// NAV SØR-TRØNDELAG. Bedriftsundersøkelsen 2012 Kartlegging av arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag

Transkript

1 // NAV SØR-TRØNDELAG Bedriftsundersøkelsen 2012 Kartlegging av arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Resultater etter fylke og region Sysselsetting og rekruttering i Sør-Trøndelag Sysselsetting og rekruttering i regionene Sysselsettingsforventninger Rekrutteringsproblemer Resultater etter yrke og næring Sysselsetting og rekruttering etter yrke De vanskeligste yrkene å rekruttere i Sør-Trøndelag Sysselsetting og rekruttering etter næring Finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Bygg og anlegg Industrien Bergverk og energi, kraft og vannforsyning Varehandel, hotell og restaurantnæringen Transport og kommunikasjon Jordbruk, skogbruk og fiske Offentlige og personlig tjenesteyting Rekruttering av ulike typer arbeidskraft Innledning Resultater Kilder: Appendiks Spørreskjema

3 Sammendrag Bedriftsundersøkelsen til NAV Sør-Trøndelag baserer seg på svar fra 688 bedrifter i fylket og kartlegger sysselsettingsforventninger og rekrutteringsproblemer. Utvalget var på bedrifter, noe som gir en svarprosent på ca 65 prosent. Totalt i fylket er det vel bedrifter i den totale populasjonen som var aktuell for undersøkelsen. Undersøkelsen er den største i sitt slag i fylket. Dersom en ser på nettoøkningen, det vil si andel bedrifter som forventer økt bemanning det kommende året, minus de som forventer redusert bemanning, gir årets undersøkelse en noe lavere andel bedrifter som har forventninger om sysselsettingsvekst enn i tilsvarende undersøkelse i fjor. Omtrent 27 prosent av bedriftene forventer en økning, mens ni prosent forventer en nedgang i sysselsettingen. Dette gir en nettoøkning på ca 18 prosent mot 19 prosent i fjor. Norge har de siste par årene vært preget av en moderat oppgangskonjunktur. Den er preget av god etterspørsel innenlands, få avsetningsproblemer for norsk industri både hjemme og på eksportmarkedene. Oljeprisen de siste to årene har vært rekordhøy, noe som har gitt gode incitamenter for investeringer i oljeindustrien. Kapasitetsutnyttelsen i næringslivet er høy samt at investeringsviljen er god. 1 Den økede aktiviteten i næringslivet fører også til en viss økning i etterspørselen etter arbeidskraft. Sysselsettingen både i fylket og landet har økt noe, samtidig som ledigheten har falt sammenlignet med At forventningen om økt sysselsetting ikke er like sterk i 2012 som i 2011 kan til en viss grad skyldes noe usikkerhet om utviklingen i norsk og internasjonal økonomi i det kommende året. De økonomiske problemene og den høye ledigheten i det sørlige Europa gir en del ringvirkninger til norsk økonomi. Det er i første rekke snakk om endrede forventninger. Det er rimelig å anta at en del bedrifter allerede har tilpasset virksomheten til den forventede økonomiske utviklingen, både når det gjelder kapasitet og sysselsetting i tråd med det som forventes å være situasjonen i året som kommer. Alle næringer har forventning om økt sysselsetting. Den høyeste nettoøkningen har bygg og anlegg fulgt av transport og kommunikasjon. De høyeste forventningene om økt sysselsetting er i Trondheimsregionen 2 samt Rørosregionen og Kystregionen. Bedriftsundersøkelsen i 2012 er noe endret i forhold til tidligere år. Mens det før ble spurt om rekrutteringsproblemer, både generelle og alvorlige, spørres det i stedet om bedriften har mislykkes i rekruttering de siste tre månedene og om det er ansatt personer med lavere kvalifikasjoner eller ønsket kompetanse. I tillegg spørres det om hva årsaken til dette er. Derfor kan undersøkelsen i år ikke sammenlignes med tidligere år på disse områdene da årets spørsmål er et langt strengere enn de spørsmålene som er stilt tidligere. Bedriftene som ikke fikk ansatt personer med ønsket kompetanse eller kvalifikasjon ble spurt om hvilke yrker dette gjelder. 1 Norges Bank De ulike distriktene inneholder følgende kommuner: Gauldalsregionen: Oppdal, Rennebu og Midtre Gauldal Rørosregionen: Røros og Holtålen Orkdalsregionen: Agdenes, Meldal, Orkdal og Skaun Fosenregionen: Ørland, Rissa, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen Kystregionen: Hitra, Frøya, Hemne og Snillfjord Trondheimsregionen: Trondheim, Klæbu, Melhus, Malvik, Selbu og Tydal 3

4 Vel 85 prosent av bedriftene i fylket fikk ansatt personer med ønskede kvalifikasjoner. Bedrifter i Kystregionen har noe større problemer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft enn andre deler av fylket. Relativt få svar her gjør at det knytter seg en viss statistisk usikkerhet til svarene fra denne regionen. Næringene som har størst problemer med å rekruttere finner vi innen varehandel, hotell og restaurant fulgt av bygg og anlegg. De vanskeligste yrkene å rekruttere er grunnskolelærere, sivilingeniører innen geo- og petroleumsteknologi, helsefagarbeidere og førskolelærere. Det er også mangel på fagfolk innen hotell og restaurant samt faglærte innen bygg og anlegg. Fra et svært stramt arbeidsmarked gjennom store deler av 2008, og en markert tilbakegang i etterspørsel etter arbeidskraft gjennom store deler av 2009, tok etterspørselen etter arbeidskraft seg noe opp i flere næringer i 2010 og Trenden fra de siste to årene har holdt seg og i første del av 2012 er etterspørselen etter arbeidskraft svært god, så lav arbeidsledighet vi må tilbake til 2008 for å finne. Arbeidsledigheten har de siste månedene stabilisert seg på i underkant av 2,5 prosent. I NAV Sør-Trøndelags prognose fra høsten 2011 forventes en stabil utvikling i ledigheten, og en forsiktig vekst i økonomien, noe avhengig av nasjonal og internasjonal økonomi. En viss økning i ledigheten forventes å komme i løpet av 2. halvår i år. Dette bildet sammenfaller godt med det inntrykk som dannes gjennom bedriftsundersøkelsen. I fjorårets undersøkelse var bedriftene moderat optimistiske i sine anslag. Årets resultater er temmelig like anslaget fra 2011, men optimismen er noe mer avdempet også innen næringer som i fjor hadde forventninger om en kraftig vekst. I år er sysselsettingsforventningene mer jevnt fordelt, med unntak av offentlig sektor som har en relativt kraftig økning. Skoleverket står for en god del av denne økningen. Tilleggsspørsmål om rekruttering Bedriftene ble spurt om rekruttering av ulike grupper av arbeidstakere. Gruppene er personer som har behov for tilrettelegging på arbeidsplassen, arbeidstakere med innvandrerbakgrunn, arbeidstakere fra utlandet med spesialkompetanse, arbeidstakere over 55 år samt lærlinger. Det er stor variasjon næringene imellom i ønsket om å rekruttere disse arbeidstakergruppene. Svært mange bedrifter kunne tenke seg å rekruttere personer med innvandrerbakgrunn, men personer som krever tilrettelegging på arbeidsplassen er i noe mindre grad ønsket av bedriftene. Trondheim, 23. mai

5 1. Innledning Årlig gjennomfører NAV en bedriftsundersøkelse i hvert fylke, og NAV har gjennomført liknende undersøkelser siden Undersøkelsen ble i år gjennomført i tidsrommet februar mars. Utvalget i Sør-Trøndelag var på bedrifter, og innen svarfristen kom det inn svar fra 688, noe som gir en svarandel på ca 65%. Svarene er innhentet elektronisk med svar via internett. Utsending har vært via e-post eller ved brev med besvarelse på internett. Formålet med undersøkelsen er at den skal gi innsikt på etterspørselssiden i arbeidsmarkedet, og samtidig kunne si noe om næringslivets og offentlige etaters behov for arbeidskraft i nærmeste framtid. Denne kunnskapen bidrar til at NAV kan yte bedre service overfor arbeidssøkere og arbeidsgivere. NAV sin bedriftsundersøkelse gir også nyttige opplysninger om tilpasningsproblemer på arbeidsmarkedet. Fordi bedriftsundersøkelsen baserer seg på utvalg, vil det være usikkerhet knyttet til resultatene. Denne usikkerheten blir større desto mer detaljert nivå det søkes informasjon på. Foruten Trondheim er det vanskelig å trekke slutninger på kommunenivå. Informasjon om bedriftene er hentet fra Enhetsregisteret (Brønnøysundregisteret) som inneholder opplysninger om næringslivet og offentlige etater som finnes i ulike offentlige registre bedrifter i Sør-Trøndelag med tre eller flere ansatte var registrert i Enhetsregisteret ved utgangen av 2010, og disse utgjør populasjonen for bedriftsundersøkelsen. Et tilfeldig utvalg av disse bedriftene ble trukket ut, samt at de aller fleste bedrifter med 100 eller flere ansatte er med i utvalget. Blant de små bedriftene trekkes det tilfeldig, men det er sikret representativitet med hensyn til næring (tosifret næringskode) 3, størrelse og fylke. Bedrifter med en eller to ansatte er utelatt fordi mange av disse selskapene ikke er aktive hvert år, og mange av dem er konsulentselskap med en ansatt som av og til selger tjenester. Disse bedriftene er erfaringsvis også vanskelige å få inn svar fra. Spørreskjemaet til bedriftene har 5 spørsmål som er like for alle fylkene. For Sør- Trøndelag har vi i tillegg et spørsmål om rekruttering av ulike grupper av arbeidskraft. Skjemaet er strukturert, og spørsmålene har stort sett faste svaralternativer. Ved spørsmål om yrker er disse lagt inn som en del av spørreskjemaet. Yrkene er kodet etter klassifiseringen STYRK Resultater etter fylke og region 2.1 Sysselsetting og rekruttering i Sør-Trøndelag Etter det markante konjunkturomslaget vi fikk høsten 2008, startet en forsiktig vekst i andre halvdel av 2009, som varte gjennom deler av Fra 2011 og fram til mai i år er Norge og Trøndelag igjen preget av en oppgangskonjunktur. Sysselsettingen er svært høy, arbeidsledigheten er lav og alle næringsgrener, bortsett fra visse deler av eksportindustrien, har gode avsetningsmuligheter og er preget av en generell vekst. Ordretilgangen og investeringsmengden har økt i nesten alle næringer og 3 For inndeling i NACE-koder. Se 4 Se 5

6 arbeidsledigheten har stabilisert seg på et nivå rundt 2,5 prosent. Ved utgangen av april er ledigheten i Sør-Trøndelag på 2,3 prosent. Figur 1 NAVs sysselsettingsbarometer. Nettoøkningen fra 1998 til 2012 i prosent Nesten 27 prosent av bedriftene forventer sysselsettingsøkning i 2012, mens ni prosent forventer nedgang det kommende året. Dette gir en nettoøkning på ca 18 prosent og er omtrent det samme som Optimismen er noe større i de små bedriftene (under 10 ansatte) enn i bedrifter med over 100 ansatte. De små bedriftene er ofte virksomheter som leverer varer og tjenester til et lokalmiljø og er således noe mindre påvirket av svingninger i verdensøkonomien. I tillegg er små bedrifter raskere til å omstille seg enn større foretak. I fjor ga bedriftsundersøkelsen en antydning om en forestående konjunkturoppgang. Dette har delvis vist seg å være tilfelle, med fallende arbeidsledighet, økt sysselsetting 5 og generelt god aktivitet i næringslivet. Antallet nye stillinger registrert av NAV er på samme nivå som i 2011 ved utgangen av apet er i alt registrert ca stillinger. Imidlertid viser årets undersøkelse at optimismen nå er moderert og at det er noe enklere for bedriftene å rekruttere arbeidskraft med den kompetansen som etterspørres. Det er likevel store forskjeller mellom ulike næringer. 2.2 Sysselsetting og rekruttering i regionene Sysselsettingsforventninger Det er stor forskjell mellom arbeidsmarkedsregionene i fylket. Nettoøkningen, dvs forskjellen mellom antall bedrifter som forventer økning i sysselsettingen minus de som 5 SSB, AKU februar De ulike distriktene inneholder følgende kommuner: Trondheimsregionen: Trondheim, Melhus, Klæbu, Malvik, Selbu og Tydal Gauldalsregionen: Oppdal, Rennebu og Midtre Gauldal Rørosregionen: Røros og Holtålen Orkdalsregionen: Agdenes, Meldal, Orkdal og Skaun Fosenregionen: Ørland, Rissa, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen Kystregionen: Hitra, Frøya, Hemne og Snillfjord 6

7 forventer nedgang, er svært ulik i fylket. De store forskjellene mellom fylkets regioner gjenspeiler til en viss grad forskjellene i næringsstruktur i fylket. Endringene fra et år til det neste kan forklares med i hvilken grad næringslivet i regionen påvirkes av endringen i konjunkturer og markedsforhold. Tilgangen og kvaliteten på arbeidskraft i regionen vil også gi forskjeller mellom regionene. Mens nettoøkningen er 21 prosent i Trondheimsregionen, er nettoøkningen i Orkdalsregionen på kun fem prosent. Gauldalsregionen har en kraftig framgang fra ingen nettoøkning i 2011 til 12 prosent i Den store reduksjonen i sysselsettingsforventninger i Orkdalsregionen er påfallende. En nærmere analyse viser at det er en viss usikkerhet knyttet til utviklingen innen varehandel og offentlig sektor. Den store framgangen i Gauldalsregionen kan forklares med positive forventninger innen bergverk og energi samt transport og kommunikasjon. Det store bildet er at det med noen få unntak er positive sysselsettingsforventninger. Få svar i en del mindre regioner gjør at disse resultatene må tolkes forsiktig. Figur 2 NAVs sysselsettingsbarometer fordelt på region, nettoøkning 2011 og Rekrutteringsproblemer Årets undersøkelse stiller et langt strengere krav til begrepet rekrutteringsproblemer. I de foregående år har bedriftene blitt spurt om generelle rekrutteringsproblemer og om de er underbemannet som følge av rekrutteringsproblemene. Bedriftene ble i år spurt om de har mislyktes i å rekruttere arbeidstakere de siste 3 månedene og eventuelt om de har ansatt noen med lavere eller annen kompetanse. Kun en mindre andel av bedriftene i fylket har mislyktes i sitt arbeid med å rekruttere arbeidskraft. Totalt har 85 prosent av bedriftene ingen problemer med å finne kvalifisert arbeidskraft. Omtrent ti prosent har ikke fått den arbeidskraften de søker etter og vel fem prosent av bedriftene har måttet ansette personer med lavere eller annen formell kompetanse enn ønsket. Det langt strengere kravet til rekrutteringsproblemer gjør at årets resultat ikke kan sammenlignes med tidligere år. Det er ingen store regionale forskjeller i rekrutteringsproblemer. Kun bedrifter i arbeidsmarkedsregion Kysten har hatt noe større problemer med å rekruttere arbeidskraft med rett kompetanse enn andre deler av fylket. I denne regionen er det hovedsakelig bygge- og anleggsnæringen som har rekrutteringsproblemer. 7

8 Figur 3 Andel bedrifter som mislykkes med rekruttering fordelt på region, Resultater etter yrke og næring 3.1 Sysselsetting og rekruttering etter yrke I årets undersøkelse er ikke bedriftene spurt om hvilke yrker de vil rekruttere det kommende året. Derfor er det ikke mulig å kunne si noe om den generelle etterspørselen etter ulike typer arbeidskraft. Undersøkelsen retter seg inn mot de yrkene som det er alvorlig mangel på i fylket De vanskeligste yrkene å rekruttere i Sør-Trøndelag De bedriftene som opplevde å mislykkes i rekrutteringen ble bedt om å registrere hvilke yrker dette dreide seg om. Yrkene som ble nevnt her, betegner vi som yrker med rekrutteringsproblem. Mangelen på arbeidskraft estimeres ved hjelp av en modell som tar hensyn til bedriftenes geografiske og næringsvise kjennetegn, antall ansatte og observert mangel. Svarene som er kommet inn er bearbeidet for landet under ett og deretter estimert for det enkelte fylke. Det vil knytte seg usikkerhet til estimeringen. Jo mer detaljert kjennetegn det estimeres for, desto høyere usikkerhet. 7 I tabell 1 vises resultatet av denne estimeringen. Som tabell 1, hvor vi viser de 15 mest vanskelige yrkene å rekruttere, er det en alvorlig mangel på grunnskole- og førskolelærere, sivilingeniører, helsefagarbeidere og yrker knyttet til hotell og restaurantnæringen. I flere år har det vært stor mangel på og vanskelig å rekruttere ingeniører og fagarbeidere innen industri og bygg samt helsefaglig arbeidskraft, noe som også bekreftes av årets undersøkelse. Totalt er det i fylket en alvorlig mangel på ca arbeidstakere. 7 Den faktiske mangelen på arbeidskraft vil med 95 prosents sannsynlighet være pluss/minus det det viste standardavviket i tabell 1 8

9 Tabell 1 De vanskeligste yrkene å rekruttere i Sør-Trøndelag 2012, avrundet 8 Antall Yrke personer Avrundet Standardavvik Grunnskolelærere Sivilingeniører (geofag, petroleumsteknologi, metallurgi mv.) Helsefagarbeidere Førskolelærere Kokker Sveisere Sivilingeniører (elektronikk) Servitører Andre håndverkere Tømrere og snekkere Anleggsmaskin- og industrimekanikere Sivilingeniører (bygg og anlegg) Fengselsbetjenter Rørleggere og VVS-montører Platearbeidere For flere av estimatene for yrker med rekrutteringsproblemer er standardavvikene relativt høye, slik at mangelen på arbeidskraft i disse yrkene må tolkes varsomt da sjansen for feilestimat er høy. 3.2 Sysselsetting og rekruttering etter næring Alle næringer er optimistisk med hensyn til sysselsetting og markedsmuligheter, samtidig som vi ser at forskjellene mellom næringene er stor. Selv offentlig sektor som i flere år har hatt ingen eller svake sysselsettingsforventninger, viser en positiv utvikling i tråd med arbeidsmarkedet for øvrig. Innen industrien som generelt har sterke forventninger, er bildet blandet. Noen industrigrener forventer en kraftig vekst, mens industri som for en stor grad er rettet mot hjemme- og lokalmarkedet har moderat positive sysselsettingsforventninger. Alle næringer forventer vekst i sysselsettingen det kommende året. Optimismen er omtrent på samme nivå som i Likevel forventer nesten to av tre bedrifter ingen endring i sysselsettingen. Med unntak av bygg og anlegg, industri og finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting er dette tallet er relativt stabilt uansett næring. De store forskjellene finnes blant de bedrifter som forventer en økning i sysselsettingen. Det er påfallende at det er tilbakegang innen konjunkturutsatte næringer som industri og bygg og anlegg. Delvis henger dette sammen med kapasitetsproblemer i næringene, mangel på arbeidskraft, men også at bedriftene er litt mer avventende til markedsutviklingen det kommende året. For næringer som leverer tjenester og varer til olje- og gassindustrien er optimismen høyere. 8 Yrkene er rangert fra høyest til lavest etter hvilke yrker hvor flest bedrifter oppgir alvorlige rekrutteringsproblem. 9

10 Tabell 2 Andel bedrifter som venter nedgang, uendret eller økende sysselsetting, etter næring Økning Uendret Nedgang Jord/skog/fiske 33,3 % 52,4 % 14,3 % 15,7 % 19,0 % Bergverk/energi 36,6 % 46,3 % 17,1 % 4,9 % 19,5 % Industri 28,6 % 65,8 % 5,6 % 30,6 % 23,0 % Bygg og anlegg 38,3 % 55,3 % 6,4 % 42,6 % 31,9 % Vare/hotell/restaurant 25,0 % 68,1 % 6,9 % 17,5 % 18,1 % Transport og kommunikasjon 35,4 % 56,3 % 8,3 % 26,1 % 27,1 % Finans/eiend.drift/forr.messi 29,3 % 56,0 % 14,7 % 24,5 % 14,7 % g tj.yting Offentlig/privat tj.yting 18,9 % 71,6 % 9,5 % 3,4 % 9,5 % Totalt 26,9 % 63,9 % 9,2 % 19,4 % 17,8 % Figur 4 Sysselsettingsforventninger etter næring 2011 og 2012 I figuren nedenfor reflekteres noe av bildet i ovenstående figur. De næringene som har størst nettoøkning i sysselsettingen har mest problemer med å rekruttere arbeidskraft selv om det er en viss tilbakegang fra forrige år. Bygge- og anleggsnæringen som er næringen med størst forventet vekst, er næringen hvor rekrutteringsproblemene er nest størst. Størst problem med rekruttering finner vi innen varehandel, hotell og restaurant hvor hver fjerde bedrift ikke har fått rekruttert ønsket kompetanse. I vedlegget finnes en mer detaljert næringsoversikt over sysselsettingsforventninger og rekrutteringsproblemer. 10

11 Figur 5 Andel bedrifter med og uten rekrutteringsproblemer etter næring Tabell 3 Andel bedrifter som venter nedgang, uendret eller økende sysselsetting, etter næring i 2012, tosifret NACE Flere enn i dag Like mange som i dag Færre enn i dag Nettoøkning Jordbruk, skogbruk og fiske 33,3 % 52,4 % 14,3 % 19,0 % Bergverksdrift og utvinning 66,7 % 26,7 % 6,7 % 60,0 % Nærings- og nytelsesmidler 19,0 % 61,9 % 19,0 % 0,0 % Tekstil- og lærvarer 23,1 % 76,9 % 0,0 % 23,1 % Trevarer 26,3 % 68,4 % 5,3 % 21,1 % Treforedling og grafisk prod. 14,3 % 85,7 % 0,0 % 14,3 % Petroleum og kjemiske prod. 46,7 % 40,0 % 13,3 % 33,3 % Prod. av annen industri 15,0 % 80,0 % 5,0 % 10,0 % Prod. av metallvarer 30,0 % 70,0 % 0,0 % 30,0 % Prod. av maskiner og utstyr 30,8 % 69,2 % 0,0 % 30,8 % Prod. av elektriske og optiske produkter 45,0 % 50,0 % 5,0 % 40,0 % Industri i alt 28,6 % 65,8 % 5,6 % 23,0 % Elektrisitet, vann og renovasjon 19,2 % 57,7 % 23,1 % -3,8 % Bygge- og anleggsvirksomhet 38,3 % 55,3 % 6,4 % 31,9 % Varehandel, motorvognreparasjoner 20,5 % 68,2 % 11,4 % 9,1 % Transport og lagring 18,5 % 70,4 % 11,1 % 7,4 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 32,1 % 67,9 % 0,0 % 32,1 % Informasjon og kommunikasjon 57,1 % 38,1 % 4,8 % 52,4 % Finansierings- og forsikringsvirksomhet 20,8 % 50,0 % 29,2 % -8,3 % Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 33,3 % 58,8 % 7,8 % 25,5 % Offentlig forvaltning 26,7 % 62,2 % 11,1 % 15,6 % Undervisning 20,0 % 76,4 % 3,6 % 16,4 % Helse- og sosialtjeneste 16,3 % 72,1 % 11,6 % 4,7 % Personlig tjenesteyting 13,9 % 75,0 % 11,1 % 2,8 % Total 26,9 % 63,9 % 9,2 % 17,8 % 11

12 I forrige avsnitt ble det redegjort for mangel på arbeidskraft etter yrke. Med samme estimeringsmetode som skissert i avsnitt er det estimert mangel på arbeidskraft etter næring. Da det er langt færre næringer enn yrker er estimatene for mangel på arbeidskraft etter næring noe mer presise enn estimatene for mangel på yrker. Totalt sett er det en mangel på arbeidstakere. Innen eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting er det alvorlig mangel på nesten 700 arbeidstakere. Innen helse- og sosialtjenester er det en mangel på ca 350 personer. Bygg og anlegg mangler ca 300 arbeidstakere mens mangelen på arbeidskraft i industrien er mindre enn forventet på grunn av den lave arbeidsledigheten i næringen og de generelt gode tidene for trøndersk industriproduksjon det siste året. Reduserte forventninger om markedsutsiktene i tiden framover kan påvirke dette resultatet. I fylket er det ca personer i arbeidstyrken. Det vil si at dersom bedriftene har kunnet få rekruttert ønsket kompetanse, ville sysselsettingen i fylket ha vært høyere og arbeidsledigheten noe lavere. Tabell 4 Alvorlig mangel på arbeidskraft etter næring, 2012 avrundet Antall personer Avrundet Standardavvik Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Nærings- og nytelsemidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk prod Petroleum og kjemiske prod Prod. av annen industri Prod. av metallvarer Prod. av maskiner og utstyr Prod. av elektriske og optiske produkter Industrien i alt Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosialtjeneste Personlig tjenesteyting I alt

13 3.2.1 Finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 9 I 2011 var sysselsettingsforventningene i disse næringene overveiende gode. For inneværende år har forventningene avtatt noe, sannsynligvis på grunn av de noe mer usikre økonomiske framtidsutsiktene. Normalt er disse næringene som helhet, relativt lite påvirket av konjunkturendringer, med generelt lav ledighet. Finansierings- og forsikringsvirksomhet har en markant tilbakegang i sysselsettingsforventninger. Forrige år var nettoøkningen i denne næringen på vel 15 prosent. Hovedsakelig er det blant bankene at det signaliseres at det skal bemannes noe ned i løpet av året. Innen eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting er forventningen omtrent på nivå med Eiendomsmarkedet og eiendomsomsetning har god omstening, med økende priser og økt boligbygging, og dette er en drivkraft for sysselsettingen i denne delen av næringen. Denne næringen krever generelt høy kompetanse og høyt utdannet arbeidskraft, og dersom bedriftene får rekruttert tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft kan dette bidra til at det generelle sysselsettingsnivået øker også i andre næringer Bygg og anlegg Denne næringen var den første som fikk merke virkningen av konjunkturnedgangen i Arbeidsledigheten i næringen var opp på over seks prosent tidlig i Næringen slet med lav aktivitet gjennom store deler av 2009, men på slutten av året tok aktiviteten seg noe opp. I mellomtiden sank sysselsettingen i næringen betydelig. I første rekke var det ufaglært og innleid personell som mistet jobben. Offentlige sysselsettingspakker bidro til å holde aktiviteten noe oppe. Gjennom 2010 og 2011 økte aktiviteten og sysselsettingen i næringen og forventningene for 2012 er svært optimistiske, dog på et noe lavere nivå enn i fjor. Arbeidsledigheten i næringen er nå på det laveste siden Dette er også blant næringene som har størst problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Det forventes en viss økning i både i boligbygging og næringsbygg, da spesielt boligbyggingen i fylket gjennom flere år har vært lav. Vi har grunn til å tro at nedbemanningen i næringen som fant sted i 2009 og deler av 2010 har fått konsekvenser for tilgangen på faglært arbeidskraft i Flere bedrifter mangler faglært arbeidskraft som elektrikere og tømrere og høyt utdannet arbeidskraft som bygningsingeniører og planleggere Industrien Deler av industrien ble kraftig rammet av konjunkturnedgangen i 2008/09 og flere bedrifter, særlig innen eksportindustrien og bedrifter som leverte varer til bygge- og anleggsbransjen måtte gå til store permitteringer av arbeidsstokken. I tillegg var bedrifter som leverte til olje- og gassektoren rammet. Våren 2009 var rundt 20 prosent av de permitterte knyttet til industrien. På det meste var ledigheten i næringen på rundt fem prosent. Den konjunkturoppgangen som kom i 2010 har bidratt til at kapasitetsutnyttelsen i næringen øker og dette har gitt seg utslag i økt etterspørsel etter arbeidskraft. Investeringsviljen i industrien er også økende. Optimismen er noe mer avdempet enn den var for et år siden. Likevel er alle grener av industrisektoren bortsett fra nærings- og nytelsesmiddelindustrien, positive med hensyn til nyrekruttering. Trolig vil den økte aktiviteten innen bygg og anlegg påvirke sysselsettingen noe innen trevareindustrien. Noe over 80 prosent av bedriftene i næringen har ikke hatt 9 Innen finans finner man yrkesgrupper som bank og forsikringsmedarbeidere, økonomimedarbeidere og revisorer. Innen forretningsmessig tjenesteyting finner man yrkesgrupper knyttet til blant annet omsetning og drift av fast eiendom, forskning og utvikling, juridisk, administrativ og teknisk rådgivning, databehandling og rengjøring. Yrkesgrupper man finner her kan være jurister, ingeniører, arkitekter, vaktmestere og rengjøringspersonale. 13

14 problemer med å rekruttere arbeidskraft og kun fem prosent har ansatt personer med lavere eller annen kompetanse enn ønsket. Antallet permitterte som ofte rammer industrien har falt fra nesten 500 arbeidstakere i april 2011 til ca 100 arbeidstakere i april Bergverk og energi, kraft og vannforsyning Dette er en liten næringsgren i Sør-Trøndelag. For bedrifter innen elkraft og vann er det lav etterspørsel etter arbeidskraft. Innen bergverk og utvinning vil hele 60 prosent av bedriftene øke bemanningen. Flere av bedriftene i fylket er knyttet til oljesektoren. Mange bedrifter i denne sektoren har også mislyktes i å rekruttere arbeidskraft og mangel på kvalifiserte søkere er hovedårsaken Varehandel, hotell og restaurantnæringen Den pågående konjunkturoppgangen er for en stor del etterspørselsdrevet med årsak blant annet av lave renter og høy sysselsetting. Husholdningene har hatt høy vekst i disponibel inntekt, godt hjulpet av en relativt høy reallønnsvekst. Varehandelen og relaterte næringer forventer en moderat vekst i sysselsettingen det kommende året. Bilsalget har fortsatt å øke opp etter en del magre år og det forventes ytterligere vekst i omsetning innen de fleste varegrupper. Overraskende mange bedrifter i næringen har ikke fått tak i rett type arbeidskraft. Det gode arbeidsmarkedet i andre deler av økonomien, med relativt sett høyere lønninger kan føre til at flere personer velger næringer med bedre betaling og således gjør at varehandelen får problemer med rekruttering Transport og kommunikasjon Transportnæringen ser positivt på utviklingen i 2012, omtrent som tidligere år. Det forventes en moderat økning i sysselsettingen. Tidligere er det registrert en viss mangel på sjåfører, men det ser ikke ut som om bedriftene mangler denne typen arbeidskraft i år. Informasjons- og kommunikasjonsbransjen forventer en betydelig økning i sysselsettingen det kommende året. Det er særlig vekst innen programvareproduksjon, systemutvikling og IT-støtte veksten er stor. Over halvparten av bedriftene ønsker å øke bemanningen. Få bedrifter har imidlertid problemer med å rekruttere ønsket arbeidskraft Jordbruk, skogbruk og fiske Dette er en liten næring. Det forventes en viss vekst i sysselsettingen, men uten de store rekrutteringsproblemene Offentlige og personlig tjenesteyting 10 Bedrifter innen offentlig administrasjon forventer en moderat økning i sysselsettingen, noe høyere enn tallene fra Dette gjelder både bedrifter i kommunal og statlig forvaltning. Det er små problemer med å rekruttere relevant arbeidskraft. For undervisningssektoren forventes det en økning i sysselsettingen, fjorårets tall viste en 10 Offentlig og privat tjenesteyting omfatter offentlig forvaltning, forsvar, undervisning, helse og sosialtjenesten, samt andre sosiale og personlige tjenester, slik som organisasjoner, kulturell tjenesteyting og sport. Hovednæringen offentlig og privat tjenesteyting innbefatter fire undernæringer: offentlig forvaltning, undervisning, helse- og sosial tjenester og andre sosiale og personlige tjenester. 14

15 nedgang. Særlig høgskoler og universitet sier at de vil øke bemanningen. For de andre skoleslagene er det mindre endringer. Det er en del problemer med å rekruttere grunnskolelærere, spesielt utenom de store byene. Noe av det samme bildet gjør seg også gjeldende i helse- og sosialsektoren. Det er bare forventet forsiktig vekst i sysselsettingen. Offentlig administrasjon har en ganske stor vekst i forventninger. I fjor var det forventet en nullvekst mens i år forventer hver syvende bedrift vekst i sysselsettingen. Innen personlig tjenesteyting forventes det en moderat sysselsettingsutvikling. Denne næringen har mye til felles med varehandel og er lite påvirket av konjunkturendringer. Det er ikke spesielle rekrutteringsproblemer i næringen. 4. Rekruttering av ulike typer arbeidskraft 4.1 Innledning Bedriftene ble spurt om rekruttering av ulike typer arbeidskraft. Dette spørsmålet ble stilt uavhengig om bedriften har behov for arbeidskraft på undersøkelsestidspunktet. Bedriftene ble spurt om det ville være aktuelt å rekruttere fra følgende grupper; arbeidstakere med innvandringsbakgrunn, arbeidstakere som krever tilrettelegging på arbeidsplassen, arbeidstakere over 55 år, arbeidstakere fra utlandet med spesialkompetanse og til slutt lærlinger. Resultatene er vist nedenfor i tabell Resultater Over halvparten av bedriftene er positive til å ansette personer med innvandringsbakgrunn og kun 14 prosent svarer entydig nei på dette spørsmålet. Innen offentlig og privat tjenesteyting svarer to av tre bedrifter at de er positive til å ansette personer med innvandrerbakgrunn. For arbeidstakere som krever tilrettelegging på arbeidsplassen, svarer bare hver fjerde bedrift at de kunne tenke seg å rekruttere denne typen arbeidskraft. Det er store forskjeller blant næringene. Mens knapt fem prosent av bedriftene innen jordbruk, skogbruk og fiske er positive, svarer nesten 40 prosent av bedrifter innen offentlig og privat tjenesteyting at de kan tenke seg å ansette personer som krever tilrettelegging på arbeidsplassen. Noe av årsaken til at så mange bedrifter er negative, kan skyldes manglende kunnskap om hva tilrettelegging innebærer og hvor bedriftene kan skaffe seg informasjon om de ulike virkemidlene som skal til. Disse resultatene bekrefter funnene i IA-rådets holdningsbarometer som ble gjennomført høsten Resultatene fra denne undersøkelsen sier at svært få ledere mener at deres arbeidsplass passer for personer som krever tilrettelegging. Mer enn hver fjerde bedrift kan ikke tenke seg å ansette arbeidstakere over 55 år. Innen varehandel, hotell og restaurant svarer nesten annenhver bedrift at dette er uaktuelt. Nesten det samme resultatet finner vi innen bygg og anlegg, mens alle andre næringer er mer positive til å ansette voksne arbeidstakere. Omtrent hver tredje bedrift kan tenke seg å ansette arbeidstakere med spesialkompetanse fra utlandet. Andelen bedrifter som ønsker å bruke denne 15

16 arbeidskraften er høyest innen privat og offentlig tjenesteyting. Spesielt høy er andelen i blant høgskoler og universitet samt bedrifter innen rådgivingsbransjen. Disse funnene faller godt sammen med NAVs EURES-undersøkelse. Lærlinger er attraktiv arbeidskraft spesielt i næringer som tradisjonelt rekrutterer denne typen arbeidskraft. To av tre bedrifter innen bygg og anlegg ønsker denne typen arbeidskraft, mens kun hver femte bedrift innen transport og kommunikasjon er positiv til å ansette lærlinger. Tabell 5 Grupper av arbeidstakere Innvandrerbakgrunn Tilrettelegging Ja Nei Vet ikke Ja Nei Vet ikke Jord/skog/fiske 47,6 % 33,3 % 19,0 % 4,8 % 71,4 % 23,8 % Bergverk/energi 59,0 % 7,7 % 33,3 % 33,3 % 35,9 % 30,8 % Industri 43,7 % 14,6 % 41,8 % 16,7 % 43,6 % 39,7 % Bygg og anlegg 33,3 % 28,9 % 37,8 % 20,0 % 57,8 % 22,2 % Vare/hotell/restaurant 55,9 % 16,2 % 27,9 % 23,5 % 51,5 % 25,0 % Transport og kommunikasjon 42,6 % 14,9 % 42,6 % 23,4 % 29,8 % 46,8 % Finans/eiendomsdrift/forr.messig tj.yting m.m. 41,9 % 13,5 % 44,6 % 24,3 % 43,2 % 32,4 % Offentlig/privat tj.yting 66,1 % 8,7 % 25,2 % 38,1 % 28,9 % 33,0 % Total 52,2 % 13,9 % 33,9 % 26,5 % 40,0 % 33,5 % Over 55 år Spesialkompetanse fra utlandet Lærlinger Ja Nei Vet ikke Ja Nei Vet ikke Ja Nei Vet ikke Jord/skog/fiske 47,6 % 33,3 % 19,0 % 28,6 % 47,6 % 23,8 % 28,6 % 33,3 % 38,1 % Bergverk/energi 43,6 % 25,6 % 30,8 % 35,9 % 38,5 % 25,6 % 56,1 % 19,5 % 24,4 % Industri 38,6 % 27,2 % 34,2 % 34,6 % 33,3 % 32,1 % 37,8 % 41,0 % 21,2 % Bygg og anlegg 33,3 % 42,2 % 24,4 % 37,8 % 31,1 % 31,1 % 67,4 % 17,4 % 15,2 % Vare/hotell/restaurant 27,9 % 47,1 % 25,0 % 23,5 % 47,1 % 29,4 % 26,5 % 57,4 % 16,2 % Transport og kommunikasjon 43,5 % 17,4 % 39,1 % 21,3 % 44,7 % 34,0 % 19,1 % 57,4 % 23,4 % Finans/eiendomsdrift/forr.messig tj.yting m.m. 36,5 % 28,4 % 35,1 % 27,0 % 36,5 % 36,5 % 24,3 % 54,1 % 21,6 % Offentlig/privat tj.yting 56,2 % 18,0 % 25,8 % 43,8 % 33,2 % 23,0 % 44,3 % 38,8 % 16,9 % Total 43,6 % 26,8 % 29,6 % 34,8 % 36,4 % 28,8 % 38,8 % 41,4 % 19,8 % Det er ingen større forskjeller mellom de ulike delene av fylket, heller ikke har bedriftens størrelse noen særlig betydning. Disse spørsmålene har gått igjen i NAVs bedriftsundersøkelse ved ulike anledninger og det er kun mindre endringer fra tidligere år. 16

17 Kilder: IA-Råd Sør-Trøndelag: IA Holdningsbarometer, 2012 NAV: Euresundersøkelsen, 2012 NAV Sør-Trøndelag: Arbeidsmarkedsprognose for 2012 Norges Bank: Pengepolitisk Rapport 1, 2012 Norges Bank: Regionalt Nettverk, oppsummering 1/2012 SSB: Økonomiske analyser 1/

18 Appendiks Tabell 1 Andel bedrifter med rekrutteringsproblemer Lavere eller annen Antall bedrifter Ja formell komp Nei Jordbruk, skogbruk og fiske 21 0,0 % 9,5 % 90,5 % Bergverksdrift og utvinning 15 20,0 % 13,3 % 66,7 % Nærings- og nytelsemidler 21 4,8 % 4,8 % 90,5 % Tekstil- og lærvarer 13 7,7 % 0,0 % 92,3 % Trevarer 19 0,0 % 10,5 % 89,5 % Treforedling og grafisk prod. 7 0,0 % 0,0 % 100,0 % Petroleum og kjemiske prod. 15 6,7 % 0,0 % 93,3 % Prod. av annen industri 20 20,0 % 5,0 % 75,0 % Prod. av metallvarer 20 15,0 % 0,0 % 85,0 % Prod. av maskiner og utstyr 26 19,2 % 11,5 % 69,2 % Prod. av elektriske og optiske produkter 20 20,0 % 0,0 % 80,0 % Industri i alt ,8 % 4,3 % 83,9 % Elektrisitet, vann og renovasjon 26 3,8 % 0,0 % 96,2 % Bygge- og anleggsvirksomhet 46 15,2 % 4,3 % 80,4 % Varehandel, motorvognreparasjoner 43 9,3 % 2,3 % 88,4 % Transport og lagring 27 3,7 % 3,7 % 92,6 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 28 17,9 % 21,4 % 60,7 % Informasjon og kommunikasjon 21 9,5 % 0,0 % 90,5 % Finansierings- og forsikringsvirksomhet 24 4,2 % 0,0 % 95,8 % Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 51 11,8 % 2,0 % 86,3 % Offentlig forvaltning 45 4,4 % 2,2 % 93,3 % Undervisning 55 9,1 % 10,9 % 80,0 % Helse- og sosialtjeneste 86 8,1 % 5,8 % 86,0 % Personlig tjenesteyting 36 2,8 % 2,8 % 94,4 % Total 685 9,3 % 5,1 % 85,5 % Tabell 2 Andel bedrifter som venter nedgang, uendret eller økende sysselsetting, etter distrikt i Økning Uendret Nedgang Netto-økning 2011 Netto-økning 2012 Trondheim 29,4 % 62,3 % 8,3 % 24,7 % 21,7 % Gauldal 23,1 % 66,2 % 10,8 % 0 % 12,3 % Røros 26,9 % 61,5 % 11,5 % 22,0 % 15,4 % Orkdal 17,2 % 70,7 % 12,1 % 18,7 % 5,2 % Fosen 24,5 % 64,2 % 11,3 % 6,3 % 13,2 % Kysten 24,0 % 68,0 % 8,0 % 13,2 % 16,0 % 11 Tosifret næringskode. SN De ulike distriktene inneholder følgende kommuner: Gauldalsregionen: Oppdal, Rennebu og Midtre Gauldal Rørosregionen: Røros og Holtålen Orkdalsregionen: Agdenes, Meldal, Orkdal og Skaun Fosenregionen: Ørland, Rissa, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen Kystregionen: Hitra, Frøya, Hemne og Snillfjord Trondheimsregionen: Trondheim, Klæbu, Melhus, Malvik, Selbu og Tydal 18

19 Spørreskjema NAVs bedriftsundersøkelse 2012 Kartlegging av arbeidsmarkedet Spar tid på skjemaer: Opplysninger dere gir i dette skjemaet kan helt eller delvis bli benyttet også av andre offentlige organer som har hjemmel til å innhente de samme opplysningene. (Lov om Oppgaveregisteret 5 og 6.) Ønsker dere samordning? Ta kontakt med Oppgaveregisteret på telefon Hvor mange ansatte er det i bedriften i dag? (Rambøll fletter inn tall fra registeret som hjelp her)ta med disse gruppene: Fast ansatte, midlertidig ansatte, lærlinger, permitterte, personer på arbeidsmarkedstiltak som dere har lønnsutgifter for og personer som er utleid til andre virksomheter, men som er ansatt hos dere. Følgende tas ikke med: Innleid arbeidskraft. Antall ansatte i dag: 2. Hvor mange ansatte venter dere å ha om ett år? Ta med de samme gruppene som i spørsmål 1. Gi en vurdering ut fra bedriftens forventninger i dag. Flere enn i dag Like mange som i dag Færre enn i dag Sett kun ett kryss. 3. Har bedriften mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene? Vi ønsker svar selv om dere ikke venter en økning i antall ansatte det kommende året. Med mislyktes menes her at bedriften aktivt har forsøkt å rekruttere ny(e) medarbeider(e) ved å lyse ut stilling, headhunte eller lignende. Ja Gå til spørsmål 4. Vi fikk ikke ansatt noen med de kvalifikasjonene vi søkte etter, men har ansatt noen med lavere eller annen formell kompetanse Gå til spørsmål 4. Nei Du skal ikke besvare spørsmål 4 og Hva skyldes dette: (Gå til spørsmål 5) 19

20 5. Innen hvilke yrker har dere mislyktes i å rekruttere arbeidskraft, og hvor mange stillinger dreier det seg om? Spesifiser hvilke yrker det gjelder. Ta både med stillinger hvor dere ikke har fått ansatt noen og stillinger hvor dere har måttet ansette personer med lavere eller andre kvalifikasjoner enn dere søkte etter. Hvis dere for eksempel har søkt etter en førskolelærer, men i stedet har måttet ansette en assistent, skal dere føre opp én førskolelærer. Korttidsengasjement på under 4 uker skal ikke tas med. Yrke Antall personer 6. Dersom bedriften skulle få behov for å rekruttere arbeidskraft det kommende året, er det sannsynlig at det vil være aktuelt å rekruttere fra følgende grupper? Flere svar mulig. Ja Nei Vet ikke - arbeidstakere med innvandrerbakgrunn? - arbeidstakere som krever tilrettelegging på arbeidsplassen? - arbeidstakere over 50 år? - arbeidstakere fra utlandet med spesialkompetanse? - lærlinger? 20