Hele livet i egen bolig et folkehelseperspektiv

Transkript

1 Hele livet i egen bolig et folkehelseperspektiv Et seminar i regi av NAV Hjelpemiddelsentral Nord- og Sør- Trøndelag og Husbanken Region Midt-Norge Innlegg ved fylkeslege Jan Vaage,

2 Hvorfor folkehelsehensyn? Befolkningen er kommunens viktigste ressurs og «Raison d être» Legge grunnlag for en bærekraftig forvaltning av befolkningsressursen Plan og bygningsloven krever det Folkehelseloven krever det Helse- og omsorgstjenesteloven krever det også

3 Helse- og omsorgstjenesteloven 1. Lovens formål 1. Forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne 2. Fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer 3. Sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre

4 Plan og bygningsloven 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven a) Sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen. avklare samfunnsmessige behov og oppgaver og angi hvordan oppgavene kan løses f) Fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet

5 Folkehelseloven 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.

6 Hva er god helse? Professor Peter F Hjorth har laget denne definisjonen på helse: «God helse har den som har evne og kapasitet til å mestre og tilpasse seg livets uunngåelige vanskeligheter og hverdagens krav.»

7 Environmental docility hypothesis The less competent the individual in terms of personal disability or deprived status, the more susceptible is his behavior to the influence of immediate environmental situations (Lawton) Dess mindre kompetent den enkelte er på grunn av funksjonshemming eller fattigdom, dess mer vil atferden være påvirket av de umiddelbare omgivelsene

8 Universell utforming FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne definerer universell utforming slik: "Med universell utforming menes: utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Universell utforming skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne når det er behov for det".

9 WHO: Global age-friendly city En aldersvennlig by legger vekt på hva innbyggerne kan få til heller enn funksjonssvikt. Den er vennlig og tilgjengelig for alle aldre ikke bare aldersvennlig. Det må være nok offentlige benker og toaletter. Senkede fortauskanter og ramper til bygninger må være standard. Sagt på en annen måte; plasser og bygninger må være tilgjengelige.

10 Hva bestemmer hva slags helse vi har? Policies and Interventions Behavior Physical Environment Individual Social Environment Biology Access to Quality Health Care

11 Det fysiske miljøet Forurensing Luftkvalitet Vannkvalitet Kjemisk forurensing Støy Areal og transportplanlegging som muliggjør sykling og gåing Nærområder tilrettelagt for fysisk aktivitet og sosial kontakt Grøntområder Bolig og nærmiljø som fremmer egenmestring

12 Det sosiale miljøet Sosial tilhørighet og sosiale nettverk har stor betydning for helsen Viktige mekanismer Sosial innflytelse Sosialt engasjement Tilknytning Tilgang til ressurser

13 Litt historie Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

14 Edwin Chadwick

15 Utvikling av forventet levealder ved fødsel for menn

16 Mest for pengene planlegging

17 Sosiale ulikheter i helse

18 The built environment

19 Bygde omgivelser og funksjonshemning De bygde omgivelsene er alle bygninger, åpne plasser og produkter som er laget eller modifisert av mennesker Funksjonshemning er uttrykk for en fysisk eller mental begrensning i en sosial sammenheng

20 Bygde omgivelser og helse Mye forskning, men også store utfordringer for denne forskningen Av særlig betydning for unge og eldre Mye har vært fokusert omkring mulighet for fysisk aktivitet Mer omkring nabolag enn bolig

21 Litt om betydningen av bolig Det er forskningsmessig bevis for at ombygging av eksisterende bolig før alvorlig funksjonstap gir bedre mestring av hjemmesituasjonen (Gitlin, 2006) (Peterson, 2008)

22 Så til nabolaget Mye om arealplanlegging Litt om universell utforming

23

24 Nabolag generell og mental helse Hvordan vi oppfatter nabolaget er sterkt knyttet til helse Særlig: Mennesker som opplever nabolaget som fiendtlig, skittent, dårlig vedlikeholdt og uten trygge oppholdsplasser har større sannsynlighet for å lide av angst, depresjon og dårlig helse Denne effekten er større for kvinner, eldre og arbeidsløse

25 Nabolag tilrettelagt for gåing Nabolag tilrettelagt for gåing fører til: mer gåing Karakteristika for slike nabolag er: Høy befolkningstetthet Blandet arealutnyttelse Gode forbindelser Gang og sykkelveier God tilgjengelighet

26 Tilgjengelige ressurser og mål Tilgjengelige nabolagsressurser er avgjørende for fysisk aktivitet Tilgjengelighet til: Sykkelveier Lokale parker og grøntområder Nærbutikker Treningssentre viser en sterk assosiasjon med fysisk aktivitet Fravær av eller nedsatt tilgjengelighet til tilsvarende ressurser reduserer fysisk aktivitet

27 Grøntområder Tilgjengelige og trygge grøntområder i tettbebyggelse har en sikker og tydelig effekt på mengden av fysisk aktivitet I tillegg øker grøntområder opplevelsen av velbefinnende Gir også mulighet for sosial kontakt Virker å være av særlig betydning for barn og unge

28 Grøntområder Studier viser at barn som har god tilgjengelighet til trygge grøntområder har større sannsynlighet for å være fysisk aktive og mindre sannsynlighet for å være overvektige Tilgjengelighet til grøntområder er knyttet til økt levealder hos eldre

29 Nabolag og funksjon Tre studier av Clarke og medarbeidere: 1. Gater som er dårlig vedlikeholdt gir en firdobling i opplevde gangvansker hos personer med funksjonssvikt 2. Eldre som bodde i nabolag som var gangvennlige hadde mindre risiko for å få bevegelsesvansker 3. Eldre som bor i omgivelser med begrenset variasjon i arealbruk er mer avhengig av hjelp

30 Nabolag, funksjon og helse Beard og medarbeider (2009) fant at bedre tilgang til kollektivtransport, mer grønt langs gatene, lettere tilgang til nødvendige steder, omgivelser som fremmet sosial samhørighet og stabilitet i nabolaget, minsket risikoen for at eldre innbyggere skulle oppfatte seg som funksjonhemmet I en studie fra Nederland fant Maas (2006) en positiv sammenheng mellom mengden av grøntområder i nabolaget og opplevd god helse.

31 Nabolag og fysisk aktivitet I en studie fra 2007 fant Berke en sikker sammenheng mellom gåvennlige naboloag og antall selvrapporterte gåturer. Nærhet til kolonialbutikk, mindre kvartaler og befolkningstetthet var av betydning

32 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Nabolag og sosial dimensjon Selv om det er mange sammenhenger mellom utforming av nabolag og helse er motivasjon, sosial støtte og tro på seg selv av enda større betydning Ny forskning utforsker sammenhengen mellom bomiljø og psykososiale forhold Kan bomiljøet påvirke sosiale nettverk, motivasjon og tro på seg selv?

33 Hva har dette med «leve hele livet i egen bolig» å gjøre? Sosial tilhørighet, sosiale nettverk og opplevelse av mestring har stor betydning for helsen Fysisk aktivitet har stor betydning for helsen Dette fungerer kanskje best når en får leve i egen bolig i et nabolag som er tilgjengelig?

34 Konklusjon Tilrettelegging i hjemmet er effektivt, men gjør det før den første ulykken Nabolag må ha Variasjon Gater og fortauer i god stand Ikke for mye trafikk Lett tilgang til offentlig transport Grøntområder Nærhet til nødvendige butikker og tjenester Sosiale møteplasser Og selvfølgelig være tilgjengelige for alle