Compliance. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital

Transkript

1 Compliance Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital

2 Etterlevelse Compliance, adherence eller concordance?

3 Hvordan måle etterlevelse? Reseptregistrering Intervju med pasienter Spørreskjema Pasientdagbok Tablettelling Intelligente bokser Måling av legemiddelkonsentrasjonen Vanligste mål: Medication possession ratio (MPR) Tilgjengelighetsrate Ofte settes en grense på 80% mellom god og dårlig etterlevelse

4 Etterlevelse ut fra diagnose Prosentandel med MPR over 0, Antall uker Antibiotika Analgetika Psykofarmaka Antihypertensiva Statiner Antiepileptika Antidiabetika

5 Bevisst eller ubevisst/ufrivillig? Bevisst Ubevisst/ufrivillig - (Frykt for) bivirkninger - Glemsel - Foretrekker alternativer - Kulturelle forskjeller - Lest/hørt noe - Vanskelig å hente ut ufordelaktig - Praktiske problemer - Økonomi med å ta legemidlet - Generisk bytte?

6 Faktorer assosiert med lav etterlevelse (I) Ikke alder og kjønn (?!) Nedsatt kognitiv funksjon Depresjon Mangelfull sykdomsinnsikt Asymptomatiske tilstander Primærprofylakse vs. sekundærprofylakse Bivirkninger Intelligent non-compliance? Praktiske forhold Syn Muskelkraft Smak, tablettstørrelse etc.

7 Faktorer assosiert med lav etterlevelse (II) Det å utebli fra konsultasjonen Utilstrekkelig oppfølging / informasjonssvikt Misforståelser Obs. hørsel Mangelfull tro på behandlingen Det å bo alene (?) Komplekse behandlingsregimer «Manglende kombinasjonsbehandling» Dosering flere ganger daglig Flere forskrivende leger

8 Helsemessige konsekvenser av lav etterlevelse Avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad / behandlingsindikasjon Antiepileptika: 3 x økt risiko for død, 2 x økt risiko for sykehusinnleggelse Antidiabetika: 80 % økt risiko for død 50 % økt risiko for sykehusinnleggelse HbA1c 7,3 vs. 9,4 i en studie, 7,7 vs. 8,1 i en annen Obs. healthy adherer -effekten

9 Risiko for sykehusopphold Oppfølgingstid: 1 år Sokol MC et al. Med Care 2005; 43:

10 Hvilken type påminnelser virker best? Skriftlig informasjon sendt ut i ettertid bedre enn ikke noe Telefoninformasjon usikkert Avhenger av frekvens? Personlig informasjon i ettertid (mye) bedre enn telefoninformasjon Informasjon ved utskrivning mer effektivt enn tidligere i oppholdet Informasjon av sykepleier bedre enn av farmasøyt i sykehus Informasjon av farmasøyt (mye) mer effektivt på apotek enn i sykehus Elektroniske tablettglass som piper etc. svært effektivt Cutrona SL et al. Am J Manag Care 2010; 16:

11 Håndtering Spør på en åpen måte Få fram eventuelle bivirkninger Hyppigere kontroller Kortere ventetider økt tilgjengelighet Forenkle behandlingen Dosering en gang daglig Kombinasjonspreparater Riktig formulering Depottabletter, depotplaster, mikstur

12 Håndtering Ta legemidler ved daglige rutiner God og hyppig informasjon Muntlig og skriftlig Til både pasient og pårørende Inkludert legemiddelnavn, dose, indikasjon, planlagt behandlingslengde, vanlige bivirkninger osv. Obs. generisk bytte! Doseringshjelpemidler / allianser med pårørende Apper?

13 Cochrane-analyse For korttidsbruk (<2 uker) er gode instruksjoner ofte nok «For langtidsbruk har nesten alle intervensjonene som har vist seg å være effektive, vært komplekse» Haynes RB et al. Interventions for enhancing medication adherence. Cochrane Database Syst Rev 2008; CD

14 Spesielle utfordringer hos eldre Verre med et stort antall legemidler Non-compliance hos eldre fordoblet med mer enn tre legemidler Større behov for doseringshjelpemidler Mer informasjon nødvendig? Større praktiske problemer Syn, ledd, muskelkraft, koordinasjon (inhalasjonspreparater, øyedråper osv.) Er pakningene tilpasset eldre?

15 Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: