NORD-AURDAL KOMMUNE HOVEDUTSKRIFT

Transkript

1 1 NORD-AURDAL KOMMUNE HOVEDUTSKRIFT Styre/råd/utvalg Fra/Til kl Møtedato KOMITE 2 09:00-14: Fra saksnr. : Møtested Til saksnr. : SMØRLITOPPEN 4. ETG. Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte 7 av 7 Følgende medlemmer møtte: Trond Bergh (leder) Arne Låksrud (nestleder) Mona Sætre Tor Eyvind Myhre Knut-Harald Bergum Ragnhild Synnøve Sørengen Følgende varamedlemmer møtte : (Svein Olav Grøndahl Strand) Tore Mork Tilstede fra administrasjonen og evt. andre: Jørgen Wangensteen Underskrifter:

2 2 DAGSORDENTIME På slutten av befaringer på tjenestesteder, oppsummerer og konkluderer komiteen med merknader som skal være med i referatet. Oppfordring til politikerne om å aktivt benytte hjemmesiden vår. Det ble diskutert hvordan utsendelse av dokumenter skal skje i framtiden, i forhold til utlegging av informasjon på hjemmesiden. Denne saken ligger i formannskapet. I referat fra styremøte i Valdres Energi står det at Nord-Aurdal kommune tillater private å drifte gatelys. Komité 2 mener at eventuelle slike avtaler bør være tidsbegrenset til 1 år. Saker til arbeidsfordelingsutvalget Etiske retningslinjer for bruk av hjemmesiden, hvordan skal vi mest effektivt utnytte de mulighetene hjemmesiden gir oss, hva slags informasjon skal legges ut? Komité 2 ber arbeidsfordelingsutvalget avgjøre om alkoholpolitisk handlingsplan skal tas opp til revidering nå eller utsettes til senere. DRØFTINGSSAKER BRUKERSTYRTE KOMMUNER, NOTAT ETTERSENDES Et eksempel på brukerstyring kan være: på Aurdalsheimen oppnevnes det en representant for brukerne som er med i styret sammen med ledelsen. Trond Bergh: Skal vi diskutere brukerstyring eller skal vi be arbeidsfordelingsutvalget om å opprette en sak som tar opp spørsmålet om den politiske organiseringen Med henhold til komitéstrukturen. Komiteene bør få tilbake vedtaksmyndighet. Det er allerede bestemt at det skal skje en evaluering av den politiske strukturen. Arne Låksrud: Vi har ennå ikke fått erfaring på hvordan nåværende struktur fungerer. I skolene er det jo allerede stor grad av brukerstyring, gjennom f.eks FAU. Knut-Harald Bergum: Finnes det andre kommuner som har erfaring fra brukerstyring? Vi bør kunne hente erfaringer fra disse. Hvem er dette? Tor Eyvind Myhre: Denne ene brukerrepresentanten i styret, vil ha lite å si. Det bør være flere representanter fra brukerne. Nå i budsjettdebatten burde vi hatt med brukere i debatten for å diskutere hvor det er muligheter for innsparing. Arne Låksrud: Tok fram erfaringer fra en kommune i Danmark som representanter fra Nord- Aurdal kommune har besøkt. Trond Bergh: Bør brukerstyring endres til brukermedvirkning. Komité 2 ønsker en oversikt på hvilke områder i Nord-Aurdal kommune hvor brukerne er representer, hvor mange representanter og hvordan det fungerer. Komité 2 tilrår modell 1 i notatet sendt ut med innkallingen.

3 3 ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN JUSTERING/REVISJON. PLANEN BLE UTDELT I MØTE Dette er en plan som først skulle evalueres i Spørsmålet er om planen allerede nå burde tas opp til evaluering. Grensen ble overskredet når Kaffebaren fikk innvilget søknaden om skjenkebevilling. I alkoholpolitisk handlingsplan står det: Det kan i Nord-Aurdal gjevast skjenkebevilling etter følgjande kombinasjonar: Alkoholhaldig drikk med lågare alkoholinnhald enn 4,76 volumprosent. Alkoholhaldig drikk med lågare alkoholinnhald enn 4, 76 volumprosent, sterkøl og vin. Alkoholhaldig drikk med lågare alkoholinnhald enn 4,76 volumprosent, sterkøl, vin og brennevin. Denne formuleringen kan misforstås og bør vel endres når planen revideres. Trond Bergh: Skal planen kun sendes til familieavdelingen og lensmannen på høring? Komité 2 ber arbeidsfordelingsutvalget avgjøre om planen skal tas opp til revidering nå eller utsettes til senere. BESØK LEIRA BARNEHAGE Tilstede: Tjenesteleder Anne Marit G. Ingvaldsen Representant foreldre Eva Kuhn Tillitsvalgt Gry Lihagen Komité 2 Trond Bergh fortalte om hensikten med besøket og etterpå orienterte tjenesteleder. Ved Leira barnehage er det 2 avdelinger med til sammen 41 barn fordelt på 2,3,4 og 5 dager. Det er 7 barn under 3 år, 1 barn med sterk funksjonshemming og 4 tospråklige barn. Det er 36,2 plasser (dvs. 0,2 plasser overbooka). Bra utemiljø, men den meste aktiviteten foregår innfor gjerdet. I styret er det 2 foreldrerepresentanter, 2 av de ansatte og tjenesteleder. Stor utfordring med barn som kommer og ikke kan norsk, vi trenger språklærer! En gutt på 5 år som ikke kan norsk, kun Dari, får ikke ekstra ressurser og har problem med tilpasningen. Hvordan burde denne opplæringen vært: Det hadde vært fint om det hadde vært en som hadde trengt språkpraksis, da nødvendigvis innen samme språk. I høst var det en til stede, men det var i høstferien, og dette er ugunstig, da det i denne perioden er redusert bemanning. Hvilket ansvar har flyktningtjenesten i forhold til språkopplæring for barn i barnehagen, slik at barna er best mulig forberedt til skolen? Hvordan kan foreldrene til barn med språkproblemer bidra i denne opplæringen?

4 4 Grunnbemanningen er 6,0 årsverk (+ tildelt 0,37 årsverk assistent på den funksjonshemma). Ingen spesialpedagog, men det er førskolelærer på hver avdeling og godt kvalifiserte personer ellers. Det har vært en trend til at barn med handikap har kommet til Leira barnehage, da foreldrene vet at Leira skole er tilrettelagt for unger med handikap. Dette må tas hensyn til i forhold til bemanning, redusert inntak av andre barn. Bør da Leira barnehage få status som forsterket barnehage? Skal kretsgrensene være mer flytende? Det ble poengtert av tjenesteleder at om så er, må visse ting settes på plass først: opplæring/kompetanse, tilstrekkelig ressurser og mer areal. Det er ikke bare å ta imot barn med ulike funksjonshemminger. Dette må diskuteres nøye først. Vår største utfordring dette barnehageåret, er gutten vår med store funksjonshemninger. Som følge av nedskjæringene frå 1/1-05, fekk vi ikke nok ressurser til å hjelpe denne ungen. Dvs. at en fra grunnbemanningen (dvs. 1 voksen pr 6 plasser) har måtte å ta seg av den funksjonshemma. Guten på 4 år kan ikke gå, prate eller hjelpe seg sjøl på noen måte. Dette har ført til en svært uholdbar situasjon for personalet ved Leira barnehage. 3 dager i uka har det vært 2 voksne på 16/17 plasser som følge av kutta. Flere ansatte er langtidssykmeldte, noen på videreopplæring. Det spørres etter hvorfor folk er sykmeldte dette er et av svara: Urimelig arbeidspress i alle ledd, nedskjæringer og kutt fører til utbrenthet og desperasjon. Personalet ser seg ikke i stand til å makte hverdagen, når små barn under 4 år trenger hjelp! Vi har et bra arbeidsmiljø i vår barnehage! Det er mye galgenhumor. Savner en barnehagefaglig person på rådhuset, som kan veilede og støtte oss. Vår kommuneleder har et altfor stort arbeidsområde, det er en uholdbar situasjon både for henne og oss. Tjenestelederne har kun de andre tjenestelederne for barnehage å støtte seg til. Får stadig pålagt seg nye arbeidsoppgaver, blant annet IA-avtalen tar mye tid. Høgt sykefravær skyldes helt klart for dårlig bemanning. Vil dette medføre at ungene får mer oppfølgingsbehov når de begynner på barneskolen. Vi som jobber i barnehagen må bli hørt lenger opp i systemet. Er vi for lojale? Vi gjør nå mange arbeidsoppgaver som før lå på rådhuset. Flere arbeidsoppgaver, men ikke mer tid! Utfordringer med unger som blir for seint henta og manglende foreldrebetaling. Dette blir også en belastning over lengre tid. Større straffegebyr til de som kommer for sent, nesten kvar dag? Ekstra betaling som svir. Hvem har ansvaret for purring på foreldrebetaling? Gjelder IA-avtalen for oss som er tjenesteledere? Når vi er sjuke eller nesten-syke, hvem skal støtte oss så vi kommer raskere i jobb igjen? Leira barnehage har aktive og (stort sett) positive foreldre!! Det er vi svært takknemmelige for! Det er med foreldre som setter krav både til barnehagen og kommunen og det har vært god dugnadsånd, men foreldrene har sagt nei til å være med å beise huset. Oppsummering: 1. Bør Leira barnehage få status som forsterket barnehage? 2. Behov for språkopplæring i barnehagen 3. Tjenesteleder savner en barnehagefaglig person i rådhuset

5 5 4. Vurdere sats for foreldre som ikke henter ungen sin ved stengetid 5. Rutiner for purring på fakturaer 6. Uklare regler for hvilket ansvar hver enkelt har Ref. Jørgen Wangensteen