Depresjon i allmennpraksis
|
|
|
- Carl Carlsson
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Depresjon i allmennpraksis Diagnostikk og behandling Eline Kalsnes Jørstad, overlege, FDPS Vårmøtet 2015
2 Hvorfor snakke om depresjon? Folkesykdom Livstidsprevalens 17-20% En av de hyppigste årsaker til sykdom/sykemelding i den vestlige verden Lidelsestrykk Tilbakefall hyppig (gj.snitt x 3 pr individ) Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet
3 Depresjon - symptomer Senket stemningsleie (nedstemthet) Redusert energi- og aktivitetsnivå Nedsatt evne til å glede seg Nedsatt interesse for omverdenen Nedsatt konsentrasjon Tretthet og økt trettbarhet Forstyrret søvn Redusert appetitt Svekket selvfølelse og selvtillit Forestillinger om skyld og verdiløshet Ofte ledsaget av ambivalens/usikkerhet og ikke minst angst Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet
4 Depresjon med somatiske (melankoliforme) ledsagesymptomer Tap av interesse og lystfølelse Tidlig morgenoppvåkning Morgenforstemning (stemningsleie mest nedsatt om morgenen) Psykomotorisk retardasjon Uro Appetittløshet Vekttap Tap av seksualdrift Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet
5 Legeundersøkelse spørsmål: 1) «Har du de siste par uker kjent deg nedfor, deprimert og ofte følt at alt er håpløst?» 2) «Har du de siste par uker ofte følt at du ikke interesserer deg for eller gleder deg over det du gjør?» Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet
6 Legeundersøkelse forts: Etterspørre somatisk sykdom, ev. bivirkninger av medikamenter, ev. rusmisbruk Undersøke aktuell situasjon og funksjonsnivå Kartlegge sosiale, yrkesmessige og materielle vansker Kartlegge ev. tidligere episoder med depresjon Kartlegge ev. psykiske lidelser i familien Kartlegge personlige ressurser Kartlegge sosial støtte Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet
7 - undersøkelse Eksogene faktorer Endogene faktorer - genetikk - sårbarhet Personlighetsvariabler Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet
8 Legeundersøkelse forts: Undersøke stressfaktorer 1. Akutte (påkjenninger av sosial, økonomisk, relasjonell, jobbrelatert, somatisk art) 2. Kroniske (kroniske smerter, somatisk sykdom, økonomi/gjeld, dysfunksjonelle og fastlåste relasjoner, vold i relasjoner, rus, arbeidsledighet, tilpasningsvansker) Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet
9 Selvmordsrisikovurdering Kartlegge selvmordstanker Ved selvmordstanker spørre om ev. planer Etterspørre ev. tidligere selvmordsforsøk Rusproblematikk? Aktuelle tap? (arbeid, økonomi, relasjoner, status, verdighet) Vurdere tiltak Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet
10 Diagnostiske verktøy MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale) Spørreskjema, 10 spørsmål, graderte svar BDI (Beck Depression Inventory) Selvrapportering består av 21 spørsmål, multiple-choice Tar utgangspunkt i pasientens egne tanker Andre (Hamilton rating scale, andre) Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet
11 Differensialdiagnose «En dårlig dag på jobben» Krisereaksjon (kortvarig, sammensatte følelser, vekslende, miljøpåvirkelig) Sorg (tap) Følelsesmessig ubalanse ved personlighetsforstyrrelse (PF), særlig ved ustabil PF Dysthymi (kronisk depresjon) Bipolar lidelse Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet
12 Den differensialdiagnostiske paletten Depresjon Affektforstyrrelse (PF) Depressive symptomer kan også være ledd i prodromalfase ved begynnende schizofreni (unge, funksjonstap) Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet
13 Depresjon inndeling (ICD 10) Mild: 2-3 symptomer Merker endring, ofte bekymret, men opprettholder som regel funksjon Moderat: 4 symptomer Alvorlig: Mange symptomer, plagsomme, markerte Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet
14 Behandling 1. Behandlingsrelasjon 2. Dialog 3. Refleksjon 4. Stressreduksjon/psykoedukasjon (undervisning) 5. Tiltak ved psykososial problematikk, behandle komorbid somatisk lidelse 6. Medikasjon 7. Psykoterapi Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet
15 Behandling forts: 1. Behandlingsrelasjon Terapeutisk allianse preget av varme, empati, ekthet, tillit 2. Dialog - samtale Komme bak symptomene. Stille åpne spørsmål. Er det noe som trykker? Er det noe som belaster? Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet
16 Behandling forts: 3. Refleksjon Etterspørre hvilke tanker pasienten har om sammenhenger, årsaker, utløsende faktorer og vedlikeholdende faktorer 4. Stressreduksjon Avlastning, veiledning, tilrettelegging, aktivere sosialt nettverk, støtte Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet
17 Behandling forts: 5. Psykososiale tiltak Initiert av pasient (livsstil, fysisk aktivitet) Ved hjelp av familie/nettverk Initiert av lege/kommunehelsetjeneste Arbeidsgiver/NAV Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet
18 Behandling forts: 6. Medikasjon Ved moderat til alvorlig depresjon MADRS > 20 Informer om effekt, bivirkninger. Optimaliser, kontroller og følg opp behandlingen (dose, ev. serumkonsentrasjon, ev. kombinasjoner) Antidepressive legemidler hever stemningsleiet når det er sykelig senket Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet
19 Antidepressiva virkningsmekanisme Stimulering av monoaminenes funksjoner, som er antatt nedsatt ved depresjoner (monoaminhypotesen) Andre hypoteser Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet
20 Monoaminer Monoaminer (av mono og -amin) er en gruppe substanser som består av et organisk molekyl med et amin, R-NH 2. En rekke ulike monoaminer syntetiseres i kroppen og fungerer som signalsubstanser (for eksempel serotonin) eller hormoner (for eksempel noradrenalin). Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet
21 Antidepressiva - grupper 1. Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) 2. Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI) 3. Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere (Tricykliske antidepressiva TCA) 4. Andre antidepressiva (heterogen gruppe) 5. MAO-hemmere reversible og irreversible Kilde: Norsk legemiddelhåndbok Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet
22 1) Selektive serotoninreopptakshemmere Fluoksetin Fontex Citalopram Cipramil Paroksetin Seroxat Sertralin Zoloft Fluvoksamin Fevarin Escitalopram Cipralex Disse har en sterkt hemmende virkning på reopptak av serotonin fra synapsespaltene, og øker dermed konsentrasjonen av serotonin i serotonerge synapser. Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet
23 2) Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI) Venlafaksin Efexor Hemmer reopptak av serotonin og noradrenalin i CNS. Svak hemning av dopaminreopptak. I doser på 150 mg/dag eller mer bedre effekt på noradrenalinreopptaket. (BT-kontroll) Duloksetin Cymbalta Hemmer reopptaket av serotonin og noradrenalin. Hemmer svakt reopptaket av dopamin. Ikke signifikant affinitet for histaminerge, dopaminerge, kolinerge og adrenerge receptorer. Potensering av nedadgående hemmende smerteveier i CNS. Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet
24 3) Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere Tricykliske antidepressiva (TCA) Klomipramin Anafranil Trimipramin Surmontil Amitriptylin Sarotex Nortriptylin Noritren Doksepin Sinequan Stimulerer monoaminenes funksjoner ved å hemme reopptak av serotonin og noradrenalin. Mer eller mindre anticholinerg og antihistaminerg virkning. Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet
25 4) Andre antidepressiva Receptorantagonister Mirtazapin Remeron Øker noradrenerg og serotoninerg transmisjon, sederende effekt, ingen anticholinerg effekt, kun begrenset effekt på kjerte/kar Mianserin Tolvon Øker noradrenerg transmisjon og hemmer reopptak av noradrenalin Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet
26 Andre antidepressiva forts. Noradrenalin og dopaminreopptakshemmere (NDRI) Bupropion Wellbutrin, Zyban Selektiv noradrenalin- og dopaminreopptakshemmer med minimal effekt på serotonin. Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet
27 Andre antidepressiva forts. Selektive noradrenalinreopptakshemmere Reboksetin - Edronax Meget selektiv, potent noradrenalinreopptakshemmer. Ingen direkte effekt på serotoninreopptak. Påvirker ikke dopaminreopptak. Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet
28 5) Monoaminoksydasehemmere Reversibel, selektiv (MAO hemmere) Moklobemid Aurorix Hemmer nedbrytningen av noradrenalin og serotonin gjennom reversibel hemning av monoaminoksidase, type A Irreversibel, uselektiv Fenelzin Nardil (ikke markedsført) Tranylcypromin Parnate (ikke markedsført) Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet
29 Antidepressiva - indikasjon Depresjon Tilbakefallsprofylakse mot depresjon Depresjon ved hjerneorganiske tilstander som slag og Alzheimers sykdom Øvrige indikasjoner: (GAD, panikkangst/sosial fobi, bulimi, PTSD, psykiske og adferdsmessige symptomer hos demente, kroniske smerter, diabetisk nevropati) Kilde: Norsk legemiddelhåndbok Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet
30 Informasjon til pasient (ev. pårørende) Ønsket effekt i løpet av 1-2 uker Full effekt etter 4-6 uker Bivirkninger kan være plagsomme, spesielt i startfasen Initial angst/søvnløshet kan kuperes med benzodiazepiner fases ut etter ca 2 uker Gir ikke opphav til egentlig misbruk Brå seponering kan gi ubehag Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet
31 Valg av medikasjon SSRI og SNRI mindre toksiske/mindre bivirkninger enn TCA SSRI og SNRI egner seg også til eldre pasienter pga svak anticholinerg effekt (obs polyfarmasi) SSRI og SNRI usikker effekt hos barn og unge Flere i full remisjon med Venlafaksin (SNRI) enn med SSRI Visse holdepunkter for at TCA er bedre enn SSRI ved depresjoner med somatisk syndrom Reboksetin Edronax muligens best egnet ved depresjoner med redusert energi/oppmerksomhet og nedsatt sosial fungering. Forsiktighet ved bipolar depresjon Mirtazapin kan redusere kvalme og seksuelle bivirkninger ved SSRI og SNRI Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet
32 Forsiktighetsregler SSRI, SNRI og TCA må ikke gis samtidig med MAO-hemmere eller de første 2 ukene etter bruk av ikke-selektive, irreversible MAO-hemmere Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet
33 Kombinasjonsbehandling Kombinasjon av antidepressiva med forskjellig virkningsmekanisme kan forsterke effekten Trijodtyronin og litium kan forsterke den antidepressive effekten Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet
34 Behandling forts: 7. Psykoterapi Kognitiv terapi (mye brukt) Psykodynamisk psykoterapi (vanlig, etablert) Mentaliseringsbasert psykoterapi (nyere) Mindfullness Andre/Kombinasjoner Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet
35 Behandling forts: Kognitiv terapi (Aaron Beck) Teoretisk fundament: Tanker påvirker følelser og adferd Ved å endre tankene, kan man endre følelsene/adferden Identifiserer grunnantagelser/mønstre/skjema Identifiserer negative tanker Realitetstester negative tanker Arbeider med alternative måter å tenke på Endringsarbeid Øvrige terapiretninger: Se spesiallitteratur Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet
36 Henvisning til spesialisthelsetjeneste Milde og ukompliserte moderate depresjoner behandles vanligvis i allmennpraksis. Henvisning ved: Moderate depresjoner som ikke har behandlingsrespons Unge pasienter med fare for funksjonstap Kompliserende faktorer (suicidalitet, rus, PF, ADHD, traumer/ptsd) Tilbakevendende depresjoner Mistanke om bipolar lidelse Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet
37 Legeopplysninger i henvisning Beskrivelse av symptomer Beskrivelse av funksjon Somatisk undersøkelse Miljøfaktorer/Livshendelser Somatisk komorbiditet Medikasjon Gjennomført depresjonsbehandling Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet
38 Prioriteringsveilederen - frist Depresjon: Lett til moderat: Som hovedregel ikke rett til prioritert helsehjelp Depresjon: Moderat til alvorlig: Som hovedregel rett til prioritert helsehjelp Maksimumsfrist 6 uker (individuelle vurderinger) Depresjon: Moderat med behandlingsresistens: Som hovedregel rett til prioritert helsehjelp Maksimumsfrist 4 uker (individuelle vurderinger) Depresjon: Alvorlig, ev. med psykotiske symptomer: Som hovedregel rett til prioritert helsehjelp Maksimumsfrist 2 uker (individuelle vurderinger) Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet
39 Oppfølging etter henvisning Følge opp anvisninger i epikrise Fokus på tilbakefallsprofylakse (stressorer) Intervensjon ved varselsymptomer Tettere oppfølging/støtte i sårbare perioder Levestil (søvn, fysisk aktivitet, arbeid, kosthold, sosialt nettverk, forhold til rusmidler) Psykoedukasjon (veiledning/undervisning) Ikke overse uventet forløp (diagnose? komorbiditet?) Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet
40 Spørsmål Takk for oppmerksomheten Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet
Behandling av depresjon i primær og spesialist helsetjenesten
Torfinn Lødøen Gaarden, Overlege, Phd stipendiat, Alderspsykiatrisk avd. Depresjon hos eldre Behandling av depresjon i primær og spesialist helsetjenesten Kontaktmøte for leger Diakonhjemmet Sykehus 20.4.2017
Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB
Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den
Farmakologisk behandling av depresjon
Legemiddelgrupper Farmakologisk behandling av depresjon Jørgen G. Bramness Professor, dr.med. Senter for rus og avhengighetsforskning ved UiO Senter for psykofarmakologi ved Diakonhjemmets sykehus Avdeling
Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15
Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Agenda Diagnostisere depresjoner Behandling
Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014
Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens
Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo
Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter
Eldre og depresjon. Diakonhjemmet Sykehus. 31. Januar 2017
Torfinn Lødøen Gaarden Medikamentell behandling av depresjon hos eldre Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Innhold Forberedelser før medikamentell behandling av depresjon. Rammer
Psykiske sykdommer i eldre år
Psykiske sykdommer i eldre år Håkon Holvik Torgunrud Overlege Alderspsykiatrisk enhet, SSHF, Arendal September 2016 Psykiatri det er fa li det!! Depresjon Angst Rus Psykose Forvirring Føle seg nedfor Ikke
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
Klinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15. Pernille Hegre Sørensen
Klinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15 Pernille Hegre Sørensen Behandling av depresjon hos eldre Ikke- medikamentell behandling Medikamentell behandling av unipolar depresjon Medikamentell behandling
Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?
Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Sverre Bergh Forsker/post doc Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva skal dere få vite
Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no
Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive
Angst og søvnforstyrrelser hos eldre
Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12
DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent
DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig
Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode
Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.
DEPRESJON selvmord. TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB
DEPRESJON selvmord TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB plan for foredraget hva er depresjon? forekomst av selvmord litt om behandling oppsummering min bakgrunn
Depresjon BOKMÅL. Depression
Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.
Depresjonsbehandling i sykehjem
Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem
Modul 12 Hva kan du følge opp selv og hvordan?
Modul 12 Hva kan du følge opp selv og hvordan? I denne modulen diskuterer vi gode strategier for oppfølging av eldre med depresjon og når det er tid for å konsultere eller viderehenvise til spesialisthelsetjenesten.
Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017
Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å
Hva kjennetegner depresjon hos eldre?
Torfinn Lødøen Gaarden Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Det er stor variasjon i symptombilde. Det er
Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten
Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten I denne modulen går vi gjennom kartleggingsverktøy som helsepersonell enkelt kan ta i bruk Modulen varer ca 20 minutter + refleksjon Hvor treffsikker
Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008
Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Angst/tvang
Depresjon ved demens årsaker og behandling
Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk
Depresjon og angst. Elisabeth Brenne St. Olavs Hospital. NTNU Oktober 2013
Depresjon og angst Elisabeth Brenne St. Olavs Hospital. NTNU Oktober 2013 1 Deprimo Å trykke ned Å ligge lavt http://www.ordbok.com/latin.html 2 ICD-10. Depresjon Et sett av symptomer Diagnosekriterier
Når livet blekner om depresjonens dynamikk
Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn
Den behandlingsresistente eldre pasienten, er det lov å gi opp? Overlege Dagfinn Green St. Olavs hospital Veka 2019,
Den behandlingsresistente eldre pasienten, er det lov å gi opp? Overlege Dagfinn Green St. Olavs hospital Veka 2019, 8.30-09.15 Eldre, er det en egen art? Njei.. dvs i mange tilfeller gjelder de samme
Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO
Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Dere skal tenke på forholdet mellom Retningslinjer Forskningsfunn og Klinisk praksis Jeg skal snakke om kunnskapsgrunnlaget Retningslinjer
Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig
Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no
Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe
Medikamentell behandling av barn og unge i psykisk helsevern hjelper det? Siv Kvernmo Overlege/professor UNN/UiT Norges arktiske universitet
Medikamentell behandling av barn og unge i psykisk helsevern hjelper det? Siv Kvernmo Overlege/professor UNN/UiT Norges arktiske universitet Tema for dagen Barnepsykiatrisk behandling Hva er barnepsykiatrisk
Antidepressiva. Bodø 28 og 29 sep 2006 Randi Nesje Myhr
Antidepressiva Bodø 28 og 29 sep 2006 Randi Nesje Myhr Depresjon hos barn Før 1976 trodde ikke at det fantes Epidemiologisk undersøkelse hvor en spurte barn, mange svarte at de følte seg miserable og at
Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing
Diakonhjemmet Sykehus Senter for Psykofarmakologi www.psykofarmakologi.no Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing Helge Refsum Avdelingsoverlege / professor dr.med. Farmakologi Farmakodynamikk
Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?
Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette? «Etter kreft» - konferansen 9. mai 2019, Gardemoen Seksjonsleder / psykiater Tone Skaali Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken, OUS
Kap 30 Depresjoner i svangerskapet og ammeperioden
Kap 30 Depresjoner i svangerskapet og ammeperioden Hedvig Nordeng (h.m.e.nordeng@farmasi.uio.no) Marte Jettestad Anbefalinger Depresjoner bør behandles fordi ubehandlet vil sykdommen i seg selv kunne ha
Når hjertet brister Sammenhenger mellom depresjon og hjertesykdom
Når hjertet brister Sammenhenger mellom depresjon og hjertesykdom Gunnar Einvik, Stipendiat/lege i spesialisering, lungeavdelingen, AHUS Oversikt Epidemiologi Patofysiologiske mekanismer Kliniske og kritiske
En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat:
En fremmed mann i pappas kropp En presentasjon av min gale pappa. Basert på opplevelser og erfaringer som sønn av en manisk depressiv far. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
Er psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret Psykiater Maria Engebretsen
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Er psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret 2016-12.04.16 Psykiater Maria Engebretsen Holdninger/etikk Vanskelig område hvor
Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus
Kognitiv svikt og/eller depresjon som årsak til akutt funksjonssvikt Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus Ved Torfinn Lødøen Gaarden seksjonsoverlege Alderspsykiatrisk avdeling 1 Innhold
Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold
Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................
MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE
MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS Skåringsveiledning til MADRS (Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale) MADRS er et godt instrument til å vurdere omfanget og intensiteten
Legemiddelbehandling ved depresjon hos eldre Eldre og legemidler 13.09.2016
Legemiddelbehandling ved depresjon hos eldre Eldre og legemidler 13.09.2016 Ved Torfinn Lødøen Gaarden Overlege, Ph. D -kandidat Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus 1 Innhold Forberedelser
Vedlegg I, Klinisk studie
Vedlegg I, Klinisk studie I REGISTRERINGSSKJEMA- FORSKER PASIENTENS NR.: INN DATO TYPE AVDELING DEMOGRAFISKE DATA ALDER KJØNN SIVILSTATUS INNLAGT FRA HJEMMET SYKEHUS KORTTIDSAVD REHABILITERING Medisin
En pille til deg = ti piller til meg
Diakonhjemmet Sykehus Senter for Psykofarmakologi www.psykofarmakologi.no En pille til deg = ti piller til meg Helge Refsum Avdelingsoverlege / professor dr.med. Farmakologi Farmakodynamikk = Hva gjør
Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS
Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS Hva skal jeg si noe om? Hva er angst? Utredning Behandling Hva er angst? Generelt: Bekymring for at noe skal skje Daglig begrep Situasjonsbetinget
Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri
Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser
MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale)
MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale) Graderingen skal baseres på et klinisk intervju som beveger seg fra bredt formulerte spørsmål om symptomer til mer detaljerte spørsmål som tillater en
Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri
Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser
«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp
«Tankens Kraft» Samling 2 Rask Psykisk Helsehjelp Depresjon Kjennetegn Forekomst Årsaker 2 Panikkangst 3 Forekomst Depresjon er i ferd med å bli den ledende årsak til sykdom i den vestlige verden En hovedårsak
depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs
hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste
Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015
Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 MÅLSETTING Lære noko om ulike grupper psykofarmaka Lære noko om god bruk av psykofarmaka PSYKOFARMAKA
Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.
Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. RBUP Vest Oppgaveteksten Fant lite forskning på oppdagelse i skolen Barn
Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre
Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt
Hva er demens - kjennetegn
Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner
Depresjon hos sykehjemspasienter. Diagnostikk og behandling av depresjon ved Fjeldberg sykehjem.
Depresjon hos sykehjemspasienter Diagnostikk og behandling av depresjon ved Fjeldberg sykehjem. Fjeldberg Sykehjem Et prosjekt for å bedre diagnostikk og behandling av depresjon ved Fjeldberg sykehjem.
Depresjon og angst hos eldre -Symptom, utredning og behandling
Depresjon og angst hos eldre -Symptom, utredning og behandling Karin Persson, lege, PhD kandidat Kompetansetjeneste for aldring og helse og Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling, OUS-Ullevål Karin.persson@aldringoghelse.no
VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG
VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG Mrek: Endringene i preparatomtalen og pakningsvedlegget må eventuelt senere oppdateres av de nasjonale kompetente myndighetene,
Behandling av depresjon i sykehjem
Behandling av depresjon i sykehjem Kristina Riis Iden Fastlege i Stavanger Sykehjemslege PhD stipendiat AFE, UNI Helse, Bergen Bodø,12. november 2013 Disposisjon Prevalens Diagnose Behandling Sykehjemspasienten
Innhold. Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17
Innhold Forord... 5 Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17 Kapittel 1 Litt historikk... 19 Medikamentell behandling i psykiatrien før de moderne psykofarmaka. 19 Litium et gammelt medikament som finner ny anvendelse...
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
Prosjekt Klinisk Helsepsykologi
Sykdom i kroppen- plager i sjelen hjertesvikt og depresjon Hjertesviktforum 2013 Psykologspesialist Ingrid Hyldmo Prosjekt klinisk helsepsykologi & Psykiatrisk konsultasjonsteam, Diakonhjemmet sykehus
PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK
PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling
Antidepressiva. Overlege Randi Nesje Myhr Stavanger BUP dagene 2018
Antidepressiva Overlege Randi Nesje Myhr Stavanger BUP dagene 2018 Antidepressiva jenter Norge Hartz et al Høgskolen Hedemark 2016 Tall fra reseptregisteret 2015 og 2017 Antall og pr 1000 innbyggere
Seponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk. Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege
Seponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Mange begreper Abstinens(reaksjoner) Seponeringsreaksjoner Pendeleffekt
Nasjonale retningslinjer for behandling av depresjoner
Nasjonale retningslinjer for behandling av depresjoner Ulrik Fredrik Malt Avdeling for Nevropsykiatri og Psykosomatisk medisin Klinikk for kirurgi og nevrofag Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet u.f.malt@medisin.uio.no
Brosjyre for ofte stilte spørsmål
Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen
Til deg som bruker antidepressiva
Til deg som bruker antidepressiva Myter og fakta om antidepressive legemidler ved behandling av angst og depresjon Lars Tanum, overlege dr. med. Desember 2003 Om heftet Depresjon og angst er blant de hyppigste
Førerkortsaker DPS Aust-Agder 12. desember Psykiske lidelser Medikamentbruk
Førerkortsaker DPS Aust-Agder 12. desember 2013 Psykiske lidelser Medikamentbruk Fylkesmannens rolle i førerkortsaker Regelverk og retningslinjer Litt tall fra Aust-Agder Psykiske lidelser - hva omfattes
Psykiatri - Foreskriving av antidepressiv medisin (IIC)
Psykiatri - Foreskriving av antidepressiv medisin (IIC) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Helga Rossing IPH Voksenpsykiatri helga.rossing@ntnu.no Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet
Johannesurt og depresjon
Johannesurt og depresjon -en litteraturstudie Skrevet av Noreen Yahya Veileder Finn Olav Levy Prosjektoppgave ved Det medisinske fakultet UNIVERSITETET I OSLO 2013 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord 3 Abstract
Forekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus
Forekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus Emosjonelle utfall Depresjon Angst Krisereaksjoner Emosjonell labilitet Fatigue
Innhold. Forord Bokens innhold og oppbygging... 14
5 Forord... 13 Bokens innhold og oppbygging... 14 Sentrale begreper... 17 Psykisk utviklingshemning... 17 Psykisk lidelse... 17 Bokens hovedperson... 17 Betegnelser på fagpersoner... 18 Diagnose... 18
ifightdepression et nettbasert selvhjelpsverktøy Ta i bruk ifightdepression i klinisk praksis
ifightdepression et nettbasert selvhjelpsverktøy Ta i bruk ifightdepression i klinisk praksis Formålet med dette kurset gi deg opplæring som veileder... slik at du kan følge opp pasienter som skal bruke
Side 1 av 34 MED4500-1_H17_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H17_ORD
Side 1 av 34 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4500-1_H17_ORD Side 2 av 34 Oppgave: MED4500-1_PSYKIATRI1_H17_ORD Del 1: Kvinne 24 år blir brakt til legevakten kl 02.00 om natten av politiet. Hun er kliss
Fysisk aktivitet og psykisk helse
Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre
Personlighet og aldring
Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon
Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven
Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.
God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet
Psykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken 24.09.15
Psykofarmaka & hoftebrudd Marit Stordal Bakken 24.09.15 Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater I+II Klinisk betydning I+II Diskusjon Sårbarhet Aldersforandringer Sykdomsforandringer
Modul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre
Modul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre I denne modulen går vi gjennom de biologiske forhold hos eldre som kan påvirke utviklingen av depresjon og behandlingen av den. Modulen varer i ca 30
Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak
Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til
Brukes de antidepressive legemidlene slik de skal, og får deprimerte gamle for sjelden ECT?
Brukes de antidepressive legemidlene slik de skal, og får deprimerte gamle for sjelden ECT? Den 5te Kongressen i geriatri april 2013 Eivind Aakhus Avdeling for alderspsykiatri, Sykehuset Innlandet Nasjonalt
på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge
-hvordan forstå og tilrettelegge Regional helsekonferanse fengselshelsetjenesten, 19.11.13, Sem psykologspesialist Spomenka Savic Balac på 30 minutter 1 2 psykisk lidelse - medisinering rusmisbruk - pågående,
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
Psykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken 16.11.15
Psykofarmaka & hoftebrudd Marit Stordal Bakken 16.11.15 Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater I+II Klinisk betydning I+II Diskusjon Sårbarhet Aldersforandringer Sykdomsforandringer
Spesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD?
Spesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD? ADHD er en nevrologisk utviklingsvariant. Den er karakterisert av gjennomgripende vansker med konsentrasjon, organisering, uro og impulsivitet, som
Fysisk aktivitet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Sikkerhetsseminaret Det er mange forhold som påvirker sinnets helse
Fysisk aktivitet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse Sikkerhetsseminaret 2016 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Det er mange forhold som påvirker sinnets helse Livsstil
Moniteroring av legemiddelbruk Hva er hensiktsmessig bruk av analyser og hvordan tilpasser man behandlingen ut fra prøvesvar?
PMU2018 Moniteroring av legemiddelbruk Hva er hensiktsmessig bruk av analyser og hvordan tilpasser man behandlingen ut fra prøvesvar? «en pille til deg = ti piller til meg» Robert Løvsletten Smith, PhD
Bipolare lidingar. Kveldskurs for fastlegar Jeanette Bjørke-Bertheussen Spesialist i psykiatri
Bipolare lidingar Kveldskurs for fastlegar 6.2.17 Jeanette Bjørke-Bertheussen Spesialist i psykiatri Diagnostiske kategoriar F30 Manisk episode Ein manisk eller hypoman episode, men aldri tidlegare mani/
Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene
Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet
Medikamentell stemningsstabiliserende behandling ved bipolar II-lidelse
Medikamentell stemningsstabiliserende behandling ved bipolar II-lidelse Psykiatriveka, mars 2019, Stavanger Erlend Bøen Overlege PhD Enhet for psykosomatikk og CL-psykiatri, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet
30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering
Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Psykiatrisk samsykelighet Høna eller egget? Sett fra egget side er høna bare et mellomstadium mellom to egg. Samsykelighet Diagnostisk utfordring må evt
Demens og depresjon. Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse
Demens og depresjon Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Demens og depresjon Gir depresjon reversibel demens? Ser depresjon ved demens ut som annen depresjon?
Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken
Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har
Tromsø, Bente Ødegård
Tromsø, 03.05.2017. Bente Ødegård 15-20 % av barn mellom 3-18 år har nedsatt funksjon pga symptomer på psykiske lidelser (dvs. psykiske vansker) 7-8 % av barn mellom 3-18 år har en psykisk lidelse som
Bruk av genotyping og serummålinger for individualisert behandling -spesielt relevant hos eldre Legemidler og eldre 12.
Bruk av genotyping og serummålinger for individualisert behandling -spesielt relevant hos eldre Legemidler og eldre 12.september 2016 Tore Haslemo Farmasøyt. PhD Senter for Psykofarmakologi Tore.Haslemo@diakonsyk.no
Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser
Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for barn og unge
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for barn og unge Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for barn og unge Fagspesifikk innledning - psykisk