Referansegruppa, arbeidsgruppa, Pål Vidar Sollie, Inger Grette UTARBEIDING AV NY JORDSKIFTELOV 5. MØTE I REFERANSEGRUPPA

Transkript

1 Referat Møte om: Utarbeiding av ny jordskiftelov - 5. møte i referansegruppa Saksnr.: Tilstede: Ranveig Finanger, Hans Sevatdal, Kirsti Saur, Tore Hagen, Alf Bruland, Tormod Olsen, Karl Inge Rommen, Ingrid Aasen, Kåre Selvik, Frode Langaker, Anton Bachke, Tom Saugnes Dato: (kl ) Møteleder: Referent: Kopi til: Kåre Selvik Tom Saugnes Referansegruppa, arbeidsgruppa, Pål Vidar Sollie, Inger Grette UTARBEIDING AV NY JORDSKIFTELOV 5. MØTE I REFERANSEGRUPPA Ingen merknader til innkallingen eller til referatet fra 4. møte. Arbeidet med ny lov vil strekke seg inn i første halvår Medlemmene i referansegruppa ble spurt om de kan tenke seg å fortsette til høringsutkast foreligger våren/sommeren Ingen motforestillinger fremkom til dette. Nye møtedatoer ble diskutert. Møtet utgår. Arbeidsgruppa foreslo nye møter 23. januar, 5. mars og 28. mai Ingen innvendinger til dette på møtet. Fortsatt deltagelse og nye møtedatoer tas også opp med de som hadde forfall, og arbeidsgruppa kommer tilbake til dette senere. 1. Notat nr. 4, versjon nr 2. Formålsparagraf i ny jordskiftelov. Innledning ved Tom Saugnes: Notatet er utsendt tidligere, og ble delvis behandlet på marsmøtet. Det gjenstår imidlertid en diskusjon om formålsparagraf, for loven som sådan og eventuelt for de rettsendrende sakene. Det fremkom synspunkter fra referansegruppa på at en formålsparagraf i utgangspunktet ikke skulle være nødvendig i denne typen lover, men at tvisteloven har fått det og at formålet dermed vil få betydning. En formålsparagraf for rettsendrende Side 1

2 saker kan bidra til å forklare hva jordskifte er. Ellers mange synspunkter fra referansegruppa på det språklige i paragrafutkastene, og at valget mellom alternativene bør skje på bakgrunn av den henvisningsteknikk en ellers velger for loven. Tvisteloven er ment å innebære et paradigmeskifte og et tilsvarende formål bør inn i jordskifteloven dersom en ønsker å følge dette opp. De språklige innspillene ble notert av arbeidsgruppa. Arbeidsgruppas oppsummering mht formålsparagraf: - Arbeidsgruppa arbeider videre med en formålsparagraf for loven som sådan. Kort eller lang versjon vurderes nærmere. - Forslag til formål for de rettsendrende sakene innarbeides også i høringsutkastet. - Språket bearbeides med utgangspunkt i tilrådingene fra referansegruppa. 2. Notat nr 11, versjon nr 1. Rettsfastsettende saker. Innledning ved Anton Bachke: Grensegangssakene er delt i to grupper ved at sakene fra Utmarkskommisjonen og Finnmarksdomstolen/-kommisjonen behandles for seg. Det er også forsøkt å forenkle reglene. Det ble reist spørsmål fra referansegruppa om en trenger mer regler om jordskifterettens egenaktivitet på dette området, eller om dette skal få utvikle seg i praksis. Dommeren er tilbaketrukket i de ordinære domstoler, spørsmålet er hvilken aktivitet en legger opp til fra jordskiftedommerne i slike saker, for eksempel vedr. arkivundersøkelser etc. Spørsmålet har en side mot disposisjonsprinsippet og forhandlingsprinsippet. Retten skal i utgangspunktet være avventende, men kan på den annen side ha kunnskap som partene ikke har, både om tekniske forhold og om kilder. Det kan ligge et dilemma her. Innføring av vedtak kan ha brakt dette mer på spissen det indikerer at det ikke er tvist. Domstolene har imidlertid fått en vid ramme gjennom tvistelovens 11-2 annet ledd. Retten kan nå sørge for bevisføring med mindre partene motsetter seg det. Dette kan være en grei ramme også for jordskifterettene. Synspunkter på at det ikke er nødvendig å innføre nye ordninger eller prinsipper ut over det som følger av tvisteloven. Tvisteloven 11-2 og 11-4 gir et godt grunnlag. Vi kan finne en form på det i jordskifteloven som er informativ, men som ikke innebærer nye prinsipper. Arbeidsgruppa fremholdt at en vil drøfte problemstillingen i eget notat til referansegruppa. Side 2

3 Ellers synspunkter på utkastet til 4-5. Det kan være greit å innskrenke jordskifterettens kompetanse noe, ut i fra disposisjonsprinsippet. Men rydding i grenser kan være nyttig og grensejustering må være mulig dersom tapsgarantien er med. Spørsmålet gjelder mer grensereguleringene. Grensejusteringer bør bare skje etter krav om jordskifte når det kommer fra én av partene. Dette har ofte sklidd ut. Begrepet makeskifte synes å være ute av bruk i lovverket. Også spørsmål om begrepet omhandler bare arealer eller verdier. Bør det være anledning til å regulere grensene? Bør penger kunne trekkes inn? Videre synspunkter på forholdet til partenes egen oppfatning om nødvendigheten av grenseregulering, og avtalefriheten. Det bør også være konsistens i lovverket på hva som er justeringer som ikke trenger kommunal godkjenning og reguleringer (arealoverføringer) som trenger det. Dette handler om skillet mellom rettsfastsettende og rettsendrende saker. Arbeidsgruppa vil se nærmere på dette. Til utkastet 4-2 ble bemerket matrikkeloven har et system for håndtering av ulike spørsmål knyttet til grenser. Det bør inn i 4-2 at den gjelder eksisterende grenser. Skal det gjøres mer, blir det arealoverføring. Møte mellom MD og LMD kan være aktuelt for diskutere forholdet mellom lovene. Regelen omfatter mange slags grenser; tomtefeste, servitutter, sjø og strand, grenser mellom seksjonerte eiendommer, forvaltningsmessig fastsatte grenser, og heller ikke bare yttergrenser. Forholdet til alle typer grenser må tenkes igjennom. Spørsmål også hvilke sameieformer som omfattes av utkastet også personlige sameier? Bra at vilkåret om rasjonell bruk for rettsutgreiing er tatt ut. Samtidig spørsmål om ikke det bør foreligge rettsuvisshet av en viss styrke for å reise sak, jfr at dette er søksmålsbetingelse i andre sammenhenger. Arbeidsgruppas oppsummering mht rettsfastsettende saker: - Arbeidsgruppa ser nærmere på spørsmålet om regler for jordskifterettens egenaktivitet og kommer tilbake til dette i et eget notatet senere. - Arbeidsgruppa ser nærmere på spørsmålet om grensejustering og grenseregulering og forholdet til partenes krav/ønsker (disposisjonsprinsippet), og forholdet til annet lovverk (matrikkellova, pbl m.v.) med tanke på konsistens. - Arbeidsgruppa ser også nærmere på spørsmålet om graden av rettsuvisshet som vilkår for rettsutgreiingssak. 3. Notat nr 9, versjon nr 1. Saksbehandlingsreglene. Innledning ved Tom Saugnes: Arbeidsgruppa har sett på forholdet særlig til tvistelova. Det må lages ryddigere saksbehandlingsregler, samtidig som en bygger på prinsippene i tvistelova. Nyvinninger som småkravsprosess bør innarbeides. Rettesnoren er ellers Side 3

4 å bare fravike tvisteloven når det er nødvendig. Jordskifteloven skal også være pedagogisk oppbygd og tilrettelagt for selvprosederende parter. Dette kan tilsi utfyllende regler, særlig om de tidligste fasene i en sak. Det kan bety en del overlapping med tvisteloven, men det må skje innen rimelige grenser. Vi vil også se på henvisningsmåten til domstolsloven, skjønnsloven m.v. Det kom synspunkter fra referansegruppa på at en mellomløsning kan være bra. Det blir nok nødvendig med mange henvisninger, men for eksempel tvistelovens kapittel 11 fortjener en plass også i jordskifteloven. Informasjon og pedagogisk fremstilling er viktig, loven bør kanskje innledningsvis si noe om hvordan den er organisert, hvor ting finnes og hvilket forhold den har til tvisteloven m.v. En løsning tilsvarende gjeldende jordskiftelov 97 bør unngås. Henvisningene bør stå der de hører hjemme. Det bør også avklares hvor langt særreglene gjelder i ankeinstansens behandling. Tvisteloven bør følges så langt som mulig, og uklarheter må unngås. Jordskiftedommerne mener i stor grad at tvisteloven er et tjenlig verktøy også for jordskifteprosessen. Men viktig å ha fokus på det spesielle ved jordskifte. Arbeidsgruppas oppsummering mht saksbehandlingen: - Arbeidsgruppa legger til grunn at en jobber videre med saksbehandlingsregler som gir en utfyllende og pedagogisk fremstilling av prosessen, særlig i de tidlige fasene i en sak, av hensyn til de selvprosederende partene. - Tvisteloven fravikes bare der det er nødvendig, samtidig som en har fokus på spesielle sider ved jordskifteprosessen. 4. Notat nr 10, versjon 1. Kostnader ved sak for jordskifterett. Innledning ved Anton Bachke: Notatet er ikke ferdig bearbeidet, men det tar utgangspunkt i de kostnadene som kan oppstå i en jordskiftesak. Deretter har vi sett på hva partene skal betale og hvordan fastsette kostnadenes størrelse. I tvistesakene skal tvisteloven gjelde. Synspunkter fra referansegruppa på at notatet har en grei tilnærming til problematikken. Det mangler imidlertid en kategori av kostnader, nemlig behandlingsgebyrer i kommunene for ulike tillatelser/godkjenninger. Det ble også fremholdt betydningen av en ryddig og effektiv prosess for å holde kostnadene nede. Særlig i samferdselsjordskifter kan kostnadene fort bli store. Viktig at prosesskostnadene står i stil med omfanget på saken, jfr tvisteloven kapittel 20 proporsjonalitetsprinsippet. Dette prinsippet bør tydeliggjøres i utkastets 7-3. Ved tvist bør 7-1 bokstav a og b omfattes av kostnadsfordelingen. Side 4

5 Kostnadsdrivende elementer må unngås under saksbehandlingen. Jordskifterettenes virksomhet har en samfunnsmessig side og sakene bør ikke stoppes av økonomiske årsaker. Også viktig i denne sammenheng at loven legger til rette for selvprosederende parter. Tvisteloven legger dessuten opp til mer aktive dommere, også på dette feltet. Det ble også vist til at det er en tendens med økte advokatkostnader i behandlingen av fremmingsspørsmålet. Det ble i den forbindelse reist spørsmål fra arbeidsgruppa om fremmingsvedtaket egentlig har noe for seg. I vanlige saker brukes avvisning. Kan det være aktuelt å snu om på prinsippet? Heller ikke fremmingsvedtak i skjønnssaker. Men jordskifte kan på den annen side ikke sammenlignes med vanlige tvistesaker. Arbeidsgruppas oppsummering mht kostnader ved jordskifte: - Arbeidsgruppa ser nærmere på hvordan en innarbeider kostnader knyttet til offentlige godkjennelser m.m. - Saksbehandlingsreglene, bl.a. om dommerens styring med sakene, vurderes også ut i fra hensynet til kostnadsbesparelser. - Fremmingsvedtakets fremtid bør diskuteres. Arbeidsgruppa kommer tilbake til dette. 5. Anke. Orientering om status. Innledning ved Ingrid Aasen. Gjennomgang av det som har skjedd til nå, hva departementet har gitt uttrykk for i tidligere notater, og et innspill fra jordskifteoverdommer Magne Reiten. Reitens notat Rettmiddelordningen ved jordskifte ble utdelt og følger som vedlegg til dette referatet. Departementet avventer nå innspill fra førstelagmennene, ved Bugge Nordén og Lie. Deres innspill vil bli sendt referansegruppas medlemmer når det foreligger, forhåpentligvis i løpet av oktober. Departementet har tidligere også hatt et møte med førstelagmennene, som en oppfattet som konstruktivt. Arbeidsgruppa har også planlagt en reise til Sverige i løpet av høsten der særlig den svenske ankeordningen vil bli tema. Fra referansegruppa kom synspunkter på at førstelagmennenes syn er av stor interesse. DA ga uttrykk for at en helst ønsker omforente løsninger og en ankeordning som fungerer godt. DA ser for seg et nytt møte mellom de mest engasjerte, og med jordskifteoverrettene, med sikte på konstruktive diskusjoner. Ellers fremkom synspunkter på at et problem kan ligge i motforestillinger mot en blandet domstol. Erfaringene fra Sverige kan være nyttige mht hvordan man samarbeider, men påpekt at det er store forskjeller mellom Norge og Sverige i og med at jordskifterettene i Sverige er forvaltningsorganer. Fra arbeidsgruppa ble fremholdt at vi håper å kunne smelte sammen Reitens og Bugge Nordens og Lies innspill når dette foreligger. Vi er imidlertid ikke bundet opp av hva Side 5

6 DA, førstelagmennene eller jordskifteoverrettene mener når det gjelder forslagene til løsninger, men vi vil selvfølgelig tillegge det stor vekt. 6. Notat fra DA om allment løyve for styringen av jordskiftesaker ( dommerfullmektigordningen ). Notatet fra DA v/jordskifteenheten (Verkland), om å gjøre allment løyve-ordningen mer lik dommerfullmektigordningen, ble sendt ut før møtet. Arbeidsgruppa mener det kan være et godt poeng å harmonisere ordningene. Referansegruppa mente en tilnærming kan ha mye for seg. Umiddelbart kan en ikke se at noe taler avgjørende i mot det. Prinsipielt sett, bl.a. ut i fra uavhengighetsprinsippet, kan en diskutere en ordning med midlertidige dommere, men dette finnes allerede, og tilsvarende ordninger i jordskifte må godtas. Men slike ordninger bør ha en tidsavgrenset periode pga uavhengigheten. Arbeidsgruppas oppsummering mht dommerfullmektigordning: - Arbeidsgruppa arbeider videre med regler om en dommerfullmektigordning i jordskifterettene, med utgangspunkt i notatet fra DA. Vedlegg: Magne Reitens notat om rettsmiddelordningen ved jordskifte Side 6