Opplegg for behandling av Budsjett for 2011/ Økonomiplan for i bystyrets organer

Transkript

1 Dato: 11. august 2010 BEBY /10 Bergen bystyre Opplegg for behandling av Budsjett for 2011/ Økonomiplan for i bystyrets organer FRWE BYST Hva saken gjelder: I denne saken fremlegges forslag til hvordan årets budsjettbehandling i bystyrets organer skal være. Det er viktig å oppnå en felles forståelse for hvordan årets budsjettarbeid på bystyresiden skal organiseres, slik at en unngår uklarheter og diskusjoner under budsjettbehandling i komiteene og bydelsstyrene. Forretningsutvalgets arbeidsgruppe fullmaktsfordeling har i forbindelse med gjennomgangen av fullmakter også diskutert budsjettfullmakter og budsjettdokumentets struktur. Forslag til nye budsjettfullmakter og inndeling av tjenesteområde i budsjettdokumentet legges fram for bystyret som egne saker. Ev endringer i inndeling av tjenesteområder vil ikke foretas i årets budsjettdokument. I denne saken fremmes forslag til et opplegg for hvordan komiteene skal behandle partienes budsjettforslag. Videre omhandler saken bruken av maler og merknader, og hvordan komiteene skal behandle de målene som er fremsatt i budsjettdokumentet. I saken tar en også opp hvilken rolle bydelsstyrene og Ungdommens bystyre skal ha og hvordan uttalelsene fra disse skal behandles i komiteene. Forslag til innstilling til bystyret: 1. Budsjettbehandlingen i bystyrets organer skjer etter samme opplegg som i 2009 med følgende endringer og presiseringer: a. Komiteene voterer over partienes helhetlige budsjettforslag og enkeltstående målforslag. Tallforslag fremmes som en del av partienes helhetlige budsjettforslag og skal ikke i tillegg fremmes som enkeltstående tallforslag. b. Bystyrekomiteene får oversendt uttalelser som har fått flertall i et bydelsstyre/ub og voterer over de forslag som blir tatt opp til votering av et eller flere komitemedlemmer. 1

2 Roar Kristiansen Bystyredirektør Frank Wessels Rådgiver Vedlegg: Tidsplan for budsjettbehandling i bystyrets organer høsten

3 Saksutredning 1. Endringer og erfaringer fra tidligere år I 2008 ble det innført flere endringer i opplegg for behandling i bystyrets organer som ble, med noen modifikasjoner, videreført i Det viktigste endringene var: Tekstforslag ble erstattet med målforslag Bruk av merknader ble avgrenset til ytterlig forklaring av mål- og tallforslag Behandling av målforslag i byrådets budsjettinnstilling Behandling av budsjett i bydelsstyrene og Ungdommens bystyre Behandling av uttalelser fra bydelsstyrene og Ungdommens bystyre i komiteene Erfaringene fra budsjettarbeid i 2008 og 2009 tyder på at innføring av målforslag og bruk av mal har bidratt til en sterkere fokus på arbeidet med politiske mål og en tydeligere tilknytting av forslag til budsjettets tall- og tekstdel. Samtidig viste det seg at noen av partienes forslag ble fremmet både som en del av deres helhetlige budsjettforslag og som enkeltstående endringsforslag. Denne praksisen førte til en økning av antall enkeltstående endringsforslag. I alt ble de fremmet 424 enkeltstående endringsforslag i tillegg til partienes helhetlige budsjettforslag. 2. Årets opplegg for budsjettarbeid i bystyrets organer Det en må ta stilling til er hvordan komiteene skal behandle partienes forslag til budsjett og i hvilken form partiene skal fremme forslag. Det er ikke lagt opp til å foreta grunnleggende endringer rammene (budsjettfullmakter, referansenivå for bystyrets budsjettvedtak og strukturen til budsjettdokumentet) for årets budsjettarbeid i bystyrets organer. Med dette som utgangspunkt kan en enten videreføre fjorårets opplegg eller en kan velge et mer avgrenset ambisjonsnivå og opplegg for behandling av partienes forslag. En slik tilnærming vil ta utgangspunkt i erfaringer fra forangående år at komiteene i praksis ikke har en sentral rolle i forhandlingsprosessene og utforming av bystyresidens endringer i budsjettinnstilling. Dersom en ønsker å forenkle opplegget og voteringen kan dette skje på ulike måter: Alternativ 1: Komiteene voterer over partienes helhetlige budsjettforslag I et denne varianten voterer komiteene bare over (deler av) partienes helhetlige budsjettforslag. Komiteene vil i et slikt opplegg ikke behandle enkeltstående tall eller målforslag. Dette vil føre til en betydelig forenkling av behandlingprosessen i bystyrets organer. Samtid kan et slikt opplegge gjøre det vanskelig å oppnå tverrpolitisk samarbeid om enkelte saker/prosjekter/mål/prioriteringer. 3

4 Alternativ 2: Komiteene voterer over helhetlige forslag og enkeltstående målforslag I dette alternativet vil komiteene votere over partienes helhetlige budsjettforslag og enkeltstående forslag til mål for tjenesteområdene. Tallforslag som innebærer en endringer i rammebudsjettene til driftsbudsjett skal være integrert i partienes helhetlige budsjettforslag. Komiteene vil i dette opplegget ikke voterer over enkeltstående tallforslag som er relatert til driftsbudsjett. Fordelen med en slik modell er at antall tallforslag komiteene må votere over blir mindre og at en unngå å votere over noen av forslagene både som en del av et helhetlig budsjettforslag og som enkeltstående forslag. Ulempen med et slikt opplegg kan være at tverrpolitisk samarbeid om tallmessige budsjettendringer/ prioriteringer angående enkelte saker/prosjekter blir vanskeligere å oppnå da det bare voteres over helhetlige budsjettforslag. Dette forutsetter en mye brede konsens enn å bli enig om enkelte tiltak/sak/prosjekt. Alternativ 3: Komiteene voterer over enkeltstående tall- og målforslag En annen mulighet til å unngå en "dobbel-votering" over forslag kan være at komiteene ikke voterer over partienes helhetlige budsjettforslag. Komiteene vil da behandle og voterer bare over enkeltstående forslag til mål og rammebudsjett for de enkelte tjenesteområdene. En slik modell legger til rette for tverrpolitisk samarbeid i enkeltsaker, men vil trolig ikke føre til en tydelig forenkling av (voterings)opplegget for budsjettarbeid i komiteene. Behandling av forslag til mål i byrådets budsjettinnstilling Det en må ta stilling til, er om og i så fall hvordan, komiteene skal jobbe med forslag til mål i Byrådets budsjettinnstilling. Ut fra erfaringer fra i fjor og forfjor foreslås det at komiteene behandler forslag til mål for de enkelte tjenesteområdene og voterer aktiv over de forslagene til mål som er gjenstand for endringsforslag eller som foreslås strøket. Bruk av mal og merknader I 2008 og 2009 ble det brukt tre maler for forslag til budsjett/økonomiplan: en mal for målforslag knyttet til driftsbudsjett, en mal for tallforslag knyttet til driftbudsjett og en mal for tallforslag knyttet il investeringsbudsjett. Det er mest hensiktsmessig å ha ulike maler for mål- og tallforslag. Siden drifts- og investeringsbudsjett har en ulik struktur bør en bruke en mal for forslag knyttet til driftsbudsjettet og en mal for forslag knyttet til investeringsbudsjettet. Malen for målforslag til driftbudsjett er lik den som byrådet bruker for sine målformuleringer under de enkelte byrådsavdelinger. Det vil være mest hensiktsmessig at partiene bruker den samme malen. Når det gjelder bruk av merknader videreføres fjorårets praksis, dvs. at bruken av merknader nedtones og avgrenses til nærmere presisering av målforslag. 4

5 Saldering av forslag Det har alltid vært et krav at Finanskomiteens budsjettinnstilling skal være saldert. Videre har det vært en praksis for at partienes helhetlige budsjettforslag er saldert. Tilrettelegging for budsjettarbeid i komiteene For å legge til rette for gode prosesser i (fag)komiteene er det viktig at partiene legger fram egne forslag i forkant av komiteenes budsjettmøter. Dersom forslagene fremmes i møte over bordet er det ofte liten mulighet for å oppnå tverrpolitisk enighet. For å legge til rette for en reell tverrpolitisk arbeid i komiteene, bør det være formøte i alle komiteene før disse realitetsbehandle partienes forslag til budsjett. En annen viktig forutsetning er at byrådet legger fram tilleggsinnstilling så tidlig som mulig og, så langt det er mulig, i forkant av fagkomiteenes budsjettmøter. Bydelsstyrenes arbeid med budsjett Det foreslås at bydelsstyrene involveres i budsjettarbeid på samme måten som i fjor. Bydelsstyrene kan gi innspill i form av skriftlige uttalelser som de voterer over. Bydelsstyrene gis uttalerett til investeringsbudsjettet, driftsbudsjettets tekstdel samt økonomiplan og delene av driftsbudsjettets talldel der bydelsstyrene har avgjørelsesmyndighet. Siden driftsbudsjettets talldel er strukturert etter tjenesteområder og ikke inneholder bydelsvis informasjon er det lite hensynsmessig at bydelsstyrene kommer med uttalelser som innholder tallforslag angående driftsbudsjett. Bydelsstyrene kan fremme uttalelser til de tjenesteområdene de selv ser som relevant ut fra det lokale perspektivet. Som tidligere fremmer bydelsstyrene sine uttalelser ordnet etter komite. Selv om de enkelte bydelsstyrene selv tar stilling til når de skal behandle budsjettet, oppfordres de til å behandle budsjettet i løpet av oktober slik at uttalelsene foreligger i god før fagkomiteene har sine avsluttende budsjettmøter 30. november - 2. desember. Ungdommens bystyrets arbeid med budsjett Det foreslås å gi Ungdommens bystyre uttalerett til drifts- og investeringsbudsjettet og økonomiplanen på de tjenesteområder de selv anser som relevant. Oversendelse og behandling av bydelsstyrenes og UBs uttalelser i fagkomiteene For inneværende år foreslås det at bystyrekomiteene får oversendt flertallsuttalelser. Uttalelser som ikke har fått flertall vil være tilgjengelig i protokollene fra bydelsstyremøte. Komiteene voterer over de forslag som blir tatt opp til votering av et eller flere komitemedlemmer. Fagkomiteene sender de uttalelsene som har fått flertall i fagkomite til Komite for finans. Uttalelser fra Ungdommens bystyre behandles på lik linje med bydelsstyrenes uttalelser. 5

6 Vedlegg: Tidsplan for budsjettbehandling i bystyrets organer høsten 2010 Møtedato Møte i komite/ utvalg 20. september Byrådet legger fram budsjettinnstilling oktober Fagbyrådene gir en orientering om budsjett og økonomiplan i komiteene 15. november Ungdommens bystyre avgir uttalelse om budjsett november Komiteene innkaller virksomheter og ev. avholder deputasjoner oktober/ november Bydelsstyrene avgir uttalelse om budsjett og økonomiplan 30. november - 2. desember Behandling av partienes budsjettforslag og uttalelser fra bydelsstyrene i fagkomiteene; KFIN behandler budsjett for egne fagområder...november Byrådet legger fram budsjettinnstilling II 8. desember Budsjettmøte i KFIN med innstilling til bystyret 13. desember Budsjettmøte i bystyret 6