Saksframlegg styret i DA

Transkript

1 Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Hilde Wahl Moen Arkiv: Arkivsaksnr.: 20/ NOU 2020:11 Den tredje statsmakt kap.26 Jordskifterettene Direktørens sakssammendrag: NOU: 2020:11 Den tredje statsmakt er nå sendt på høring. I utredningens kap. 26, s.339 flg. drøfter kommisjonen den overordnede utviklingen for jordskifterettene m.h.t. jordskifterettenes framtidige oppgaver og organisering. I dette notatet foretas en gjennomgang og drøfting av flere prinsipielle spørsmål fra utredningen. Formålet er å gi styret et godt grunnlag for å gi innspill til hva som skal være DA sitt syn og hvordan man skal følge opp arbeidet med disse spørsmålene. Administrasjonen tilrår følgende: Ut i fra en samlet vurdering støtter DA kommisjonens forslag og mener at tiden nå er moden for å overføre lov ansvaret for jordskifteloven til JD. DA må sin side må være tydelig på at dette forutsetter at JD har den nødvendige jordskiftefaglige kompetansen. DA støtter kommisjonens forslag om at særregelen om konstitusjoner for jordskiftedommere harmoniseres med tjenestetiden som gjelder for konstitusjoner i de alminnelige domstolene. På et prinsipielt grunnlag støtter DA kommisjonens forslag om å ta vernesakene ut av jordskifterettene. DA tar rapportene fra Magne Reiten og Øystein J. Bjerva videre i form av at det nedsettes arbeidsgrupper som utreder og forbereder dette som høringsnotater som oversendes JD og LMD for videre oppfølging. Ut fra et domstolfaglig syn støtter direktøren kommisjonens tilrådning m.h.t. at en sammenslåing i større grad vil legge til rette for en bedre ressursutnyttelse og faglig utveksling på tvers av dagens organisasjoner. De siste års prosesser, både innad i domstolene men også i store deler av samfunnet, har vist at tiden ikke er moden for å ta dette steget nå, men at dette kan og bør bli et tema i et fremtidsperspektiv. Prosessen rundt kommisjonens arbeid har skapt mye engasjement, men også uro i domstolene. Det er nå viktig å sikre gode prosesser for de vedtatte strukturendringene. Der det ligger til rette for det bør jordskifteretter og tingretter samlokaliseres. Innledning

2 Dette notatet omfatter spørsmål som særskilt gjelder for jordskifterettene. Notatet er derfor avgrenset mot de mere generelle tema i utredningen som, f.eks. tilsynsordningen, prinsippene for fastsettelse av lønn, saksfordeling, utnevnelsesordningen, finansiering m.m. Dette er tema som styret vil få seg forelagt i egne saker. Fra utredningens kap. 26 Jordskifterettene er det seks tema som legges fram til diskusjon. 1.Kommisjonens forslag om at departementsoppfølgingen av jordskifterettene samles i ett og samme departement, jf. utredningens pkt Ansvaret for jordskifterettene er i dag delt mellom to departement. Landbruks- og matdepartementet (LMD) har på sin side fagansvar for jordskifteloven, herunder også jordskifterettenes organisering. Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har fagansvar for en rekke prosesslover som også omfatter jordskifterettene samt domstolsbudsjettene. Kommisjonen anbefaler at lov ansvaret for jordskifteloven og jordskifterettenes struktur overføres til Justis- og beredskapsdepartementet og begrunner dette med at en slik konsolidering vil legge bedre til rette for økt samarbeid mellom tingretter og jordskifteretter. I tillegg vises det til den senere tids utviklingen på andre relevante områder: Felles organer for dispilinær- og tilsettingssystemet Ny rettsmidddelordning Økende grad av samlokalisering mellom tingretter og jordskifteretter Felles prosesslovgivning Over tid har DA i økende grad registrert at denne todelingen er utilfredsstillende både for DA sitt arbeid, men også for jordskifterettene. Korona-situasjonen har dokumentert at dialogen mellom departementene og mellom departementene og DA blir krevende når det kommer til regelverksarbeidet. Fordelen med dagens todeling er at det i LMD i dag er en god fagkompetanse knyttet til jordskiftelov og øvrig lovverk knyttet til fast eiendom, særlig landbrukseiendom. Etter at jordskifteavdelingen i 2006 ble flyttet til DA er også den gjenværende jordskiftefaglige ressursen marginalisert og sårbar og i stor grad knyttet opp mot en person. En annen fordel med dagens situasjon er at veien inn til LMD og beslutningsprosessen oppleves som kort og effektiv. JD sitt faglige fokus er naturlig nok de alminnelige domstolene. Mye av prosesslovgivningen er imidlertid felles for jordskifterettene og de alminnelige domstolene. På dette området er det JD som har den sterkeste kompetansen. Dersom lov ansvar og ansvar for struktur skal overføres til JD er det en forutsetning at JD sørger for å ha den nødvendige jordskiftefaglige kompetansen i egne rekker. : Ut i fra en samlet vurdering støtter DA kommisjonens forslag og mener at tiden nå er moden for å overføre lov ansvaret for jordskifteloven til JD. DA må på sin side være tydelig på at dette forutsetter at JD har den nødvendige jordskiftefaglige kompetansen. 2

3 2.Kommisjonens forslag om at særregelen om konstitusjoner i inntil fire år (3+1) for jordskiftedommere harmoniseres med tjenestetiden som gjelder for de alminnelige domstolene jf. utredningens pkt Etter gjeldende rett, jf. domstollovens 55 e kan jordskiftedommere være konstituert i inntil fire år. Den historiske begrunnelsen for denne særregelen er den særlige sakstypen rettendrende saker også benevnt jordskiftesaker erfaringsmessig tar tid og ofte krever både omfattende teknisk arbeid og prosesser mellom partene. Etter kommisjonens forslag endres konstitusjonsperioden fra fire til tre år. De tradisjonelle jordskiftesakene med arealbytter er betydelig mindre i antall og omfang enn tidligere. Samtidig øker sakstypen bruksordninger. Også bruksordninger kan kreve en viss modningsprosess mellom partene. På den annen side har det tekniske arbeidet i jordskifterettene i løpet av de siste årene blitt betydelig effektivisert. Forslaget fra kommisjonen må også sees i sammenheng med forslaget om en gjennomgang av saksbehandlingsreglene i jordskifteloven med henblikk på å forenkle og effektivisere saksbehandlingsreglene, jf. nedenfor pkt. 5. En effektivisering gjennom saksbehandlingsreglene og innføring av mål på saksbehandlingstid i de rettsendrede sakene vil bidra til at bortfallet av denne særregelen i fremtiden vil ha mindre betydning ved konstituering av jordskiftedommere. DA støtter kommisjonens forslag om at særregelen om konstitusjoner for jordskiftedommere harmoniseres med tjenestetiden som gjelder for konstitusjoner i de alminnelige domstolene. 3. Kommisjonens forslag om at vernesaker tas ut av jordskifterettenes arbeidsoppgaver for å rendyrke jordskifteretten som domstol for fast eiendom. jf. utredningen Jordskifteretten har i dag som oppgave å merke grensene for verneområder foreslått av miljøvernmyndighetene og vedtatt i kgl.res. På årsbasis utgjør dette arbeidet om lag 80 saker og genererer inntekter (sideutgifter) i størrelsesorden 4 mill. kroner. Dette er inntekter som finansierer administrative kostnader, nødvendig teknisk utstyr og avlønning av landmålere som blir midlertidig ansatt for å utføre disse oppdragene. På landsbasis er det ca 1,5 årsverk som er midlertidig ansatt. Det øvrige arbeidet utføres av fast ansatte ingeniører. Kommisjonen foreslår at denne sakstypen tas ut av jordskifterettene og legges enten til private virksomheter eller kommuner. Det sentrale argumentet er å rendyrke jordskifteretten som domstol. Jordskifteretten som en uavhengig domstol bør ikke utføre oppgaver som bare består i teknisk avmerking av grenser som andre instanser og virksomheter har fastsatt. Dersom denne oppgaven tas ut av jordskiftedomstolen betyr det at ingeniørkapasiteten utelukkende kan brukes til domstolens eget saksarbeid. På noe sikt kan dette innebære at man i enkelte deler av landet har behov for lavere ingeniørkapasitet. Spørsmålet om man skal ta vernesakene ut av jordskiftedomstolene har også betydning for arbeidet som jordskifteretten er pålagt med merking og måling etter Finnmarksloven 45: 3

4 Rettskraftige dommer fra utmarksdomstolen samt erklæringer og avtaler som er avgitt eller inngått i samsvar med Finnmarkskommisjonens konklusjoner, kan bringes inn for jordskifteretten som gjennomfører grensemerking i terrenget, koordinatfesting og kartlegging av grensene i samsvar med dommen, erklæringen eller avtalen. Saksbehandlingsreglene i jordskiftelova gjelder så langt de passer. Jordskifteretten settes uten jordskiftemeddommere. Det skal ikke betales gebyr etter jordskiftelova 7-2 til 7-4. Partene skal heller ikke betale for kostnadene ved grensemerking, koordinatfesting og kartlegging av grensene. For tinglysing gjelder jordskiftelova Omfanget på arbeidet med grensemerking etter finnmarksloven 45 har vært langt mindre, enn tilfellet er for vernesakene og vil være av en midlertidig karakter. Likevel gjenstår mange felt som skal behandles i Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen, og det er tidlig å si hvor mange saker som kan havne i jordskifterettene etter denne regelen. Til forskjell fra vernesakene, kan det virke som om jordskifteretten her i større grad skal fastsette grenser, uten at kommisjon eller utmarksdomstol har tatt konkret stilling til hvor grensen skal gå. Jordskifterettens rolle blir her å fastsette grenser for eiendommen. I motsetning til vernesakene, vil det ikke være et vedtak som instruerer jordskifteretten hvor grensen skal fastsettes. Det kan også være nødvendig for jordskifteretten å avgjøre tvister som oppstår om grensene i en slik sak. I jordskiftelagdommer Magne Reitens rapport, se pkt. 4 nedenfor, konkluderes det med at merking og måling etter Finnmarkslovens 45 fortsatt skal ligge til jordskifterettene, mens bestemmelsen om merking av nye vernegrenser tas ut jordskifteloven. Jordskifterettens ansvar for merking og måling av vernegrenser innerbærer at viktig eiendomsinformasjon dokumenteres på en kostnadseffektiv og ikke minst faglig betryggende måte. I enkelte deler av landet har fylkesmannsembetet tidligere benyttet private virksomheter til dette, men av de nevnte årsaker blir disse sakene nå krevd for jordskifteretten. Det er derfor et åpent spørsmål om kommisjonens forslag vil få den nødvendige politiske og faglige støtte. På et prinsipielt grunnlag støtter DA kommisjonens forslag om å ta vernesakene ut av jordskifteretten. 4.Kommisjonens forslag knyttet til rapport fra jordskiftelagdommer Magne Reiten, jf. utredningens pkt flg. I rapporten «Oppgaver inn og ut av jordskifteretten», bestilt av kommisjonen, utreder jordskiftelagdommer Magne Reiten ulike kompetansemessige forhold. I kommisjonens utredninger er hovedpunktene i rapporten kommentert som følger: Brukerperspektivet må fortsatt ivaretas Hensynet til mange selvprosederende parter tilsier at saksbehandlingsreglene må tilpasses Jordskifteretten bør så langt råd er ha eksklusiv kompetanse til å avgjøre spørsmål om fysiske eiendoms- og bruksrettsgrenser Merking av vernegrenser og merking etter Finnmarksloven 45 skal fortsatt ligge til jordskifterettene Jordskifteretten bør få utvidet kompetanse til å holde rettsutgreing 4

5 Jordskifteretten må få kompetanse til å avgjøre tvister internt i reindriften Jordskifterettens skjønnskompetanse må sees i sammenheng med hvordan jordskifterettene organiseres i fremtiden Kommisjonen går ikke detaljert inn i rapporten, men tiltrer flere av de vurderingene og forslag som er gjort i rapporten. Mange av forslagene innebærer lovendringer, både materielt og prosessuelt, og flere av forslagene er av en slik karakter at de må utredes videre. Det er naturlig at DA tar rapporten videre i form av at det nedsettes en arbeidsgruppe som utreder og forbereder dette som et høringsnotat som oversendes JD og LMD for videre oppfølging. DA tar rapporten videre i form av at det nedsettes en arbeidsgruppe i løpet av 2021 som utreder og forbereder dette som et høringsnotat som oversendes JD og LMD for videre oppfølging. 5.Kommisjonens forslag knyttet til rapport fra jordskifterettsleder Øystein J. Bjerva, jf. utredningens pkt I rapporten «Jordskifterettens saksbehandlingsregler forslag til forenkling og økt fokus på effektivitet», utreder jordskifterettsleder Øystein J. Bjerva, hvordan jordskifterettenes arbeidsprosesser og saksbehandlingsregler kan videreutvikles. I kommisjonens utredning er hovedpunktene i rapporten kommentert som følger: Det må utvikles regelverk som gir bedre muligheter til å tilpasse prosessen til den enkelte sak Det bør innføres en hjemmel som gir ingeniørene kompetanse til å gjennomføre teknisk saksforberedelse i jordskifteretten Det fremstår som unødvendig med en obligatorisk saklig og geografisk avgrensing i rettsfastsettende saker Det må settes mål for saksbehandlingstid i jordskifterettene Kommisjonen går ikke detaljert inn i rapporten, men gir støtte til flere av vurderingene og forslagene som er gjort i rapporten. Flere av forslagene er av en slik karakter at de må utredes videre. Det er naturlig at DA tar rapporten videre i form av at det nedsettes en arbeidsgruppe som utreder og forbereder dette som et høringsnotat som oversendes JD og LMD for videre oppfølging. DA tar rapporten videre i form av at det nedsettes en arbeidsgruppe som utreder og forbereder dette som et høringsnotat som oversendes JD og LMD for videre oppfølging. 6. Kommisjonen vurderinger knyttet til en framtidig felles førsteinstans Med utgangspunkt i anbefalingene i begge utredningene tilrår kommisjonen 5

6 «en styrking av samarbeidet mellom jordskifteretter og tingretter, og at jordskifteretter og tingretter som en følge av det samlokaliseres så langt det er mulig. I tillegg til de gevinstene som følger av samlokalisering, vil det også kunne være utviklende og kulturbyggende med tanke på et tettere fremtidig samarbeid om domstolenes oppgaver. Selv om samlokalisering som et første steg etter kommisjonens syn utvilsomt vil være riktig, bør det i et noe lengre perspektiv utredes om det er grunnlag for en sammenslåing av tingrettene og jordskifterettene. En sammenslåing vil i større grad legge til rette for bedre ressursutnyttelse og faglig utveksling på tvers av dagens organisasjoner.» Ut fra et domstolfaglig syn støtter direktøren kommisjonens tilrådning m.h.t. at en sammenslåing i større grad vil legge til rette for en bedre ressursutnyttelse og faglig utveksling på tvers av dagens organisasjoner. De siste års prosesser, både innad i domstolene men også i store deler av samfunnet, har vist at tiden ikke er moden for å ta dette steget nå, men at dette kan og bør bli et tema i et fremtidsperspektiv. Prosessen rundt Domstolskommisjonens arbeid har skapt mye engasjement, men også uro i domstolene. Det er nå viktig å sikre gode prosesser for de vedtatte strukturendringene. Der det ligger til rette for det bør jordskifteretter og tingretter samlokaliseres. (som i vurdering) Ut fra et domstolfaglig syn støtter direktøren kommisjonens tilrådning m.h.t. at en sammenslåing i større grad vil legge til rette for en bedre ressursutnyttelse og faglig utveksling på tvers av dagens organisasjoner. De siste års prosesser, både innad i domstolene men også i store deler av samfunnet, har vist at tiden ikke er moden for å ta dette steget nå, men at dette kan og bør bli et tema i et fremtidsperspektiv. Prosessen rundt Domstolskommisjonens arbeid har skapt mye engasjement, men også uro i domstolene. Det er nå viktig å sikre gode prosesser for de vedtatte strukturendringene. Der det ligger til rette for det bør jordskifteretter og tingretter samlokaliseres. Direktørens innstilling: Til drøfting Sven Marius Urke direktør Solveig Moen avdelingsdirektør 6