Depresjon i allmennpraksis

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Depresjon i allmennpraksis"

Transkript

1 Depresjon i allmennpraksis Diagnostikk og behandling Eline Kalsnes Jørstad, overlege, FDPS Vårmøtet 2015

2 Hvorfor snakke om depresjon? Folkesykdom Livstidsprevalens 17-20% En av de hyppigste årsaker til sykdom/sykemelding i den vestlige verden Lidelsestrykk Tilbakefall hyppig (gj.snitt x 3 pr individ) Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet

3 Depresjon - symptomer Senket stemningsleie (nedstemthet) Redusert energi- og aktivitetsnivå Nedsatt evne til å glede seg Nedsatt interesse for omverdenen Nedsatt konsentrasjon Tretthet og økt trettbarhet Forstyrret søvn Redusert appetitt Svekket selvfølelse og selvtillit Forestillinger om skyld og verdiløshet Ofte ledsaget av ambivalens/usikkerhet og ikke minst angst Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet

4 Depresjon med somatiske (melankoliforme) ledsagesymptomer Tap av interesse og lystfølelse Tidlig morgenoppvåkning Morgenforstemning (stemningsleie mest nedsatt om morgenen) Psykomotorisk retardasjon Uro Appetittløshet Vekttap Tap av seksualdrift Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet

5 Legeundersøkelse spørsmål: 1) «Har du de siste par uker kjent deg nedfor, deprimert og ofte følt at alt er håpløst?» 2) «Har du de siste par uker ofte følt at du ikke interesserer deg for eller gleder deg over det du gjør?» Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet

6 Legeundersøkelse forts: Etterspørre somatisk sykdom, ev. bivirkninger av medikamenter, ev. rusmisbruk Undersøke aktuell situasjon og funksjonsnivå Kartlegge sosiale, yrkesmessige og materielle vansker Kartlegge ev. tidligere episoder med depresjon Kartlegge ev. psykiske lidelser i familien Kartlegge personlige ressurser Kartlegge sosial støtte Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet

7 - undersøkelse Eksogene faktorer Endogene faktorer - genetikk - sårbarhet Personlighetsvariabler Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet

8 Legeundersøkelse forts: Undersøke stressfaktorer 1. Akutte (påkjenninger av sosial, økonomisk, relasjonell, jobbrelatert, somatisk art) 2. Kroniske (kroniske smerter, somatisk sykdom, økonomi/gjeld, dysfunksjonelle og fastlåste relasjoner, vold i relasjoner, rus, arbeidsledighet, tilpasningsvansker) Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet

9 Selvmordsrisikovurdering Kartlegge selvmordstanker Ved selvmordstanker spørre om ev. planer Etterspørre ev. tidligere selvmordsforsøk Rusproblematikk? Aktuelle tap? (arbeid, økonomi, relasjoner, status, verdighet) Vurdere tiltak Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet

10 Diagnostiske verktøy MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale) Spørreskjema, 10 spørsmål, graderte svar BDI (Beck Depression Inventory) Selvrapportering består av 21 spørsmål, multiple-choice Tar utgangspunkt i pasientens egne tanker Andre (Hamilton rating scale, andre) Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet

11 Differensialdiagnose «En dårlig dag på jobben» Krisereaksjon (kortvarig, sammensatte følelser, vekslende, miljøpåvirkelig) Sorg (tap) Følelsesmessig ubalanse ved personlighetsforstyrrelse (PF), særlig ved ustabil PF Dysthymi (kronisk depresjon) Bipolar lidelse Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet

12 Den differensialdiagnostiske paletten Depresjon Affektforstyrrelse (PF) Depressive symptomer kan også være ledd i prodromalfase ved begynnende schizofreni (unge, funksjonstap) Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet

13 Depresjon inndeling (ICD 10) Mild: 2-3 symptomer Merker endring, ofte bekymret, men opprettholder som regel funksjon Moderat: 4 symptomer Alvorlig: Mange symptomer, plagsomme, markerte Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet

14 Behandling 1. Behandlingsrelasjon 2. Dialog 3. Refleksjon 4. Stressreduksjon/psykoedukasjon (undervisning) 5. Tiltak ved psykososial problematikk, behandle komorbid somatisk lidelse 6. Medikasjon 7. Psykoterapi Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet

15 Behandling forts: 1. Behandlingsrelasjon Terapeutisk allianse preget av varme, empati, ekthet, tillit 2. Dialog - samtale Komme bak symptomene. Stille åpne spørsmål. Er det noe som trykker? Er det noe som belaster? Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet

16 Behandling forts: 3. Refleksjon Etterspørre hvilke tanker pasienten har om sammenhenger, årsaker, utløsende faktorer og vedlikeholdende faktorer 4. Stressreduksjon Avlastning, veiledning, tilrettelegging, aktivere sosialt nettverk, støtte Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet

17 Behandling forts: 5. Psykososiale tiltak Initiert av pasient (livsstil, fysisk aktivitet) Ved hjelp av familie/nettverk Initiert av lege/kommunehelsetjeneste Arbeidsgiver/NAV Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet

18 Behandling forts: 6. Medikasjon Ved moderat til alvorlig depresjon MADRS > 20 Informer om effekt, bivirkninger. Optimaliser, kontroller og følg opp behandlingen (dose, ev. serumkonsentrasjon, ev. kombinasjoner) Antidepressive legemidler hever stemningsleiet når det er sykelig senket Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet

19 Antidepressiva virkningsmekanisme Stimulering av monoaminenes funksjoner, som er antatt nedsatt ved depresjoner (monoaminhypotesen) Andre hypoteser Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet

20 Monoaminer Monoaminer (av mono og -amin) er en gruppe substanser som består av et organisk molekyl med et amin, R-NH 2. En rekke ulike monoaminer syntetiseres i kroppen og fungerer som signalsubstanser (for eksempel serotonin) eller hormoner (for eksempel noradrenalin). Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet

21 Antidepressiva - grupper 1. Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) 2. Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI) 3. Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere (Tricykliske antidepressiva TCA) 4. Andre antidepressiva (heterogen gruppe) 5. MAO-hemmere reversible og irreversible Kilde: Norsk legemiddelhåndbok Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet

22 1) Selektive serotoninreopptakshemmere Fluoksetin Fontex Citalopram Cipramil Paroksetin Seroxat Sertralin Zoloft Fluvoksamin Fevarin Escitalopram Cipralex Disse har en sterkt hemmende virkning på reopptak av serotonin fra synapsespaltene, og øker dermed konsentrasjonen av serotonin i serotonerge synapser. Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet

23 2) Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI) Venlafaksin Efexor Hemmer reopptak av serotonin og noradrenalin i CNS. Svak hemning av dopaminreopptak. I doser på 150 mg/dag eller mer bedre effekt på noradrenalinreopptaket. (BT-kontroll) Duloksetin Cymbalta Hemmer reopptaket av serotonin og noradrenalin. Hemmer svakt reopptaket av dopamin. Ikke signifikant affinitet for histaminerge, dopaminerge, kolinerge og adrenerge receptorer. Potensering av nedadgående hemmende smerteveier i CNS. Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet

24 3) Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere Tricykliske antidepressiva (TCA) Klomipramin Anafranil Trimipramin Surmontil Amitriptylin Sarotex Nortriptylin Noritren Doksepin Sinequan Stimulerer monoaminenes funksjoner ved å hemme reopptak av serotonin og noradrenalin. Mer eller mindre anticholinerg og antihistaminerg virkning. Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet

25 4) Andre antidepressiva Receptorantagonister Mirtazapin Remeron Øker noradrenerg og serotoninerg transmisjon, sederende effekt, ingen anticholinerg effekt, kun begrenset effekt på kjerte/kar Mianserin Tolvon Øker noradrenerg transmisjon og hemmer reopptak av noradrenalin Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet

26 Andre antidepressiva forts. Noradrenalin og dopaminreopptakshemmere (NDRI) Bupropion Wellbutrin, Zyban Selektiv noradrenalin- og dopaminreopptakshemmer med minimal effekt på serotonin. Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet

27 Andre antidepressiva forts. Selektive noradrenalinreopptakshemmere Reboksetin - Edronax Meget selektiv, potent noradrenalinreopptakshemmer. Ingen direkte effekt på serotoninreopptak. Påvirker ikke dopaminreopptak. Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet

28 5) Monoaminoksydasehemmere Reversibel, selektiv (MAO hemmere) Moklobemid Aurorix Hemmer nedbrytningen av noradrenalin og serotonin gjennom reversibel hemning av monoaminoksidase, type A Irreversibel, uselektiv Fenelzin Nardil (ikke markedsført) Tranylcypromin Parnate (ikke markedsført) Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet

29 Antidepressiva - indikasjon Depresjon Tilbakefallsprofylakse mot depresjon Depresjon ved hjerneorganiske tilstander som slag og Alzheimers sykdom Øvrige indikasjoner: (GAD, panikkangst/sosial fobi, bulimi, PTSD, psykiske og adferdsmessige symptomer hos demente, kroniske smerter, diabetisk nevropati) Kilde: Norsk legemiddelhåndbok Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet

30 Informasjon til pasient (ev. pårørende) Ønsket effekt i løpet av 1-2 uker Full effekt etter 4-6 uker Bivirkninger kan være plagsomme, spesielt i startfasen Initial angst/søvnløshet kan kuperes med benzodiazepiner fases ut etter ca 2 uker Gir ikke opphav til egentlig misbruk Brå seponering kan gi ubehag Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet

31 Valg av medikasjon SSRI og SNRI mindre toksiske/mindre bivirkninger enn TCA SSRI og SNRI egner seg også til eldre pasienter pga svak anticholinerg effekt (obs polyfarmasi) SSRI og SNRI usikker effekt hos barn og unge Flere i full remisjon med Venlafaksin (SNRI) enn med SSRI Visse holdepunkter for at TCA er bedre enn SSRI ved depresjoner med somatisk syndrom Reboksetin Edronax muligens best egnet ved depresjoner med redusert energi/oppmerksomhet og nedsatt sosial fungering. Forsiktighet ved bipolar depresjon Mirtazapin kan redusere kvalme og seksuelle bivirkninger ved SSRI og SNRI Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet

32 Forsiktighetsregler SSRI, SNRI og TCA må ikke gis samtidig med MAO-hemmere eller de første 2 ukene etter bruk av ikke-selektive, irreversible MAO-hemmere Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet

33 Kombinasjonsbehandling Kombinasjon av antidepressiva med forskjellig virkningsmekanisme kan forsterke effekten Trijodtyronin og litium kan forsterke den antidepressive effekten Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet

34 Behandling forts: 7. Psykoterapi Kognitiv terapi (mye brukt) Psykodynamisk psykoterapi (vanlig, etablert) Mentaliseringsbasert psykoterapi (nyere) Mindfullness Andre/Kombinasjoner Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet

35 Behandling forts: Kognitiv terapi (Aaron Beck) Teoretisk fundament: Tanker påvirker følelser og adferd Ved å endre tankene, kan man endre følelsene/adferden Identifiserer grunnantagelser/mønstre/skjema Identifiserer negative tanker Realitetstester negative tanker Arbeider med alternative måter å tenke på Endringsarbeid Øvrige terapiretninger: Se spesiallitteratur Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet

36 Henvisning til spesialisthelsetjeneste Milde og ukompliserte moderate depresjoner behandles vanligvis i allmennpraksis. Henvisning ved: Moderate depresjoner som ikke har behandlingsrespons Unge pasienter med fare for funksjonstap Kompliserende faktorer (suicidalitet, rus, PF, ADHD, traumer/ptsd) Tilbakevendende depresjoner Mistanke om bipolar lidelse Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet

37 Legeopplysninger i henvisning Beskrivelse av symptomer Beskrivelse av funksjon Somatisk undersøkelse Miljøfaktorer/Livshendelser Somatisk komorbiditet Medikasjon Gjennomført depresjonsbehandling Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet

38 Prioriteringsveilederen - frist Depresjon: Lett til moderat: Som hovedregel ikke rett til prioritert helsehjelp Depresjon: Moderat til alvorlig: Som hovedregel rett til prioritert helsehjelp Maksimumsfrist 6 uker (individuelle vurderinger) Depresjon: Moderat med behandlingsresistens: Som hovedregel rett til prioritert helsehjelp Maksimumsfrist 4 uker (individuelle vurderinger) Depresjon: Alvorlig, ev. med psykotiske symptomer: Som hovedregel rett til prioritert helsehjelp Maksimumsfrist 2 uker (individuelle vurderinger) Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet

39 Oppfølging etter henvisning Følge opp anvisninger i epikrise Fokus på tilbakefallsprofylakse (stressorer) Intervensjon ved varselsymptomer Tettere oppfølging/støtte i sårbare perioder Levestil (søvn, fysisk aktivitet, arbeid, kosthold, sosialt nettverk, forhold til rusmidler) Psykoedukasjon (veiledning/undervisning) Ikke overse uventet forløp (diagnose? komorbiditet?) Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet

40 Spørsmål Takk for oppmerksomheten Eline Kalsnes Jørstad - Vårmøtet

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Farmakologisk behandling av depresjon

Farmakologisk behandling av depresjon Legemiddelgrupper Farmakologisk behandling av depresjon Jørgen G. Bramness Professor, dr.med. Senter for rus og avhengighetsforskning ved UiO Senter for psykofarmakologi ved Diakonhjemmets sykehus Avdeling

Detaljer

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Agenda Diagnostisere depresjoner Behandling

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Klinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15. Pernille Hegre Sørensen

Klinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15. Pernille Hegre Sørensen Klinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15 Pernille Hegre Sørensen Behandling av depresjon hos eldre Ikke- medikamentell behandling Medikamentell behandling av unipolar depresjon Medikamentell behandling

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Sverre Bergh Forsker/post doc Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva skal dere få vite

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Angst/tvang

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

Depresjon og angst. Elisabeth Brenne St. Olavs Hospital. NTNU Oktober 2013

Depresjon og angst. Elisabeth Brenne St. Olavs Hospital. NTNU Oktober 2013 Depresjon og angst Elisabeth Brenne St. Olavs Hospital. NTNU Oktober 2013 1 Deprimo Å trykke ned Å ligge lavt http://www.ordbok.com/latin.html 2 ICD-10. Depresjon Et sett av symptomer Diagnosekriterier

Detaljer

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Depresjon ved demens årsaker og behandling Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk

Detaljer

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Dere skal tenke på forholdet mellom Retningslinjer Forskningsfunn og Klinisk praksis Jeg skal snakke om kunnskapsgrunnlaget Retningslinjer

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Medikamentell behandling av barn og unge i psykisk helsevern hjelper det? Siv Kvernmo Overlege/professor UNN/UiT Norges arktiske universitet

Medikamentell behandling av barn og unge i psykisk helsevern hjelper det? Siv Kvernmo Overlege/professor UNN/UiT Norges arktiske universitet Medikamentell behandling av barn og unge i psykisk helsevern hjelper det? Siv Kvernmo Overlege/professor UNN/UiT Norges arktiske universitet Tema for dagen Barnepsykiatrisk behandling Hva er barnepsykiatrisk

Detaljer

Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing

Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing Diakonhjemmet Sykehus Senter for Psykofarmakologi www.psykofarmakologi.no Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing Helge Refsum Avdelingsoverlege / professor dr.med. Farmakologi Farmakodynamikk

Detaljer

Antidepressiva. Bodø 28 og 29 sep 2006 Randi Nesje Myhr

Antidepressiva. Bodø 28 og 29 sep 2006 Randi Nesje Myhr Antidepressiva Bodø 28 og 29 sep 2006 Randi Nesje Myhr Depresjon hos barn Før 1976 trodde ikke at det fantes Epidemiologisk undersøkelse hvor en spurte barn, mange svarte at de følte seg miserable og at

Detaljer

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe

Detaljer

Legemiddelbehandling ved depresjon hos eldre Eldre og legemidler 13.09.2016

Legemiddelbehandling ved depresjon hos eldre Eldre og legemidler 13.09.2016 Legemiddelbehandling ved depresjon hos eldre Eldre og legemidler 13.09.2016 Ved Torfinn Lødøen Gaarden Overlege, Ph. D -kandidat Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus 1 Innhold Forberedelser

Detaljer

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS Skåringsveiledning til MADRS (Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale) MADRS er et godt instrument til å vurdere omfanget og intensiteten

Detaljer

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................

Detaljer

Når hjertet brister Sammenhenger mellom depresjon og hjertesykdom

Når hjertet brister Sammenhenger mellom depresjon og hjertesykdom Når hjertet brister Sammenhenger mellom depresjon og hjertesykdom Gunnar Einvik, Stipendiat/lege i spesialisering, lungeavdelingen, AHUS Oversikt Epidemiologi Patofysiologiske mekanismer Kliniske og kritiske

Detaljer

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser

Detaljer

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat:

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat: En fremmed mann i pappas kropp En presentasjon av min gale pappa. Basert på opplevelser og erfaringer som sønn av en manisk depressiv far. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus

Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus Kognitiv svikt og/eller depresjon som årsak til akutt funksjonssvikt Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus Ved Torfinn Lødøen Gaarden seksjonsoverlege Alderspsykiatrisk avdeling 1 Innhold

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Depresjon og angst hos eldre -Symptom, utredning og behandling

Depresjon og angst hos eldre -Symptom, utredning og behandling Depresjon og angst hos eldre -Symptom, utredning og behandling Karin Persson, lege, PhD kandidat Kompetansetjeneste for aldring og helse og Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling, OUS-Ullevål Karin.persson@aldringoghelse.no

Detaljer

Vedlegg I, Klinisk studie

Vedlegg I, Klinisk studie Vedlegg I, Klinisk studie I REGISTRERINGSSKJEMA- FORSKER PASIENTENS NR.: INN DATO TYPE AVDELING DEMOGRAFISKE DATA ALDER KJØNN SIVILSTATUS INNLAGT FRA HJEMMET SYKEHUS KORTTIDSAVD REHABILITERING Medisin

Detaljer

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 MÅLSETTING Lære noko om ulike grupper psykofarmaka Lære noko om god bruk av psykofarmaka PSYKOFARMAKA

Detaljer

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt

Detaljer

Prosjekt Klinisk Helsepsykologi

Prosjekt Klinisk Helsepsykologi Sykdom i kroppen- plager i sjelen hjertesvikt og depresjon Hjertesviktforum 2013 Psykologspesialist Ingrid Hyldmo Prosjekt klinisk helsepsykologi & Psykiatrisk konsultasjonsteam, Diakonhjemmet sykehus

Detaljer

Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

Forekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus

Forekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus Forekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus Emosjonelle utfall Depresjon Angst Krisereaksjoner Emosjonell labilitet Fatigue

Detaljer

Innhold. Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17

Innhold. Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17 Innhold Forord... 5 Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17 Kapittel 1 Litt historikk... 19 Medikamentell behandling i psykiatrien før de moderne psykofarmaka. 19 Litium et gammelt medikament som finner ny anvendelse...

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for behandling av depresjoner

Nasjonale retningslinjer for behandling av depresjoner Nasjonale retningslinjer for behandling av depresjoner Ulrik Fredrik Malt Avdeling for Nevropsykiatri og Psykosomatisk medisin Klinikk for kirurgi og nevrofag Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet u.f.malt@medisin.uio.no

Detaljer

Johannesurt og depresjon

Johannesurt og depresjon Johannesurt og depresjon -en litteraturstudie Skrevet av Noreen Yahya Veileder Finn Olav Levy Prosjektoppgave ved Det medisinske fakultet UNIVERSITETET I OSLO 2013 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord 3 Abstract

Detaljer

Behandling av depresjon i sykehjem

Behandling av depresjon i sykehjem Behandling av depresjon i sykehjem Kristina Riis Iden Fastlege i Stavanger Sykehjemslege PhD stipendiat AFE, UNI Helse, Bergen Bodø,12. november 2013 Disposisjon Prevalens Diagnose Behandling Sykehjemspasienten

Detaljer

Depresjon hos sykehjemspasienter. Diagnostikk og behandling av depresjon ved Fjeldberg sykehjem.

Depresjon hos sykehjemspasienter. Diagnostikk og behandling av depresjon ved Fjeldberg sykehjem. Depresjon hos sykehjemspasienter Diagnostikk og behandling av depresjon ved Fjeldberg sykehjem. Fjeldberg Sykehjem Et prosjekt for å bedre diagnostikk og behandling av depresjon ved Fjeldberg sykehjem.

Detaljer

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. RBUP Vest Oppgaveteksten Fant lite forskning på oppdagelse i skolen Barn

Detaljer

Til deg som bruker antidepressiva

Til deg som bruker antidepressiva Til deg som bruker antidepressiva Myter og fakta om antidepressive legemidler ved behandling av angst og depresjon Lars Tanum, overlege dr. med. Desember 2003 Om heftet Depresjon og angst er blant de hyppigste

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG Mrek: Endringene i preparatomtalen og pakningsvedlegget må eventuelt senere oppdateres av de nasjonale kompetente myndighetene,

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Psykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken 24.09.15

Psykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken 24.09.15 Psykofarmaka & hoftebrudd Marit Stordal Bakken 24.09.15 Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater I+II Klinisk betydning I+II Diskusjon Sårbarhet Aldersforandringer Sykdomsforandringer

Detaljer

30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering

30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Psykiatrisk samsykelighet Høna eller egget? Sett fra egget side er høna bare et mellomstadium mellom to egg. Samsykelighet Diagnostisk utfordring må evt

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1017/PSYPRO4117 Abnormal psykologi

Eksamensoppgave i PSY1017/PSYPRO4117 Abnormal psykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1017/PSYPRO4117 Abnormal psykologi Faglig kontakt under eksamen: Stian Solem Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 02.06.014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge -hvordan forstå og tilrettelegge Regional helsekonferanse fengselshelsetjenesten, 19.11.13, Sem psykologspesialist Spomenka Savic Balac på 30 minutter 1 2 psykisk lidelse - medisinering rusmisbruk - pågående,

Detaljer

Brosjyre for ofte stilte spørsmål

Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Psykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken 16.11.15

Psykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken 16.11.15 Psykofarmaka & hoftebrudd Marit Stordal Bakken 16.11.15 Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater I+II Klinisk betydning I+II Diskusjon Sårbarhet Aldersforandringer Sykdomsforandringer

Detaljer

25.01.2016. Antidepressiva & Psykofarmaka. Antidepressiva Psykofarmaka. Antidepressiva. Medikament grupper. Reseptorblokade & reopptakshemming

25.01.2016. Antidepressiva & Psykofarmaka. Antidepressiva Psykofarmaka. Antidepressiva. Medikament grupper. Reseptorblokade & reopptakshemming Tarje i Rygnestad NTNU & Giftinformasjonssentralen Psykofarmaka α: 26 juli 1954 Ω: 2 februar 2013 RIP Peter Gulstad Skanning Spec iallæge i Anæs tes i & Intens ivterapi Ov e rlæge Fellow EAPCCT Psykiatrisk

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for barn og unge

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for barn og unge Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for barn og unge Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for barn og unge Fagspesifikk innledning - psykisk

Detaljer

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til

Detaljer

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer

Detaljer

Demens og depresjon. Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Demens og depresjon. Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Demens og depresjon Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Demens og depresjon Gir depresjon reversibel demens? Ser depresjon ved demens ut som annen depresjon?

Detaljer

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Psykofarmaka og bivirkninger Betydning Metoder Psykofarmaka Forskrivning av psykofarmaka

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har

Detaljer

Medikamenter i Barne- og ungdomspsykiatri

Medikamenter i Barne- og ungdomspsykiatri Medikamenter i Barne- og ungdomspsykiatri Randi Nesje Myhr 2013 Første utgave av dette kompendiet ble laget i 2003 og et nytt og omarbeidet i 2009. Siste oppdatering vinter 2012/2013. Medikamentell behandling

Detaljer

Utviklingshemming og psykisk helse

Utviklingshemming og psykisk helse Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &

Detaljer

Innhold. Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21. Kapittel 1 Frisk eller syk...

Innhold. Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21. Kapittel 1 Frisk eller syk... Innhold Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21 Kapittel 1 Frisk eller syk... 23 Psykisk lidelse... 23 Kulturuttrykk og myter... 23 Psykiatrisk forståelse

Detaljer

Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD

Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD Disposisjon Hva er bipolar lidelse Hva kjennetegner bipolar lidelse Forekomst Konsekvenser Årsaker Behandling Bipolar lidelse

Detaljer

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet

Detaljer

Preparatomtale 1. LEGEMIDLETS NAVN. Aurorix 150 mg tabletter, filmdrasjerte Aurorix 300 mg tabletter, filmdrasjerte

Preparatomtale 1. LEGEMIDLETS NAVN. Aurorix 150 mg tabletter, filmdrasjerte Aurorix 300 mg tabletter, filmdrasjerte Preparatomtale 1. LEGEMIDLETS NAVN Aurorix 150 mg tabletter, filmdrasjerte Aurorix 300 mg tabletter, filmdrasjerte 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Moklobemid 150 mg, resp. 300 mg For hjelpestoffer

Detaljer

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling

Detaljer

Legemiddelbruk og hoftebrudd. Marit Stordal Bakken lege/stipendiat SESAM-konferansen 28.05.15

Legemiddelbruk og hoftebrudd. Marit Stordal Bakken lege/stipendiat SESAM-konferansen 28.05.15 Legemiddelbruk og hoftebrudd Marit Stordal Bakken lege/stipendiat SESAM-konferansen 28.05.15 Innhold Legemiddelbruk og hoftebrudd Forskningsresultater I+II Klinisk betydning I+II Diskusjon Hoftebrudd Lårhalsbrudd

Detaljer

Medikamentell behandling ved utfordrende atferd. Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening 5.6.15

Medikamentell behandling ved utfordrende atferd. Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening 5.6.15 Medikamentell behandling ved utfordrende atferd Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening 5.6.15 Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av psykofarmaka i norske sykehjem (%) Bruk av psykofarmaka - CONSIC

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse

Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse Katrine Kveli Fjukstad Lege i spesialisering og PhD- kandidat MedforfaAere

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF

Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF T Skjer det egentlig noe nytt i psykiatrien? Status i dag kva har best evidens? Meta-review av 62 meta-analyser av tils. 693 studier Best effekt

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Eldre og psykofarmaka

Eldre og psykofarmaka Eldre og psykofarmaka Fylkesmannens høstkonferanse, Vrådal 1. oktober 2013 Ulrike Sagen Overlege, PhD Seksjon for alderspsykiatri Psykiatrisk klinikk, STHF Disposisjon Spesielle forhold hos eldre - farmakokinetikk

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen PSYKISK HELSE Alle har det 06.10.2014 Torhild Grevskott 1 Hva er psykisk helse Mennesker som hører stemmer i sine hoder,

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS-Midt) Faggruppe Flyktninger

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

depresjon A-senteret

depresjon A-senteret Kurs i mestring og forebygging av depresjon Andreas Rutlin, psykolog A-senteret Bakgrunn for kurset Kurspresentasjon Nettsidene Bakgrunn Utviklet av psykologene Cecilie Skule og Martin Ekelund i samarbeid

Detaljer

Depresjon hos eldre. Guro Hanevold Bjørkløf Spesialist gerontopsykologi Utredningsenhet for alderspsykiatri Sykehuset Buskerud

Depresjon hos eldre. Guro Hanevold Bjørkløf Spesialist gerontopsykologi Utredningsenhet for alderspsykiatri Sykehuset Buskerud Depresjon hos eldre Guro Hanevold Bjørkløf Spesialist gerontopsykologi Utredningsenhet for alderspsykiatri Sykehuset Buskerud Utbredelse Forekomst av depresjon blant personer over 65 år og eldre i befolkningen

Detaljer

Forord 11 Kombinerte tiltak for samtidige lidelser 11 Redaktørens forord 13 Om forfatterne 15

Forord 11 Kombinerte tiltak for samtidige lidelser 11 Redaktørens forord 13 Om forfatterne 15 Innhold Forord 11 Kombinerte tiltak for samtidige lidelser 11 Redaktørens forord 13 Om forfatterne 15 Innledning: Kunnskapsbasert behandling av personer med ROP-lidelser 17 Beskrivelse av programmet: Kombinerte

Detaljer

Aldersrelaterte psykiatriske lidelser hos sykehusinnlagte og sykehjemspasienter

Aldersrelaterte psykiatriske lidelser hos sykehusinnlagte og sykehjemspasienter Aldersrelaterte psykiatriske lidelser hos sykehusinnlagte og sykehjemspasienter Innlegg påp konferansen Samhandling for bedre omsorg Tirsdag 10. oktober 2006, Oslo Kongressenter Asgeir Bragason, seksjonsoverlege,

Detaljer

Psykiske lidelser hos personer med utviklingshemming, Informasjon om prosjektet

Psykiske lidelser hos personer med utviklingshemming, Informasjon om prosjektet Psykiske lidelser hos personer med utviklingshemming, Informasjon om prosjektet Det nasjonale ledernettverk for voksenhabilitering mottok prosjektmidler fra Helsedirektoratet til «Prosjekt fagutvikling

Detaljer

Depresjon. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Depresjon. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Depresjon Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER DEPRESJON? Depresjon preges av senket stemningsleie,

Detaljer

Seksualitet og medikamenter. Overlege Haakon Aars Aker Universitetssykehus og Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi. Snakke om det.

Seksualitet og medikamenter. Overlege Haakon Aars Aker Universitetssykehus og Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi. Snakke om det. Seksualitet og medikamenter Overlege Haakon Aars Aker Universitetssykehus og Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi Snakke om det. Seksualitet er et tabubelagt område. Å snakke om sex er vanskelig når

Detaljer

Farmakogenetikk. viktigere for pasienten enn interaksjoner KURS PSYKOFARMAKOLOGI, DIAKONHJEMMET 19.04.2016. Espen Molden. Forskningsleder/professor II

Farmakogenetikk. viktigere for pasienten enn interaksjoner KURS PSYKOFARMAKOLOGI, DIAKONHJEMMET 19.04.2016. Espen Molden. Forskningsleder/professor II Farmakogenetikk viktigere for pasienten enn interaksjoner KURS PSYKOFARMAKOLOGI, DIAKONHJEMMET 19.04.2016 Espen Molden Forskningsleder/professor II Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus Farmasøytisk

Detaljer

BASAL FARMAKODYNAMIKK

BASAL FARMAKODYNAMIKK BASAL FARMAKODYNAMIKK Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Avdeling for klinisk farmakologi St.Olavs Hospital Definisjoner Farmakodynamikk Hva

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Klinisk bruk av farmakogenetiske analyser

Klinisk bruk av farmakogenetiske analyser Klinisk bruk av farmakogenetiske analyser BIOINGENIØRKONGRESSEN 2016 Espen Molden Forskningsleder/professor II Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus Farmasøytisk institutt, UiO [espen.molden@gmail.com]

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer