Bedriftsundersøkelsen 2016 Kartlegging av arbeidsmarkedet i Trøndelag

Transkript

1 Bedriftsundersøkelsen 2016 Kartlegging av arbeidsmarkedet i Trøndelag SØR- OG NORD-TRØNDELAG

2 Innhold Innhold 02 Kommentar: Trøndersk optimisme i arbeidsmarkedet 03 Hovedkonklusjoner 05 1 Om NAVs bedriftsundersøkelse 06 2 Situasjonen på arbeidsmarkedet i Norge og Trøndelag våren Andre analyser 09 3 Resultater etter yrke og næring Fremtidig arbeidskraftbehov etter næring Sysselsetting og rekruttering etter næring Finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Bygg og anlegg Industri Bergverk og energi, kraft og vannforsyning Varehandel, hotell og restaurantnæringen Transport og kommunikasjon Jordbruk, skogbruk og fiske Offentlig og personlig tjenesteyting 17 4 Sysselsetting og rekruttering etter regioner Regionene Trondheimsregionen Fosen Oppdalsregionen Røros og Gauldalsregionen Orkladalen og kysten Værnesregionen Innherredsregionen Namdalsregionen 25 5 Rekrutteringsproblemer Årsaker til mislykket rekruttering De vanskeligste yrkene å rekruttere i Trøndelag 28 Kilder 30 NAV Bedriftsundersøkelse for Sør- og Nord-Trøndelag er utarbeidet av NAV Nord- Trøndelag og NAV Sør-Trøndelag. Arbeidet med rapporten ble avsluttet 25. april Bilde forside: Asfalteringsarbeid E6, Omkjøringsveien i Trondheim. Foto: Knut Opeide, Statens Vegvesen.

3 Kommentar: Trøndersk optimisme i arbeidsmarkedet Til tross for økende arbeidsledighet nasjonalt, er trønderske bedrifter samlet sett mer optimistiske med tanke på framtida nå, enn for ett år siden. Dette gir muligheter både for arbeidssøkere og virksomheter i hele regionen. NAVs bedriftsundersøkelse for 2016 viser at 23 prosent av de trønderske bedriftene forventer økning i antall sysselsatte det kommende året, mens 9 prosent forventer nedgang. Størst er optimismen i byggog anleggsbransjen og trevareindustrien, der hele 40 prosent av bedriftene ønsker å ansette flere. I andre enden av skalaen finner vi finans- og forsikringsbransjen, hvor en større andel enn tidligere tror de vil ha færre ansatte om ett år. Rekrutteringsutfordringer og mangel på kvalifisert arbeidskraft kan imidlertid legge en demper på forventningene. I undersøkelsen oppgir 1 av 10 at de i løpet av de siste månedene har mislyktes i å rekruttere personer med ønsket kompetanse. Dette er et signal som må tas på alvor, siden det kan virke hemmende på vekst, utvikling og innovasjon i de bransjene det gjelder. Samtidig viser dette muligheter for arbeidssøkere også utenfor landegrensene, og for ungdom som skal velge utdanningsløp. Nær trønderske bedrifter har svart i årets bedrifts undersøkelse, som er den første undersøkelsen som er gjennomført i et samarbeid mellom NAV Nord-Trøndelag og NAV Sør-Trøndelag. Med en felles, regional oversikt på etterspørselssiden får vi et enda bedre grunnlag enn tidligere for å løse oppdraget vårt, som er å bistå flere ut i arbeid og aktivitet. Både SSBs pendlerstatistikk og denne rapporten viser at dagens arbeidsregioner opererer på tvers av fylkes- og kommunegrensene. Skal vi kunne koble våre arbeidssøkeres behov sammen med arbeidsgivernes behov, må også vi i større grad operere på tvers av geografiske grenser. Hvordan vil vi følge opp undersøkelsen? Vi i NAV kan blant annet bidra med å stimulere til økt mobilitet blant arbeidssøkerne våre og slik bidra til at flere bedrifter får tak i ønsket kompetanse. Vi har også ulike virkemidler, som f.eks. mentorordning og inkluderingstilskudd, som kan bidra til økt sysselsetting og inkludering i virksomhetene. Disse vil vi informere mer aktivt om overfor virksomhetene. Samtidig håper vi at denne undersøkelsen kan gi nyttig informasjon til andre aktører som jobber opp mot arbeidsmarkedet. Bente Wold Wigum Fylkesdirektør i NAV Sør-Trøndelag Foto: Kjell A. Olsen. Vegard Rydningen Fylkesdirektør i NAV Nord-Trøndelag Foto: Johan Arnt Nesgård, Trønder-Avisa. // 3

4 // 4 Foto: Tom Gustavsen.

5 Hovedkonklusjoner Resultatene for bedriftsundersøkelsen 2016 viser trøndersk optimisme og en økning i syssel settingsforventinger for Trøndelag som region. Det er Nord-Trøndelag som står for økningen, Sør-Trøndelag har en liten nedgang sammenliknet med fjoråret. Samlet forventer 23 prosent av virksomhetene flere ansatte og kun 9 prosent nedbemanning. Dette gir en nettoforventning 1 på 14 prosent. I alle hovednæringsgrupper er det en høyere andel bedrifter som forventer økning i antall syssel satte, enn som forventer nedgang. Et flertall av bedriftene i utvalget antar likevel at de vil ha samme antall ansatte neste år. Det er bygg og anlegg samt trevareindustri som har de høyeste forventningene i årets undersøkelse. Fire av ti bedrifter tror de vil øke bemanningen kommende år. Deler av offentlig sektor har lavere forventning om økt sysselsetting. De eneste næringene i Trøndelag som har negativ forventing til sysselsettingen er finans og i noen grad undervisning. Finans næringen har en kraftig nedgang i forventninger siden i fjor. Hver femte bedrift i denne næringen tror de vil ha færre ansatte om ett år. Røros og Gauldalsregionen samt Innherred er markedsområdene med størst økning i nettoforventning fra i fjor. Røros og Gauldalsregionen er også den regionen som har de høyeste forventningene i årets undersøkelse. Her tror nesten hver tredje bedrift at antallet ansatte vil øke. Oppdalsregionen og Værnesregionen er mest pessimistisk. I fjorårets undersøkelse forventet hver fjerde bedrift i Oppdalsregionen økning i antall ansatte, mot hver åttende bedrift i år. Samtidig var det i årets undersøkelse flere bedrifter som forventet reduksjon i antall ansatte. I likhet med Oppdalsregionen har også bedriftene i Værnesregionen relativt lave forventninger til økt sysselsetting kommende år. Omtrent 90 prosent av bedriftene i undersøkelsen med rekrutteringsbehov fikk ansatt personer med ønskede kvalifikasjoner, noe som er på nivå med fjoråret. Det er Fosen og Orkladalen og kysten som opplever de største rekrutteringsproblemene. Her oppgir henholdsvis 15 og 14 prosent at de har problemer med å få tak i ønsket kompetanse. De vanskeligste yrkene å rekruttere er sykepleiere og andre helsearbeidere, elektrikere, og grunn skolelærere. Størst estimert mangel på arbeids kraft er det innen helse og sosialtjeneste med mer enn 500 personer. Deretter følger bygg og anlegg med et underskudd på 265 personer og eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting med en mangel på 239 personer. 1 Nettoforventning er andel bedrifter som forventer økning i antall ansatte, fratrukket andel som forventer nedgang. // 5

6 1 Om NAVs bedriftsundersøkelse Årlig gjennomfører NAV en bedriftsundersøkelse i hvert fylke, hvor et representativt utvalg bedrifter blir invitert til å svare på spørsmål om fremtidig rekrutteringsbehov og eventuelle problemer med å få tak i ønsket kompetanse. NAV har gjennomført denne undersøkelsen siden Undersøkelsen ble i år gjennomført i tidsrommet februar mars, og for første gang har begge trøndelagsfylkene gjennomført en felles bedriftsundersøkelse. De to trøndelags fylkene har i økende grad blitt ett arbeidsmarked. Det er utstrakt pendling over fylkesgrensene og tett samarbeid mellom bedriftene i regionen. Kommunene i begge fylker langs Trondheimsfjorden er tett knyttet sammen både som en bosteds- og arbeidsmarkedsregion. De pågående politiske prosessene vil med stor sannsynlighet føre til flere kommunesammenslåinger på tvers av fylkesgrensene og på sikt et felles Trøndelag. Det er derfor naturlig å se trøndelagsfylkenes arbeidsmarked som ett. Utvalget i Trøndelag var på bedrifter. Innen svarfristen kom det inn gyldige svar fra 1 596, noe som gir en svarandel på 78 %. Svarene er innhentet via besøk eller telefonkontakt av fylkenes NAV-kontor. Formålet med undersøkelsen er å gi innsikt på etterspørselssiden i arbeidsmarkedet, og samtidig kunne si noe om næringslivets og offentlige etaters behov for arbeidskraft i nærmeste framtid. Denne kunnskapen bidrar til at NAV kan yte bedre service overfor arbeidssøkere og arbeidsgivere. NAV sin bedriftsundersøkelse gir også nyttige opplysninger om tilpasningsproblemer på arbeidsmarkedet. Det vil si om det er balanse mellom tilbud og etterspørsel, eller om det er mangel på enkelte typer kompetanse. Fordi bedriftsundersøkelsen baserer seg på utvalg, vil det være usikkerhet knyttet til resultatene. Denne usikkerheten blir større desto mer detaljert nivå det søkes informasjon på. Foruten Trondheim er det vanskelig å trekke signifikante slutninger på kommunenivå og vi har derfor valgt å bruke arbeidsmarkedsregioner som analyseenhet. I årets undersøkelse har vi endret noe på arbeidsmarkedsregionene. Vi har tatt hensyn til strømmen av arbeidskraft mellom kommuner og over fylkesgrensene. Det er videre tatt hensyn til typiske næringssentra og antall bedrifter i utvalget. I og med at vi ikke kan operere med for små måleenheter, kan vi ikke alene ta hensyn til pendling når vi bestemmer regioninndelingen. De store forskjellene mellom fylkets regioner gjenspeiler til en viss grad forskjellene i næringsstruktur i fylket. Endringene fra et år til det neste kan forklares med i hvilken grad næringslivet i regionen påvirkes av endringen i konjunkturer og markedsforhold. Tilgangen og kvaliteten på arbeidskraft i regionen vil også gi forskjeller mellom regionene. Nesten hver tredje ansatte i de to fylkene er representert i svarene i årets bedriftsundersøkelse. Undersøkelsen favner derfor bredt og er representativ for trøndersk arbeidsliv. I rapporten brukes begrepet nettoforventning som et mål på hvor mange flere virksomheter som forventer økt sysselsetting i det kommende året // 6

7 sammenlignet med virksomheter som forventer redusert sysselsetting eller nedbemanning. Positiv nettoforventning indikerer at det samlet sett er flere virksomheter som forventer økt sysselsetting enn det er virksomheter som forventer nedgang. Informasjon om bedriftene er hentet fra Enhetsregisteret (Brønnøysundregisteret) som inneholder opplysninger om næringslivet og offentlige etater som finnes i ulike offentlige registre. Noe i overkant av bedrifter i Trøndelag med tre eller flere ansatte var registrert i Enhetsregisteret ved utgangen av 2015, og disse utgjør populasjonen for bedriftsundersøkelsen. Et tilfeldig utvalg av disse bedriftene ble trukket ut, samt at de aller fleste bedrifter med 100 eller flere ansatte er med i utvalget. Blant de små bedriftene trekkes det tilfeldig, men det er sikret representativitet med hensyn til næring (tosifret næringskode) 2, størrelse og geografi. Bedrifter med en eller to ansatte er utelatt fordi mange av disse selskapene ikke er aktive hvert år, og mange av dem er konsulentselskap med en ansatt som av og til selger tjenester. Disse bedriftene er erfaringsvis også vanskelige å få inn svar fra. bedriften har forsøkt å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene og eventuelt om bedriften har hatt rekrutteringsproblemer. På bakgrunn av disse spørsmålene har NAV estimert mangel på arbeidskraft innenfor de ulike næringene i analysen. På spørsmål om hvilken rekrutteringskanal bedriftene brukte ved siste ansettelse svarer hver fjerde bedrift at de enten brukte eget nettverk eller aviser/tidsskrift. Det er 17 prosent av bedriftene som brukte NAV som rekrutteringstjeneste. I den videre oppfølgingen av bedriftene har 398 virksomheter gitt uttrykk for at de ønsker mer informasjon om NAVs rekrutteringstjeneste. Jobbmesse, Røros. Foto: NAV Sør-Trøndelag. Spørreskjemaet er strukturert, og spørsmålene har stort sett faste svaralternativer. Ved spørsmål om yrker er disse lagt inn som en del av spørreskjemaet. Yrkene er kodet etter klassifiseringen STYRK Bedriftene blir stilt 6 spørsmål som er like for alle fylkene. NAV spør blant annet om bedriftenes forventing til bemanning ett år frem i tid, om 2 For inndeling i NACE-koder. Se 3 Se // 7

8 2 Situasjonen på arbeidsmarkedet i Norge og Trøndelag våren 2016 I perioden etter finanskrisens slutt i 2010 og frem til høsten 2014 var Norge preget av en stabil økonomisk situasjon med lav ledighet, lav rente og høyt konsum, noe som ga god etterspørsel og vekst i økonomien. I løpet av høsten 2014 falt oljeprisen dramatisk og ble mer enn halvert på kort tid. Fallet i oljeprisen sammenfalt delvis med reduserte investeringer i Nordsjøen. Som følge av oljeprisfallet og investerings nedgangen ble deler av norsk økonomi rammet. Dette har blant annet gitt seg utslag i økende ledighet blant oljeingeniører på grunn av redusert lete- og investeringsaktivitet og økende ledighet innenfor oljerelatert industri. Ledigheten har økt mest på Sør- og Vestlandet, fra Aust-Agder til Møre og Romsdal. Næringslivet i Trøndelag ikke er like konjunkturutsatt da vi har relativt få bedrifter innenfor oljesektor og oljerelatert industri. Oljeprisfallet svekket kroneverdien mot sentrale valutaer som dollar og euro. Dette gjør import dyrere og norske varer billigere på verdensmarkedet. En relativt svak krone bidrar til noe bedre markedsforhold for den eksportorienterte delen av industrien. De siste månedene har ledigheten gått ned i bygg- og anleggssektoren, dette sammenfaller med en forventet økning i sysselsettingen i denne sektoren. Det er overveiende sannsynlig at oljeprisen forblir lav de nærmeste årene. Dette gir fortsatt usikkerhet med hensyn til investeringene i oljesektoren framover, og i hvor stor grad dette gir seg utslag i det trønderske arbeidsmarkedet. På den annen side vil lavere oljepris gi grunnlag for økonomisk vekst i oljeimporterende land som da får frigjort kapital de kan benytte alternativt. Denne veksten vil også komme norsk økonomi til gode og da spesielt eksportnæringene. Etterspørselen etter arbeidskraft har gjennom det meste av 2015 vært stabil sammenlignet med året før og stillingstilgangen har holdt seg på nivå med de foregående årene. Selv om det er økonomisk usikkerhet i deler av Europa, og da spesielt Sør-Europa, er viktige handelspartnere som Tyskland, England og de nordiske land samt USA preget av moderat økonomisk vekst. Det er likevel en dempet vekst i den globale økonomien og noe lavere enn ulike prognoser 4 tilsa ved utgangen av Blant annet Norges Bank, Pengepolitisk rapport 1/16, NHO, Økonomisk overblikk 1/2016, SSB, økonomiske analyser 1/2016, Virkes arbeidsmarkedsbarometer for // 8

9 // Bedriftsundersøkelsen 2016 Figur 1 Utvikling sesongjustert ledighet i Nord- og Sør-Trøndelag (#%$ )*+,-.+/0,1234 5/+-.+/0,1234 (#"$ '#%$ '#"$ &#%$ &#"$ "#%$ "#"$ >H47#'-*,#,&I2*- 2.1 P1<0M&(%&/89:&*/&()'/*&)0(>*&*3$%B*1<CC4&''$%=>*&*2'/&*3>0&13&*$% Andre analyser bedrifter som forventer økning i antall ansatte. *&0*2((&*<'C3;&M$.$C=$*.&'('<'C&*(<1%)*0&/32(.<01<'C=*)%$.&*+8-73*)AA$*( I NHOs undersøkelse er det en høyere andel f0$'$%<30$.&*;1<00 I likhet med NAV er det andre? 3&*'K*%&*&AB3H33&13&((<'C3=$*.&'('<'C&*0$%%&'/&B*N$C aktører som årlig bedrifter som forventer nedgang i sysselsettingen enn i NAVs undersøkelse. Dette kan ;1)'(;&/*<=(&'&<D*>'/&1)C&*/&("IA*$3&'(3$%=$*.&'(&*>0(3H33&13&((<'C%&'3"" gjennomfører A*$3&'(&*=$*.&'(&*'&/C)'C+U&((&C<*&''&(($=$*.&'('<'CABFA*$3&'(+Y'/&*3>0&13&' undersøkelser om rekrutteringsbehov 2'/&*;HCC&*/&*%&/*&321()(&'&=*).B*;&/*<=(32'/&*3>0&13&%&/M&'3H'(<1)'/&1 og forventninger til markedsutvikling blant annet ha sammenheng med at NHOs framover. ;&/*<=(&*3$%=$*.&'(&*>0'<'C<)'()11)'3)((&+P8-732'/&*3>0&13&&*/&(&'M>H&*& NHOs rapport Økonomisk overblikk 5 undersøkelse kun favner medlemsbedriftene, ser )'/&1;&/*<=(&*3$%=$*.&'(&*'&/C)'C<3H33&13&((<'C&'&''<89:32'/&*3>0&13&+U&((& nærmere på sysselsettingsforventninger mens vår undersøkelse er representativ for alle kommende 0)';1)'()''&(M)3)%%&'M&'C%&/)(8-732'/&*3>0&13&02'=).'&* år, og blant bedriftene i Trøndelag næringsgrupper. Det innebærer at en større andel er det %&/1&%3;&/*<=(&'&N%&'3.B*2'/&*3>0&13&&**&A*&3&'()(<.=$*)11&'K*<'C3C*2AA&*+ 28 prosent som forventer økt sysselsetting av bedriftene i NHOs undersøkelse er eksponert mens U&(<''&;K*&*)(&'3(>**&)'/&1).;&/*<=(&'&<8-732'/&*3>0&13&&*&03A$'&*(=$* 22 prosenter forventer nedgang. Dette gir for konjunktursvingninger. en netto 0$'42'0(2*3.<'C'<'C&*+ forventning på 6 prosent. Undersøkelsen underbygger dermed resultatene fra vår I NHOs kompetansebarometer for 2016, oppgir P8-730$%A&()'3&;)*$%&(&*=$*"E6FN$AAC<*$%1)C?,A*$3&'().;&/*<=(&'&< bedriftsundersøkelse med hensyn til andel om lag 53 prosent av bedriftene i Trøndelag at D*>'/&1)C)(/&M)*&(2/&00&(0$%A&()'3&;&M$.+U&((&/*&<&*3&C<M$.&/3)0$% MB'/.&*03=)C3)%(<'C&'<>*W$C(&0'<30&=)C+89:32'/&*3>0&13&N3$%<00&&*/<*&0(& 3)%%&'1<C';)*N.<3&*)([)'<A*$3&'().;&/*<=(&'&M)*%<31H0(&3<B*&0*2((&*&>'30&( 5 NHO, )*;&</30*)=(+7C3B89:32'/&*3>0&13&.<3&*%)'C&1ABMB'/.&*0&*&N3A&3<&1(<''&';HCC Økonomisk overblikk 1/2016, Utsikter for $C)'1&CCN3)%(A&*3$')1&<''&'=$*M&13&3&0($*&'+ 8$*30<'/23(*<N3$%&*/&1).8-7N=$*.&'(&*<3<'0$'42'0(2*)')1H3&&(=)11< // 9 3H33&13&((<'C&'AB=<*&A*$3&'(+U&(&*$14&*&1)(&*(<'/23(*<3$%&*%&3(A&33<%<3(<30%&/

10 Sveising ved Kværner Verdal. Foto: Kværner. de har et udekket kompetansebehov. Dette dreier seg i hovedsak om håndverksfag samt ingeniørog tekniske fag. NAVs undersøkelse, som ikke er direkte sammenlignbar, viser at ca ni prosent av bedriftene har mislyktes i å rekruttere ønsket arbeidskraft. Også NAVs undersøkelse viser mangel på håndverkere, spesielt innen bygg og anlegg, samt personale innenfor helsesektoren. Norsk industri, som er del av NHO, forventer i sin konjunkturanalyse et fall i sysselsettingen på fire prosent. Det er oljerelatert industri som er mest pessimistisk med en estimert nedgang på seks prosent, mens øvrig industri regner med en nedgang på to prosent. Hovedorganisasjonen Virke, som i hovedsak består av bedrifter innenfor varehandel, oppgir i sitt arbeidsmarkedsbarometer for 2016 at blant bedriftene i regionen Trøndelag og Nord-Norge forventer 21 prosent økt bemanning, mens 12 prosent tror bemanningen må ned. Dette samsvarer i høy grad med våre resultater. Norges Bank anslår en svakt stigende ledighet det kommende året. Det forventes at ledigheten vil stige til og med 2017, for så å falle i årene deretter. Dette er i tråd med SSBs prognoser, som mener at ledighetsøkningen vil holde seg moderat på grunn av ekspansiv finanspolitikk, og lavere vekst i arbeidsstyrken. Hvert år utarbeider NAV prognoser for arbeids markedet det kommende år. For landet som helhet forventer NAV at ledigheten i gjennomsnitt vil ligge på 3,3 prosent. NAV i begge trøndelags fylkene anslår i sine prognoser for 2016 at ledigheten vil øke svakt fra fjoråret og i gjennomsnitt ligge på 2,8 prosent av arbeidsstyrken. // 10

11 3 Resultater etter yrke og næring Fjerde kvartal JK*21&+,+*-*++*-I-0*%=#L-:#= 2014 var det ca sysselsatte forskjell mellom Trøndelag og landet finner vi i Trøndelag. I likhet med landet for øvrig, er det innen undervisning og primærnæringene. helse- og L4&*/&0.)*()1"E65.)*/&([)",EEEE3H33&13)((&<D*>'/&1)C+P1<0M&(%&/1)'/&(=$* sosialsektoren som sysselsetter flest. Over 20 >.*<CN&*/&(M&13&W$C3$3<)13&0($*&'3$%3H33&13&((&*=1&3(+7.&*"EA*$3&'().)11& prosent av alle sysselsatte jobber innen Fylkenes næringsstruktur vil naturlig nok påvirke denne sektoren, 3H33&13)((&4$;;&*<''&'/&''&3&0($*&'N%&'3.)*&M)'/&13H33&13&((&*'&3(&'6, mens varehandel sysselsetter svarene i undersøkelsen. A*$3&'().)*;&</3()0&*'&+@(>*3(=$*304&11%&11$%D*>'/&1)C$C1)'/&(=<''&*.<<''&' nesten 13 2'/&*.<3'<'C$CA*<%K*'K*<'C&'&+ prosent av arbeidstakerne. Størst LH10&'&3'K*<'C33(*20(2*.<1')(2*1<C'$0AB.<*0&3.)*&'&<2'/&*3>0&13&'+ Figur 2 Andel sysselsatte i Trøndelag fordelt på næring. E:=1->7#'*&2I22*&2,++*:B-<#'*&,=;%-'*&+@A#L-:#=H.+/0,1234 S30,1D P*LL4ADD R1+?*02A4DG101?D1HDA04 Q12?1- *4?*?A32DG101?D1+ P0,1+CA?0A04 M@@O3,IO#@*+?C3+#?*?A32@*+?A>+A04 N*++1D0A04?I1??A4DG101?D1HDA04.1>0A?>DG101?D1HDA04#1A10,*I?,+A@D NA030?A1+A04*4@*+?A>+A04 E0@*+I3?G*0*4>*II=0A>3?G*0 MC1+03DDA04?- *4?1+C1+A04?CA+>?*IJ1D.+30?L*+D*4234+A04 K3+1J30,12#+1L3+3?G*03CI*D*+C*401+ BH441- * ?CA+>?*IJ1D F21>D+A?AD1D#C300*4+10*C3?G*0 E0,=?D+A B1+4C1+>?,+A@D*4=DCA00A04 ;*+,<+=>#?>*4<+=>*4@A?>1 "#6$ "#%$ &#9$ &#7$ &#&$ &#&$ '#8$ (#%$ (#($ (#6$ &#8$ '#%$ (#($ (#8$ 6#"$ '#6$ %#9$ 9#'$ 6#7$ %#&$ %#"$ %#6$ 9#7$ 9#($ 8#:$ 7#8$ 7#"$ 7#6$ 7#8$ :#8$ &'#8$ &(#7$ '"#($ &:#7$ "$ %$ &"$ &%$ '"$ '%$ 3.1 Fremtidig JH4E-*)+:':=,-9*:'20-,;+9*$%/*++*-#L-:#= arbeidskraftbehov noe om bedriftenes optimisme det kommende etter næring P2'/&*3>0&13&';1<*;&/*<=(&'&3A2*($%M.$*%)'C&)'3)((&/&=$*.&'(&*BM)$%&((B*N året. Bedriftene blir ikke spurt om hvilke yrker de %&/3.)*)1(&*')(<.=1&*&N=K**&&11&*2&'/*&(+L$*.&'('<'C&'&(<13H33&13&((<'C=*&%$.&* eventuelt ønsker å rekruttere. Vi kan derfor ikke I undersøkelsen 3<&*$33'$&$%;&/*<=(&'&3$A(<%<3%&/&(0$%%&'/&B*&(+O&/*<=(&'&;1<*<00&3A2*( blir bedriftene spurt om hvor si noe om den generelle etterspørselen etter ulike mange ansatte $%M.<10&H*0&*/&&.&'(2&1(>'30&*B*&0*2((&*&+:<0)'/&*=$*<00&3<'$&$%/&' de forventer å ha om ett år, typer kompetanse. Undersøkelsen retter seg inn C&'&*&11&&((&*3A>*3&1&'&((&*21<0&(HA&*0$%A&()'3&+Y'/&*3>0&13&'*&((&*3&C<''%$( med svaralternativ /&H*0&'&/&(&*)1.$*1<C%)'C&1AB<=H10&(+ flere, færre eller uendret. mot de yrkene det er alvorlig mangel på i fylket. Forventningene til sysselsetting fremover sier oss 6E // 11

12 E:=1-J?I22*&2*++:#=29,-%)*+*-B-<#'*&,=>C4MG>C4D Figur E:=1-J?I22*&2*++:#=29,-%)*+*-B-<#'*&,=>C4MG>C4D 3 Sysselsettingsbarometer Trøndelag Tosifret næringskode SN2007 // 12 '"&9 '"&9 '"&% ''$ 98$ &&$ '"&% ''$ 98$ &&$ "$ &"$ '"$ ("$ 6"$ %"$ 9"$ 8"$ 7"$ :"$ &""$ '($ '($ FD$3<=*&('K*<'C30$/&@8"EEG T>0A04 P10,+1D )1,4304 T>0A04 P10,+1D )1, $ 97$ "$ &"$ '"$ ("$ 6"$ %"$ 9"$ 8"$ 7"$ :"$ &""$ 9'/&1&';&/*<=(&*3$%=$*.&'(&*>0'<'C<3H33&13&((<'C&'&*%)*C<')1(M>H&*&&''<=4$*N Andelen 9'/&1&';&/*<=(&*3$%=$*.&'(&*>0'<'C<3H33&13&((<'C&'&*%)*C<')1(M>H&*&&''<=4$*N $C/&(&*&''$&1).&*&)'/&13$%(*$*/&.<1=B&''&/C)'C<)'()113H33&13)((&+U&(&* bedrifter som forventer økning i fylket som er mest optimistisk i sin vurdering sysselsettingen $C/&(&*&''$&1).&*&)'/&13$%(*$*/&.<1=B&''&/C)'C<)'()113H33&13)((&+U&(&* '$*/W=H10&(3$%&*%&3($A(<%<3(<30<3<'.2*/&*<'C).3H33&13&((<'C&'=*&%$.&*+ er marginalt høyere enn i fjor, av sysselsettingen fremover. Forskjellene er og '$*/W=H10&(3$%&*%&3($A(<%<3(<30<3<'.2*/&*<'C).3H33&13&((<'C&'=*&%$.&*+ det L$*304&11&'&&*<%</1&*(</3%B$CM&1&(*>'/&1)C3*&C<$'&'&*A*&C&().'>0(&*' er en noe lavere andel som tror de vil imidlertid små og hele trøndelagsregionen er få L$*304&11&'&&*<%</1&*(</3%B$CM&1&(*>'/&1)C3*&C<$'&'&*A*&C&().'>0(&*' en $A(<%<3%&+ nedgang i antall sysselsatte. Det er nord- preget av nøktern optimisme. $A(<%<3%&+ E:=1-N6*++%;%-/*#+#:#=*-+:&2I22*&2*++:#=*++*-#L-:#=O>C4DH6,P*> D E:=1-N6*++%;%-/*#+#:#=*-+:&2I22*&2*++:#=*++*-#L-:#=O>C4DH6,P*> Figur 4 Nettoforventninger til sysselsetting etter næring, Nace 2 D 6 V221 &6$.+1C3+1+ (&$ BH441- * ?CA+>?*IJ1D V221 &6$ ("$ R+*,O3CI3?>A01+*4=D?DH+.+1C3+1+ '7$ (&$ BH441- * ?CA+>?*IJ1D.+30?L*+D*4234+A04 '6$ ("$ R+*,O3CI3?>A01+*4=D?DH+ R+*,O3C30010A0,=?D+A '($ '7$ '($.+30?L*+D*4234+A04 '6$ '($ R+*,O3C30010A0,=?D+A '($ E0@*+I3?G*0*4>*II=0A>3?G*0 '"$ R1D+*21=I*4>G1IA?>1L+*,O '($.1>?DA2- *42U+C3+1+ '"$ FA10,*I?,+A@D#@*++1D0A04?I1??A4*4@342A4DG101?D1HDA04 '($ )U+A04?- *40HD12?1IA,21+ &7$ E0@*+I3?G*0*4>*II=0A>3?G*0 '"$ R+*,O3C121>D+A?>1*4*LDA?>1L+*,=>D1+ &7$ F21>D+A?AD1D#C300*4+10*C3?G*0.1>?DA2- *42U+C3+1+ &7$ '"$ )U+A04?- B1+4C1+>?,+A@D*4=DCA00A04 *40HD12?1IA,21+ &%$ &7$ R+*,O3C121>D+A?>1*4*LDA?>1L+*,=>D1+ ;*+,<+=>#?>*4<+=>*4@A?>1 &%$ &7$ K3+1J30,12#I*D*+C*40+1L3+3?G*01+ F21>D+A?AD1D#C300*4+10*C3?G*0 &($ &7$ MC1+03DDA04?- B1+4C1+>?,+A@D*4=DCA00A04 *4?1+C1+A04?CA+>?*IJ1D &&$ &%$ ;*+,<+=>#?>*4<+=>*4@A?>1 R+*,O3CI1D322C3+1+ 8$ &%$ K3+1J30,12#I*D*+C*40+1L3+3?G*01+ Q12?1- *4?*?A32DG101?D1 8$ &($ MC1+03DDA04?- *4?1+C1+A04?CA+>?*IJ1D M@@10D2A4@*+C32D0A04 9$ &&$ R+*,O3CI1D322C3+1+ R1+?*02A4DG101?D1HDA04 ($ 8$.+1@*+1,2A04*44+3@A?>L+*,O Q12?1- *4?*?A32DG101?D1 "$ 8$ M@@10D2A4@*+C32D0A04 P0,1+CA?0A04 -&$ 9$ NA030?A1+A04?- R1+?*02A4DG101?D1HDA04 *4@*+?A>+A04?CA+>?*IJ1D -:$ ($.+1@*+1,2A04*44+3@A?>L+*,O -&%$ -&"$ -%$ "$ "$ P0,1+CA?0A04 -&$ %$ &"$ &%$ '"$ '%$ ("$ (%$ NA030?A1+A04?- *4@*+?A>+A04?CA+>?*IJ1D -:$ U&(&*;&/*<=(&*<''&'=$*(*&.)*&3)%(;HCC$C)'1&CC3.<*03$%M&(3$%M)*/&M>H&3(& '&(($=$*.&'('<'C&'&<B*&(32'/&*3>0&13&+P/<33&'K*<'C&'&=$*.&'(&*%&11$%,E$C5E A*$3&'().;&/*<=(&'&)(/&.<1)'3&((&=1&*&/&(0$%%&'/&B*&(+P''&'(*&.)*&<'/23(*<&* U&(&*;&/*<=(&*<''&'=$*(*&.)*&3)%(;HCC$C)'1&CC3.<*03$%M&(3$%M)*/&M>H&3(& /&('&3(&'<'C&';&/*<=(&*3$%A1)'1&CC&*&'*&/2034$'<3();&'+L<')'3<&*<'C3W$C '&(($=$*.&'('<'C&'&<B*&(32'/&*3>0&13&+P/<33&'K*<'C&'&=$*.&'(&*%&11$%,E$C5E =$*3<0*<'C3.<*03$%M&(M)*&';&(H/&1<C'&/C)'C<3H33&13&((<'C3=$*.&'('<'C&'& A*$3&'().;&/*<=(&'&)(/&.<1)'3&((&=1&*&/&(0$%%&'/&B*&(+P''&'(*&.)*&<'/23(*<&* /&('&3(&'<'C&';&/*<=(&*3$%A1)'1&CC&*&'*&/2034$'<3();&'+L<')'3<&*<'C3W$C FD$3<=*&('K*<'C30$/&@8"EEG =$*3<0*<'C3.<*03$%M&(M)*&';&(H/&1<C'&/C)'C<3H33&13&((<'C3=$*.&'('<'C&'& :$ :$ -&%$ -&"$ -%$ "$ %$ &"$ &%$ '"$ '%$ ("$ (%$ 66

13 Det er bedrifter innenfor trevare samt bygg og anleggsvirksomhet som har de høyeste nettoforventningene i årets undersøkelse. I disse næringene forventer mellom 30 og 40 prosent av bedriftene at de vil ansette flere det kommende året. Innen trevareindustri er det nesten ingen bedrifter som planlegger en reduksjon i staben. Finansierings- og forsikringsvirksomhet har en betydelig nedgang i sysselsettingsforventningene sammenliknet med fjoråret. I fjor meldte over 40 prosent av bedriftene at de ville ha flere ansatte om ett år. I årets undersøkelse har denne andelen sunket til 13 prosent og det er langt flere bedrifter som planlegger å redusere antall ansatte. Ser vi på bedriftenes størrelse, er det de store bedriftene med 100 eller flere ansatte som i størst grad oppgir færre ansatte neste år. Det er nesten like mange som forventer nedgang som oppgang. De er de små og mellomstore bedriftene som er mest optimistiske. Små bedrifter er ofte mindre konjunkturavhengige fordi de i stor grad leverer varer og tjenester til det lokale markedet. Dette er med å forklare de stabile sysselsettingsforventningene. Vi ser heller ingen store forskjeller mellom fylkene, men det er en noe høyere andel blant de store bedriftene i Nord- Trøndelag som forventer oppgang. 3)%%&'1<0'&(%&/=4$*B*&(+P=4$*%&1/(&$.&*5EA*$3&'().;&/*<=(&'&)(/&.<11&M) =1&*&)'3)((&$%&((B*+PB*&(32'/&*3>0&13&M)*/&''&)'/&1&'32'0&((<16,A*$3&'($C <3(>*3(C*)/$AAC<*=K**&)'3)((&'&3(&B*+U&(&*'&3(&'1<0&%)'C&3$%=$*.&'(&* '&/C)'C3$%$AAC)'C+U&&*/&3%B$C%&11$%3($*&;&/*<=(&'&3$%&*%&3( $A(<%<3(<30&+@%B;&/*<=(&*&*$=(&%<'/*&0$'42'0(2*).M&'C<C&=$*/</&<3($*C*)/ 1&.&*&*.)*&*$C(4&'&3(&*(<1/&(1$0)1&%)*0&/&(+U&((&&*%&/B=$*01)*&/&3();<1& 3H33&13&((<'C3=$*.&'('<'C&'&+:<3&*M&11&*<'C&'3($*&=$*304&11&*%&11$%=H10&'&N%&' /&(&*&''$&M>H&*&)'/&1;1)'(/&3($*&;&/*<=(&'&<8$*/WD*>'/&1)C3$%=$*.&'(&* Figur $AAC)'C+ 5 Sysselsettingsforventninger etter bedriftenes størrelse E:=1-M?I22*&2*++:#=2;%-/*#+#:#=*-*++*-9*'-:;+*#*22+<--*&2* 7"$ 8"$ 9"$ %"$ 6"$ ("$ '"$ &"$ SAD10W&-:X Y122*IW&"-::X 5D*+W&""ZX "$ N A,34 SA>1I3041?*IA,34 NU++1100A,34 N A,34 SA>1I3041?*IA,34 NU++1100A,34 N A,34 SA>1I3041 NU++1100A?*IA,34,34 5/+-.+/0,1234 )*+,-.+/0,1234.+/0,1234 JH>?I22*&2*++:#=%=-*0-1++*-:#=*++*-#L-:#= U&(&*(<1/&133($*&=$*304&11&*%&11$%'K*<'C&'&%&/M&'3H'(<1;&M$.=$*3H33&13&((<'C $C*&0*2((&*<'C+:<.&1C&*B0$%%&'(&*&/&'&'0&1(&'K*<'C=$*3&C.&/B3&'K*%&*&AB 'K*<'C&'30$%A&()'3&;&M$.$C3H33&13&((<'C3=$*.&'('<'C&*0$%%&'/&B*+ // 13

14 3.2 Sysselsetting og rekruttering etter næring Det er til dels store forskjeller mellom næringene med hensyn til behov for sysselsetting og rekruttering. Vi velger å kommentere den enkelte næring for seg ved å se nærmere på næringens kompetansebehov og sysselsettingsforventninger kommende år Finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 7 Næringsgruppen omfatter nesten arbeidstakere i fylkene og har de senere årene vært i vekst. Næringen under ett vokser fortsatt, men fra 2013 til 2014 ser vi en liten nedgang i antall sysselsatte innenfor forretningsmessig tjenesteyting, spesielt i Nord-Trøndelag. Selv om det forventede arbeidskraftbehovet er noe mer dempet i år enn i fjor, er næringen i denne gruppen likevel overveiende optimistiske med tanke på sysselsettingsøking. En av fire bedrifter tror de vil ha flere ansatte om ett år. Bildet er imidlertid todelt da eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting er mer optimistisk enn bedriftene innenfor finansierings- og forsikringsvirksomhet, som viser en betydelig nedgang i kommende års sysselsettingsforventninger. For finansnæringen ser vi at en overgang til mer nettbaserte løsninger kan påvirke sysselsettingen i årene som kommer. i privat og offentlig konsum er med å opprettholde sysselsettingen. Det er få tegn på en snarlig renteoppgang av betydning, som igjen kan påvirke denne situasjonen Bygg og anlegg Bygg- og anleggsbransjen sysselsetter i underkant av i Trøndelag. I fjorårets undersøkelse var det knapt noen bedrifter som forventet redusert bemanning. Andelen er noe høyere i årets undersøkelse. Samtidig er det også flere bedrifter som ønsker å øke bemanningen det kommende året. Totalbildet viser en optimistisk næring med høye sysselsettingsforventninger, hvor 40 prosent av bedriftene ønsker å ansette flere. Betongstøping, Sirkus Shopping. Foto: Knut Opeide, Statens Vegvesen. Næringene er tradisjonelt lite berørt av konjunktur endringer. Lave renter og fortsatt vekst 7 Innen finans finner man yrkesgrupper som bank og forsikringsmedarbeidere, økonomimedarbeidere og revisorer. Innen forretningsmessig tjenesteyting finner man yrkesgrupper knyttet til blant annet omsetning og drift av fast eiendom, forskning og utvikling, juridisk, administrativ og teknisk rådgivning, databehandling og rengjøring. Yrkesgrupper man finner her kan være jurister, ingeniører, arkitekter, vaktmestere og rengjøringspersonale. // 14

15 Nortura, Steinkjer. Foto: Sigrid Anna Eggen. Det er en estimert mangel på 250 personer i næringen. Kompetanse som mangler er sivilingeniører innenfor bygg og anlegg, elektrikere, tømrere og betongarbeidere. Undersøkelsen viser at det fortsatt er god aktivitet i byggebransjen og at næringen i liten grad påvirkes av den pågående konjunkturnedgangen Industri Samler man de ulike næringene som til sammen utgjør industrisektoren 8 utgjør disse om lag seks prosent av alle virksomhetene i Trøndelag, uten store forskjeller mellom nord og sør. Med 728 virksomheter som sysselsetter om lag arbeidstakere, er industrien en viktig næring i Trøndelag. Innenfor industrien forventer om lag hver tredje virksomhet å øke bemanningen i løpet av året. Samtidig er det kun 9 prosent av virksomhetene som forventer nedbemanning Det er imidlertid store variasjoner. Mens hver tredje industrivirksomhet som arbeider med tre varer og produksjon av maskiner og utstyr forventer å øke bemanningen i løpet av året, er det kun 12 prosent av virksomhetene innenfor tre foredling og grafisk produksjon som sier det samme. NAV estimerer at man i 2016 vil mangle om lag 50 arbeidstakere innenfor industrien i Trøndelag. Det er ingen vesentlige forskjeller mellom nord og sør i Trøndelag. 8 Med industrien samlet mener man nærings- og nytelsesmidler, tekstil- og lærvarer, trevarer, treforedling og grafisk produksjon, og produksjon av petroleum og kjemiske produkter, metallvarer, maskiner og utstyr, elektriske og optiske produkter samt produksjon til annen industri. // 15

16 3.2.4 Bergverk og energi, kraft og vannforsyning Dette er en liten næringsgren i Trøndelag med sysselsatte. Årets undersøkelse viser en næring som i all hovedsak er optimistisk, hver fjerde bedrift forventer flere ansatte neste år. Dette gjelder særlig bedrifter som leverer til industri samt bygg og anlegg. Unntaket er oljerelatert virksomhet, der flere bedrifter enn tidligere tror på redusert bemanning neste år. Bedriftenes svar er i tråd med den relativt store aktiviteten vi fortsatt ser innenfor byggebransjen og den negative utviklingen innenfor oljesektoren det siste halvannet år Varehandel, hotell og restaurantnæringen Dette er en stor næring som sysselsetter nesten personer i Trøndelag. Sysselsettingsforventningene innen disse næringene er relativt stabile. Vi ser en nedgang i andel bedrifter som tror de vil ansette flere kommende år, innenfor hotell- og restaurantnæringen. Dette skyldes blant annet flere hotelletableringer som ble ferdig stilt i 2014 og god tilgang på hotellsenger. For varehandel er situasjonen omtrent som i fjor. Det er fortsatt moderat vekst i privat konsum og dette kan forklare noe av sysselsettingsbehovet. Estimert mangel på arbeidskraft i næringen er på 275 personer. I Sør-Trøndelag er det spesielt mangel på kokker og servitører, mens det i Nord-Trøndelag er mangel på personell innenfor salg og varehandel. å ansette flere kommende år. Denne andelen har økt noe siden i fjor, og om lag 30 prosent av bedriftene forventer nå en økning i antall sysselsatte. Vi ser likevel at en del mediebedrifter har lavere sysselsettingsforventninger enn tidligere, noe som blant kan ha sammenheng med opplagsnedgang og sviktende reklame- og annonseinntekter. Estimert mangel innenfor informasjon og kommunikasjon er ca 25 personer. Sysselsettingsforventningene innenfor transport og lagring er økende og hver fjerde bedrift forventer økt bemanning kommende år. Det er mangel på flere kategorier av sjåfører i begge fylkene. Estimert mangel i næringen er 100 personer, med en overvekt i Nord-Trøndelag Jordbruk, skogbruk og fiske Primærnæringene som består av jordbruk, skogbruk og havbruk utgjør 4,3 prosent av virksomhetene i Trøndelag og hele 7,6 prosent av virksomhetene nord i regionen mot 2,6 prosent i sør. I alt er det 562 bedrifter og 9000 sysselsatte innenfor primærnæringen. Til tross for store forskjeller i antall innbyggere og sysselsatte i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, er det marginalt flere sysselsatte innenfor primærnæringen i nordfylket. Foto: Grethe Lindseth Transport og kommunikasjon Innenfor transport og kommunikasjon arbeider det rundt personer i de to Trøndelagsfylkene. I fjorårets undersøkelse så vi at virksomheter innen informasjon- og kommunikasjon hadde en betydelig nedgang i andel bedrifter som forventet // 16

17 Innenfor primærnæringene er det en generell forventing om økt sysselsetting. Hele 17 prosent av virksomhetene forventer høyere sysselsetting. Størst forventning til økt sysselsetting ser man nord i fylket, hvor 23 prosent av virksomhetene forventer økt bemanning Offentlig og personlig tjenesteyting 9 Offentlig og personlig tjenesteyting sysselsetter om lag personer hvor over halvparten er sysselsatt innenfor helse og sosialtjenesten og en fjerdedel arbeider innenfor undervisningssektoren. Offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring samt personlig tjenesteyting utgjør resten. Ser man hele sektoren under ett er det 15 prosent av virksomhetene som rapporterer om økt forventet sysselsetting, mens 11 prosent forventer lavere sysselsetting. Dette tilsvarer en nettoforventning på 4 prosent. De aller fleste virksomhetene rapporterer imidlertid om uendret behov for arbeidskraft Det er størst nettoforventing til økt sysselsetting innenfor helse- og sosialtjeneste og offentlig forvaltning og noe lavere innenfor personlig tjenesteyting. Størst forventning er det innenfor offentlig forvaltning, der 18 prosent av virksomhetene har svart at de forventer økt bemanning. Det er kun innenfor undervisningssektoren at nettoforventningen er negativ, her er andelen Foto: Helse Nord-Trøndelag/Fotograf Kirknes. virksomheter som sier de vil ha færre ansatte noe større enn andelen som sier de forventer økt bemanning. Størst forventning om lavere sysselsetting har man i Nord-Trøndelag, hvor 19 prosent av virksomhetene innenfor undervisning forventer lavere sysselsetting, mot 13 prosent i Sør-Trøndelag. NAV estimerer at mangelen på arbeidskraft innenfor offentlig og privat tjenesteyting ligger på om lag 425 sør i Trøndelag og ca 300 i nord. Ser man detaljert på yrker er det særlig sykepleiere og i noen grad legespesialister og spesialsykepleiere som det er vanskelig å få rekruttert og hvor det er mangel på arbeidskraft. Offentlig sektor har erfaringsmessig svært moderate sysselsettingsforventninger i denne undersøkelsen. Vi ser imidlertid at antallet ansatte i sektoren øker gradvis. 9 Offentlig og privat tjenesteyting omfatter offentlig forvaltning, forsvar, undervisning, helse og sosialtjenesten, samt andre sosiale og personlige tjenester, slik som organisasjoner, kulturell tjenesteyting og sport. Hovednæringen offentlig og privat tjenesteyting innbefatter fire undernæringer: offentlig forvaltning, undervisning, helse- og sosial tjenester og andre sosiale og personlige tjenester. // 17

18 '>/.&'/<CB/&1&<''<21<0&)*;&</3%)*0&/3*&C<$'&*3$%;&30*<.&*3(*>%%&') )*;&</30*)=(%&11$%0$%%2'&*$C$.&*=H10&3C*&'3&'&+P2'/&*3>0&13&'&*/&($ // Bedriftsundersøkelsen 2016 M&'3H'(<1(HA<30&'K*<'C33&'(*)$C)'()11;&/*<=(&*<2(.)1C&(+ L$*D*>'/&1)C3$%M&1M&(&*/&(=*&%C)'C<=$*.&'('<'C&'&+e&'3'&(($>0'<'C&' B*.)*AB66A*$3&'(N&*(<13.)*&'/&()11=$*B*&(32'/&*3>0&13&AB65A*$3&'(+U& 4 Sysselsetting 8$*/WD*>'/&1)C3$%3(B*=$*>0'<'C&'N/)=H10&(M)*&'=*&%C)'C=*)F(<16?A*$ og rekruttering etter regioner 8$*/WD*>'/&1)C&*=H10&(%&/(*&/4&M>H&3(&3H33&13&((<'C3=$*.&'('<'C&*N(&((=2 I årets ser vi Nord- og annet sammenheng med fallet i oljeprisen og (*>'/&1)C3=H10&'&M)*1).&1&/<CM&(3()11$C&'C$/3(<11<'C3(<1C)'C+P(<11&CCM)*=H1 Sør-Trøndelag under ett. Det er likevel nødvendig ringvirkningene dette medfører. Dette har slått 1<(&'3H33&13&((<'C<'K*<'C&*3$%AB.<*0&3).$14&A*<3=)11&($C'&/C)'C30$'42'0 å dele inn i ulike arbeidsmarkedsregioner som spesielt kraftig ut i Rogaland med stor oljenæring beskriver strømmen av arbeidskraft mellom og fylker med høy andel oljerelatert industri U&(&*90&*3M23$C731$3$%M)*1)'/&(3M>H&3(&3H33&13&((<'C3=$*.&'('<'C&*+U& kommuner og over fylkesgrensene. C&$C*)=<30&=$*304&11&'&AB1)'/3;)3<3M)*;1)'()''&(3)%%&'M&'C%&/=)11&(< som Hordaland, Sogn og Fjordane samt Møre og I undersøkelsen er det også $14&A*<3&'$C*<'C.<*0'<'C&'&/&((&%&/=>*&*+U&((&M)*31B((3A&3<&1(0*)=(<C2(< tatt hensyn til typiske Romsdal. Trøndelagsfylkene er preget av nøktern næringssentra og antall J$C)1)'/%&/3($*$14&'K*<'C$C=H10&*%&/M>H)'/&1$14&*&1)(&*(<'/23(*<3$% bedrifter i utvalget. optimisme med en nettoøkning på 14 prosent. -$*/)1)'/N@$C'W$CL4$*/)'&3)%(e>*&$CJ$%3/)1+D*>'/&1)C3=H10&'&&*A*&C For Trøndelag som helhet '>0(&*'$A(<%<3%&%&/&''&(($>0'<'CAB65A*$3&'(+ er det fremgang i Kartet viser hvordan sysselsettingsforventningene forventningene. Mens nettoøkningen forrige år fordeler seg på de ulike fylkene, hvor vi ser andel var på 11 prosent, er tilsvarende #)*(&(.<3&*M.$*/)'3H33&13&((<'C3=$*.&'('<'C&'&=$*/&1&*3&CAB/&21<0&=H10& tall for årets bedrifter som forventer sysselsettingsøking med undersøkelse på 14 prosent..<3&*)'/&1;&/*<=(&*3$%=$*.&'(&*3h33&13&((<'c3>0<'c%&/=*)/*)c)./&3$% Det er Nord-Trøndelag fradrag av de som forventer nedgang. Jo høyere =$*.&'(&*'&/C)'C+Q$M>H&*&A*$3&'()'/&1/&3($3(>**&$A(<%<3%&<=H10&(3'K* som står for økningen, da fylket har en fremgang prosentandel desto større optimisme i fylkets fra 6 til 15 prosent. Nord-Trøndelag er fylket næringsliv. med tredje høyeste sysselsettingsforventninger, E:=1-D6*++%<0#:#=;I&0*->C4D tett fulgt av Sør-Trøndelag. I Sør-Trøndelag ser vi en liten tilbakegang fra 15 til 14 prosent. Begge trøndelagsfylkene har gw?\(<1?\ lave ledighetstall og en god stillingstilgang. F\(<16E\ I tillegg har fylkene liten sysselsetting i næringer 66\(<1"E\ som påvirkes av oljeprisfallet og nedgangskonjunkturen. Det er Akershus og Oslo som har landets høyeste sysselsettingsforventninger. De store geografiske forskjellene på landsbasis har blant Figur 6 Nettoøkning fylker % til 5 % 6 % til 10 % // % til 20 %

19 Figur 7 NAVs sysselsettingsbarometer. Nettoandel virksomheter som forventer økning i sysselsettingen, etter fylke. Prosent. E:=1-Q67822I22*&2*++:#=29,-%)*+*-H6*++%,#'*&/:-02%)$*+*-2%);%-/*#+*-<0#:#=: 2I22*&2*++:#=*#O*++*-;I&0*HV-%2*#+H,-./ /7+8/9:7.4;< C0AB547 D20-./27 >.7?;/- 8.4.?;/- EF::?;/-,20A+,<7./ 8/5?0 65/74;:7 >5/7;4;:7 H9/.I5<IJ5?07;4 =5<:I5<IEK5/7;:. J5<;4;:7 +) ' ) ' ) &' &) +$ ' & % % $ % ) ) # # # # ( ( ( * * " " ' ' ' " & & & % $ ) # # * " 85A;4A * ' &'# &') NH4K*=:%#*#* 4C PB*3$%<=4$*N3&*.<(<1/&133($*&=$*304&11&*%&11$%)*;&</3%)*0&/3*&C<$'&'& 66 +P =4$*B*&(32'/&*3>0&13&.)*L$3&'/&'*&C<$'&'3$%M)//&/&/&%&3($A(<%<3(<30& =$*.&'('<'C&'&(<1>0(3H33&13&((<'C0$%%&'/&B*+PB*&(32'/&*3>0&13&&*/&(J>*$3$C S)21/)13*&C<$'&'3$%M)*/&M>H&3(&3H33&13&((<'C3=$*.&'('<'C&'&N%&'$C3B P''M&**&/3*&C<$'&'M)*%&C&(3($*=*&%C)'C<=$*.&'('<'C&*+ 6EU&21<0&/<3(*<0(&'&<''&M$1/&*=>1C&'/&0$%%2'&*V B-%#'$*:)2-*=:%#*#WD*$'/M&<%Ne&1M23N#1K;2Ne)1.<0N5@@',&2-*=:%#*#W7AA/)1$CJ&''&;2NK<-%2%= X,1&',&2-*=:%#*#VJ>*$3N-$1(B1&'$Ce</(*&S)21/)1N5-0&,',&*#%=0I2+*#V-&%'&N@'<11=4$*/N9C/&'&3Ne&1/)1N 7*0/)1N@0)2'N-<(*)$CL*>H)NE%2*#Vd&03.<0Nf*1)'/NJ<33)NO42C'NT=4$*/NJ$)'$C73&'N8L-#*2-*=:%#*#W@(4>*/)1N e&*b0&*nl*$3()n@&1;2$cdh/)1n"##$*--*'2-*=:%#*#w@(&<'04&*nd&.)'c&*n:&*/)1n:&**)'n@'b3)np'/&*>hn 6,)',&2-*=:%#*#W8)%3$3N8)%/)13&</Nd<&*'&NJ>H*.<0N8)%330$C)'NS*$'CN->H1)'/&(N7.&*M)11)NL$3'&3N L1)()'C&*N:<0')N8K*>H$Cd&0)+ 66 PB*&(32'/&*3>0&13&&*)*;&</3%)*0&/3*&C<$'&'&'$&&'/*&(+U&&*3)((3)%%&'AB;)0C*2'').A&'/1&*%>'3(&* $CC&$C*)=<30;&1<CC&'M&(+U&*M.$*.<3)%%&'1<0'&*%&/*&321()(&'&=$*"E6?NM)*.<*&&3(<%&*(*&321()(&'&;)3&*( AB/&''H&<''/&1<'C&'+ 6G // 19

20 4.1 Regionene I år som i fjor, ser vi til dels store forskjeller mellom arbeidsmarkedsregionene 10. I fjorårets undersøkelse var Fosen den regionen som hadde de mest optimistiske forventningene til økt syssel setting kommende år. I årets undersøkelse er det Røros og Gauldalsregionen som har de høyeste sysselsettingsforventningene, men også Innherredsregionen har meget stor fremgang i forventninger. Foto: Grethe Lindseth. Arbeidsmarkedsregionene: Trondheimsregionen: Trondheim, Melhus, Klæbu, Malvik, Oppdalsregionen: Oppdal og Rennebu, Røros og Gauldalsregionen: Røros, Holtålen og Midtre Gauldal, Orkladalen og kysten: Hemne, Snillfjord, Agdenes, Meldal, Orkdal, Skaun, Hitra og Frøya, Fosen-regionen: Leksvik, Ørland, Rissa, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen, Værnesregionen: Stjørdal, Meråker, Frosta, Selbu og Tydal, Innherredsregionen: Steinkjer, Levanger, Verdal, Verran, Snåsa, Inderøy, Namdalsregionen: Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy og Leka. 10 I årets undersøkelse er arbeidsmarkedsregionene noe endret. De er satt sammen på bakgrunn av pendlermønster og geografisk beliggenhet. Der hvor vi sammenlikner med resultatene for 2015, har vi reestimert resultatene basert på den nye inndelingen. // 20

21 Figur 8 Sysselsettingsforventninger 2015 og 2016 etter arbeidsmarkedsregion. E:=1-T?I22*&2*++:#=2;%-/*#+#:#=*->C4M%=>C4D*++*-,-9*:'2),-0*'2-*=:%#H ("$ '%$ '9$ ''$ '"&% '"&9 '"$ &%$ &9$ &'$ &'$ &:$ &7$ &:$ &9$ &($ &9$ &&$ &6$ &"$ 8$ %$ 6$ 6$ '$ "$ -%$ -($ NH4H4B-%#'$*:)2-*=:%#*# Trondheimsregionen Trondheimsregionen har en nedgang i sysselsettingsforventninger fra 16 prosent til 12 prosent Trondheimsregionen D*$'/M&<%3*&C<$'&'3H33&13&((&*$%1)C66GEEEA&*3$'&*3$%(<13.)*&*?6A*$3&'(). sysselsetter om lag personer )11&)*;&</3()0&*&<D*>'/&1)C+D)*.<%&//&3$%A&'/1&*<''=*))'/*&0$%%2'&*;1<* som tilsvarer 51 prosent av alle arbeidstakere )'()11&(3$%M)*)*;&</33(&/<*&C<$'&'&'/)M>H&*&+8K*<'C31<.&(<D*$'/M&<%$C i Trøndelag. Tar vi med de som pendler planlegger å øke bemanningen det kommende i år. Det vil si at det er færre bedrifter som inn *)'/0$%%2'&'&30<11&*3&C2(=*)/&)'/*&*&C<$'&'&<=H10&(.&/)()'/&1&'3H33&13)((& fra andre kommuner blir antallet som har året sammenlignet med fjoråret. Med unntak av arbeidssted <''&'2'/&*.<3'<'CNM&13&$C$%3$*CN.)*&M)'/&1$C(&0'<30(4&'&3(&H(<'C$C i regionen enda høyere. Næringslivet 2015 har regionen hatt sysselsettingsforventninger i Trondheim =<')'3<&*<'C3.<*03$%M&(&*M>H&*&+X03&%A1&*AB3($*&.<*03$%M&(&*<*&C<$'&'<''&' og randkommunene skiller seg ut som har ligget godt over gjennomsnittet for /<33&'K*<'C&'&&*8D8Y$C-<@DN@(+71).3-$3A<()1$C@<'(&=+9'/&1&'3$%4$;;&* fra de andre regionene i fylket ved at andelen fylket. Til tross for nedgangen i forventninger <''&'<'/23(*<$C;HCC$C)'1&CC&*'$&1).&*&&''&11&*3<=H10&(+ sysselsatte innen undervisning, helse og må Trondheimsregionene fortsatt sies å være omsorg, D*$'/M&<%3*&C<$'&'M)*&''&/C)'C<3H33&13&((<'C3=$*.&'('<'C&*=*)6FA*$3&'((<16" varehandel og teknisk tjenesteyting og «motoren» i den økonomiske utvikling i regionen. finansieringsvirksomhet A*$3&'(<B*+U&(.<13<)(/&(&*=K**&;&/*<=(&*3$%A1)'1&CC&*B>0&;&%)''<'C&'/&( er høyere. Eksempler på 0$%%&'/&B*&(3)%%&'1<C'&(%&/=4$*B*&(+e&/2''()0)."E6?M)**&C<$'&'M)(( store virksomheter i regionen innen disse Innen bygg og anlegg forventer over 40 prosent en næringene 3H33&13&((<'C3=$*.&'('<'C&*3$%M)*1<CC&(C$/($.&*C4&''$%3'<((&(=$*=H10&(+D<1(*$33 er NTNU og HiST, St. Olavs Hospital økning i antall ansatte. Det er en økning fra i fjor. og =$*'&/C)'C&'<=$*.&'('<'C&*%BD*$'/M&<%3*&C<$'&'&=$*(3)((3<&3B.K*&h%$($*&'i< Sintef. Andelen som jobber innen industri og Bransjen er den mest optimistiske i regionen og bygg /&'>0$'$%<30&2(.<01<'C<*&C<$'&'+ og anlegg er noe lavere enn ellers i fylket. viser at det fortsatt er god aktivitet i økonomien. P''&';HCC$C)'1&CC=$*.&'(&*$.&*5EA*$3&'(&'>0'<'C<)'()11)'3)((&+U&(&*&' >0'<'C=*)<=4$*+O*)'34&'&*/&'%&3($A(<%<3(<30&<*&C<$'&'$C.<3&*)(/&(=$*(3)((&* // 21 C$/)0(<.<(&(>0$'$%<&'+90(<.<(&(&'<''&';HCC$C)'1&CC&*3$%*&C&1&'C$/ 0$'42'0(2*<'/<0)($*+OB/&<''&'=$*.)*&M)'/&1NM$(&11$C*&3()2*)'(3)%(=<')'3$C

22 Aktiviteten innen bygg og anlegg er som regel en god konjunkturindikator. Både innenfor vare handel, hotell og restaurant samt finans og forsikring er sysselsettingsforventningene redusert sammenliknet med fjoråret. Regionen som helhet er likevel fortsatt positiv Fosen Fosenregionen sysselsetter personer. En viktig næringsgren er industri og da spesielt innenfor verft og tekstil. Store bedrifter i Fosenregionen er Fosen Yards, Mascot Høie og Ørland Flystasjon. I Fosenregionen er andelen bedrifter med forventning om økende sysselsetting fortsatt høy til tross for en liten nedgang fra i fjor. Halvparten av industribedriftene planlegger å øke staben kommende år. Innenfor varehandel er andelen hele 60 prosent, og ingen av bedriftene innen denne næringen har planer om å nedbemanne. Bygg og anlegg er noe mer dempet i sine forventninger, men her er utvalget av bedrifter i undersøkelsen lavt, så tallene må tolkes forsiktig. Det ser ut til at etableringen av kampflybasen og utbygging av vindmølleparker virker positivt inn på bedriftenes framtidsforventninger, og at disse etableringene har positive ringvirkninger for den lokale økonomien. Sammenliknet med fjoråret er det en betydelig nedgang i sysselsettingsforventningene i regionen, fra 19 prosent i fjor til 4 prosent i årets undersøkelse. Likevel er det nær 80 prosent av bedriftene som regner med at antall ansatte vil være det samme neste år. De mest positive bedriftene finner vi innenfor industrien. Her svarer hver fjerde bedrift at de vil ansette flere det kommende året Røros og Gauldalsregionen I Rørosregionen som er kommunene Midtre Gauldal, Røros og Holtålen, er om lag personer sysselsatt. Regionen preges av industri, jordbruk og turisme. Store virksomheter er Norsk Kylling, Støren Treindustri, Scandinavian Business Seating, Kjellmark, Røros bruk, Bergstaden og Røros hotell. Dette er regionen som er mest optimistiske med tanke på framtiden. Innen industrien er det ingen bedrifter som tror de vil redusere bemanningen, mens over 40 prosent planlegger å øke staben. Regionen har et variert næringsliv som i all hovedsak har god tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Det er bedriftene i Røros kommune som har de mest optimistiske forventningene. Foto: Tom Gustavsen Oppdalsregionen Oppdalsregionen omfatter kommunene Oppdal og Rennebu som sysselsetter ca personer. Regionen er preget av industri, turisme og bergverk. Innen industri gjelder dette spesielt trelast og trevarer samt nærmiddelindustri. Store bedrifter i regionen er Skifer Hotell og Minera Skifer samt Coop Oppdal. // 22

23 Salmar, Frøya. Foto: Elin B. Eidissen Orkladalen og kysten Kommunene Orkdal, Meldal, Agdenes, Skaun, Hemne, Snillfjord, Hitra og Frøya sysselsetter nesten personer og utgjør regionen Orkladalen og kysten. Orkdal og Agdenes har noen relativt store industribedrifter som Bredero Shaw, Elkem Thamshavn og Washington Mills som sysselsetter mange. I Agdenes er Elpro Solutions en viktig bedrift og i Meldal er Simpro en relativt stor bedrift. I kommunene Hitra og Frøya er fiskeindustrien en viktig næring. Store aktører er Salmar, Lerøy og Marine Harvest. I Hemne er Wacker Chemicals (tidligere Holla verk) en stor aktør innen industrien Værnesregionen Værnesregionen som består av kommunene Stjørdal, Meråker og Frosta i Nord-Trøndelag og Selbu og Tydal i Sør-Trøndelag, sysselsetter om lag personer. De største næringene er helse- og sosialtjenester som sysselsetter personer og varehandel hvor i overkant av arbeidstakere er sysselsatt. Blant de største virksomhetene i regionen har vi både private og offentlige, som Statoil, Dedicare og Ole Vig videregående skole. Av de ti største virksomhetene i Værnes (målt etter antall ansatte) er halvparten tilknyttet helsesektoren eller leverer tjenester til denne sektoren i form av rekruttering og bemanning. Ser vi alle næringene samlet, svarer 11 prosent av virksomhetene at de forventer å ha flere ansatte om ett år enn i dag. Til sammenligning er det åtte prosent av virksomhetene som svarer at de Glava, Stjørdal. Foto: Grethe Lindseth. Regionen er klart mer optimistisk enn i fjorårets undersøkelse. Hver fjerde bedrift forventer økt sysselsetting. Innen industrinæringen svarer 30 prosent av bedriftene at de regner med å være flere ansatte neste år. Ingen av bedriftene innen bygg og anlegg forventer nedgang. Det er kun 9 av 135 bedrifter i undersøkelsen som svarer at de vil være færre ansatte neste år. // 23