Referansegruppa, arbeidsgruppa, Pål Vidar Solli, Inger Grette UTARBEIDING AV NY JORDSKIFTELOV 4. MØTE I REFERANSEGRUPPA

Transkript

1 Referat Møte om: Utarbeiding av ny jordskiftelov 4. møte i referansegruppa Saksnr.: Tilstede: Kristin Bjella, Kirsti Saur, Ove Flø, Karl Inge Rommen, Ranveig Finanger, Tore Hagen, Alf Bruland, Hans Sevatdal, Tormod Olsen, Lars Håvard Verkland, Karl-Otto Thorheim, Kåre Selvik, Ingrid Aasen, Anton Bachke, Tom Saugnes Dato: (kl ) Møteleder: Referent: Kopi til: Kåre Selvik Tom Saugnes Referansegruppa, arbeidsgruppa, Pål Vidar Solli, Inger Grette UTARBEIDING AV NY JORDSKIFTELOV 4. MØTE I REFERANSEGRUPPA Ingen merknader til innkallingen og referatet fra 3. møte. Kåre Selvik orienterte om endringer i referansegruppa og arbeidsgruppa. Liv Oddveig Nergaard og Una Kvalvaag har gått ut av referansegruppa. Lars Håvard Verkland møter for DA som leder for jordskifteenheten til ny leder er plass. Anton Bachke har også trådt ut av referansegruppa og gått over i arbeidsgruppa som ansatt i departementet med revisjon av jordskifteloven som arbeidsoppgave. Møtefrekvensen fremover: Møtet berammet til 5. juni er avlyst, jfr e-post av 16. mai til referansegruppa. Neste møte blir da 17. oktober (evt.16.). Videre er avsatt 12. desember. 1. Lovstruktur notat nr. 8 versjon 1. Innledning ved Tom Saugnes, deretter diskusjon på bakgrunn av forslagene i notat nr 8. Generelle synspunkter fra referansegruppa: Utkastet til struktur innebærer en fare for gjentagelser, ved at vilkår vil kunne gå igjen dels i generelle bestemmelser og dels i bestemmelsene om de enkelte virkemidler. Arbeidsgruppa må være oppmerksom på Side 1

2 dette, og på at flere virkemidler kan være aktuelle i den enkelte sak og at loven må tilpasses dette. Forslag om at 3-4 gjøres til bestemmelse med hovedvilkår og med henvisninger til særvilkår i bestemmelsene om de enkelte virkemidlene. Også kritiske merknader til inndelingen med paragrafnummerering. JD kan tenkes å protestere på dette. Det kan bl.a. bli problematisk å innarbeide nye regler senere. Noen merknader også til språket: moderne nynorsk er ønskelig. Det må ikke brukes gammeldagse begreper. Begrepsbruken må gjennomgås nøye. For øvrig merknader om at oppsettet virker ryddig og pedagogisk og at en foreløpig ikke bør forkaste den foreslåtte løsningen. Arbeidsgruppas oppsummering mht lovstruktur og språk: - Arbeidsgruppa arbeider foreløpig videre med lovtekstene etter den strukturen som er lagt fram. - Det tas sikte på å skrive loven i en moderat nynorsk språkform. - Begrepsbruken vil bli vurdert nøye. Innspill fra referansegruppens medlemmer mottas gjerne skriftlig. - Ekspertise utenfor departementet er allerede involvert i forhold til språk og begrepsbruk. 2. Gevinst eller ikke-tap notat 9 versjon 1. Overveiende kritiske synspunkter på forslaget i notatet om gevinst til alle involverte eiendommer som vilkår for jordskifte. Dagens hovedkriterium for jordskifte bør ikke endres. Garantien mot tap er grunnlaget for jordskifte, med unntak av nye virkemidler i 2 h og i. Foreliggende rettspraksis mht tjenlighet lett å forholde seg til. Liten gevinst ved endring, men fare for prosessdrivende virkning. Arbeidsgruppas oppsummering mht gevinst eller ikke-tap: - forslaget om endringer i ikke-tapsprinsippet legges til side. 3. Jordskifte (rettsendrende saker) notat nr 3 versjon Synspunkter på helheten Referansegruppa ga uttrykk for ulike synspunkter på at samfunnet trekkes inn i formålsparagrafen(e). Det å trekke samfunnet inn i formålet kan gi inntrykk av at jordskifterettene er forvaltningsorgan, ikke domstoler. Viktig å markere uavhengighet i forhold til forvaltningen. Alle lover har på den annen side et formål om samfunnsmessig effekt, og det har ikke så stor betydning å nevne dette i en ny jordskiftelov. Det er mer et formuleringsspørsmål. For øvrig synspunkter på at det bør skrives mer om jordskifte med andre formål enn landbruk. Loven skal gjelde også i forhold til hytteutbygginger, Side 2

3 kraft/fallretter, urbane jordskifter m.v. Det er ønskelig med mer fokus på dette i det som skrives Gjennomgang av notat 3 versjon 3 - side for side: Punkt : Diskusjon om verdsettingsprinsippene. Det kom frem synspunkter på at bare bruks- og salgsverdi kan bli for snevert, men at objektivisering er nødvendig. I ekspropriasjonssammenheng kan alle hensyn være relevante, også mer subjektive hensyn/- konsumentverdier/ affeksjonsverdier. Jordskifte skal ikke gi dårligere vern mot verditap enn ekspropriasjon, uansett verdimål. Bemerkninger om at panthavere bare er interessert i salgsverdi. Punkt : Det kom frem kritiske merknader til begrepsbruken. En del jordskiftefaglige uttrykk vil være vanskelige å forstå for selvprosederende parter. Bruken av begrepet rettsendrende saker uvant. Jordskifte bør brukes frem for rettsendrende, men det må likevel sondres mellom rettsendrende og rettsfastsettende saker. Begrepene fullbyrdelsesdom/fastsettelsesdom kan kanskje dekke dette, men sondringen er tatt bort i tvisteloven, der én bestemmelse nå dekker begge. Begrepsbruken bør også sees i forhold til ankespørsmålet. Enklere ankesystem kan kanskje gi enklere begrepsbruk. En definisjonsbestemmelse vil lette tilgjengeligheten og bør tas inn i loven, og den bør komme tidlig. Punkt : Synspunkter på at begrepet urfolks livsgrunnlag bør strykes. Litt for bastant og dels ukorrekt. Mange urfolk er ikke en del av reindrifta. Punkt 2.3. Bemerket fra referansegruppa at vilkårene for jordskifte går igjen i flere bestemmelser. Påpekt fra arbeidsgruppa at rettingsnotatet endrer på dette. Punkt 2.4. Synspunkter på at notatet bør trekke opp de store problemstillingene innledningsvis og være mer pedagogisk på hva som kommer ut over i notatet. Videre bør andre problemstillinger enn landbruk problematiseres, hytter, fritid etc. Disposisjonsprinsippet bør også diskuteres mer i forhold til rettens bruk av virkemidlene. Synspunkter på at retten ikke vil stå helt fritt i forhold til påstanden, dvs. hvilke(t) virkemiddel som er krevd behandlet av jordskifteretten. Punkt 3.1. Synspunkter på at skillet mellom gjeldende rett og ny lov må bedre fram. Lovfesting av saksforberedende møte frarådes. Dette kan være opp til retten å avgjøre. Det bør ikke Side 3

4 legges opp til flere møter enn nødvendig. Utgangspunkt kan tas i tvistelovens kap. 9. Unntak må begrunnes. Punkt 3.2. Begrepet skiftefeltet bør gis bredere drøfting. Hva legger en i dette i dag? Bør det fortsatt brukes? Definisjon i alle fall ønskelig. Påpekt at en yttergrense må defineres for et hvert jordskifte. Punkt Påpekt at skiftefeltets yttergrenser ikke nødvendigvis følger eiendomsgrenser. Se på ordlyden i utkastets 3-7. Uttrykket minnelig makeskifte kan vurderes byttet med avtale. Det ble vist til at eiendomsregistreringsloven omhandler grensejustering. Proposisjon fremmes i løpet av våren. Punkt Begrepet skiftegrunnlaget bør defineres. Synspunkter på at dette ikke uten videre er et godt begrep pr i dag. Punkt Synspunkter på at verdsettingsprinsippet må henge sammen med objektive og subjektive bruksverdier. Men subjektive verdier vanskelig å håndtere. Spørsmål om hvor tett koblingen er mellom 3a og verdsettingsvurderingene. Dette er ikke identiske vurderinger. Mange typer ressurser/verdier fanges ikke opp av verdimålene. Eks verdien av strandlinje. Verdien av allmenningsretter også vanskelig å fange opp. Grunnprinsippet må være som i ekspropriasjon der noe er relevant og noe ikke. Viktig også å tenke ut over jord/skogbruk. Mange saker gjelder nå urbane områder. Skjønnsmanns- og jordskifteutvalget kan slås sammen. Jordskifte opererer med relative verdier. Punkt 5.2. Overskriften til 3-11 bør lyde Avløysing og omlegging av bruksrettar m.v. Det ble varslet at Tekna vil ta eierseksjonenes forhold til jordskifte opp med KRD og LMD. Det kan tenkes tilfelle der en etter seksjonering ikke er enig om hva som er felles areal og hva som ligger til den enkelte seksjon. Verken tingretten eller kommunen kan gjøre noe med dette. Synspunkter på at avløsning av bruksretter må sees i sammenheng med servituttloven og at ordbruken må strammes opp når det gjelder positive servitutter. Også vist til at kreativiteten er stor når det gjelder å bruke avløsningssaker for å oppnå eiendomsmessig gode løsninger i form av tomter. Punkt 5.3. Ordlyden i 3-12 kan forenkles. Skal oppregning med to punkter opprettholdes bør bestemmelsen vise til andre bestemmelser slik at den rettslige betydningen fremgår. Ellers synspunkter på at notatet bør fremheve at det må foreligge en bindende avtale, og at jordskifteretten bør gis kompetanse til å avgjøre om slik avtale foreligger. Side 4

5 Punkt 5.5. Det bør klargjøres hva som ligger i felles tiltak (utkastets 3-14) kan også gjelde kraftverk, parkeringshus etc. Punkt 5.6. Det ble vist at det er diskusjon rundt bestemmelsene i 2 h og i. Formuleringene er kanskje uheldige. Spørsmål om hvilke parter som skal være med på en verdiøkning. MD har en proposisjon på gang der byggeområde avklares. Punkt 6.9. Bredere gjennomgang tas når dette kapitlet er mer helhetlig. For øvrig synspunkter på at jordskifteretten skal ha en mer aktiv rolle i forhold til jordleieavtaler, og gjerne avtaler om kjøp og salg. Jordleie er bruksrett og hører hjemme i denne sammenheng. Punkt Synspunkter på loven som rammevilkår for avtaleinngåelse. Partene har full rådighet og kan inngå avtaler som alternativ til jordskifte. Dette kan sies mer eksplisitt. Arbeidsgruppas oppsummering mht jordskifte/rettsendrende saker: - Det foretas en kritisk gjennomgang av behovet for å ha samfunnet med i lovens formålsparagraf(er). - Det utarbeides et notat om verdsetting og forholdet jordskifte ekspropriasjon. - Begrepsbruken vurderes nøye. Det lages utkast til definisjonsbestemmelse. - Innledning og mer pedagogisk fremstilling, samt forholdet til disposisjonsprinsippet vurderes. - Jordleieavtaler vurderes i forbindelse med vurdering av jordskifterettens meklingsplikt. - Ny versjon av notatet legges frem på referansegruppemøtet i oktober. 4. Anke notat nr 7 versjon 2. Det fremkom synspunkter på at det er gjort et godt arbeid med uttredning av ankespørsmålet. Oppfatningene ute mht løsninger kan være delte, men trolig mener flertallet av jordskifterettene at den enspora modellen - med alle anker til lagmannsretten, som er sammensatt med jordskiftedommer - er god. Men det er et spørsmål om en skal ha faste jordskiftelagdommere eller en tilkallingsordning. Tilkallingsordning kan gi dommere med bedre tilknytning til det som skjer ute i felt. Tilkalte dommere er på den annen side ikke en del av retten, de er fremmede i miljøet og instansen, og derfor et spørsmål om en bør legge opp til dette. Rettssikkerheten kan være best tjent med faste dommere. Samarbeidet med teknisk personell heller ikke så enkelt ved tilkallingsordning. Med tilkalte dommere kan man på den annen side lettere unngå underbeskjeftigelse/ledighet blant dommerne. Side 5

6 Synspunkter også på at jordskiftelagdommer bør stå for saksforberedelsen. Ordning med meddommer passer da ikke. Usikkert hvordan lagdommerne og det øvrige juridiske miljøet vil reagere. Ønskelig å trekke inn dommermiljøet. Ikke uten videre uproblematisk å innføre en ny gruppe med jordskiftelagdommere. En annen betegnelse enn jordskiftelagdommer kan eventuelt vurderes. Eventuelle protester vil også ha bakgrunn i frykten for å få inn mange nye saker. På den annen side er ressursene tenkt slått sammen og det blir ikke flere saker enn de som finnes systemet. De uklarheter som rår nå, må bort. De kombinerte sakene taler for ankeinstans der både juridisk og jordskiftekompetanse er med. Jordskiftekompetansen må med i alle saker som har et jordskifteelement. Dette bør lovfestes. Også synspunkter på at jordskifteoverrett kan være en løsning. Gir lavere terskel for selvprosederende parter. Forståelse for tanken med å fjerne overretten, men dette er ikke en dyr ordning. Alternativ kan være overrett som tilføres juridisk kompetanse når det er behov for det. Men det ble fremholdt at det vil bli lettere å tilslutning til innkalling av jordskiftedommere enn av lagdommere. Videre fremholdt at en fordelingsinstans også er en mulighet. Den lovteknikk som er valgt i notatet virker fornuftig. Det er pedagogisk nødvendig med gjentagelse av hovedregler. Det gir dobbeltregulering, men dette er ikke problematisk. Regelverket vil bli vanskeligere å forstå uten en slik løsning. Dersom kapitlet uansett blir veldig langt kan en vurdere å ta med tvistelovens regler i sin helhet. For øvrig må henvisningene i kap. 8 sees i sammenheng med den generelle henvisningsbestemmelsen innledningsvis i loven. I notatet bør for øvrig sees nærmere på silingsbestemmelsene, 8-7 og forholdet til ankesum i tvisteloven. Spørsmål om ikke totalverdi bør være over ankesum. Arbeidsgruppas oppsummering mht anke: - Det jobbes videre ut fra tidligere konklusjon om ett spor for ankebehandlingen, dvs. lagmannsretten. - Det ses nærmere på hvordan jordskiftekompetansen trekkes inn i lagmannsretten; tilkalling eller faste dommere, eventuelt pool av dommere. - Det vurderes å trekke en lagdommer inn i referansegruppa 5. Formålsparagraf notat nr 4 versjon 2. Notatet ble ikke gjennomgått. Spørsmålet om formålsparagraf ble behandlet i forbindelse jordskiftebestemmelsene, jfr notat nr 3 versjon 3 - så langt forslaget til formålsparagraf for jordskiftesakene anses å påvirke utformingen av øvrige Side 6

7 bestemmelser i lovutkastets kapittel 3. Drøftelse av forslagene til formålsparagraf ut over dette ble utsatt til neste møte. 6. Eventuelt Det ble reist spørsmål om eventuell avslutningsmarkering for referansegruppa i desember. Det ble bl.a. vist til tidligere markeringer og antydet visse presedensvirkninger av disse. Arbeidsgruppa ser nærmere på spørsmålet om markering. Side 7