5 juni 2014 Legemidler og Eldre Annika Kragh Ekstam Geriater, Haugesund sjukehus, Helse Fonna Stavanger, 5 juni 2014 Legemiddel forskrivning, 2012, Norge, Helse Vest Legemidler til eldre - En vanskelig oppgave? skrøpelige

Detaljer

Legemiddelbehandling - still krav og ta ansvar

Legemiddelbehandling - still krav og ta ansvar Legemiddelbehandling - still krav og ta ansvar Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin Seminar for pasientorganisasjoner Oslo, 2.

Detaljer

Funn i blodprøver hos bilførerere mistenkt for påvirket kjøring 2010

Funn i blodprøver hos bilførerere mistenkt for påvirket kjøring 2010 2011 Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførerere mistenkt for påvirket kjøring 2010 Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt

Detaljer

Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2014

Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2014 2015 Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2014 Divisjon for rettsmedisinske fag Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring

Detaljer

DELIR/AKUTT FORVIRRING. hos eldre - en hyppig og alvorlig tilstand som trenger rask utredning og behandling. En veileder for helsepersonell

DELIR/AKUTT FORVIRRING. hos eldre - en hyppig og alvorlig tilstand som trenger rask utredning og behandling. En veileder for helsepersonell DELIR/AKUTT FORVIRRING hos eldre - en hyppig og alvorlig tilstand som trenger rask utredning og behandling En veileder for helsepersonell Hva er delir? Delir, også kalt konfusjon eller akutt forvirring,

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Artikkel nr. Metode Resultater Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi Voksne med risiko for fall. 1 2013 Nasjonalt

Detaljer

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Et farmakologisk crescendo Sumerisk og asyrsik sivilisasjon ~ 2500 f.kr: Opium for analgesi 1785:

Detaljer

Vanedannende legemidler. Benzodiazepiner og z hypnotika. Diazepam. Benzodiazepiner Hvilke har vi?

Vanedannende legemidler. Benzodiazepiner og z hypnotika. Diazepam. Benzodiazepiner Hvilke har vi? Vanedannende legemidler Benzodiazepiner og z hypnotika Andreas Austgulen Westin, overlege Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital andreas.westin@legemidler.no Andreas Austgulen Westin, overlege

Detaljer

Rusmiddelstatistikk Folkehelseinstituttet. Funn i blodprøver hos bilførere med mistanke om påvirkning

Rusmiddelstatistikk Folkehelseinstituttet. Funn i blodprøver hos bilførere med mistanke om påvirkning Rusmiddelstatistikk Folkehelseinstituttet Funn i blodprøver hos bilførere med mistanke om påvirkning 28 INNHOLD Kap 1 Innledning... 3 Ca 1 rusmiddelanalyser i blod- og pusteprøver av bilførere... 3 Alkohol

Detaljer

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Vurdering og behandling av smerte ved kreft Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, PhD Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 05.11.2013 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Smerte

Detaljer

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21

Detaljer

Legemiddelmyndighetenes bidrag til riktig medikamentbruk

Legemiddelmyndighetenes bidrag til riktig medikamentbruk Legemiddelmyndighetenes bidrag til riktig medikamentbruk Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Innledning: Politiske føringer Legemiddelpolitiske målsettinger

Detaljer

Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2016

Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2016 Avdeling for rettsmedisi Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2016 Avdeling for rettsmedisinske fag 1 Utgitt av Oslo universitetssykehus Avdeling for rettsmedisinske

Detaljer

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Definisjon av smerte Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som assosieres

Detaljer

Obduksjonsstatistikk. Funn i blodprøver fra obduksjoner utført i Avdeling for rettsmedisinske fag

Obduksjonsstatistikk. Funn i blodprøver fra obduksjoner utført i Avdeling for rettsmedisinske fag Obduksjonsstatistikk Funn i blodprøver fra obduksjoner utført i Avdeling for rettsmedisinske fag 2 Utgitt av Oslo universitetssykehus Avdeling for rettsmedisinske fag November 217 Tittel: Obduksjonsstatistikk

Detaljer

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning 2013 Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2012 Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt

Detaljer

TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG

TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG Margareth Wiik rådgivningsfarmasøyt klinisk farmasøyt Bodø, Kløveråsen, NLSH Hvorfor vurdere legemidlene? 10-20 % av sykehusinnleggelser skyldes legemiddelbruk 1000

Detaljer

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning 2012 Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2011 Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt

Detaljer

Eldre og Palliasjon. 12.03.2015 v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og geriater

Eldre og Palliasjon. 12.03.2015 v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og geriater Eldre og Palliasjon 12.03.2015 v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og geriater Palliasjon Dødelig kreft Lindring av kreftrelaterte smerter Relativt yngre pasienter Demografisk utvikling: Dobling av antallet

Detaljer

Disposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre

Disposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre Disposisjon Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre Psykotrope midler Formål: Endre atferd, tanker og følelser Virkemåte: Reagere med hjernens kjemi Legemidler

Detaljer

LAR-pasienten. Substitusjon og benzodiazepiner. Svein E. Dittmann Vestfoldklinikken

LAR-pasienten. Substitusjon og benzodiazepiner. Svein E. Dittmann Vestfoldklinikken LAR-pasienten. Substitusjon og benzodiazepiner. Svein E. Dittmann Vestfoldklinikken 1 Vestfoldklinikkens underenheter Enhet 1 Døgn 11 plasser Avrusing Narkotikaavhengige Enhet 2 Døgn og poliklinikk 13

Detaljer

BASAL FARMAKODYNAMIKK

BASAL FARMAKODYNAMIKK BASAL FARMAKODYNAMIKK Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Avdeling for klinisk farmakologi St.Olavs Hospital Definisjoner Farmakodynamikk Hva

Detaljer

Eldre og depresjon. Diakonhjemmet Sykehus. 31. Januar 2017

Eldre og depresjon. Diakonhjemmet Sykehus. 31. Januar 2017 Torfinn Lødøen Gaarden Medikamentell behandling av depresjon hos eldre Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Innhold Forberedelser før medikamentell behandling av depresjon. Rammer

Detaljer

Gruppebehandling ved legemiddelavhengighet

Gruppebehandling ved legemiddelavhengighet Gruppebehandling ved legemiddelavhengighet Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde, Overlege/spesialist i psykiatri Svein Skjøtskift Avdeling for rusmedisin, Haukeland Universitetssykehus/Universitetet

Detaljer

Benzodiazepiner og nedtrapping

Benzodiazepiner og nedtrapping Benzodiazepiner og nedtrapping Benzodiazepiner: Demper angst, men vekker uro Bladet Forskning 1996 Anita Mlodozeniec overlege, phd Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand Virkestoff

Detaljer

Hvilken nytte har Folkehelseinstituttet av Statens vegvesens ulykkesanalyser? Hallvard Gjerde 22. september 2015

Hvilken nytte har Folkehelseinstituttet av Statens vegvesens ulykkesanalyser? Hallvard Gjerde 22. september 2015 Hvilken nytte har Folkehelseinstituttet av Statens vegvesens ulykkesanalyser? Hallvard Gjerde 22. september 2015 2 Folkehelseinstituttets oppgaver Helseovervåking Epidemier Miljøhendelser Store ulykker

Detaljer

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12

Detaljer

FALL HOS ELDRE. Klinisk emnekurs i geriatri Lill Mensen overlege Diakonhjemmet sykehus

FALL HOS ELDRE. Klinisk emnekurs i geriatri Lill Mensen overlege Diakonhjemmet sykehus FALL HOS ELDRE Klinisk emnekurs i geriatri 24.10.13 Lill Mensen overlege Diakonhjemmet sykehus Falldefinisjon etter Tinetti 1988 an event which results in a person coming to rest unintentionally on the

Detaljer

Behandling når livet nærmer seg slutten

Behandling når livet nærmer seg slutten U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering

Detaljer

Hva er spesielt med eldre og legemiddelbehandling?

Hva er spesielt med eldre og legemiddelbehandling? Hva er spesielt med eldre og legemiddelbehandling? Olav Spigset Overlege, professor, dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Utfordringer hos eldre Eldre bruker mange legemidler Overmedisinering

Detaljer

Når diabetes ikke er det eneste...

Når diabetes ikke er det eneste... Når diabetes ikke er det eneste... Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Legemidler og gamle hvorfor er det så vanskelig? Sterke Utypiske Mindre Mange Forebygging indikasjoner

Detaljer

Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre

Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre Torgeir Bruun Wyller Professor / avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling, Visitt ortopedisk avdeling, rom 131 1-sengen: 82 år gammel kvinne,

Detaljer

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Medisinsk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin fastlege

Detaljer

Demensfyrtårn - Implementering i drift. 23. september 2015

Demensfyrtårn - Implementering i drift. 23. september 2015 Demensfyrtårn - Implementering i drift 23. september 2015 Bakgrunn og erfaringer Fagrådgiver Live Aasgaard Utfordringer Demens Mange diagnoser med en rekke legemidler. Redusert toleranse for legemidler

Detaljer

RUSMIDDELTESTING, HURTIGTESTER ELLER LCMS

RUSMIDDELTESTING, HURTIGTESTER ELLER LCMS RUSMIDDELTESTING, HURTIGTESTER ELLER LCMS Ketil Arne Espnes Spes i allmennmedisin og klinisk farmakologi Overlege, avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Prøvemateriale Blod Substanser påvises

Detaljer

START- og STOPP-kriteriene

START- og STOPP-kriteriene START- og STOPP-kriteriene START Screening Tool to Alert doctors to the Right Treatment Oversatt til norsk av Marit Stordal Bakken, Anne Gerd Granås, Sabine Ruths, Anette Hylen Ranhoff (2011). Disse legemidlene

Detaljer

Drammen 15/1-14 jorund.straand@medisin.uio.no. Hva kan VI gjøre for at VÅRE pasienter skal få tryggere legemiddelbehandling? UNIVERSITETET I OSLO

Drammen 15/1-14 jorund.straand@medisin.uio.no. Hva kan VI gjøre for at VÅRE pasienter skal få tryggere legemiddelbehandling? UNIVERSITETET I OSLO Drammen 15/1-14 jorund.straand@medisin.uio.no Hva kan VI gjøre for at VÅRE pasienter skal få tryggere legemiddelbehandling? Noen ubehagelige fakta først 1. DIAGNOSEN er ofte feil 2. Det er ofte gjort mangelfull

Detaljer

Allmennmedisinske utfordringer

Allmennmedisinske utfordringer foto: colourbox Allmennmedisinske utfordringer Utposten publiserer artikkelserien under denne fellesbetegnelsen. Vi ønsker å sette søkelys på felter av allmennmedisinen som kan virke vanskelige, uklare

Detaljer

En pille for alt som er ille?

En pille for alt som er ille? En pille for alt som er ille? Gunnar Mouland fastlege Legegruppen Arendal Dr. Oscar Olsen seminar 6.mai 2014 Kristiansand Pille-kultur Tåle-evne (smerteterskel, terskel for sykmelding, skolefravær) kulturelle

Detaljer

Hva er legemiddelsamstemming og hvorfor er det så viktig? Teknologi og samvalg veien til sikker legemiddelbruk

Hva er legemiddelsamstemming og hvorfor er det så viktig? Teknologi og samvalg veien til sikker legemiddelbruk Hva er legemiddelsamstemming og hvorfor er det så viktig? Teknologi og samvalg veien til sikker legemiddelbruk Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Bærum sykehus medisinsk

Detaljer

Benzodiazepiner: virkningsmekanismer og bruk i alderspsykiatrien

Benzodiazepiner: virkningsmekanismer og bruk i alderspsykiatrien Benzodiazepiner: virkningsmekanismer og bruk i alderspsykiatrien Gudrun Høiseth, overlege, Ph.D Folkehelseinstituttet og Senter for psykofarmakologi Legemidler og eldre 13.09.16 1 Benzodiazepiner Først

Detaljer

Smertebehandling hos rusmisbrukere

Smertebehandling hos rusmisbrukere Smertebehandling hos rusmisbrukere Tone Høivik Seksjon for smertebehandling og palliasjon / Postoperativ Seksjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2014 tone.hoivik@helse-bergen.no Abstinensbehandling Alkohol:

Detaljer

Polyfarmasi. Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri

Polyfarmasi. Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri Polyfarmasi Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri Fru Hansen 55 år Akutt hjerteinfarkt, får raskt behandling,

Detaljer

Legemiddelbruk hos eldre. 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege

Legemiddelbruk hos eldre. 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege Legemiddelbruk hos eldre 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege 1 Kasuistikk En 85 år gammel kvinne innlegges i medisinsk avdeling fra fastlegen. Hun har vært økende slapp den siste tiden,

Detaljer

Bruk av genotyping og serummålinger for individualisert behandling -spesielt relevant hos eldre Legemidler og eldre 12.

Bruk av genotyping og serummålinger for individualisert behandling -spesielt relevant hos eldre Legemidler og eldre 12. Bruk av genotyping og serummålinger for individualisert behandling -spesielt relevant hos eldre Legemidler og eldre 12.september 2016 Tore Haslemo Farmasøyt. PhD Senter for Psykofarmakologi Tore.Haslemo@diakonsyk.no

Detaljer

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale: Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs

Detaljer