DRIFTSTILPASNING Skolestruktur

Transkript

1 DRIFTSTILPASNING 2014 Skolestruktur

2 ARBEIDSGRUPPE OG ARBEIDSFORDELING SAMMENSATT FOR Å TENKE HELHETLIG Jan Henrik Bakke: Bemanning. Britt Mykleseth: Innhente erfaringer fra andre kommuner som har vært igjennom lignende prosesser. Annette Møller: Skoleskyss Eric Martinussen: Hva sier internasjonal og nasjonal forskning om «store» kontra små enheter? Kvalitet, spesialundervisning osv. Vi vet, gjennom forskning, mye om hva som virker og hva som ikke virker. Oddleiv Juvkam og Rune Fremgaard: Bygg, universell utforming. Svein Granli: Infrastruktur, planregulering. Inger Randi I. Kleven: Eventuelt samarbeid med Ringerike. Det er avholdt tre møter med alle i arbeidsgruppa. I tillegg møtes deltakerne ved behov for samhandling. Alle dokumenter i saken ligger åpent for barnas representant, hovedverneombud, HTV utdanningsforbundet og HTV fagforbundet slik at de kan holde seg oppdatert og komme med innspill.

3 VI HAR SÅ LANGT I PROSESSEN LAGT TIL GRUNN FØLGENDE FORUTSETNINGER: A. Oppstart sentralskole tidligst høsten 2018 B. Kommunen gjør endringer i strukturen før dette tidspunktet, slik at det er mulig å få til en gradvis reduksjon av antall ansatte ved naturlig avgang, uten at dette i for stor grad går ut over opplæringstilbudet til elevene. C. Skolen organiseres i team med tanke på en best mulig ressursutnyttelse og skolen som en lærende organisasjon (organisasjonsutvikling). D. Kulturhus og flerbrukshall plasseres i tilknytning til sentralskolen E. Det bygges en sentralskole som kan ta i mot elevene fra Nes i alternativet Garthus og Begnadalen.

4 BEMANNING Delingstall: 24. Dette medfører at det settes inn to pedagoger / gruppen deles, dersom gruppen består av 24 eller flere elever. Unntaket er 1.klasse der det er lovpålagt med en økt pedagogtetthet i norsk, engelsk og matematikk. Det er umulig å sette et eksakt tall for antall årsverk ved en eventuell sentralskole. Dersom vi sammenligner ressursbruken i SAK med andre kommuner, ser vi at SAK har 9,5 elever pr. lærerårsverk mens f.eks. Øystre Slidre hadde 11,4, Nord-Aurdal 14,5, Hurdal 13,7, og landsgjennomsnittet utenom Oslo var 13,5. (Fra KS-rapport. Skal inn nye tall) Vi må derfor ta utgangspunkt i tall fra skoleporten og i tillegg legge til ressurser til administrasjon, rådgiver, kontorhjelp, IKT-ansvarlig o.l

5 ERFARINGER FRA ANDRE KOMMUNER OG FORSKNINGSRESULTATER: Det blir innhentet erfaringer fra kommuner som har vært igjennom lignende prosesser. Det er viktig å ta hensyn til hva internasjonal og nasjonal forskning sier om «store» kontra små enheter.

6 SKOLESKYSS: Fylkeskommunen har ikke anledning til å foreta utregninger for de ulike alternativene, og vi blir derfor nødt til å ta utgangspunkt i soneinndelingen og slik legge fram et kostnadsanslag. Dette vil selvfølgelig bli usikre tall. Fylkeskommunen kan ikke si noe om kjøremønster i forkant av et vedtak.

7 BYGG: Her vil overslaget ta utgangspunkt i 12,5 kvadrat pr. elev. I overslaget for sentralskole plassert i Garthus eller i Begnadalen, vil det medregnes elever fra Nes. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne definerer universell utforming slik: "Med universell utforming menes: utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Universell utforming skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne når det er behov for det". Universell utforming: alle eksisterende bygg skal ha en universell utforming innen Det er derfor viktig å se på kostnader forbundet med en slik utbedring opp i mot kostnader ved nybygg. (Lene) I tillegg må det tas hensyn til kostnader forbundet med skolebygg som er beskrevet i vedlikeholdsplanen. (Lene) Det er også kostnader forbundet med brannvern (Lene)

8 SAMARBEID MED RINGERIKE KOMMUNE: Det har vært et møte mellom kommunalsjef og rådgiver Ringerike og tjenesteleder SAK. Det er politisk interesse for et samarbeid fra begge kommuner. SAK oversendte regnskapstall for 2013 der det kom fram en eksakt pris pr. elev ved HEBU. Dette ble meget omfattende og kostnadskrevende, og det er derfor interesse for å se på en fast stykkpris. Er det fra politisk hold interesse for å opprette en felles skolekrets som medfører at elever fra HEBU og Begnadalen skole blir elever ved Nes skole? Stykkpris + spesialundervisning + skoleskyss? Det skal være et møte mellom FAU i Begnadalen, Hedalen og på Nes. Tjenesteleder kommer til å be om å få være til stede på dette møtet.

9 INFRASTRUKTUR: Svein legger fram kart over området i Begnadalen Planregulering