Prognose utviklingen på arbeidsmarkedet

Transkript

1 Prognose utviklingen på arbeidsmarkedet Sør-Trøndelag desember 2016 desember 2017 NAV Sør-Trøndelag Statistikk og analyse Utviklingsavdelingen

2 Innhold 1 Sammendrag Fjorårets anslag Prognoser og usikkerhet Utviklingen internasjonalt og i Norge Etterspørsel etter arbeidskraft Næringsstruktur Bedriftsundersøkelsen Etterspørselen i de ulike næringene Industri Bygg og anlegg Varehandel, hotell og restaurant Bank, finans, forsikring og eiendomsdrift, teknisk og faglig tjenesteyting Transport og lagring, informasjon og kommunikasjon Offentlig forvaltning, undervisning og helse- og sosialtjenester Prognose for sysselsetting Tilbudet av arbeidskraft i Sør-Trøndelag Tilpasning på arbeidsmarkedet Flytting Arbeidsmarkedstiltak Pendling Innvandring Befolkningsutvikling og utvikling i arbeidsstyrken Prognose på ledighet i Kilder

3 1 Sammendrag I løpet av høsten 2014 og våren 2015 falt oljeprisen dramatisk og ble mer enn halvert på kort tid. Dette sammenfalt med og forsterket nedgangen i investeringer i Nordsjøen. Som en følge av dette og en generell konjunktursvekkelse, økte ledigheten gjennom hele 2015 sammenliknet med I 2016 så vi en økende ledighet i årets første måneder, men fra mai falt ledigheten og ved utgangen av november var den nede på 2,3 prosent. Stillingstilgangen totalt hittil i år er 25 prosent høyere enn i fjor. Vi ser en kraftig økning i ledige stillinger innenfor bygg og anlegg samt industri. Stillingstilgangen er også god innen helse, pleie og omsorgsfagene. Hittil i år er det kun meglere og konsulenter samt reiseliv og transport som har en liten nedgang i tilgangen på ledige stillinger. I følge SSB er stillingstilgangen for landet i tredje kvartal 2016, på nivå med samme kvartal i fjor. SSB melder om en økning i ledige stillinger innen faglig, teknisk og vitenskapelig tjenesteyting og en liten nedgang innen undervisning og offentlig administrasjon. Nedgangen fortsetter innenfor olje og gassvirksomhet, men i Sør-Trøndelag har vi sett en liten økning i stillingstilgang innenfor ingeniør og ikt-fagene. Innen de fleste næringer forventes det forholdsvis små endringer i sysselsettingen i året som kommer. Industrien vil som helhet sysselsette noen flere enn i dag, spesielt innenfor trevarer og produksjon av maskiner og utstyr. Kjemisk industri har hatt en viss sysselsettingsøking de siste årene. Denne næringen er eksponert for internasjonal konkurranse, men så langt har ikke bedriftene hatt store problemer med avsetning. En relativt svak krone bidrar til noe bedre markedsforhold for den eksportorienterte delen. Vi forventer fortsatt økning i antall ansatte innen bygg og anlegg. Næringen går godt og med høy aktivitet. Den største økningen i antall sysselsatte vil trolig komme innenfor helse- og sosialtjeneste, hvor vi anslår at en tredel av sysselsettingsøkningen vil komme. Oljeprisen med tilhørende investeringer har vist en kraftig nedgang gjennom 2015, men har stabilisert seg på rundt $50 fatet de siste månedene. OPECs avtale om produksjonskutt har gitt oljeprisen et løft og en noe styrket krone. Det gjenstår å se hvor varig denne oppgangen blir. Arbeidsstyrken, som er summen av helt ledige og sysselsatte, forventes å vokse med ca personer. Prognosen viser en økning i antall sysselsatte med ca personer, og en stabil ledighet på om lag i snitt pr måned. Dette gir et årsgjennomsnitt på 2,6 % i 2017, det samme som i Det har vært en trend de siste årene med nedgang i sysselsettingen blant unge og en økning i sysselsettingen blant arbeidstakere over 60 år. I årets prognose legger vi til grunn en liten nedgang i sysselsettingen også i de eldste aldersgruppene. Dette er i tråd med statistikk fra SSB. Vi tror derfor yrkesdeltakelsen 1, som er arbeidsstyrken i prosent, vil ha en ørliten nedgang fra 71,4 til 71,3 prosent. 1 Yrkesdeltakelsen (yrkesfrekvensen) viser hvor stor prosentdel som er med i arbeidsstyrken (aldersgruppe år). Arbeidsstyrken er sysselsatte og helt ledige. 3

4 Figur 1. Ledighetsutvikling, årsgjennomsnitt og prognose ,0 % 4,5 % 4,3 % 4,1 % 4,0 % 3,8 % 3,7 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 3,3 % 3,3 % 3,0 % 2,3 % 2,1 % 3,0 % 3,0 % 2,6 % 2,3 % 2,3 % 2,5 % 2,7 % 2,6 % 2,6 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % (P) 2 Fjorårets anslag Ledigheten økte noe i årets tre første måneder, men fra mai sank ledigheten betraktelig og ble liggende på et lavt nivå gjennom resten av året. I fjorårets prognose antok vi en gjennomsnittlig ledighet på 2,8 prosent. Den ser ut til å ende på et snitt mellom 2,5 og 2,6 prosent, altså betydelig lavere enn forventet. Sett bort fra utfordringer innen olje- og gassnæringen, peker flere konjunkturindikatorer på moderat vekst. Dette gjelder spesielt bygg og anlegg hvor lav rente og god tilgang på kapital har gitt gode vilkår. I tillegg har lav kronekurs bidratt positivt til turistnæringen og gitt økt etterspørsel etter norske varer og tjenester. Boligprisveksten er fortsatt sterk, noe som blant annet har sammenheng med lav rente. Selv om veksten i norsk økonomi har vært svak de siste par årene, økte BNP for Fastlands-Norge ca. 0,4 prosent første halvår Flere analytikere antar at konjunkturbunnen etter oljenedturen nærmer seg. Ved inngangen til 2016 tilsa alle prognoser en mer negativ utvikling i ledighet og sysselsetting enn det som ble realiteten. De fleste trodde effekten av oljenedgangen ville ha større innvirkning på arbeidsmarkedet og økonomisk vekst, og at ledigheten ville øke betydelig mer enn den viste seg å gjøre. NAV Sør-Trøndelag hadde de samme vurderinger og fryktet at effekten av oljeprisfallet sammen med nedgangen i investeringstakten i næringen, ville påvirke arbeidsmarkedet i fylket mer enn det viste seg å gjøre. Oljenedgangen har enkelt sagt, skapt problemer fra Kristiansand til Kristiansund, og først og fremst i Rogaland. Selv om vi også i Sør-Trøndelag har sett økende ledighet innen oljerelaterte yrker, har aktiviteten innenfor andre næringer som bygg og anlegg og industri vært høy. Dette forklarer mye av den reduksjonen i ledighet vi har sett i fylket det siste halvåret. 4

5 På grunn av manglede sysselsettings- og arbeidstakertall er det vanskelig å si noe om vi traff med våre anslag på etterspørsel etter arbeidskraft. Vi overestimerte veksten i arbeidsstyrken med ca personer i Prognoser og usikkerhet Vår prognose er basert på en vurdering av økonomiske forhold som oljepris, rente- og kredittutvikling, valutakurs og privat og offentlig konsum, og hvordan vi tror disse størrelsene vil påvirke sysselsetting og ledighetsutvikling i tiden fremover. I tillegg legger vi til grunn prognoser fra andre sentrale aktører som Arbeids- og velferdsdirektoratet, Norges Bank og SSB. Vi tar også med informasjon fra ulike bransjeorganisasjoner og NAVs egne markedskontakter i NAV-kontorene i fylket. I motsetning til hva vi antok i fjorårets prognose har 2016 vært preget av stor stabilitet og lav ledighet. I Pengepolitisk rapport 3/16 bruker Norges Bank begrepet «usikkerhetsvifte» som et bilde på størrelsen på usikkerhet, jo større vifte desto flere usikre faktorer. På bakgrunn av en slik definisjon, er vår vurdering at usikkerhetsviften var atskillig større i fjor enn den er i år. Våre anslag for kommende års sysselsetting og ledighet, baserer seg blant annet på inneværende års sysselsetting- og arbeidstakertall. På grunn av omlegging til A- ordningen har SSB hatt problemer med å hente ut tall på avtalte dagsverk, og dermed sysselsettingstall. Årets prognose bygger derfor på estimerte tall for 2015 og 2016, noe som gjør beregningene av sysselsetting mer usikre enn normalt. 4 Utviklingen internasjonalt og i Norge Fra 2010 og frem til høsten 2014 var Norge preget av en stabil økonomisk situasjon med lav ledighet, lav rente og høyt konsum, noe som ga god etterspørsel og vekst i økonomien. Gjennom 2014 holdt ledigheten seg relativt stabil, mens vi i 2015 så en økende ledighet, spesielt i vestlandsfylkene. Oljeprisfallet og investeringsnedgangen som startet høsten 2014, skapte en bølge av usikkerhet i det øvrige næringslivet. Dette førte blant annet til en svakere vekst i store deler av økonomien. Unntaket er boligmarkedet, som spesielt i de store byene, har hatt en sterk pris- og omsetningsvekst de siste årene. Frem til nå ser bygg- og anleggsbransjen ut til å være nærmest upåvirket av nedgangstidene i oljesektoren. Lave renter har bidratt til økt boligetterspørsel og prisoppgang. Eksportbedriftenes konkurranseevne er styrket som følge av kronesvekkelsen. Dette bildet er likevel ikke entydig, da bedrifter som eksporterer produkter og tjenester tilknyttet olje- og gassektoren opplever redusert etterspørsel. Moderate lønnsoppgjør gir bedriftene lavere kostnader. Samtidig har det lave rentenivået og en lav prisstigning gitt husholdningene økt kjøpekraft. Med unntak av årets tre første måneder har ledigheten i 2016 vært lavere enn på samme tid i fjor. Ledigheten har fortsatt å øke for ansatte innen oljerelaterte næringer, men ikke i like stor grad som vi så i Innenfor bygg og anlegg har ledigheten gått ned hver 5

6 måned i 2016 og innen industrien har ledigheten holdt seg forholdsvis stabil. Riktignok med en betydelig ledighetsnedgang i november på 11 prosent. En stor diskusjon i 2016 har dreid seg om den økende forskjellen mellom SSB sine AKUtall 2 på ledighet og NAVs registrerte ledige. Denne forskjellen har vært unormalt stor i 2016, og dette skaper tvil om det faktiske ledighetsnivået. Ulike forklaringer er lansert, som at det er en økende gruppe ledige som ikke har krav på dagpenger og derfor har mindre motivasjon for å melde seg hos NAV. AKU-tallene fanger opp personer som søker arbeid uten å registrere seg hos NAV, noe som også kan innbefatte studenter som ønsker jobb ved siden av studiene og personer i tiltak. Stillingstilgangen hittil i år har økt sammenlignet med 2015, og ved utgangen av november er det lyst ut 25 prosent flere stillinger enn på samme tid i fjor. Spesielt stor har økningen vært innenfor bygg og anlegg med over flere stillinger utlyst så langt i år. Vi ser også at industrien lyser ut langt flere stillinger i år enn i fjor. Internasjonalt er signalene mer blandet. Foreløpig er det en viss usikkerhet i forhold til britenes valg om å forlate EU og Storbritannias tilknytning til viktige handelspartnere. Usikkerheten kan dempe veksten i investeringer og sysselsetting i flere europeiske land. Tyskland, Frankrike og Spania har en positiv vekst. Ledigheten er fortsatt svært høy i mange av landene i Sør-Europa og spesielt er ungdomsledigheten høy. I Kina og India har en ekspansiv økonomisk politikk bidratt til å holde veksten oppe. I følge Norges Bank har vekstutsiktene for Russland og Brasil bedret seg de siste månedene, etter en periode med negativ økonomisk vekst. USA har fallende ledighet og økt vekst. Noe av årsaken til den fallende ledigheten er et redusert arbeidstilbud. Det er ulike grunner til at folk trekker seg ut av arbeidsmarkedet, for eksempel skolegang eller tidlig alderspensjonering. I USA kan noe av årsaken være et svært lavt lønnsnivå i visse type jobber, noe som gjør det mindre attraktivt å jobbe. Veksten er i stor grad konsumdrevet, det vil si at det er den private etterspørsel av varer og tjenester som skaper vekst. Som nevnt tidligere, har utviklingen i internasjonal økonomi påvirkning på norsk økonomi og sysselsetting. De fleste signaler peker i retning av en stabil økonomisk utvikling i Norge neste år, selv om enkelte miljøer innenfor oljesektoren mener det kan komme en ny runde med nedskjæringer neste år. 3 Varekonsum og kreditt Norsk varekonsum er høyt og de siste årene har det vært en god vekst. Konsumveksten har avtatt noe de siste årene, men konsumet er fortsatt høyt mye takket være den lave renten. Dette gjelder både for bedrifter og husholdninger. Spareratene i husholdningene antas å være stabile eller litt avtagende i 2016, men er i et historisk perspektiv fortsatt høye. Gjeldsgraden i husholdningene er høye og stigende, noe som er bekymringsfullt dersom rentene stiger og boligprisene synker vesentlig. 2 AKU-tallene (Arbeidskraftundersøkelsen) er en utvalgsundersøkelse som fanger opp både registrerte og ikkeregistrerte ledige basert på intervjuundersøkelser. 3 Blant annet Wenche Nistad i GIEK «Garantiinstituttet for eksportkreditt» (DN ), som mener 2017 blir verre enn 2016, med nye runder med nedskjæringer i olje- og gassektoren. 6

7 Investeringer Bedriftene er moderat optimistiske med tanke på investeringsvekst det kommende året. Norges Banks regionale nettverk (3/2016) viser at det er forventet en svak økning i investeringene etter en periode med avtagende vekst. Det knytter seg en viss spenning til utviklingen på boligmarkedet. Boligprisene har fortsatt å øke gjennom hele 2016 og enkelte stemmer frykter et krakk i boligmarkedet. SSB forventer en moderat prisstigning på boligmarkedet også i 2017, noe som henger sammen med en fortsatt lav boliglånsrente og høyere etterspørsel enn tilbud i pressområdene. Renter og valuta Rentene er fortsatt på et historisk lavt nivå og forventes å holde seg lave også i Styringsrentene hos våre handelspartnere har vært lave siden finanskrisen i 2009 og vil med stor sannsynlighet holde seg slik også i årene som kommer. Lave renter vil normalt gjøre det mer attraktivt å investere for bedriftene og lånefinansiere konsum i husholdningene. Som tidligere nevnt, vil et lavt rentenivå gjerne stimulere til at folk låner mer med risiko for at gjelden i husholdningene øker mer enn inntekten. Dette er en bekymring som deles både av finansnæringen og fra politisk hold. Mange har små finansielle buffere og lite rom for å tåle en renteøkning. Norge ligger nå nær gjeldstoppen i Europa og regjeringen vurderer tiltak for å bremse gjeldsveksten. Kronekursen er fortsatt lav mot flere sentrale valutaer, som dollar og euro. På den ene siden gir dette eksportbedriftene bedre vilkår i konkurranse med utenlandske bedrifter, men på den andre siden fører det til dyrere import på varer og tjenester. Andre forhold Børsutviklingen er god og stabil og de langsiktige trendene på Oslo Børs tilsier en fortsatt positiv utvikling i totalindeksene 4. Oljeprisen falt kraftig høsten 2014 og har de seneste månedene holdt seg rundt $50 fatet. SSB og de fleste analytikere forventer en svak vekst de kommende årene, men lavere enn det som har vært lagt til grunn i tidligere analyser. I og med at oljen alltid kjøpes og selges i dollar, gir en svekket krone mot dollar en noe lavere inntektsnedgang enn den ville gjort dersom kronen var på samme nivå som sommeren 2014, hvor oljeprisen var på sitt høyeste og kronen sterk. De fleste indikatorer viser stabilitet. Selv om vi ser få indikatorer som peker nedover, er det likevel en del usikkerhet med hensyn til gjeldsvekst og utvikling internasjonalt. Totalvirkningen på sysselsetting og arbeidsledighet er usikker, men vi vil legge til grunn for vår prognose at vi vil ha en stabil økonomi innenlands kommende år. På bakgrunn av dette antar vi at ledigheten vil ligge på nivå med årets. I det neste kapittelet vil vi redegjøre for faktorer som ligger bak etterspørselen etter arbeidskraft, kort om særtrekk ved næringsstrukturen i fylket, trekke inn forhold fra bedriftsundersøkelsen 5 som ble gjennomført våren 2016 og deretter analysere etterspørselen etter arbeidskraft i ulike næringer i fylket. 4 En indeks som skal gi uttrykk for kursbevegelser for børsen som helhet. I Norge omfatter den alle aksjene på børsen 5 NAV Nord og Sør-Trøndelag, Bedriftsundersøkelsen (2016) 7

8 5 Etterspørsel etter arbeidskraft 5.1 Næringsstruktur En høy andel sysselsatte innen undervisningssektoren og teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift gjør at næringsstrukturen i fylket skiller seg ut fra resten av landet. Den høye andelen innen undervisning skyldes i stor grad NTNU som hovedsakelig er lokalisert i Trondheim. Sintef og mange konsulent- og rådgivingsbedrifter bidrar til stor sysselsetting innen teknisk tjenesteyting. De største næringene i fylket er som i landet for øvrig, helse og sosialtjenester samt varehandel og motorvognreparasjoner. Industrien sysselsetter en lavere andel i Sør-Trøndelag enn snittet for landet, og det er få men relativt store bedrifter som preger sysselsettingen. Høyest sysselsetting ser vi innenfor næringsmiddelindustrien og kjemisk industri. Andelen sysselsatte innen varehandel er et prosentpoeng under landsgjennomsnittet. Andelen av sysselsatte som jobber i lite konkurranseutsatte næringer er høy. Lite konjunkturutsatte næringer fører til at vi får relativt små svingninger i sysselsettingen ved konjunkturendringer. I oppgangstider kommer ledighetsnedgangen senere i Sør- Trøndelag, og fylket rammes lite ved brå omskiftinger som vi så etter oljeprisfallet. Etter konjunkturnedgangen i 2009 og frem til i dag har Sør-Trøndelag hatt en ledighet som har ligget godt under landsgjennomsnittet. Vi vil ta hensyn til dette når vi tallfester sysselsettingen senere. Figur 2. Næringsstrukturen i Sør-Trøndelag sammenlignet med landet. Andel sysselsatte Sør-Trøndelag Landet Uoppgitt 0,6 % 0,8 Personlig tjenesteyting 3,5 % 3,8 % Helse- og sosialtjenester 20,4 % 20,6 Undervisning Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 8,1 % 5,6 % 6,3 % Forretningsmessig tjenesteyting 4,9 % 4,7 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 7,7 % 6,2 % Finansiering og forsikring 2,0 % 1,8 Informasjon og kommunikasjon 3,1 % 3,4 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 3,5 % 3,3 Transport og lagring 4,8 % 5,4 % Varehandel, motorvognreparasjoner 10,3 % 12,5 % 13,5 % Bygge- og anleggsvirksomhet 8,4 % 8,0 % Elektrisitet, vann og renovasjon 1,0 % 1,1 Industri 7,6 % 8,3 % Bergverksdrift og utvinning 1,5 % 2,3 % Jordbruk, skogbruk og fiske 2,6 % 2,3 % 0% 5% 10% 15% 20% 25% 8

9 5.2 Bedriftsundersøkelsen For første gang gjennomførte NAV Trøndelag i 2016 en felles bedriftsundersøkelse for begge fylkene. Resultatene for undersøkelsen i 2016 viser trøndersk optimisme og en økning i sysselsettingsforventninger for Trøndelag som region. Nord-Trøndelag står for økningen, mens Sør-Trøndelag har en liten nedgang fra i fjor. Samlet forventer 23 prosent av virksomhetene at de vil ansette flere kommende år, og kun ni prosent at de vil redusere bemanningen. Dette gir en nettoøkning 6 på 14 prosent. I alle hovednæringer er det en høyere andel bedrifter som forventer økning i antall ansatte enn nedgang. Det store flertallet av bedriftene forventer at de vil ha like mange ansatte det kommende året som de har på intervjutidspunktet. Bedriftsundersøkelsen 2016 viser at det er bygg og anlegg samt trevareindustri som har de høyeste forventningene. Fire av ti bedrifter tror de vil øke bemanningen kommende år. Deler av offentlig sektor har lavere forventning om økt sysselsetting. De eneste næringene i Trøndelag som har negativ forventing til sysselsettingen er finans, og i noen grad undervisning. Finansnæringen har en kraftig nedgang i forventninger siden i fjor og hver femte bedrift i denne næringen tror de vil ha færre ansatte om ett år. Omtrent 90 prosent av bedriftene i undersøkelsen med rekrutteringsbehov fikk ansatt personer med ønskede kvalifikasjoner, noe som er på nivå med fjoråret. De vanskeligste yrkene å rekruttere til er sykepleiere og andre helsearbeidere, elektrikere, og grunnskolelærere. Størst estimert mangel på arbeidskraft er det innen helse- og sosialtjeneste med mer enn 500 personer. Deretter følger bygg og anlegg med et underskudd på 265 personer og eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting med en mangel på 239 personer. Totalt er det i fylkene en mangel på ca arbeidstakere, fordelt på om lag 900 i Sør-Trøndelag og 800 i Nord-Trøndelag. I 2015 var den totale mangelen estimert til ca arbeidstakere. Oppgangen har kommet i Nord-Trøndelag og sammenfaller godt med de økende sysselsettingsforventningene i nord-fylket. 5.3 Etterspørselen i de ulike næringene Vi vil i dette avsnittet redegjøre for den forventede etterspørselen etter arbeidskraft i ulike næringer som er av betydning i fylket. Vi utelater derfor små næringer som elektrisitet og vannforsyning, jordbruk, skogbruk og fiske samt bergverk og utvinning Industri Industrien sysselsetter om lag personer og deler av næringen er konjunkturutsatt. De senere år har sysselsettingen i denne næringen vært stabil. Kjemisk industri 7 og de som leverer til oljesektoren, har det siste året merket effekten 6 Andel bedrifter som forventer oppgang i antall sysselsatte, minus andel bedrifter som forventer nedgang. 7 Wacker Chemicals (tidligere Holla verk) i Hemne er en stor aktør innen kjemisk industri. 9

10 av lavere oljepris som igjen har påvirket investeringsnivået. Fallet i kronekursen som fulgte oljeprisen har medvirket til at den eksportrettede industrien har blitt noe mer konkurransedyktig. Næringsmiddelindustrien er fylkets største industrigren og forventes å være stabil. Fiskeindustrien opplever gode priser og god avsetning. Det forventes en ytterligere moderat vekst i denne næringen. Fra Hitra og Frøya meldes det at bemanningen innenfor fiskeindustrien kan svinge noe på grunn av problemer med sykdom på laks, som for eksempel lakselus. Dette fører til perioder med permitteringer som også gir ringvirkninger til andre bedrifter på øyene. Trevare- og trelastindustri har hatt svakt fallende antall sysselsatte de senere år. Det har likevel vært god etterspørsel etter fagfolk til næringene. Den høye aktiviteten innen bygg- og anleggsnæringen bidrar trolig til en noe høyere sysselsetting i bransjen det kommende året. Kjemisk industri har hatt en viss sysselsettingsøkning de siste årene. Denne næringen er eksponert for internasjonal konkurranse, men så langt har bedriftene ikke hatt store problemer med avsetning. Trolig bidrar den relativt svake kronen til noe bedre markedsforhold for den eksportorienterte delen. Mekanisk industri 8 i Sør-Trøndelag er nært knyttet til oljesektoren og har blitt rammet av konjunkturnedgangen i oljenæringen. Vi forventer likevel ikke noen større endringer kommende år. Skipsindustrien i fylket, hovedsakelig lokalisert på Fosen, har i høst vært gjennom store omstillinger. Fosen Yards ble i fjor startet opp på nytt. Verftet har inngått avtale med Hurtigruten om vedlikehold av flere skip. Vi regner derfor med at sysselsettingen på verftet for en stor del er sikret neste år. Totalt sett ser vi en liten økning i antall sysselsatte i industrien i Bygg og anlegg Det jobber i underkant av i næringen. Sysselsettingen har økt jevnt de siste årene. Ledigheten har vært stabilt lav og etterspørselen etter fagfolk har vært stor. Næringen har tatt inn utenlandsk arbeidskraft når rekruttering av norsk arbeidskraft har mislyktes. Finanskrisen satte en demper på veksten og i følge SSB har det vært en nedgang i nye arbeidsinnvandrere etter Den økonomiske situasjonen i Europa har bedret seg i flere land og sammen med en svakere norsk krone har dette gitt færre arbeidsinnvandrere. Av de som kommer er nærmere 80 prosent fra Polen og Litauen. Som SSB påpeker har næringen vært en viktig drivkraft i norsk økonomi i lengre tid og det er lite som tyder på at dette vil endre seg i nærmeste fremtid. I følge bygg.no har anleggsmarkedet i Norge gode tider med en forventet vekst på 10 prosent i Det er ingen tegn på at dette vil endre seg i Oljesmellen har ikke påvirket bygg- og anleggsbransjen nevneverdig, og i Sør Trøndelag har ledigheten innenfor bygg og anlegg vært synkende i hele 2016 samtidig som tilgangen på nye stillinger har økt. Boligbyggingen er drevet frem av lave renter og vekst 8 Bredero Shaw og Elkem Thamshavn er store industribedrifter i Orkdal, i Agdenes er Elpro Solutions en viktig bedrift. 10

11 i boligprisene. Aktiviteten i næringen har vært god med flere store boligprosjekt, spesielt i Trondheim. Det er forventet at den største aktiviteten fremover vil foregå på anleggssiden, noe som også understøttes av regjeringens satsing på vei og bane. Både E6, E39 og Meråkerbanen er gode eksempler på dette. I tillegg vil det også fremover være større prosjekter knyttet til Ørland flystasjon og utbygging av vindmølleparkene på Fosenhalvøya, Hitra og i Snillfjord. I forbindelse med utbyggingen av kampflybasen ser vi at det er mangel på faglært arbeidskraft innenfor flere yrker. I Norges Banks regionale nettverk 3/2016 melder bygg og anlegg om god vekst de siste månedene og at det er forventet at veksten vil ta seg noe opp fremover. Det er særlig økt boligbygging og offentlige investeringer som bidrar til veksten. Totalt sett forventer NAV Sør-Trøndelag at antallet sysselsatte vil øke med ca 2,3 prosent neste år, det betyr at næringen vil sysselsette om lag personer. Figur 3. Industri og bygg og anlegg Industri Bygge- og anleggsvirksomhet (P) Varehandel, hotell og restaurant Om lag er sysselsatt innenfor varehandel, hotell og restaurant i fylket. Varehandelen selv forventer en stabil vekst i volum neste år, noe ulikt etter bransje. Kjøpekraften hos publikum er god, rentene er lave og de økonomiske utsiktene er generelt sett gode. Veksten i næringen forventes å komme fra etterspørselssiden også neste år. Det er ikke forventet noen større nyetableringer kommende år. Norges Banks kontakter innen varehandel melder at omsetningsvolumet har økt moderat og at det er ventet litt sterkere vekst de kommende månedene. Innen hotell og restaurant har det i de siste årene vært en stor vekst i antall hotellsengeplasser. På grunn av dette sliter flere hotell både i distriktet og i Trondheim med lavt belegg og lav inntjening. Hotellprisene i Trondheim er den laveste i landet blant storbyene. En svak kronekurs har gitt flere utenlandske turister til fylket og i følge SSB har næringen hatt vekst siden

12 Sysselsettingsforventningene innen disse næringene er relativt stabile. Vi ser en nedgang i andel bedrifter som tror de vil ansette flere kommende år, innenfor hotell- og restaurantnæringen. For varehandel er situasjonen omtrent som i fjor. Det er fortsatt moderat vekst i privat konsum og dette kan forklare noe av sysselsettingsbehovet. Vi forventer stabil sysselsetting innen varehandel, hotell og restaurant kommende år. Figur 4. Varehandel (P) Figur 5. Hotell og restaurant (P) Bank, finans, forsikring og eiendomsdrift, teknisk og faglig tjenesteyting Næringene sysselsetter i alt over i Sør-Trøndelag. Finansmarkedene har hatt god utvikling det siste året. Rentene er lave og det er fortsatt økning i utlånt volum. På grunn av den høye gjeldsgraden i norske husholdninger er det signaler om strammere kredittpraksis overfor husholdningene. I årets bedriftsundersøkelse så vi en redusert etterspørsel etter arbeidskraft innen finansnæringen. Noe av årsaken til dette skyldes trolig mer automatiserte bank- og finanstjenester. Denne utviklingen vil fortsette i årene som kommer og føre til en noe lavere etterspørsel etter arbeidskraft i næringen. 12

13 Boligprisene fortsetter å stige, spesielt i byene og nabokommunene. Dersom rentene fortsetter å holde seg lave er det få tegn som tyder på et omslag i boligmarkedet. En sprekk i boligprisene vil sannsynligvis vise seg først i Osloområdet og det vil ta noen tid før den sprer seg ut over i landet. Det forventes fortsatt relativt høy aktivitet i boligmarkedet neste år, både i prisutvikling og i nybyggaktiviteten, noe som er positivt for sysselsettingen innen disse næringene. Sør-Trøndelag har mange sysselsatte innen teknisk tjenesteyting. Dette er en næring som leverer tjenester blant annet til oljeindustrien. Det siste året har flere bedrifter som leverer tjenester til oljesektoren redusert bemanningen. Vi antar at den lave aktiviteten i denne delen av næringen vil fortsette neste år. For andre deler av næringen forventer vi vekst i sysselsettingen i tråd med den generelle økonomiske veksten og den langsiktige trenden som tilsier at sysselsettingen øker. Totalt sett for næringen forventer vi økt sysselsetting. Figur 6. Eiendomsdrift, teknisk og faglig tjenesteyting (P) Figur 7. Bank, finans og forsikring (P) 13

14 5.3.5 Transport og lagring, informasjon og kommunikasjon Disse to næringene sysselsetter i underkant av i Sør-Trøndelag. Av disse jobber ca innenfor transport og lagring. Næringen informasjon og kommunikasjon kan hovedsakelig deles i to. Omtrent 40 prosent jobber innen informasjonsteknologi og den andre hoveddelen innen forlags-, trykkeri og medieproduksjon. De siste årene har antallet som arbeider innen informasjonsteknologi økt mens antallet innen de andre delene 9 har stått relativt stille. Sysselsetting innen transport og lagring har endret seg lite de senere år. I likhet med teknisk tjenesteyting er dette næringer som vokser i takt med den generelle velstandsutviklingen. For neste år regner vi med moderat økning i sysselsettingen i disse næringene, med unntak av innen forlags-, trykkeri og medieproduksjon som mer sannsynlig kan forvente en nedgang. Figur 8. Transport og lagring, informasjon og kommunikasjon Transport og lagring Informasjon og kommunikasjon (P) Offentlig forvaltning, undervisning og helse- og sosialtjenester Vel personer er sysselsatt i disse sektorene, hvor helse- og sosialtjenester utgjør omtrent personer. Offentlig sektor og helse- og sosialtjenester sysselsetter omtrent 26 prosent av arbeidsstyrken, omtrent som i landet for øvrig, innen undervisning er andelen sysselsatte betydelig høyere 10. Det meldes om et stort rekrutteringsbehov innenfor helse og omsorgsyrkene og lærere på grunn av avgang til alderspensjon og vekst i befolkningen, blant annet i Ørland. 9 Forlag, trykkeri og medieproduksjon 10 I Sør-Trøndelag jobber 10,3 prosent av de sysselsatte innen undervisning, mot 8,1 prosent i landet for øvrig. 14

15 Den årlige bedriftsundersøkelsen gjenspeiler i liten grad den sysselsettingsveksten vi har sett innenfor offentlig sektor gjennom mange år. Ser man hele sektoren under ett er det 15 prosent av virksomhetene som rapporterer om økt forventet sysselsetting, mens 11 prosent forventer lavere sysselsetting. De aller fleste virksomhetene rapporterer imidlertid om uendret behov for arbeidskraft. I undervisningssektoren har det vært jevn vekst i sysselsettingen over flere år. Vi antar at dette også gjelder for Offentlig administrasjon har kun hatt små endringer i sysselsettingen de siste årene og vi forventer at dette også gjelder for neste år. Undervisning samt helse- og sosialtjenester står for om lag en tredel av sysselsettingsveksten kommende år. Figur 9. Undervisning og helse- og sosialtjenester Undervisning Helse- og sosialtjenester (P) Prognose for sysselsetting Nedenfor vises et sammendrag av forventet sysselsettingsutvikling i fylket neste år. Estimert sysselsetting i 2016 og forventet sysselsetting 2017 fordelt på hovednæring vises. 15

16 Tabell 1. Sammendrag prognose for sysselsetting etter næring 2016 (P) 2017 (P) Vekst Endring antall Jordbruk, skogbruk og fiske ,1 % -5 Utvinning og bergverksdrift ,9 % -122 Industri ,2 % 152 Elektrisitet, vann og renovasjon ,1 % -2 Bygge- og anleggsvirksomhet ,3 % 320 Varehandel og rep. motorvogner ,2 % 33 Transport og lagring ,3 % 102 Hotell- og restaurant ,3 % 15 Informasjon og kommunikasjon ,4 % 73 Finansiering og forsikring ,8 % -91 Eiendomsdrift, teknisk og faglig tj.yting ,8 % 381 Off. adm., forsvar ,6 % 59 Undervisning ,7 % 118 Helse- og sosialtjenester ,6 % 533 Personlig tjenesteyting ellers ,0 % -1 Uoppgitt ,0 % -31 I alt ,9 % Tilbudet av arbeidskraft i Sør-Trøndelag I de foregående avsnittene har vi redegjort for noen trender som påvirker etterspørselen etter arbeidskraft samt at det er gitt et anslag for en forventet etterspørsel etter arbeidskraft. I dette avsnittet vil vi redegjøre for arbeidstilbudet sammen med viktige faktorer som påvirker tilbudet av arbeid. 6.1 Tilpasning på arbeidsmarkedet Tilpasning på arbeidsmarkedet dreier seg om forholdet mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft. Konjunktursituasjonen, arbeidssøkernes egen innsats og resurser, mobilitet, bistand fra NAV og arbeidsinnvandring er alle forhold som har betydning for sysselsettingen. Nedenfor vil vi redegjøre for noen faktorer som påvirker arbeidstilbudet og tilpasningen Flytting Flyttemønsteret er relativt konstant, også over tid. Nettoinnflyttingen til fylket har ligget på mellom og de siste årene. I 2015 var netto innflytting til Sør-Trøndelag i underkant av 2000 personer. Den største nettotilflyttingen finner vi i Trondheim og i nærliggende kommuner i tillegg til Frøya. Netto innflytting til Trondheim var ca personer i Flyttemønsteret viser at folk trekkes mot større regionsentra og kommuner med godt arbeidsmarked. 16

17 6.1.3 Arbeidsmarkedstiltak Bruk av arbeidsmarkedstiltak har en effekt på sysselsettingen. Personer på arbeidsmarkedstiltak regnes normalt ikke med blant de helt ledige. Ved utgangen av november er 0,7 prosent av arbeidsstyrken i fylket på ulike arbeidsrettede tiltak. Andelen tiltaksdeltakere har vært økende det siste året. I 2017 legges det opp til en liten nedgang i tiltaksbruken for arbeidssøkere med tiltaksbehov med et gjennomsnitt på 828 pr. måned. Årsaken er at det er avtalt flere tiltaksplasser for personer som står lenger unna arbeid som har behov for mer tilpasset innsats Pendling Pendlermønsteret i Sør-Trøndelag har vært stabilt over flere år. Nettoinnpendlingen har vært på ca personer, i all hovedsak fra Nord-Trøndelag og nordlige deler av Østerdalen. Fra 2014 steg nettoinnpendlingen til fylket med nesten personer og i 2015 var nettoinnpendlingen på over personer. Det er store forskjeller i mønsteret i fylket. Trondheim har en daglig nettoinnpendling på over personer fra andre kommuner. Vi tror ikke det skjer endringer av betydning i pendlermønsteret som vil påvirke arbeidstilbudet det kommende året. Ved fremtidige sammenslåinger av kommuner og fylker vil dette kunne endre seg Innvandring Arbeidskraftinnvandringen har vært synkende siden 2012 hvor nettoinnvandringen var på ca I 2015 var nettoinnvandringen på personer. Vi har ingen eksakt statistikk på arbeidsinnvandring, og de anslag vi legger til grunn hentes fra generell statistikk i Statistisk Sentralbyrå. De siste ti årene har arbeidsinnvandringen stått for brorparten av økningen i arbeidsstyrken. I følge SSB vil arbeidsinnvandringen til Norge minke i takt med økende økonomisk vekst i Europa. På det nåværende tidspunkt er det vanskelig å si hvordan flyktningene og asylsøkernes deltakelse på arbeidsmarkedet vil bli kommende år. Basert på den store tilstrømmingen av flyktninger i 2015 ble det opprettet flere nye flyktningmottak for å kunne ta i mot de som kom. Det viste seg at antallet flyktninger som kom til Norge ble langt lavere enn forutsett. Dette har fått konsekvenser for flere av mottakene. Som eksempel kan nevnes Holtålen som legger ned to flyktningmottak på slutten av året, med den følge at personer mister arbeidsplassen sin. Dette er et betydelig antall arbeidsplasser i en liten kommune. 6.2 Befolkningsutvikling og utvikling i arbeidsstyrken I tidligere kapitler har vi sett på en del økonomiske og demografiske faktorer som påvirker våre anslag for neste år. Siden april i år har ledigheten gått ned hver måned sammenlignet med samme måned i fjor. Vi forventer at ledigheten vil holde seg stabil i 2017, med et gjennomsnittlig ledighetsnivå som i år. Befolkning i yrkesaktiv alder i fylket har økt med omtrent personer fra 2015 til Fra 2016 til 2017 har SSB prognosert en mindre økning på ca personer 11. I år har gjennomsnittlig beregnet yrkesfrekvens vært på ca. 71,4 prosent. Som tidligere nevnt har vi på grunn av manglende sysselsettings- og arbeidstakertall, beregnet yrkesfrekvens og arbeidsstyrke for hele 2015, 2016 og Neste år forventer vi en 11 Kilde: SSB befolkningsstatistikk 17

18 svak økning i arbeidsstyrken på ca personer og en marginal nedgang i yrkesfrekvens til 71,3 prosent. Økende utdanningstilbøyelighet samt en viss usikkerhet om den økonomiske situasjonen i tiden fremover vil trolig påvirke tilbudet i de yngste aldersgruppene. I de eldste aldersgruppene ser vi en svakt synkende yrkesdeltakelse 12. For de andre aldersgruppene regnes det med bare små endringer. SSB har i sine prognoser antydet en ledighet kommende år på 4,5 prosent, Norges Bank anslår 4,4 prosent og Finansdepartementet 4,6 prosent (AKU-ledighet). Alle anslagene viser en liten nedgang i ledighet fra årets nivå, som ved utgangen av september er på 4,8 prosent. NAV Sør-Trøndelag forventer en gjennomsnittlig registrert ledighet på 2,6 prosent i Inkluderer vi ordinære tiltaksdeltakere forventes en bruttoledighet på ca. 3,1 prosent. På bakgrunn av ovenstående diskusjon regner vi med en yrkesfrekvens på 71,3 prosent av befolkningen i aldersgruppen år (se tabell 2). Tabell 2. Anslag på arbeidstilbud Befolkning år Yrkesfrekvens 71,4 % 71,3 % Arbeidsstyrke Prognose på ledighet i 2017 Tallene for ledighet i 2016 er basert på de første 11 måneder samt estimat for den siste måneden. Arbeidsstyrketallet for 2016 er et oppjustert tall for årsgjennomsnittet. Neste år forventer vi en gjennomsnittlig ledighet i Sør-Trøndelag på ca personer. Dersom det ikke kommer store endringer i den økonomiske situasjonen eller en større endring av arbeidstilbudet 13 som raskt endrer ledighetstallene, legger vi til grunn et ledighetsnivå omtrent som årets. Vi forventer tradisjonelle sesongmessige svingninger i ledigheten med øking etter årsskiftet, nedgang gjennom våren og et nytt hopp i sommermånedene. Tabell 3. Prognose på arbeidstilbud og ledighet Arbeidsstyrke Sysselsatte Gjennomsnittlig ledighet Ledighetsprosent 2,6 % 2,6 % Sysselsettingsfrekvens 14 71,4 % 71,3 % 12 Sysselsettingsstatistikk AKU 13 Jfr. tidligere diskusjon rundt flyktningsituasjonen i Europa 14 Sysselsettingsfrekvensen er yrkesfrekvens fratrukket ledighetsprosenten 18

19 I tabellen ovenfor finnes estimat for ledighet i Nedenfor viser vi et estimat på ledighet i antall og som andel av arbeidsstyrken månedlig for 2017 og den siste måneden i Tabell 4. Prognose på ledighet 2017 Ledige Ledighetsprosent Ledighet 2016 Prognose 2017 Januar ,1 % 3,0 % Februar ,9 % 2,8 % Mars ,8 % 2,7 % April ,7 % 2,6 % Mai ,4 % 2,4 % Juni ,4 % 2,3 % Juli ,6 % 2,6 % August ,6 % 2,6 % September ,3 % 2,4 % Oktober ,3 % 2,4 % November ,3 % 2,4 % Desember * ,4 % 2,4 % Årsgjennomsnitt ⱡ ,6 % 2,6 % *Desember er anslag. ⱡ Årsgjennomsnittet er avrundet Figur 9. Prognose på ledighet i Grafisk fremstilling (P) 3,5 % 3,0 % 2,5 % 3,0 % 2,8 % 2,7 % 2,6 % 2,4 % 2,3 % 2,6 % 2,6 % 2,4 % 2,3 % 2,3 % 2,4 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 3,1 % 2,9 % 2,8 % 2,7 % 2,4 % 2,4 % 2,6 % 2,6 % 2,3 % 2,3 % 2,3 % 2,4 % 0,5 % 0,0 % 19

20 Kilder NAV Nord og Sør-Trøndelag (2016); Bedriftsundersøkelsen 2016 NAV Sør-Trøndelag (2015) Prognose utviklingen på arbeidsmarkedet 2016 Arbeids- og velferdsdirektoratet (2016); Utviklingen på arbeidsmarkedet, Arbeid og velferd 3/2016 Norges Bank (2016), Pengepolitisk rapport nr Norges Bank (2016), Regionalt Nettverk, 3/2016 Norges Bank (2016) Regionalt nettverk 4/2016 SSB (2016), Økonomiske analyser 4/2016 SSB (2016), Økonomiske analyser 4/2016 Finansdepartementet (2016) St. meld. 1, Nasjonalbudsjettet FINN (2016) Det norske jobbmarkedet. Finn jobbindeks, november