Ny jordskiftelov. Samfunnsutviklingsdagene i Ski Øystein J. Bjerva & Fredrik Holth, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Transkript

1 Ny jordskiftelov Samfunnsutviklingsdagene i Ski Øystein J. Bjerva & Fredrik Holth, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

2 JORDSKIFTELOV Lov 21. juni 2013 nr. 100 om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. (jordskiftelova) 2

3 Jordskiftehistorien 1274 Magnus Lagabøtes landslov Soleis skal jord skiftas at alle får teigar jamnbreide, jamlange og jamgode etter landsskylda 1821 Lov angående Jord og Skovs Udskiftning af Fællesskab 1857 Lov om Udskiftning av Jord og Skovs Fællesskab 1859 Utskiftingsvesenet etablert Ekstrem teigblanding og sameie 1882 Ny lov om udskiftning 1897 Utskiftningsavdeling NLH 1950 Lov om jordskifte og Jordskifteverket 1979 Ny lov nytt innhold i begrepet jordskifte 2013 Ny lov vedtatt 3 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN

4 Bakgrunn og hovedformålet med revisjonen Lettere tilgjengelig lov som er lettere å bruke Mange lovendringer i 1979 loven Skillet mellom materielle og prosessuelle regler Begrepsbruk Ankeordningen Stedlig kompetanse Jordskifterettens skjønnskompetanse Forholdet til tvisteloven 4 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN

5 Antallet jordbruksbedrifter etter størrelse (daa)

6

7 Status Prop. 101 L ( ) Omfattende, 518 sider, 130 paragrafer og endringer i 22 andre lover Loven hører fortsatt til LMD Innst. 403 L ( ) Innstilling fra Justiskomiteen (forelagt Næringskomiteen) Bred politisk enighet Ikrafttreden DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN

8 Jordskifterettens saklige kompetanse Rettsfastsettende saker Klarlegging av grenser og rettighetsforhold Kapittel 4 Rettsendrende saker Jordskifte Kapittel 3 Fordeling av arealverdier Skjønn Tiltaks- og vernejordskifte Skjønn etter særlover 8

9 Systematikk Kapittel 1 Formål, verkeområde, definisjonar, saksinnhald og sakstilknyting Kapittel 2 Jordskifterettane Kapittel 3 Jordskifte Kapittel 4 Rettsutgreiing og grensefastsetjing og anna Kapittel 5 Skjønn og andre avgjerder etter andre lover Kapittel 6 Reglar om saksbehandling Kapittel 7 Sakskostnader og gebyr Kapittel 8 Rettsmiddel med vidare Kapittel 9 Ymse reglar 9 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN

10 1-1 Formålsbestemmelse Materielt og prosessuelt innhold Formålet med lova er å leggje til rette for effektiv og rasjonell utnytting av fast eigedom og ressursar til beste for eigarane, rettshavarane og samfunnet. Dette skal skje ved at jordskifteretten bøter på utenlege eigedoms- og brukstilhøve, klarlegg og fastset grenser og rettar, og behandlar skjønn og andre avgjerder etter denne og andre lover. Lova skal òg leggje til rette for rettferdig, forsvarleg, rask, effektiv og tillitsskapande behandling av sakene gjennom offentleg rettargang for uavhengige og upartiske jordskifterettar.

11 1-4 Hva det kan reises sak om for jordskifteretten Jordskifteretten kan behandle krav om a) endring i eigedomstilhøve og rettar for å skape meir tenlege tilhøve, jf. kapittel 3 b) fastsetjing av eigedomstilhøve og rettar, jf. 4-1 c) fastsetjing av grenser, jf. 4-2 og 4-3 d) skjønn og andre avgjerder etter andre lover, slik det går fram av kapittel 5 og av reglane i særlovene 11 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN

12 1-5 Hvem som kan kreve sak Krav om sak kan setjast fram av den som eig fast eigedom, eller har rett knytt til fast eigedom, eller av festar. I område med reindrift etter reindriftsloven, kan distriktsstyret, jf. reindriftsloven 43, siidastyret, jf. reindriftsloven 52, og leiar av siidaandel, jf. reindriftsloven 10, krevje jordskifte i dei høve som 3-8 fjerde ledd og 3-9 andre ledd nemner. Det same gjeld ved krav om rettsutgreiing etter 4-1 og grensefastsetjing etter 4-2. Offentleg styresmakt og andre tiltakshavarar med heimel til å ekspropriere til tiltak og anlegg, kan krevje jordskifte etter kapittel 3. Offentleg styresmakt med heimel til å regulere eigarrådvelde, kan krevje jordskifte etter kapittel 3 og grensefastsetjing etter DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN

13 Organiseringen av jordskifterettene Kapittel 2 Domstolloven gjelder så langt den høver 2-2, jf. dstl. 2 andre ledd Jordskiftesokn 2-1 Tvunget verneting knyttet til eiendommen, jf. 6-3 Kompetansekrav (til dommere) 2-4 Rettens sammensetning i den enkelte sak 2-6 Utgangspunkt enedommer (speilvendt ift. Jskl 1979) Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 13

14 Vilkår for jordskifte 3-2 Utenlege eigedomstilhøve Jordskifteretten kan halde jordskifte etter 3-4 til 3-10 dersom minst éin eigedom eller bruksrett i jordskifteområdet er vanskeleg å bruke på tenleg måte etter tida og tilhøva. Det same gjeld dersom det er grunn til å rekne med at minst éin eigedom eller bruksrett vil bli vanskeleg å bruke på tenleg måte som følgje av eit offentleg eller privat tiltak. Som offentleg tiltak skal òg reknast offentleg regulering av eigarrådvelde eller vedteken reguleringsplan med tilhøyrande omsynssone. Jordskifteretten kan ikkje gjere andre endringar enn dei som er nødvendige for å bøte på dei utenlege eigedomstilhøva som partane har teke opp i jordskiftet. 14 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN

15 Endringer i jordskiftevirkemidlene Etablere realsameie 3-5 Bruksordning for utearealer i eierseksjoner 3-8 tredje ledd Avløse negative servitutter 3-12 Noen virkemidler oppheves minnelig jordskifte Bruksordning i personlige sameier over barskoggrensa Avløsning av servitutter som egen sak (men ikke omskiping) 15 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN

16 Jordskiftevirkemidlene i kap.3 Jordskifteloven videreføres med noen endringer: Ny utforming av eiendom og alltidvarende bruksrett, 3-4 (2b) Opprette sameie mellom eiendommer, 3-5 (Ny) Oppløse sameie og sambruk mellom eiendommer, 3-6 (2a) Dele eiendom etter et "fastsett høvetal", 3-7 (2f, 2g) Regler om sambruk (Bruksordning), 3-8 (2c) Pålegg om fellestiltak og felles investeringer, 3-9 (2e) Etablering av lag og vedtekter, 3-10 (2c) Regler om omskiping og avløsning av bruksretter som hindrer en tjenlig jordskifteløsning, 3-11 og

17 Vernet mot tap 3-18 "Jordskifteløysinga skal ikkje føre til at kostnadene eller ulempene blir større enn nytten for nokon eigedom eller bruksrett." Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 17

18 3-5.Skiping av sameige Jordskifteretten kan etablere sameie mellom eigedommar dersom dette bøter på dei utenlege eigedomstilhøva på en bedre måte enn det å gi reglar om sambruk mellom eigedommer etter 3-8 ville ha gjort. Nytt virkemiddel (selv om det nok finnes eksempler på at dette er gjort tidligere) Hvordan definere «betre måte»? I hvilke tilfeller kan dette være aktuelt? Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 18

19 3-7.Deling av eigedom Jordskifteretten kan dele og forme ut ein eigedom med tilhøyrande bruksrettar etter eit fastsett høvetal. Vilkår bestemt verdiforhold Deling av personlige sameier Skape tjenlige eiendommer Verdsetting Tillatelse etter pbl. og eventuelt jordlova Også i tilfeller hvor flere har kjøpt en eiendom for å dele den til bruk som tilleggsjord 19 JORDSKIFTE ULIKE VIRKEMIDLER

20 3-9.Pålegg om felles tiltak og pålegg om felles investeringar Jordskifteretten kan påleggje felles tiltak og påleggje felles investeringar i samband med bruk av eigedommar eller bruksrettar. Jordskifteretten kan òg påleggje felles tiltak og felles investeringar mellom reindrifta og grunneigarar eller bruksrettshavarar. 20

21 Rettsfastsetting Rettsutgreiing 4-1 Grensefastsetting 4-2 Andre regler om grensefastsetting 4-3 Tvist om underliggende rettsforhold DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN

22 Rettsutgreiing 4-1 Jordskifteretten kan fastsetje innhaldet i rettar og eigedomstilhøve som eiga sak a) i sameige b) i område der det er sambruk mellom eigedommar eller uklart om det er sambruk c) ved registrering av uregistrert jordsameige d) i område med reindrift i det samiske reinbeiteområdet e) i område der det er sambruk av uteareala som ligg til eigarseksjonar.

23 4-2.Grensefastsetjing Jordskifteretten kan fastsetje grenser for fast eigedom og rettar som eiga sak, mellom anna grenser for a) grunneigedom, b) anleggseigedom, c) uteareal som inngår i eigarseksjon, d) jordsameige, e) festegrunn,5 jf. matrikkellova 5 første ledd bokstav e f) offentleg regulering av eigarrådvelde g) samisk reinbeite. Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 23

24 Saksbehandling 6-1 andre ledd viser hvilke deler av tvisteloven som gjelder ved sak etter jordskifteloven Så langt «det høver» 6-23 Avgjerdsformer Uttømmende liste over avgjørelsene jordskifteretten kan ta, og inndeling i hva slags form avgjørelsen skal ha. Vedtak = beslutning Kjennelse Dom (også der det ikke er tvist) Jordskifteavgjørelse 24 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN

25 Ny ankeordning Jordskifteoverretten blir sammenslått med lagmannsretten Ny rettsmiddelordning, der anke til lagmannsrett er det sentrale rettsmiddel. Begjæring om overskjønn ved skjønn som egen sak Lagmannsrettene får jordskiftelagdommer og utreder med teknisk kompetanse. Lagmannsretten blir ulikt sammensatt ved anke over ulike avgjørelser Lagdommer og jordskiftelagdommer i samme rett. Kap. 8 i loven

26 Skjønn etter kapittel 5. Noen hovedpunkter: Bestemmelser om skjønn samlet i ett kapittel Skillet mellom skjønn og andre avgjørelser Skjønn som holdes sammen med jordskiftesak Jordskifterettens eksklusive kompetanse Avtaleskjønn Saksbehandlingsregler Jordskifterettens kompetanse til å avgjøre tvister i skjønn Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 26

27 Skjønn etter kapittel Skjønn i samband med tiltaksjordskifte og vernejordskifte 5-2.Skjønn i samband med jordskifte som følgje av tiltak fastsett av jordskifteretten i vassdrag 5-3.Skjønn og andre avgjerder etter andre lover i samband med sak for jordskifteretten 5-4.Skjønn og andre avgjerder etter andre lover som eiga sak 5-5.Avtaleskjønn som eiga sak 5-6.Skjønn og andre avgjerder i samband med sak for jordskifteretten skilt ut som eiga sak 5-7.Behandlinga av saker etter kapittel Tvist Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 27

28 Skjønn etter kapittel Skjønn i samband med tiltaksjordskifte og vernejordskifte Jordskifteretten held skjønn i samband med tiltaksjordskifte og vernejordskifte. Dette gjeld ikkje slike jordskifte i vassdrag. Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 28

29 Skjønn etter kapittel 5. Før jordskifte Etter jordskifte Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 29

30 Skjønn etter kapittel 5. Tiltaks- og vernejordskifte: Jordskifterettens kompetanse Skjønnsdelen hvordan henger den sammen med «jordskiftedelen» Jordskifteområdet Arealer omfattet av ekspropriasjonshjemmel Verdsetting i skjønnet («kontrollen») Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 30

31 Skjønn etter kapittel 5. LE «Det er lagmannsrettens konklusjon at statens rettsoppfatning ikke kan være riktig. Det er ingen klare spor i de rettskildene det er gjort rede for her som støtter statens syn. Tvert om synes svært mange av utsagnene som er å finne i de forarbeidene som samlet sett må anses som forarbeidene til jordskifteloven 6 tredje ledd samt 61 annet ledd fjerde punktum, å tale for at kontrollskjønnet også skal ta stilling til om de mottatte formuesgoder - naturalerstatningen - er av en slik erstatningsrettslig verdi at det grunnleggende ekspropriasjonsrettslige kravet om full erstatning er oppfylt.» Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 31

32 Skjønn etter kapittel 5. LE «Det er lagmannsrettens vurdering at det følger av hele ordningen med tiltaksjordskifte, slik det er regulert i dag, at jordskifteretten - og ved anke, lagmannsretten - må vurdere ikke bare om det på avgitte areal foreligger formuesgoder som har en høyere ekspropriasjonsrettslig verdi enn den verdien som er «betalt» gjennom skifteplanen. Også de mottatte verdier må vurderes.» Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 32

33 Skjønn etter kapittel Skjønn og andre avgjerder etter andre lover i samband med sak for jordskifteretten Jordskifteretten held skjønn og tek andre avgjerder i samband med sak for jordskifteretten etter a) lov 14. juni 1912 nr. 1 om anlæg av taugbaner og løipestrenger mv. 8, når det er nødvendig av omsyn til jordskiftet b) lov 5. mai 1961 om grannegjerde c) lov 16. juni 1961 nr. 12 om ymse beitespørsmål 7, 9 og 14 d) lov 21. juni 1963 nr. 23 om vegar kapittel VII e) lov 29. november 1968 um særlege råderettar over framand eigedom f) lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann 31 tredje ledd bokstav c, og g) lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift. Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 33

34 Skjønn etter kapittel Behandlinga av saker etter kapittel 5 Kapitla 1, 2, 6 og 8 gjeld så langt dei høver for skjønn og andre avgjerder som jordskifteretten held eller tek etter 5-1 til 5-3. I tillegg gjeld 7-1 andre ledd og Reglane for rettslege skjønn i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker gjeld så langt kapittel 1, 2, 6 og 8 ikkje har reglar om behandlinga. I tillegg gjeld reglane i dei lovene som er nemnde i 5-3, for behandlinga. Avgjerder som jordskifteretten tek som eiga sak etter 5-4 til 5-6, følgjer reglane for rettsleg skjønn i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker. I tillegg gjeld reglane i dei lovene som er nemnde i 5-3, for behandlinga. Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 34

35 Skjønn etter kapittel Tvist Jordskifteretten avgjer under forretninga tvist om retten til og vilkåra for å fremje skjønn eller andre saker etter kapittel 5, og tvist om kva som skal vere emne for skjønn eller anna avgjerd. Jordskifteretten avgjer under forretninga tvist om retten til og vilkåra for ekspropriasjon og tvist om kva som skal eksproprierast. Dersom det i skjønn etter 5-1 første punktum er tvist om eit underliggjande rettshøve om grenser, eigedomsrett eller anna innan jordskifteområdet og som det er nødvendig å ta stilling til for at saka skal kunne avgjerast, skal jordskifteretten etter krav frå ein part, avgjere dette. Jordskifteretten kan som del av skjønn i samband med vernejordskifte etter 5-1 første punktum, avgjere om det skal ytast erstatning for den råderettsavgrensinga som følgjer av den offentlege reguleringa av eigarrådvelde. Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 35

36 Prop. 101 L s I lovforslaget 5-8 første ledd får jordskifteretten heimel til å bruke skjønnsprosesslova 26 og 48 for saker som blir behandla etter lovforslaget kapittel 5. Heimelen er såleis generell. Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 36

37 Prop. 101 L s. 257 Jordskifteretten avgjer om det er nødvendig å avgjere tvisten ved dom av omsyn til jordskiftesaka. Når omgrepa «kan» og «nødvendig» blir brukt, slepp jordskifteretten å avgjere alt som måtte oppstå av tvistar. I lovforslaget tredje ledd andre punktum står det at jordskifteretten kan avgjere med endeleg verknad om det skal ytast erstatning som følgje av offentleg regulering av eigarrådvelde. Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 37

38 Spørsmål?