Moniteroring av legemiddelbruk Hva er hensiktsmessig bruk av analyser og hvordan tilpasser man behandlingen ut fra prøvesvar?
|
|
- Aase Carlson
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 PMU2018 Moniteroring av legemiddelbruk Hva er hensiktsmessig bruk av analyser og hvordan tilpasser man behandlingen ut fra prøvesvar? «en pille til deg = ti piller til meg» Robert Løvsletten Smith, PhD Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus RobertLovsletten.Smith@diakonsyk.no
2 DISPOSISJON Legemiddelmonitorering (serumkonsentrasjonsanalyser) Generelt serumkonsentrasjonsmålinger Farmakologi Variasjon Når er legemiddelmonitorering hensiktsmessig? Referanseområder Metabolittmålinger Farmakogenetikk Variasjon i CYP og legemiddelomsetning (farmakokinetikk) Variasjon i reseptorer og legemiddelrespons (farmakodynamikk)
3 GENERELT OM SERUMKONSENTRASJONSMÅLINGER Måle konsentrasjon av et legemiddel i serum Modersubstans og evt. metabolitt (metabolitt = kan være minst like viktig å måle som modersubstansen) Er et hjelpemiddel ved vurdering og kvalitetssikring av medikamentell behandling av psykiske lidelser Gir mulighet for mer individuell dosering (persontilpasset behandling) Gir informasjon om farmakokinetisk variasjon
4 FARMAKOLOGI Farmakokinetikk = Hva gjør kroppen med medisinen? Farmakokinetiske forskjeller gir ulik legemiddeleksponering i forhold til dosen Farmakodynamikk = Hva gjør medisinen med kroppen? DOSE RESPONS? Farmakokinetisk variasjon Farmakodynamisk variasjon Dose Absorpsjon Distribusjon Metabolisme Serum konsentrasjon Reseptor interaksjon Reseptor sensitivitet Klinisk respons Eliminasjon
5 FARMAKOKINETISK VARIASJON Blå = røykere Rødt = ikke-røykere
6 Når er det hensiktsmessig å rekvirere serumkonsentrasjoner av legemidler?
7 SERUMKONSENTRASJONSMÅLINGER SOM LEDD I TERAPIKONTROLL Antidepressiva Antipsykotika Antiepileptika Litium Antiarytmika Digitalis Teofyllin Aminoglykosider Cytostatika Immunosuppressiva
8 Når er legemiddelmonitorering et viktig klinisk redskap? Når pasienten ikke responderer som forventet på en gitt farmakologisk behandling Avdekke dårlig etterlevelse (compliance, => metabolitter) Hvor terapisvikt som følge av lave konsentrasjoner er særlig uheldig, Hvor toksisitet eller bivirkninger opptrer ved konsentrasjoner nær det terapeutiske vindu Hvor pasienten skal ha langvarig behandling (måneder eller år) Hvor toksisitet eller bivirkninger er relatert til serumkonsentrasjon og først kan vurderes etter noen tids behandling
9 ETTERLEVELSE (COMPLIANCE)
10 Andel pasienter (%) ETTERLEVELSE (COMPLIANCE) Noen typiske grunner til dårlig etterlevelse: Glemte Følte seg bedre Følte seg ikke bedre Opplevde bivirkninger Mente problemene burde løses uten medisiner Redd for å bli avhengig Tid etter behandlingsstart (uker)
11 Når er legemiddelmonitorering et viktig klinisk redskap? Når pasienten ikke responderer som forventet på en gitt farmakologisk behandling Avdekke non-compliance (etterlevelse) Hvor terapisvikt som følge av lave konsentrasjoner er særlig uheldig (antiepileptika, antiarytmika, immunsuppresiva) Hvor toksisitet eller bivirkninger opptrer ved konsentrasjoner nær det terapeutiske vindu (litium, digitalis, teofyllin, fenytoin, fenobarbital) Hvor pasienten skal ha langvarig behandling og hvor virkningen (evt bivirkninger) først kan vurderes etter noen tids behandling (antidepressiva, litium, antipsykotika; «baselinemålinger») Ved polyfarmasi, legmidler med metningskinetikk og ved bruk av interagerende legemidler
12 serumkonsentrasjon BASELINEMÅLING NYTTIG VED KRONISK LEGEMIDDELBRUK Intoks? Interaksjon? Organsvikt? Rus? Sykdomsforverring? Tilleggsdiagnoser? Økt metabolisme? Interaksjon? Compliance? Måling 1 sikker måling Måling 2 kontroll (pasienten har blitt verre)
13 Når er legemiddelmonitorering et viktig klinisk redskap? Når pasienten ikke responderer som forventet på en gitt farmakologisk behandling Avdekke non-compliance (etterlevelse) Hvor terapisvikt som følge av lave konsentrasjoner er særlig uheldig (antiepileptika, antiarytmika, immunsuppresiva) Hvor toksisitet eller bivirkninger opptrer ved konsentrasjoner nær det terapeutiske vindu (litium, digitalis, teofyllin, fenytoin, fenobarbital) Hvor pasienten skal ha langvarig behandling og hvor virkningen (evt bivirkninger) først kan vurderes etter noen tids behandling (antidepressiva, litium, antipsykotika; «baselinemålinger») Ved polyfarmasi, legmidler med metningskinetikk og ved bruk av interagerende legemidler
14 REFERANSEOMRÅDER Serumkonsentrasjoner som normalt oppnås ved standard dosering Sammenheng mellom serumkonsentrasjon og effekt/bivirkninger for en del legemidler dokumentert For legemidler med aktive metabolitter omfatter referanseområdet nivå av både modersubstans og metabolitt
15 METABOLITTMÅLINGER Høyt forhold mellom serumkonsentrasjon av modersubstans og metabolitt tyder på langsom legemiddelomsetning (evt nylig legemiddelinntak) Lavt forhold mellom serumkonsentrasjon av modersubstans og metabolitt tyder på ultrarask legemiddelomsetning (evt lang tid siden siste legemiddelinntak) Escitalopram (modersubstans; Cipralex) N-Desmethylescitalopram (metabolitt) N-desemthylescitalopram-til-escitalopram ratio ligger vanligvis <0,25 1,5>
16 VISSE METABOLITTER ER ASSOSIERT MED BIVIRKNINGER SELV INNEN REF. OMRÅDE O - CH 3 OH CH 3 N CH 3 Efexor venlafaksin (aktiv) CYP3A4 CYP2D6 N-demetylvenlafaksin (inaktiv) O-demetylvenlafaksin (aktiv) O - CH 3 OH OH H N CH 3 OH CH 3 N CH 3
17 Konklusjon terapeutisk legemiddelmonitorering Terapeutisk legemiddelmonitorering er en kvalitetssikring og kan bidra til vurdering av behandlingen Gjør behandlingen mer persontilpasset Gjør det enklere både for legen og pasienten
18 Farmakogenetiske analyser kan fortelle oss om mulige mutasjoner i gitte gener som kan bidra å forklare: - Farmakokinetisk variasjon i legemiddelrespons - F.eks. CYP-enzymer (CYPgenotyping) - Farmakodynamisk variasjon i legemiddelrespons - F.eks. SLC6A4, VKORC1, OPRM1
19 CYP-SYSTEMET (CYTOKROM P450) Viktigste enzymsystem i omsetning (metabolisme) av legemidler Involvert i omsetning av >80% av alle legemidler Hovedsakelig lokalisert i lever (og noe i tarm)
20 VIKTIGE CYP-ENZYMER Genetisk årsak til variasjon i legemiddelrespons: CYP2C9, CYP2C19, CYP2D6, CYP2B6 og CYP3A5 Kan testes
21 GENOTYPE (CYP) Langsomme omsettere (ingen aktive genkopier) Intermediære omsettere (en aktiv genkopi) Raske omsettere (to aktive genkopier) Ultraraske omsettere (tre eller flere aktive genkopier)
22 ALLELE VARIANTER Defekte allele varianter Reduserte allele varianter Økte allele varianter Hvilke legemidler angår dette? CYP2C19 *2 *17 - Escitalopram, citalopram, sertralin (antidepressiva) - Klopidogrel (prodrug) CYP2D6 *2, *3, *4, *5, *6, *41 *9, *10 Duplikasjon av *1 - Mange antipsykotika, fluoksetin, paroksetin, venlafaksin, metoprolol - Tramadol, kodein (prodrugs) CYP2C9 *3 *2 Warfarin, ibuprofen -losartan (prodrug) CYP2B6 *5 Bupropion, metadon CYP3A5 *5 (normal) *1 Statiner (- fluvastatin)
23 Ex. Farmakokinetisk variasjon i CYP2C19 er av betydning for serumkonsentasjonen og bytte av escitalopram (Cipralex, antidepressiva)
24 EFFEKT AV KLOPIDOGREL OG CYP2C19 POLYMORFISME
25 Dosering basert på genotype er aktuelt for mange legemidler, hvor studier har vist: Kortere sykehusopphold Kortere sykmelding, raskere tilbake i arbeid Færre bivirkninger Lavere doser Reduserte medisinkostnader
26 Farmakogenetiske analyser kan fortelle oss om mulige mutasjoner i gitte gener som kan bidra å forklare: - Farmakokinetisk variasjon i legemiddelrespons - F.eks. CYP-enzymer (CYPgenotyping) - Farmakodynamisk variasjon i legemiddelrespons - F.eks. SLC6A4, VKORC1, OPRM1
27 Ex. Farmakodynamisk variasjon og legemiddelrespons (5-HTTLPR og SSRI) 5-HT 1A Serotonin Tryptofan SSRI virker hemmende på SERT (serotonin trasnporter) => økt nivåer av serotonin i synapsen => klinisk respons 5-OH tryptofan - Det finnes varianter i SERT som påvirker effekten av SSRI (short) 5-HT B 5-HT 5-HT MAO-A SERT - short/short (s/s) varianten fører til mindre uttrykk av SERT og dårligere effekt av SSRI 5-HT 5-HT 5-HT 2A 5-HT 3 SSRI, Cipralex m.fl.
28 NÅR KAN FARMAKOGENETISKE TESTER VÆRE AKTUELT? Ved bivirkninger og mangelfull for legemidler som blir omsatt via aktuelle enzymer (CYP-genotyping) og proteiner (SSRI-panel, opioid-panel, statin-panel, marevanpanel) Ved oppstart av klopidogrel (CYP2C19) og tamoksifen (CYP2D6) Avvikende forhold dosering/serumkonsentrasjon (CYP-genotyping) Avvikende forhold modersubstans / metabolittkonsentrasjon (CYP-genotyping) Ved langvarig og komplisert medikasjon som ved for eksempel schizofreni, bipolar lidelse, reumatisme, hjerte/karsykdom (CYP-genotyping)
29 Etterlevelse Terapisvikt Effekt Bivirkninger Gravide og ammende Farmakogenetikk Kommunikasjon Dokumentasjon SERUM- KONSENTRASJON Barn og eldre Somatisk sykdom Interaksjoner Ny kunnskap Intoksikasjoner Takk for oppmerksomheten!
En pille til deg = ti piller til meg
Diakonhjemmet Sykehus Senter for Psykofarmakologi www.psykofarmakologi.no En pille til deg = ti piller til meg Helge Refsum Avdelingsoverlege / professor dr.med. Farmakologi Farmakodynamikk = Hva gjør
DetaljerBedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing
Diakonhjemmet Sykehus Senter for Psykofarmakologi www.psykofarmakologi.no Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing Helge Refsum Avdelingsoverlege / professor dr.med. Farmakologi Farmakodynamikk
DetaljerInni er vi like - eller er vi det? Psykofarmakologisk utfordringer. Variasjon. Utfordringer ved etnisitet (genetikk) og farmakologisk behandling
13.02.2015 1 FORSVARET Forsvarets sanitet Inni er vi like - eller er vi det? Utfordringer ved etnisitet (genetikk) og farmakologisk behandling Dag Kristen Solberg Spesialist i psykiatri og klinisk farmakologi
DetaljerErfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen
Erfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen Oslo Kongressenter 12.03.14 Bernhard Lorentzen Avd.sjef / avd.overlege Alderspsykiatrisk avdeling
DetaljerLevermetabolisme og farmakokinetiske interaksjoner med hovedvekt på CYP-systemet
Levermetabolisme og farmakokinetiske interaksjoner med hovedvekt på CYP-systemet Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Avdeling for klinisk farmakologi
DetaljerBruk av genotyping og serummålinger for individualisert behandling -spesielt relevant hos eldre Legemidler og eldre 12.
Bruk av genotyping og serummålinger for individualisert behandling -spesielt relevant hos eldre Legemidler og eldre 12.september 2016 Tore Haslemo Farmasøyt. PhD Senter for Psykofarmakologi Tore.Haslemo@diakonsyk.no
DetaljerFarmakologisk behandling av depresjon
Legemiddelgrupper Farmakologisk behandling av depresjon Jørgen G. Bramness Professor, dr.med. Senter for rus og avhengighetsforskning ved UiO Senter for psykofarmakologi ved Diakonhjemmets sykehus Avdeling
DetaljerBetydning av farmakogenetikk for variasjon i legemiddelrespons
Betyr dosen noe? Betydning av farmakogenetikk for variasjon i legemiddelrespons [Kurs Relis 12.02.2019] Espen Molden Forskningsleder/professor II Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus Farmasøytisk
DetaljerHvordan håndtere en mulig avvikende metadonmetabolisme? Fatemeh Chalabianloo Avdeling for rusmedisin Haukeland Universitetssykehus
Hvordan håndtere en mulig avvikende metadonmetabolisme? Fatemeh Chalabianloo Avdeling for rusmedisin Haukeland Universitetssykehus FORSLAG FOR FREMGANGSMÅTE VED MISTANKE OM AVVIKENDE METADONMETABOLISME
DetaljerSerumkonsentrasjonsmålinger (TDM)
Serumkonsentrasjonsmålinger (TDM) Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Avdeling for klinisk farmakologi St.Olavs Hospital Grunnlaget for serumkonsentrasjonsmålinger
DetaljerFra kunnskap til problemløsning
Fra kunnskap til problemløsning Anne Katrine Eek Rådgiver, RELIS Sør-Øst Legeforeningskurs 16. november 2017. Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell Disposisjon Legemiddelinteraksjoner
DetaljerAPRIORI BRukeRInfORmAsjOn
APRIORI Brukerinformasjon Innhold 1. Hva er APRIORI?... 2. Hva skiller APRIORI fra andre databaser?... 3. Hvilke interaksjoner er prioritert i APRIORI?... 4. Hva menes med Håndteres rutinemessig?... 5.
DetaljerGodkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning
Sosial- og helsedirektoratet Pb 8054 Dep 0031 Oslo Deres ref.: 03/2591 T/TS/AFO Vår ref.: 03/43-002 Dato: 10.10.2003 Godkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning Bioteknologinemnda viser til
DetaljerPRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK
PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK Avdeling for klinisk farmakologi Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Hva vil vi formidle? Gi en kort innføring i farmakokinetikk. Forklare
DetaljerFarmakologisk variasjon
Kan forskjeller i farmakogenetikk forklare bivirkninger og mangelfull effekt av kardiovaskulære legemidler? Interaksjoner med kardiovaskulære legemidler Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling
DetaljerHøringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser
Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal
DetaljerSide 1 av 25 MED4500-2_H16_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_H16_ORD
Side 1 av 25 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4500-2_H16_ORD Side 12 av 25 Oppgave: MED4500-2_Farma4_H16_ORD Del 1: Adminstrasjon-Distribusjon-Metabolisme-Eliminasjon (ADME) Spørsmål 1: De fleste legemiddel
DetaljerLegemiddelinteraksjoner?
Legemiddelinteraksjoner? Farlig eller uproblematisk? Olav Spigset Avdeling for klinisk farmakologi Hva er en interaksjon? Et legemiddel (eller noe annet) påvirker effekten til et annet legemiddel Gunstig
DetaljerBetydning av alder og genetisk betinget variasjon i CYP2D6-fenotype for serumkonsentrasjonen av risperidon og 9-hydroksyrisperidon
Betydning av alder og genetisk betinget variasjon i CYP2D6-fenotype for serumkonsentrasjonen av risperidon og 9-hydroksyrisperidon Maren Hoff Masteroppgave i farmakologi ved Farmasøytisk institutt, Det
DetaljerBruk av legemidler hos eldre
Bruk av legemidler hos eldre i sykehjem og hjemmetjenesten Knut Erling Moksnes Sykehjemslege 60% på Marka Helse- og omsorgssenter Geriater, indremedisiner Sykehjemsleger i Hedmark, Hamar juni 2015 1 Pasientsikkerhetskampanjen
DetaljerLEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER
LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER TRENDER 50 PROSENT AV ALLE RESEPTBELAGTE MEDIKAMENTER TIL PERSONER OVER 65 ÅR ANTALL ELDRE OVER 80 ÅR DOBLES NESTE 20 ÅR HØY ALDER=POLYFARMASI KUNNSKAP UTVIKLES
DetaljerInteraksjoner. Jan Anker Jahnsen Cand. pharm., PhD RELIS Vest. Emnekurs i legemiddelbehandling Rogaland legeforening Stavanger 7.
Interaksjoner Jan Anker Jahnsen Cand. pharm., PhD RELIS Vest Emnekurs i legemiddelbehandling Rogaland legeforening Stavanger 7. februar 2019 Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell
DetaljerLEGEMIDLER TIL BARN OG UNGE UTFORDRINGER OG FALLGRUVER
LEGEMIDLER TIL BARN OG UNGE UTFORDRINGER OG FALLGRUVER Ketil Arne Espnes spesialist i allmennmedisin, spesialist i klinisk farmakologi Overlege, avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Avd.
DetaljerDuloksetins betydning for serumkonsentrasjonen av psykofarmaka som omsettes via CYP2D6
Duloksetins betydning for serumkonsentrasjonen av psykofarmaka som omsettes via CYP2D6 Torill Bakko Enoksen Masteroppgave ved Farmasøytisk Institutt, Det matematisknaturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET
DetaljerFarmakogenetikk. Med hovedvekt på Klopidogrelbehandling og CYP2C19
Farmakogenetikk Med hovedvekt på Klopidogrelbehandling og CYP2C19 2 Farmakogenetikk Studerer de genetiske variasjonene som kan påvirke legemiddeleffekter Kunnskapen gir grunnlag for bruk av gentester/biomarkører
DetaljerLegemidler ved nedsatt leverfunksjon. Ketil Arne Espnes, Overlege, Avd. for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital
Legemidler ved nedsatt leverfunksjon Ketil Arne Espnes, Overlege, Avd. for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital Leverfunksjon og farmakokinetikk Konsentrasjon Distribusjon Absorpsjon Metabolisme Ekskresjon
DetaljerPRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK
PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK Avdeling for klinisk farmakologi Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Hva vil vi formidle? Gi en kort innføring i farmakokinetikk. Forklare
DetaljerGeriatrisk klinisk farmakologi! Farmakokinetikk! Farmakodynamikk. Faktorer som bidrar til bivirkningsreaksjoner på legemidler hos eldre!
Geriatrisk klinisk farmakologi Faktorer som bidrar til bivirkningsreaksjoner på legemidler hos eldre Ueland, P.M. Alderseffekt på noen fysiologiske funksjoner (Fra Kohn et al) Årsaker til endret legemiddelrespons
DetaljerINSTITUTT FOR FARMASI
INSTITUTT FOR FARMASI Betydningen av CYP2D6-genotype for terapisvikt av ulike antipsykotika - En studie basert på eksisterende laboratoriedata fra farmakologiske rutineanalyser Karianne Hodt Masteroppgave
DetaljerEmnekurs i alderspsykiatri
Emnekurs i alderspsykiatri Geriatrisk psykofarmakologi Jan Schjøtt overlege, dr.med. Seksjon for klinisk farmakologi Leder RELIS Vest Haukeland universitetssykehus Psykofarmakologi er utfordrende! RELIS
DetaljerInteraksjoner mellom mat og legemidler
Interaksjoner mellom mat og legemidler Mat Legemidler Olav Spigset Overlege, professor dr. med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Mat (og drikke!) kan påvirke legemidler Legemidler kan
DetaljerSmertestillende midler til ammende mødre
Smertestillende midler til ammende mødre KODEIN Små og skjulte genetiske bomber blir viktige Tema som blir gjennomgått : Case SSHF Mulige legemiddelbivirkninger i nyfødt barn når mor har brukt kodein/paracetamol
DetaljerNTNU. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer
NTNU Genetisk testing 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Aktuelle læringsmål: (5.1.2 beskrive de viktigste metodene innen moderne molekylærbiologi, og
DetaljerVIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON TIL FORSKRIVER
VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON TIL FORSKRIVER Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt
DetaljerVIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON TIL FORSKRIVER
VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON TIL FORSKRIVER Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt
DetaljerGenetisk testing. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer
NTNU Genetisk testing 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer 2 Genetisk testing Formålet med genetisk testing er: finne den genetiske årsaken til tilstanden
DetaljerAldersbetinget variasjon i serumkonsentrasjon av venlafaksin og escitalopram i relasjon til CYP-fenotype
Aldersbetinget variasjon i serumkonsentrasjon av venlafaksin og escitalopram i relasjon til CYPfenotype Hanne Lewis Moe Masteroppgave i farmakologi ved Farmasøytisk institutt, Det matematisknaturvitenskapelige
DetaljerFarmakokinetikk og farmakodynamikk hos sårbare pasienter. Erik de Beer, farmasøyt
Farmakokinetikk og farmakodynamikk hos sårbare pasienter Erik de Beer, farmasøyt Legemidler og sårbare pasienter Veldig heterogen gruppe Både barn og voksne Noen sykdommer endrer organfunksjon Barn har
DetaljerInnhold. Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17
Innhold Forord... 5 Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17 Kapittel 1 Litt historikk... 19 Medikamentell behandling i psykiatrien før de moderne psykofarmaka. 19 Litium et gammelt medikament som finner ny anvendelse...
DetaljerBetydning av SLC6A4-genotype (5-HTTLPR) for terapisvikt av escitalopram
Betydning av SLC6A4-genotype (5-HTTLPR) for terapisvikt av escitalopram Dilan Baker Masteroppgave i farmakologi ved Farmasøytisk institutt, 45 studiepoeng Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET
DetaljerRiktig bruk av legemiddelanalyser. TDM Therapeutic Drug Monitoring. Hvor og hvordan? Hvorfor? Hva? Hvor? Hvordan? Hvilken? Hvorfor?
Faktor X Faktor Y 17.11.2015 Riktig bruk av legemiddelanalyser TDM Therapeutic Drug Monitoring Andreas Austgulen Westin, overlege Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital andreas.westin@legemidler.no
DetaljerØvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi
Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi 1. Innledende legemiddellære Hvilket internasjonalt dokument regulerer rammebetingelsene for bruk av mennesker i medisinsk forskning? Nevn tre pasientgrupper
DetaljerBruk av legemidler ved nedsatt lever- og nyrefunksjon. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi
Bruk av legemidler ved nedsatt lever- og nyrefunksjon Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi Hvordan teste nedsatt leverfunksjon? Leverenzymer (ALAT, ASAT, -GT, ALP)?
DetaljerLegemiddelbruk hos barn. Joachim Frost Lege i spesialisering, ph.d. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF
Legemiddelbruk hos barn Joachim Frost Lege i spesialisering, ph.d. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF Legemiddelbruk hos barn Sykeligheten og dødeligheten blant barn og unge er svært
DetaljerMage-tarmsykdommer! Leversykdom! Leversykdom! Forandring i legemidlers farmakokinetikk og -dynamikk ved sykdom! Mage-tarmsykdommer! Leversykdom!
Forandring i legemidlers farmakokinetikk og -dynamikk ved sykdom Mage-tarmsykdommer Mage-tarmsykdommer Nedsatt nyrefunksjon Andre Funksjon/parameter Absorpsjon Førstepassasjeeffekten Distribusjonsvolum
DetaljerReferanseområdeprosjekt
Psykofarmakologisk Avdeling, Diakonhjemmet Sykehus Referanseområdeprosjekt 2005-2008 Samarbeidsprosjekt med Klinisk Farmakologisk Avdeling ved St.Olavs Hospital Prosjektleder ved Prosjektgruppe: Magnhild
DetaljerPRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK
PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK Avdeling for klinisk farmakologi Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Hva vil vi formidle? Gi en kort innføring i farmakokinetikk. Forklare
DetaljerFarmakogenetikk. viktigere for pasienten enn interaksjoner KURS PSYKOFARMAKOLOGI, DIAKONHJEMMET 19.04.2016. Espen Molden. Forskningsleder/professor II
Farmakogenetikk viktigere for pasienten enn interaksjoner KURS PSYKOFARMAKOLOGI, DIAKONHJEMMET 19.04.2016 Espen Molden Forskningsleder/professor II Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus Farmasøytisk
DetaljerVedlegg til: Konsentrasjonsmåling (monitorering) av legemidler til barn og ungdom 0-18 år
MONITORERINGSTABELL FOR LEGEMIDLER TIL BARN OG UNGDOM 0-18 år Ved organsvikt, redusert nyrefunksjon og leversvikt, se spesiallitteratur angående måling av legemiddelkonsentrasjoner i blod. Ved enkelte
DetaljerKurs Drammen 15/1-14: Legemidler og eldre
Kurs Drammen 15/1-14: Legemidler og eldre Jørund Straand jorund.straand@medisin.uio.no TIMEPLAN for dagen Forslag som det kan bli aktuelt å justere på under marsjen.. 09.30-10.15 Bedre legemiddelbruk til
DetaljerTrygg legemiddelbruk hos eldre.
Trygg legemiddelbruk hos eldre monica.hermann@hvl.no Jaja, det er jo nesten utrolig at det går så bra som det gjør? Tall fra en norsk studie (Ebbesen, 2001) 1 av 5 dødsfall på en indremedisinsk sykehusavdeling
DetaljerHvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør
Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Interessekonflikter Ansatt ved Statens legemiddelverk - som skal arbeide for riktig legemiddelbruk,
DetaljerHva skjer med legemidlet i kroppen? (farmakokinetikk)
Hva skjer med legemidlet i kroppen? (farmakokinetikk) Ellen Sannes Risvoll Farmasøyt (cand.pharm.) Sykehusapoteket Bærum Avd. for kompleks epilepsi SSE OUS 13. september 2019 Glemt dose? Generisk bytte?
DetaljerInteraksjoner med hormonelle prevensjonsmidler. Jenny Bergman Farmasøyt, RELIS Vest Solstrand 29. oktober 2013
Interaksjoner med hormonelle prevensjonsmidler Jenny Bergman Farmasøyt, RELIS Vest Solstrand 29. oktober 2013 Hormonell antikonsepsjon Kombinasjonsmidler (østrogen + gestagen): p-piller, p-plaster, p-ring
DetaljerBruk av farmakogenetiske analyser som hjelpemiddel til individtilpasset medisinering
Bruk av farmakogenetiske analyser som hjelpemiddel til individtilpasset medisinering Espen Molden Forskningsleder/professor II Senter for Psykofarmakologi Diakonhjemmet sykehus/universitetet i Oslo espen.molden@farmasi.uio.no
DetaljerSeponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk. Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege
Seponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Mange begreper Abstinens(reaksjoner) Seponeringsreaksjoner Pendeleffekt
DetaljerSerumkonsentrasjonsmålinger (TDM), rusmiddelprøver i urin og andre prøver
Serumkonsentrasjonsmålinger (TDM), rusmiddelprøver i urin og andre prøver Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Avdeling for klinisk farmakologi
DetaljerPåvirker protonpumpehemmere serumkonsentrasjonen til de tre selektive serotoninreopptakshemmerne sertralin, citalopram og escitalopram?
Påvirker protonpumpehemmere serumkonsentrasjonen til de tre selektive serotoninreopptakshemmerne sertralin, citalopram og escitalopram? En farmakokinetisk studie basert på retrospektive data Caroline Gjestad
Detaljer«Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang
«Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Spesialist i allmennmedisin - fastlege i 30 år Emnekurs i Farmakologi - Primærmedisinsk uke, Oslo
DetaljerKlinisk bruk av farmakogenetiske analyser
Klinisk bruk av farmakogenetiske analyser BIOINGENIØRKONGRESSEN 2016 Espen Molden Forskningsleder/professor II Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus Farmasøytisk institutt, UiO [espen.molden@gmail.com]
DetaljerCitalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.
Citalopram og risiko for QT-forlengelse PREPARATOMTALE citalopram 10, 20, 30 og 40 mg tabletter 4.2. Dosering og administrasjonsmåte Depresjon Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig
DetaljerSeponering - er ikke det farlig da? Jan Schjøtt overlege, dr.med. Seksjon for klinisk farmakologi Haukeland universitetssykehus
Seponering - er ikke det farlig da? Jan Schjøtt overlege, dr.med. Seksjon for klinisk farmakologi Haukeland universitetssykehus Den onde sirkel Seponeringsreaksjoner Tilbakeholdenhet: Respekt for behandling
DetaljerCYP-problematikk. - utfordringer ved bruk av legemidler. Espen Molden. Farmasøytisk institutt, UiO Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus
CYP-problematikk - utfordringer ved bruk av legemidler Espen Molden Farmasøytisk institutt, UiO Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus [emolden@farmasi.uio.no] Det er jo nesten utrolig at det
DetaljerSmertebehandling hos eldre
Smertebehandling hos eldre Hva er smerte? En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som slik skade (International association for
DetaljerBerit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO
Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Dere skal tenke på forholdet mellom Retningslinjer Forskningsfunn og Klinisk praksis Jeg skal snakke om kunnskapsgrunnlaget Retningslinjer
DetaljerPREPARATOMTALE. Hjelpestoff: 1 kapsel inneholder 34 mg laktosemonohydrat.for fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.
PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Hypericum STADA harde kapsler 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 kapsel inneholder: 425 mg tørret ekstrakt av Hypericum perforatum L., herba (tilsvarende 1,49-2,55
DetaljerFarmakokinetikk Hva er spesielt hos barn?
Farmakokinetikk Hva er spesielt hos barn? Leif Brunvand Oslo Universitetssykehus 1956 Kjerneikterus hos barn behandlet for sepsis Serumbilirubin ikke spesielt høy Heme Ukonjugert bilirubin Sulfonamide
DetaljerLegemiddelinteraksjoner ved behandling med amiodaron
Legemiddelinteraksjoner ved behandling med amiodaron Nina Carstens Erfaringsbasert masteroppgave i klinisk farmasi Farmasøytisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO
DetaljerLegemidler ved nedsatt nyrefunksjon. Ketil Arne Espnes, Overlege, Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital
Legemidler ved nedsatt nyrefunksjon Ketil Arne Espnes, Overlege, Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital Farmakokinetikk Konsentrasjon Distribusjon Absorpsjon Metabolisme Ekskresjon Tid Renal
DetaljerAlkohol og legemidler samtidig. Gjør det noe? Og hva med andre rusmidler?
Alkohol og legemidler samtidig Gjør det noe? Og hva med andre rusmidler? Generelt ved interaksjoner To viktige aspekter: a) Farmakokinetikk «hva kroppen gjør med legemiddelet/rusmiddelet» b) Farmakodynamikk
DetaljerBruk av sovemidler til barn
Bruk av sovemidler til barn - fra den kliniske farmakologens ståsted Joachim Frost Overlege, ph.d. Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF 1 Disposisjon Melatonin (Circadin) Alimemazin (Vallergan)
DetaljerPolyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger
Polyfarmasi og eldre Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar 2018 Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger Hva er polyfarmasi? Begrepet polyfarmasi: Samtidig bruk av mange
DetaljerMuligheter og begrensninger ved medikamentell behandling av psykiske lidelser hos voksne med utviklingshemming. Psykiske lidelser, voksne m/utvh.
Muligheter og begrensninger ved medikamentell behandling av psykiske lidelser hos voksne med utviklingshemming Lege Terje Houeland Spesialist i (voksen)psykiatri ReHabiliteringuka Helse Stavanger HF, 24.10.2012
DetaljerBruk av legemidler hos kvinner som ammer. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St.
Bruk av legemidler hos kvinner som ammer Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Amming er nyttig Reduserer risikoen for infeksjoner Reduserer risikoen
DetaljerPolyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?
Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 79 år gammel kvinne Osteoporose, artrose, DM type
DetaljerEr farmakogenetisk CYP2D6-testing nyttig?2224 8
Originalartikkel Er farmakogenetisk CYP2D6-testing nyttig?2224 8 Sammendrag Bakgrunn. Farmakogenetisk testing brukes for å avdekke genetiske årsaker til variasjon i medikamentrespons. Det foreligger lite
DetaljerBasal og generell farmakologi
Basal og generell farmakologi Farmakodynamikk Farmakodynamikk er læren om legemidlenes effekter og hvordan de virker på organismen. Legemidler virker vanligvis via mottakermolekyler i kroppen - De fleste
DetaljerIndividuell variasjon i. klinisk respons av smertestillende
Individuell variasjon i klinisk respons av smertestillende - fokus på interaksjoner og farmakogenetikk Espen Molden Forskningsleder/professor II Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus Farmasøytisk
DetaljerPersontilpasset medisin
Persontilpasset medisin Bjørn H. Grønberg Professor, Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU Overlege, Kreftklinikken, St. Olavs Hospital Forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging tilpasset
DetaljerLegemidler ved hypothyreose
Legemidler ved hypothyreose 24. april 2018 Farmasøyt Christina Brekke Sjukehusapoteket i Bergen Agenda Legemidler ved hypothyreose Dosering Bivirkninger Interaksjoner Thyreoideahormoner I skjoldbruskkjertelen
DetaljerNår dosen er for høy eller preparatet er feil. Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet
Når dosen er for høy eller preparatet er feil Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet Uriktig legemiddelbruk hvor galt kan det gå? Sykehusinnleggelser Norsk pasientregister Dødsfall - Dødsårsaksregisteret
DetaljerELDRE OG LEGEMIDLER UTFORDRINGER
ELDRE OG LEGEMIDLER UTFORDRINGER Kirsten K Viktil PhD, Cand.pharm. Diakonhjemmet Sykehusapotek Colourbox Kurs: Legemidler og eldre, september 2016 Disposisjon - utfordringer Komorbiditet mange legemidler
DetaljerVEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG
VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG Mrek: Endringene i preparatomtalen og pakningsvedlegget må eventuelt senere oppdateres av de nasjonale kompetente myndighetene,
DetaljerSenter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus
Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus [Anno 1926] Lab (serumkons./genetikk) Ca. 50 000 prøver/år FoU Poliklinikk [Anno 2012] psykofarmakologi.no Farmakologisk sårbarhet hos eldre - variabilitet
DetaljerCompliance. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital
Compliance Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Etterlevelse Compliance, adherence eller concordance? Hvordan måle etterlevelse? Reseptregistrering
DetaljerFarmakologi diverse preparatgrupper
Farmakologi diverse preparatgrupper (MR) 1. Hvilke tre av legemiddelgruppene nedenfor har immunsupprimerende effekt? (6p) Antistoffer mot EGF reseptor TNFα hemmere Kolonistimulerende faktorer Interleukinhemmere
DetaljerKartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler. Anne Sverdrup Efjestad
Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler Anne Sverdrup Efjestad Hensikten med prosjektet Kartlegge omfanget av kombinasjonsbehandlingen
DetaljerLegemiddelinteraksjoner
Legemiddelinteraksjoner 16. Interaksjoner mellom legemidler og næringsmidler kan ses på fra to sider. På den ene siden kan inntak av visse legemidler påvirke kroppens opptak og omsetning av næringsstoffer,
DetaljerKodeinfosfatsesquihydrat 25 mg som kodeinfosfathemihydrat (tilsvarer 17,7 mg kodein).
1. LEGEMIDLETS NAVN Kodein 25 mg tabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Kodeinfosfatsesquihydrat 25 mg som kodeinfosfathemihydrat (tilsvarer 17,7 mg kodein). For fullstendig liste over hjelpestoffer
DetaljerSide 1 av 7 MED4500-2_V19_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_V19_ORD
Side 1 av 7 Eksamensbesvarelse Eksamen: Side 2 av 7 Oppgave: MED4500-2_FARMA2_V19_ORD Del 1: Spørsmål 1: Nesten all legemiddelbehandling av de nevrodegenerative sykdommene Parkinsons sykdom og Alzheimers
DetaljerLevermetabolisme CYP-enzymer Nyrefunksjon
Levermetabolisme CYP-enzymer Nyrefunksjon Roar Dyrkorn Spes i allmennmedisin og klinisk farmakologi Overlege, Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Tabell 3.2 Vanlige eliminasjonsveier for
DetaljerBehandling av depresjon i primær og spesialist helsetjenesten
Torfinn Lødøen Gaarden, Overlege, Phd stipendiat, Alderspsykiatrisk avd. Depresjon hos eldre Behandling av depresjon i primær og spesialist helsetjenesten Kontaktmøte for leger Diakonhjemmet Sykehus 20.4.2017
DetaljerTDM (legemiddelmonitorering) og antiepileptika
TDM (legemiddelmonitorering) og antiepileptika Margrete Larsen Burns Seksjon klinisk farmakologi, SSE, Avdeling for farmakologi, Oslo universitetssykehus RELIS-kurs: Legemiddelbehandling til pasientens
DetaljerAngst og søvnforstyrrelser hos eldre
Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12
DetaljerHver tablett inneholder 500 mg paracetamol og 30 mg kodeinfosfathemihydrat.
PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN Altermol 500 mg/30 mg tablett 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver tablett inneholder 500 mg paracetamol og 30 mg kodeinfosfathemihydrat. Hjelpestoff med
DetaljerHvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus
Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Psykofarmaka og bivirkninger Betydning Metoder Psykofarmaka Forskrivning av psykofarmaka
DetaljerBetydning av genetisk variasjon i CYP2D6 for serumkonsentrasjon av risperidon og aripiprazol
Betydning av genetisk variasjon i CYP2D6 for serumkonsentrasjon av risperidon og aripiprazol Magnus Knape Masteroppgave ved Farmasøytisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET
DetaljerANTIBIOTIKA; prevalens og interaksjoner. Klinisk farmasøyt Trude Flatebø Kontaktmøte Illustrasjon: Colourbox
ANTIBIOTIKA; prevalens og interaksjoner Illustrasjon: Colourbox Klinisk farmasøyt Trude Flatebø Kontaktmøte 05.11.15 Antibiotikaprevalens - punktprevalens Følgende registreres på gitt dato for alle inneliggende
Detaljerfor individuell variasjon i nivå av 4β-hydroksykolesterol
Betydning av CYP3A4/5- og PORgenotype for individuell variasjon i nivå av 4β-hydroksykolesterol Kristine Heitmann Masteroppgave i farmakologi ved Farmasøytisk Institutt, Det matematisk-naturvitenskaplige
Detaljer