Prognose utviklingen på arbeidsmarkedet

Transkript

1 Prognose utviklingen på arbeidsmarkedet Sør-Trøndelag desember desember 2016 NAV Sør-Trøndelag Statistikk og analyse Utviklingsavdelingen

2 Innhold 1 Sammendrag Fjorårets anslag Usikkerhet i årets prognose Utviklingen internasjonalt og i Norge Etterspørsel etter arbeidskraft Næringsstruktur Bedriftsundersøkelsen Etterspørselen i de ulike næringene Industri Bygg og anlegg Varehandel, hotell og restaurant Bank og finans, forsikring og forretningsmessig tjenesteyting Transport og lagring, informasjon og kommunikasjon Offentlig forvaltning, undervisning og helse- og sosialtjenester Sammendrag Tilbudet av arbeidskraft i Sør-Trøndelag Tilpasning på arbeidsmarkedet Flytting Arbeidsmarkedstiltak Pendling Innvandring Befolkningsutvikling og utvikling i arbeidsstyrken Prognose på ledighet i Kilder

3 1 Sammendrag De siste årene har norsk og trøndersk økonomi vært preget av god oppgang. I løpet av høsten 2014 og våren 2015 falt oljeprisen dramatisk og ble mer enn halvert på kort tid. Dette sammenfalt med og forsterket nedgangen i investeringer i Nordsjøen. Som en følge av dette og en generell konjunktursvekkelse, har ledigheten gjennom hele 2015 økt noe sammenlignet med Stillingstilgangen totalt hittil i år er på samme nivå som i fjor, men vi ser en reduksjon i antallet nye stillinger innen industri, ingeniør og ikt-fag samt butikk- og salgsarbeid. Stillingstilgangen i 2015 har vært bedre enn vi forventet. I følge SSB er stillingstilgangen svakt fallende. SSB melder om en halvering av ledige stillinger innen oljenæringen, en betydelig nedgang innen industrien, men en økning for varehandel. Innen de fleste næringer forventes det små endringer i sysselsettingen i året som kommer. Industrien vil som helhet sysselsette noen færre enn i dag, men det forventes likevel en vekst innen næringsmiddelindustrien, petroleum og kjemisk industri samt trevarer. Kjemisk industri har hatt en viss sysselsettingsøking de siste årene. Denne næringen er eksponert for internasjonal konkurranse, men så langt har bedriftene ikke hatt store problemer med avsetning. En relativt svak krone bidrar til noe bedre markedsforhold for den eksportorienterte delen. Vi forventer også en liten økning i sysselsatte innen bygg og anlegg, men den største sysselsettingsøkningen vil trolig komme innenfor helse- og omsorgssektoren. Oljeprisen med tilhørende investeringer har vist en kraftig nedgang gjennom 2015 og det er overveiende sannsynlig at oljeprisen vil forbli lav de nærmeste årene. Dette gir økt usikkerhet med hensyn til investeringene i oljesektoren og i hvor stor grad dette gir i seg utslag i det sørtrønderske arbeidsmarkedet. Når det gjelder tilbudet av arbeidskraft kan den store tilstrømningen av flyktninger påvirke ledighetsutviklingen i fylket på en måte vi på det nåværende tidspunkt ikke kan forutse. Kraftige impulser, både positive og negative, gjør at usikkerheten for ledighetsutvikling og sysselsetting for 2016 er spesielt stor. Arbeidsstyrken, som er summen av helt ledige og sysselsatte, forventes å vokse med ca personer. Prognosen viser en økning i antall sysselsatte med ca personer, og en ledighetsøkning på om lag 400 i snitt pr måned, noe som gir ledige pr måned. Ledighetsprosenten øker dermed fra 2,6 % i 2015 til 2,8 % i Det har vært en trend de siste årene med nedgang i sysselsettingen blant unge og en økning i sysselsettingen blant arbeidstakere over 60 år. Det er ingen signaler som taler for endring i denne trenden. Vi tror derfor yrkesdeltakelsen 1, som er arbeidsstyrken i prosent, forventes å holde seg stabil på 71,5 prosent. 1 Yrkesdeltakelsen (yrkesfrekvensen) viser hvor stor prosentdel som er med i arbeidsstyrken (aldersgruppe år). Arbeidsstyrken er sysselsatte og helt ledige. 3

4 Figur 1. Ledighetsutvikling, årsgjennomsnitt og prognose ,0 % 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % 3,3 % 3,3 % 3,8 % 4,3 % 4,1 % 3,7 % 3,0 % 2,3 % 2,1 % 3,0 % 3,0 % 2,6 % 2,3 % 2,3 % 2,5 % 2,6 % 2,8 % 2 Fjorårets anslag Ledigheten har som forventet økt gjennom 2015, men ikke i den grad vi antok. I fjorårets prognose antydet vi en ledighet gjennom året på 2,8 prosent. Den ser ut til å ende på et snitt mellom 2,6 og 2,7 prosent. Noe av årsaken til avviket er at nedgangen i oljesektoren og de ringvirkningene som dette medfører, foreløpig ikke har påvirket Sør-Trøndelag i den grad vi antok. Selv om ledigheten innen oljerelaterte næringer har økt, har vi antakelig ikke sett full effekt av reduksjonen i etterspørsel og investeringer i leverandørindustrien til oljesektoren. I fjorårets prognose la vi dessuten til grunn at den usikre økonomiske situasjonen i Europa ville påvirke oss mer enn den faktisk har gjort i Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag er noe mindre konjunkturutsatt enn landet som helhet. Dette skyldes en stor offentlig sektor preget av undervisning og en høy andel sysselsatte innenfor teknisk tjenesteyting 2. Gjennom året har ledigheten i fylket ligget under snittet for landet, og det faktiske ledighetstallet har vært mellom 0,1 og 0,2 prosentpoeng under vårt estimat. De sesongmessige syklusene har vi imidlertid estimert ganske godt. På grunn av manglede sysselsettings- og arbeidstakertall er det vanskelig å si noe om vi traff med våre anslag på etterspørsel etter arbeidskraft 3. Vi underestimerte veksten i arbeidsstyrken da det viste seg at yrkesdeltakelsen ble høyere enn forventet, spesielt blant unge. 2 Innen forretningsmessig tjenesteyting finner man yrkesgrupper knyttet til blant annet omsetning og drift av fast eiendom, forskning og utvikling, juridisk, administrativ og teknisk rådgivning, databehandling og rengjøring. Yrkesgrupper man finner her kan være jurister, ingeniører, arkitekter, vaktmestere og rengjøringspersonale. 3 På grunn av omlegging til A-ordningen har SSB hatt problemer med å hente ut tall på avtalte dagsverk og dermed sysselsettingstall. 4

5 3 Usikkerhet i årets prognose Vår prognose er basert på en vurdering av økonomiske forhold som oljepris, rente- og kredittutvikling, valutakurs og privat og offentlig konsum, og hvordan vi tror disse størrelsene vil påvirke sysselsetting og ledighetsutvikling i tiden fremover. I tillegg legger vi til grunn prognoser fra andre sentrale aktører som Arbeids- og velferdsdirektoratet, Norges Bank og SSB. Vi tar også med informasjon fra ulike bransjeorganisasjoner som Virke og Norsk Industri. Felles for alle analysene er en større usikkerhet i år enn de siste årene. Det er mange grunner til dette. En usikker faktor er situasjonen i utlandet med uklare vekstsignaler. Dette gjelder spesielt utviklingen i Kina hvor vi har sett tendenser til avtagende økonomisk vekst noe som påvirker norsk økonomi både direkte og indirekte. I tillegg kommer oppgangskonjunkturen i sydlige deler av Europa senere enn forventet. Oljeprisen med tilhørende investeringer har vist en kraftig nedgang gjennom 2015 og det er overveiende sannsynlig at oljeprisen vil forbli lav de nærmeste årene. Dette gir økt usikkerhet med hensyn til investeringene i oljesektoren og i hvor stor grad dette gir i seg utslag i det sørtrønderske arbeidsmarkedet. Når det gjelder tilbudet av arbeidskraft kan den store tilstrømningen av flyktninger påvirke ledighetsutviklingen i fylket på en måte det på det nåværende tidspunkt kan være vanskelig si noe om. Kraftige impulser både positive og negative, gjør at usikkerheten for ledighetsutvikling og sysselsetting for 2016 er spesielt stor. Våre anslag for kommende års sysselsetting og ledighet baserer seg blant annet på inneværende års sysselsetting- og arbeidstakertall. På grunn av omlegging til A- ordningen har SSB hatt problemer med å hente ut tall på avtalte dagsverk og dermed sysselsettingstall. Årets prognose bygger derfor på estimerte tall for 2015, noe som gjør anslagene mer usikre enn normalt. 4 Utviklingen internasjonalt og i Norge Siden 2010 har Norge vært preget av en stabil økonomisk situasjon med lav ledighet, lav rente og høyt konsum, noe som har gitt god etterspørsel og vekst i økonomien. Gjennom 2014 holdt ledigheten seg relativt stabil, mens vi har sett en kraftigere økning gjennom Dette har spesielt gitt seg utslag i oljerelatert virksomhet, hvor vi har økende ledighet blant oljeingeniører på grunn av redusert lete- og investeringsaktivitet. De siste månedene har ledigheten innenfor industri knyttet til oljesektoren økt tilsvarende. Stillingstilgangen totalt hittil i år er på samme nivå som i fjor, men vi ser en reduksjon i nye stillinger innen industri, ingeniør og ikt-fag samt butikk- og salgsarbeid. I løpet av høsten 2014 og våren 2015 falt oljeprisen dramatisk og ble mer enn halvert på kort tid. Dette sammenfalt med og forsterket nedgangen i investeringer i Nordsjøen. Den usikre økonomiske situasjonen i deler av Europa og Russland samt lavere vekst i Kina og andre utviklingsøkonomier, tilsier lavere oljeetterspørsel fremover. 5

6 På den annen side vil lavere oljepris gi grunnlag for økonomisk vekst i oljeimporterende land som da får frigjort kapital de kan benytte alternativt. Denne veksten vil også komme norsk økonomi til gode og da spesielt eksportnæringene. Oljeprisfallet svekket kroneverdien mot sentrale valutaer som dollar og euro. Dette gjør import dyrere og norske varer billigere på verdensmarkedet. Dette bildet kjenner vi igjen gjennom den todelingen i sysselsettingsforventninger vi ser innenfor industrien. Finanspolitiske signaler tilsier økt satsing på infrastruktur, noe som kan gi økt sysselsetting innenfor bygg og anlegg. Som nevnt tidligere, er bildet for neste år noe usikkert. Innenlandske indikatorer trekker i ulike retninger og utviklingen i internasjonal økonomi har påvirkning på norsk økonomi og sysselsetting. Varekonsum og kreditt Norsk varekonsum er høyt og de siste årene har det vært en god vekst. Konsumveksten har avtatt noe de siste årene, men konsumet er fortsatt høyt mye takket være den lave renten. Dette gjelder både for bedrifter og husholdninger. Spareratene i husholdningene er stabile i 2015, mens gjeldsgraden målt som andel av bruttoinntekt er på sitt høyeste på mange år, spesielt for unge låntakere. Investeringer Bedriftene er noe avventende med sine investeringer, og i følge Norges Banks regionale nettverk (2015) er det forventninger om et svakt fall i investeringene fremover. I følge Finanstilsynet har veksten i boligprisene avtatt i høst, men det er for tidlig å si om vi har fått et omslag i boligmarkedet. Renter Rentene er fortsatt på et historisk lavt nivå og forventes å holde seg lave i 2016, noe som gjelder både for inn- og utlån. Som nevnt vil de lave rentene stimulere til økte investeringer både for bedrifter og husholdninger, samtidig som gjeldsgraden vil øke. Husholdningenes sparerate holder seg stabil, mens bedriftene er noe mer tilbakeholdne med å investere. Kronekursen har falt mot flere sentrale valutaer og Norges Bank antyder fortsatt lav rente for å stimulere innenlandsøkonomien. Samlet vil trolig rentenivået for 2016 være relativt stabilt og i minimal grad påvirke den økonomiske utviklingen. Andre forhold Børsutviklingen er god og stabil og de langsiktige trendene på Oslo Børs tilsier en fortsatt positiv utvikling i totalindeksene 4. Oljeprisen falt kraftig høsten 2014 og har de seneste månedene holdt seg rundt $50 fatet. SSB og de fleste analytikere forventer en svak vekst de kommende årene, men lavere enn det som har vært lagt til grunn i tidligere analyser. Som nevnt tidligere er det indikatorer som tilsier økt aktivitet, men det er også indikatorer som trekker nedover. Totalvirkningen på sysselsetting og arbeidsledighet er 4 En indeks som skal gi uttrykk for kursbevegelser for børsen som helhet. I Norge omfatter den alle aksjene på børsen 6

7 usikker, men vi vil legge til grunn for vår prognose at vi får en noe svakere utvikling i innenlandsk økonomi som vil øke ledigheten noe neste år. I det neste kapittelet vil vi redegjøre for faktorer som ligger bak etterspørselen etter arbeidskraft, kort om særtrekk ved næringsstrukturen i fylket, trekke inn forhold fra bedriftsundersøkelsen 5 som ble gjennomført våren 2015 og deretter analysere etterspørselen etter arbeidskraft i ulike næringer i fylket. 5 Etterspørsel etter arbeidskraft 5.1 Næringsstruktur Næringsstrukturen i Sør-Trøndelag skiller seg noe ut fra landet for øvrig. Årsaken til dette er at fylket har en høyere andel sysselsatt innenfor undervisning og teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift. Det første skyldes naturlig nok at Trondheim er en skole- og undervisningsby med NTNU og HiST som sysselsetter svært mange mennesker. Store forskningsinstitusjoner som Sintef og Statoil bidrar til høy sysselsetting innen næringen teknisk tjenesteyting. De største næringene i fylket er som i landet for øvrig, helse og sosialtjenester samt varehandel og motorvognreparasjoner. Industrien sysselsetter en lavere andel i Sør-Trøndelag enn snittet for landet, og det er få men relativt store bedrifter som preger sysselsettingen. Høyest sysselsetting ser vi innenfor næringsmiddelindustrien og kjemisk industri. Andelen sysselsatte innen varehandel er halvannen prosent under landsgjennomsnittet. Næringssammensettingen påvirker naturlig nok følsomheten for konjunktursvingninger. Den rådende næringsstrukturen gjør at andelen som jobber i lite konkurranseutsatte næringer er høy. Dette så vi gjennom konjunkturnedgangen i 2009 og i de påfølgende årene med en ledighet som har ligget godt under landsgjennomsnittet. Vi vil ta hensyn til dette når vi tallfester sysselsettingen senere. 5 NAV Sør-Trøndelag, Bedriftsundersøkelsen (2015) 7

8 Figur 2. Næringsstrukturen i Sør-Trøndelag sammenlignet med landet. Andel sysselsatte Uoppgitt Personlig tjenesteyting Helse- og sosialtjenester Undervisning Offentlig administrasjon, forsvar, Forretningsmessig tjenesteyting Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Finansiering og forsikring Informasjon og kommunikasjon Overnattings- og serveringsvirksomhet Transport og lagring Varehandel, motorvognreparasjoner Bygge- og anleggsvirksomhet Elektrisitet, vann og renovasjon Industri Bergverksdrift og utvinning Jordbruk, skogbruk og fiske 0,5 % 0,4 % 3,7 % 3,5 % 7,9 % 10,1 % 6,2 % 5,4 % 5,1 % 5,2 % 6,3 % 8,0 % 1,8 % 2,0 % 3,5 % 3,1 % 3,4 % 3,6 % 5,4 % 4,8 % 13,8 % 12,6 % 8,0 % 8,5 % 1,1 % 1,0 % 8,7 % 8,0 % 2,5 % 1,6 % 2,4 % 2,8 % 19,8 % 19,6 % Landet Sør-Trøndelag 0% 5% 10% 15% 20% 25% 5.2 Bedriftsundersøkelsen Resultatene for bedriftsundersøkelsen 2015 viser en liten nedgang i sysselsettingsforventningene sammenlignet med Blant bedriftene har 24 prosent tro på økning av antall sysselsatte om ett år, mens ni prosent forventer en nedgang i sysselsettingen. Dette gir en nettoøkning 6 på 15 prosent, som er noe lavere enn i Alle næringsgrupper har en høyere andel bedrifter som forventer økning i antall sysselsatte, enn nedgang. De fleste bedriftene i utvalget antar likevel at de vil ha samme antall ansatte neste år som i år. Enkelte grener av industrien har noe mer blandede forventninger. Treforedling og grafisk industri samt nærings- og nytelsesmidler, forventer en nedgang i sysselsettingen mens trevare, - og tekstilindustrien anslår en betydelig økning. Det er også disse to næringene som har den høyeste nettoøkningen. 6 Andel bedrifter som forventer oppgang i antall sysselsatte, minus andel bedrifter som forventer nedgang. 8

9 Omtrent 90 prosent av bedriftene i undersøkelsen med rekrutteringsbehov fikk ansatt personer med ønskede kvalifikasjoner, en økning fra 2014 på ca. fem prosent. De vanskeligste yrkene å rekruttere er sykepleiere, og andre helsearbeidere, håndverkere innen bygg- og anlegg, butikk- og andre salgsmedarbeidere samt kokker og servitører. Størst estimert mangel på arbeidskraft er det innen eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting med ca 200 personer. Deretter følger helse- og sosialtjenesten samt bygg og anlegg. Sistnevnte næring hadde i fjor en estimert mangel på 250 personer, denne er i år redusert til ca 165 personer. Totalt for Sør-Trøndelag anslås en mangel på arbeidskraft på 955 personer, en nedgang fra 2014 på om lag 300 personer. Nedgangen i yrker med stor mangel finner vi først og fremst innen bygg og anlegg. 5.3 Etterspørselen i de ulike næringene Vi vil i dette avsnittet redegjøre for den forventede etterspørselen etter arbeidskraft i ulike næringer som er av betydning i fylket. Vi utelater derfor små næringer som elektrisitet og vannforsyning, jordbruk, skogbruk og fiske samt bergverk og utvinning Industri Innenfor industrien har vi en sysselsetting på om lag personer og deler av næringen er konjunkturutsatt. Kjemisk industri 7 og de som leverer til oljesektoren har det siste året merket effekten av lavere oljepris som igjen har påvirket investeringsnivået. Næringsmiddelindustrien, som er fylkets største industrigren forventes å være stabil. Fiskeindustrien opplever gode priser og god avsetning. Det forventes en ytterligere moderat vekst i denne næringen. Trevare- og trelastindustri har hatt fallende sysselsetting de senere år. Det er likevel god etterspørsel etter fagfolk til næringene. Økende aktivitet innen bygg- og anleggsnæringen vil trolig bidra til en noe høyere sysselsetting i bransjen det kommende året. Kjemisk industri har hatt en viss sysselsettingsøking de siste årene. Denne næringen er eksponert for internasjonal konkurranse, men så langt har bedriftene ikke hatt store problemer med avsetning. En relativt svak krone bidrar til noe bedre markedsforhold for den eksportorienterte delen. Mekanisk industri 8 i Sør-Trøndelag er nært knyttet til oljesektoren og har blitt rammet av konjunkturnedgangen i oljenæringen. Vi forventer likevel ikke noen større endringer kommende år. Skipsindustrien i fylket, hovedsakelig lokalisert på Fosen har i høst vært gjennom store omstillinger. Noryards Fosen ble nylig slått konkurs og mange ansatte mistet jobben. Verftet fikk raskt nye eiere og inngikk nylig en avtale med Hurtigruten om vedlikehold av flere skip. Vi regner derfor med at sysselsettingen på verftet for en stor del er sikret neste år. 7 Wacker Chemicals (tidligere Holla verk) i Hemne en stor aktør innen kjemisk industri. 8 Bredero Shaw og Elkem Thamshavn er store industribedrifter i Orkdal, i Agdenes er Elpro Solutions en viktig bedrift. 9

10 Totalt sett ser vi en liten nedgang i antall sysselsatte i industrien i Bygg og anlegg Det jobber i overkant av personer i næringen. Sysselsettingen har økt jevnt de siste årene. Ledigheten har vært stabilt lav og etterspørselen etter fagfolk har vært stor. Næringen har tatt inn utenlandsk arbeidskraft når rekruttering av norsk arbeidskraft har mislyktes. Det har vært aktivitet i næringen med store utbyggingsprosjekter på boligsiden, spesielt i Trondheim, de siste årene. Selv om det fortsatt pågår en del boligbygging er det store volumet fremover forventet på anleggssiden. I statsbudsjettet for 2016 vil det komme midler til infrastrukturutbygging i Sør-Trøndelag. Eksempelvis utredning og klargjøring for elektrifisering av Meråkerbanen, samt videre utbygging av E6 og E39. Det vil i de kommende årene være en større utbygging knyttet til Ørland hovedflystasjon. I tilknytning til flyplassen vil det også være behov for utbygging av infrastruktur, boliger og næringslokaler. Mye tyder på at hoveddelen av arbeidet starter opp i I Norges Banks regionale nettverk forventer bedriftene moderat vekst de neste månedene. Dette gjenspeiles i stabil ledighet og fortsatt god stillingstilgang. Totalt sett forventer NAV Sør-Trøndelag at antallet sysselsatte vil øke med ca en prosent neste år, det vil si i underkant av sysselsatte. Figur 3. Sysselsatte innen industri og bygg og anlegg Industri Bygge- og anleggsvirksomhet (P) 2016 (P) Varehandel, hotell og restaurant Om lag er sysselsatt innenfor varehandel, hotell og restaurant i fylket. Varehandelen selv forventer en stabil vekst i volum neste år, noe ulikt etter bransje. Kjøpekraften hos publikum er god, rentene er lave og de økonomiske utsiktene er generelt sett gode. Veksten i næringen forventes å komme fra etterspørselssiden også neste år. De siste årene har det vært en omfattende nyetablering av kjøpesenter. Det er ikke forventet noen større nyetableringer kommende år. Vi anslår en moderat vekst i sysselsettingen innenfor varehandel i Innen hotell og restaurant har det i de siste årene vært en stor vekst i antall hotellsengeplasser. På grunn av dette sliter flere hotell både i distriktet og i Trondheim 10

11 med lavt belegg og lav inntjening. Hotellprisene i Trondheim er blant de laveste i landet og årsaken til dette er trolig en dobling av hotellkapasiteten de siste årene. Mye tyder på at inntjeningen er for lav. Næringen har så langt hatt et stort behov for arbeidskraft og har slitt med å rekruttere faglært arbeidskraft. Restaurantene har også hatt problem med å rekruttere arbeidskraft, men innen denne næringen ser det ikke ut til at det er noen fare for overetablering. Totalt sett forventer vi en nedgang i sysselsettingen det kommende året. Figur 4. Varehandel, overnattings- og serveringsvirksomhet Varehandel og rep. motorvogner Hotell- og restaurant (P) 2016 (P) Bank og finans, forsikring og forretningsmessig tjenesteyting Næringene sysselsetter i alt Finansmarkedene har hatt god utvikling det siste året. Rentene er lave og det er fortsatt økning i utlånt volum. På grunn av den høye gjeldsgraden i norske husholdninger er det signaler om strammere kredittpraksis overfor husholdningene. For første måned på mange år så vi et fall i boligprisene i oktober. Det er usikkert om dette betyr et skifte i boligmarkedet eller om det er en tilfeldig og forbigående nedgang. All den tid rentene holder seg lave er det ingen som tror vi vil få et «krakk» i boligmarkedet. Den forventes fortsatt relativt høy aktivitet i boligmarkedet neste år. Sør-Trøndelag har mange sysselsatte innen teknisk tjenesteyting. Dette er en næring som leverer tjenester blant annet til oljeindustrien. Det siste året har flere bedrifter som leverer tjenester til oljesektoren redusert bemanningen. Vi antar at den lave aktiviteten i denne delen av næringen vil fortsette neste år. For andre deler av næringen forventer vi vekst i sysselsettingen i tråd med den generelle økonomiske veksten og den langsiktige trenden som tilsier at sysselsettingen øker. Totalt sett for næringene forventer vi økt sysselsetting. 11

12 Figur 5. Finansiering og forsikring, teknisk tjenesteyting og finans Finansiering og forsikring Eiendomsdrift, teknisk og faglig tj.yting (P) 2016 (P) Transport og lagring, informasjon og kommunikasjon Disse to næringene sysselsetter i underkant av i Sør-Trøndelag. Av disse jobber innenfor transport og lagring. Næringen informasjon og kommunikasjon kan hovedsakelig deles i to. Omtrent 40 prosent jobber innen informasjonsteknologi og den andre hoveddelen innen forlags-, trykkeri og medieproduksjon. De siste årene har antallet som arbeider innen informasjonsteknologi økt mens antallet innen de andre delene 9 har stått relativt stille. Sysselsetting innen transport og lagring har endret seg lite de senere år. I likhet med teknisk tjenesteyting er dette næringer som vokser i takt med den generelle velstandsutviklingen. For neste år regner vi med moderat økning i sysselsettingen i disse næringene. Figur 6. Transport og lagring, informasjon og kommunikasjon Transport og lagring Informasjon og kommunikasjon (P) 2016 (P) 9 Forlag, trykkeri og medieproduksjon 12

13 5.3.6 Offentlig forvaltning, undervisning og helse- og sosialtjenester I alt personer er sysselsatt i disse sektorene, hvor sysselsettingen i helse- og sosialtjenester utgjør omtrent personer. Offentlig sektor og helse- og sosialtjenester sysselsetter omtrent samme andel av arbeidsstyrken som i landet for øvrig, innen undervisning er andelen sysselsatte noe høyere. Den årlige bedriftsundersøkelsen gir få indikasjoner på vekst i sysselsettingen fra år til år, men vi ser av tilgjengelig statistikk at sysselsettingen øker jevnt. Spesielt innen helse, pleie og omsorg har det vært en økning i sysselsettingen på ca to prosent årlig. I undervisningssektoren har det vært jevn vekst i sysselsettingen over flere år. Vi antar at dette også gjelder for Offentlig administrasjon har kun hatt små endringer i sysselsettingen de siste årene og vi forventer at dette også gjelder for neste år. Undervisning samt helse- og sosialtjenester står for over halvparten av sysselsettingsveksten kommende år. Figur 7. Offentlig administrasjon, undervisning og helse- og sosialtjenester Off. adm., forsvar Undervisning Helse- og sosialtjenester (P) 2016 (P) Sammendrag Nedenfor vises et sammendrag av forventet sysselsettingsutvikling i fylket neste år. Estimert sysselsetting i 2015 og forventet sysselsetting fordelt på hovednæring og detaljert for industrien vises. 13

14 Tabell 1. Sammendrag prognose for sysselsetting etter næring Estimert gjennomsnitt 2015 Prognose 2016 Endring i prosent Endring Næring Jordbruk, skogbruk og fiske ,9 % -39 Utvinning og bergverksdrift ,7 % -71 Industri ,3 % -166 Nærings- og nytelsesmidler ,5 % 21 Tekstil- og lærvarer ,6 % -5 Trevarer ,5 % 13 Treforedling og grafisk produksjon ,3 % -32 Petroleum og kjemisk produksjon ,9 % 24 Annen industriproduksjon ,7 % -31 Prod. av metallvarer ,4 % -63 Prod. av elektriske og optiske produkter ,1 % 17 Produksjon av maskiner og utstyr ,2 % -111 Elektrisitet, vann og renovasjon ,7 % 27 Bygge- og anleggsvirksomhet ,9 % 125 Varehandel og rep. motorvogner ,9 % 382 Transport og lagring ,1 % 89 Hotell- og restaurant ,8 % -49 Informasjon og kommunikasjon ,5 % 177 Finansiering og forsikring ,5 % 48 Eiendomsdrift, teknisk og faglig tj.yting ,0 % 636 Off. adm., forsvar ,8 % 70 Undervisning ,4 % 390 Helse- og sosialtjenester ,0 % 945 Personlig tjenesteyting ellers ,7 % -41 Uoppgitt ,0 % -47 I alt ,5 % Tilbudet av arbeidskraft i Sør-Trøndelag I de foregående avsnittene har vi redegjort for noen trender som påvirker etterspørselen etter arbeidskraft samt at det er gitt et anslag for en forventet etterspørsel etter arbeidskraft. I dette avsnittet vil vi redegjøre for arbeidstilbudet sammen med viktige faktorer som påvirker tilbudet av arbeid. 6.1 Tilpasning på arbeidsmarkedet Tilpasning på arbeidsmarkedet dreier seg om forholdet mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft. Konjunktursituasjonen, arbeidssøkernes egen innsats og resurser, mobilitet, bistand fra NAV og arbeidsinnvandring er alle forhold som har betydning for 14

15 sysselsettingen. Nedenfor vil vi redegjøre for noen faktorer som påvirker arbeidstilbudet og tilpasningen Flytting Flyttemønsteret er relativt konstant, også over tid. Nettoinnflyttingen til fylket har ligget på mellom og de siste årene. Den største økningen finner vi i Trondheim og nærliggende kommuner. Vi forventer at denne trenden vil holde seg. Dette fanges opp av endringen i yrkesaktiv befolkning og er hensyntatt i framskrivingen av folketallet Arbeidsmarkedstiltak Bruk av arbeidsmarkedstiltak har en effekt på sysselsettingen. Personer på arbeidsmarkedstiltak regnes normalt ikke med blant de helt ledige. Ved utgangen av oktober er 0,3 prosent av arbeidsstyrken i fylket på ulike tiltak. Andelen arbeidssøkere på tiltak har vært stabil det siste året. Tiltaksbruken er ikke forventet å øke noe særlig ut over det nåværende nivået neste år. Da ingen større endringer forventes å komme, får ikke dette noen direkte konsekvenser for sysselsettingen Pendling Pendlermønsteret har vært stabilt over flere år. Nettoinnpendlingen er på ca personer, i all hovedsak fra Nord-Trøndelag og nordlige deler av Østerdalen. Det er likevel store forskjeller i mønsteret i fylket. Trondheim har en daglig nettoinnpendling på ca personer fra andre kommuner. Vi tror ikke det skjer endringer av betydning i pendlermønsteret som vil påvirke arbeidstilbudet det kommende året. Ved fremtidige sammenslåinger av kommuner og fylker vil dette kunne endre seg Innvandring Arbeidskraftinnvandringen har vært stabil de siste årene etter at oppgangskonjunkturen startet i 2010 og de siste par årene har nettoinnvandringen til fylket ligget på personer. Vi har ingen eksakt statistikk på arbeidsinnvandring, og de anslag vi legger til grunn hentes fra generell statistikk i Statistisk Sentralbyrå. De siste ti årene har arbeidsinnvandringen stått for brorparten av økningen i arbeidsstyrken. I følge SSB vil arbeidsinnvandringen til Norge minke i takt med økende økonomisk vekst i Europa. De siste månedene har det vært en historisk stor flyktningestrøm til Europa. Foreløpig er det forholdsvis få som har kommet til Norge og Sør-Trøndelag, men antallet er økende. På det nåværende tidspunkt er det vanskelig å si hvordan flyktningene og asylsøkernes deltakelse på arbeidsmarkedet vil bli kommende år. Dette er en faktor som kan føre til at vår prognose om ledighet og sysselsetting må revurderes i løpet av Befolkningsutvikling og utvikling i arbeidsstyrken I tidligere kapitler har vi sett på en del økonomiske og demografiske faktorer som påvirker våre anslag for neste år. Ledigheten har i 2015 økt noe sammenlignet med 2014 og vi forventer at den vil fortsett å øke i Befolkning i yrkesaktiv alder i fylket har økt med omtrent personer fra 2014 til 2015, og en noe større økning fra 2015 til 2016 er prognosert hos SSB, anslagsvis I 2015 har gjennomsnittlig beregnet yrkesfrekvens vært på ca 71,5 prosent. Som tidligere nevnt, har vi på grunn av manglende sysselsettings- og arbeidstakertall 10 Kilde: SSB befolkningsstatistikk 15

16 beregnet yrkesfrekvens og arbeidsstyrke for hele Neste år regner vi med en svak økning i arbeidsstyrken og samme nivå på yrkesfrekvensen. Vi forventer noe lavere yrkesfrekvens i de yngste aldersgruppene og en noe økende yrkesfrekvens i de eldre aldersgruppene. Økende utdanningstilbøyelighet samt en viss usikkerhet om den økonomiske situasjonen i tiden fremover vil trolig påvirke tilbudet. Samtidig har vi de siste årene sett en økende sysselsetting i de eldste aldersgruppene, en tendens vi tror vil fortsette i det kommende året. For de andre aldersgruppene regnes det med bare små endringer. SSB forventer en økning i sysselsettingen på 0,5 prosent, mens vi anslår en økning på ca 1,5 prosent og en ledighet på 2,8 prosent i snitt. SSB har i sine prognoser antydet en langt høyere ledighet neste år (4,6 % AKU-ledighet) enn vi har i våre prognoser. Dette kan forklare noe av forskjellen. I tillegg beregnes ledighetstallene annerledes i AKU enn i NAV 11. På bakgrunn av ovenstående diskusjon regner vi med en yrkesfrekvens på 71,5 prosent av befolkningen i aldersgruppen år. Tabell 2. Anslag på arbeidstilbud Befolkning år Yrkesfrekvens 71,5 % 71,5 % Arbeidsstyrke I tabellen ovenfor finnes estimat for yrkesfrekvens og arbeidsstyrke i 2015 og Prognose på ledighet i 2015 Tallene for ledighet i 2015 er basert på de første 10 måneder samt estimat for de siste to månedene. Arbeidsstyrketallet for 2015 er et oppjustert tall for årsgjennomsnittet. Neste år forventer vi en gjennomsnittlig ledighet i Sør-Trøndelag på ca personer. Dersom det ikke kommer store endringer i den økonomiske situasjonen eller en større endring av arbeidstilbudet 12 som raskt endrer ledighetstallene, legger vi til grunn et noe høyere nivå neste år. Vi forventer tradisjonelle sesongmessige svingninger i ledigheten, med øking etter årsskiftet, nedgang gjennom våren og et nytt hopp i sommermånedene. Tabell 3. Prognose på arbeidstilbud og ledighet Arbeidsstyrke Sysselsatte Gjennomsnittlig ledighet Ledighetsprosent 2,6 % 2,8 % Sysselsettingsfrekvens 13 68,9 % 68,7 % 11 AKU-tall er en utvalgsundersøkelse som også omfatter ledige som ikke har meldt seg hos NAV. 12 Jfr. tidligere diskusjon rundt flyktningsituasjonen i Europa 13 Sysselsettingsfrekvensen er yrkesfrekvens fratrukket ledighetsprosenten 16

17 I tabellen ovenfor finnes estimat for ledighet i Nedenfor viser vi et estimat på ledighet i antall og som andel av arbeidsstyrken månedlig for 2016 og de to siste månedene i Tabell 4. Prognose på ledighet 2016 Ledige Ledighetsprosent Ledighet 2015 Prognose 2016 Januar ,9 % 3,0 % Februar ,7 % 2,9 % Mars ,7 % 2,8 % April ,7 % 2,8 % Mai ,5 % 2,6 % Juni ,5 % 2,6 % Juli ,9 % 2,9 % August ,8 % 2,9 % September ,6 % 2,8 % Oktober ,5 % 2,8 % November * ,5 % 2,8 % Desember * ,6 % 2,9 % Årsgjennomsnitt ⱡ ,6 % 2,8 % *November og desember er anslag. ⱡ Årsgjennomsnittet er avrundet Figur 8. Prognose på ledighet i Grafisk fremstilling

18 Kilder NAV Sør-Trøndelag (2015); Bedriftsundersøkelsen 2015 Arbeids- og velferdsdirektoratet (2015); Utviklingen på arbeidsmarkedet, Arbeid og velferd 3/2015 Manpower (2015); Employment Outlook Survey Q4/2015 Virke (2015); Virkes arbeidsmarkedsbarometer Norsk Industri (2015); Konjunkturrapport IRIS (2015); Industribyggerne. Rapport 2015/031 Norges Bank (2015), Pengepolitisk rapport nr Norges Bank (2015), Regionalt Nettverk, 3/2015 SSB (2015), Økonomiske analyser 3/2015 SSB (2015), En dyster økonomisk framtid? Rapport 2015/46 18