Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler. Anne Sverdrup Efjestad

Transkript

1 Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler Anne Sverdrup Efjestad

2 Hensikten med prosjektet Kartlegge omfanget av kombinasjonsbehandlingen mellom kolinesterasehemmere og antikolinerge legemidler ved Bærum sykehus Undersøke i hvilken grad intervensjon av farmasøyt kunne bidra til å unngå disse ugunstige interaksjonene Kartlegge og håndtere andre typer LRP

3 Bakgrunn - Kolinesterasehemmere og antikolinerge legemidler Aktuell farmakodynamisk interaksjon oppheving av effekt av kolinesterasehemmer ved samtidig bruk av legemidler med antikolinerge egenskaper Kolinesterasehemmere Donepezil (ATC nr. N06D A02) Rivastigmin (ATC nr. N06D A03) Galantamin (ATC nr. N06D A04) Legemidler med antikolinerge effekter Antikolinerge bivirkninger forekommer ofte med legemidler som forskrives med andre tilsiktede virkninger, slik som antihistaminer, antidepressiva, antipsykotika

4 Metode - Pasientinklusjon og legemiddelgjennomgang 50 pasienter ved GSR (polikliniske og inneliggende pasienter) som skulle starte opp med eller allerede var under behandling med en kolinesterasehemmer Informasjon om legemiddelbruk ble innhentet fra pasientjournal, pasient, pårørende, fastlegen og/eller hjemmesykepleien Legemidler med antikolinerge egenskaper ble identifisert og klassifisert

5 Metode for måling av antikolinerg belastning Fire graders klassifisering (ADS) 0 betyr ingen antikolinerg aktivitet 1 betyr potensielt antikolinerg 2 betyr klinisk signifikant antikolinerg 3 betyr sterk antikolinerg aktivitet Total ADS-skår ble summert for hver pasient som et mål på total antikolinerg belastning

6 Metode - Oversikt over legemidler med antikolinerg aktivitet Oversikter over testede legemidler og deres antikolinerge skår (0-3) utarbeidet, basert på Chew ML, et al. Anticholinergic activity of 107 medications commonly used by older adults. JAGS 2008,56: Carnahan RM, et al. The anticholinergic drug scale as a measure of drug-related anticholinergic burden: associations with serum anticholinergic activity. J. Clin. Pharmacol.2006, 46 (12), Jakobsen SM, et al. Evaluation of brain anticholinergic activities of urinary spasmolytic drugs using a high throughput radio receptor bioassay. JAGS 2011, 59; SPC for enkelte legemidler

7 Metode - Farmasøytisk intervensjon Mulig interaksjon med kolinesterasehemmeren ble systematisk tatt opp med legen og forslag til tiltak vurdert for alle pasienter med ADS-total-skår på 2 eller større Faktiske endringer ble registrert Legemiddel ble evt. byttet til annet med lignende farmakologisk effekt, men med lavere eller ingen antikolinerg skår Eventuelle andre LRP ble diskutert med legen basert på farmasøytens vurderinger for den enkelte pasient Klassifisering av LRP ble utført ihht et norsk klassifiseringssystem

8 Resultater pasientinklusjon, ADS-skår, antall legemidler Sengepost, 22 pasienter, alder 82 år (66-92) ADS-skår 1,55 (0-7) antall faste legemidler 8,5 (1-14) antall behovslegemidler 1,6 (0-5) Geriatrisk poliklinikk, 12 pasienter, alder 83 år (72-94) ADS-skår 0,25 (0-1) antall faste legemidler 4,3 (1-8) antall behovslegemidler 0 Geriatrisk dagpost, 12 pasienter alder 81 år (71-90) ADS-skår 1 (0-3) antall faste legemidler 6 (2-10) antall behovslegemidler 0,25 (0-3) Hukommelsespoliklinikk, 4 pasienter alder 68 år (61-76) ADS-skår 0 antall faste legemidler 1,5 (0-4) antall behovslegemidler 0

9 Resultater - Frekvens av antikolinerge legemidler detektert i prosjektet i forhold til ADS-skår Legemiddel Preparater ATC Frekvens ADS-skår = 3 Hydroksyzin Atarax N05B B01 1 Tolterodin Detrusitol SR G04B D07 2 Trimipramin Surmontil N06A A09 1 ADS-skår = 2 Solifenacin Vesicare G04B D08 2 ADS-skår = 1 Amoksicillin Amoxicillin J01C A04 1 Ampicillin Pentrexyl J01C A01 1 Citalopram Citalopram N06A B04 4 Darifenacin Emselex G04B D10 1 Diazepam Stesolid N05B A01 1 Digitoksin Digitoxin C01A A05 1 Escitalopram Cipralex N06A B10 7 Fentanyl Fentanyl N02A B03 2 Furosemid Diural, Furix C013C A01 3 Ipatropiumbromid Atrovent R03B B01 3 Isosorbidmononitrat Ismo C01D A14 1 Mirtazapin Remeron N06A X11 1 Oksykodon OxyContin N02A A05 1 Prednisolon Prednisolon H02A B06 6 Side 9

10 Resultater - ADS-skår før og etter farmasøytisk intervensjon Pasientfordeling, pasienter med ADStotal-skår 2 Antall pasienter ADS-skår (snitt) før intervensjon ADS skår (snitt) etter intervensjon Sengepost, ADS-totalskår 2 Geriatrisk dagpost, ADS-total-skår 2 Samlet alle enheter, ADS-total-skår ,0 0,9 4 2,25 0,5 14 2,8 0,8 Side 10

11 Resultater- Andre LRP Andre LRP identifisert hos 39 pasienter (78 %) Totalt 81 LRP identifisert ( 1,6 i gjennomsnitt) 43 tatt til følge 32 tatt til etterretning 6 ikke tatt til følge Interaksjoner var det vanligste LRP

12 Resultater - eksempler på andre LRP, interaksjoner Kombinasjon med kolinesterasehemmer Betablokker (Selo-Zok, Metoprolol depot, Bisoprolol, Atenolol ) Isoptin Digitoxin Cordarone Citalopram Mulig LRP Antall pasienter Økt risiko for bradykardi 15 Økt risiko for bradykardi og arytmier Mulig additiv negativ kronotrop effekt Økt risiko for bradykardi og forlenget QT-intervall Økt risiko for forlenget QTintervall Side 12

13 Hovedfunn 14 pasienter (28 %) hadde en samlet antikolinerg skår på 2 eller mer 6 pasienter (12 %) brukte et legemiddel med signifikant eller sterk antikolinerg effekt (skår 2 eller 3) Hos alle 14 pasientene ble det gjort endringer i medisineringen slik at ADS-sumskår ble redusert til 0 (21%) eller 1 (79 %)

14 Hovedfunn - fortsatt Studien illustrerer at økende polyfarmasi gir større sannsynlighet for høy antikolinerg skår Introduksjon av nye legemidler bør begrenses Antikolinerge egenskaper av nye legemidler bør vurderes nøye En rekke andre LRP påvist

15 Konklusjoner Det ble observert en høy forekomst av kombinasjonsbehandling av kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler Ca 30 % av pasientene fikk endret sin medisinering for å redusere den antikolinerge belastningen, endringene var en følge av farmasøytisk intervensjon Et samarbeid mellom behandlende lege og klinisk farmasøyt kan bidra til å optimalisere legemiddelbehandlingen hos pasienter med Alzheimers demens