... // NAV SØR-TRØNDELAG. Bedriftsundersøkelsen Kartlegging av arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag

Transkript

1 ... // NAV SØR-TRØNDELAG Bedriftsundersøkelsen 2009 Kartlegging av arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Resultater etter fylke og region Sysselsetting og rekruttering i Sør-Trøndelag Sysselsetting og rekruttering i regionene Resultater etter yrke og næring Sysselsetting og rekruttering etter yrke De mest etterspurte yrkene i Sør-Trøndelag De vanskeligste yrkene å rekruttere i Sør-Trøndelag Sysselsetting og rekruttering etter næring Finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Bygg og anlegg Industrien Bergverk og energi og kraft og vannforsyning Varehandel, hotell og restaurantnæringen Transport og kommunikasjon Jordbruk, skogbruk og fiske Offentlige og privat tjenesteyting Rekruttering av ulike arbeidstakergrupper Litteraturliste Appendiks Tabeller Figurer

3 Sammendrag Bedriftsundersøkelsen til NAV Sør-Trøndelag baserer seg på svar fra 702 bedrifter i fylket og kartlegger sysselsettingsforventninger og rekrutteringsproblem. Undersøkelsen er den største i sitt slag i fylket, og hadde et utvalg på 1131, noe som gir en svarprosent på 62,1 prosent. Dersom en ser på nettoøkningen, det vil si andel bedrifter som forventer økt bemanning det kommende året, minus de som forventer redusert bemanning, gir årets undersøkelse en svært lav andel bedrifter som har forventninger om sysselsettingsvekst. Nettoøkningen i år var på kun 7,4 prosent mot 29,4 prosent i fjor. Den klare tilbakegangen kan langt på vei forklares med den pågående nedgangskonjunkturen. De fleste næringer har likevel en forventning om økt sysselsetting. Den høyeste nettoøkningen har finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting med en nettoøkning på 30,7 prosent, etterfulgt av bygg og anleggsvirksomhet med en økning på 13 prosent. Bergverk og energi samt transport og kommunikasjon forventer en faktisk nedgang i sysselsettingen. De fem mest etterspurte yrkene i Sør-Trøndelag er sivilingeniører, operatører innen andre næringsmiddelprodukter, sykepleiere, systemutviklere og programmerere samt grunnskolelærere. De høyeste forventningene om økt sysselsetting er i Trondheimsregionen 1 og Røros-regionen mens bedriftene i Orkdalsregionen og Gauldalsregionen forventer en nedgang i sysselsettingen. Færre bedrifter enn i fjor melder om generelle og alvorlige rekrutteringsproblem. Rekrutteringsproblem omtales som alvorlige når bedriftene sier det medfører at de har færre ansatte enn de ønsker som følge av rekrutteringsproblemene. 21 prosent av bedriftene i fylket sier de har generelle problemer med å finne relevant arbeidskraft, mens knapt ni prosent sier de er underbemannet som følge av rekrutteringsproblem. Dette er en halvering av tallene fra Jordbruk, skogbruk og fiske oppgir de største rekrutteringsproblemene mens bygg og anleggsvirksomhet har de minste. Forskjellen mellom næringene er likevel små. De fem vanskeligste yrkene å rekruttere i Sør-Trøndelag er lastebil og vogntogførere, sivilingeniører med geo- og petroleumsfag, rørleggere og VVS-montører, sveisere og andre sivilingeniøryrker. De største rekrutteringsproblemene er i Trondheimsområdet og kysten, mens de minste problemene er i Røros- og Gauldalsregionen. For alle regioner er det en klar tilbakegang fra Fra et svært stramt arbeidsmarked gjennom store deler av 2008 opplever vi nå en redusert etterspørsel etter arbeidskraft. Arbeidsledigheten har økt hver måned fra november 2008 og denne økningen ser ut til å fortsette gjennom Prognoser fra SSB (SSB 2009) og Norges Bank (Norges Bank 2009) samt NAV Sør-Trøndelag (NAV Sør-Trøndelag 2008) gir klare indikasjoner på at arbeidsledigheten vil fortsette å stige det neste året. Prognosene legger vekt på at det vil skje en viss nedgang i sysselsettingsveksten ved at tilstrømmingen til arbeidsmarkedet blir noe mindre samt at avgangen kan øke noe. Under siste del av oppgangskonjunkturen opplevde bedriftene mangel på arbeidskraft og dette virket hemmende på produksjonskapasiteten. Dagens situasjon med et noe slakkere arbeidsmarked tillater en full utnyttelse av bedriftenes øvrige produksjonskapasitet. I undersøkelsen fra 2008 var optimismen blant bedriftene svært stor. I ettertid viste det seg at sysselsettingsforventningene var noe overvurdert. Omslaget i økonomien kom raskt og de fleste bedrifter har brukt siste del 1 De ulike distriktene inneholder følgende kommuner: Gauldals-regionen: Oppdal, Rennebu og Midtre Gauldal Røros-regionen: Røros og Holtålen Orkdalsregionen: Agdenes, Meldal, Orkdal og Skaun Fosen: Ørland, Rissa, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen Kysten: Hitra, Frøya, Hemne og Snillfjord Trondheims-regionen: Trondheim, Klæbu, Melhus, Malvik, Selbu og Tydal 3

4 av 2008 og de første månedene av 2009 for å justere bemanning i forhold til produksjon og avsetning. På bakgrunn av dette virker resultatene fra årets undersøkelse svært nøkterne og realistiske. Arbeidsstyrken består av mennesker med ulik bakgrunn, med forskjellig utdanning og praksis og med ulikt behov for tilrettelegging. Erfaringsmessig har noen større problem med å få relevant jobb i forhold til sine kvalifikasjoner. Uavhengig av tilstanden på arbeidsmarkedet er det interessant å få kartlagt bedriftenes holdninger til disse gruppene. Vi har tatt for oss innvandrere, personer som krever tilrettelegging på arbeidsplassen, personer over 50 år og arbeidstakere med spesialkompetanse fra utlandet. Bedriftene ble spurt om dersom de skulle rekruttere arbeidskraft det kommende året, er det sannsynlig at det vil være aktuelt å rekruttere fra disse gruppene. Tre av fire bedrifter synes det er greit å ansette personer med innvandrerbakgrunn og personer over 50 år. Kun 40 prosent av bedriftene er villige til å ansette personer som krever tilrettelegging på arbeidsplassen og vel halvparten vil ansette personer fra utlandet med spesialkompetanse. Det er også store forskjeller mellom de ulike typer næringer, hvor finans, eiendomsdrift og offentlig og privat tjenesteyting gjennomgående er de mest positive. Selv i dag hvor utfordringen på arbeidsmarkedet med å skaffe og beholde arbeidskraft har minket noe, utfordres bedriftsledere i fylket til å ta godt vare på sine ansatte og tenke utradisjonelt i ansettelsesprosesser. Bedriftsledere oppfordres til å gå bredt ut i sin søken etter nye medarbeidere. Mange som har falt ut av arbeidslivet eller som av ulike grunner ikke har sluppet til i arbeidslivet, har gode ressurser og kompetanse. Det vil igjen komme tider med knapphet på arbeidskraft, og det er derfor viktig sett i lys av det ovenstående å skape trivsel for sine medarbeidere og sørge for arbeidsforhold som gir grunnlag for en god fysisk og psykisk helse og lavt sykefravær. Trondheim,

5 1. Innledning Årlig gjennomfører NAV en bedriftsundersøkelse i hvert fylke, og NAV har gjennomført liknende undersøkelser siden Undersøkelsen ble i år gjennomført i tidsrommet februar mars. Utvalget i Sør-Trøndelag var på 1131 bedrifter, og det kom inn svar fra 701, noe som gir en svarprosent på 62. Lokalkontorene i NAV Sør-Trøndelag har vært ansvarlig for innsamling av data, og svarene er kodet og bearbeidet av avdelingen Marked og samfunn i NAV Sør-Trøndelag. Svarene er innhentet ved bedriftsbesøk, telefonsamtale eller pr. post. Det er en målsetting for NAV Sør-Trøndelag at lokalkontorene tar en aktiv del i innsamlingen som et ledd i tilegning av markedskunnskap og god bedriftskontakt. Formålet med undersøkelsen er at den skal gi innsikt i etterspørselssiden på arbeidsmarkedet, og samtidig kunne si noe om næringslivets og offentlige etaters behov for arbeidskraft i nærmeste framtid. Denne kunnskapen bidrar til at NAV kan yte bedre service overfor arbeidssøkere og arbeidsgivere. NAV sin bedriftsundersøkelse gir også nyttige opplysninger om tilpasningsproblemer på arbeidsmarkedet. Fordi bedriftsundersøkelsen baserer seg på utvalg, vil det være usikkerhet knyttet til resultatene. Denne usikkerheten blir større desto mer detaljert nivå det søkes informasjon på. Foruten Trondheim er det vanskelig å trekke slutninger på kommunenivå. Informasjon om bedriftene er hentet fra Enhetsregisteret (Brønnøysundregisteret) som inneholder opplysninger om næringslivet og offentlige etater som finnes i ulike offentlige registre bedrifter i Sør-Trøndelag med tre eller flere ansatte var registrert i Enhetsregisteret ved utgangen av 2008, og disse utgjør dermed populasjonen for bedriftsundersøkelsen. Et tilfeldig utvalg av disse bedriftene ble trukket ut, samt at de aller fleste bedrifter med 100 eller flere ansatte er med i utvalget. Blant de små bedriftene trekkes det tilfeldig, men det er sikret representativitet med hensyn til næring (tosifret næringskode) 2, størrelse og fylke. Bedrifter med en eller to ansatte er utelatt fordi mange av disse selskapene ikke er aktive hvert år, og mange av dem er konsulentselskap med en ansatt som av og til selger tjenester. Disse bedriftene er erfaringsvis også vanskelige å få inn svar fra. Spørreskjemaet til bedriftene har 6 spørsmål som er like for alle fylkene. For Sør-Trøndelag har vi i tillegg inkludert et spørsmål om rekruttering av ulike arbeidstakergrupper. Skjema er strukturert, og spørsmålene har stort sett faste svaralternativer. Ved spørsmål om yrker er disse kodet av NAV Sør-Trøndelag etter firesifret STYRK koding (SSB 2007). At svarene er innsamlet ved forskjellig metode kan påvirke svarene noe, kanskje særlig det siste spørsmålet som knytter seg mer til holdninger. 2 For inndeling i NACE-koder. Se 5

6 2. Resultater etter fylke og region 2.1 Sysselsetting og rekruttering i Sør-Trøndelag Den økonomiske høykonjunkturen som varte siden andre kvartal av 2003, fikk en brå slutt sent på høsten Gjennom hele perioden gikk arbeidsledigheten sammenhengende ned fra februar Arbeidsledigheten økte sterkt de siste to månedene i 2008 og økningen har fortsatt inn i I april 2009 var det 5100 ledige i Sør-Trøndelag, og det utgjør 3,3 prosent av arbeidsstyrken mot 2,8 prosent på landsbasis. Ledigheten er nå tilbake til nivået i 2006, men økningen ser ennå ikke ut til å ha flatet ut. Det real- og finansøkonomiske bakteppet ser ut til å gjenspeiles i bedriftenes forventninger om sysselsettingen det kommende året. Bedriftene blir i undersøkelsen bedt om å si hvor mange ansatte de har i dag, og hvor mange de forventer å ha om et år. Disse opplysningene kodes til en sysselsettingsforventning etter om bedriftene forventer redusert, uendret eller økt bemanning. Dersom en ser på andel bedrifter som forventer økt bemanning minus de som forventer redusert bemanning, får en nettoøkningen. Figuren nedenfor viser utviklingen i nettoøkningen fra Figur 1 NAVs sysselsettingsbarometer. Nettoøkningen fra 1998 til 2009 i prosent 35 % 30 % 30 % 26 % 26 % 26 % 25 % 22 % 21 % 20 % 15 % 16 % 14 % 15 % 10 % 6 % 10 % 7 % 5 % 0 % ,8 prosent av bedriftene venter økt bemanning de neste 12 månedene. Det er det laveste nivået siden ,4 prosent forventer nedbemanning, og det gir en nettoøkning på 7,4 prosent. Det er den laveste nettoøkningen som er målt i bedriftsundersøkelsen i vårt fylke siden Nedgangen fra i fjor er dramatisk, da nettoøkningen var på nesten 30 prosent. En klart større andel små enn store bedrifter forventer nedgang i sysselsettingen. Store bedrifter er definert som bedrifter med 100 eller flere ansatte. Bedriftene ble bedt om å svare på om de hadde problemer med å rekruttere arbeidskraft. Svarte bedriftene ja til det, blir det betegnet som generelle rekrutteringsproblem. Dersom 6

7 rekrutteringsproblemene medfører at bedriftene har færre ansatte enn de ville hatt uten rekrutteringsproblem, er de betegnet som alvorlige. Figuren under fremstiller dette. Figur 2 Andel bedrifter med generelle og alvorlige rekrutteringsproblem, % 42 % 40 % 35 % 37 % 31 % 36 % 32 % 36 % 30 % 28 % 27 % 25 % 20 % 15 % 10 % 19 % 11 % 13 % 15 % 12 % 23 % 8 % 24 % 9 % 17 % 6 % 12 % 16 % 19 % 21 % 9 % 5 % 0 % Generelle rekrutteringsproblem Alvorlige rekrutteringsproblem 21 prosent av bedriftene angir at de har generelle problem med rekrutteringen, mens vel ni prosent sier at de har så alvorlige problemer med rekrutteringen at det medfører underbemanning. Dette er en halvering av tallene fra 2008 og vi er nå på nivå med tallene fra 2004 og Med generelle rekrutteringsproblemer menes at bedriften har problem med å få tak i relevant arbeidskraft og med alvorlige rekrutteringsproblemer menes at bedriften har lavere bemanning enn den ville hatt om den hadde fått tak i relevant arbeidskraft. De resultatene vi får er i tråd med vår sysselsettingsprognose for Vi forventer en sterk økning i ledigheten sammen med en reduksjon i etterspørselen etter arbeidskraft. Økningen i ledighet kom mye raskere og kraftigere enn både bedriftene og NAV forventet. Usikkerheten med finanskrisen sammenholdt med den generelle konjunkturnedgangen gjør at mange bedrifter, spesielt innen privat sektor er tilbakeholdende med å ansette nye personer. Dette gjelder i alle fall inntil markedssituasjonen har stabilisert seg noe mer enn i dag. I fjorårets undersøkelse var optimismen stor, og vi kan i ettertid se at bedriftene ikke helt klart kunne se for seg de endringene som kom i løpet av høstmånedene. I år er anslagene mye mer nøkterne. 7

8 2.2 Sysselsetting og rekruttering i regionene 3 Figur 3 NAVs sysselsettingsbarometer fordelt på region, nettoøkning % 12,3 % 10 % 9,7 % 7,4 % 5 % 5,5 % 0 % 0,0 % -1,4 % -5 % -7,0 % -10 % Trondheim Kysten Orkdalsregionen Fosen Rørosregionen Gauldalsregionen Sør-Trøndelag Figur 4 Andel bedrifter med rekrutteringsproblemer fordelt på region, % 26,2 % 25 % 20 % 19,2 % 21,4 % 15 % 12,5 % 10 % 6,8 % 9,7 % 9,1 % 8,7 % 5 % 0 % Trondheim Kysten Orkdalsregionen 2,4 % Fosen 4,0 % 2,3 % 0,9 % 0,4 % 0,3 % Rørosregionen Gauldalsregionen Sør-Trøndelag Generelle problem Alvorlige problem 3 De ulike distriktene inneholder følgende kommuner: Gauldals-regionen: Oppdal, Rennebu og Midtre Gauldal Røros-regionen: Røros og Holtålen Orkdalsregionen: Agdenes, Meldal, Orkdal og Skaun Fosen: Ørland, Rissa, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen Kysten: Hitra, Frøya, Hemne og Snillfjord 8

9 Som vist i figur 3 er det en klar nedgang i sysselsettingsforventningene i Det er en markant nedgang sammenlignet med resultatene i Nettoøkningen er som nevnt på vel syv prosent, og det er store regionvise forskjeller. To regioner viser også en nedgang i forventet Fra et svært stramt arbeidsmarked gjennom store deler av 2008 opplever vi nå en redusert etterspørsel etter arbeidskraft Fra et svært stramt arbeidsmarked gjennom store deler av 2008 opplever vi nå en redusert etterspørsel etter arbeidskraft sysselsetting, mens det er kun Trondheimsregionen og Rørosregionen som er nøkternt optimistiske. For en stor del henger dette godt sammen med ledighetsutviklingen vi ser i de ulike delene av fylket. Trondheimsområdet og Kysten er de eneste regionene med noen rekrutteringsproblemer. Også i disse regionene er det en klar nedgang fra Rørosregionen som har få rekrutteringsproblemer er likevel nokså optimistiske med hensyn til sysselsetting. Dette kan tyde på at det er en mulig arbeidskraftreserve i regionen og de omliggende områdene. Også i Gauldals-regionen er det få rekrutteringsproblemer. Dette henger godt sammen med den negative sysselsettingsforventningen i regionen. Selv med den potensielt store og gode tilgangen på arbeidskraft, med relativt høy ledighet i distriktene har Trondheimsområdet de klart største rekruttingsproblemene, samtidig som bedriftene i denne regionen er de klart mest optimistiske i Holder dette stikk, vil vi kunne forvente en viss økt tilflytting til området i den kommende tiden. Sammenligninger med 2008 finnes i appendiks, tabell 11 og 12. 9

10 3. Resultater etter yrke og næring 3.1 Sysselsetting og rekruttering etter yrke De mest etterspurte yrkene i Sør-Trøndelag Bedriftene ble bedt om å nevne opp hvilke yrkesgrupper de hadde behov for å rekruttere det kommende året, dersom de planlegger å utvide arbeidsstokken eller skulle ha behov for å erstatte noen. Nedenfor er en oppsummering av de mest etterspurte yrkene. De mest etterspurte yrkene i Sør-Trøndelag Yrke Andre sivilingeniører Operatører innen næringsmiddelproduksjon Sykepleiere Systemutviklere og programmerere Grunnskolelærere Rengjøringspersonale i bedrifter o.l. Bygningsingeniører og -teknikere Butikkmedarbeidere o.l. Sivilingeniører (bygg og anlegg) Kontormedarbeidere Økonomer og regnskapsmedarbeidere Omsorgsarbeidere og hjelpepleiere Sosial- og siviløkonomer Saksbehandlere innen offentlig administrasjon Kokker Ingeniører og teknikere innen olje, bergverk og metallurgi Leger Barne- og ungdomsarbeidere o.l. Rørleggere og VVS-montører Funksjonærer innen administrasjon De fem mest etterspurte yrkene i Sør-Trøndelag er sivilingeniører, operatører innen næringsmiddelprodukter, sykepleiere, systemutviklere og lærere. Når man deler yrkene i større kategorier, er ingeniører og it-personale blant de mest etterspurte. Transportmedarbeidere er også ettertraktede. Helsearbeidere som kommer høyt opp på lista, burde trolig ha vært enda høyere opp fordi helsesektoren er underrepresentert i forhold til antall ansatte. Det er fortsatt en god del mangel på fagpersonell innen bygg og anlegg, med en stor mangel på ingeniører, men også faglært personell innen tradisjonelle håndverksyrker. 4 Yrkene er rangert fra høyest til lavest etter hvilke yrker som har den største etterspørselen. 10

11 3.1.2 De vanskeligste yrkene å rekruttere i Sør-Trøndelag Bedriftene ble bedt om å nevne opp hvor mange flere de ville ha ansatt dersom de ikke ville hatt alvorlige rekrutteringsproblem, og hvilke yrker dette dreide seg om. Yrkene som ble nevnt her betegner vi som yrker med rekrutteringsproblem. De vanskeligste yrkene å rekruttere i Sør-Trøndelag Yrke Lastebil- og vogntogførere Sivilingeniører (geofag, petroleumsteknologi, metallurgi o.l.) Rørleggere og VVS-montører Sveisere Andre sivilingeniører og tilsvarende yrker Ingeniører og teknikere innen olje, bergverk og metallurgi Bil-, drosje- og varebilførere Mekanikere innen flytekniske fag Leger Elektrikere, elektronikere o.l Anleggsmaskinførere Universitets- og høgskolelektorer/-lærere Saksbehandlere innen offentlig administrasjon Andre ingeniører og teknikere Sivilingeniører (bygg og anlegg) Bygningsingeniører og -teknikere Forsikringskonsulenter Kokker Butikkmedarbeidere o.l. Tømrere De aller vanskeligste yrkene å rekruttere er lastebil- og vogntogførere, sivilingeniører av ulike kategorier og overraskende nok en del yrker innenfor bygg- og anleggsfagene. Når man deler opp yrkene i større kategorier, er ingeniører/ sivilingeniører og håndverkere blant yrkene hvor det er mest vanskelig å rekruttere nye medarbeidere. Også transportmedarbeidere og sykepleiere og helsepersonell ligger høyt på lista. Andre yrker er saksbehandlere innen offentlig administrasjon og høgskole- og universitetslærere. 5 Yrkene er rangert fra høyest til lavest etter hvilke yrker hvor flest bedrifter oppgir alvorlige rekrutteringsproblem. 11

12 3.2 Sysselsetting og rekruttering etter næring Andel bedrifter som venter nedgang, uendret eller økende sysselsetting, etter næring Næringsgruppe Nedgang Uendret Økning Netto- Økning 2008 Netto- Økning 2009 Jordbruk, skogbruk og fiske 8,3 % 75,0 % 16,7 % 17,5 % 8,3 % Bergverk og energi 21,9 % 59,4 % 18,8 % 25,0 % -3,1 % Industri 13,8 % 69,6 % 16,6 % 43,5 % 2,8 % Bygge- og anleggsvirksomhet 14,8 % 57,4 % 27,8 % 39,0 % 13,0 % Varehandel, hotell og restaurant 10,7 % 69,3 % 20,0 % 30,5 % 9,3 % Transport og kommunikasjon 19,2 % 65,4 % 15,4 % 21,0 % -3,8 % Finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 6,7 % 56,0 % 37,3 % 55,3 % 30,7 % Offentlig og privat tjenesteyting 14,3 % 66,3 % 19,4 % 8,9 % 5,1 % Sum alle næringer 13,4 % 65,8 % 20,8 % 29,8 % 7,4 % Andel bedrifter med generelle og alvorlige rekrutteringsproblemer, etter næring Næringsgruppe Generelle Alvorlige Jordbruk, skogbruk og fiske 27,8 % 11,1 % Bergverk og energi 25,0 % 9,4 % Industri 22,9 % 7,8 % Bygge- og anleggsvirksomhet 17,3 % 13,5 % Varehandel, hotell og restaurant 24,0 % 6,7 % Transport og kommunikasjon 20,0 % 10,0 % Finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 20,3 % 10,8 % Offentlig og privat tjenesteyting 20,1 % 7,7 % Sum alle næringer 21,7 % 8,8 % Finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 6 Finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting er næringen med de mest optimistiske bedriftene med tanke på fremtidig sysselsetting. Nettoøkningen er på vel 30 prosent, men det er en klar nedgang fra i fjor hvor vel 55 prosent av bedriftene forventet en økning i sysselsettingen. 37 prosent tror på en økning i arbeidsstokken de neste 12 månedene, og ingen andre næringer tror på en så stor vekst. Mange av de mest etterspurte yrkene økonomi- og regnskapsmedarbeidere, renholdere og ingeniører befinner seg i denne hovednæringen (jmf og 3.1.2). Rekrutteringsproblemene er omtrent som for fylket ellers. Dette er en bransje som totalt sett har vært relativt lite berørt av nedgangskonjunkturen, selv om enkelte yrker så som eiendomsmeglere og lignende har vært berørt. Det er nå visse tegn på at ledigheten også slår inn i denne næringen. Dette gjenspeiles i den kraftige nedgangen i rekrutteringsproblemer fra Innen finans finner man yrkesgrupper som bank og forsikringsmedarbeidere, økonomimedarbeidere og revisorer. Innen forretningsmessig tjenesteyting finner man yrkesgrupper knyttet til blant annet omsetning og drift av fast eiendom, forskning og utvikling, juridisk, administrativ og teknisk rådgivning, databehandling og rengjøring. Yrkesgrupper man finner her kan være jurister, ingeniører, arkitekter, vaktmestere og rengjøringspersonale. 12

13 3.2.2 Bygg og anlegg Næringen har et nokså dystert syn på utviklingen i det kommende året. Det forventes en markant nedgang i virksomhet og sysselsetting (BNL 2009). I 2008 forventet nesten fire av ti bedrifter innen bygg og anlegg en økning i sysselsettingen i løpet av året, noe som viste seg å være vel optimistisk. Tallene for 2009 viser at kun en av åtte bedrifter forventer økning i sysselsettingen. Bransjen er hardt rammet av konjunkturnedgangen, med over ledige bygg- og anleggsarbeidere i Sør-Trøndelag ved utgangen av april. Likevel er det en viss etterspørsel etter faglært personell i næringen. De mest etterspurte yrkene innen næringen er rørleggere, tømrere, anleggsmaskinførere og ingeniører. Bygg- og anlegg er næringen hvor flest bedrifter har alvorlige rekrutteringsproblemer, men andelen har naturlig nok gått ned siden i fjor. Blant de yrkene det er størst problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft finner vi innen bygge- og anleggsnæringen. Det knytter seg en del forventninger til de offentlige tiltakspakkene som er rettet inn mot næringen. I de første månedene i år ble det igangsatt bygging av langt færre boliger enn på samme tid i fjor samtidig som både ordretilgang og reserver fortsatte å falle. Denne nedgangstendensen ser ut til å fortsette, men en langvarig periode med lave renter kan få fortgang i boligbygging og investering i næringsbygg. Sysselsettingsforventningene i næringen virker på bakgrunn av den ovenstående diskusjonen fornuftige, jfr (BNL 2009) Industrien Norsk industriproduksjon sank med nesten tre prosent fra 4. kvartal 2008 til 1. kvartal Samtidig har ordretilgangen blitt betraktelig redusert. De mest utsatte næringene trevare, kjemisk, farmasøytisk og metallvareindustri. Tall fra Statistisk Sentralbyrås konjunkturbarometer styrker disse tendensene. De forholdene som er nevnt ovenfor gjenspeiler seg i de svar vi har fått fra bedriftene i vårt utvalg. Innen industrien er derfor sysselsettingsforventningene svært blandet. Noen næringsgrener forventer en klar nedgang, mens andre grener er behersket optimistiske. Innen treforedling, trevareindustri samt petroleum og kjemisk industri er det faktisk en forventning om nedgang i sysselsettingen. Disse industrigrenene er de som er hardest rammet av konjunkturnedgangen. Flere større trevareindustribedrifter og bedrifter innen kjemisk industri har sagt opp eller permittert store deler av arbeidsstokken. Denne nedgangen står i sterk kontrast til den markante økningen fra 2008 da nesten halvparten av bedriftene regnet med å øke arbeidsstokken. Det er fortsatt en viss sysselsettingsoptimisme innen produksjon av metallvarer, maskin og elektrisk industri. Det mest etterspurte yrket relatert til industrien er sveisere, noe som henger godt sammen med den forventede økningen av sysselsettingen innen maskinvareproduksjon. Forrige år hadde over halvparten av industribedriftene generelle rekrutteringsproblem, i år har knapt 23 prosent problem med å skaffe relevant arbeidskraft. Svært få bedrifter har alvorlige problem med å skaffe arbeidskraft, en klar nedgang fra i fjor da 21 prosent hadde alvorlige problem Bergverk og energi og kraft og vannforsyning Dette er en liten næring i Sør-Trøndelag så analysen må ses i lys av dette. Vel hver fjerde bedrift melder om rekrutteringsproblemer, de yrkene det her er snakk om er faglærte innen bergfagene og mekanikerfagene. Redusert aktivitet innen bygg og anlegg er trolig noe av årsaken til at næringen regner med å nedbemanne noe i løpet av det kommende året. I tillegg går en stor del av produksjonen til eksport og med lav etterspørsel fra utlandet gir dette ytterligere problemer for denne næringen. 7 Se SSB.no 13

14 3.2.5 Varehandel, hotell og restaurantnæringen Nedgangskonjunkturen har ennå ikke truffet disse bransjene for fullt. Det råder en behersket optimisme med hensyn til sysselsetting det kommende året selv om det er en klar nedgang fra fra Spesielt innen hotell og restaurant er det en del problemer med å rekruttere relevant arbeidskraft. Yrker som kokker, hovmestere, servitører og bartendere er fortsatt etterspurte. Innen varehandel er det fortsatt god etterspørsel etter butikkmedarbeidere og selgere av ulike kategorier Transport og kommunikasjon Blant foretak innen kommunikasjon er det spesielt ansatte innen posttjenester og telekommunikasjon der det er en klar nedgang i etterspørselen etter arbeidskraft. Hele 35 prosent av bedriftene forventer nedgang i sysselsettingen, mens kun syv prosent foventer en økning. Det er også små problemer med å rekruttere arbeidskraft. Det er fortsatt en viss optimisme innen transportsektoren. Nettoøkningen i etterspørsel etter arbeidskraft er på 5,3 prosent og hver femte bedrift har problemer med å skaffe arbeidskraft. Transportmedarbeidere med buss- og sporvognførere og bil-, drosje- og varebilførere figurerer også på listen over de vanskeligste yrkene å rekruttere i Sør-Trøndelag Jordbruk, skogbruk og fiske Dette er en liten næring, med relativt få bedrifter. Næringen har større rekrutteringsproblemer enn gjennomsnittet for alle næringer. Årets bedriftsundersøkelse viser at det er en viss etterspørsel etter plante- og husdyrsprodusenter. Samtidig tror bedriftene innen jordbruk, skogbruk og fiske mindre på økt bemanning nå enn for ett år siden. Nettoøkningen er på 8,3 prosent. Andel bedrifter med generelle og alvorlige rekrutteringsproblemer er på henholdsvis 27,8 prosent og 11 prosent. Dette er rundt gjennomsnittet for alle næringene, men mye mindre enn for ett år siden Offentlige og privat tjenesteyting 8 Offentlig og privat tjenesteyting forventer en positiv, men moderat sysselsettingsvekst og de har få rekrutteringsproblemer. Sterkest økning forventer bedriftene innen offentlig forvaltning. I fjorårets undersøkelse forventet offenlig forvaltning en nedgang i sysselsettingen. Kun undervisning forventer i år en viss reduksjon i sysselsettingen det kommende året. Innen næringen som helhet er det små rekrutteringsproblemer. 8 Offentlig og privat tjenesteyting omfatter offentlig forvaltning, forsvar, undervisning, helse og sosialtjenesten, samt andre sosiale og personlige tjenester, slik som organisasjoner, kulturell tjenesteyting og sport. Hovednæringen offentlig og privat tjenesteyting innbefatter fire undernæringer: offentlig forvaltning, undervisning, helse- og sosial tjenester og andre sosiale og personlige tjenester. 14

15 4. Rekruttering av ulike arbeidstakergrupper Bedriftene ble også spurt om hvordan de stilte seg til rekruttering av ulike arbeidstakergrupper. De gruppene det ble spurt om var innvandrere, personer som krever tilrettelegging på arbeidsplassen, arbeidstakere over 50 år og personer med spesialkompetanse fra utlandet. Dette spørsmålet ble stilt uavhengig av hva de hadde svart på de andre spørsmålene. Svarene er gjengitt i tabellen nedenfor. Rekruttering av ulike arbeidstakergrupper Ja Nei Rekruttere innvandrere 76,2 % 23,8 % Rekruttere personer som krever tilrettelegging 40,4 % 59,6 % Rekruttere personer over 50 år 78,4 % 21,4 % Rekruttere personer med spesialkompetanse fra utlandet 51,9 % 48,1 % Det var ikke noen signifikant forskjell om bedriftene skulle ansette flere personer det kommende året, ikke ansette noen eller nedbemanne bedriften. Spørsmålsstillingen var hypotetisk og er ment å skulle få fram holdninger, snarere enn den faktiske situasjonen. Vel tre av fire bedrifter kan tenke seg å rekruttere innvandrere og personer over 50 år. Kun 40 prosent av bedriftene kan tenke seg å rekruttere personer som krever tilrettelegging på arbeidsplassen, men vel 50 prosent kan tenke seg å rekruttere personer fra utlandet. Den lave andelen som svarte ja på spørsmålet om de er villig til å rekruttere personer som krever tilrettelegging på arbeidsplassen kan bunne i en del misforståelser. En mulig forklaringsmodell kan være at flere bedrifter forbinder tilrettelegging med fysisk funksjonshemming og dette gjenspeiler de resultatene vi har fått. Brytes dette ned på næring, se tabellen nedenfor, ser en at det er store forskjeller mellom de ulike næringene, spesielt når det gjelder spørsmålet om tilrettelegging. De mindre fysisk krevende næringene er mer positive til å rekruttere arbeidstakere med tilretteleggingsbehov. For de andre spørsmålene var ikke spredningen mellom næringene så stor. Her er holdningene til disse gruppene mer konsistente. Svarprosent ja, grupper og ulike næringer Innvandrere Tilrettelegging Over 50 år Spesialkompetanse fra utlandet Jord/skog/fiske 84,2 % 17,6 % 89,5 % 52,9 % Bergverk/energi 73,7 % 36,8 % 73,7 % 52,6 % Industri 69,5 % 27,8 % 70,3 % 50,9 % Bygg - og anlegg 76,7 % 31,0 % 80,0 % 63,3 % Varehandel/hotell/restaurant 76,5 % 29,4 % 66,0 % 40,0 % Transport og kommunikasjon 65,6 % 43,8 % 87,5 % 56,3 % Finans/Eiendomsdrift/forr. 76,5 % 60,0 % 80,4 % 54,9 % messig tj. yting m.m Offentlig/privat tj. yting 83,3 % 52,2 % 85,7 % 52,2 % Total 76,2 % 40,4 % 78,4 % 51,9 % 15

16 Litteraturliste Byggenæringens Landsforbund (2009), Situasjonen i bygg- og anleggsmarkedet mars NAV Sør-Trøndelag (2008), Prognose for utviklingen på arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag. November desember 2009, Trondheim. Norges bank (2009), Pengepolitisk rapport 1/2009, Norges banks rapportserie, Nr , Oslo. SSB (2009), Økonomisk utsyn over året 2008, Økonomiske analyser, Statistisk sentralbyrå, 16

17 Appendiks Tabeller Tabell 1 Næringsgruppe i populasjon og utvalg 9 Næringsgruppe Populasjon Utvalg Utvalg besvart Svarprosent Jordbruk, skogbruk og fiske ,3 % Bergverk og energi ,3 % Industri ,8 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,1 % Varehandel, hotell og restaurant ,2 % Transport og kommunikasjon ,5 % Finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting ,1 % Offentlig og privat tjenesteyting ,8 % Uoppgitt næring Sum alle næringer ,0 % Tabell 2 Andel bedrifter som venter nedgang, uendret eller økende sysselsetting 10 Endring i sysselsetting Endring i Endring i % prosentpoeng Nedgang 7,5 % 13,4 % 5,9 % 78,7 % Uendret 55,2 % 65,8 % 13,6 % 24,6 % Økning 37,3 % 20,8 % -16,5 % -44,2 % Nettoøkning 29,8 % 7,4 % -22,4 % 14,2 % 9 Populasjonen inneholder alle bedrifter og enkeltmannsforetak i Sør-Trøndelag som er registrert i Enhetsregisteret. Populasjonen og utvalget som svarte, var etter næring fordelt slik tabellen viser. Nettoøkning angir differansen mellom prosentandel økning og nedgang. 10 Bedriftene ble bedt om å svare på hvor mange ansatte de har i dag, og hvor mange ansatte de forventer å ha om et år. Differansen mellom antall ansatte i dag og om et år ble så omregnet til variabelen nedgang, uendret eller økning i bemanning. Nettoøkning angir differansen mellom prosentandel økning og nedgang. 17

18 Tabell 3 Andel bedrifter som venter nedgang, uendret eller økende sysselsetting, etter næring Næringsgruppe Nedgang Uendret Økning Netto- Økning 2008 Netto- Økning 2009 Jordbruk, skogbruk og fiske 8,3 % 75,0 % 16,7 % 17,5 % 8,3 % Bergverk og energi 21,9 % 59,4 % 18,8 % 25,0 % -3,1 % Industri 13,8 % 69,6 % 16,6 % 43,5 % 2,8 % Bygge- og anleggsvirksomhet 14,8 % 57,4 % 27,8 % 39,0 % 13,0 % Varehandel, hotell og restaurant 10,7 % 69,3 % 20,0 % 30,5 % 9,3 % Transport og kommunikasjon 19,2 % 65,4 % 15,4 % 21,0 % -3,8 % Finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 6,7 % 56,0 % 37,3 % 55,3 % 30,7 % Offentlig og privat tjenesteyting 14,3 % 66,3 % 19,4 % 8,9 % 5,1 % Sum alle næringer 13,4 % 65,8 % 20,8 % 29,8 % 7,4 % 18

19 Tabell 4 Andel bedrifter som venter nedgang, uendret eller økende sysselsetting, etter næring i Næringsgruppe Nedgang Uendret Økning Antall bedrifter Nettoøkning 2008 Nettoøkning 2009 Jordbruk, skogbruk og fiske 36 8,3 % 75,0 % 16,7 % 17,5 % 8,3 % Bergverksdrift og utinning av olje og gass 14 28,6 % 50,0 % 21,4 % 25,0 % -7,1 % Nærings- og nytelsesmidler 25 12,0 % 72,0 % 16,0 % 26,9 % 4,0 % Tekstil- og lærvarer 12 8,3 % 83,3 % 8,3 % 42,9 % 0,0 % Trevarer 20 30,0 % 60,0 % 10,0 % 47,8 % -20,0 % Trefordeling og grafisk 22 18,2 % 72,7 % 9,1 % 17,4 % -9,1 % Petroleum og kjemisk produksjon 18 16,7 % 72,2 % 11,1 % 42,9 % -5,6 % Prod. av annen industrivarer 23 13,0 % 73,9 % 13,0 % 35,5 % 0,0 % Prod. av metallvarer 16 0,0 % 81,3 % 18,8 % 52,0 % 18,8 % Produksjon av maskiner 24 4,2 % 79,2 % 16,7 % 51,7 % 12,5 % Produksjon av elektronikk 21 19,0 % 38,1 % 42,9 % 75,0 % 23,8 % Kraft- og vannforsyning 18 16,7 % 66,7 % 16,7 % 25,0 % 0,0 % Bygg og anlegg 54 14,8 % 57,4 % 27,8 % 39,0 % 13,0 % Varehandel 49 10,2 % 71,4 % 18,4 % 31,7 % 8,2 % Hotell og restaurant 26 11,5 % 65,4 % 23,1 % 28,1 % 11,5 % Transport 38 13,2 % 68,4 % 18,4 % 28,6 % 5,3 % Kommunikasjon 14 35,7 % 57,1 % 7,1 % 5,0 % -28,6 % Finans/tjenesteyting 25 12,0 % 64,0 % 24,0 % 46,9 % 12,0 % Eiendomsdrift/forretningsmessig tjenesteyting 50 4,0 % 52,0 % 44,0 % 59,7 % 40,0 % Offentlig forvaltning 37 10,8 % 64,9 % 24,3 % -4,9 % 13,5 % Undervisning 44 18,2 % 68,2 % 13,6 % 0,0 % -4,5 % Helse og sosiale tjenester 78 17,9 % 60,3 % 21,8 % 13,2 % 3,8 % Andre sosiale og personlige tjenester 37 5,4 % 78,4 % 16,2 % 23,8 % 10,8 % Sum ,4 % 65,8 % 20,8 % 29,8 % 7,4 % 11 Tosifret næringskode. 19

20 Tabell 5 Andel bedrifter som venter nedgang, uendret eller økende sysselsetting, etter distrikt i Distrikt Nedgang Uendret Økning Nettoøkning 2008 Nettoøkning 2009 Gauldalsregionen 21,1 % 64,9 % 14,0 % 19,7 % -7,0 % Rørosregionen 16,1 % 58,1 % 25,8 % 7,3 % 9,7 % Orkdalsregionen 15,3 % 70,8 % 13,9 % 41,3 % -1,4 % Fosen 12,9 % 74,3 % 12,9 % 10,9 % 0,0 % Kysten 16,4 % 61,8 % 21,8 % 39,1 % 5,5 % Trondheimsregionen 11,5 % 64,7 % 23,8 % 32,3 % 12,3 % Sum fylket 13,4 % 65,8 % 20,8 % 29,8 % 7,4 % Tabell 6 De mest etterspurte yrkene i Sør-Trøndelag Yrke Andre sivilingeniører Operatører innen næringsmiddelproduksjon Sykepleiere Systemutviklere og programmerere Grunnskolelærere Rengjøringspersonale i bedrifter o.l. Bygningsingeniører og -teknikere Butikkmedarbeidere o.l. Sivilingeniører (bygg og anlegg) Kontormedarbeidere Økonomer og regnskapsmedarbeidere Omsorgsarbeidere og hjelpepleiere Sosial- og siviløkonomer Saksbehandlere innen offentlig administrasjon Kokker Ingeniører og teknikere innen olje, bergverk og metallurgi Leger Barne- og ungdomsarbeidere o.l. Rørleggere og VVS-montører Funksjonærer innen administrasjon 12 De ulike distriktene inneholder følgende kommuner: Gauldalsregionen: Oppdal, Rennebu og Midtre Gauldal Rørosregionen: Røros og Holtålen Orkdalsregionen: Agdenes, Meldal, Orkdal og Skaun Fosen: Ørland, Rissa, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen Kysten: Hitra, Frøya, Hemne og Snillfjord Trondheimsregionen: Trondheim, Klæbu, Melhus, Malvik, Selbu og Tydal 13 Bedriftene ble bedt om å nevne opp hvilke yrkesgrupper de hadde behov for å rekruttere det kommende året, dersom de planlegger å utvide arbeidsstokken eller skulle ha behov for å erstatte noen. Yrkene er rangert fra høyest til lavest etter hvilke yrker som har den største etterspørselen. 20

21 Tabell 7 Andel bedrifter med generelle og alvorlige rekrutteringsproblemer Grad av rekrutteringsproblemer Endring i % Generelle rekrutteringsproblemer 42,0 % 21,7 % 48,3 % Alvorlige rekrutteringsproblemer 19,2 % 8,8 % 54,2 % Tabell 8 Andel bedrifter med generelle rekrutteringsproblemer, etter næring Næringsgruppe Jordbruk, skogbruk og fiske 37,5 % 27,8 % Bergverk og energi 50,0 % 25,0 % Industri 53,7 % 22,9 % Bygge- og anleggsvirksomhet 61,0 % 17,3 % Varehandel, hotell og restaurant 35,5 % 24,0 % Transport og kommunikasjon 33,3 % 20,0 % Finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 36,2 % 20,3 % Offentlig og privat tjenesteyting 33,2 % 20,1 % Sum alle næringer 42,0 % 21,7 % Tabell 9 Andel bedrifter med alvorlige rekrutteringsproblemer, etter næring Næringsgruppe Jordbruk, skogbruk og fiske 20,0 % 11,1 % Bergverk og energi 37,5 % 9,4 % Industri 21,0 % 7,8 % Bygge- og anleggsvirksomhet 40,7 % 13,5 % Varehandel, hotell og restaurant 14,0 % 6,7 % Transport og kommunikasjon 20,0 % 10,0 % Finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 17,0 % 10,8 % Offentlig og privat tjenesteyting 11,8 % 7,7 % Sum alle næringer 19,2 % 8,8 % 21

22 Tabell 10 Andel bedrifter som har generelle og alvorlige rekrutteringsproblem, etter næring i Næringsgruppe Antall bedrifter i utvalget som har besvart spørsmålet Antall bedrifter med generelle problem Generelle problem Alvorlige problem Jordbruk, skogbruk og fiske ,8 % 11,1 % Bergverksdrift og utvinning ,6 % 7,1 % Kraft og vann forsyning ,0 % 8,0 % Nærings og nytelsesmidler ,3 % 0,0 % Tekstil og lærvarer ,0 % 15,0 % Trevarer ,1 % 0,0 % Treforedling og grafisk produksjon ,7 % 5,6 % Petroleum og kjemiske produkter ,7 % 8,7 % Produksjon av metallvarer ,0 % 13,3 % Produksjon av maskin og utstyr ,0 % 12,0 % Produksjon av elektriske og optiske ,0 % 5,0 % Produksjon av annen industri ,2 % 11,1 % Bygg og anlegg ,3 % 13,5 % Varehandel reparasjon av kjøretøy ,4 % 6,1 % Hotell og restaurant ,8 % 7,7 % Transport ,1 % 10,5 % Kommunikasjon ,7 % 8,3 % Finans/tjenesteyting ,0 % 8,0 % Eiendomsdrift/forretningsmessig tjenesteyting/utleievirksomhet ,5 % 12,2 % Offentlig forvaltning ,9 % 5,4 % Undervisning ,6 % 7,0 % Helse og sosialtjenesten ,4 % 7,8 % Andre sosiale og personlige tjenester ,2 % 10,8 % Sum ,7 % 8,8 % 14 Tosifret næringskode. 22

23 Tabell 11 Andel bedrifter med generelle rekrutteringsproblemer, etter distrikt Distrikt Gauldalregionen 55,4 % 2,3 % Rørosregionen 53,7 % 0,9 % Orkdalsregionen 44,4 % 9,7 % Fosen 31,5 % 9,1 % Kysten 43,8 % 19,2 % Trondheimsregionen 39,9 % 26,2 % Sum fylket 42,0 % 21,4 % Tabell 12 Andel bedrifter med alvorlige rekrutteringsproblemer, etter distrikt Distrikt Gauldalregionen 33,8 % 0,3 % Rørosregionen 22,0 % 0,4 % Orkdalsregionen 22,2 % 2,4 % Fosen 16,7 % 4,0 % Kysten 21,9 % 6,8 % Trondheimsregionen 16,7 % 12,5 % Sum fylket 19,2 % 8,7 % 23

24 Tabell 13 Yrker med rekrutteringsproblemer i Sør-Trøndelag Yrke Lastebil- og vogntogførere Sivilingeniører (geofag, petroleumsteknologi, metallurgi o.l.) Rørleggere og VVS-montører Sveisere Andre sivilingeniører Ingeniører og teknikere innen olje, bergverk og metallurgi Bil-, drosje- og varebilførere Mekanikere innen flytekniske fag Leger Elektrikere, elektronikere o.l Anleggsmaskinførere Universitets- og høgskolelektorer/-lærere Saksbehandlere innen offentlig administrasjon Andre ingeniører og teknikere Sivilingeniører (bygg og anlegg) Bygningsingeniører og -teknikere Forsikringskonsulenter Kokker Butikkmedarbeidere o.l. Tømrere Lastebil- og vogntogførere 15 Bedriftene ble bedt om å nevne opp hvor mange flere de ville ha hatt ansatt dersom de ikke ville hatt alvorlige rekrutteringsproblem, og hvilke yrker dette gjaldt. Yrkene som ble nevnt her betegner vi som yrker med rekrutteringsproblem. Yrkene er rangert fra høyest til lavest etter hvilke yrker hvor flest bedrifter oppgir alvorlige rekrutteringsproblem. 24

25 Tabell 18 Næringskoder 16 Næringskode 1 siffer Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverk/energi Industri Bygg og anlegg Vare, hotell og restaurant Transport og kommunikasjon Finans, eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting Offentlig og privat tjenesteyting Næringskode 2 siffer Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Kraft og vannforsyning Nærings og nytelsesmidler Tekstil og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk produksjon Petroleum og kjemiske produkt Produksjon av metallvarer Produksjon av maskin og utstyr Produksjon av elektriske og optiske produkt Produksjon av annen industri Bygg og anlegg Varehandel og reparasjon av kjøretøyer Hotell og restaurant Kommunikasjon Transport Finans og tjenesteyting Eiendomsdrift. Forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet Offentlig forvaltning Undervisning Helse og sosialtjeneste Andre sosiale og personlige tjenester 16 Næringer er inndelt etter Standard for næringsgruppering Det er en 5-sifret kode som angir næring. For mer informasjon se: Nedenfor er det presentert en oversikt over næringskoder på 1- og 2-siffernivå. Yrker er klassifisert etter standard for yrkesgruppering (STYRK). I denne undersøkelsen er det benyttet 4-siffersnivå på STYRK - kodene. For mer informasjon se: 25

26 Figurer Figur 1 Rekrutteringsproblemer fordelt etter næring 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 27,8 % 25,0 % 22,9 % 11,1 % 9,4 % 7,8 % 24,0 % 20,0 % 20,3 % 20,1 % 21,7 % 17,3 % 13,5 % 10,0 % 10,8 % 6,7 % 7,7 % 8,8 % Jord/skog/fiske Bergverk/energi Industri Bygg -og anlegg vare/hotel/restaurant Transport og kommunikasjon Finans/eiendomsdr./forr.messig tj... Offentlig/privat tj. yting Total Generelle Alvorlige 26