Psykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Psykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken 24.09.15"

Transkript

1 Psykofarmaka & hoftebrudd Marit Stordal Bakken

2 Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater I+II Klinisk betydning I+II Diskusjon

3 Sårbarhet Aldersforandringer Sykdomsforandringer Homeostase Opptak Distribusjon Eliminasjon Reseptor/enzym Nyrefunksjon! Lever Multimorbiditet Økt legemiddeleffekt Atypisk/uspesifikk presentasjon av bivirkninger Atypisk/uspesifikk presentasjon av symptomer

4 Studiedeltakere - og våre pasienter

5 Retningslinjer Retningslinjer for 5 kroniske sykdommer 12 legemidler Administrert 6 x/dag 14 ikke-farmakologiske tiltak Boyd C JAMA 2005

6 Sårbarhet, legemiddelforbruk og konsekvenser 65 år: 15% av befolkningen 40-50% av reseptbelagte legemidler + «håndkjøp» Legemiddelbruk øker med alder og sykelighet 20% av sykehusinnleggelser (80+) legemiddelrelatert Økt sykelighet, økt liggetid de fleste forutsigbare (forebyggbare) 18% av dødsfall i stort norsk sykehus legemiddelrelatert Multisyke eldre spesielt utsatt he Norwegian Prescription Database, DeBuyser S et al PLoS One 2014, Hovstadius B et al Drugs Aging 2014 og BMC Clin Pharmacol 2010, Petrovic M et al Drugs Aging 2012,, Dalleur O et al Drugs Ageing 2012, Beijer H et al Pharm World Sci 2002,, Ebbesen J et al Arch Intern Med 2001

7 Problemlegemidler

8 Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater I+II Klinisk betydning I+II Diskusjon

9 Hoftebrudd Lårhalsbrudd Trokantære brudd

10 Hoftebrudd Vanlig Gjertsen JE et al. Acta Orthop 2008 Leibson CL et al. JAGS 2002 Frihagen F et al. Acta Orthop 2010

11 Hoftebrudd Vanlig Farlig Gjertsen JE et al. Acta Orthop 2008 Leibson CL et al. JAGS 2002 Frihagen F et al. Acta Orthop 2010

12 Hoftebrudd Vanlig Farlig Dyrt Gjertsen JE et al. Acta Orthop 2008 Leibson CL et al. JAGS 2002 Frihagen F et al. Acta Orthop 2010

13 Hoftebrudd Forårsakes av redusert beintetthet + fall Legemiddelbruk kan påvirke beintetthet og fallrisiko Cumming RG et al. Epidemiol Rev Coupland C et al. BMJ 2011 Haney EM et al. Bone 2010

14 Beinskjørhet Alder Kjønn Arv Livsstil Legemidler

15 Woolcott JC et al. Meta-analyse Arch Intern Med 2009 Legemiddelbruk og fallrisiko Legemiddelgrupper Psykofarmaka Hjerte-/karmidler Doseavhengig Fra lave doser Effekter Sedasjon/våkenhet Svimmelhet/ustøhet Arytmier, BT-fall Elektrolyttforstyrrelser

16 Lurer på hvorfor pasienten faller? Sliten, faller, orker ingenting Kvinne 82 år Tynn - dårlig matlyst Kan ikke lenger bo hjemme? BT Liggende 104/56 Stående etter 1 min 79/47 Multidoseliste Calcigran Forte 1 x 1 Albyl-E 75 mg x 1 Nexium 40 mg x 1 Esidrex 12,5 mg x 1 Atacand 8 mg x 1 Amlodipin 10 mg x 1 Paracet 1 g x 4 Glucosamin 400 mg x 3 Neurontin 400 mg 2 x 3 Oxycontin 10 mg x 2 Paroxetin 40 mg x 1 Zolpidem 10 mg x 1 Kasuistikk lånt av Marte Mellingsæter

17 Psykofarmaka Antidepressiva Anxiolytika Hypnotika Antipsykotika Fortvilelse 1894 Skrik (fom)1893 Søvnløs natt 1920 Selvportrett i helvete 1903

18 Psykofarmaka Antidepressiva Anxiolytika Hypnotika Fortvilelse 1894 Skrik (fom)1893 Søvnløs natt 1920

19 Data fra Reseptregisteret Psykofarmaka Andel brukere - hjemmeboende 60+ Legemiddelgruppe Kvinner Menn Antidepressiva 14 % 7 % Anxiolytika 17 % 9 % Hypnotika & sedativa 29 % 16 % > Øker med alder Andel brukere høyere i sykehjem 35-40%!!

20 Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater - metode Klinisk betydning Diskusjon

21

22 Reseptregisteret Reseptregisteret 2.8 millioner Rp antidepressiva 7.5 millioner Alle Rp forskrivninger anxiolytika/hypnotika 1.0 millioner 2004 Rp antipsykotika Folkeregisteret Alle personer f.< Hoftebruddregisteret Alle primære hoftebrudd Forskningsdatabase

23 Mål 1. Å undersøke sammenheng mellom bruk av utvalgte legemiddelgrupper og risiko for hoftebrudd blant eldre (60+) nordmenn i Å beregne tilskrivbar risiko: Effekt på antall brudd/år.

24 Engeland A et al. Ann Epidemiol Metode Standardisert insidens ratio (SIR): Justert for alder, kjønn, tid på året Forekomst av hoftebrudd ved legemiddelbruk vs Forekomst av hoftebrudd uten legemiddelbruk SIR >1: økt hoftebruddrisiko ved legemiddelbruk

25 Tid som bruker/ikke-bruker

26 Metode - forutsetninger 1. Uthentet legemiddel = inntatt legemiddel 2. Eksponert persontid = bruk Antall dager som korresponderer til antall definerte døgndoser (DDD) forskrevet Bakken MS et al Age Ageing 2013; Eur J Clin Pharmacol 2014

27 Styrker og svakheter Nasjonal studie Prospektivt design 6 års oppfølging Mangler klinisk info Polyfarmasi Misklassifisering

28 Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater I Klinisk betydning Diskusjon

29

30 Coupland C et al. BMJ 2011 Haney EM et al. Bone 2010 Nasjonale retningslinjer Behandling av depresjon Behandlingsalternativer Psykoterapi Mosjon/trening Lysbehandling Medikamenter Medikamenter Trisykliske antidepressiva (TCA) Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) Andre ECT

31

32 Gruppering av antidepressiva 1. Tradisjonell (terapeutiske subgrupper, ATC) A) Trisykliske antidepressiva, TCAer B) Selektive serotonin reopptakshemmere, SSRIer C) Andre

33 1. Terapeutiske subgrupper SIR(95% CI) Alle antidepressiva TCA SSRI Andre 1.7 ( ) 1.4( ) 1.8( ) 1.6( ) TCA: klomipramin, trimipramin, amitriptylin, nortriptylin og doksepin SSRI: fluoksetin, citalopram, paroksetin, sertralin, fluvoksamin og escitalopram Andre: moklobemid, mianserin, mirtazapin, bupropion, venlafaksin, reboksetin og duloksetin SIR >1 økt hoftebruddrisiko ved bruk av antidepressiva (vs ikke-bruk)

34

35 SEROTONIN

36

37

38 Gruppering av antidepressiva 1. Tradisjonell (terapeutiske subgrupper, ATC) A) Trisykliske antidepressiva, TCAer B) Selektive serotonin reopptakshemmere, SSRIer C) Andre 2. Basert på serotonerge effekter A) Høy/moderat effekt B) Lav/ingen effekt

39 2. Serotonerge effekter SIR(95% CI) Alle antidepressiva Lav/ingen serotonerg effekt Høy/moderat serotonerg effekt 1.7 ( ) 1.2 ( ) 1.7 ( ) A. Lav/ingen: TCA: nortryptilin, doksepin, trimipramin. Andre: moklobemid, bupropion, reboksetin. B. Høy/moderat: Alle SSRI. TCA: klomipramin, amitryptilin. Andre: mianserin, mirtazapin, venlafaksin, duloksetin.

40 2. Serotonerge effekter SIR(95% CI) Alle antidepressiva Lav/ingen serotonerg effekt Høy/moderat serotonerg effekt 1.7 ( ) 1.2 ( ) 1.7 ( ) A. Lav/ingen: TCA: nortryptilin, doksepin, trimipramin. Andre: moklobemid, bupropion, reboksetin. B. Høy/moderat: Alle SSRI. TCA: klomipramin, amitryptilin. Andre: mianserin, mirtazapin, venlafaksin, duloksetin.

41 Tilskrivbar risiko (%) Alle TCA SSRI Andre Lav/ingen serotonerg effekt Moderat/høy serotonerg effekt ~ 320 brudd årlig ~ 1900 brudd

42 Økt hoftebruddrisiko ved bruk av alle antidepressiva - mest uttalt for SSRI/liknende Høyt antall hoftebrudd kan tilskrives antidepressiva

43 Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater I Klinisk betydning I Diskusjon

44 Klinisk betydning Vår studie: Påviser sammenheng Tyder på - men påviser ikke - årsaksforhold Annen forskning: SSRI/liknende påvirker beinvev => økt bruddrisiko Rabenda V et al, review Osteop Int 2013; Coupland C et al, BMJ 2011

45 Klinisk betydning Høyt forbruk! God indikasjon/sikker diagnose Ikke-medikamentell behandling Dose, varighet, effekt; oppfølging! Rabenda V et al, review Osteop Int 2013; Coupland C et al, BMJ 2011

46 Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater II Klinisk betydning II Diskusjon

47

48

49

50 Anxiolytika & z-hypnotika SIR(95% CI) Alle anxiolytika SAB (korttidsvirkende bzd) LAB (langtidsvirkende bzd) Z-hypnotika 1.4 ( ) 1.5 ( ) 1.3 ( ) 1.2 ( )* Anxiolytika: diazepam, oksazepam, alprazolam og hydroksyzin SABs: oksazepam, alprazolam og midazolam LABs: diazepam, nitrazepam og flunitrazepam Z-hypnotika: zopiklon, zolpidem SIR >1 økt hoftebruddrisiko ved bruk av anxiolytika & hypnotika

51 Brudd dag (08:00-19:59) og natt (20:00-07:59) Z-hypnotika dag¹ Eksponeringstid n SIR n SIR Z-hypnotika natt¹ 14 dager ( ) ( ) DDD ( ) ( ) ¹ Bruddtidspunkt kjent i 51% av tilfellene

52 Økt hoftebruddrisiko ved bruk av beroligende medisiner - korttidsvirkende benzodiazepiner Økt hoftebruddrisiko ved bruk av sovemedisiner - overrisiko mest uttalt for nattlige brudd

53 Konklusjon Økt hoftebruddrisiko ved bruk av Antidepressiva - spesielt SSRI/liknende Anxiolytika - også korttidsvirkende Hypnotika - mest uttalt om natten Bakken MS et al, Age and Ageing 2013; Eur J Clin Pharmacol 2014

54 Klinisk betydning (vår + andre studier) Antidepressiva, anxiolytika og hypnotika - veldig utbredt bruk - påvirker balanse og kognitiv funksjon - forbundet med fall, hoftebrudd og økt dødelighet SSRI/liknende Tilpasset forskrivning - kun til de som trenger det! Sterke C J Clin Pharmacol 2012, Weich S BMJ 2014, Rabenda V Osteop Int 2013

55 Lurer på om pasienten brekker? Legemidler og fall Calcigran Forte 1 x 1 Albyl E 75 mg x 1 Nexium 40 mg x 1 Esidrex 12,5 mg x 1 Atacand 8 mg x 1 Amlodipin 10 mg x 1 Paracet 1 g x 4 Glucosamin 400 mg x 3 Neurontin 400 mg 2 x 3 Oxycontin 10 mg x 2 Paroxetin 40 mg x 1 Zolpidem 10 mg x 1 og beinvev/brudd Calcigran Forte 1 x 1 Albyl E 75 mg x 1 Nexium 40 mg x 1 Esidrex 12,5 mg x 1 Atacand 8 mg x 1 Amlodipin 10 mg x 1 Paracet 1 g x 4 Glucosamin 400 mg x 3 Neurontin 400 mg 2 x 3 Oxycontin 10 mg x 2 Paroxetin 40 mg x 1 Zolpidem 10 mg x 1 Kasuistikk lånt av Marte Mellingsæter

56 Riktig legemiddelbruk Sårbarhet Kompleksitet Usikkerhet Nytte - risiko Klinisk vurdering

57 Takk for oppmerksomheten Solen EM

58

Psykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken 16.11.15

Psykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken 16.11.15 Psykofarmaka & hoftebrudd Marit Stordal Bakken 16.11.15 Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater I+II Klinisk betydning I+II Diskusjon Sårbarhet Aldersforandringer Sykdomsforandringer

Detaljer

Legemiddelbruk og hoftebrudd. Marit Stordal Bakken lege/stipendiat SESAM-konferansen 28.05.15

Legemiddelbruk og hoftebrudd. Marit Stordal Bakken lege/stipendiat SESAM-konferansen 28.05.15 Legemiddelbruk og hoftebrudd Marit Stordal Bakken lege/stipendiat SESAM-konferansen 28.05.15 Innhold Legemiddelbruk og hoftebrudd Forskningsresultater I+II Klinisk betydning I+II Diskusjon Hoftebrudd Lårhalsbrudd

Detaljer

Hoftebrudd og legemidler. Marit Stordal Bakken lege/stipendiat 05.11.13

Hoftebrudd og legemidler. Marit Stordal Bakken lege/stipendiat 05.11.13 Hoftebrudd og legemidler Marit Stordal Bakken lege/stipendiat 05.11.13 Innhold Bakgrunn Hoftebrudd og legemidler Forskningsresultater Klinisk betydning Bakgrunn Hoftebrudd forkommer hyppig blant eldre

Detaljer

Trygg legemiddelbruk hos eldre.

Trygg legemiddelbruk hos eldre. Trygg legemiddelbruk hos eldre monica.hermann@hvl.no Jaja, det er jo nesten utrolig at det går så bra som det gjør? Tall fra en norsk studie (Ebbesen, 2001) 1 av 5 dødsfall på en indremedisinsk sykehusavdeling

Detaljer

Søvn psykofarmaka og bivirkninger hos eldre

Søvn psykofarmaka og bivirkninger hos eldre Søvn psykofarmaka og bivirkninger hos eldre Psykiatriveka 2018 Marit Tveito, overlege ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Forskrivning Kasuistikk Bivirkninger av psykofarmaka

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

Vanedannende Legemidler

Vanedannende Legemidler Vanedannende Legemidler Svein R. Kjosavik. fastlege i Sandnes. spesialist i allmennmedisin, ph.d. Antall personer pr 1000 som fikk utlevert et B preparat (1997) Antall personer pr 100 som fikk psykofarmaka

Detaljer

Farmakologisk behandling av depresjon

Farmakologisk behandling av depresjon Legemiddelgrupper Farmakologisk behandling av depresjon Jørgen G. Bramness Professor, dr.med. Senter for rus og avhengighetsforskning ved UiO Senter for psykofarmakologi ved Diakonhjemmets sykehus Avdeling

Detaljer

Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten

Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten Alkoholforbruk per innbygger 15 år og over (1851-2008) i Norge Liter ren alkohol 8 Alkohol totalt

Detaljer

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER TRENDER 50 PROSENT AV ALLE RESEPTBELAGTE MEDIKAMENTER TIL PERSONER OVER 65 ÅR ANTALL ELDRE OVER 80 ÅR DOBLES NESTE 20 ÅR HØY ALDER=POLYFARMASI KUNNSKAP UTVIKLES

Detaljer

Klinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15. Pernille Hegre Sørensen

Klinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15. Pernille Hegre Sørensen Klinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15 Pernille Hegre Sørensen Behandling av depresjon hos eldre Ikke- medikamentell behandling Medikamentell behandling av unipolar depresjon Medikamentell behandling

Detaljer

Promille Propille. Like ille. Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus

Promille Propille. Like ille. Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus Promille Propille Like ille Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus Promille-grenser 0,0 0/00 0,2 0/00 0,4 0/00 0,5 0/00 0,8 0/00

Detaljer

Strategier ved polyfarmasi i sykehjem

Strategier ved polyfarmasi i sykehjem Strategier ved polyfarmasi i sykehjem Sabine Ruths Seksjon for allmennmedisin Universitetet i Bergen 1 Sykehjemspasienter og legemidler Mange (kroniske) sykdommer Polyfarmasi Bivirkninger, interaksjoner

Detaljer

Årsaker til fall hos eldre

Årsaker til fall hos eldre Årsaker til fall hos eldre - og hvordan kan fall forebygges? Renate Pettersen 26.03.2009 POSTURAL KONTROLL etter Close JC. Disabil Rehabil 2005;27: 1061-71 RISIKOATFERD SÅRBARHET Barn og unge voksne faller

Detaljer

Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler. Anne Sverdrup Efjestad

Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler. Anne Sverdrup Efjestad Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler Anne Sverdrup Efjestad Hensikten med prosjektet Kartlegge omfanget av kombinasjonsbehandlingen

Detaljer

Referanseområdeprosjekt

Referanseområdeprosjekt Psykofarmakologisk Avdeling, Diakonhjemmet Sykehus Referanseområdeprosjekt 2005-2008 Samarbeidsprosjekt med Klinisk Farmakologisk Avdeling ved St.Olavs Hospital Prosjektleder ved Prosjektgruppe: Magnhild

Detaljer

25.01.2016. Antidepressiva & Psykofarmaka. Antidepressiva Psykofarmaka. Antidepressiva. Medikament grupper. Reseptorblokade & reopptakshemming

25.01.2016. Antidepressiva & Psykofarmaka. Antidepressiva Psykofarmaka. Antidepressiva. Medikament grupper. Reseptorblokade & reopptakshemming Tarje i Rygnestad NTNU & Giftinformasjonssentralen Psykofarmaka α: 26 juli 1954 Ω: 2 februar 2013 RIP Peter Gulstad Skanning Spec iallæge i Anæs tes i & Intens ivterapi Ov e rlæge Fellow EAPCCT Psykiatrisk

Detaljer

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12

Detaljer

Førerkort og medisiner

Førerkort og medisiner Førerkort og medisiner Propille er like ille som promille Førerrett er ikke en menneskerett! Roar Dyrkorn Spes i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital

Detaljer

Behandling av depresjon i sykehjem

Behandling av depresjon i sykehjem Behandling av depresjon i sykehjem Kristina Riis Iden Fastlege i Stavanger Sykehjemslege PhD stipendiat AFE, UNI Helse, Bergen Bodø,12. november 2013 Disposisjon Prevalens Diagnose Behandling Sykehjemspasienten

Detaljer

Bruk av genotyping og serummålinger for individualisert behandling -spesielt relevant hos eldre Legemidler og eldre 12.

Bruk av genotyping og serummålinger for individualisert behandling -spesielt relevant hos eldre Legemidler og eldre 12. Bruk av genotyping og serummålinger for individualisert behandling -spesielt relevant hos eldre Legemidler og eldre 12.september 2016 Tore Haslemo Farmasøyt. PhD Senter for Psykofarmakologi Tore.Haslemo@diakonsyk.no

Detaljer

Eldre pasienter med mange legemidler, men med førerkort! Fokus på eldre pasienter, psykotrope legemidler og trafikksikkerhet

Eldre pasienter med mange legemidler, men med førerkort! Fokus på eldre pasienter, psykotrope legemidler og trafikksikkerhet Eldre pasienter med mange legemidler, men med førerkort! Fokus på eldre pasienter, psykotrope legemidler og trafikksikkerhet Ingebjørg Gustavsen MD, PhD, Seksjonsleder Klinisk farmakologi Agenda 1. Legemidler

Detaljer

Interaksjoner. Jan Anker Jahnsen Cand. pharm., PhD RELIS Vest. Emnekurs i legemiddelbehandling Rogaland legeforening Stavanger 7.

Interaksjoner. Jan Anker Jahnsen Cand. pharm., PhD RELIS Vest. Emnekurs i legemiddelbehandling Rogaland legeforening Stavanger 7. Interaksjoner Jan Anker Jahnsen Cand. pharm., PhD RELIS Vest Emnekurs i legemiddelbehandling Rogaland legeforening Stavanger 7. februar 2019 Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell

Detaljer

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Dere skal tenke på forholdet mellom Retningslinjer Forskningsfunn og Klinisk praksis Jeg skal snakke om kunnskapsgrunnlaget Retningslinjer

Detaljer

Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing

Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing Diakonhjemmet Sykehus Senter for Psykofarmakologi www.psykofarmakologi.no Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing Helge Refsum Avdelingsoverlege / professor dr.med. Farmakologi Farmakodynamikk

Detaljer

TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG. Hvorfor vurdere legemidlene? Hvorfor vurdere legemidlene hos eldre?

TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG. Hvorfor vurdere legemidlene? Hvorfor vurdere legemidlene hos eldre? TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG Margareth Wiik rådgivningsfarmasøyt klinisk farmasøyt Bodø, Kløveråsen, NLSH Hvorfor vurdere legemidlene? 10-20 % av sykehusinnleggelser skyldes legemiddelbruk 1000

Detaljer

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 1 Agenda Hva er polyfarmasi? Legemidler som kan gi falltendens

Detaljer

Skal/Skal ikke Søvn og beroligende medikamenter Hva er best for pasienten?

Skal/Skal ikke Søvn og beroligende medikamenter Hva er best for pasienten? (Foto: istockphoto) Skal/Skal ikke Søvn og beroligende medikamenter Hva er best for pasienten? Charlotte L Stokes Spesialist geriatri LIS klinisk farmakologi Haukeland Universitetssjukehus Kasuistikk Forekomst

Detaljer

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske

Detaljer

TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG

TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG Margareth Wiik rådgivningsfarmasøyt klinisk farmasøyt Bodø, Kløveråsen, NLSH Hvorfor vurdere legemidlene? 10-20 % av sykehusinnleggelser skyldes legemiddelbruk 1000

Detaljer

Psykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem

Psykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem Psykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem Geir Selbæk Alderspsykiatrisk kompetansesenter SIHF / Akershus Universitetssykehus Fra syndrom til symptom Agitasjon Psykose APSD Depresjon Angst Apati APSD

Detaljer

Depresjon i allmennpraksis

Depresjon i allmennpraksis Depresjon i allmennpraksis Diagnostikk og behandling Eline Kalsnes Jørstad, overlege, FDPS Vårmøtet 2015 Hvorfor snakke om depresjon? Folkesykdom Livstidsprevalens 17-20% En av de hyppigste årsaker til

Detaljer

Sikker legemiddelhåndtering for den aldrende befolkning

Sikker legemiddelhåndtering for den aldrende befolkning Sikker legemiddelhåndtering for den aldrende befolkning Jarl Reitan, Forskningsleder, produktdesigner,, Avdeling Helse, Gruppe innovasjon og helseteknologi Ansvarlig for kunnskapsutvikling i InnoMed Agenda

Detaljer

Sovemidler og angstdempende midler

Sovemidler og angstdempende midler Bruk av vanedannende legemidler September 2018 Cato Innerdal kommuneoverlege Sovemidler og angstdempende midler 120 100 80 60 40 20 0 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 1 Sovemidler og angstdempende midler

Detaljer

Oslo, NSH 14.10.2014. Jørgen G. Bramness. psykiater, professor, dr.med. Forskningsdirektør ved SERAF, UiO j.g.bramness@medisin.uio.

Oslo, NSH 14.10.2014. Jørgen G. Bramness. psykiater, professor, dr.med. Forskningsdirektør ved SERAF, UiO j.g.bramness@medisin.uio. Oslo, NSH 14.10.2014 Ny veileder hvordan bruke angst og søvnmedisiner Jørgen G. Bramness psykiater, professor, dr.med. Forskningsdirektør ved SERAF, UiO j.g.bramness@medisin.uio.no 1 SERAF - Senter for

Detaljer

Erfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen

Erfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen Erfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen Oslo Kongressenter 12.03.14 Bernhard Lorentzen Avd.sjef / avd.overlege Alderspsykiatrisk avdeling

Detaljer

Vanedannende legemidler et (folke)helseproblem?

Vanedannende legemidler et (folke)helseproblem? RELIS - 1 05.11.2018 Vanedannende legemidler et (folke)helseproblem? Jørgen G. Bramness psykiater, dr.med. Seniorforsker v/nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Professor

Detaljer

Innhold. Kapittel 4 Bruk av benzodiazepiner for søvnproblemer Behandling av søvnproblemer Slik kan du få bedre søvn...

Innhold. Kapittel 4 Bruk av benzodiazepiner for søvnproblemer Behandling av søvnproblemer Slik kan du få bedre søvn... 5 Innhold Forkortelser... 11 Innledning.... 15 Kapittel 1 Hva er rasjonell bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika?... 19 Når et gode blir et problem... 20 Behandlingskultur... 21 Veiledere og retningslinjer...

Detaljer

Vanedannende medkamenter i fengsel. Nettverk fengselshelsetjeneste 18.05.2015. Egil Bjørløw Ass. fylkeslege

Vanedannende medkamenter i fengsel. Nettverk fengselshelsetjeneste 18.05.2015. Egil Bjørløw Ass. fylkeslege Vanedannende medkamenter i fengsel Nettverk fengselshelsetjeneste 18.05.2015 Egil Bjørløw Ass. fylkeslege 1 Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler rekvirering og forsvarlighet Kun nettversjon

Detaljer

Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Riktig legemiddelbruk i sykehjem Riktig legemiddelbruk i sykehjem systematisk tverrfaglig legemiddelgjennomgang Margareth Kristiansen rådgivningsfarmasøyt klinisk farmasøyt Bodø, Kløveråsen, NLSH Hvorfor vurdere legemidlene? 10-20 % av

Detaljer

Førerkort og medisiner

Førerkort og medisiner Førerkort og medisiner Propille er like ille som promille Førerrett er ikke en menneskerett! Roar Dyrkorn Spes i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs FØREREN

Detaljer

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus Førsteammanuensis, Universitetet i Oslo 1 Aldring 2 De

Detaljer

Benzodiazepiner: virkningsmekanismer og bruk i alderspsykiatrien

Benzodiazepiner: virkningsmekanismer og bruk i alderspsykiatrien Benzodiazepiner: virkningsmekanismer og bruk i alderspsykiatrien Gudrun Høiseth, overlege, Ph.D Folkehelseinstituttet og Senter for psykofarmakologi Legemidler og eldre 13.09.16 1 Benzodiazepiner Først

Detaljer

Polyfarmasi. Ketil Arne Espnes. Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi

Polyfarmasi. Ketil Arne Espnes. Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Polyfarmasi truende farer og nyttige tips? Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Avdeling for klinisk farmakologi St.Olavs Hospital Polyfarmasi

Detaljer

En pille til deg = ti piller til meg

En pille til deg = ti piller til meg Diakonhjemmet Sykehus Senter for Psykofarmakologi www.psykofarmakologi.no En pille til deg = ti piller til meg Helge Refsum Avdelingsoverlege / professor dr.med. Farmakologi Farmakodynamikk = Hva gjør

Detaljer

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG Mrek: Endringene i preparatomtalen og pakningsvedlegget må eventuelt senere oppdateres av de nasjonale kompetente myndighetene,

Detaljer

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi Hilde Frøyland, klinisk farmasøyt i psykiatri Diakonhjemmet Sykehusapotek Farmasidagene 6. november 2014 1

Detaljer

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Psykofarmaka og bivirkninger Betydning Metoder Psykofarmaka Forskrivning av psykofarmaka

Detaljer

13.03.13. Disposisjon. Førerkortklasser. Fylkesmannes oppgaver. Førerkortklasser. Hvem har ansvar for hva. Helsekrav, dispensasjon, inndragning mv.

13.03.13. Disposisjon. Førerkortklasser. Fylkesmannes oppgaver. Førerkortklasser. Hvem har ansvar for hva. Helsekrav, dispensasjon, inndragning mv. Disposisjon Førerkort rusmidler og legemidler ass. fylkeslege Eli Løkken Førerkortklasser Hvem har ansvar for hva Helsekrav, dispensasjon, inndragning mv. Førerkortklasser Fylkesmannes oppgaver AA1MST

Detaljer

Medikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen

Medikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen Medikamentell behandling ved APSD Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen16.6.17 Hva er APSD? Agitasjon Apati For å vite hvor man skal, må man vite hvor man er. Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av

Detaljer

INSTITUTT FOR FARMASI

INSTITUTT FOR FARMASI INSTITUTT FOR FARMASI Doseringer og doseringsanbefalinger av uhensiktsmessige legemidler til eldre Marion Jensen Masteroppgave i farmasi, Mai 2014 1 Forord Masteroppgaven ble utført ved forskningsgruppen

Detaljer

Medikamentell behandling ved utfordrende atferd. Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening 5.6.15

Medikamentell behandling ved utfordrende atferd. Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening 5.6.15 Medikamentell behandling ved utfordrende atferd Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening 5.6.15 Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av psykofarmaka i norske sykehjem (%) Bruk av psykofarmaka - CONSIC

Detaljer

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 MÅLSETTING Lære noko om ulike grupper psykofarmaka Lære noko om god bruk av psykofarmaka PSYKOFARMAKA

Detaljer

Eldre, alkohol og legemidler

Eldre, alkohol og legemidler Eldre, alkohol og legemidler Ingeborg Rossow Avd Rusmiddelskader og tiltak ACTIS 24. januar 2017 Flere eldre Eldre lettere påvirket av alkohol Mindre kroppsvæske per kilo Nedsatt leverfunksjon Økt skaderisiko

Detaljer

Behandling av depresjon i primær og spesialist helsetjenesten

Behandling av depresjon i primær og spesialist helsetjenesten Torfinn Lødøen Gaarden, Overlege, Phd stipendiat, Alderspsykiatrisk avd. Depresjon hos eldre Behandling av depresjon i primær og spesialist helsetjenesten Kontaktmøte for leger Diakonhjemmet Sykehus 20.4.2017

Detaljer

av samtidig bruk av ulike benzodiazepiner

av samtidig bruk av ulike benzodiazepiner Originalartikkel Samtidig bruk av ulike benzodiazepiner 56 30 Sammendrag Bakgrunn. Ulike benzodiazepiner har prinsipielt samme virkningsmekanisme og skiller seg hovedsakelig fra hverandre ved forskjeller

Detaljer

Når dosen er for høy eller preparatet er feil. Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet

Når dosen er for høy eller preparatet er feil. Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet Når dosen er for høy eller preparatet er feil Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet Uriktig legemiddelbruk hvor galt kan det gå? Sykehusinnleggelser Norsk pasientregister Dødsfall - Dødsårsaksregisteret

Detaljer

Den kliniske farmasøytens rolle

Den kliniske farmasøytens rolle Den kliniske farmasøytens rolle IMM-modellen Pasientsikkerhetskonferansen 20.02.2014 Navn på forfatter av presentasjonen. Velg View, Header and footer for å endre IMM ledermøte HSØ, Astrid Johnsen Redusert

Detaljer

Bruk av legemidler hos eldre

Bruk av legemidler hos eldre Bruk av legemidler hos eldre i sykehjem og hjemmetjenesten Knut Erling Moksnes Sykehjemslege 60% på Marka Helse- og omsorgssenter Geriater, indremedisiner Sykehjemsleger i Hedmark, Hamar juni 2015 1 Pasientsikkerhetskampanjen

Detaljer

Eldre og depresjon. Diakonhjemmet Sykehus. 31. Januar 2017

Eldre og depresjon. Diakonhjemmet Sykehus. 31. Januar 2017 Torfinn Lødøen Gaarden Medikamentell behandling av depresjon hos eldre Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Innhold Forberedelser før medikamentell behandling av depresjon. Rammer

Detaljer

Farmakologiske intervensjoner

Farmakologiske intervensjoner Farmakologiske intervensjoner - Farmasøytens rolle i pasientforløp for hoftebrudd 20.05.14 Elizabeth Aa Sykehusapoteket i Trondheim 1 Fast-track hoftebrudd Pasientforløpet startet 1. oktober 2011 Farmasøyt

Detaljer

Dilemmaer med nasjonale faglige retningslinjer

Dilemmaer med nasjonale faglige retningslinjer 1 Dilemmaer med nasjonale faglige retningslinjer fra allmennlegens perspektiv Bjarne Austad Spesialist i allmennmedisin, Sjøsiden legesenter, Trondheim Stipendiat, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Institutt

Detaljer

Moniteroring av legemiddelbruk Hva er hensiktsmessig bruk av analyser og hvordan tilpasser man behandlingen ut fra prøvesvar?

Moniteroring av legemiddelbruk Hva er hensiktsmessig bruk av analyser og hvordan tilpasser man behandlingen ut fra prøvesvar? PMU2018 Moniteroring av legemiddelbruk Hva er hensiktsmessig bruk av analyser og hvordan tilpasser man behandlingen ut fra prøvesvar? «en pille til deg = ti piller til meg» Robert Løvsletten Smith, PhD

Detaljer

Obduksjonsstatistikk. Funn i blodprøver fra obduksjoner utført i Avdeling for rettsmedisinske fag

Obduksjonsstatistikk. Funn i blodprøver fra obduksjoner utført i Avdeling for rettsmedisinske fag Obduksjonsstatistikk Funn i blodprøver fra obduksjoner utført i Avdeling for rettsmedisinske fag 2 Utgitt av Oslo universitetssykehus Avdeling for rettsmedisinske fag November 217 Tittel: Obduksjonsstatistikk

Detaljer

forskrivning, varseltrekant,

forskrivning, varseltrekant, Vanedannende legemidler forskrivning, varseltrekant, førerkort og regler for å ta med slike legemidler på reise. Steinar Madsen Eksepmpler på vanedannende legemidler Reseptklasse A: Morfin, fentanyl, oksykdon,

Detaljer

Legemiddelbruk blant HIV/AIDSpasienter. Forskrivning av legemidler som kan øke risikoen for uheldige kardiovaskulære effekter hos HIVpasienter

Legemiddelbruk blant HIV/AIDSpasienter. Forskrivning av legemidler som kan øke risikoen for uheldige kardiovaskulære effekter hos HIVpasienter Legemiddelbruk blant HIV/AIDSpasienter 2004-2009 Forskrivning av legemidler som kan øke risikoen for uheldige kardiovaskulære effekter hos HIVpasienter FORSKRIVNING AV LEGEMIDLER SOM KAN ØKE RISIKOEN FOR

Detaljer

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett Hva gjør alderdommen så forskjellig? A Fresh Map of Life. The

Detaljer

Obduksjonsstatistikk. Funn i blodprøver fra obduksjoner utført i Avdeling for rettsmedisinske fag

Obduksjonsstatistikk. Funn i blodprøver fra obduksjoner utført i Avdeling for rettsmedisinske fag Obduksjonsstatistikk Funn i blodprøver fra obduksjoner utført i Avdeling for rettsmedisinske fag 2 Utgitt av Oslo universitetssykehus Avdeling for rettsmedisinske fag Februar 219 Tittel: Obduksjonsstatistikk

Detaljer

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE v/avansert geriatrisk sykepleier Wenche Hammer Legemiddelbruk hos eldre Historisk sett en dramatisk utvikling på legemiddelområdet siste 50 år Vi lever lenger og de eldste har

Detaljer

Drammen 15/1-14 jorund.straand@medisin.uio.no. Hva kan VI gjøre for at VÅRE pasienter skal få tryggere legemiddelbehandling? UNIVERSITETET I OSLO

Drammen 15/1-14 jorund.straand@medisin.uio.no. Hva kan VI gjøre for at VÅRE pasienter skal få tryggere legemiddelbehandling? UNIVERSITETET I OSLO Drammen 15/1-14 jorund.straand@medisin.uio.no Hva kan VI gjøre for at VÅRE pasienter skal få tryggere legemiddelbehandling? Noen ubehagelige fakta først 1. DIAGNOSEN er ofte feil 2. Det er ofte gjort mangelfull

Detaljer

Disposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre

Disposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre Disposisjon Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre Psykotrope midler Formål: Endre atferd, tanker og følelser Virkemåte: Reagere med hjernens kjemi Legemidler

Detaljer

I Trygge Hender på Rokilde

I Trygge Hender på Rokilde I Trygge Hender på Rokilde Rokilde sykehjem i Kristiansund Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal 70 pasienter fordelt på 4 etasjer Pilotavdeling: Somatisk sykehjemsavdeling 17 langtidspasienter

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Artikkel nr. Metode Resultater Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi Voksne med risiko for fall. 1 2013 Nasjonalt

Detaljer

Utlevering av benzodiazepiner og z-hypnotika fra norske apotek 2004 112149 53

Utlevering av benzodiazepiner og z-hypnotika fra norske apotek 2004 112149 53 Originalartikkel Utlevering av benzodiazepiner og z-hypnotika fra norske apotek 24 112149 53 BAKGRUNN Totalsalget av benzodiazepiner og z-hypnotika (zopiklon og zolpidem) i Norge har økt siden midten av

Detaljer

Demens og depresjon. Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Demens og depresjon. Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Demens og depresjon Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Demens og depresjon Gir depresjon reversibel demens? Ser depresjon ved demens ut som annen depresjon?

Detaljer

Legemiddelmisbruk i trafikken. Gudrun Høiseth Trygg trafikk 14. April 2015

Legemiddelmisbruk i trafikken. Gudrun Høiseth Trygg trafikk 14. April 2015 Legemiddelmisbruk i trafikken Gudrun Høiseth Trygg trafikk 14. April 2015 Relative ulykkesrisiko 2 Hvordan finner vi ut om legemidler er farlige i trafikken? Kjent for alkohol i flere tiår 160 140 120

Detaljer

Legemiddelgjennomgang i boliger.

Legemiddelgjennomgang i boliger. Legemiddelgjennomgang i boliger monica.hermann@hvl.no Jaja, det er jo nesten utrolig at det går så bra som det gjør? Tall fra en norsk studie (Ebbesen, 2001) 1 av 5 dødsfall på en indremedisinsk sykehusavdeling

Detaljer

Eldre og legemidler. Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos. Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH

Eldre og legemidler. Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos. Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH Eldre og legemidler Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos Statens helsetilsyn, avdeling for planlagt tilsyn Helsedirektoratet, avdeling for medisinsk utstyr og legemidler

Detaljer

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom

Detaljer

Bruk av benzodiazepiner hos alderspsykiatriske pasienter

Bruk av benzodiazepiner hos alderspsykiatriske pasienter Hovedoppgave i farmakologi Bruk av benzodiazepiner hos alderspsykiatriske pasienter Ida Moen Avdeling for farmasøytisk biovitenskap Farmasøytisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet

Detaljer

Førerkortsaker DPS Aust-Agder 12. desember Psykiske lidelser Medikamentbruk

Førerkortsaker DPS Aust-Agder 12. desember Psykiske lidelser Medikamentbruk Førerkortsaker DPS Aust-Agder 12. desember 2013 Psykiske lidelser Medikamentbruk Fylkesmannens rolle i førerkortsaker Regelverk og retningslinjer Litt tall fra Aust-Agder Psykiske lidelser - hva omfattes

Detaljer

Førerkort og medisiner

Førerkort og medisiner Førerkort og medisiner Propille er like ille som promille Førerrett er ikke en menneskerett! Roar Dyrkorn Spes i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Bakgrunn

Detaljer

Endring i forskrivningsmønster av psykoleptika hos sykehjemspasienter i Norge i perioden 2009-2013.

Endring i forskrivningsmønster av psykoleptika hos sykehjemspasienter i Norge i perioden 2009-2013. Institutt for Farmasi Endring i forskrivningsmønster av psykoleptika hos sykehjemspasienter i Norge i perioden 2009-2013. Vibeke Lunden Masteroppgave i farmasi Mai 2015 2 Forord Denne masteroppgaven ble

Detaljer

Polyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger

Polyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger Polyfarmasi og eldre Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar 2018 Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger Hva er polyfarmasi? Begrepet polyfarmasi: Samtidig bruk av mange

Detaljer

Legemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for å behandle, lindre og forebygge sykdom og plager. Men brukt feil kan de skade

Legemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for å behandle, lindre og forebygge sykdom og plager. Men brukt feil kan de skade Kvinners legemiddelbruk med fokus på svangerskap kunnskapshull Hedvig Nordeng Professor Farmasøytisk institutt Universitetet i Oslo Legemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for

Detaljer

Disposisjon. Psykotrope midler

Disposisjon. Psykotrope midler Disposisjon Definisjon Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Annen forskning Veien videre - legemiddelgjennomgang Psykotrope midler Formål: Endre atferd, tanker

Detaljer

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Farmasøyt Cathrine B. Vilhelmshaugen 23.02.2016 1 Flere sykdommer Flere legemidler Økt fare for bivirkninger og interaksjoner 23.02.2016 2 1 Pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

Bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika blant pasienter i LAR

Bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika blant pasienter i LAR Tema Legemiddelassistert rehabilitering Originalartikkel Bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika blant pasienter i LAR Lise Grønnerud 1, Milada Mahic 2 og Jørgen G. Bramness 3 1. Farmasøytisk Institutt,

Detaljer

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Vanedannende legemidler. Benzodiazepiner og z hypnotika. Diazepam. Benzodiazepiner Hvilke har vi?

Vanedannende legemidler. Benzodiazepiner og z hypnotika. Diazepam. Benzodiazepiner Hvilke har vi? Vanedannende legemidler Benzodiazepiner og z hypnotika Andreas Austgulen Westin, overlege Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital andreas.westin@legemidler.no Andreas Austgulen Westin, overlege

Detaljer

Førerkort og rusmidler: lar det seg kombinere? Lars Slørdal NTNU/St. Olavs hospital

Førerkort og rusmidler: lar det seg kombinere? Lars Slørdal NTNU/St. Olavs hospital Førerkort og rusmidler: lar det seg kombinere? Lars Slørdal NTNU/St. Olavs hospital «Abstract» NEI!!! Mine potensielle interessekonflikter: Tidligere ansatt ved SRI Tidligere medlem i DRK Tidligere medlem

Detaljer

Førarkort og opioidbruk. Geir Sverre Braut, SUS 15. september 2016 Landskonferanse, Stavanger

Førarkort og opioidbruk. Geir Sverre Braut, SUS 15. september 2016 Landskonferanse, Stavanger Førarkort og opioidbruk Geir Sverre Braut, SUS 15. september 2016 Landskonferanse, Stavanger Utdrag frå helsepers.l. 15 Den som utsteder attest, erklæring o.l. skal være varsom, nøyaktig og objektiv. Attest,

Detaljer

Antibiotikabruk i norske sykehus

Antibiotikabruk i norske sykehus Antibiotikabruk i norske sykehus Hege Salvesen Blix Avdeling for legemiddelepidemiologi, Nasjonalt folkehelseinstitutt Dette skal jeg snakke om: Metode og Datakilder Hva som brukes globalt, nasjonalt,

Detaljer

Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07

Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07 Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07 Torgeir Engstad Geriatrisk avd. UNN Disposisjon Definisjon Forekomst Symptomer og diagnostikk Praktisk tilnærming Ikke medikamentell (orientering, skjerming) Medikamentell

Detaljer

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM LEGEMIDDELGJENNOMGANGER HVA ER EN LEGEMIDDELGJENNOMGANG? LMG er en strukturert metode for å gå igjennom enkeltpasienters totale legemiddelbruk slik at denne blir best mulig

Detaljer

Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom

Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom Hva skjer? Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom Graeber. Eur Arch Psych Clin Neurscience vol249, suppl3. 1999. Redusere Beta-amyloid i hjernen Dannelse av Aβ γ-sekretase eller

Detaljer

Kap 30 Depresjoner i svangerskapet og ammeperioden

Kap 30 Depresjoner i svangerskapet og ammeperioden Kap 30 Depresjoner i svangerskapet og ammeperioden Hedvig Nordeng (h.m.e.nordeng@farmasi.uio.no) Marte Jettestad Anbefalinger Depresjoner bør behandles fordi ubehandlet vil sykdommen i seg selv kunne ha

Detaljer

Hvor galt kan det være?

Hvor galt kan det være? Hvor galt kan det være? Funn fra gjennomgang av multidosepasienters legemiddelbruk Kjell H. Halvorsen 10. mai 2012 Dispensering Manuell dispensering; dosett Sykepleiere Rutiner 10 % feildispensering (Tveit,

Detaljer

Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy

Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy Ved farmasøyt og seniorrådgiver Solrun Elvik, Pasientsikkerhetsprogrammet Legemiddelgjennomgang v/solrun Elvik 1 Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenestene Læringsnettverk

Detaljer