MØTEREFERAT. Møtedeltakerne var enige om følgende hovedpunkter:

Transkript

1 MØTEREFERAT Til stede: Kjell Buer Reidar Flaatten Nils Erik Lie Solveig Moen Dag Bugge Nordén Magne Reiten Kirsti Saur Lars Verkland Dato: 14. desember 2007 Møtetid: Møterom: Sak: Borgarting i DAs lokaler Ny rettsmiddelordning ved jordskifte Saksnr Referent: Kirsti Saur Sak Tema 1 Innledning Solveig Moen orienterte kort om bakgrunnen for, og hensikten med møtet. Bakgrunnen for møtet er det pågående arbeidet med revisjon av jordskifteloven, og de foreliggende forslagene til ny rettsmiddelordning ved jordskifte jf. notat nr 7 Anke over avgjerd i jordskifteretten fra arbeidsgruppen i LMD. Notatet har skapt reaksjoner både i lagmannsrettene og jordskifteoverrettene. Hensikten med dette møtet er å klargjøre hva man er enige og eventuelt uenige om. 2 Innlegg fra Magne Reiten 3 Innlegg fra Dag Bugge Nordén 4 Hovedpunkter Hva man er enige/uenige om Det ble presisert at møtedeltakerne ikke møtte med fullmakt fra de øvrige lagmannsrettene og jordskifteoverrettene som ikke var representert på møtet. Magne Reiten gjennomgikk hovedpunktene i sin artikkel Rettsmiddelordningen ved jordskifte, og presenterte sine synspunkter på forslagene til ny rettsmiddelordning jf. nevnte notat nr. 7. Dag Bugge Nordén gjenomgikk hovedpunktene i brev av 29. oktober 2007 til DA fra Nils Erik Lie og Dag Bugge Nordèn, og presenterte sine synspunkter på forslagene til ny rettsmiddelordning jf. nevnte notat nr. 7. Det primære ved valget av rettsmiddelordning er å ivareta de nødvendige funksjonene man må ha for en overprøving av jordskifterettenes avgjørelser. Det må tas utgangspunkt i hvilke avgjørelser som skal prøves, og deretter hvilken kompetanse som kreves. Møtedeltakerne var enige om følgende hovedpunkter: For å kunne behandle de spørsmål som i dag behandles av jordskifteoverrettene er det nødvendig med et overprøvingsorgan med jordskiftefaglig kompetanse De rettsfastsettende avgjørelsene/judisielle avgjørelsene må som hovedregel være avgjort før man starter behandlingen av de rettsendrende avgjørelsene Ved overprøving av de rettendrende avgjørelsene må retten primært settes med jordskiftefaglig kompetanse og med meddommere Ved overprøving av de rettsendrende avgjørelsene er det behov for betydelig saksforberedelse. Dette arbeidet utføres i dag av utredere ved jordskifteoverrettene.

2 Ved utbyggingsjordskifter må det være anledning til å påanke også den jordskiftefaglige delen, dvs. de rettsendrende avgjørelsene Nærmere utdypning av noen forhold: Man må opprettholde et system som tar hensyn til avgjørelsesformenes forskjellige karakter. En vesentlig svakhet ved arbeidsgruppens forslag er at det legges opp til at alle saker skal behandles likt, med samme sammensetning. Det er følgelig ikke tatt hensyn til at jordskifterettenes avgjørelser har ulik karakter, og krever ulik kompetanse. Det foreliggende forslaget om to lagdommere og en jordskiftedommer gir ikke en hensiktsmessig sammensetning av retten. Dette gjelder i særlig grad ved behandlingen av de rettsendrende/jordskiftefaglige sakene. Disse sakene krever først og fremst jordskiftefaglig kompetanse, og primærkompetansen bør derfor være jordskiftefaglig. Det legges ned et omfattende arbeid under saksforberedelsen, og i denne fasen er det også primært behov for jordskiftefaglig kompetanse. De rettsfastsettende/judisielle sakene bør i utgangspunktet behandles som i dag, men det kan åpnes for muligheten til å sette retten med to lagdommere og en jordskiftedommer. Dette bør blant annet av hensyn til lagmannsrettenes fleksibilitet ikke gjøres til et absolutt krav, men forutsetter at det foreligger ledig kapasitet. Videre kan lagmannsrettene ha behov for å kunne tilkalle teknisk bistand for eksempel i forbindelse med grensebeskrivelser. I arbeidsgruppens forslag er det ikke tatt hensyn til at flertallet av sakene bør behandles suksessivt. En generell forutsetning om at de rettsfastsettende og rettsendrende avgjørelsene i en sak skal behandles samtidig, vil i praksis være lite hensiktsmessig og vil medføre dyre og ineffektive prosesser. De rettsfastsettende avgjørelsene bør som hovedregel være rettskraftig avgjort før man går løs på de rettsendrende. Muligheten for å behandle avgjørelsestypene samtidig bør derfor være unntaket. Videre er man ikke enig i LMDs forslag om å fjerne meddommerinnslaget. Uansett organisasjonsform kommer overprøvingsorganene til å dekke store geografiske områder, og det blir av den grunn særlig viktig å ha lokale meddommere. I jordskiftesakene foretas ofte utpregede skjønnsmessige avveininger, der meddommernes skjønnskompetanse og kjennskap til lokale forhold vil være av stor betydning. Behovet for leke meddommere kan ivaretas uansett organisasjonsform. Videre bør det skje en opprydding i begrepsbruken. Blant annet bør man rendyrke domsformen og forliksformen. Man kunne gå bort fra vedtaksformen, og benytte domsformen på avgjørelser med rettskraftvirkning Det er et rettssikkerhetsproblem at de jordskiftefaglige/ rettsendrende avgjørelsene i de kombinerte sakene (saker som kombinerer virkemidlene ekspropriasjon og jordskifte) etter dagens ordning ikke er gjenstand for overprøving. Uansett organisasjonsform må jordskiftedelen i utbyggingsjordskiftene kunne overprøves. Det foreligger to mulige alternativer ved valget av organisasjonsform. Det ene alternativet er å opprettholde jordskifteoverretten som overprøvingsorgan, og det andre er å overføre jordskifteoverrettenes kompetanse til lagmannsretten. Spørsmålet om organisasjonsform er imidlertid ikke bare av rent praktisk karakter, da direkte anke for lagmannsretten innebærer at man tar bort en ankemulighet. Møtedeltakerne var i stor grad enige om hvilke fordeler og ulemper som gjør seg gjeldende ved valget mellom de to alternativene. Vektingen av argumentene var imidlertid på enkelte punkter noe forskjellig. 2

3 5 Valg av organisasjonsform Opprettholde jordskifteoverretten som overprøvingsorgan: Dette vil være den enkleste løsningen å gjennomføre i praksis. Man kan basere seg på dagens struktur uten de tilpasninger som strukturelle endringer vil måtte medføre. Ved å holde seg innenfor gjeldende ramme slipper man også usikkerheten rundt de prosessuelle ringvirkningene og konsekvensene en slik endring vil kunne medføre for lagmannsrettene. Man unngår at noen lagmannsretter får andre oppgaver enn de øvrige. Videre unngår man mulige problemstillinger som en integrering med ulike kulturer kan medføre. Før øvrig unngår man de personalmessige belastningene som en avvikling av jordskifteoverrettene kan medføre. I forhold til brukerperspektivet er det viktig å rydde opp i de vanskelighetene og problemstillingene som dagens rettsmiddelordning representerer. Blant annet er det i praksis ofte svært vanskelig å skille mellom hva som er rettsfastsettende og hva som er rettsendrende avgjørelser, og det kan derfor oppstå stor usikkerhet med hensyn til valg av rettsmiddelinstans. En stor del av problemene skyldes at det er uklart hva partene egentlig anker på. Det vil blant annet være klargjørende om man rydder opp i begrepsbruken, og blant annet skiller mellom forskjellige typer rettsmidler for de ulike avgjørelsene. I sammenheng med brukerperspektivet nevnes for øvrig det store innslaget av selvprosederende parter i jordskiftesakene. Det er mulig at terskelen for de selvprosederende partene vil være lavere, og at det vil være lettere å legge til rette for disse i jordskifteoverretten sammenlignet med lagmannsretten. Et særskilt spørsmål er hvordan man skal sikre forsvarlig overprøving av jordskiftedelen i de kombinerte sakene. Det var enighet om at også jordskiftedelen må kunne overprøves. Reiten og Flaatten mente at dersom jordskifteoverretten opprettholdes bør utbyggingsjordskiftene i sin helhet gå til jordskifteoverretten. Ved å opprette kun en jordskifteoverrett får man et samlet sterkt jordskiftefaglig miljø. Ulempen med en landsdekkende jordskifteoverrett er imidlertid at dette vil medføre konstant reising, med de personalmessige utfordringer dette innebærer. Hvis man skal opprettholde jordskifteoverretten som organ bør man derfor ha minimum to overretter. Ankepunktet er at dette vil føre til mindre enheter og mindre fagmiljø. På den annen side vil en eventuell overføring av overprøvingen av de kombinerte sakene føre til en økning i saksmengden og dermed også behov for mer arbeidskraft til jordskifteoverrettene. Det jordskiftefaglige miljøet vil imidlertid være like lite enten de organiseres som egne jordskifteoverretter eller de overføres til lagmannsrettene. Integrere jordskifteoverretten i lagmannsretten: Dette vil være den mest brukervennlige modellen, dersom man forutsetter at partene slipper å forholde seg til ulike rettsmiddelinstanser og muligheten for å anke til feil domstol. Det er imidlertid ikke nok saker til å opprette en jordskifteavdeling i alle lagmannsretter. Et spørsmål blir da om det skal innføres egne vernetingsregler. De judisielle/rettsfastsettende avgjørelsene bør uansett følge dagens vernetingsregler. Selv om lagmannsretten skulle få ansvar for alt, vil man derfor få mange saker som kanaliseres til to forskjellige lagmannsretter. Og selv om behandlingen skjer ved samme domstol, presiseres det at retten må ha ulik sammensetning ved overprøving av de rettsfastsettende og rettsendrende avgjørelsene. Ved å legge sakene til lagmannsretten, vil man under henvisning til et sterkt fagmiljø innenfor prosesslovgivningen sikre god kvalitet på overprøvingen. Med den tyngde som lagmannsrettene har, vil man også kunne få en positiv effekt når 3

4 det gjelder tillitten utad. For lagmannsrettenes del vil det dessuten kunne være berikende å få medarbeidere med jordskiftefaglig kompetanse. Organisasjonsformen sikrer en god løsning for overprøving av utbyggingsjordskiftene. Disse sakene bør innenfor denne modellen kanaliseres til de lagmannsrettene som får jordskiftefaglig avdeling. Selv om det opprettes jordskiftefaglige avdelinger i noen lagmannsretter, vil jordskifterettenes rettsfastsettende/judisielle avgjørelser fortsatt måtte gå til alle lagmannsrettene slik som i dag. Man vil derfor også etter denne modellen få en form for tosporet system. Å tilføre noen lagmannsretter andre oppgaver enn de øvrige har en prinsipiell side. Men med utgangspunkt i at dette bare skal gjelde de sakene som i dag behandles av jordskifteoverretten, vil man ikke tillegge disse innvendingene avgjørende betydning. Man har også andre eksempler på spesielle vernetingsregler, som for eksempel patent- og varemerkesaker. Dersom det var snakk om å kanalisere også de rettsfastsettende/judisielle avgjørelsene til to eller tre lagmannsretter, ville de prinsipielle innvendingene tre inn med full tyngde. For det ene ville dette medføre et markert skille mellom lagmannsrettene, og ville bety at man innførte spesialdomstoler blant lagmannsrettene. En slik løsning ville derfor være et kraftig brudd med dagens struktur og den enhetlige rettskulturen man har i de alminnelige domstolene. En løsning med slik spesialisering skal det derfor svært mye til for å forsvare. For det andre ville man få to ulike rettsmiddelløsninger avhengig av hvilken domstol som behandlet saken i første instans. 6 Videre lovarbeid Det ble uttrykt bekymring for lovprosessen. Ved en lovreform av dette omfanget burde det vært nedsatt et bredt sammensatt lovutvalg. I den interne arbeidsgruppa fra LMD mangler man først og fremst noen med praktisk erfaring. Referansegruppen oppfattes ikke å fungere slik at den kompenserer for dette. Prosessen har imidlertid kommet så langt at det er vanskelig nå å bringe dette over i en annen form. Man bør imidlertid sterkt spille tilbake til LMD at notat nr 7 må revurderes. DA må sørge for å formidle disse synspunktene til LMD. 7 Oppsummering / avslutning Spørsmålet om å overføre lovansvaret til JD ble også luftet. Dersom en slik overføring ble gjennomført nå, ville sannsynligvis revisjonsarbeidet stoppet helt opp, noe som i seg selv ville være meget uheldig. For å kunne behandle de spørsmål som i dag behandles av jordskifteoverrettene er det nødvendig med et overprøvingsorgan med jordskiftefaglig kompetanse. De rettsfastsettende avgjørelsene/judisielle avgjørelsene må som hovedregel være avgjort før man starter behandlingen av de rettsendrende avgjørelsene Ved overprøving av de rettendrende avgjørelsene må retten primært settes med jordskiftefaglig kompetanse og med meddommere Ved overprøving av de rettsendrende avgjørelsene er det behov for betydelig saksforberedelse. Dette arbeidet utføres i dag av utredere ved jordskifteoverrettene. Ved utbyggingsjordskifter må det være anledning til å påanke også den jordskiftefaglige delen, dvs. de rettsendrende avgjørelsene av jordskifterettens avgjørelser Det foreligger to alternative organisasjonsformer: 1. Opprettholde 4

5 jordskifteoverretten som overprøvingsorgan 2. Integrere jordskifteoverrettens funksjon inn i lagmannsretten 5