Saksframlegg styret i DA

Transkript

1 Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Klaus Kristiansen Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 15/686-5 Klage over avslag på søknad om tilgang til domstolenes elektroniske pressesider Vedlegg: Vedlegg A - Klage over avslag på søknad om tilgang til domstolenes elektroniske pressesider Direktørens sakssammendrag: Vestvågøy kommune har søkt om tilgang til domstolenes elektroniske pressesider. Domstoladministrasjonen har avslått søknaden, og Vestvågøy kommune har klaget på vedtaket. Direktøren har gjennomgått saken på ny, og fastholder sitt tidligere standpunkt. Etter direktørens vurdering er Vestvågøy kommune ikke et presseorgan, og har derfor ikke rettskrav på tilgang til pressesidene. Det foreligger etter direktørens oppfatning heller ikke slike "særlige grunner" som kan gi andre enn pressebrukere tilgang på skjønnsmessig grunnlag. Domstoladministrasjonens vedtak er ikke beheftet med saksbehandlingsfeil som kan medføre ugyldighet. Direktøren legger derfor fram saken for styret som riktig klageorgan. Domstolenes elektroniske pressesider klage på avslag fra Vestvågøy kommune Innledning og bakgrunn Saken gjelder klage på enkeltvedtak. Vestvågøy kommune har klaget på Domstoladministrasjonens vedtak om avslag på søknad om tilgang til domstolenes elektroniske pressesider. Domstoladministrasjonen administrerer og driver domstolenes nettsteder og løsningen for lukkede sider for pressen. Denne oppgaven omfatter behandling og avgjørelse av søknader fra personer som ønsker tilgang til de elektroniske pressesidene. Søknad om tilgang skjer via domstol.no. Denne blir vurdert av en saksbehandler i Domstoladministrasjonens enhet for kommunikasjon, som undersøker

2 om søkeren oppfyller de kriterier som er utarbeidet av Domstoladministrasjonen i tråd med forskrift om offentlighet i rettspleien 6 og 11 og "Rundskriv om offentlighet i rettspleien". Styret er riktig klageorgan for administrasjonens vedtak, jf. domstolloven 33b første ledd andre punktum og forvaltningsloven 28 første ledd. Direktøren har vurdert om det er grunn til å omgjøre vedtaket, men ikke funnet grunn til det, jf. forvaltningsloven 33 andre ledd. Saken legges derfor fram for styret. Domstoladministrasjonens vedtak og Vestvågøy kommunes klage Informasjonssjef Erik Magnus Samland søkte 11. august 2017 om tilgang til domstolenes elektroniske pressesider. Søknaden ble avslått av Domstoladministrasjonen ved vedtak av 11. august Vedtaket hadde følgende begrunnelse: "Du har søkt om adgang til domstolenes pressetjenester. På grunn av at du ikke oppfyller kriteriene (se for å bli godkjent er du ikke innvilget denne adgangen. Dette er en side for å gi meroffentlighet til pressen. For publikum og samfunnet for øvrig vises til berammingslistene "Når går rettssaken?" på domstol.no. Der framgår hvilke rettssaker som til en hver tid er til behandling. Hvis du mener at vedtaket er uriktig kan du sende en klage til postmottak@domstoladministrasjonen.no." Samland klagde på vedtaket i epost av 11. august Klagen er begrunnet slik: "Jeg anfører følgende: Reglene for offentlighet i domstolene i Norge gir som hovedregel allmennheten rett til informasjon om berammede rettsmøter og rett til utskrift av rettsavgjørelser. Ved dette avslaget ber dere meg i praksis heller om å ringe jevnlig, i dette tilfellet Lofoten tingrett, for å be dem sende meg oversikt over rettsmøter og rettsavgjørelser i stedet for å gå gi meg tilgang til å søke dette opp elektronisk selv. Det er lite hensiktsmessig. Tjenesten «Når gå rettssaken?» fungerer ikke. Det kommer opp fire saker fra Lofoten tingrett hvis jeg søker på det siste året. Jeg jobber i dag som informasjonssjef i Vestvågøy kommune i Lofoten, i praksis som en journalist som skriver og refererer nyheter regelmessig fra vårt nedslagsfelt. Hva er den prinsipielle forskjellen mellom meg og journalistene i lokalavisa her oppe? «Forskrift om offentlighet i rettspleien» åpner for at andre enn pressen kan få tilgang til lukkede nettsider. Jeg ber dere vurdere om en informasjonssjef i en kommune faller inn under dette. Jeg påpeker i den forbindelse at det er nyttig og relevant for kommuneledelsen å vite hvilke rettssaker og rettsavgjørelser som skjer i vår region, og mener, som tidligere nevnt, at det er unødvendig byråkratisering at jeg må ringe den lokale tingretten for å få oversikten over dette når det allerede finnes elektronisk. 2

3 Jeg har jobbet i pressen i over 15 år, blant annet i over ti år som mellomleder i VG, og kjenner Vær varsom-plakaten bedre enn veldig mange som jobber i pressen i dag. Journalistyrket er ingen beskyttet tittel, hvem som helst kan i praksis få seg jobb som journalist. Jeg klarer ikke å se argumenter for hvorfor ikke jeg skal ha samme elektroniske oversikt over rettsmøter, tiltaler og rettsavgjørelser som dem." Direktørens vurdering Hvem som kan gis tilgang til domstolenes elektroniske pressesider, er regulert i forskrift om offentlighet i rettspleien av 6. juli 2001 nr første ledd, som har følgende ordlyd: "Domstolene kan legge ut rettsavgjørelser på åpne nettsider for allmennheten og på lukkede nettsider for pressen. Andre kan gis tilgang til lukkede nettsider dersom særlige grunner tilsier det." Pressebrukere har rettskrav på tilgang til domstolenes elektroniske pressesider, jf. 11 første ledd første punktum. Pressebegrepet er ikke definert i forskriften. Om begrepet presse heter det i Justisdepartementets rundskriv G-22/2001 punkt 5.2: "Begrepet presse omfatter alle som opptrer på vegne av massemedier som avis, ukeblad, fagblad, tv og radio, uten hensyn til medlemskap i presseforbund eller lignende. De elektroniske utgavene av massemediene omfattes også. Etter direktørens oppfatning er det klart at Vestvågøy kommunes virksomhet faller utenfor pressebegrepet. Kommunens informasjonsavdeling driver ikke formidling av egenprodusert nyhetsog aktualitetsstoff. Kommunen er ikke omfattet av lov om redaksjonell fridom og «Vær varsom»- plakaten. Andre enn pressebrukere kan i særlige tilfeller gis tilgang til de elektroniske pressesidene, jf. offentlighetsforskriften 11 første ledd andre punktum. Dersom grunnvilkåret "særlige tilfeller" er oppfylt, kan vedkommende søker gis tilgang etter en skjønnsmessig vurdering. Ved anvendelse av skjønnet tar Domstoladministrasjonen utgangspunkt i forskriftens ordlyd og følgende formulering i Justis- og beredskapsdepartementets merknader til offentlighetsforskriften: "Forskriften åpner for at også andre enn pressen kan få tilgang til lukkede nettsider, jf. første ledd annet punktum. Dette vil først og fremst være aktuelt for eksempel andre domstoler, påtalemyndigheten, faste forsvarere, ansatte på universitetene og andre som har et saklig behov for tilgang til slike nettsider." Offentlighetsforskriften med merknader er fra De elektroniske pressesidene har i dag en annen utforming og et annet omfang enn det departementet forutsatte i I merknadene forutsettes det at hver domstol har sine egne elektroniske pressesider, mens dagens pressesider er felles for alle de alminnelige domstolene. De fleste domstolene har valgt å benytte de felles elektroniske pressesidene. 3

4 De elektroniske pressesidene inneholder en utvidet berammingsliste, med blant annet navn på tiltalte i straffesaker, samt uanonymiserte avgjørelser fra domstoler som har valgt å bruke denne løsningen. Alle lagmannsrettene og 43 tingretter bruker de elektroniske pressesidene. Om lag 20 domstoler legger i tillegg ut uanonymiserte tiltalebeslutninger på de elektroniske pressesidene. Pressesidene inneholder følgelig store mengder sensitiv informasjon om lett identifiserbare enkeltpersoner. Brukernes tilgang kan pr. i dag ikke begrenses til å gjelde bare bestemte domstoler eller bestemte sakstyper. Dersom en søker gis tilgang, får vedkommende tilgang til alt som ligger på de elektroniske pressesidene. På denne bakgrunn har Domstoladministrasjonen etablert en noe strengere praksis for søkere som ikke tilhører pressen enn utgangspunktet som antydes i merknadene. Administrasjonen praksis er at det i hovedsak kun er forskere og forfattere med et forsknings- eller journalistisk formål som gis tilgang etter offentlighetsforskriften 11 første ledd andre punktum. Etter Domstoladministrasjonens praksis gis ikke informasjonsavdelinger i offentlige organer eller privat næringsvirksomhet tilgang til domstolenes elektroniske pressesider. I tidligere klagesaker har styret opprettholdt avslag overfor blant annet Forbrukerrådets informasjonsavdeling og DB Schenckers samfunnskontaktavdeling. Direktøren kan ikke se at den konkrete begrunnelsen Vestvågøy kommune har gitt for sin søknad om tilgang, medfører at kommunen står i noen annen stilling enn andre offentlige eller private informasjonsavdelinger. Endring av praksis for godkjenning av søkere som ikke er pressebrukere, vil medføre en betydelig utvidelse av personkretsen som får tilgang til sensitive personopplysninger og informasjon gjennom pressesidene. Eventuelle nye brukergrupper vil ikke være omfattet av pressen etiske regler og redaktøransvaret. Den generelle risikoen for misbruk og spredning ville øke. For informasjon om verserende saker, er brukere som ikke har tilgang til de elektroniske pressesidene henvist til å bruke tjenesten «Når går saken» på domstolenes åpne nettsider, hvor berammingsinformasjon er tilgjengelig i anonymisert form. Behov knyttet til rettsinformasjon og rettskilder bør ivaretas gjennom rettskildetjenester som Lovdata og Rettsdata. Informasjon om egen saksportefølje bør ivaretas gjennom egne saksbehandlings- og informasjonssystemer. Etter Direktørens vurdering er avslaget på Vestvågøy kommunes søknad basert på en riktig lovforståelse, og i samsvar med den etablerte praksis. Det foreligger ingen usaklig forskjellsbehandling, vilkårlighet eller andre ugyldighetsgrunner. Den etablerte praksis er dessuten velbegrunnet, og det er ikke grunnlag for å endre praksis slik at nye og større brukergrupper som ikke tilhører pressen får tilgang til pressesidene. Direktøren foreslår derfor at styret opprettholder Domstoladministrasjonens avslag. 4

5 Direktørens innstilling: Informasjonssjef Erik Magnus Samland i Vestvågøy kommune gis ikke tilgang til domstolenes elektroniske pressesider Sven Marius Urke direktør Solveig Moen avdelingsdirektør 5