Psykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken
|
|
- Tove Markussen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Psykofarmaka & hoftebrudd Marit Stordal Bakken
2 Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater I+II Klinisk betydning I+II Diskusjon
3 Sårbarhet Aldersforandringer Sykdomsforandringer Homeostase Opptak Distribusjon Eliminasjon Reseptor/enzym Nyrefunksjon! Lever Multimorbiditet Økt legemiddeleffekt Atypisk/uspesifikk presentasjon av bivirkninger Atypisk/uspesifikk presentasjon av symptomer
4 Studiedeltakere - og våre pasienter
5 Retningslinjer Retningslinjer for 5 kroniske sykdommer 12 legemidler Administrert 6 x/dag 14 ikke-farmakologiske tiltak Boyd C JAMA 2005
6 Sårbarhet, legemiddelforbruk og konsekvenser 65 år: 15% av befolkningen 40-50% av reseptbelagte legemidler + «håndkjøp» Legemiddelbruk øker med alder og sykelighet 20% av sykehusinnleggelser (80+) legemiddelrelatert Økt sykelighet, økt liggetid de fleste forutsigbare (forebyggbare) 18% av dødsfall i stort norsk sykehus legemiddelrelatert Multisyke eldre spesielt utsatt he Norwegian Prescription Database, DeBuyser S et al PLoS One 2014, Hovstadius B et al Drugs Aging 2014 og BMC Clin Pharmacol 2010, Petrovic M et al Drugs Aging 2012,, Dalleur O et al Drugs Ageing 2012, Beijer H et al Pharm World Sci 2002,, Ebbesen J et al Arch Intern Med 2001
7 Problemlegemidler
8 Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater I+II Klinisk betydning I+II Diskusjon
9 Hoftebrudd Lårhalsbrudd Trokantære brudd
10 Hoftebrudd Vanlig Gjertsen JE et al. Acta Orthop 2008 Leibson CL et al. JAGS 2002 Frihagen F et al. Acta Orthop 2010
11 Hoftebrudd Vanlig Farlig Gjertsen JE et al. Acta Orthop 2008 Leibson CL et al. JAGS 2002 Frihagen F et al. Acta Orthop 2010
12 Hoftebrudd Vanlig Farlig Dyrt Gjertsen JE et al. Acta Orthop 2008 Leibson CL et al. JAGS 2002 Frihagen F et al. Acta Orthop 2010
13 Hoftebrudd Forårsakes av redusert beintetthet + fall Legemiddelbruk kan påvirke beintetthet og fallrisiko Cumming RG et al. Epidemiol Rev Coupland C et al. BMJ 2011 Haney EM et al. Bone 2010
14 Beinskjørhet Alder Kjønn Arv Livsstil Legemidler
15 Woolcott JC et al. Meta-analyse Arch Intern Med 2009 Legemiddelbruk og fallrisiko Legemiddelgrupper Psykofarmaka Hjerte-/karmidler Doseavhengig Fra lave doser Effekter Sedasjon/våkenhet Svimmelhet/ustøhet Arytmier, BT-fall Elektrolyttforstyrrelser
16 Lurer på hvorfor pasienten faller? Sliten, faller, orker ingenting Kvinne 82 år Tynn - dårlig matlyst Kan ikke lenger bo hjemme? BT Liggende 104/56 Stående etter 1 min 79/47 Multidoseliste Calcigran Forte 1 x 1 Albyl-E 75 mg x 1 Nexium 40 mg x 1 Esidrex 12,5 mg x 1 Atacand 8 mg x 1 Amlodipin 10 mg x 1 Paracet 1 g x 4 Glucosamin 400 mg x 3 Neurontin 400 mg 2 x 3 Oxycontin 10 mg x 2 Paroxetin 40 mg x 1 Zolpidem 10 mg x 1 Kasuistikk lånt av Marte Mellingsæter
17 Psykofarmaka Antidepressiva Anxiolytika Hypnotika Antipsykotika Fortvilelse 1894 Skrik (fom)1893 Søvnløs natt 1920 Selvportrett i helvete 1903
18 Psykofarmaka Antidepressiva Anxiolytika Hypnotika Fortvilelse 1894 Skrik (fom)1893 Søvnløs natt 1920
19 Data fra Reseptregisteret Psykofarmaka Andel brukere - hjemmeboende 60+ Legemiddelgruppe Kvinner Menn Antidepressiva 14 % 7 % Anxiolytika 17 % 9 % Hypnotika & sedativa 29 % 16 % > Øker med alder Andel brukere høyere i sykehjem 35-40%!!
20 Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater - metode Klinisk betydning Diskusjon
21
22 Reseptregisteret Reseptregisteret 2.8 millioner Rp antidepressiva 7.5 millioner Alle Rp forskrivninger anxiolytika/hypnotika 1.0 millioner 2004 Rp antipsykotika Folkeregisteret Alle personer f.< Hoftebruddregisteret Alle primære hoftebrudd Forskningsdatabase
23 Mål 1. Å undersøke sammenheng mellom bruk av utvalgte legemiddelgrupper og risiko for hoftebrudd blant eldre (60+) nordmenn i Å beregne tilskrivbar risiko: Effekt på antall brudd/år.
24 Engeland A et al. Ann Epidemiol Metode Standardisert insidens ratio (SIR): Justert for alder, kjønn, tid på året Forekomst av hoftebrudd ved legemiddelbruk vs Forekomst av hoftebrudd uten legemiddelbruk SIR >1: økt hoftebruddrisiko ved legemiddelbruk
25 Tid som bruker/ikke-bruker
26 Metode - forutsetninger 1. Uthentet legemiddel = inntatt legemiddel 2. Eksponert persontid = bruk Antall dager som korresponderer til antall definerte døgndoser (DDD) forskrevet Bakken MS et al Age Ageing 2013; Eur J Clin Pharmacol 2014
27 Styrker og svakheter Nasjonal studie Prospektivt design 6 års oppfølging Mangler klinisk info Polyfarmasi Misklassifisering
28 Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater I Klinisk betydning Diskusjon
29
30 Coupland C et al. BMJ 2011 Haney EM et al. Bone 2010 Nasjonale retningslinjer Behandling av depresjon Behandlingsalternativer Psykoterapi Mosjon/trening Lysbehandling Medikamenter Medikamenter Trisykliske antidepressiva (TCA) Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) Andre ECT
31
32 Gruppering av antidepressiva 1. Tradisjonell (terapeutiske subgrupper, ATC) A) Trisykliske antidepressiva, TCAer B) Selektive serotonin reopptakshemmere, SSRIer C) Andre
33 1. Terapeutiske subgrupper SIR(95% CI) Alle antidepressiva TCA SSRI Andre 1.7 ( ) 1.4( ) 1.8( ) 1.6( ) TCA: klomipramin, trimipramin, amitriptylin, nortriptylin og doksepin SSRI: fluoksetin, citalopram, paroksetin, sertralin, fluvoksamin og escitalopram Andre: moklobemid, mianserin, mirtazapin, bupropion, venlafaksin, reboksetin og duloksetin SIR >1 økt hoftebruddrisiko ved bruk av antidepressiva (vs ikke-bruk)
34
35 SEROTONIN
36
37
38 Gruppering av antidepressiva 1. Tradisjonell (terapeutiske subgrupper, ATC) A) Trisykliske antidepressiva, TCAer B) Selektive serotonin reopptakshemmere, SSRIer C) Andre 2. Basert på serotonerge effekter A) Høy/moderat effekt B) Lav/ingen effekt
39 2. Serotonerge effekter SIR(95% CI) Alle antidepressiva Lav/ingen serotonerg effekt Høy/moderat serotonerg effekt 1.7 ( ) 1.2 ( ) 1.7 ( ) A. Lav/ingen: TCA: nortryptilin, doksepin, trimipramin. Andre: moklobemid, bupropion, reboksetin. B. Høy/moderat: Alle SSRI. TCA: klomipramin, amitryptilin. Andre: mianserin, mirtazapin, venlafaksin, duloksetin.
40 2. Serotonerge effekter SIR(95% CI) Alle antidepressiva Lav/ingen serotonerg effekt Høy/moderat serotonerg effekt 1.7 ( ) 1.2 ( ) 1.7 ( ) A. Lav/ingen: TCA: nortryptilin, doksepin, trimipramin. Andre: moklobemid, bupropion, reboksetin. B. Høy/moderat: Alle SSRI. TCA: klomipramin, amitryptilin. Andre: mianserin, mirtazapin, venlafaksin, duloksetin.
41 Tilskrivbar risiko (%) Alle TCA SSRI Andre Lav/ingen serotonerg effekt Moderat/høy serotonerg effekt ~ 320 brudd årlig ~ 1900 brudd
42 Økt hoftebruddrisiko ved bruk av alle antidepressiva - mest uttalt for SSRI/liknende Høyt antall hoftebrudd kan tilskrives antidepressiva
43 Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater I Klinisk betydning I Diskusjon
44 Klinisk betydning Vår studie: Påviser sammenheng Tyder på - men påviser ikke - årsaksforhold Annen forskning: SSRI/liknende påvirker beinvev => økt bruddrisiko Rabenda V et al, review Osteop Int 2013; Coupland C et al, BMJ 2011
45 Klinisk betydning Høyt forbruk! God indikasjon/sikker diagnose Ikke-medikamentell behandling Dose, varighet, effekt; oppfølging! Rabenda V et al, review Osteop Int 2013; Coupland C et al, BMJ 2011
46 Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater II Klinisk betydning II Diskusjon
47
48
49
50 Anxiolytika & z-hypnotika SIR(95% CI) Alle anxiolytika SAB (korttidsvirkende bzd) LAB (langtidsvirkende bzd) Z-hypnotika 1.4 ( ) 1.5 ( ) 1.3 ( ) 1.2 ( )* Anxiolytika: diazepam, oksazepam, alprazolam og hydroksyzin SABs: oksazepam, alprazolam og midazolam LABs: diazepam, nitrazepam og flunitrazepam Z-hypnotika: zopiklon, zolpidem SIR >1 økt hoftebruddrisiko ved bruk av anxiolytika & hypnotika
51 Brudd dag (08:00-19:59) og natt (20:00-07:59) Z-hypnotika dag¹ Eksponeringstid n SIR n SIR Z-hypnotika natt¹ 14 dager ( ) ( ) DDD ( ) ( ) ¹ Bruddtidspunkt kjent i 51% av tilfellene
52 Økt hoftebruddrisiko ved bruk av beroligende medisiner - korttidsvirkende benzodiazepiner Økt hoftebruddrisiko ved bruk av sovemedisiner - overrisiko mest uttalt for nattlige brudd
53 Konklusjon Økt hoftebruddrisiko ved bruk av Antidepressiva - spesielt SSRI/liknende Anxiolytika - også korttidsvirkende Hypnotika - mest uttalt om natten Bakken MS et al, Age and Ageing 2013; Eur J Clin Pharmacol 2014
54 Klinisk betydning (vår + andre studier) Antidepressiva, anxiolytika og hypnotika - veldig utbredt bruk - påvirker balanse og kognitiv funksjon - forbundet med fall, hoftebrudd og økt dødelighet SSRI/liknende Tilpasset forskrivning - kun til de som trenger det! Sterke C J Clin Pharmacol 2012, Weich S BMJ 2014, Rabenda V Osteop Int 2013
55 Lurer på om pasienten brekker? Legemidler og fall Calcigran Forte 1 x 1 Albyl E 75 mg x 1 Nexium 40 mg x 1 Esidrex 12,5 mg x 1 Atacand 8 mg x 1 Amlodipin 10 mg x 1 Paracet 1 g x 4 Glucosamin 400 mg x 3 Neurontin 400 mg 2 x 3 Oxycontin 10 mg x 2 Paroxetin 40 mg x 1 Zolpidem 10 mg x 1 og beinvev/brudd Calcigran Forte 1 x 1 Albyl E 75 mg x 1 Nexium 40 mg x 1 Esidrex 12,5 mg x 1 Atacand 8 mg x 1 Amlodipin 10 mg x 1 Paracet 1 g x 4 Glucosamin 400 mg x 3 Neurontin 400 mg 2 x 3 Oxycontin 10 mg x 2 Paroxetin 40 mg x 1 Zolpidem 10 mg x 1 Kasuistikk lånt av Marte Mellingsæter
56 Riktig legemiddelbruk Sårbarhet Kompleksitet Usikkerhet Nytte - risiko Klinisk vurdering
57 Takk for oppmerksomheten Solen EM
58
Psykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken 16.11.15
Psykofarmaka & hoftebrudd Marit Stordal Bakken 16.11.15 Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater I+II Klinisk betydning I+II Diskusjon Sårbarhet Aldersforandringer Sykdomsforandringer
DetaljerLegemiddelbruk og hoftebrudd. Marit Stordal Bakken lege/stipendiat SESAM-konferansen 28.05.15
Legemiddelbruk og hoftebrudd Marit Stordal Bakken lege/stipendiat SESAM-konferansen 28.05.15 Innhold Legemiddelbruk og hoftebrudd Forskningsresultater I+II Klinisk betydning I+II Diskusjon Hoftebrudd Lårhalsbrudd
DetaljerHoftebrudd og legemidler. Marit Stordal Bakken lege/stipendiat 05.11.13
Hoftebrudd og legemidler Marit Stordal Bakken lege/stipendiat 05.11.13 Innhold Bakgrunn Hoftebrudd og legemidler Forskningsresultater Klinisk betydning Bakgrunn Hoftebrudd forkommer hyppig blant eldre
DetaljerTrygg legemiddelbruk hos eldre.
Trygg legemiddelbruk hos eldre monica.hermann@hvl.no Jaja, det er jo nesten utrolig at det går så bra som det gjør? Tall fra en norsk studie (Ebbesen, 2001) 1 av 5 dødsfall på en indremedisinsk sykehusavdeling
DetaljerSøvn psykofarmaka og bivirkninger hos eldre
Søvn psykofarmaka og bivirkninger hos eldre Psykiatriveka 2018 Marit Tveito, overlege ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Forskrivning Kasuistikk Bivirkninger av psykofarmaka
DetaljerDepresjonsbehandling i sykehjem
Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem
DetaljerVanedannende Legemidler
Vanedannende Legemidler Svein R. Kjosavik. fastlege i Sandnes. spesialist i allmennmedisin, ph.d. Antall personer pr 1000 som fikk utlevert et B preparat (1997) Antall personer pr 100 som fikk psykofarmaka
DetaljerFarmakologisk behandling av depresjon
Legemiddelgrupper Farmakologisk behandling av depresjon Jørgen G. Bramness Professor, dr.med. Senter for rus og avhengighetsforskning ved UiO Senter for psykofarmakologi ved Diakonhjemmets sykehus Avdeling
DetaljerArne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten
Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten Alkoholforbruk per innbygger 15 år og over (1851-2008) i Norge Liter ren alkohol 8 Alkohol totalt
DetaljerLEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER
LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER TRENDER 50 PROSENT AV ALLE RESEPTBELAGTE MEDIKAMENTER TIL PERSONER OVER 65 ÅR ANTALL ELDRE OVER 80 ÅR DOBLES NESTE 20 ÅR HØY ALDER=POLYFARMASI KUNNSKAP UTVIKLES
DetaljerKlinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15. Pernille Hegre Sørensen
Klinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15 Pernille Hegre Sørensen Behandling av depresjon hos eldre Ikke- medikamentell behandling Medikamentell behandling av unipolar depresjon Medikamentell behandling
DetaljerPromille Propille. Like ille. Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus
Promille Propille Like ille Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus Promille-grenser 0,0 0/00 0,2 0/00 0,4 0/00 0,5 0/00 0,8 0/00
DetaljerStrategier ved polyfarmasi i sykehjem
Strategier ved polyfarmasi i sykehjem Sabine Ruths Seksjon for allmennmedisin Universitetet i Bergen 1 Sykehjemspasienter og legemidler Mange (kroniske) sykdommer Polyfarmasi Bivirkninger, interaksjoner
DetaljerÅrsaker til fall hos eldre
Årsaker til fall hos eldre - og hvordan kan fall forebygges? Renate Pettersen 26.03.2009 POSTURAL KONTROLL etter Close JC. Disabil Rehabil 2005;27: 1061-71 RISIKOATFERD SÅRBARHET Barn og unge voksne faller
DetaljerKartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler. Anne Sverdrup Efjestad
Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler Anne Sverdrup Efjestad Hensikten med prosjektet Kartlegge omfanget av kombinasjonsbehandlingen
DetaljerReferanseområdeprosjekt
Psykofarmakologisk Avdeling, Diakonhjemmet Sykehus Referanseområdeprosjekt 2005-2008 Samarbeidsprosjekt med Klinisk Farmakologisk Avdeling ved St.Olavs Hospital Prosjektleder ved Prosjektgruppe: Magnhild
Detaljer25.01.2016. Antidepressiva & Psykofarmaka. Antidepressiva Psykofarmaka. Antidepressiva. Medikament grupper. Reseptorblokade & reopptakshemming
Tarje i Rygnestad NTNU & Giftinformasjonssentralen Psykofarmaka α: 26 juli 1954 Ω: 2 februar 2013 RIP Peter Gulstad Skanning Spec iallæge i Anæs tes i & Intens ivterapi Ov e rlæge Fellow EAPCCT Psykiatrisk
DetaljerAngst og søvnforstyrrelser hos eldre
Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12
DetaljerFørerkort og medisiner
Førerkort og medisiner Propille er like ille som promille Førerrett er ikke en menneskerett! Roar Dyrkorn Spes i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital
DetaljerBehandling av depresjon i sykehjem
Behandling av depresjon i sykehjem Kristina Riis Iden Fastlege i Stavanger Sykehjemslege PhD stipendiat AFE, UNI Helse, Bergen Bodø,12. november 2013 Disposisjon Prevalens Diagnose Behandling Sykehjemspasienten
DetaljerBruk av genotyping og serummålinger for individualisert behandling -spesielt relevant hos eldre Legemidler og eldre 12.
Bruk av genotyping og serummålinger for individualisert behandling -spesielt relevant hos eldre Legemidler og eldre 12.september 2016 Tore Haslemo Farmasøyt. PhD Senter for Psykofarmakologi Tore.Haslemo@diakonsyk.no
DetaljerEldre pasienter med mange legemidler, men med førerkort! Fokus på eldre pasienter, psykotrope legemidler og trafikksikkerhet
Eldre pasienter med mange legemidler, men med førerkort! Fokus på eldre pasienter, psykotrope legemidler og trafikksikkerhet Ingebjørg Gustavsen MD, PhD, Seksjonsleder Klinisk farmakologi Agenda 1. Legemidler
DetaljerInteraksjoner. Jan Anker Jahnsen Cand. pharm., PhD RELIS Vest. Emnekurs i legemiddelbehandling Rogaland legeforening Stavanger 7.
Interaksjoner Jan Anker Jahnsen Cand. pharm., PhD RELIS Vest Emnekurs i legemiddelbehandling Rogaland legeforening Stavanger 7. februar 2019 Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell
DetaljerBerit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO
Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Dere skal tenke på forholdet mellom Retningslinjer Forskningsfunn og Klinisk praksis Jeg skal snakke om kunnskapsgrunnlaget Retningslinjer
DetaljerBedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing
Diakonhjemmet Sykehus Senter for Psykofarmakologi www.psykofarmakologi.no Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing Helge Refsum Avdelingsoverlege / professor dr.med. Farmakologi Farmakodynamikk
DetaljerTVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG. Hvorfor vurdere legemidlene? Hvorfor vurdere legemidlene hos eldre?
TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG Margareth Wiik rådgivningsfarmasøyt klinisk farmasøyt Bodø, Kløveråsen, NLSH Hvorfor vurdere legemidlene? 10-20 % av sykehusinnleggelser skyldes legemiddelbruk 1000
DetaljerPolyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016
Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 1 Agenda Hva er polyfarmasi? Legemidler som kan gi falltendens
DetaljerSkal/Skal ikke Søvn og beroligende medikamenter Hva er best for pasienten?
(Foto: istockphoto) Skal/Skal ikke Søvn og beroligende medikamenter Hva er best for pasienten? Charlotte L Stokes Spesialist geriatri LIS klinisk farmakologi Haukeland Universitetssjukehus Kasuistikk Forekomst
DetaljerDelirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016
Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske
DetaljerTVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG
TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG Margareth Wiik rådgivningsfarmasøyt klinisk farmasøyt Bodø, Kløveråsen, NLSH Hvorfor vurdere legemidlene? 10-20 % av sykehusinnleggelser skyldes legemiddelbruk 1000
DetaljerPsykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem
Psykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem Geir Selbæk Alderspsykiatrisk kompetansesenter SIHF / Akershus Universitetssykehus Fra syndrom til symptom Agitasjon Psykose APSD Depresjon Angst Apati APSD
DetaljerDepresjon i allmennpraksis
Depresjon i allmennpraksis Diagnostikk og behandling Eline Kalsnes Jørstad, overlege, FDPS Vårmøtet 2015 Hvorfor snakke om depresjon? Folkesykdom Livstidsprevalens 17-20% En av de hyppigste årsaker til
DetaljerSikker legemiddelhåndtering for den aldrende befolkning
Sikker legemiddelhåndtering for den aldrende befolkning Jarl Reitan, Forskningsleder, produktdesigner,, Avdeling Helse, Gruppe innovasjon og helseteknologi Ansvarlig for kunnskapsutvikling i InnoMed Agenda
DetaljerSovemidler og angstdempende midler
Bruk av vanedannende legemidler September 2018 Cato Innerdal kommuneoverlege Sovemidler og angstdempende midler 120 100 80 60 40 20 0 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 1 Sovemidler og angstdempende midler
DetaljerOslo, NSH 14.10.2014. Jørgen G. Bramness. psykiater, professor, dr.med. Forskningsdirektør ved SERAF, UiO j.g.bramness@medisin.uio.
Oslo, NSH 14.10.2014 Ny veileder hvordan bruke angst og søvnmedisiner Jørgen G. Bramness psykiater, professor, dr.med. Forskningsdirektør ved SERAF, UiO j.g.bramness@medisin.uio.no 1 SERAF - Senter for
DetaljerErfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen
Erfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen Oslo Kongressenter 12.03.14 Bernhard Lorentzen Avd.sjef / avd.overlege Alderspsykiatrisk avdeling
DetaljerVanedannende legemidler et (folke)helseproblem?
RELIS - 1 05.11.2018 Vanedannende legemidler et (folke)helseproblem? Jørgen G. Bramness psykiater, dr.med. Seniorforsker v/nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Professor
DetaljerInnhold. Kapittel 4 Bruk av benzodiazepiner for søvnproblemer Behandling av søvnproblemer Slik kan du få bedre søvn...
5 Innhold Forkortelser... 11 Innledning.... 15 Kapittel 1 Hva er rasjonell bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika?... 19 Når et gode blir et problem... 20 Behandlingskultur... 21 Veiledere og retningslinjer...
DetaljerVanedannende medkamenter i fengsel. Nettverk fengselshelsetjeneste 18.05.2015. Egil Bjørløw Ass. fylkeslege
Vanedannende medkamenter i fengsel Nettverk fengselshelsetjeneste 18.05.2015 Egil Bjørløw Ass. fylkeslege 1 Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler rekvirering og forsvarlighet Kun nettversjon
DetaljerRiktig legemiddelbruk i sykehjem
Riktig legemiddelbruk i sykehjem systematisk tverrfaglig legemiddelgjennomgang Margareth Kristiansen rådgivningsfarmasøyt klinisk farmasøyt Bodø, Kløveråsen, NLSH Hvorfor vurdere legemidlene? 10-20 % av
DetaljerFørerkort og medisiner
Førerkort og medisiner Propille er like ille som promille Førerrett er ikke en menneskerett! Roar Dyrkorn Spes i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs FØREREN
DetaljerDe sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22
De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus Førsteammanuensis, Universitetet i Oslo 1 Aldring 2 De
DetaljerBenzodiazepiner: virkningsmekanismer og bruk i alderspsykiatrien
Benzodiazepiner: virkningsmekanismer og bruk i alderspsykiatrien Gudrun Høiseth, overlege, Ph.D Folkehelseinstituttet og Senter for psykofarmakologi Legemidler og eldre 13.09.16 1 Benzodiazepiner Først
DetaljerPolyfarmasi. Ketil Arne Espnes. Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi
Polyfarmasi truende farer og nyttige tips? Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Avdeling for klinisk farmakologi St.Olavs Hospital Polyfarmasi
DetaljerEn pille til deg = ti piller til meg
Diakonhjemmet Sykehus Senter for Psykofarmakologi www.psykofarmakologi.no En pille til deg = ti piller til meg Helge Refsum Avdelingsoverlege / professor dr.med. Farmakologi Farmakodynamikk = Hva gjør
DetaljerVEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG
VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG Mrek: Endringene i preparatomtalen og pakningsvedlegget må eventuelt senere oppdateres av de nasjonale kompetente myndighetene,
DetaljerFarmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi
Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi Hilde Frøyland, klinisk farmasøyt i psykiatri Diakonhjemmet Sykehusapotek Farmasidagene 6. november 2014 1
DetaljerHvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus
Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Psykofarmaka og bivirkninger Betydning Metoder Psykofarmaka Forskrivning av psykofarmaka
Detaljer13.03.13. Disposisjon. Førerkortklasser. Fylkesmannes oppgaver. Førerkortklasser. Hvem har ansvar for hva. Helsekrav, dispensasjon, inndragning mv.
Disposisjon Førerkort rusmidler og legemidler ass. fylkeslege Eli Løkken Førerkortklasser Hvem har ansvar for hva Helsekrav, dispensasjon, inndragning mv. Førerkortklasser Fylkesmannes oppgaver AA1MST
DetaljerMedikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen
Medikamentell behandling ved APSD Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen16.6.17 Hva er APSD? Agitasjon Apati For å vite hvor man skal, må man vite hvor man er. Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av
DetaljerINSTITUTT FOR FARMASI
INSTITUTT FOR FARMASI Doseringer og doseringsanbefalinger av uhensiktsmessige legemidler til eldre Marion Jensen Masteroppgave i farmasi, Mai 2014 1 Forord Masteroppgaven ble utført ved forskningsgruppen
DetaljerMedikamentell behandling ved utfordrende atferd. Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening 5.6.15
Medikamentell behandling ved utfordrende atferd Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening 5.6.15 Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av psykofarmaka i norske sykehjem (%) Bruk av psykofarmaka - CONSIC
DetaljerGro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015
Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 MÅLSETTING Lære noko om ulike grupper psykofarmaka Lære noko om god bruk av psykofarmaka PSYKOFARMAKA
DetaljerEldre, alkohol og legemidler
Eldre, alkohol og legemidler Ingeborg Rossow Avd Rusmiddelskader og tiltak ACTIS 24. januar 2017 Flere eldre Eldre lettere påvirket av alkohol Mindre kroppsvæske per kilo Nedsatt leverfunksjon Økt skaderisiko
DetaljerBehandling av depresjon i primær og spesialist helsetjenesten
Torfinn Lødøen Gaarden, Overlege, Phd stipendiat, Alderspsykiatrisk avd. Depresjon hos eldre Behandling av depresjon i primær og spesialist helsetjenesten Kontaktmøte for leger Diakonhjemmet Sykehus 20.4.2017
Detaljerav samtidig bruk av ulike benzodiazepiner
Originalartikkel Samtidig bruk av ulike benzodiazepiner 56 30 Sammendrag Bakgrunn. Ulike benzodiazepiner har prinsipielt samme virkningsmekanisme og skiller seg hovedsakelig fra hverandre ved forskjeller
DetaljerNår dosen er for høy eller preparatet er feil. Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet
Når dosen er for høy eller preparatet er feil Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet Uriktig legemiddelbruk hvor galt kan det gå? Sykehusinnleggelser Norsk pasientregister Dødsfall - Dødsårsaksregisteret
DetaljerDen kliniske farmasøytens rolle
Den kliniske farmasøytens rolle IMM-modellen Pasientsikkerhetskonferansen 20.02.2014 Navn på forfatter av presentasjonen. Velg View, Header and footer for å endre IMM ledermøte HSØ, Astrid Johnsen Redusert
DetaljerBruk av legemidler hos eldre
Bruk av legemidler hos eldre i sykehjem og hjemmetjenesten Knut Erling Moksnes Sykehjemslege 60% på Marka Helse- og omsorgssenter Geriater, indremedisiner Sykehjemsleger i Hedmark, Hamar juni 2015 1 Pasientsikkerhetskampanjen
DetaljerEldre og depresjon. Diakonhjemmet Sykehus. 31. Januar 2017
Torfinn Lødøen Gaarden Medikamentell behandling av depresjon hos eldre Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Innhold Forberedelser før medikamentell behandling av depresjon. Rammer
DetaljerFarmakologiske intervensjoner
Farmakologiske intervensjoner - Farmasøytens rolle i pasientforløp for hoftebrudd 20.05.14 Elizabeth Aa Sykehusapoteket i Trondheim 1 Fast-track hoftebrudd Pasientforløpet startet 1. oktober 2011 Farmasøyt
DetaljerDilemmaer med nasjonale faglige retningslinjer
1 Dilemmaer med nasjonale faglige retningslinjer fra allmennlegens perspektiv Bjarne Austad Spesialist i allmennmedisin, Sjøsiden legesenter, Trondheim Stipendiat, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Institutt
DetaljerMoniteroring av legemiddelbruk Hva er hensiktsmessig bruk av analyser og hvordan tilpasser man behandlingen ut fra prøvesvar?
PMU2018 Moniteroring av legemiddelbruk Hva er hensiktsmessig bruk av analyser og hvordan tilpasser man behandlingen ut fra prøvesvar? «en pille til deg = ti piller til meg» Robert Løvsletten Smith, PhD
DetaljerObduksjonsstatistikk. Funn i blodprøver fra obduksjoner utført i Avdeling for rettsmedisinske fag
Obduksjonsstatistikk Funn i blodprøver fra obduksjoner utført i Avdeling for rettsmedisinske fag 2 Utgitt av Oslo universitetssykehus Avdeling for rettsmedisinske fag November 217 Tittel: Obduksjonsstatistikk
Detaljerforskrivning, varseltrekant,
Vanedannende legemidler forskrivning, varseltrekant, førerkort og regler for å ta med slike legemidler på reise. Steinar Madsen Eksepmpler på vanedannende legemidler Reseptklasse A: Morfin, fentanyl, oksykdon,
DetaljerLegemiddelbruk blant HIV/AIDSpasienter. Forskrivning av legemidler som kan øke risikoen for uheldige kardiovaskulære effekter hos HIVpasienter
Legemiddelbruk blant HIV/AIDSpasienter 2004-2009 Forskrivning av legemidler som kan øke risikoen for uheldige kardiovaskulære effekter hos HIVpasienter FORSKRIVNING AV LEGEMIDLER SOM KAN ØKE RISIKOEN FOR
DetaljerEn bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett
En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett Hva gjør alderdommen så forskjellig? A Fresh Map of Life. The
DetaljerObduksjonsstatistikk. Funn i blodprøver fra obduksjoner utført i Avdeling for rettsmedisinske fag
Obduksjonsstatistikk Funn i blodprøver fra obduksjoner utført i Avdeling for rettsmedisinske fag 2 Utgitt av Oslo universitetssykehus Avdeling for rettsmedisinske fag Februar 219 Tittel: Obduksjonsstatistikk
DetaljerKort om LEGEMIDLER OG ELDRE
Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE v/avansert geriatrisk sykepleier Wenche Hammer Legemiddelbruk hos eldre Historisk sett en dramatisk utvikling på legemiddelområdet siste 50 år Vi lever lenger og de eldste har
DetaljerDrammen 15/1-14 jorund.straand@medisin.uio.no. Hva kan VI gjøre for at VÅRE pasienter skal få tryggere legemiddelbehandling? UNIVERSITETET I OSLO
Drammen 15/1-14 jorund.straand@medisin.uio.no Hva kan VI gjøre for at VÅRE pasienter skal få tryggere legemiddelbehandling? Noen ubehagelige fakta først 1. DIAGNOSEN er ofte feil 2. Det er ofte gjort mangelfull
DetaljerDisposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre
Disposisjon Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre Psykotrope midler Formål: Endre atferd, tanker og følelser Virkemåte: Reagere med hjernens kjemi Legemidler
DetaljerI Trygge Hender på Rokilde
I Trygge Hender på Rokilde Rokilde sykehjem i Kristiansund Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal 70 pasienter fordelt på 4 etasjer Pilotavdeling: Somatisk sykehjemsavdeling 17 langtidspasienter
DetaljerSamleskjema for artikler
Samleskjema for artikler Artikkel nr. Metode Resultater Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi Voksne med risiko for fall. 1 2013 Nasjonalt
DetaljerUtlevering av benzodiazepiner og z-hypnotika fra norske apotek 2004 112149 53
Originalartikkel Utlevering av benzodiazepiner og z-hypnotika fra norske apotek 24 112149 53 BAKGRUNN Totalsalget av benzodiazepiner og z-hypnotika (zopiklon og zolpidem) i Norge har økt siden midten av
DetaljerDemens og depresjon. Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse
Demens og depresjon Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Demens og depresjon Gir depresjon reversibel demens? Ser depresjon ved demens ut som annen depresjon?
DetaljerLegemiddelmisbruk i trafikken. Gudrun Høiseth Trygg trafikk 14. April 2015
Legemiddelmisbruk i trafikken Gudrun Høiseth Trygg trafikk 14. April 2015 Relative ulykkesrisiko 2 Hvordan finner vi ut om legemidler er farlige i trafikken? Kjent for alkohol i flere tiår 160 140 120
DetaljerLegemiddelgjennomgang i boliger.
Legemiddelgjennomgang i boliger monica.hermann@hvl.no Jaja, det er jo nesten utrolig at det går så bra som det gjør? Tall fra en norsk studie (Ebbesen, 2001) 1 av 5 dødsfall på en indremedisinsk sykehusavdeling
DetaljerEldre og legemidler. Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos. Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH
Eldre og legemidler Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos Statens helsetilsyn, avdeling for planlagt tilsyn Helsedirektoratet, avdeling for medisinsk utstyr og legemidler
DetaljerHvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)
Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom
DetaljerBruk av benzodiazepiner hos alderspsykiatriske pasienter
Hovedoppgave i farmakologi Bruk av benzodiazepiner hos alderspsykiatriske pasienter Ida Moen Avdeling for farmasøytisk biovitenskap Farmasøytisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet
DetaljerFørerkortsaker DPS Aust-Agder 12. desember Psykiske lidelser Medikamentbruk
Førerkortsaker DPS Aust-Agder 12. desember 2013 Psykiske lidelser Medikamentbruk Fylkesmannens rolle i førerkortsaker Regelverk og retningslinjer Litt tall fra Aust-Agder Psykiske lidelser - hva omfattes
DetaljerFørerkort og medisiner
Førerkort og medisiner Propille er like ille som promille Førerrett er ikke en menneskerett! Roar Dyrkorn Spes i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Bakgrunn
DetaljerEndring i forskrivningsmønster av psykoleptika hos sykehjemspasienter i Norge i perioden 2009-2013.
Institutt for Farmasi Endring i forskrivningsmønster av psykoleptika hos sykehjemspasienter i Norge i perioden 2009-2013. Vibeke Lunden Masteroppgave i farmasi Mai 2015 2 Forord Denne masteroppgaven ble
DetaljerPolyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger
Polyfarmasi og eldre Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar 2018 Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger Hva er polyfarmasi? Begrepet polyfarmasi: Samtidig bruk av mange
DetaljerLegemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for å behandle, lindre og forebygge sykdom og plager. Men brukt feil kan de skade
Kvinners legemiddelbruk med fokus på svangerskap kunnskapshull Hedvig Nordeng Professor Farmasøytisk institutt Universitetet i Oslo Legemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for
DetaljerDisposisjon. Psykotrope midler
Disposisjon Definisjon Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Annen forskning Veien videre - legemiddelgjennomgang Psykotrope midler Formål: Endre atferd, tanker
DetaljerTverrfaglig legemiddelgjennomgang
Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Farmasøyt Cathrine B. Vilhelmshaugen 23.02.2016 1 Flere sykdommer Flere legemidler Økt fare for bivirkninger og interaksjoner 23.02.2016 2 1 Pasientsikkerhetsprogrammet
DetaljerBruk av benzodiazepiner og z-hypnotika blant pasienter i LAR
Tema Legemiddelassistert rehabilitering Originalartikkel Bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika blant pasienter i LAR Lise Grønnerud 1, Milada Mahic 2 og Jørgen G. Bramness 3 1. Farmasøytisk Institutt,
DetaljerLAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen
LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21
DetaljerTrond Nordfjærn PhD & Dr.philos
Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011
DetaljerVanedannende legemidler. Benzodiazepiner og z hypnotika. Diazepam. Benzodiazepiner Hvilke har vi?
Vanedannende legemidler Benzodiazepiner og z hypnotika Andreas Austgulen Westin, overlege Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital andreas.westin@legemidler.no Andreas Austgulen Westin, overlege
DetaljerFørerkort og rusmidler: lar det seg kombinere? Lars Slørdal NTNU/St. Olavs hospital
Førerkort og rusmidler: lar det seg kombinere? Lars Slørdal NTNU/St. Olavs hospital «Abstract» NEI!!! Mine potensielle interessekonflikter: Tidligere ansatt ved SRI Tidligere medlem i DRK Tidligere medlem
DetaljerFørarkort og opioidbruk. Geir Sverre Braut, SUS 15. september 2016 Landskonferanse, Stavanger
Førarkort og opioidbruk Geir Sverre Braut, SUS 15. september 2016 Landskonferanse, Stavanger Utdrag frå helsepers.l. 15 Den som utsteder attest, erklæring o.l. skal være varsom, nøyaktig og objektiv. Attest,
DetaljerAntibiotikabruk i norske sykehus
Antibiotikabruk i norske sykehus Hege Salvesen Blix Avdeling for legemiddelepidemiologi, Nasjonalt folkehelseinstitutt Dette skal jeg snakke om: Metode og Datakilder Hva som brukes globalt, nasjonalt,
DetaljerHva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07
Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07 Torgeir Engstad Geriatrisk avd. UNN Disposisjon Definisjon Forekomst Symptomer og diagnostikk Praktisk tilnærming Ikke medikamentell (orientering, skjerming) Medikamentell
DetaljerRIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM
RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM LEGEMIDDELGJENNOMGANGER HVA ER EN LEGEMIDDELGJENNOMGANG? LMG er en strukturert metode for å gå igjennom enkeltpasienters totale legemiddelbruk slik at denne blir best mulig
DetaljerMedikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom
Hva skjer? Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom Graeber. Eur Arch Psych Clin Neurscience vol249, suppl3. 1999. Redusere Beta-amyloid i hjernen Dannelse av Aβ γ-sekretase eller
DetaljerKap 30 Depresjoner i svangerskapet og ammeperioden
Kap 30 Depresjoner i svangerskapet og ammeperioden Hedvig Nordeng (h.m.e.nordeng@farmasi.uio.no) Marte Jettestad Anbefalinger Depresjoner bør behandles fordi ubehandlet vil sykdommen i seg selv kunne ha
DetaljerHvor galt kan det være?
Hvor galt kan det være? Funn fra gjennomgang av multidosepasienters legemiddelbruk Kjell H. Halvorsen 10. mai 2012 Dispensering Manuell dispensering; dosett Sykepleiere Rutiner 10 % feildispensering (Tveit,
DetaljerLegemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy
Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy Ved farmasøyt og seniorrådgiver Solrun Elvik, Pasientsikkerhetsprogrammet Legemiddelgjennomgang v/solrun Elvik 1 Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenestene Læringsnettverk
Detaljer