Kurs i matrikkelføring. Sakstyper matrikkelenhet Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kurs i matrikkelføring. Sakstyper matrikkelenhet Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter"

Transkript

1 Kurs i matrikkelføring Sakstyper matrikkelenhet Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter

2 Innhold Sakstyper... 2 Jordskifterettene... 3 Hva er jordskifte?... 3 Sakstyper etter jordskifteloven... 3 Rettsendrende saker... 3 Rettsfastsettende saker... 4 Skjønn... 4 Saksgang etter jordskifteloven... 4 Føring av krav fra jordskifteretten i matrikkelen... 8 Matrikkelføring av framsatt krav om sak for jordskifteretten... 8 Vedlikehold av framsatt krav om sak for jordskifteretten... 9 Slette framsatt krav om sak for jordskifteretten... 9 Krav om matrikkelføring av sak utført av jordskifteretten Innhold i krav om matrikkelføring av jordskiftesak Matrikkelføringen Matrikkelføring av avtale eller vedtak om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane Vilkårene for å matrikkelføre avtale eller vedtak om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane Matrikkelføring av forurenset grunn og kulturminner Matrikkelføring av offentlige pålegg Dokumentet er ikke oppdatert i forhold endringer i matrikkelforskriften og endringer i jordskifteloven som trådte i kraft Følgende dokumenter må derfor sees i sammenheng med dette dokumentet og vil dermed også være pensum: Link til endringer i matrikkelforskrifen: Forskrift om endring i forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) mv Forskrift om endring i forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter januar Versjon 1.0 Side 2 av 15

3 Rundskriv H-18/15 Endringer i matrikkelforskriften fra 1. januar 2016 mv.: Denne loven er ikke pensum Lov om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. (jordskiftelova) Sakstyper De aktuelle sakstypene i denne kategorien er matrikkelføring av: Framsatt krav om sak for jordskifteretten jf. ml 22 og mf 46 Krav om føring av sak utført av jordskifteretten jf. ml 22 og mf 46 Avtale eller vedtak om erverv av grunn til offentlig veg- eller jernbane jf. ml 22 og mf 48 Forurenset grunn jf. ml 22 og mf 61 og kulturminner (offentlige pålegg) jf. ml 11 og mf 62 De to første sakstypene vil bli beskrevet i samme delkapittel: Føring av krav fra jordskifterettene Jordskifterettene Hva er jordskifte? Jordskifteretten er en særdomstol. Det vil si at det er positivt angitt hvilke type saker den kan behandle i motsetning til de alminnelige domstoler som må ta lalle type saker med mindre annet er fastsatt. Det er i dag 34 jordskifteretter og 5 jordskifteoverretter i landet. Jordskifte ble fram til jordskifteloven av 1950 kalt utskifting. Utskifting ble holdt av utskiftingsretten som ble ledet av utskiftingsformannen og en del av avgjørelsene kunne ankes til overutskiftingsretten. Utskiftingsretten eller jordskifterettene oppsto med jordskifteloven av 1857 ved at en fikk offentlig tilsatte tjenestemenn som ledet retten. Det er regler om jordskifte helt tilbake i landsloven av Sakstyper etter jordskifteloven De sakstypene jordskifteretten behandler kan deles inn i tre hovedgrupper: Rettsendrende saker Dette er som navnet tilser saker der en endrer eksisterende forhold og fastsetter hvordan det skal være for framtiden mellom to eller flere parter. Jordskifteretten har en rekke virkemiddel i denne typen saker som er listet opp i jordskifteloven 2. Det er blant annet adgangen til å oppløse jordsameier, bytte om på grunn og retter, avløse bruksretter, ordne bruken der det Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter januar Versjon 1.0 Side 3 av 15

4 er sambruk og felles tiltak. Med endringer i jordskifteloven i 2007 har jordskifteretten også fått adgang til omforme eiendommer eller fordele planskapte verdier/kostnader i sammenheng med reguleringsplan. Rettsfastsettende saker Dette er saker der jordskifteretten avgjør hvordan rettstilstanden er mellom parter. De typene saker jordskifteretten kan behandle som rettsfastsettende saker er gitt i jordskifteloven 88 og 88a. Det er grensegang og rettsutgreiing i områder med sambruk. Grensegang kan gjelde for grense mellom matrikkelenheter eller bruksretter. Tilsvarende kan rettsutgreiing gjelde områder der det er sameie til grunn eller til bruksrett eller det er sambruk på grunn av bruksretter. Skjønn Jordskifteretten kan holde skjønn som egen sak etter vegloven, gjerdeloven, servituttloven eller reindriftsloven. Partene kan i sammenheng med avståelse av grunn eller retter i sammenheng med vern eller utbygging avtale at jordskifteretten holder i det som er kalt avtaleskjønn. Blir det holdt jordskifte i sammenheng med utbygging av offentlig veg eller jernbane skal alltid jordskifteretten holde ekspropriasjonskjønn for de ulemper og tap en ikke klarer å løse ved jordskifte. Saksgang etter jordskifteloven Saksgangen for jordskiftesaker vil varier med sakstype og hvilke vansker partene ønsker løst i jordskiftesaken. Det er hjemmelshaver til grunneiendom eller innhaver av evigvarende bruksrett som kan kreve jordskifte. Det er tilstrekkelig at det er en som krever jordskifte selv om det vil involvere en rekke andre parter, med unntak av sakstypene i forhold til planskapte verdier/kostnader. Det offentlig kan kreve sak i sammenheng med deling og avhending av landbrukseiendom som tilleggsjord. Etter at kravet om jordskifte har kommet inn til jordskifteretten skal kravet forkynnes for de parter saken angår på etterviselig måte. Kommunen skal orienteres om at det er mottatt krav om jordskiftesak. Saksforberedelsen videre kan være skriftlig eller muntlig. I en del tilfeller bruker jordskifteretten saksforberedende møter for å klargjøre hva som ønskes løst i saken, få fram bevis og andre dokument eller gjøre teknisk arbeid som vil komme til nytte senere i saken. Referat fra saksforberedende møter blir en del av rettsboka for saken sammen referat og avgjørelser fra ordinære rettsmøter. Når saken står for tur til å startes opp og den er tilstrekkelig opplyst innkalles partene til rettsmøte på etterviselig måte. Det første retten tar stilling til er fremme av saken. I rettsfastsettende saker og skjønn vil det gjøres svært enkelt eller som en del av selve avgjørelsen på saken. I disse sakstypene er det bare spørsmål om rekvirenten av saken kan Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter januar Versjon 1.0 Side 4 av 15

5 kreve slik sak og om jordskifteretten har kompetanse til å behandle saken. Med andre ord bare konstantere at de formelle vilkårene er oppfylt. Som oftest vil jordskifteretten fortsette med hovedforhandlinger i saken i samme møte der de klargjør hva de bygger sitt syn på ut fra bevis, eventuelle vitner og rettslig sett. I de rettsendrende sakene må det tillegg til avklaring om de formelle vilkårene er oppfylt også tas stilling til om de materielle vilkårene er til stede. Med at de materielle vilkårene er til stede siktes det til at vilkårene satt i jordskifteloven 3 bokstav a er oppfylt. Her går det fram at jordskifte ikke kan fremmes dersom kostnaden og ulempene for hver enkelt part blir større enn nytten. Dette blir kalt ikke-tapsgarantien og er hele grunnlaget for at en part kan trekke inn en rekke andre parter i saken som ikke ønsker saken eller endringer for sin eiendom/rettigheter. Når en rettsendrende sak er fremmet må det klargjøres hvordan situasjon i det som omfattes av jordskiftet er. Det vil si å klarlegge grenser og eventuelle rettigheter som vil bli berørt av jordskiftet. Er det tvister mellom parter kan de bli nødvendig behandle en eller flere tvister, og avsi dom som kan settes til forhånds påanke. Det vil si at avgjørelsen kan påankes separat uten at jordskiftesaken er avsluttet. Kan partene enes om situasjon eller legge til grunn et gitt grunnlag vil jordskifteretten fastsette dette med rettsfastsettende vedtak som har samme virkning som dom. Omfatter jordskifte bytte av grunn og rettigheter eller avløsing av rettigheter må det som går i bytte mellom parter verdsettes. Er det mangelfull kartlegging i området kan det være behov for supplerende målinger eller kartlegging. En god del av dette arbeidet utføres uten at jordskifteretten er samlet av jordskifterettens tekniske personale eventuelt med bistand av parter. Når situasjon før jordskifte og verdien hver enkelt av partene går inn i jordskiftet er fastsatt har jordskifteretten fått på plass skiftegrunnlaget. Når det er stadfestet kan jordskifteretten gå i gang med skifteplanlegging og legge fram forslag til hvordan situasjon etter jordskifte skal være. Jordskifteretten kan bruke ett eller flere av de virkemidlene de har etter jordskifteloven 2. Utakst til skifteplan legges fram for partene som kan komme med sine synspunkt. Etter at partene har fått uttale seg fatter retten et rettsendrende vedtak om hvordan situasjon skal bli etter jordskifte. Når skifteplan er vedtatt blir de nye grensene merket og målt. Det blir satt opp en beskrivelse av hvordan de forholdene er etter jordskifte med hvordan eiendommene er utformet, hvilke veier som er lagt ut til felles bruk med mer. Det blir laget en grensebeskrivelse for de grensene som er nye, gamle som fortsatt skal gjelde og er innmålt og grenser for bruksretter. Det lages jordskiftekart som viser den nye situasjonen som sammen med rettsboken er sluttproduktet av saken. Rettsbok med resultatet av jordskifte vedlagt eventuelle kart forkynnes for partene. Jordskifterettens avgjørelser kan ankes. Jordskiftesaker har et todelt ankesystem med at noe kan ankes til jordskifteoverrett og noe til lagmannsrett. Litt forenklet kan en si at alle skjønnsmessige vurderinger som materielle vilkår for fremme av saken, verdsetting og valg av skifteplan kan ankes til jordskifteoverrett. Dommer og rettsfastsettende vedtak som Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter januar Versjon 1.0 Side 5 av 15

6 fastsetter hvordan forholdene er mellom parter som grenser, andeler i sameie og liknende ankes til lagmannsrett. Etter at saken er rettskraftig, jordskifterettens avgjørelser ikke kan angripes med ordinære rettsmiddel, skal jordskifteretten sende krav om matrikkelføring av jordskiftesken til kommunen. Når retten har fått melding om at saken er matrikkelført sendes den til tinglysing før saken med tilhørende dokument arkiveres hos jordskifteretten. En grafisk framstilling saksgangen i en sak for jordskifteretten etter jordskifteloven 2 går fram av figuren nedenfor. Figuren er hentet fra NOU 2002:9 Jordskifterettens stilling og funksjoner og viser derfor ikke de endringer matrikkelloven har medført. Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter januar Versjon 1.0 Side 6 av 15

7 Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter januar Versjon 1.0 Side 7 av 15

8 Føring av krav fra jordskifteretten i matrikkelen Før matrikkelloven kom rapporterte jordskifteretten til kommunen når de hadde opprettet eller sammenslått matrikkelenheter for oppdatering av GAB. Tilsvarende rapporterte de til kommunen eller Kartverker for oppdatering av grenser i DEK. Rapporteringen skjedde når saken var rettskraftig, og som regel når jordskifteretten skulle arkivere saken. Etter delingsloven kunne jordskifteretten selv føre sammenslåinger og ta inn midlertidig forretning eller målebrev i rettsboken for endringer i grunnboken uten at det ble ført i GAB først. Med den sperren som ligger i tinglysingens system etter innføringen av matrikkelloven er ikke dette mulig lenger. Jamfør matrikkelloven 22 andre ledd skal kommunen føre opplysninger om saker fra jordskifteretten inn i matrikkelen. Dette skjer ved rapportering til kommunen i to faser. I første fase skal jordskifteretten melde til kommunen når en jordskiftesak er krevd hos jordskifteretten. Kommunen skal føre hvilke matrikkelenheter som ligger under jordskifte. I neste fase er jordskiftesaken avsluttet og rettskraftig. Jordskifteretten skal da kreve resultatet av jordskiftesaken ført i matrikkelen. Matrikkelføring av framsatt krav om sak for jordskifteretten Denne sakstypen blir ofte kalt jordskifte krevd som forkorting. Kommunen skal etter at kravet om jordskifte er mottatt sende melding til kommunen om at det er krevd jordskiftesak, jf matrikkelforskriften 46. Ut fra jordskifterettens retningslinjer skal dette fortrinnsvis skje med e-post, men kan også skje som samtidig med at kommunen får orientering om at det er krevd jordskiftesak. Bakgrunn for at det skal registreres jordskifte krevd i matrikkelen er at informasjon om dette vil en ikke kunne få annet enn hos jordskifteretten. Det at det er krevd en jordskiftesak kan for en kjøper an eiendommen innbærer at den blir omformet og at det kan medføre kostnader der som saken blir gjennomført. I forhold til kommunen er det først og fremst delingsforbudet på matrikkelenhetene, jf jordskifteloven 86, som gjør seg gjeldene. Innenfor skiftefeltet er jordskifteretten som avholder oppmålingsforretninger med mindre de har gitt samtykke til noe annet. De oppmålingsforretninger jordskiftesaken krever er det bare jordskifteretten som kan avholde. Dette forbudet trer ikke i kraft før jordskiftesaken er fremmet. I forhold til grensegangssaker og rettsutgreiing vil det være uheldig om kommunen går i gang med saker som kan ligge til behandling i jordskifteretten. I meldingen om jordskifte krevd fra jordskifteretten vil kommunen få en utskrift av jordskifterettens sakssystem. Den vil ha et innhold som ser slik ut: Sør-Trøndelag jordskifterett, saksregisteret i Admin Sak: Oppi dalom Partsliste parter og naboer sortert på eiendom. 26 Februar :40 Gnr. 171, bnr. 11, Ola Nordmann Gnr. 171, bnr. 12, Kari Jordeigar Gnr. 172, bnr. 26, Tor Tømmermann Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter januar Versjon 1.0 Side 8 av 15

9 I forhold til de krav som er stilt i matrikkelforskriften 46 dekker dette opp hvilke matrikkelenheter saken gjelder og saksnummer. Jordskifterettens saksnummer baserer seg på fortløpende nummer innfor hvert år som tilføyd rettens nummer først gir unik identifikasjon. Matrikkelens felt for saksreferanse skal ha inn jordskifterettens saksnummer. Det er ikke alltid plass til hele saksnavnet, og har ikke vært meningen siden saksnummeret er en unik referanse. Den tredje opplysningen som skal levere er sakstype, men det er ikke mulig å registrere dette i matrikkelen. Dette har betydning i forhold til når delingsforbudet inntrer. Det er også slik at det virkemiddelet rekvirenten har angitt ikke alltid blir brukt eller blir brukt sammen med andre virkemiddel og vil derfor være vanskelig å angi på dette tidspunktet. I forhold til jordskifte krevd og føring i matrikkelen er det jordskifteretten som skal underrette partene om at jordskifte krevd vil bli ført i matrikkelen, Kommunen skal kunne føre inn jordskifte krevd uten nærmere prøving, varsling eller underretning overfor de som blir berørt av føringen. Vedlikehold av framsatt krav om sak for jordskifteretten I saksforberedelsen eller senere under sakens gang kan det være aktuelt å trekke inn flere parter eller at parter går ut av saken fordi de ikke blir berørt. Skjer dette skal jordskifteretten gi ny melding om hvilke matrikkelenheter som er parter i jordskiftet. Det vil skje i form av en oppdatert partsliste som vist tidligere eventuelt med en redegjørelse av hvilke som har gått ut av saken og hvilke som har kommet til. En slik angivelse er nødvendig i saker med mange parter der det ellers ville være tidkrevende å finne ut hva som egentlig skulle føres. Det kan være aktuelt med vedlikehold av jordskifte krevd dersom jordskifteretten har en partiell avslutting av saken ved at jordskifte er gjort ferdig for en geografisk del av skiftefeltet. Skjer det vil det komme et krav om føring av jordskifte som kanskje ikke blir fulgt opp med en revidert partsliste. Kravet om føring av jordskiftesaken skal normalt sett i seg selv være godt nok grunnlag for at jordskifte krevd kan slettes. I krav om vedlikehold av jordskiftekrevd må jordskifterettens saksnummer fremgå som gir en unik referanse og er søkbar ved føring i matrikkelen. Slette framsatt krav om sak for jordskifteretten Saker som er ferdigbehandlet og krever en føring i matrikkelen vil det ikke komme eget krav om at jordskifte krevd skal slettes. Her skal kommune legge til grunn at kravet om matrikkelføring kommer som følge av at saken er rettskraftig og ferdig behandlet fra jordskifterettens sid slik at jordskifte krevd skal slettes. Det er en del jordskiftesaker som ikke vil kreve føring i matrikkelen. Typiske eksempel på slike saker kan være bruksordning på eksisterende veg, fiskeordning, jaktordning eller sams tiltak som ikke innvirker på informasjon som ligger i matrikkelen. For denne type saker vil jordskifteretten gi egen melding om at jordskifte krevd skal slettes. Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter januar Versjon 1.0 Side 9 av 15

10 I noen tilfeller kan jordskiftesaken bli avsluttet uten at den er tatt opp til realitetsbehandling. Det kan være saker som jordskifteretten ikke har hjemmel til å behandle, rekvirenten er ikke i posisjon til å kunne kreve som må avises fra jordskifteretten eller saken blir hevet fra jordskifteretten som trukket. Også i slike tilfeller vil jordskifteretten gi melding om at jordskifte krevd skal slettes. I krav om sletting av jordskiftekrevd må jordskifterettens saksnummer fremgå som gir en unik referanse og er søkbar ved føring i matrikkelen. Krav om matrikkelføring av sak utført av jordskifteretten For jordskiftesaker som medfører endring på eksisterende informasjon i matrikkelen skal jordskifteretten sette fram krav om matrikkelføring, jf jordskifteloven 24 andre ledd som lyder slik: Så snart saka er rettskraftig, skal jordskiftedommaren gi melding til samsvar med lov om eigedomsregistrering. kommunen i Kommunens plikt til å føre saker frå jordskifteretten er gitt i matrikkellova 22 andre ledd. Dette gjelder også saker frå de ordinære domstolene, men her er det ikke lovmessig eller administrativt pålagt noen rapporteringsplikt. Saker fra de ordinære domstolene vil i mange tilfeller ha en avgjørelse som lar seg føre i matrikkelen uten videre. Kravet fra jordskifteretten skal framsettes til kommunen som lokal matrikkelmyndighet, og ikke direkte til en som fører i matrikkelen. Kommunen har organisasjonsfrihet og avgjør selv hvem som skal behandle og føre kravet Kravet om matrikkelføring skal komme etter saken er rettskraftig som det fremgår av jordskifteloven 24, men før tinglysing. I saker der det opprettes, sammenslås eller utgår matrikkelenheter vil ikke kunne tinglyses uten at det er ført i matrikkelen først. Selv om det er saker som kan tinglyses uten forutgående føring i matrikkelen bør matrikkelføring og tinglysing skje til noenlunde lik tid. Det bør være slik at den som undersøker grunnboka og finner en tinglyst jordskiftesak med tilhørende kart og grensebeskrivelse bør finne igjen det samme i matrikkelen. Matrikkelen skal vise de fysiske sidene ved en matrikkelenhet. Ut fra funksjonsdelingen mellom grunnbok og matrikkel, og ved føring i matrikkelen til rett tid er det ikke lenger noen grunn til at jordskiftekart med grensebeskrivelse skal tinglyses. Det må nok likevel forventes at det vil skje i lang tid fremover fordi en regner at dette har varig verdi, jf jordskifteloven 24. Innhold i krav om matrikkelføring av jordskiftesak Det er gitt mer utfyllende regler om krav om matrikkelføring i matrikkelforskriften 47. Hva kravet skal inneholde er i forskriften angitt slik: Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter januar Versjon 1.0 Side 10 av 15

11 kart over grenser og grensemerker for de matrikkelenheter eller grensestrekninger som saken gjelder, måledata, beregninger og andre opplysninger som kreves for føring av matrikkelen. Det skal gå fram hvilke grenser som er nye eller endret, og hvilke eksisterende grenser som inngår i forretningen uten endring; Kart over grenser og grensemerker vil være ivaretatt av jordskiftekartet. Måledata og beregninger skal følge med slik at kommunen har mulighet til å kontrollere om stedfestingen er i samsvar med de krav matrikkelloven stiller. Det vil praksis være kravene som er fastsatt i standarden for Stedfesting av matrikkelenhets og råderettsgrenser. Jordskifterettene følger eget målereglement som avviker fra standarden for Satellittbasert posisjonsbestemmelse. Andre opplysninger vil være rettsboken og SOSI-fil over de grensene som skal føres. Rettsboka bør være en fullstendig utgave og ikke bare et utrag slik som det sendes til tinglysing. For å kunne få frem hvilke grenser er nye eller endret, og eksisterende som er uforandret har Domstoladministrasjon utviklet et eget matrikkelføringskart som kan se slik ut: Matrikkelføringen Matrikkelføringen av jordskiftesaker vil i mange tilfeller være mer krevende enn resultat av en oppmålingsforretning. Dette skyldes at jordskifteretten har helt andre virkemiddel enn det kommune har etter matrikkellova fordi de har med seg verdi og ikke bare areal som en har etter matrikkellova. Jordskiftesakenes størrelse med at det kan gjelde en rekke Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter januar Versjon 1.0 Side 11 av 15

12 matrikkelenheter som er en og samme forretning virker også inn. Til sist jordskifteretten med sin rolle som domstol og de bindinger det legger på den medfører at det etterlates uavklarte. Partenes disposisjonsrett over saken medføre at det avgjør hva jordskifteretten skal ta stilling til og retten kan ikke gå utover partenes påstander som til tider ikke samsvarer med det en ønsker for føringen i matrikkelen. For det som skal sies om selve matrikkelføringen med mer kan kapittelet om jordskiftesaker i føringsinstruksen benyttes. Noen viktige poeng: Nye matrikkelenheter under sakens gang føres inn og tinglyses med melding til tinglysing når jordskifteretten krever det så langt det gjelder fradeling. Gjelder det matrikulering av umatrikulert grunneiendom og festegrunn må det følge med en avgjørelse som får på plass en hjemmelshaver. Det samme er tilfelle for registrering av uregistrert jordsameie. I disse tilfellene skal og kan det ikke tas ut melding til tinglysing slik at kommune skal bare bekrefte overfor jordskifteretten at de har gitt enheten matrikkelnummer. Melding til tinglysing som gjelder hendelser fastsatt i jordskiftesaken skal alltid ha jordskifteretten som rekvirent av forretningen. Jordskifteretten har fritak for tinglysingsgebyr, jf rettsgebyrloven 22 punkt 9, for sine saker slik at det må fremgå ved oversendelse til tinglysing. Melding til tinglysing må i en del tilfeller overlates til jordskifteretten for at jordskiftesaken skal kunne tinglyses uten at tinglysingen må vente eller holde igjen tinglysing av deler av saken i påvente av at kommunen skal få ført inn i matrikkelen. Ved matrikulering av umatrikulert grunneiendom eller festegrunn og registrering av uregistrert jordsameie skal det ikke tas ut melding til tinglysing. Kommunen skal bare bekrefte at enheten er opprettet i matrikkelen. Bekreftelsen om at den er opprettet overlates til jordskifteretten som sender den inn sammen med tinglysingsutdraget til tinglysingen. Jordskifteretten skal returnere meldinger de har sendt inn til tinglysing til kommunen. Samme rekkefølge på føring av fradelinger ved jordskifte som ved oppmålingsforretning. Kvalitetsheving føres før fradeling. På dette punktet kan ikke jordskifteretten vise til domstolsprinsippene. De må ha klart for seg hvilken part det gjelder og med det hvilken matrikkelenhet den nye enheten opprettes fra eller på. Jordskiftesaker bør så langt det er mulig og samsvarer med hva som er gjort i jordskiftesaken føres med et brukstilfelle. I jordskiftesaker der det ikke oppstår eller utgår matrikkelenheter skal hele saken føres som forretning over eksisterende og kvalitetsheving. Oppstår eller går det ut matrikkelenheter føres dette med tilhørende brukstilfeller og øvrige endringer føres som forretning over eksisterende. Forretningstypen skal alltid være jordskifte. Er det mangler i ved jordskifterettens krav om matrikkelføring i forhold til endringer som må gjøres i matrikkelen må saken føres i to trinn. Resultatet av jordskiftesaken med alle endringer som er nødvendig på eksisterende informasjon føres inn i matrikkelen som et brukstilfelle. Deretter fjernes alle tilpassinger som er gjort for å Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter januar Versjon 1.0 Side 12 av 15

13 kunne få inn jordskiftesaken og legges inn på nytt, men med forretningstypen tilkobling jordskiftesak. Med matrikkelens metode for lagring av forretningsinformasjon er dette nødvendig for å få riktig forretningstype på grenselinjene. Benyttes ikke denne metoden vil alle grenselinjer som er endret for å få inn jordskiftesaken få informasjon om at de er behandlet i jordskifte. Det vil bli helt feil i forhold til hva rettsboken i jordskiftesaken gir uttrykk for og vil virke inn på hvordan slike grenser kan endres etter matrikkelloven. Kommunen skal underrette partene etter føring av jordskiftesaken i matrikkelen som om det de hadde vært berørt av en oppmålingsforretning. Det kan virke overflødig når partene allerede har fått saken forkynt fra jordskifteretten. Det må likevel være slik for at partene først skal kunne anke på resultatet av jordskiftesaken og siden skal kunne forvisse seg om at resultat har blir riktig i matrikkelen som vil bli benytte i andre sammenhenger. Partene må ha adgang til å klage på selve matrikkelføring i en jordskiftesak som ved en oppmålingsforretning når de ser at resultatet i matrikkelen ikke samsvarer med det som ble fastsatt under forretningen. Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter januar Versjon 1.0 Side 13 av 15

14 Matrikkelføring av avtale eller vedtak om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane Jamfør mf 48 skal det fremgå av matrikkelen hvilke matrikkelenheter hvor et offentlig organ fatter vedtak om ekspropriasjon eller inngår avtale om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane. Dette gjelder kun hvor avtalen eller vedtaket gjelder del av matrikkelenheten. Det offentlige organet skal gi melding om dette til kommunen som straks skal føre dette inn i matrikkelen. Det vil i hovedsak være Statens vegvesen og Jernbaneverket som sender slike krav til kommunen som matrikkelfører. Men det kan også være kommunen som eier av offentlig veg eller fylkesmannen som eier av fylkesvei. Denne sakstypen er av samme art som matrikkelføring av fremsatt krav om sak for jordskfiteretten. Hensikten er at det skal fremgå at situasjonen i marken kan være annerledes enn det som på det nåværende tidspunkt er registrert i matrikkelen. Dette er viktig for en person som vurderer å kjøpe en matrikkelenhet som ligger under grunnerverv eller trussel om ekspropriasjon. Vilkårene for å matrikkelføre avtale eller vedtak om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane Vilkårene fremgår av mf 48: 48 Avtale eller vedtak om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane (1) Når offentlig organ fatter vedtak om ekspropriasjon, inngår avtale om erverv eller rett til bruk av grunn til offentlig veg eller jernbane for del av eksisterende matrikkelenhet, skal organet gi melding til kommunen. Kommunen skal på berørt matrikkelenhet føre inn navn på erverver og referanse til saken. Meldingen skal innholde opplysninger om a) matrikkelenhet ervervet gjelder b) hvem som er erverver eller ekspropriant c) hvem som er avtalemotpart, og erklæring om at avtalemotpart er informert om føringen d) referanse til plan ervervet skjer i medhold av e) referanse og dato for ekspropriasjonsvedtak eller dato for avtale om erverv eller rett til bruk. (2) Når resultatet av oppmålingsforretning over det ervervede arealet er matrikkelført, skal kommunen samtidig føre inn opplysninger om gjennomføringen av ervervet. (3) Blir vedtaket om ekspropriasjon eller avtale om erverv eller rett til bruk opphevet, skal organet sende melding til kommunen. Kommunen fører straks opplysning om dette i matrikkelen. Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter januar Versjon 1.0 Side 14 av 15

15 Departementet har utdypet dette in sin merknad til mf 48: Bestemmelsen innfører krav om rapportering til matrikkelen om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane, jf. matrikkellova 22 tredje ledd. Se også Ot.prp. nr. 70 ( ) s. 115 andre spalte. Rapporteringen gjelder ikke for matrikkelenheter som skal erverves i sin helhet. Det vil i hovedsak være Statens vegvesen, Jernbaneverket og kommuner som driver med erverv av denne typen. I mange tilfeller oppnår erververen minnelige avtaler om tiltredelse og erverv eller en tillatelse for tiltredelse med erverv senere til en pris fastsatt ved rettslig skjønn. Dette skjer før anleggsvirksomheten starter, mens endelig oppmåling og føring i matrikkelen først vil skje etter anlegget er ferdigstilt. Av hensynet til publisitet bør ervervet eller tiltredelsen registreres i matrikkelen på det tidspunktet vedtaket er fattet eller avtale er inngått. Avtale om rett til bruk er ment å dekke de tilfellene der det oppnås et grunnlag for tiltredelse av arealet som blir endelig ervervet ved minnelig avtale eller etter at avtaleskjønn er avholdt. Arealer som under anleggsperioden er midlertidig beslaglagt og brukt til riggområde, anleggsbelter, veger, massedeponi eller liknende basert på leieforhold, faller utenfor. Meldingen som går til kommunen, trenger ikke være særlig detaljert med hensyn til areal og beliggenhet. Det som er viktig å få ført inn i matrikkelen, er at matrikkelenheten er i ferd med å avstå grunn, til hvem og en referanse som gjør at den som vil undersøke det nærmere lett kan komme videre i sin undersøkelse. Det offentlige organ som står bak ervervet, må selv underrette partene om at det vil bli ført i matrikkelen og erklære at slikt varsel er gitt overfor kommunen. Kommunen trenger i slike tilfeller ikke underrette registrerte eiere eller registrerte festere av de berørte matrikkelenhetene om føringen. Kommunen må kontrollere at avtalen er inngått med den som kan kreve matrikkelføring etter reglene i matrikkellova. Hvis dette ikke er tilfellet, bør ikke ervervet føres i matrikkelen, og organet som står bak ervervet, må varsles om dette. Når oppmålingsforretningen over det ervervede arealet føres i matrikkelen, skal merkingen om erverv av grunn fra matrikkelenheten oppheves. Det samme gjelder dersom ervervet blir opphevet fordi det ikke skal gjennomføres. Matrikkelføring av forurenset grunn og kulturminner Føring av forurenset grunn og kulturminner ble beskrevet i foredraget og artikkelen om Matrikkelen og publisitet så vi går ikke nærmere inn på dette her. Matrikkelføring av offentlige pålegg Det er jamfør ml 25 tredje ledd tenkt at pålegg fra kommunen som gjelder grunn og bygninger skal kunne føres i matrikkelen. Dette er foreløpig ikke iverksatt jf. ml 62: Opplysninger om offentlige pålegg som gjelder andre forhold enn forurenset grunn, føres inntil videre ikke i matrikkelen. Vi går derfor ikke nøyere inn på dette. Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter januar Versjon 1.0 Side 15 av 15

Jordskifte og føring i matrikkelen. Jordskifterettene. Jordskifterettene 20.09.2012. Sentral matrikkelmyndighet juni 2012

Jordskifte og føring i matrikkelen. Jordskifterettene. Jordskifterettene 20.09.2012. Sentral matrikkelmyndighet juni 2012 Jordskifte og føring i matrikkelen Sentral matrikkelmyndighet juni 2012 Jordskifterettene Læringsmål: Grunnleggende kunnskap om Jordskifterettenes funksjon og virkeområder Kommunen som matrikkelfører sitt

Detaljer

Sakstyper. Framsatt krav om sak for jordskifteretten 15.02.2016. Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter

Sakstyper. Framsatt krav om sak for jordskifteretten 15.02.2016. Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter Sakstyper matrikkelenhet Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.5 Foto: Inger M. Kristiansen Publisering av vedtak truffet

Detaljer

Lovkrav. Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring. Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland

Lovkrav. Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring. Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland Lovkrav Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland Skal snakke om.. 1. Hvilke krav stiller matrikkelloven til dokumentasjon 2. Kontroll

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen?

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen? Kurs i matrikkelføring Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen? Innhold Innledning... 2 Saker som oppstår i plan- og bygningsloven... 3 Saker som oppstår i eierseksjonsloven...

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet - Saksgangsregler i saker som ikke krever oppmålingsforretning

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet - Saksgangsregler i saker som ikke krever oppmålingsforretning Kurs i matrikkelføring Saksgang matrikkelenhet - Saksgangsregler i saker som ikke krever oppmålingsforretning Innhold Saker som ikke krever oppmålingsforretning... 2 Ikke krav om tillatelse... 3 Krav eller

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Sakstyper matrikkelenhet Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter

Kurs i matrikkelføring. Sakstyper matrikkelenhet Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter Kurs i matrikkelføring Sakstyper matrikkelenhet Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter Innholdsfortegnelse... 1 1. Introduksjon... 3 2. Sakstyper... 3 3. Jordskifterettene... 4 3.1. Jordskifteretten

Detaljer

Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn

Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn Innledning Matrikkeforskriften 2 bokstav l definerer umatrikulert grunn som grunneiendom eller festegrunn som var lovlig

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen?

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen? Kurs i matrikkelføring Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen? Innhold Innledning... 3 Saker som oppstår i plan- og bygningsloven... 3 Saker som oppstår i eierseksjonsloven...

Detaljer

" Urbant jordskifte"

 Urbant jordskifte AKERSHUS OG OSLO JORDSKIFTERETT Lokale geomatikkdager Hedmark og Oppland 2016 " Urbant jordskifte" Jordskifterettsleder Ragnhild Sæhlie Jetlund Akershus og Oslo jordskifterett 1 JORDSKIFTE I BYER OG TETTSTEDER

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Fellestema - Matrikkelen og publisitet

Kurs i matrikkelføring. Fellestema - Matrikkelen og publisitet Kurs i matrikkelføring Fellestema - Matrikkelen og publisitet Innholdsfortegnelse Hva er publisitet?... 3 Matrikkelen og kravet til publisitet... 3 Funksjonsdelingen mellom matrikkelen og grunnboken...

Detaljer

Gjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen

Gjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen Gjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen Eiendomsgrenser i matrikkelen Spidsbergseter, 10.september 2014 Innhold Grunnlaget for eiendomsgrenser

Detaljer

I forskrift av 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering gjøres følgende endringer:

I forskrift av 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering gjøres følgende endringer: Vedlegg nr. 2 I forskrift av 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering gjøres følgende endringer: 19 første ledd skal lyde: Begjæring om sammenslåing, avtale om eksisterende grense og krav om samlet

Detaljer

Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.3

Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.3 Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.3 Innhold Begrep Før vi starter Føring av ny grunneiendom oppgave M1, M2 og M3 Føring av ny festegrunn oppgave

Detaljer

Ny jordskiftelov. Lokale geomatikkdager 2017, Norefjell 17. januar JORDSKIFTERETT. Jordskifterettsleder Ragnhild Sæhlie Jetlund

Ny jordskiftelov. Lokale geomatikkdager 2017, Norefjell 17. januar JORDSKIFTERETT. Jordskifterettsleder Ragnhild Sæhlie Jetlund AKERSHUS OG OSLO JORDSKIFTERETT Lokale geomatikkdager 2017, Norefjell 17. januar Ny jordskiftelov Jordskifterettsleder Ragnhild Sæhlie Jetlund Akershus og Oslo jordskifterett Akershus og Oslo jordskifterett

Detaljer

Arbeid med jordskiftesaker i matrikkelen

Arbeid med jordskiftesaker i matrikkelen Arbeid med jordskiftesaker i matrikkelen Yngvild Malmo, Kartverket Hamar Lokale geomatikkdager Hedmark og Oppland, 16. februar 2016 Foto:Tor Erik Bakke Innhold Endringer i matrikkelforskriften Føring av

Detaljer

Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår saker som skal føres i matrikkelen?

Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår saker som skal føres i matrikkelen? Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår saker som skal føres i matrikkelen? Kurs i - Lovkurs Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.6 Saker som skal matrikkelføres Saker som skal matrikkelføres oppstår

Detaljer

Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår saker som skal føres i matrikkelen?

Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår saker som skal føres i matrikkelen? Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår saker som skal føres i matrikkelen? Kurs i Sentral matrikkelmyndighet, 2015 Versjon 1.5 Saker som skal matrikkelføres Saker som skal matrikkelføres oppstår som hovedregel

Detaljer

Kurs i matrikkelføring

Kurs i matrikkelføring Kurs i matrikkelføring Sakstyper matrikkelenhet - Konstatering av eksisterende matrikkelenheter Innholdsfortegnelse Klarlegging av eksisterende grense... 2 Innledning... 3 Vilkårene for å klarlegge eksisterende

Detaljer

Servitutter, hva skjer? + «litt» om jordsameier. Skei, 20. september 2016 Anders Braaten

Servitutter, hva skjer? + «litt» om jordsameier. Skei, 20. september 2016 Anders Braaten Servitutter, hva skjer? + «litt» om jordsameier Skei, 20. september 2016 Anders Braaten Disposisjon Muligheter i gjeldende matrikkellov Hva skjer? Forslag til endringer i matrikkelloven «Litt» om jordsameier

Detaljer

JORDSAMEIE (MATRIKKELLOV OG REGELVERK)

JORDSAMEIE (MATRIKKELLOV OG REGELVERK) JORDSAMEIE (MATRIKKELLOV OG REGELVERK) V.1 Sentral matrikkelmyndighet 2012 Revidert 22.10.2013 Opplæring for de som skal føre i matrikkelen INNHOLD 1. Hva menes med jordsameie 2. Oppretting av nye jordsameier

Detaljer

Fellestema 4/7/2015. Innhold. Hva er publisitet? Matrikkelen og publisitet

Fellestema 4/7/2015. Innhold. Hva er publisitet? Matrikkelen og publisitet Fellestema Matrikkelen og publisitet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2015 Versjon 1.2 Innhold Hva er publisitet? Matrikkelen og kravet til publisitet Funksjonsdelingen mellom grunnboken

Detaljer

Føring av jordskiftesaker

Føring av jordskiftesaker Føring av jordskiftesaker Endringer i matrikkelforskriften og tilpasninger til ny jordskiftelov Kommunal Geomatikkonferanse 01.12.2015 Morten Strand Domstoladministrasjonen Domstoladministrasjonen 1 Sentrale

Detaljer

Hovedtrekkene i ny jordskiftelov Eiendomskonferansen, Solstrand 12. oktober 2015 Per Kåre Sky. Gulating jordskifteoverrett 1

Hovedtrekkene i ny jordskiftelov Eiendomskonferansen, Solstrand 12. oktober 2015 Per Kåre Sky. Gulating jordskifteoverrett 1 Hovedtrekkene i ny jordskiftelov Eiendomskonferansen, Solstrand 12. oktober 2015 Per Kåre Sky Gulating jordskifteoverrett 1 Disposisjon 1) Endringer i lovens struktur mv. 2) Nye jordskiftevirkemidler 3)

Detaljer

På tunet til Kjell Orskaug i Våler. Sak nr.: 0100-2010-0022 Orskaug. Avd. ing. Morten Paulsen. Kjell Orskaug.

På tunet til Kjell Orskaug i Våler. Sak nr.: 0100-2010-0022 Orskaug. Avd. ing. Morten Paulsen. Kjell Orskaug. JORDSKIFTERETTSMØTE Rettsmøtedag: 23.06.2011. Sted: På tunet til Kjell Orskaug i Våler. Sak nr.: 0100-2010-0022 Orskaug. Saken gjelder: Jordskiftedommer: Protokollfører: Saken er krevd av: Til behandling:

Detaljer

1200-2012-0052 ERSTAD

1200-2012-0052 ERSTAD Nord- og Midhordland jordskifterett Rettsbok Sak: 1200-2012-0052 ERSTAD Gnr. 140 i Lindås kommune Påbegynt: 27.06.2013 Avsluttet: 17.10.2013 RETTSMØTE Møtedag: 27.06.2013 Sted: Rådhuset i Lindås Sak nr.:

Detaljer

Juss i beitefeltet Fagdag på Finnsnes 18.11.2014

Juss i beitefeltet Fagdag på Finnsnes 18.11.2014 NORD-TROMS JORDSKIFTERETT Juss i beitefeltet Fagdag på Finnsnes 18.11.2014 Jordskifterettens virkemidler i forbindelse med konflikter i beitefeltet Liv Nergaard jordskifterettsleder Jordskifterettens virkemidler

Detaljer

Saker som ikke krever. Saker som ikke krever oppmålingsforretning (1) oppmålingsforretning (2) oppmålingsforretning

Saker som ikke krever. Saker som ikke krever oppmålingsforretning (1) oppmålingsforretning (2) oppmålingsforretning Saksgang matrikkelenhet Saksgangsregler i saker som ikke krever oppmålingsforretning Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.1 Saker som ikke krever oppmålingsforretning (1) I

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet - Saksgangsregler i saker som ikke krever oppmålingsforretning

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet - Saksgangsregler i saker som ikke krever oppmålingsforretning Kurs i matrikkelføring Saksgang matrikkelenhet - Saksgangsregler i saker som ikke krever oppmålingsforretning Innhold Saker som ikke krever oppmålingsforretning... 3 Ikke krav om tillatelse... 3 Krav eller

Detaljer

RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING

RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING 2014 - Ålesund Leikny Gammelmo Stipendiat NMBU - Tidligere Fagleder Oppmåling leikny.gammelmo@nmbu.no 1 Eksempler og erfaringer er i hovedsak hentet

Detaljer

Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen

Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2017 Versjon 1.6 Innhold Eiendomsregistrering historisk utvikling Vilkår for

Detaljer

Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2017 Versjon 1.4

Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2017 Versjon 1.4 Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2017 Versjon 1.4 Innhold Før vi starter Føring av ny grunneiendom oppgave M1, M2 og M3 Føring av ny festegrunn oppgave M4 og

Detaljer

Oppgave M2 Opprett ny grunneiendom kvalitetsheving og fradeling

Oppgave M2 Opprett ny grunneiendom kvalitetsheving og fradeling 9/4/2015 Matrikkelenhet Oppgave M2 Opprett ny grunneiendom kvalitetsheving og fradeling Mål med oppgaven: La kursdeltager få kjennskap til hvordan legge inn ny geometri på eksisterende grenselinjer før

Detaljer

23.10.2013. Festegrunn del av grunneiendom som noen har festerett til

23.10.2013. Festegrunn del av grunneiendom som noen har festerett til EEE FESTEGRUNNBEGREPET I MATRIKKELLOVEN MATRIKULERING AV FESTEGRUNN Sentral matrikkelmyndighet September 2012 STEDSDATA BEGREPER Festegrunn del av grunneiendom som noen har festerett til Festerett når

Detaljer

Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen

Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.5 Innhold Eiendomsregistrering historisk utvikling Vilkår for

Detaljer

Kvalitet i matrikkelen. Fagdag matrikkel 2014 Arendal 29. okt. - Mandal 30. okt.

Kvalitet i matrikkelen. Fagdag matrikkel 2014 Arendal 29. okt. - Mandal 30. okt. Kvalitet i matrikkelen Fagdag matrikkel 2014 Arendal 29. okt. - Mandal 30. okt. Kvalitet i matrikkelen Publikum forventer i stadig større grad at matrikkelinformasjon på nett er riktig Kvalitet i matrikkelen

Detaljer

INDRE HORDALAND JORDSKIFTERETT

INDRE HORDALAND JORDSKIFTERETT INDRE HORDALAND JORDSKIFTERETT RETTSBOK År 2014 den 12. juni kl. 11.30 ble jordskifterett satt i hytta til Leif Ivar Seljestad på Seljestad i Odda. Rettens formann: Protokollfører: Sak til behandling:

Detaljer

Fra ide til salgsobjekt Kommunens arbeid med eiendomsdannelse

Fra ide til salgsobjekt Kommunens arbeid med eiendomsdannelse Fra ide til salgsobjekt Leikny Gammelmo fagleder oppmåling Gran kommune Gran kommune 2 3 Gran kommune ligger i søndre del av Oppland og er den største av hadelandskommunene. Kommunen har arealer på begge

Detaljer

Endringer i matrikkelforskriften. Geoforum Telemark Arnulf Haugland, Kartverket Skien

Endringer i matrikkelforskriften. Geoforum Telemark Arnulf Haugland, Kartverket Skien Endringer i matrikkelforskriften Geoforum Telemark 18.02.2016 Arnulf Haugland, Kartverket Skien Mye aktivitet også i tilgrensende fagområder NOU 2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven Forslag til endringer

Detaljer

SERVITUTTGRENSER OG MATRIKKELFØRING AV JORDSKIFTESAKER

SERVITUTTGRENSER OG MATRIKKELFØRING AV JORDSKIFTESAKER SERVITUTTGRENSER OG MATRIKKELFØRING AV JORDSKIFTESAKER J O R D S K I F T E R E T T S L E D E R A R N U L F O. P R E S T B A K M O G E O F O R U M 2 8. 0 4. 2 0 1 6 - T R O M S Ø TEMA Jordskiftedomstolen

Detaljer

Kurs i matrikkelføring Fra matrikkeldata oppstår til de blir ført

Kurs i matrikkelføring Fra matrikkeldata oppstår til de blir ført Kurs i matrikkelføring Fra matrikkeldata oppstår til de blir ført Innhold Sakstyper... 3 Matrikkelenhet... 3 Bygning... 4 Adresse... 4 Felles sakstyper for matrikkelenhet, bygning og adresse... 4 Sammenheng

Detaljer

Speil - Matrikkelloven med henvisning til forskrift

Speil - Matrikkelloven med henvisning til forskrift 1 Formålet med lova Ikke hjemmel for forskrift 2 Geografisk verkeområde Ikke hjemmel for forskrift 3 Definisjonar 2 definisjoner (forskrift om emne gitt med hjemmel 4 Matrikkelen 2 Definisjoner 3 Innhold

Detaljer

Klarlegging av eksisterende grense. Sakstyper matrikkelenhet Konstatering av eksisterende matrikkelenheter 4/7/2015

Klarlegging av eksisterende grense. Sakstyper matrikkelenhet Konstatering av eksisterende matrikkelenheter 4/7/2015 Sakstyper matrikkelenhet Konstatering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2015 Versjon 1.1 Foto: Inger M. Kristiansen Konstatering av eksisterende matrikkelenheter

Detaljer

Deling av personlig sameie Praksis fra jordskifteretten. (knyttet til arv og skifte av eiendom)

Deling av personlig sameie Praksis fra jordskifteretten. (knyttet til arv og skifte av eiendom) Deling av personlig sameie Praksis fra jordskifteretten (knyttet til arv og skifte av eiendom) Liv Nergaard Jordskifterettsleder Tema 1. Generelt om jordskifte og rettsendrende saker 2. Partsforhold 3.

Detaljer

9/20/2012. Retting av matrikkelinformasjon. Litt av det jeg skal snakke om: Betydningen av registrert matrikkelinformasjon

9/20/2012. Retting av matrikkelinformasjon. Litt av det jeg skal snakke om: Betydningen av registrert matrikkelinformasjon Retting av matrikkelinformasjon Sentral matrikkelmyndighet juni 2012 Litt av det jeg skal snakke om: -Den registrertes forventninger til matrikkelen -Aktuelle bestemmelser -Om rett og plikt til retting

Detaljer

Lov å lære fagartikkel 9. RETTSUTGREIING OG GRENSEFASTSETTING Av Ivar Haugstad, fagfellevurdert av Gunnar Bjerke Osen

Lov å lære fagartikkel 9. RETTSUTGREIING OG GRENSEFASTSETTING Av Ivar Haugstad, fagfellevurdert av Gunnar Bjerke Osen Lov å lære fagartikkel 9 RETTSUTGREIING OG GRENSEFASTSETTING Av Ivar Haugstad, fagfellevurdert av Gunnar Bjerke Osen Begrepet grensegang er i ny lov erstattet med grensefastsetting. Kravkompetanse Hvem

Detaljer

Lørenskog kommune. TEMA: Matrikkelføring - klagesak GEODATASJEF TORLEIV LOHNE TEKNISK

Lørenskog kommune. TEMA: Matrikkelføring - klagesak GEODATASJEF TORLEIV LOHNE TEKNISK Lørenskog kommune PUBLISERT: 19. JANUAR 2016 TEMA: Matrikkelføring - klagesak GEODATASJEF TORLEIV LOHNE OMRÅDE: GEODATA TEKNISK En matrikkelføring 2 Innhold Mål Gjennomgang av en arealoverføring med påfølgende

Detaljer

Sakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter. Sakstyper Registrering av eksisterende. matrikkelenheter (1)

Sakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter. Sakstyper Registrering av eksisterende. matrikkelenheter (1) Sakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.4 Foto: Inger M. Kristiansen Registrering av eksisterende matrikkelenheter

Detaljer

Nord-Troms jordskifterett. Rettsbok. Sak: 1900-2008-0030 Tomasjorden, gnr. 15. Gnr. 15 i Tromsø kommune. Påbegynt: 08.10.2010

Nord-Troms jordskifterett. Rettsbok. Sak: 1900-2008-0030 Tomasjorden, gnr. 15. Gnr. 15 i Tromsø kommune. Påbegynt: 08.10.2010 Nord-Troms jordskifterett Rettsbok Sak: 1900-2008-0030 Tomasjorden, gnr. 15 Gnr. 15 i Tromsø kommune Påbegynt: 08.10.2010 Avsluttet: 08.10.2010 AVSLUTNINGSMØTE Rettsmøtedag: 08.10.2010 Sted: Fylkeshuset

Detaljer

Ankeordningen for saker behandlet i jordskifteretten Nordfjord 3. og 4. april 2013 Per Kåre Sky

Ankeordningen for saker behandlet i jordskifteretten Nordfjord 3. og 4. april 2013 Per Kåre Sky Ankeordningen for saker behandlet i jordskifteretten Nordfjord 3. og 4. april 2013 Per Kåre Sky Disposisjon: Kort gjennomgang av jordskifteloven kapittel 7 Rettsmiddel Noen konkrete eksempler 1 Ankeordningen

Detaljer

Først fattes rettsfastsettende vedtak med hjemmel i jordskiftel oven 17a fjerde ledd. slutning

Først fattes rettsfastsettende vedtak med hjemmel i jordskiftel oven 17a fjerde ledd. slutning RETTSBOK Domstol: Nord-Trøndelag jordskifterett Møtedag: 18.11.2015 Sted: Tinghuset i Steinkjer Sak nr.: 1700-2014-0015 Nordmeland Saken gjelder: Krav om sak etter jordskifteloven 2 og grensegang 88 Jordskiftedommer:

Detaljer

Grensejustering, matrikkelbrev, Ved John Thomas Aalstad, Kartverket Trondheim

Grensejustering, matrikkelbrev, Ved John Thomas Aalstad, Kartverket Trondheim Grensejustering, matrikkelbrev, klage Ved John Thomas Aalstad, Kartverket Trondheim Vilkår for grensejustering (1) jf. ML 16 og MF 34 Oppmålingsforretning: Arealgrenser: Involverte enheter kan økes eller

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Sakstyper matrikkelenhet - Endring av eksisterende matrikkelenheter

Kurs i matrikkelføring. Sakstyper matrikkelenhet - Endring av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sakstyper matrikkelenhet - Endring av eksisterende matrikkelenheter Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Grensejustering... 3 Vilkårene for grensejustering... 4 Oppsummering... 6

Detaljer

Samspillet matrikkel - grunnbok

Samspillet matrikkel - grunnbok Samspillet matrikkel - grunnbok Harstad og Tromsø 30. september og 1. oktober 2014 Registerførere Åge-Andre Sandum og Nina Josefine Halsne Innhold Temaer: Bakgrunn for matrikkelloven Grunnbokens innhold

Detaljer

Østfold jordskifterett. Rettsbok. Sak: Navestad søndre. Gnr i Sarpsborg kommune. Påbegynt:

Østfold jordskifterett. Rettsbok. Sak: Navestad søndre. Gnr i Sarpsborg kommune. Påbegynt: Østfold jordskifterett Rettsbok Sak: 0100-2011-0002 Navestad søndre Gnr. 1043 i Sarpsborg kommune Påbegynt: 21.02.2011 Avsluttet: 13.01.2012 JORDSKIFTERETTSMØTE Rettsmøtedag: 21.02.2011 Sted: Rettens

Detaljer

Nord- og Midhordland jordskifterett. Rettsbok. Sak: 1200-2010-0003 SÆLE. Gnr. 7 i Øygarden kommune. Påbegynt: 12.01.2011

Nord- og Midhordland jordskifterett. Rettsbok. Sak: 1200-2010-0003 SÆLE. Gnr. 7 i Øygarden kommune. Påbegynt: 12.01.2011 Nord- og Midhordland jordskifterett Rettsbok Sak: 1200-2010-0003 SÆLE Gnr. 7 i Øygarden kommune Påbegynt: 12.01.2011 Avsluttet: 25.01.2011 JORDSKIFTERETTSMØTE MED HOVEDFORHANDLING Rettsmøtedag: 12.01.2011

Detaljer

NORD-ØSTERDAL JORDSKIFTERETT ÅRSMELDING 2008. Jordskifteretten - en problemløser for alle som eier en bit av Norge

NORD-ØSTERDAL JORDSKIFTERETT ÅRSMELDING 2008. Jordskifteretten - en problemløser for alle som eier en bit av Norge NORD-ØSTERDAL JORDSKIFTERETT ÅRSMELDING 2008 IDÉ- OG VERDIGRUNNLAG Jordskifteretten skal være uavhengig. Den skal sikre og fremme rettssikkerheten og verne om rettssamfunnet. Jordskifteretten skal til

Detaljer

Akershus og Oslo jordskifterett. Rettsbok

Akershus og Oslo jordskifterett. Rettsbok Akershus og Oslo jordskifterett Rettsbok Sak: 0200-2005-0020 Nordre Pollen Naturreservat i ÅS kommune Påbegynt: 5.6.2007 Avsluttet: 17.2.2009 Akershus og Oslo jordskifterett - org.nr. 874 721 972 JORDSKIFTERETTSMØTE

Detaljer

Klagesak etter matrikkelloven Matrikulering av eksisterende umatrikulert veggrunn Gnr. 11 bnr. 73

Klagesak etter matrikkelloven Matrikulering av eksisterende umatrikulert veggrunn Gnr. 11 bnr. 73 Saksbehandler, innvalgstelefon Hugo Morken, 55 57 21 17 Vår dato 10.12.2014 Deres dato 03.09.2014 Vår referanse 2014/10751 423.2 Deres referanse 2013/10939-12 Askøy kommune Postboks 323 5323 KLEPPESTØ

Detaljer

Sak 1900-2012-0051 Reisaelva

Sak 1900-2012-0051 Reisaelva NORD-TROMS JORDSKIFTERETT Sak 1900-2012-0051 Reisaelva 27.02.2013 Jordskiftedommer Liv Nergaard Jordskiftemeddommer Dagfinn Rydningen Jordskiftemeddommer Marit Hjalmarsen Sæmund Stokstad Wenche Kaspersen

Detaljer

Korleis handterer vi nye rettar når eigedomar skal etablerast? Trondheim, Leiv Bjarte Mjøs, HIB

Korleis handterer vi nye rettar når eigedomar skal etablerast? Trondheim, Leiv Bjarte Mjøs, HIB Korleis handterer vi nye rettar når eigedomar skal etablerast? Kurs servituttar NJKF Trondheim, 05.01.2012 Leiv Bjarte Mjøs, HIB Tema for foredraget Omfanget av eigedomsdanning Lovkrav i Pbl til oppretting

Detaljer

FORMANNSKAPET 08.04.2014

FORMANNSKAPET 08.04.2014 LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 17.03.2014 Saksgang: Utvalg Vår saksbehandler Annette T. Pettersen Møtedato FORMANNSKAPET 08.04.2014 Saknr. Tittel: 25/14 Plansak, Ester Kvalø, landbrukseiendom

Detaljer

Sak RFA. Vingelen fjellsameie. Magnar Often - jordskiftedommer Tove Mette Tveråen ingeniør. Rettsmøte JORDSKIFTERETT

Sak RFA. Vingelen fjellsameie. Magnar Often - jordskiftedommer Tove Mette Tveråen ingeniør. Rettsmøte JORDSKIFTERETT NORD-ØSTERDAL JORDSKIFTERETT Sak 16-172896RFA Vingelen fjellsameie Rettsmøte 14.03.2017 Magnar Often - jordskiftedommer Tove Mette Tveråen ingeniør Plan for dagens møte Litt generelt om jordskifte og grensefastsetting

Detaljer

Sigmund Pedersen. Avd. ingeniør Morten Paulsen. Nguyet Thi Ploss Arvesen. Hovedforhandling i tvist.

Sigmund Pedersen. Avd. ingeniør Morten Paulsen. Nguyet Thi Ploss Arvesen. Hovedforhandling i tvist. JORDSKIFTERETTSMØTE Rettsmøtedag: 12.11.2009. Sted: Rådehallen i Råde møterom 1. Sak nr.: 0100-2009-0029 Husløs nordre i Fredrikstad. Saken gjelder: Krav om grensegang etter jordskifteloven 88. Jordskiftedommer:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget

SAKSFRAMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget SAKSFRAMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Oddbjørn Nilsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 10/996 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 83/10 Utviklingsutvalget 20.12.2010 ANKE PÅ OPPMÅLINGSFORRETNING EIENDOM

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Saksgang fellesregler - Klage

Kurs i matrikkelføring. Saksgang fellesregler - Klage Kurs i matrikkelføring Saksgang fellesregler - Klage Innholdsfortegnelse Innledning lovgrunnlag... 3 Hva det alltid kan klages på... 3 Utsatt matrikkelføring ved klage... 4 Klagebehandling... 4 Beregning

Detaljer

Jordskifteretten. En problemløser for alle som eier en bit av Norge

Jordskifteretten. En problemløser for alle som eier en bit av Norge Jordskifteretten En problemløser for alle som eier en bit av Norge Jordskifteretten er en særdomstol og skal bidra til å løse problemer som er knyttet til eiendommer eller rettigheter til eiendommer. Jordskifteretten

Detaljer

Protokoll for oppmålingsforretning etter lov om eiendomsregistrering (Matrikkelloven)

Protokoll for oppmålingsforretning etter lov om eiendomsregistrering (Matrikkelloven) Protokoll for oppmålingsforretning etter lov om eiendomsregistrering (Matrikkelloven) Matrikkelmyndighet Kommune K.nr Adresse Postnr Poststed Kvinnherad kommune 1224 Rosendalsvegen 10 5470 Rosendal Journalnr

Detaljer

Skjervøy Ytre. Håvard Hustad. Jordskiftedommeren. Thrine M og Tor G. Heggberget. 1 Gjennomgang av kravet 2 Innmåling av påstander.

Skjervøy Ytre. Håvard Hustad. Jordskiftedommeren. Thrine M og Tor G. Heggberget. 1 Gjennomgang av kravet 2 Innmåling av påstander. RETTSBOK - SAKSFORBEREDENDE RETTSMØTE Domstol: Nord-Trøndelag jordskifterett Møtedag: 18.05.2015 Sted: på gnr.37 bnr.4 i Osen Sak nr.: 1700-2015-0001 Skjervøy Ytre Saken gjelder: Krav om grensegang etter

Detaljer

Jordskifte. Jordskifte. Øystein Jakob Bjerva Førsteamanuensis Institutt for landskapsplanlegging

Jordskifte. Jordskifte. Øystein Jakob Bjerva Førsteamanuensis Institutt for landskapsplanlegging Jordskifte Jordskifte Øystein Jakob Bjerva Førsteamanuensis Institutt for landskapsplanlegging 1 Jordskifte Innhold Kort historikk Innledning om jordskiftedomstolen Virkemidler i jordskifteloven Med praktiske

Detaljer

En domstol for bedre utnyttelse av eiendom

En domstol for bedre utnyttelse av eiendom En domstol for bedre utnyttelse av eiendom Hva gjør jordskifteretten Blikk på matrikkelloven Servitutter Eksempler fra saker for jordskifteretten Virkeområde: "Lova gjeld for fast eiendom, vassdrag og

Detaljer

Oppmålingsforretning må være utført før det kan opprettes grunnboksblad for nye matrikkelenheter.

Oppmålingsforretning må være utført før det kan opprettes grunnboksblad for nye matrikkelenheter. Oppmåling Tomtemåling Generelt Alternativt navn Tomtemåling Fagområde Bolig og eiendom Ingress Oppmålingsforretning kan gå ut på å klarlegge og beskrive grenser og rettigheter knyttet til fast eiendom

Detaljer

søknad om deling av eiendom

søknad om deling av eiendom Kart og oppmåling Veiledning om søknad om deling av eiendom Forklaring framgangsmåte behandling Revidert av Kart og oppmåling, februar 2015 Hva er en delingssak? DELING ELLER GRENSEJUSTERING? Ved deling

Detaljer

Hovudtrekka i ny jordskiftelov. Alexis Thingnes Jordskiftedommar Loen 23. februar 2016

Hovudtrekka i ny jordskiftelov. Alexis Thingnes Jordskiftedommar Loen 23. februar 2016 Hovudtrekka i ny jordskiftelov Alexis Thingnes Jordskiftedommar Loen 23. februar 2016 Utgangspunktet for lovarbeidet Brei oppfatning om at jordskiftelova 1979 var umoderne (Løkenutvalet NOU 2002:9 og Ot.prp.

Detaljer

Festebegrepet i praksis - festegrunn. Eiendomskonferansen 2016 Solstrand Hotel og Bad oktober Carl-Fredrik Hilland, Kartverket

Festebegrepet i praksis - festegrunn. Eiendomskonferansen 2016 Solstrand Hotel og Bad oktober Carl-Fredrik Hilland, Kartverket Festebegrepet i praksis - festegrunn Eiendomskonferansen 2016 Solstrand Hotel og Bad 17. 18. oktober Carl-Fredrik Hilland, Kartverket Innledning Definisjon av festegrunn i matrikkelloven Hva er festegrunn?

Detaljer

Endringer i matrikkelforskriften - tilpasning til ny jordskiftelov. Solstrand, 13. oktober 2015 Anders Braaten

Endringer i matrikkelforskriften - tilpasning til ny jordskiftelov. Solstrand, 13. oktober 2015 Anders Braaten Endringer i matrikkelforskriften - tilpasning til ny jordskiftelov Solstrand, 13. oktober 2015 Anders Braaten Forskrift om endring i forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) (Forskrift

Detaljer

Endringer i matrikkelforskriften. Loen, Anders Braaten

Endringer i matrikkelforskriften. Loen, Anders Braaten Endringer i matrikkelforskriften Loen, 25.03.2015 Anders Braaten Matrikkelforskriften Forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering I kraft 1. januar 2010 Gir utdypende regler til matrikkelloven

Detaljer

Rød nordre. Krav om sak etter jordskifteloven 2f. Rettens leder. Lars Petter Hansen

Rød nordre. Krav om sak etter jordskifteloven 2f. Rettens leder. Lars Petter Hansen RETTSMØTE Møtedag: 29.11.2011 Sted: Rettens lokale i Sarpsborg Sak nr.: 0100-2011-0066 Rød nordre Saken gjelder: Jordskiftedommer: Protokollfører: Saken er krevd av: Til behandling: Krav om sak etter jordskifteloven

Detaljer

Indre Sogn jordskifterett. Rettsbok. Sak: 1410-2012-0008 Hove - Hofslund. Gnr. Gnr. 15 og 16 i Sogndal kommune. Påbegynt: 26.09.

Indre Sogn jordskifterett. Rettsbok. Sak: 1410-2012-0008 Hove - Hofslund. Gnr. Gnr. 15 og 16 i Sogndal kommune. Påbegynt: 26.09. Indre Sogn jordskifterett Rettsbok Sak: 1410-2012-0008 Hove - Hofslund Gnr. Gnr. 15 og 16 i Sogndal kommune Påbegynt: 26.09.2012 Avsluttet: 30.10.2012 RETTSMØTE Møtedag: 26.09.2012. Sted: Rettssal II,

Detaljer

Matrikkelopplæring. Tinglysing

Matrikkelopplæring. Tinglysing Matrikkelopplæring Tinglysing Innledning... - 3 - Funksjonsdelingen mellom matrikkel og grunnbok... - 4 - Sammenhengen mellom matrikkel og grunnbok... - 4 - Særlig om arealoverføring... - 4 - Om melding

Detaljer

Endelig rapport etter undersøkelse av Grimstad kommune som matrikkelmyndighet. Kommunens navn: Grimstad kommune Saksnummer: 15/00121

Endelig rapport etter undersøkelse av Grimstad kommune som matrikkelmyndighet. Kommunens navn: Grimstad kommune Saksnummer: 15/00121 Endelig rapport etter undersøkelse av Grimstad kommune som matrikkelmyndighet Kommunens navn: Grimstad kommune Saksnummer: 15/00121 Virksomhetens adresse: Arendalsveien 23, 4878 Grimstad Tidsrom for undersøkelsen:

Detaljer

Jordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie

Jordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie Jordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie Registerførere Åge-Andre Sandum og Nina Josefine Halsne, Statens Kartverk Sameie Hva er et sameie? Definisjon: to eller fleire eig noko saman på ein slik

Detaljer

FAGDAG VEGGRUNN. Skien 28. mai 2015 Arnulf Haugland

FAGDAG VEGGRUNN. Skien 28. mai 2015 Arnulf Haugland FAGDAG VEGGRUNN Skien 28. mai 2015 Arnulf Haugland FAGDAG VEGGRUNN Status, regelverk for føring av eldre saker. Kvalitet, hjelpelinje vegkant, regler for retting. Saker etter delingsloven som ikke er ført

Detaljer

Speil - Matrikkelforskriften med henvisning til loven

Speil - Matrikkelforskriften med henvisning til loven Speil - med henvisning til loven 1 Sentral matrikkelstyresmakt 5a Matrikkelstyresmaktene 2 Definisjoner 3 Definisjonar 4 Matrikkelen 5a Matrikkelstyresmaktene 3 Innhold i 4 Matrikkelen 4 Matrikkelsystemet

Detaljer

Gebyrregulativ 2015 for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven

Gebyrregulativ 2015 for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven GJEMNES KOMMUNE Gebyrregulativ 2015 for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven Hjemmel: Matrikkelloven 32 med tilhørende forskrift 16 og 17 hjemler gebyrfastsetting etter matrikkelloven. Vedtak: Gjemnes

Detaljer

Rettens kontor i Sarpsborg Sak nr.: Ørka. Jordskiftedommeren. Anders Ørka. Ingen var innkalt til dette møtet.

Rettens kontor i Sarpsborg Sak nr.: Ørka. Jordskiftedommeren. Anders Ørka. Ingen var innkalt til dette møtet. INKAMINASJONSMØTE Rettsmøtedag: 23.10.2009 Sted: Rettens kontor i Sarpsborg Sak nr.: 0100-2009-0028 Ørka Saken gjelder: Jordskiftedommer: Protokollfører: Saken er krevd av: Til behandling: Part: Naboer:

Detaljer

Del 1 Hva er umatrikulert grunn? 9/20/2012. Innhold. 1. Hva er umatrikulert grunn?

Del 1 Hva er umatrikulert grunn? 9/20/2012. Innhold. 1. Hva er umatrikulert grunn? Kartverkets opplæring i føring av matrikkelen Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn (v. 1.0) Sentral matrikkelmyndighet, juni 2012 Innhold 1. Hva er umatrikulert grunn? 2.Litt om matrikulering

Detaljer

Rettsbok. Sak: 1530-2012-0001 Rottåsberga Naturreservat. Gnr. 88 og 89 i Tingvoll. Påbegynt: 08.05.2014

Rettsbok. Sak: 1530-2012-0001 Rottåsberga Naturreservat. Gnr. 88 og 89 i Tingvoll. Påbegynt: 08.05.2014 Nordmøre jordskifterett Rettsbok Sak: 1530-2012-0001 Rottåsberga Naturreservat Gnr 88 og 89 i Tingvoll kommune Påbegynt: 08052014 Avsluttet: 12122014 RETTSBOK Domstol: Møtedag: Sted: Sak nr: Saken gjelder:

Detaljer

Sakstyper Fellesregler - Retting av opplysninger i matrikkelen

Sakstyper Fellesregler - Retting av opplysninger i matrikkelen Sakstyper Fellesregler - Retting av opplysninger i matrikkelen Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2014 Versjon 1.2 Innhold Hva er retting? Vilkår for å rette? Retting av matrikkelenhetsinformasjon

Detaljer

Kartverket !!!N. Dokumentet har mangler og kan ikke tinglyses. Saken gjelder gnr. 90 bnr. 13 i 1933 Balsfjord kommune

Kartverket !!!N. Dokumentet har mangler og kan ikke tinglyses. Saken gjelder gnr. 90 bnr. 13 i 1933 Balsfjord kommune !!!N BALSFJORD KOMMUNE RÅDHUSGATA 11 9050 STORSTEINNES Kartverket Deres ref.: Vår ref.: sao Dato: Sakidok.: 10198163/ 30.05.2016 Dokumentet har mangler og kan ikke tinglyses Saken gjelder gnr. 90 bnr.

Detaljer

Sakstyper Fellestema - Retting av opplysninger i matrikkelen

Sakstyper Fellestema - Retting av opplysninger i matrikkelen Sakstyper Fellestema - Retting av opplysninger i matrikkelen Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.5 Innhold Eiendomsregistrering historisk utvikling Vilkår for retting Retting

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR: Omnummerering av matrikkelenheter ved kommunesammenslåing og justering av kommunegrense

RETNINGSLINJE FOR: Omnummerering av matrikkelenheter ved kommunesammenslåing og justering av kommunegrense RETNINGSLINJE FOR: Omnummerering av matrikkelenheter ved kommunesammenslåing og justering av kommunegrense RETNINGSLINJE FOR: Omnummerering av matrikkelenheter ved kommunesammenslåing og justering av kommunegrense

Detaljer

NY JORDSKIFTELOV. Lov 21. juni 2013 nr. 100 om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m

NY JORDSKIFTELOV. Lov 21. juni 2013 nr. 100 om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m NY JORDSKIFTELOV Lov 21. juni 2013 nr. 100 om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m DAGENS TEMA NY JORDSKIFTELOV 1. Jordskifte litt om begrepet 2. Sakstypene i jordskifterettene

Detaljer

Nord-Troms jordskifterett. Rettsbok. Sak: 1900-2005-0032 Hekkingen landskapsvernområde. Gnr. 109 i Lenvik kommune. Påbegynt: 22.05.

Nord-Troms jordskifterett. Rettsbok. Sak: 1900-2005-0032 Hekkingen landskapsvernområde. Gnr. 109 i Lenvik kommune. Påbegynt: 22.05. Nord-Troms jordskifterett Rettsbok Sak: 1900-2005-0032 Hekkingen landskapsvernområde Gnr. 109 i Lenvik kommune Påbegynt: 22.05.2006 Avsluttet: 27.07.2009 JORDSKIFTERETTSMØTE Rettsmøtedag: 22.05.2006 Sted:

Detaljer

Matrikkelens paragrafer knyttet til veggrunn. Arnulf Haugland, Trondheim og Steinkjer oktober 2017

Matrikkelens paragrafer knyttet til veggrunn. Arnulf Haugland, Trondheim og Steinkjer oktober 2017 Matrikkelens paragrafer knyttet til veggrunn Arnulf Haugland, Trondheim og Steinkjer oktober 2017 Generelle rammer Forvaltningsloven (enkeltvedtak): Det skal forhåndsvarsles før vedtak treffes, jf FVL

Detaljer

RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING

RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING 4.4.2013 - Bodø Leikny Gammelmo Fagleder Oppmåling 1 Gran kommune Gran kommune ligger i søndre del av Oppland og er en del av Hadeland. Totalt areal

Detaljer

JORDSKIFTERETTSMØTE MED HOVEDFORHANDLING. Møterom Løperen på Hvaler rådhus i Hvaler Sak nr.: 0100-2009-0022 Viker. Jordskiftedommer Sigmund Pedersen

JORDSKIFTERETTSMØTE MED HOVEDFORHANDLING. Møterom Løperen på Hvaler rådhus i Hvaler Sak nr.: 0100-2009-0022 Viker. Jordskiftedommer Sigmund Pedersen JORDSKIFTERETTSMØTE MED HOVEDFORHANDLING Rettsmøtedag: 20.05.2010 Sted: Møterom Løperen på Hvaler rådhus i Hvaler Sak nr.: 0100-2009-0022 Viker Saken gjelder: Krav om grensegang etter jordskifteloven 88

Detaljer

Eiendomsgrenser og endringer i matrikkelforskriften

Eiendomsgrenser og endringer i matrikkelforskriften Kommunal- og moderniseringsdepartementet Eiendomsgrenser og endringer i matrikkelforskriften Fagdirektør Dag Høgvard GeoNordland 2016, Bodø, 17. februar 2016 Endringer i matrikkelforskriften Gjelder fra

Detaljer

Klage etter avslag - krav om retting av matrikkelopplysninger - Selbu 38/4 - Fylkesmannen stadfester kom munens vedtak

Klage etter avslag - krav om retting av matrikkelopplysninger - Selbu 38/4 - Fylkesmannen stadfester kom munens vedtak Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefa ks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes

Detaljer

3. AVGIFTER OG EGENBETALING SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING

3. AVGIFTER OG EGENBETALING SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING 3. AVGIFTER OG EGENBETALING SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING KAP. A: ALMINNELIGE BESTEMMELSER A.1 Betalingsplikt Alle som får utført tjenester etter dette regulativ skal betale gebyr. Hvis en kunde

Detaljer

Jordsameie -Hva er det og hvordan registreres eksisterende uregistrerte jordsameier?

Jordsameie -Hva er det og hvordan registreres eksisterende uregistrerte jordsameier? Jordsameie -Hva er det og hvordan registreres eksisterende uregistrerte jordsameier? Matrikkelforum Sør-Trøndelag Trondheim, 3. Februar 2015 Siri-Linn Ektvedt Matrikkel- og stedsnavnavdelingen Tyin Foto:

Detaljer