Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler. Anne Sverdrup Efjestad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler. Anne Sverdrup Efjestad"

Transkript

1 Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler Anne Sverdrup Efjestad

2 Hensikten med prosjektet Kartlegge omfanget av kombinasjonsbehandlingen mellom kolinesterasehemmere og antikolinerge legemidler ved Bærum sykehus Undersøke i hvilken grad intervensjon av farmasøyt kunne bidra til å unngå disse ugunstige interaksjonene Kartlegge og håndtere andre typer LRP

3 Bakgrunn - Kolinesterasehemmere og antikolinerge legemidler Aktuell farmakodynamisk interaksjon oppheving av effekt av kolinesterasehemmer ved samtidig bruk av legemidler med antikolinerge egenskaper Kolinesterasehemmere Donepezil (ATC nr. N06D A02) Rivastigmin (ATC nr. N06D A03) Galantamin (ATC nr. N06D A04) Legemidler med antikolinerge effekter Antikolinerge bivirkninger forekommer ofte med legemidler som forskrives med andre tilsiktede virkninger, slik som antihistaminer, antidepressiva, antipsykotika

4 Metode - Pasientinklusjon og legemiddelgjennomgang 50 pasienter ved GSR (polikliniske og inneliggende pasienter) som skulle starte opp med eller allerede var under behandling med en kolinesterasehemmer Informasjon om legemiddelbruk ble innhentet fra pasientjournal, pasient, pårørende, fastlegen og/eller hjemmesykepleien Legemidler med antikolinerge egenskaper ble identifisert og klassifisert

5 Metode for måling av antikolinerg belastning Fire graders klassifisering (ADS) 0 betyr ingen antikolinerg aktivitet 1 betyr potensielt antikolinerg 2 betyr klinisk signifikant antikolinerg 3 betyr sterk antikolinerg aktivitet Total ADS-skår ble summert for hver pasient som et mål på total antikolinerg belastning

6 Metode - Oversikt over legemidler med antikolinerg aktivitet Oversikter over testede legemidler og deres antikolinerge skår (0-3) utarbeidet, basert på Chew ML, et al. Anticholinergic activity of 107 medications commonly used by older adults. JAGS 2008,56: Carnahan RM, et al. The anticholinergic drug scale as a measure of drug-related anticholinergic burden: associations with serum anticholinergic activity. J. Clin. Pharmacol.2006, 46 (12), Jakobsen SM, et al. Evaluation of brain anticholinergic activities of urinary spasmolytic drugs using a high throughput radio receptor bioassay. JAGS 2011, 59; SPC for enkelte legemidler

7 Metode - Farmasøytisk intervensjon Mulig interaksjon med kolinesterasehemmeren ble systematisk tatt opp med legen og forslag til tiltak vurdert for alle pasienter med ADS-total-skår på 2 eller større Faktiske endringer ble registrert Legemiddel ble evt. byttet til annet med lignende farmakologisk effekt, men med lavere eller ingen antikolinerg skår Eventuelle andre LRP ble diskutert med legen basert på farmasøytens vurderinger for den enkelte pasient Klassifisering av LRP ble utført ihht et norsk klassifiseringssystem

8 Resultater pasientinklusjon, ADS-skår, antall legemidler Sengepost, 22 pasienter, alder 82 år (66-92) ADS-skår 1,55 (0-7) antall faste legemidler 8,5 (1-14) antall behovslegemidler 1,6 (0-5) Geriatrisk poliklinikk, 12 pasienter, alder 83 år (72-94) ADS-skår 0,25 (0-1) antall faste legemidler 4,3 (1-8) antall behovslegemidler 0 Geriatrisk dagpost, 12 pasienter alder 81 år (71-90) ADS-skår 1 (0-3) antall faste legemidler 6 (2-10) antall behovslegemidler 0,25 (0-3) Hukommelsespoliklinikk, 4 pasienter alder 68 år (61-76) ADS-skår 0 antall faste legemidler 1,5 (0-4) antall behovslegemidler 0

9 Resultater - Frekvens av antikolinerge legemidler detektert i prosjektet i forhold til ADS-skår Legemiddel Preparater ATC Frekvens ADS-skår = 3 Hydroksyzin Atarax N05B B01 1 Tolterodin Detrusitol SR G04B D07 2 Trimipramin Surmontil N06A A09 1 ADS-skår = 2 Solifenacin Vesicare G04B D08 2 ADS-skår = 1 Amoksicillin Amoxicillin J01C A04 1 Ampicillin Pentrexyl J01C A01 1 Citalopram Citalopram N06A B04 4 Darifenacin Emselex G04B D10 1 Diazepam Stesolid N05B A01 1 Digitoksin Digitoxin C01A A05 1 Escitalopram Cipralex N06A B10 7 Fentanyl Fentanyl N02A B03 2 Furosemid Diural, Furix C013C A01 3 Ipatropiumbromid Atrovent R03B B01 3 Isosorbidmononitrat Ismo C01D A14 1 Mirtazapin Remeron N06A X11 1 Oksykodon OxyContin N02A A05 1 Prednisolon Prednisolon H02A B06 6 Side 9

10 Resultater - ADS-skår før og etter farmasøytisk intervensjon Pasientfordeling, pasienter med ADStotal-skår 2 Antall pasienter ADS-skår (snitt) før intervensjon ADS skår (snitt) etter intervensjon Sengepost, ADS-totalskår 2 Geriatrisk dagpost, ADS-total-skår 2 Samlet alle enheter, ADS-total-skår ,0 0,9 4 2,25 0,5 14 2,8 0,8 Side 10

11 Resultater- Andre LRP Andre LRP identifisert hos 39 pasienter (78 %) Totalt 81 LRP identifisert ( 1,6 i gjennomsnitt) 43 tatt til følge 32 tatt til etterretning 6 ikke tatt til følge Interaksjoner var det vanligste LRP

12 Resultater - eksempler på andre LRP, interaksjoner Kombinasjon med kolinesterasehemmer Betablokker (Selo-Zok, Metoprolol depot, Bisoprolol, Atenolol ) Isoptin Digitoxin Cordarone Citalopram Mulig LRP Antall pasienter Økt risiko for bradykardi 15 Økt risiko for bradykardi og arytmier Mulig additiv negativ kronotrop effekt Økt risiko for bradykardi og forlenget QT-intervall Økt risiko for forlenget QTintervall Side 12

13 Hovedfunn 14 pasienter (28 %) hadde en samlet antikolinerg skår på 2 eller mer 6 pasienter (12 %) brukte et legemiddel med signifikant eller sterk antikolinerg effekt (skår 2 eller 3) Hos alle 14 pasientene ble det gjort endringer i medisineringen slik at ADS-sumskår ble redusert til 0 (21%) eller 1 (79 %)

14 Hovedfunn - fortsatt Studien illustrerer at økende polyfarmasi gir større sannsynlighet for høy antikolinerg skår Introduksjon av nye legemidler bør begrenses Antikolinerge egenskaper av nye legemidler bør vurderes nøye En rekke andre LRP påvist

15 Konklusjoner Det ble observert en høy forekomst av kombinasjonsbehandling av kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler Ca 30 % av pasientene fikk endret sin medisinering for å redusere den antikolinerge belastningen, endringene var en følge av farmasøytisk intervensjon Et samarbeid mellom behandlende lege og klinisk farmasøyt kan bidra til å optimalisere legemiddelbehandlingen hos pasienter med Alzheimers demens

Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler en studie ved Bærum sykehus

Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler en studie ved Bærum sykehus Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler en studie ved Bærum sykehus Anne Sverdrup Efjestad Erfaringsbasert masteroppgave i klinisk farmasi

Detaljer

ER ANTIKOLINERGE LEGEMIDDELEFFEKTER ADDITIVE?

ER ANTIKOLINERGE LEGEMIDDELEFFEKTER ADDITIVE? ER ANTIKOLINERGE LEGEMIDDELEFFEKTER ADDITIVE? -BIVIRKNINGSRISIKO VED HØY ANTIKOLINERG BELASTNING Hege Kersten Cand. pharm., Ph.D. Stipendiat, geriatrisk avd., OUS/ Sykehusapotekene HF Antikolinerge bivirkningssymptomer

Detaljer

LITEN PILLE KAN VELTE PASIENTEN

LITEN PILLE KAN VELTE PASIENTEN LITEN PILLE KAN VELTE PASIENTEN FARMASØYT FRANK JØRGENSEN SJUKEHUSAPOTEKET I BERGEN Stasjoneringssted: Voss sjukehus og medisinsk avdeling, HUS 03.03.15 INVOLVERTE LEGEMIDDELTYPER Fallrisikoen øker hos

Detaljer

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 1 Agenda Hva er polyfarmasi? Legemidler som kan gi falltendens

Detaljer

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Farmasøyt Cathrine B. Vilhelmshaugen 23.02.2016 1 Flere sykdommer Flere legemidler Økt fare for bivirkninger og interaksjoner 23.02.2016 2 1 Pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

Geriatrisk farmakoterapi

Geriatrisk farmakoterapi Geriatrisk farmakoterapi Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål Kvinne, 79 år, flere fall, magesmerter, vekttap Hjertesvikt Atrieflimmer Angina

Detaljer

Bruk av legemidler hos eldre

Bruk av legemidler hos eldre Bruk av legemidler hos eldre i sykehjem og hjemmetjenesten Knut Erling Moksnes Sykehjemslege 60% på Marka Helse- og omsorgssenter Geriater, indremedisiner Sykehjemsleger i Hedmark, Hamar juni 2015 1 Pasientsikkerhetskampanjen

Detaljer

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Et farmakologisk crescendo Sumerisk og asyrsik sivilisasjon ~ 2500 f.kr: Opium for analgesi 1785:

Detaljer

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513 Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513 Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål For mye brukt For lite brukt ACE-hemmer Antitrombotika Betablokkere

Detaljer

LEGEMIDLER til nytte og skade for den eldre pasient. RELIS kurs, Oslo 160216

LEGEMIDLER til nytte og skade for den eldre pasient. RELIS kurs, Oslo 160216 LEGEMIDLER til nytte og skade for den eldre pasient Anette Hylen Ranhoff Overlege dr med, Diakonhjemmet sykehus Professor, Kavli forskningssenter for geriatri og demens. Klinisk medisin 2, Universitetet

Detaljer

Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014

Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014 Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014 Hva er en legemiddelgjennomgang? - Strukturert/systematisk evaluering

Detaljer

Legemidler og eldre en utfordring. Katherine Wendelbo Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket i Levanger

Legemidler og eldre en utfordring. Katherine Wendelbo Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket i Levanger Legemidler og eldre en utfordring Katherine Wendelbo Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket i Levanger 1 Disposisjon Hva skjer når vi eldes? Legemiddelsamstemming Eldre og bivirkninger Antikolinerge effekter

Detaljer

Farmakologiske intervensjoner

Farmakologiske intervensjoner Farmakologiske intervensjoner - Farmasøytens rolle i pasientforløp for hoftebrudd 20.05.14 Elizabeth Aa Sykehusapoteket i Trondheim 1 Fast-track hoftebrudd Pasientforløpet startet 1. oktober 2011 Farmasøyt

Detaljer

Legemiddelbruk fastlegens rolle. Gunnar Mouland Fastlege Legegruppen Arendal Praksiskonsulent Sørlandet Sykehus

Legemiddelbruk fastlegens rolle. Gunnar Mouland Fastlege Legegruppen Arendal Praksiskonsulent Sørlandet Sykehus Legemiddelbruk fastlegens rolle Gunnar Mouland Fastlege Legegruppen Arendal Praksiskonsulent Sørlandet Sykehus Kvalitet og pasientsikkerhet, Kristiansand 20.02.2014 * Hver fastlege har i gj.sn > 150 pas.

Detaljer

I Trygge Hender på Rokilde

I Trygge Hender på Rokilde I Trygge Hender på Rokilde Rokilde sykehjem i Kristiansund Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal 70 pasienter fordelt på 4 etasjer Pilotavdeling: Somatisk sykehjemsavdeling 17 langtidspasienter

Detaljer

Legemiddelsamstemming

Legemiddelsamstemming Legemiddelsamstemming I februar 2012 ble det opprettet en arbeidsgruppe med gitt mandat som var i tråd med føringer fra den Nasjonale Pasientsikkerhetskampanjen. Mandatet avgrenset dette arbeidet i første

Detaljer

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig. Citalopram og risiko for QT-forlengelse PREPARATOMTALE citalopram 10, 20, 30 og 40 mg tabletter 4.2. Dosering og administrasjonsmåte Depresjon Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig

Detaljer

Den kliniske farmasøytens rolle

Den kliniske farmasøytens rolle Den kliniske farmasøytens rolle IMM-modellen Pasientsikkerhetskonferansen 20.02.2014 Navn på forfatter av presentasjonen. Velg View, Header and footer for å endre IMM ledermøte HSØ, Astrid Johnsen Redusert

Detaljer

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 79 år gammel kvinne Osteoporose, artrose, DM type

Detaljer

Psykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken 24.09.15

Psykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken 24.09.15 Psykofarmaka & hoftebrudd Marit Stordal Bakken 24.09.15 Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater I+II Klinisk betydning I+II Diskusjon Sårbarhet Aldersforandringer Sykdomsforandringer

Detaljer

Klinisk relevans av farmasøyters intervensjoner på legemiddelrelaterte problemer

Klinisk relevans av farmasøyters intervensjoner på legemiddelrelaterte problemer Klinisk relevans av farmasøyters intervensjoner på legemiddelrelaterte problemer Marit Buajordet Erfaringsbasert masteroppgave i klinisk farmasi Farmasøytisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Psykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken 16.11.15

Psykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken 16.11.15 Psykofarmaka & hoftebrudd Marit Stordal Bakken 16.11.15 Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater I+II Klinisk betydning I+II Diskusjon Sårbarhet Aldersforandringer Sykdomsforandringer

Detaljer

Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter

Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter 13.09.12 Elizabeth Aa Farmasøyt 1 Skrøpelige eldre med hoftebrudd Helsetilsynet hadde i 2011 landsomfattende tilsyn med spesialisthelsetjenester til eldre

Detaljer

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM LEGEMIDDELGJENNOMGANGER HVA ER EN LEGEMIDDELGJENNOMGANG? LMG er en strukturert metode for å gå igjennom enkeltpasienters totale legemiddelbruk slik at denne blir best mulig

Detaljer

Forbedring i pasientsikkerhet gjennom systematisk reduksjon av legemiddelfeil.

Forbedring i pasientsikkerhet gjennom systematisk reduksjon av legemiddelfeil. Forbedring i pasientsikkerhet gjennom systematisk reduksjon av legemiddelfeil. Generell indremedisinsk sengepost, Medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus HF Hanne Steen*, Kristin Hestad**, Marianne

Detaljer

TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG

TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG Margareth Wiik rådgivningsfarmasøyt klinisk farmasøyt Bodø, Kløveråsen, NLSH Hvorfor vurdere legemidlene? 10-20 % av sykehusinnleggelser skyldes legemiddelbruk 1000

Detaljer

Bruk av genotyping og serummålinger for individualisert behandling -spesielt relevant hos eldre Legemidler og eldre 12.

Bruk av genotyping og serummålinger for individualisert behandling -spesielt relevant hos eldre Legemidler og eldre 12. Bruk av genotyping og serummålinger for individualisert behandling -spesielt relevant hos eldre Legemidler og eldre 12.september 2016 Tore Haslemo Farmasøyt. PhD Senter for Psykofarmakologi Tore.Haslemo@diakonsyk.no

Detaljer

LEGEMIDDELBRUK RELATERT TIL DEMENSUTVIKLING

LEGEMIDDELBRUK RELATERT TIL DEMENSUTVIKLING LEGEMIDDELBRUK RELATERT TIL DEMENSUTVIKLING Hege Kersten Postdoc Forskningleder i TeVe Alderpsykiatrisk fag og forskningsnettverk LEGEMIDDELBRUK BLANT PERSONER MED DEMENS Det nasjonale demensregisteret:

Detaljer

Slik har vi gjort det i Helse Fonna. v/nina Hauge seksjonsleder Geriatri

Slik har vi gjort det i Helse Fonna. v/nina Hauge seksjonsleder Geriatri Slik har vi gjort det i Helse Fonna v/nina Hauge seksjonsleder Geriatri Utredning av fallrisiko = et tverrfaglig arbeid Hjelp fra kommunen, hjelpemidler Mobilitet, ADLfunksjon Medikament bruk Syn/Hørsel

Detaljer

Bakgrunn. Helsetilsynet har funne store manglar ved rutinar for legemiddelgjennomgang

Bakgrunn. Helsetilsynet har funne store manglar ved rutinar for legemiddelgjennomgang Bakgrunn Helsetilsynet har funne store manglar ved rutinar for legemiddelgjennomgang av pasientar på sjukeheim. Ein tredjedel av sjukeheimspasientane nyttar minst eit uhensiktsmessig legemiddel. Furuhaugane

Detaljer

Når diabetes ikke er det eneste...

Når diabetes ikke er det eneste... Når diabetes ikke er det eneste... Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Legemidler og gamle hvorfor er det så vanskelig? Sterke Utypiske Mindre Mange Forebygging indikasjoner

Detaljer

Når dosen er for høy eller preparatet er feil. Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet

Når dosen er for høy eller preparatet er feil. Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet Når dosen er for høy eller preparatet er feil Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet Uriktig legemiddelbruk hvor galt kan det gå? Sykehusinnleggelser Norsk pasientregister Dødsfall - Dødsårsaksregisteret

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

Polyfarmasihos eldre

Polyfarmasihos eldre Polyfarmasihos eldre - hvordan håndtere det? Rita Romskaug Lege og stipendiat Geriatrisk avdeling, UiO rita.romskaug@medisin.uio.no Illustrasjon utarbeidet av dr. Marit Stordal Bakken Mann, 82 år Bor med

Detaljer

Får eldre innlagt på sykehus de legemidlene som er mest hensiktsmessige. En studie på Sykehuset Telemark.

Får eldre innlagt på sykehus de legemidlene som er mest hensiktsmessige. En studie på Sykehuset Telemark. Får eldre innlagt på sykehus de legemidlene som er mest hensiktsmessige for dem? En studie på Sykehuset Telemark. Lone Nielsen Erfaringsbasert masteroppgave klinisk farmasi Farmasøytisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Psykofarmaka og bivirkninger Betydning Metoder Psykofarmaka Forskrivning av psykofarmaka

Detaljer

Legemiddelbruk og hoftebrudd. Marit Stordal Bakken lege/stipendiat SESAM-konferansen 28.05.15

Legemiddelbruk og hoftebrudd. Marit Stordal Bakken lege/stipendiat SESAM-konferansen 28.05.15 Legemiddelbruk og hoftebrudd Marit Stordal Bakken lege/stipendiat SESAM-konferansen 28.05.15 Innhold Legemiddelbruk og hoftebrudd Forskningsresultater I+II Klinisk betydning I+II Diskusjon Hoftebrudd Lårhalsbrudd

Detaljer

Hva er en legemiddelgjennomgang?

Hva er en legemiddelgjennomgang? Hva er en legemiddelgjennomgang? 1 Innsatsområdene 2 Definisjon av en legemiddelgjennomgang Systematisk gjennomgang av pasientens legemidler for å sikre hensiktsmessig bruk og forebygge pasientskader Statens

Detaljer

TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG. Hvorfor vurdere legemidlene? Hvorfor vurdere legemidlene hos eldre?

TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG. Hvorfor vurdere legemidlene? Hvorfor vurdere legemidlene hos eldre? TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG Margareth Wiik rådgivningsfarmasøyt klinisk farmasøyt Bodø, Kløveråsen, NLSH Hvorfor vurdere legemidlene? 10-20 % av sykehusinnleggelser skyldes legemiddelbruk 1000

Detaljer

POLYFARMASI. Foredrag 21/4-17 Landskonferanse NSF FDG Tromsø. Paal Naalsund-seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Haraldsplass.

POLYFARMASI. Foredrag 21/4-17 Landskonferanse NSF FDG Tromsø. Paal Naalsund-seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Haraldsplass. POLYFARMASI Foredrag 21/4-17 Landskonferanse NSF FDG Tromsø Paal Naalsund-seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Haraldsplass. DET MEDISINSKE PARADOKS Den aldersgruppen(70+) som er mest sårbar for bivirkninger

Detaljer

Hoftebrudd og legemidler. Marit Stordal Bakken lege/stipendiat 05.11.13

Hoftebrudd og legemidler. Marit Stordal Bakken lege/stipendiat 05.11.13 Hoftebrudd og legemidler Marit Stordal Bakken lege/stipendiat 05.11.13 Innhold Bakgrunn Hoftebrudd og legemidler Forskningsresultater Klinisk betydning Bakgrunn Hoftebrudd forkommer hyppig blant eldre

Detaljer

Utarbeidet av Avdeling for farmasøytisk rådgiving, 2012 Elsa Annikki Koutuaniemi

Utarbeidet av Avdeling for farmasøytisk rådgiving, 2012 Elsa Annikki Koutuaniemi Utarbeidet av Avdeling for farmasøytisk rådgiving, 2012 Elsa Annikki Koutuaniemi Innledning - farmakologi Farmakokinetikk - Hva kroppen gjør med legemidlet Absorpsjon Fordeling og transport Omdannelse

Detaljer

Hvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene?

Hvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene? Hvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene? Gia Thanh Tran Masterstudent i farmasi Institutt for global helse og samfunnsmedisin Senter for farmasi UiB Fordi: Agenda

Detaljer

Drammen 15/1-14 jorund.straand@medisin.uio.no. Hva kan VI gjøre for at VÅRE pasienter skal få tryggere legemiddelbehandling? UNIVERSITETET I OSLO

Drammen 15/1-14 jorund.straand@medisin.uio.no. Hva kan VI gjøre for at VÅRE pasienter skal få tryggere legemiddelbehandling? UNIVERSITETET I OSLO Drammen 15/1-14 jorund.straand@medisin.uio.no Hva kan VI gjøre for at VÅRE pasienter skal få tryggere legemiddelbehandling? Noen ubehagelige fakta først 1. DIAGNOSEN er ofte feil 2. Det er ofte gjort mangelfull

Detaljer

Erfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen

Erfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen Erfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen Oslo Kongressenter 12.03.14 Bernhard Lorentzen Avd.sjef / avd.overlege Alderspsykiatrisk avdeling

Detaljer

Kravspesifikasjon. Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune

Kravspesifikasjon. Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune Vedlegg 1 BÆRUM KOMMUNE Kravspesifikasjon Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune Websaknr. 15/60720 Innholdsfortegnelse 1.

Detaljer

Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2005-10-31 200506318 LØ/LR/ABH

Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2005-10-31 200506318 LØ/LR/ABH Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2005-10-31 200506318 LØ/LR/ABH Refusjonsrapport 1. OPPSUMMERING Formål: Å vurdere darifenacin (Emselex) for pliktmessig refusjon

Detaljer

Samling 1, 18. mars 2013

Samling 1, 18. mars 2013 Samling 1, 18. mars 2013 Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team? 08.07.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 1 Hva er et team? En gruppe mennesker Gjensidig avhengige i arbeidsoppgaver

Detaljer

Kartlegging av potensielt uhensiktsmessig legemiddelbruk hos eldre i Nordfjord ved bruk av STOPP-kriteriene

Kartlegging av potensielt uhensiktsmessig legemiddelbruk hos eldre i Nordfjord ved bruk av STOPP-kriteriene Kartlegging av potensielt uhensiktsmessig legemiddelbruk hos eldre i Nordfjord ved bruk av STOPP-kriteriene Mastergradsoppgave i farmasi Anne Rønjom Wabakken Sjukehusapoteka Vest Senter for farmasi og

Detaljer

Demensfyrtårn - Implementering i drift. 23. september 2015

Demensfyrtårn - Implementering i drift. 23. september 2015 Demensfyrtårn - Implementering i drift 23. september 2015 Bakgrunn og erfaringer Fagrådgiver Live Aasgaard Utfordringer Demens Mange diagnoser med en rekke legemidler. Redusert toleranse for legemidler

Detaljer

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang ved Losjeplassen bo- og servicesenter - et nyttig verktøy for å optimalisere legemiddelbruk?

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang ved Losjeplassen bo- og servicesenter - et nyttig verktøy for å optimalisere legemiddelbruk? Sykehusapoteket Drammen Prosjektrapport: Tverrfaglig legemiddelgjennomgang ved Losjeplassen bo- og servicesenter - et nyttig verktøy for å optimalisere legemiddelbruk? Prosjektet er et initiativ fra FoU-avdelingen

Detaljer

Emnekurs i alderspsykiatri

Emnekurs i alderspsykiatri Emnekurs i alderspsykiatri Geriatrisk psykofarmakologi Jan Schjøtt overlege, dr.med. Seksjon for klinisk farmakologi Leder RELIS Vest Haukeland universitetssykehus Psykofarmakologi er utfordrende! RELIS

Detaljer

Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy

Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy Ved farmasøyt og seniorrådgiver Solrun Elvik, Pasientsikkerhetsprogrammet Legemiddelgjennomgang v/solrun Elvik 1 Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenestene Læringsnettverk

Detaljer

Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing

Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing Diakonhjemmet Sykehus Senter for Psykofarmakologi www.psykofarmakologi.no Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing Helge Refsum Avdelingsoverlege / professor dr.med. Farmakologi Farmakodynamikk

Detaljer

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? DESEP studien En placebokontrollert o o e t seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? Sverre Bergh, Forsker og lege Alderspsykiatrisk Forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Sanderud Bakgrunn Ca

Detaljer

Legemiddelgjennomganger i apotek. Legemiddeldagen 2007 Agnes Gombos Anne E. Smedstad

Legemiddelgjennomganger i apotek. Legemiddeldagen 2007 Agnes Gombos Anne E. Smedstad Legemiddelgjennomganger i apotek Legemiddeldagen 2007 Agnes Gombos Anne E. Smedstad LEGEMIDDELMELDINGEN Starte pilotprosjekter for gjennomgang av utsatte pasienters legemiddelbruk i sykehus, syke- og aldershjem,

Detaljer

Hvordan arbeide med legemiddelgjennomganger?

Hvordan arbeide med legemiddelgjennomganger? Hvordan arbeide med legemiddelgjennomganger? 1. Læringsnettverk - Riktig legemiddelbruk og forebygging av fall i sykehjem og hjemmetjenester i Akershus Målet med legemiddelgjennomgang (LMG) å sikre at

Detaljer

Legemiddelsamstemming. Niklas Nilsson Klinisk farmasøyt 22.10.15

Legemiddelsamstemming. Niklas Nilsson Klinisk farmasøyt 22.10.15 Legemiddelsamstemming Niklas Nilsson Klinisk farmasøyt 22.10.15 Agenda Hva er en legemiddelsamstemming Hvorfor er legemiddelsamstemming viktig Hvordan ser det ut i dag Hvordan kan vi bli bedre Bakgrunn:

Detaljer

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Fagrådgiver Line Hurup Thomsen, Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmebaserte tjenester Rogaland I trygge hender 24-7 Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram

Detaljer

Refusjonsrapport - 1 Oppsummering

Refusjonsrapport - 1 Oppsummering Refusjonsrapport - 1 Oppsummering Formål: Å vurdere preparat for pliktmessig refusjon etter forskrift av 18. april 1997 nr. 330 om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk

Detaljer

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene:

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene: Bare en liten pille? En undersøkelse om eldres egne opplevelser av hverdagen med legemidler Molde, 10.5.2010 Lars André Olsen Legemiddelbruk Antall faste legemidler per døgn 4 legemidler per døgn 2 personer

Detaljer

Legemiddelsamstemming ved kirurgisk klinikk, Førde sentralsjukehus

Legemiddelsamstemming ved kirurgisk klinikk, Førde sentralsjukehus Legemiddelsamstemming ved kirurgisk klinikk, Førde sentralsjukehus Susanne Wilhelm Erfaringsbasert masteroppgave i klinisk farmasi Farmasøytisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET

Detaljer

Antibiotikabruk i norske sykehus

Antibiotikabruk i norske sykehus Antibiotikabruk i norske sykehus Hege Salvesen Blix Avdeling for legemiddelepidemiologi, Nasjonalt folkehelseinstitutt Dette skal jeg snakke om: Metode og Datakilder Hva som brukes globalt, nasjonalt,

Detaljer

Aure Kommune- Enhet sykehjem Samstemming av legemiddellisten og legemiddelgjennomgang.

Aure Kommune- Enhet sykehjem Samstemming av legemiddellisten og legemiddelgjennomgang. Prosedyre for samstemming av legemiddellisten og legemiddelgjennomgang (LMG) i Aure og Tustna Sjukeheim for pasienter med langtidsopphold og andre. Prosedyren tar utgangspunkt i nasjonal veileder for legemiddelgjennomgang

Detaljer

Farmakologisk behandling ved demens

Farmakologisk behandling ved demens Farmakologisk behandling ved demens 1 LEGEMIDLER OG GAMLE BIVIRKNINGER ALDRING SYKDOMMER INTERAKSJONER 2 Det geriatriske troll INSTA- BILITET INKONTINENS IMMOBILITET IATROGEN SYKDOM INTELLEKTUELL SVIKT

Detaljer

En pille til deg = ti piller til meg

En pille til deg = ti piller til meg Diakonhjemmet Sykehus Senter for Psykofarmakologi www.psykofarmakologi.no En pille til deg = ti piller til meg Helge Refsum Avdelingsoverlege / professor dr.med. Farmakologi Farmakodynamikk = Hva gjør

Detaljer

Farmakologisk behandling av depresjon

Farmakologisk behandling av depresjon Legemiddelgrupper Farmakologisk behandling av depresjon Jørgen G. Bramness Professor, dr.med. Senter for rus og avhengighetsforskning ved UiO Senter for psykofarmakologi ved Diakonhjemmets sykehus Avdeling

Detaljer

LEGEMIDDELLISTER -UTFORDRINGER MED SAMSTEMMING

LEGEMIDDELLISTER -UTFORDRINGER MED SAMSTEMMING LEGEMIDDELLISTER -UTFORDRINGER MED SAMSTEMMING Lisbeth Damlien Nymoen MSc Farmasi, Klinisk farmasøyt Eldre og legemidler 13. september 2016 Liste 1 fra Ahus Mann, 65 år Hvilke legemidler Liste fra fastlege

Detaljer

Compliance. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital

Compliance. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Compliance Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Etterlevelse Compliance, adherence eller concordance? Hvordan måle etterlevelse? Reseptregistrering

Detaljer

Pasientsikkerhetskampanjen Møte med sonelederne i hjemmesykepleien, Bergen kommune 5.november 2013

Pasientsikkerhetskampanjen Møte med sonelederne i hjemmesykepleien, Bergen kommune 5.november 2013 Pasientsikkerhetskampanjen Møte med sonelederne i hjemmesykepleien, Bergen kommune 5.november 2013 Aslaug.brende@bergen.kommune.no www.pasientsikkerhetskampanjen.no Agenda Om kampanjen Læringsnettverk

Detaljer

TVERRFAGLIG SAMARBEID - for å sikre optimal legemiddelbehandling

TVERRFAGLIG SAMARBEID - for å sikre optimal legemiddelbehandling TVERRFAGLIG SAMARBEID - for å sikre optimal legemiddelbehandling Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Fastlege, Bekkestua Fastlegekontor Praksiskonsulent, Bærum sykehus Universitetslektor,

Detaljer

Bruk av legemidler ved nedsatt lever- og nyrefunksjon. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi

Bruk av legemidler ved nedsatt lever- og nyrefunksjon. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi Bruk av legemidler ved nedsatt lever- og nyrefunksjon Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi Hvordan teste nedsatt leverfunksjon? Leverenzymer (ALAT, ASAT, -GT, ALP)?

Detaljer

Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013

Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013 Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem Kari Sunnevåg 6. juni 2013 Innsatsområder www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Målsettinger for kampanjen 1. Redusere antall pasientskader

Detaljer

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling

Detaljer

Melders hendelsesbeskrivelse: Under innleggelsen her har pas fått legemiddelet Selo-Zok (depot tbl) og ikke Metoprolol (tbl), som han vanligvis

Melders hendelsesbeskrivelse: Under innleggelsen her har pas fått legemiddelet Selo-Zok (depot tbl) og ikke Metoprolol (tbl), som han vanligvis Melders hendelsesbeskrivelse: Under innleggelsen her har pas fått legemiddelet Selo-Zok (depot tbl) og ikke Metoprolol (tbl), som han vanligvis bruker. 3 dager etter innleggelsen ble det oppdaget at disse

Detaljer

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Vurderingskompetanse høst 2016 04.11.2016 1 Til de som ikke arbeider i Drammen kommune: Gå inn på Pasientsikkerhetskampanjen Innsatsområder Velg avhengig av arbeidsplass

Detaljer

Eldre og legemidler. Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos. Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH

Eldre og legemidler. Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos. Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH Eldre og legemidler Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos Statens helsetilsyn, avdeling for planlagt tilsyn Helsedirektoratet, avdeling for medisinsk utstyr og legemidler

Detaljer

Legemidler og Eldre. Annika Kragh Ekstam Geriater, Haugesund sjukehus, Helse Fonna Stavanger, 5 juni 2014

Legemidler og Eldre. Annika Kragh Ekstam Geriater, Haugesund sjukehus, Helse Fonna Stavanger, 5 juni 2014 Legemidler og Eldre Annika Kragh Ekstam Geriater, Haugesund sjukehus, Helse Fonna Stavanger, 5 juni 2014 Legemiddel forskrivning, 2012, Norge, Helse Vest Legemidler til eldre - En vanskelig oppgave? skrøpelige

Detaljer

Hvor galt kan det være?

Hvor galt kan det være? Hvor galt kan det være? Funn fra gjennomgang av multidosepasienters legemiddelbruk Kjell H. Halvorsen 10. mai 2012 Dispensering Manuell dispensering; dosett Sykepleiere Rutiner 10 % feildispensering (Tveit,

Detaljer

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg Vedlegg II Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg 1 For preparater som inneholder angiotensinkonverterende enyzymhemmerne (ACEhemmere) benazepril, kaptopril, cilazapril, delapril,

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Førde HF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Førde HF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Førde HF DATO: 22.02.2017 SAKSHANDSAMAR: Kari H. Furevik SAKA GJELD: Legemiddelprosjektet ved Nordfjord sjukehus ARKIVSAK: 2017/734 STYRESAK: 022/2017 STYREMØTE:

Detaljer

Tiltakspakke for Forebygging av fall i helseinstitusjoner

Tiltakspakke for Forebygging av fall i helseinstitusjoner Tiltakspakke for Forebygging av fall i helseinstitusjoner 2 3 4 5 7 8 9 10 11 12 13 14 Mål: Hva er det vi ønsker å oppnå Målinger: Hvordan vet vi at endringer er forbedringer? Tiltak: Hvilke endringer

Detaljer

Englevakt eller trygge hender? - samhandling om sikker legemiddelbehandling

Englevakt eller trygge hender? - samhandling om sikker legemiddelbehandling Englevakt eller trygge hender? - samhandling om sikker legemiddelbehandling Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Bærum sykehus Fastlege, Bekkestua Fastlegekontor - 30

Detaljer

Tverrfaglige legemiddelgjennomganger

Tverrfaglige legemiddelgjennomganger Tverrfaglige legemiddelgjennomganger Farmasøytens bidrag til bedre legemiddelbehandling av eldre mennesker i sykehjem Hilde Christine Lehre Ekeberg Examensarbete i farmaci 15 hp Receptarieprogrammet 180

Detaljer

LEGEMIDDELMELDINGEN - EN MULIGHETSSTUDIE PÅ 10 MINUTTER

LEGEMIDDELMELDINGEN - EN MULIGHETSSTUDIE PÅ 10 MINUTTER LEGEMIDDELMELDINGEN - EN MULIGHETSSTUDIE PÅ 10 MINUTTER Terje Nilsen, farmasøyt ved RELIS Nord- Norge og sentralstyremedlem i Norges farmaceugske forening November 2015 StorGnget ber regjeringen utarbeide

Detaljer

Pasientsikkerhetskampanjen og læringsnettverk. 4. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen

Pasientsikkerhetskampanjen og læringsnettverk. 4. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen Pasientsikkerhetskampanjen og læringsnettverk 4. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen Gratulerer med oppstart av læringsnettverk! 22.02.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no

Detaljer

Helse og sosialkomiteen den 6. mai Etat for alders- og sykehjem

Helse og sosialkomiteen den 6. mai Etat for alders- og sykehjem Helse og sosialkomiteen den 6. mai 2014 Etat for alders- og sykehjem Legemiddelgjennomgang 2013 Resultat 2012 94,2% Ingen spesielle metodiske krav Resultat 2013 79,2% Følger ny prosedyrer 244 vært på kurs

Detaljer

Veileder om legemiddelgjennomganger

Veileder om legemiddelgjennomganger Veileder om legemiddelgjennomganger IS-1998 1 Heftets tittel: Veileder om legemiddelgjennomganger Utgitt: 06/2012 Bestillingsnummer: IS-1998 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet

Detaljer

Pasientsikkerhetsprogrammet. Hva er pasientsikkerhet? Pasientskader. Hvordan? Programmets tre hovedmål:

Pasientsikkerhetsprogrammet. Hva er pasientsikkerhet? Pasientskader. Hvordan? Programmets tre hovedmål: Læringsnettverk i Hordaland Samstemming og Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Pasientsikkerhetsprogrammet Redusere pasientskader og forbedre pasientsikkerheten Oppdrag fra Helse- og omsorgsministeren

Detaljer

Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg

Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg Kommuneoverlege/geriater 9.9.15 Stavanger kommune Kommunehelsetjenesten Mange overganger!

Detaljer

Medikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Definisjon avrusning. Definisjon abstinensbehandling. 11.03.2016. Tradisjonelt mangfold

Medikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Definisjon avrusning. Definisjon abstinensbehandling. 11.03.2016. Tradisjonelt mangfold Tradisjonelt mangfold Medikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Lars Tanum Seksjonssjef dr. med FOU psykisk helsevern Ahus Senter for rus-og avhengighetsforskning/uio Medikament-assistert avrusning

Detaljer

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi Hilde Frøyland, klinisk farmasøyt i psykiatri Diakonhjemmet Sykehusapotek Farmasidagene 6. november 2014 1

Detaljer

Vær sikker på at dyret har gjenvunnet normale svelgereflekser før det tilbys fôr og drikke.

Vær sikker på at dyret har gjenvunnet normale svelgereflekser før det tilbys fôr og drikke. 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Sedastop vet. 5 mg/ml injeksjonsvæske, 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml inneholder: Virkestoff: Atipamezol 4,27 mg (tilsv. 5,0 mg atipamezolhydroklorid) Hjelpestoff:

Detaljer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom

Detaljer

Legemiddelbruk blant HIV/AIDSpasienter. Forskrivning av legemidler som kan øke risikoen for uheldige kardiovaskulære effekter hos HIVpasienter

Legemiddelbruk blant HIV/AIDSpasienter. Forskrivning av legemidler som kan øke risikoen for uheldige kardiovaskulære effekter hos HIVpasienter Legemiddelbruk blant HIV/AIDSpasienter 2004-2009 Forskrivning av legemidler som kan øke risikoen for uheldige kardiovaskulære effekter hos HIVpasienter FORSKRIVNING AV LEGEMIDLER SOM KAN ØKE RISIKOEN FOR

Detaljer

Hvorfor blir medisinlisten så lang?

Hvorfor blir medisinlisten så lang? Hvorfor blir medisinlisten så lang? Hva behandler vi, og hvorfor? Gunhild Rognstad, geriater Bente Thorsen, fastlege Alderdommens sykdommer Medisineksempler Hjerte karlidelser, hjerneslag Diabetes Astma/KOLS

Detaljer

1. LEGEMIDLETS NAVN. Soluprick Positiv kontroll, 10 mg/ml, oppløsning til prikktest Soluprick Negativ kontroll, oppløsning til prikktest

1. LEGEMIDLETS NAVN. Soluprick Positiv kontroll, 10 mg/ml, oppløsning til prikktest Soluprick Negativ kontroll, oppløsning til prikktest 1. LEGEMIDLETS NAVN Soluprick Positiv kontroll, 10 mg/ml, oppløsning til prikktest Soluprick Negativ kontroll, oppløsning til prikktest 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Soluprick Positiv kontroll:

Detaljer

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Samhandlingsreformen Samhandlingskjeden for kronisk

Detaljer

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG Mrek: Endringene i preparatomtalen og pakningsvedlegget må eventuelt senere oppdateres av de nasjonale kompetente myndighetene,

Detaljer

Nye artikler som publiseres i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer

Nye artikler som publiseres i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer Nye artikler som publiseres 29.06.2017 i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer Innhold Legemiddelgjennomgang hos beboere på sykehjem... 2 Oppfølging av ernæring hos beboere

Detaljer