Farmakologisk behandling av depresjon
|
|
- Oddvar Andresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Legemiddelgrupper Farmakologisk behandling av depresjon Jørgen G. Bramness Professor, dr.med. Senter for rus og avhengighetsforskning ved UiO Senter for psykofarmakologi ved Diakonhjemmets sykehus Avdeling for legemiddelepidemiologi ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Antidepressiva Stemningsstabiliser ende legemidler Antipsykotiske legemidler Naturlegemidler 1 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning 2 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning Effekt av antidepressiva Effekt vist i et stort antall studier Men: - Publiseringsskjevhet - Best effekt på mest alvorlige depresjoner Forskjellige typer antidepressiva Gruppe TCA SSRI SNRI Legemidler (salgsnavn) amitryptilin (Sarotex), doksepin (Sinequan), klomipramin (Anafranil), nortriptylin (Noritren), trimipramin (Surmontil) citalopram (Cipramil), escitalopram (Cipralex), fluoksetin (Fontex), fluvoksamin (Fevarin), paroksetin (Seroxat), sertralin (Zoloft) duloksetin (Cymbalta), venlafaksin (Efexor) Forventet effekt av antidepressiva på den aktuelle pasienten kan derfor være dårligere enn både lege og pasient har forhåpning om Selektive NA/D-NA reopptakshemmere Reseptorblokkere MAOH reboksetin (Edronax), buproprion (Wellbutrin) mianserin (Tolvon), mirtazapin (Remeron) moklobemid (Aurorix) 3 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning 4 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning Oppstart av behandling 1. Det pasienten har hatt effekt av tidligere 2. Hvis ingen behandling tidligere: i. Cipralex 10 mg Andre alternativer: i. Zoloft 50 mg ii. Remeron 30 mg iii. Efexor 75 mg Depresjon med søvnvansker i. Tolvon 30 mg ii. Remeron 30 mg Depresjon med angst i. Cipralex 10 mg ii. Zoloft 50 mg iii. Fontex 20 mg iv. Remeron 30 mg Atypisk depresjon i. Aurorix Terapisvikt Hyppig: Kun 30-40% tilfredsstillende effekt 50% noe effekt (gitt tilstrekkelig behandlingstid) Årsaker: - Feil dose - Feil legemiddel - Feil behandlingslengde - Feil diagnose - Dårlig etterlevelse (compliance) - Avvikende farmakokinetikk -> lav / høy serumkonsentrasjon - Interaksjoner 5 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning 6 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning 1
2 Etterlevelse - compliance % av pasientene tar ikke antidepressiva som foreskrevet 10 % går ikke til apoteket 30 % har sluttet etter en uke 7 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning Etterlevelse Prediktorer for dårlig etterlevelse Negativ innstilling til legemidler Frykt for bivirkninger Alkohol- / rusmisbruk Sosioøkonomiske faktorer Kan etterlevelse forbedres? Informasjon / motivasjon Nøye oppfølging Pratisk tilrettelegging Involvere støtteapparat / familie Serumkonsentrasjonsmåling 8 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning Oppfølging av behandling Klinisk kontroll Serumkonsentrasjonsmåling Farmakogenetikk CYP SSRI CYP-systemet (Cytokrom P450) Viktigste enzymsystem i omsetning (metabolisme) av legemidler Involvert i omsetning av >80% av alle legemidler Hovedsakelig lokalisert i lever Langsomme omsettere (ingen aktive genkopier) Intermediære omsettere (en aktiv genkopi) Raske omsettere (to aktive genkopier) Ultraraske omsettere (tre eller flere aktive genkopier) 9 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning 10 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning LANGSOM (CYP2D6, CYP2C9, CYP2C19) Høy serumkonsentrasjon ved standarddose Høy risiko for bivirkninger ULTRARASK (CYP2D6, CYP2C19) Lav serumkonsentrasjon ved standarddose Høy risiko for terapisvikt CYP-mutasjon: sjelden eller vanlig? CYP2D6 7% langsomme omsettere 1,5% ultraraske omsettere CYP2C19 3% langsomme omsettere 5% ultraraske omsettere CYP2C9 3% langsomme omsettere NB: Omvendt for prodrugs 11 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning 12 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning 2
3 S-citalopram (Cipralex) -effekt avhengig av CYP2C19 genotype! 25 S-citalopram konsentrasjon (nm/mg) *17/*17 *1/*17 *1/*1 *17/def *1/def def/def (Ultrarask) (Normal) (Langsom) 13 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning Rudberg et al. Clin Pharm Ther SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning Når er CYP-genotyping aktuelt? Avvikende forhold dosering/serumkonsentrasjon Avvikende forhold modersubstans / metabolittkonsentrasjon Ved langvarig og komplisert medikasjon som ved for eksempel schizofreni, bipolar lidelse, reumatisme, hjerte/karsykdom SSRI-panel: Tiltak Ved CYP-mutasjoner Juster dose SSRI. Velg antidepressiva som metaboliseres via CYP-enzym uten mutasjon Ved mutasjoner i SSRI-transportøren Velg ikke-ssri ved kort/kort-genotype i serotonintransportøren SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning 16 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning Manglende effekt: tiltak Doseøkning Skifte av medikament (relativt lik effekt av de forskjellige antidepressiver) Tillegg av et annet legemiddel Litium T 3 (25-50 mikrog) Kombinasjon med stemingsstabiliserende Kombinasjon med antipsykotika Noen etiske dilemma Overbehandling vs. underbehandling? Sykeliggjøring av naturlige, forbigående livsfenomener Emosjonell kosmetikk vs. livreddende behandling 17 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning 18 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning 3
4 18 60 Suicide rate (deaths in suicide/ inhabitants) Deaths in suicide Sales of newer antidepressants Sales of newer antidepressants (DDD/1000 inhabitants/year) SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning 20 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning The Loss of Sadness: Are We Misdiagnosing Normal Emotions as Clinical Depression 21 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning 22 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning Kombinasjonsbehandling Antidepressivum + antidepressivum Antidepressivum + annen legemiddelgruppe 23 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning 24 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning 4
5 Kombinasjon av to antidepressiva Brukes hos ca 10% av pasientene i henhold til studier i Spania og Canada USA: 16% (økning fra 8% på 10 år) Australia: 79% av psykiatere forskrevet kombinasjonsbehandling i løpet av sin karriere Oftest utført på pasienter etter terapisvikt ved bruk av annet antidepressivt legemidler Begrenset dokumentasjon 25 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning Forskjellige kombinasjoner SSRI + mirtazapin: flere studier (ca 3) viser effekt. 1. Eks: Fra behandlingsstart (Blier et al 2010) 105 pasienter med major depressive disorder randomiseres til 1) fluoksetin 20 mg 2) mirtazapin 30 mg + fluoksetin 20 mg 3) mirtazapin + venlafaxin 225 mg 4) mirtazapin + bupropion 150 mg Remisjon: 1) 25% 2) 52% 3) 58% 4) 46% 26 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning 2. Eks. Blier et al 2009, mirtazapin + SSRI 62 pasienter fra behandlingsstart randomisert til a) mirtazapin 30 mg b) paroxetin 20 mg c) kombinasjon Respons definert som: 4 uker: 30% reduksjon i MADRS. 6 uker: 50% reduksjon i MADRS. Remisjon: MADRS <11 Remisjon: a) 19%, b) 26%, c) 43% 3. Eks: (mirtazapin+ssri) Carpenter et al pasienter med terapisvikt på SSRI randomisert til tillegg av a) placebo b) mg mirtazapin Remisjon: a) 13% b) 45% 27 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning 28 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning Venlafaxin + mirtazapin To studier viser effekt, en ny studie (n=665) viste ingen effekt Rush et al 2011, CO-MED studien Fra behandlingsstart, 665 pasienter. 1) Cipralex+placebo 2) bupropion+cipralex 3) venlafaxin+mirtazapin Resultat: Remisjon: 1) 39% 2) 39% 3) 38% SSRI + mianserin to studier viser effekt, en studie viser ikke effekt (n=1629) 1. Eks Maes et al 1999: 32 pasienter 10 dager etter innleggelse randomisert til a) fluoxetin 20 mg b) fluoxetin 20 mg + mianserin 30 mg Respons a) 9% b) 60% 29 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning 30 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning 5
6 SSRI + mianserin 2. Eks Ferreri et al 2001: 104 pasienter med terapisvikt på fluoxetin randomisert til a) mianserin 60 mg b) mianserin 60 mg+ fluoxetin 20 mg c) kontinuere fluoxetin 20 mg Signifikant bedre på Hamilton i gruppe b) 3. Eks Licht et al 2002: 1629 pasienter med terapisvikt på sertralin randomisert til a) sertralin 100 mg + placebo b) sertralin 200 mg + placebo c) sertralin 100 mg + mianserin 30 mg Respons: a) 70% b) 67% c) 56% 31 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning SSRI+reboksetin og SSRI+venlafaxin: Svært begrenset dokumentasjon, vist effekt i små, ikke-kontrollerte studier 32 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning SSRI + buproprion Eks: Etter terapisvikt (Trivedi et al, STAR*D studien) Pasienter uten effekt av citalopram randomiseres til 1)citalopram + buspiron 2)citalopram + bupropion Oppsummering Kombinasjon Litium/T 3+særlig TCA Mirtazapin+SSRI, mianserin+ssri, TCA+SSRI, reboksetin+ssri, bupropion+ssri SSRI+SSRI, SSRI+venlafaksin, SSRI+duloksetin Grad av dokumentasjon God Noe Lite/ingen Noe større reduksjon av symptomer i gruppe 2) 33 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning 34 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning Forsiktighetsregler Farmakokinetiske interaksjoner (CYP2D6- hemming av paroksetin og fluoksetin) Serotonergt syndrom, særlig SSRI+MAOH Kombinasjonsbehandling II AD + Litium Om lag halvparten av pasienter som ikke oppnår behandlingsrespons har effekt av tilleggsbehandling med litium (Bauer, J Clin Psychopharmacol 1999) AD + stemningsstabiliserende legemidler Lamotrigin (Barbosa, J Clin Psych 2003) 35 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning AD + Antipsykotika Abilify, Zyprexa, Seroquel, Risperdal 36 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning 6
7 odds ratio Konklusjon Kombinasjonsterapi med antidepressiver kan vurderes når andre årsaker til terapisvikt er utelukket Relativt utbredt bruk på tross av beskjeden dokumentasjon 37 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning Regler for god legemiddelbehandling Still riktig diagnose Riktig legemiddel, riktig dose, riktig lengde Ha et klart mål for behandlingen Monoterapi er målet Pasienten skal ta legemiddelt Ingen skal bruke legemidler mot bivirkninger Større krav til indikasjon og effekt for hvert nytt legemiddel 38 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning Noen etiske dilemma Medikamentell behandling før eller etter samtalebehandling? Medikamentell behandling av livsproblemer? Alltid medikamentell behandling? Eller snakker vi forurensning? Anbefalinger Samtaleterapi anbefales som førstevalg Er samtaler samtaletrapi? Eller er samtaler inneffektive utsettelser av behandling? Spiller det noen rolle hva samtalene inneholder? Er anbefalingen en utopisk drøm Det beste blir det gode fiende? Er antidepressiver mer realistisk? Er antidepressiver mer demokratisk? 39 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning 40 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning activity level predicts 1974 depression (reporting 5 or more symptoms from 18 symptom list) Activity level calculated from frequency intensity reports of leisure activities producing a 14 point scale that predicted mortality and morbidity for this sample. Low = 0-4 points; moderate =5-8; high = ,9 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1 0,9 low activity moderate activity Camacho et al (1991) American J Epidemiology, 134, high activity men women 41 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning 42 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning 7
8 43 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning 8
Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing
Diakonhjemmet Sykehus Senter for Psykofarmakologi www.psykofarmakologi.no Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing Helge Refsum Avdelingsoverlege / professor dr.med. Farmakologi Farmakodynamikk
DetaljerEn pille til deg = ti piller til meg
Diakonhjemmet Sykehus Senter for Psykofarmakologi www.psykofarmakologi.no En pille til deg = ti piller til meg Helge Refsum Avdelingsoverlege / professor dr.med. Farmakologi Farmakodynamikk = Hva gjør
DetaljerInni er vi like - eller er vi det? Psykofarmakologisk utfordringer. Variasjon. Utfordringer ved etnisitet (genetikk) og farmakologisk behandling
13.02.2015 1 FORSVARET Forsvarets sanitet Inni er vi like - eller er vi det? Utfordringer ved etnisitet (genetikk) og farmakologisk behandling Dag Kristen Solberg Spesialist i psykiatri og klinisk farmakologi
DetaljerMoniteroring av legemiddelbruk Hva er hensiktsmessig bruk av analyser og hvordan tilpasser man behandlingen ut fra prøvesvar?
PMU2018 Moniteroring av legemiddelbruk Hva er hensiktsmessig bruk av analyser og hvordan tilpasser man behandlingen ut fra prøvesvar? «en pille til deg = ti piller til meg» Robert Løvsletten Smith, PhD
DetaljerErfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen
Erfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen Oslo Kongressenter 12.03.14 Bernhard Lorentzen Avd.sjef / avd.overlege Alderspsykiatrisk avdeling
DetaljerBruk av genotyping og serummålinger for individualisert behandling -spesielt relevant hos eldre Legemidler og eldre 12.
Bruk av genotyping og serummålinger for individualisert behandling -spesielt relevant hos eldre Legemidler og eldre 12.september 2016 Tore Haslemo Farmasøyt. PhD Senter for Psykofarmakologi Tore.Haslemo@diakonsyk.no
DetaljerBerit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO
Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Dere skal tenke på forholdet mellom Retningslinjer Forskningsfunn og Klinisk praksis Jeg skal snakke om kunnskapsgrunnlaget Retningslinjer
DetaljerDepresjon i allmennpraksis
Depresjon i allmennpraksis Diagnostikk og behandling Eline Kalsnes Jørstad, overlege, FDPS Vårmøtet 2015 Hvorfor snakke om depresjon? Folkesykdom Livstidsprevalens 17-20% En av de hyppigste årsaker til
DetaljerFarmakogenetikk. viktigere for pasienten enn interaksjoner KURS PSYKOFARMAKOLOGI, DIAKONHJEMMET 19.04.2016. Espen Molden. Forskningsleder/professor II
Farmakogenetikk viktigere for pasienten enn interaksjoner KURS PSYKOFARMAKOLOGI, DIAKONHJEMMET 19.04.2016 Espen Molden Forskningsleder/professor II Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus Farmasøytisk
DetaljerKlinisk bruk av farmakogenetiske analyser
Klinisk bruk av farmakogenetiske analyser BIOINGENIØRKONGRESSEN 2016 Espen Molden Forskningsleder/professor II Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus Farmasøytisk institutt, UiO [espen.molden@gmail.com]
DetaljerKap 30 Depresjoner i svangerskapet og ammeperioden
Kap 30 Depresjoner i svangerskapet og ammeperioden Hedvig Nordeng (h.m.e.nordeng@farmasi.uio.no) Marte Jettestad Anbefalinger Depresjoner bør behandles fordi ubehandlet vil sykdommen i seg selv kunne ha
DetaljerKlinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15. Pernille Hegre Sørensen
Klinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15 Pernille Hegre Sørensen Behandling av depresjon hos eldre Ikke- medikamentell behandling Medikamentell behandling av unipolar depresjon Medikamentell behandling
DetaljerLevermetabolisme og farmakokinetiske interaksjoner med hovedvekt på CYP-systemet
Levermetabolisme og farmakokinetiske interaksjoner med hovedvekt på CYP-systemet Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Avdeling for klinisk farmakologi
DetaljerBruk av farmakogenetiske analyser som hjelpemiddel til individtilpasset medisinering
Bruk av farmakogenetiske analyser som hjelpemiddel til individtilpasset medisinering Espen Molden Forskningsleder/professor II Senter for Psykofarmakologi Diakonhjemmet sykehus/universitetet i Oslo espen.molden@farmasi.uio.no
DetaljerPsykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken 24.09.15
Psykofarmaka & hoftebrudd Marit Stordal Bakken 24.09.15 Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater I+II Klinisk betydning I+II Diskusjon Sårbarhet Aldersforandringer Sykdomsforandringer
DetaljerAntidepressiva. Overlege Randi Nesje Myhr Stavanger BUP dagene 2018
Antidepressiva Overlege Randi Nesje Myhr Stavanger BUP dagene 2018 Antidepressiva jenter Norge Hartz et al Høgskolen Hedemark 2016 Tall fra reseptregisteret 2015 og 2017 Antall og pr 1000 innbyggere
DetaljerPsykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken 16.11.15
Psykofarmaka & hoftebrudd Marit Stordal Bakken 16.11.15 Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater I+II Klinisk betydning I+II Diskusjon Sårbarhet Aldersforandringer Sykdomsforandringer
DetaljerAntidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?
Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Sverre Bergh Forsker/post doc Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva skal dere få vite
DetaljerBehandling av depresjon i primær og spesialist helsetjenesten
Torfinn Lødøen Gaarden, Overlege, Phd stipendiat, Alderspsykiatrisk avd. Depresjon hos eldre Behandling av depresjon i primær og spesialist helsetjenesten Kontaktmøte for leger Diakonhjemmet Sykehus 20.4.2017
DetaljerMedikamentell behandling av barn og unge i psykisk helsevern hjelper det? Siv Kvernmo Overlege/professor UNN/UiT Norges arktiske universitet
Medikamentell behandling av barn og unge i psykisk helsevern hjelper det? Siv Kvernmo Overlege/professor UNN/UiT Norges arktiske universitet Tema for dagen Barnepsykiatrisk behandling Hva er barnepsykiatrisk
DetaljerDepresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15
Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Agenda Diagnostisere depresjoner Behandling
DetaljerBetydning av farmakogenetikk for variasjon i legemiddelrespons
Betyr dosen noe? Betydning av farmakogenetikk for variasjon i legemiddelrespons [Kurs Relis 12.02.2019] Espen Molden Forskningsleder/professor II Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus Farmasøytisk
DetaljerMedikamenter i Barne- og ungdomspsykiatri
Medikamenter i Barne- og ungdomspsykiatri Randi Nesje Myhr 2013 Første utgave av dette kompendiet ble laget i 2003 og et nytt og omarbeidet i 2009. Siste oppdatering vinter 2012/2013. Medikamentell behandling
DetaljerCYP-problematikk. - utfordringer ved bruk av legemidler. Espen Molden. Farmasøytisk institutt, UiO Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus
CYP-problematikk - utfordringer ved bruk av legemidler Espen Molden Farmasøytisk institutt, UiO Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus [emolden@farmasi.uio.no] Det er jo nesten utrolig at det
DetaljerIndividuell variasjon i. klinisk respons av smertestillende
Individuell variasjon i klinisk respons av smertestillende - fokus på interaksjoner og farmakogenetikk Espen Molden Forskningsleder/professor II Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus Farmasøytisk
DetaljerAntidepressiva. Bodø 28 og 29 sep 2006 Randi Nesje Myhr
Antidepressiva Bodø 28 og 29 sep 2006 Randi Nesje Myhr Depresjon hos barn Før 1976 trodde ikke at det fantes Epidemiologisk undersøkelse hvor en spurte barn, mange svarte at de følte seg miserable og at
DetaljerLegemiddelbruk og hoftebrudd. Marit Stordal Bakken lege/stipendiat SESAM-konferansen 28.05.15
Legemiddelbruk og hoftebrudd Marit Stordal Bakken lege/stipendiat SESAM-konferansen 28.05.15 Innhold Legemiddelbruk og hoftebrudd Forskningsresultater I+II Klinisk betydning I+II Diskusjon Hoftebrudd Lårhalsbrudd
DetaljerLevermetabolisme CYP-enzymer Nyrefunksjon
Levermetabolisme CYP-enzymer Nyrefunksjon Roar Dyrkorn Spes i allmennmedisin og klinisk farmakologi Overlege, Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Tabell 3.2 Vanlige eliminasjonsveier for
DetaljerDiakonhjemmet Sykehusapotek. Eldre bruker ofte flere legemidler samtidig, større. fare for legemiddelinteraksjoner
(Medikamentell) behandling av psykiske lidelser hos eldre v/ klinisk farmasøyt Hilde Frøyland Diakonhjemmet Sykehusapotek 11. februar 2019 Relis: Hensiktsmessig legemiddelbehandling Hva er det med eldre?
DetaljerBEHANDLING AV BIPOLAR DEPRESJON
BEHANDLING AV BIPOLAR DEPRESJON 13.03.2019 Anders Lund Professor og overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssykehus SOMATISK SYKDOM / MEDISINER som kan gi depressive symptomer CNS: Epilepsi;
DetaljerSenter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus
Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus [Anno 1926] Lab (serumkons./genetikk) Ca. 50 000 prøver/år FoU Poliklinikk [Anno 2012] psykofarmakologi.no Farmakologisk sårbarhet hos eldre - variabilitet
DetaljerPsykiske sykdommer i eldre år
Psykiske sykdommer i eldre år Håkon Holvik Torgunrud Overlege Alderspsykiatrisk enhet, SSHF, Arendal September 2016 Psykiatri det er fa li det!! Depresjon Angst Rus Psykose Forvirring Føle seg nedfor Ikke
DetaljerBrukes de antidepressive legemidlene slik de skal, og får deprimerte gamle for sjelden ECT?
Brukes de antidepressive legemidlene slik de skal, og får deprimerte gamle for sjelden ECT? Den 5te Kongressen i geriatri april 2013 Eivind Aakhus Avdeling for alderspsykiatri, Sykehuset Innlandet Nasjonalt
DetaljerMedikamenter i Barne- og ungdomspsykiatri
Medikamenter i Barne- og ungdomspsykiatri Randi Nesje Myhr 2018 Første utgave av dette kompendiet ble laget i 2003, et nytt og omarbeidet i 2009 og 2013 og siste oppdatering mars 2018. Medikamentell behandling
DetaljerGro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015
Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 MÅLSETTING Lære noko om ulike grupper psykofarmaka Lære noko om god bruk av psykofarmaka PSYKOFARMAKA
DetaljerCYPer og farmakogenetikk for fastleger
CYPer og farmakogenetikk for fastleger PRIMÆRMEDISINSK UKE 24.10.2018 Espen Molden Forskningsleder/professor II Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus Farmasøytisk institutt, UiO [espen.molden@farmasi.uio.no]
DetaljerMedikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen
Medikamentell behandling ved APSD Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen16.6.17 Hva er APSD? Agitasjon Apati For å vite hvor man skal, må man vite hvor man er. Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av
DetaljerPRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK
PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK Avdeling for klinisk farmakologi Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Hva vil vi formidle? Gi en kort innføring i farmakokinetikk. Forklare
DetaljerMedikamentell behandling av personer med utviklingshemning og autisme - belyst ved case
Medikamentell behandling av personer med utviklingshemning og autisme - belyst ved case Trondheim 15.oktober 2009 Siv Helene Høidal Retningslinjer ved behandling Definer problemet Kartlegg problemet Målsetting
DetaljerEmnekurs i alderspsykiatri
Emnekurs i alderspsykiatri Geriatrisk psykofarmakologi Jan Schjøtt overlege, dr.med. Seksjon for klinisk farmakologi Leder RELIS Vest Haukeland universitetssykehus Psykofarmakologi er utfordrende! RELIS
DetaljerInteraksjonsproblematikk som årsak til variabel effekt av kardiovaskulære legemidler
Interaksjonsproblematikk som årsak til variabel effekt av kardiovaskulære legemidler Espen Universitetet i Oslo og Diakonhjemmet Sykehus [espen.molden@farmasi.uio.no] Norsk Cardiologisk Selskap, 18. oktober
DetaljerAngst og søvnforstyrrelser hos eldre
Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12
DetaljerPRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK
PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK Avdeling for klinisk farmakologi Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Hva vil vi formidle? Gi en kort innføring i farmakokinetikk. Forklare
DetaljerDen behandlingsresistente eldre pasienten, er det lov å gi opp? Overlege Dagfinn Green St. Olavs hospital Veka 2019,
Den behandlingsresistente eldre pasienten, er det lov å gi opp? Overlege Dagfinn Green St. Olavs hospital Veka 2019, 8.30-09.15 Eldre, er det en egen art? Njei.. dvs i mange tilfeller gjelder de samme
DetaljerEldre og depresjon. Diakonhjemmet Sykehus. 31. Januar 2017
Torfinn Lødøen Gaarden Medikamentell behandling av depresjon hos eldre Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Innhold Forberedelser før medikamentell behandling av depresjon. Rammer
DetaljerBehandling av depresjon i sykehjem
Behandling av depresjon i sykehjem Kristina Riis Iden Fastlege i Stavanger Sykehjemslege PhD stipendiat AFE, UNI Helse, Bergen Bodø,12. november 2013 Disposisjon Prevalens Diagnose Behandling Sykehjemspasienten
DetaljerVEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG
VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG Mrek: Endringene i preparatomtalen og pakningsvedlegget må eventuelt senere oppdateres av de nasjonale kompetente myndighetene,
DetaljerKartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler. Anne Sverdrup Efjestad
Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler Anne Sverdrup Efjestad Hensikten med prosjektet Kartlegge omfanget av kombinasjonsbehandlingen
DetaljerCitalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.
Citalopram og risiko for QT-forlengelse PREPARATOMTALE citalopram 10, 20, 30 og 40 mg tabletter 4.2. Dosering og administrasjonsmåte Depresjon Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig
DetaljerDepresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
DetaljerHvordan håndtere en mulig avvikende metadonmetabolisme? Fatemeh Chalabianloo Avdeling for rusmedisin Haukeland Universitetssykehus
Hvordan håndtere en mulig avvikende metadonmetabolisme? Fatemeh Chalabianloo Avdeling for rusmedisin Haukeland Universitetssykehus FORSLAG FOR FREMGANGSMÅTE VED MISTANKE OM AVVIKENDE METADONMETABOLISME
DetaljerDepresjon og angst hos eldre -Symptom, utredning og behandling
Depresjon og angst hos eldre -Symptom, utredning og behandling Karin Persson, lege, PhD kandidat Kompetansetjeneste for aldring og helse og Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling, OUS-Ullevål Karin.persson@aldringoghelse.no
DetaljerInteraksjoner. Jan Anker Jahnsen Cand. pharm., PhD RELIS Vest. Emnekurs i legemiddelbehandling Rogaland legeforening Stavanger 7.
Interaksjoner Jan Anker Jahnsen Cand. pharm., PhD RELIS Vest Emnekurs i legemiddelbehandling Rogaland legeforening Stavanger 7. februar 2019 Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell
DetaljerKontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus
Kognitiv svikt og/eller depresjon som årsak til akutt funksjonssvikt Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus Ved Torfinn Lødøen Gaarden seksjonsoverlege Alderspsykiatrisk avdeling 1 Innhold
DetaljerMedikamentell behandling ved utfordrende atferd. Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening 5.6.15
Medikamentell behandling ved utfordrende atferd Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening 5.6.15 Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av psykofarmaka i norske sykehjem (%) Bruk av psykofarmaka - CONSIC
DetaljerMetabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse
Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse Katrine Kveli Fjukstad Lege i spesialisering og PhD- kandidat MedforfaAere
DetaljerJohannesurt og depresjon
Johannesurt og depresjon -en litteraturstudie Skrevet av Noreen Yahya Veileder Finn Olav Levy Prosjektoppgave ved Det medisinske fakultet UNIVERSITETET I OSLO 2013 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord 3 Abstract
DetaljerNye antikoagulanter bare fryd og gammen?
1 Nye antikoagulanter bare fryd og gammen? DM Arena hjerte & kar Oslo 06. mars 2013 Per Wiik Johansen Overlege, dr.med. Seksjonsleder - Seksjon for LMK og -sikkerhet Avdeling for farmakologi OUS, Rikshospitalet
DetaljerDepresjonsbehandling i sykehjem
Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem
DetaljerDisposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre
Disposisjon Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre Psykotrope midler Formål: Endre atferd, tanker og følelser Virkemåte: Reagere med hjernens kjemi Legemidler
DetaljerReferanseområdeprosjekt
Psykofarmakologisk Avdeling, Diakonhjemmet Sykehus Referanseområdeprosjekt 2005-2008 Samarbeidsprosjekt med Klinisk Farmakologisk Avdeling ved St.Olavs Hospital Prosjektleder ved Prosjektgruppe: Magnhild
DetaljerDepresjon, selvmord og selvmordsforebygging
Depresjon, selvmord og selvmordsforebygging Jørgen G. Bramness Senter for Rus og Avhengighetsforskning, UiO Divisjon for Epidemiologi, FHI Interessekonflikter og samarbeidspartnere Interessekonflikter
DetaljerFarmakologisk variasjon
Kan forskjeller i farmakogenetikk forklare bivirkninger og mangelfull effekt av kardiovaskulære legemidler? Interaksjoner med kardiovaskulære legemidler Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling
Detaljer30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering
Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Psykiatrisk samsykelighet Høna eller egget? Sett fra egget side er høna bare et mellomstadium mellom to egg. Samsykelighet Diagnostisk utfordring må evt
DetaljerMedikamentell stemningsstabiliserende behandling ved bipolar II-lidelse
Medikamentell stemningsstabiliserende behandling ved bipolar II-lidelse Psykiatriveka, mars 2019, Stavanger Erlend Bøen Overlege PhD Enhet for psykosomatikk og CL-psykiatri, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet
DetaljerBruk av legemidler hos eldre
Bruk av legemidler hos eldre i sykehjem og hjemmetjenesten Knut Erling Moksnes Sykehjemslege 60% på Marka Helse- og omsorgssenter Geriater, indremedisiner Sykehjemsleger i Hedmark, Hamar juni 2015 1 Pasientsikkerhetskampanjen
DetaljerPreparatomtale 1. LEGEMIDLETS NAVN. Aurorix 150 mg tabletter, filmdrasjerte Aurorix 300 mg tabletter, filmdrasjerte
Preparatomtale 1. LEGEMIDLETS NAVN Aurorix 150 mg tabletter, filmdrasjerte Aurorix 300 mg tabletter, filmdrasjerte 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Moklobemid 150 mg, resp. 300 mg For hjelpestoffer
DetaljerEldre og psykofarmaka
Eldre og psykofarmaka Fylkesmannens høstkonferanse, Vrådal 1. oktober 2013 Ulrike Sagen Overlege, PhD Seksjon for alderspsykiatri Psykiatrisk klinikk, STHF Disposisjon Spesielle forhold hos eldre - farmakokinetikk
DetaljerDuloksetins betydning for serumkonsentrasjonen av psykofarmaka som omsettes via CYP2D6
Duloksetins betydning for serumkonsentrasjonen av psykofarmaka som omsettes via CYP2D6 Torill Bakko Enoksen Masteroppgave ved Farmasøytisk Institutt, Det matematisknaturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET
DetaljerBruk av legemidler ved amming
Bruk av legemidler ved amming Amming - fordeler Reduserer risikoen for infeksjoner Reduserer risikoen for atopi/allergi Reduserer risikoen for brystcancer Forbedrer den psykososiale mor/barn-relasjonen
DetaljerDepresjon ved demens årsaker og behandling
Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk
DetaljerECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017
ECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017 Tor Magne Bjølseth Seksjonsoverlege PhD Alderspsykiatrisk Avd. Tåsen PhD avhandling av Tor Magne Bjølseth
DetaljerInnhold. Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17
Innhold Forord... 5 Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17 Kapittel 1 Litt historikk... 19 Medikamentell behandling i psykiatrien før de moderne psykofarmaka. 19 Litium et gammelt medikament som finner ny anvendelse...
DetaljerFARMAKOGENETIKK. [Forelesning ] Espen Molden. Forskningsleder/professor II. Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus
FARMAKOGENETIKK - legemidler og etniske (geografiske) variasjoner [Forelesning 16.11.2018] Espen Molden Forskningsleder/professor II Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus Farmasøytisk institutt,
DetaljerKnut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS
Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling
DetaljerDepresjon og angst. Elisabeth Brenne St. Olavs Hospital. NTNU Oktober 2013
Depresjon og angst Elisabeth Brenne St. Olavs Hospital. NTNU Oktober 2013 1 Deprimo Å trykke ned Å ligge lavt http://www.ordbok.com/latin.html 2 ICD-10. Depresjon Et sett av symptomer Diagnosekriterier
Detaljer«Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang
«Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Spesialist i allmennmedisin - fastlege i 30 år Emnekurs i Farmakologi - Primærmedisinsk uke, Oslo
DetaljerFørerkort og medisiner
Førerkort og medisiner Propille er like ille som promille Førerrett er ikke en menneskerett! Roar Dyrkorn Spes i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital
DetaljerEr psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret Psykiater Maria Engebretsen
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Er psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret 2016-12.04.16 Psykiater Maria Engebretsen Holdninger/etikk Vanskelig område hvor
DetaljerSeksualitet og medikamenter. Overlege Haakon Aars Aker Universitetssykehus og Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi. Snakke om det.
Seksualitet og medikamenter Overlege Haakon Aars Aker Universitetssykehus og Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi Snakke om det. Seksualitet er et tabubelagt område. Å snakke om sex er vanskelig når
DetaljerLEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER
LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER TRENDER 50 PROSENT AV ALLE RESEPTBELAGTE MEDIKAMENTER TIL PERSONER OVER 65 ÅR ANTALL ELDRE OVER 80 ÅR DOBLES NESTE 20 ÅR HØY ALDER=POLYFARMASI KUNNSKAP UTVIKLES
DetaljerPsykiatriske sykdommer i svangerskapet og i postpartumperioden. Pizzakurset 2017 Anne Molne Kjøllesdal
Psykiatriske sykdommer i svangerskapet og i postpartumperioden Pizzakurset 2017 Anne Molne Kjøllesdal Prevalens av psykiatriske sykdommer i svangerskapet Omtrent lik den ikke-gravide, samme alder, kvinnepopulasjonen
DetaljerSerumkonsentrasjonsmålinger (TDM)
Serumkonsentrasjonsmålinger (TDM) Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Avdeling for klinisk farmakologi St.Olavs Hospital Grunnlaget for serumkonsentrasjonsmålinger
DetaljerAlkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig
DetaljerSmertebehandling hos eldre
Smertebehandling hos eldre Hva er smerte? En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som slik skade (International association for
DetaljerMultifarmasi og interaksjoner. ved hjerte/kar-behandling
Multifarmasi og interaksjoner ved hjerte/kar-behandling Espen Molden Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus Farmasøytisk institutt, UiO [emolden@farmasi.uio.no] Senter for Psykofarmakologi
DetaljerAntidepressiva virker ikke på alt!
Antidepressiva virker ikke på alt! Sverre Bergh, Forsker/stipendiat Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Bakgrunn Når er børen tung nok? Hva kan vi ta
DetaljerHvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus
Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Psykofarmaka og bivirkninger Betydning Metoder Psykofarmaka Forskrivning av psykofarmaka
DetaljerPsykofarmakologisk behandling
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Psykofarmakologisk behandling Overlege Inger Breistein Haugen og overlege Maria Engebretsen Regional seksjons psykiatri, utviklingshemning/autisme (PUA)
DetaljerFørerkort og medisiner
Førerkort og medisiner Propille er like ille som promille Førerrett er ikke en menneskerett! Roar Dyrkorn Spes i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs FØREREN
DetaljerPsykofarmaka og bivirkninger hos eldre psykiatriske pasienter
Psykofarmaka og bivirkninger hos eldre psykiatriske pasienter Psykiatriveka 11.03.15 Overlege, phd- kandidat Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Bakgrunn Eldre pasienter bruker
DetaljerRefusjonsrapport. Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon 2. 13-06-2013 Statens legemiddelverk
Refusjonsrapport Agomelatin (Valdoxan) til behandling av depresjon. Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon 2 13-06-2013 Statens legemiddelverk Brev stiles til Statens legemiddelverk. Vennligst
DetaljerPRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK
PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK Avdeling for klinisk farmakologi Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Hva vil vi formidle? Gi en kort innføring i farmakokinetikk. Forklare
DetaljerLegemiddelbehandling ved depresjon hos eldre Eldre og legemidler 13.09.2016
Legemiddelbehandling ved depresjon hos eldre Eldre og legemidler 13.09.2016 Ved Torfinn Lødøen Gaarden Overlege, Ph. D -kandidat Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus 1 Innhold Forberedelser
DetaljerREFUSJONSVEDTAK SAMT FASTSETTELSE AV MAKSIMALPRIS
H. Lundbeck AS Postboks 361 1326 Lysaker Deres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: 13.05.2015 14/13504-10 Seksjon for legemiddelrefusjon/ Anne Marthe REFUSJONSVEDTAK SAMT FASTSETTELSE AV MAKSIMALPRIS
DetaljerAlderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no
Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe
DetaljerSøvn psykofarmaka og bivirkninger hos eldre
Søvn psykofarmaka og bivirkninger hos eldre Psykiatriveka 2018 Marit Tveito, overlege ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Forskrivning Kasuistikk Bivirkninger av psykofarmaka
DetaljerMomenter til foredraget. CYP-enzymer i lever og tarm. AUC = Dose F Cl. CYP-testing
CYP-testing kan gi indikasjon om dosetilpasning grunnet variasjon i farmakokinetikk Hege Christensen Momenter til foredraget Variasjon i farmakokinetiske prosesser CYP-enzymer Individuelle variasjoner
DetaljerDemens og depresjon. Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse
Demens og depresjon Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Demens og depresjon Gir depresjon reversibel demens? Ser depresjon ved demens ut som annen depresjon?
DetaljerEffekt og sikkerhet for SSRI og andre nyere antidepressive legemidler ved depresjon hos voksne
Effekt og sikkerhet for SSRI og andre nyere antidepressive legemidler ved depresjon hos voksne Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 17 2007 Medisinsk metodevurdering Bakgrunn: Depresjon er en sammensatt lidelse
Detaljer