SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/ A20 Jan Samuelsen

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/ A20 Jan Samuelsen SKOLEUTVALGET RÅDMANNENS FORSLAG: Saken legges fram til behandling. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Denne saken har vært behandlet i Hovedutvalget for undervisningssektoren to ganger; sak 33/09 og sak 2/10. Fra behandlingen i sak 33/09 hitsettes: I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2009 ble det et særlig fokus på nødvendige tiltak for å bringe budsjettet i balanse. I forlengelsen av dette nedsatte Hovedutvalg for undervisningssektoren i sak 33/09 et utvalg med følgende mandat: Utvalgets mandat er å vurdere all ressursbruk innen skole og barnehage i Modum kommune. Siden Modum kommune har en stor andel elever med spesielle behov så skal dette området vies spesiell oppmerksomhet. Utvalget skal komme med forslag til endringer og forbedringer innenfor de fastlagte budsjettrammer. Utvalgets medlemmer: Politikere fra posisjon Erik H. Berg (Venstre) og Egil Kjølstad (Ap) Opposisjon Vidar Løvf (Høyre) Skolefaglig Tom Lassen Havnsund Barnehagefaglig Anette Ek Svendsen Utdanningsforbundet Hege Vollan En representant fra skolenes foreldreutvalg Marit Tandberg Innstillingen fra utvalget ble lagt fram for Hovedutvalg for undervisningssektoren i sak 58/09 den Følgende vedtak ble fattet: Innstillingen fra skoleutvalget, Modum kommune: 1. tas til orientering 2. tas med i det videre budsjettarbeidet for 2010

2 3. kommer opp som egen sak i hovedutvalget i første møte over nyttår og sluttbehandles i kommunestyret. I tråd med vedtakets pkt 3 ble saken ble saken lagt fram for hovedutvalget i møte , sak 2/10. Følgende innstilling ble vedtatt: Skoleutvalgets konklusjon pkt Med tanke på å få til en mer effektiv ressursbruk foretas en gjennomgang av bemanningen på undervisningskontoret, sett i sammenhent med øvrig oppgavefordeling i rådhuset. Samtidig sees det på oppgave og ansvarsfordelingen mellom undervisningskontoret og den enkelte skole og barnehage. Skoleutvalgets konklusjon pkt Opplæringslovens 1-3 gir alle elever rett til tilpasset opplæring. Innenfor opplæringslovens regler Rett til spesialundervisning 5-1 og dens merknader, jobber skoleledelsen på alle nivåer og PP-tjenesten aktivt med å få ned antall timer til spesialundervisning. Og samtidig settes det i gang et langsiktig og målrettet arbeide for å styrke kompetansen på tilpasset opplæring på alle nivåer. Før sluttbehandling i kommunestyret ønsket flertallspartiene ytterligere belysning, og de nedsatte et eget utvalg med Erik Hørluck Berg, Egil Kjølstad, Gudveig Gunnerød og Wermund Skyllingstad. De avsluttet sitt arbeid 18. august Etter avtale med ordfører følger konklusjonene fra dette utvalget som vedlegg til saken. I forhold til kompetanseutvikling vedrørende tilpasset opplæring vises spesielt til notatene fra PP-leder og undervisningssjef. Etter anmodning gir administrasjonen en orientering om noen KOSRA-funksjoner; i tillegg til tidligere saksopplysninger: I forbindelse med ressurs og driftsutgifter til grunnskole har det blitt fokusert på ulike funksjoner i KOSTRA. Dette kan være nyttige sammenligninger, men samtid kan de gi lett gi uriktige bilder av det vi ønsker å sette fokus på. I denne saken vil det være mest relevant å bruke funksjon 202, Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning pr innbygger 6-15 år(uthevet her). Funksjonen grunnskoleopplæring pr innbygger 6-15 år inkluderer i tillegg til 202 også funksjonene 214 spesialskoler, 215 SFO, 222 skolelokaler og 223 skyss. Den er således mindre egnet til å sammenligne ressursbruk til selve undervisningen. KOSTRA 2009 Modum K.gruppe 10 Buskerud Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), per innbygger 6-15 år Enhet : Kroner Landet utenom Oslo Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Enhet : Kroner

3 Lønnskostnader utgjør den største andelen i funksjon 202. Det er i denne forbindelse også relevant å sammenligne gruppestørrelse, både på barnetrinn og ungdomstrinn. Bare lærere med godkjent utdanning teller med i statistikken. Sammenligningen bekrefter også det faktum at Modum bruker relativt mer timeressurser på barnetrinnet enn på ungdomstrinnet sammenlignet med andre kommuner. Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet elevtimer/lærertimer. (Elevtimer, barnetrinn)/(lærertimer minus morsmål og finsk, barnetrinn) Indikatorene for undervisningsgruppestørrelse er basert på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Teller=Elevtimer. Elevtimer er det samlede antall timer elevene har krav på etter den forskriftsfestet fag- og timefordeling, herunder eventuelle kommunale tillegget til nasjonal norm. Elevtimene beregnes med GSI-data fra ramme A, ved å multiplisere antall elever med timetallet for hvert trinn, og deretter summere opp til kommunenivå Nevner=Lærertimer. Lærertimer er det samlede antall timer lærerne underviser. Lærertimene beregnes ved å summere opp lærertimer fra ramme B i GSI. Inkluderer alle lærertimer unntatt finsk og mormålsundervisning, dvs. ordinære lærertimer, samt individuelt tildelte timer til spesialundervisning, samisk, tospråklig fagopplæring, norsk som andrespråk og tegnspråk. Utgangspunktet for indikatorene er at man får et inntrykk av størrelsen på undervisningsgruppene i skolen ved 3

4 å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Selv om antall elever i en gitt undervisningssituasjon vil variere innen for den enkelte skole og det enkelte årstrinn, gir indikatorene et bilde av hvor mange elever som i gjennomsnitt befinner seg i undervisningssituasjonen til den enkelte lærer. Indikatorene er således mer valide som mål på lærertetthet enn den tidligere brukte indikatoren for gjennomsnittlig klassestørrelse. Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet elevtimer/lærertimer. (Elevtimer, ungdomstrinn)/(lærertimer minus morsmål og finsk, ungdomstrinn) Indikatorene for undervisningsgruppestørrelse er basert på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Teller=Elevtimer. Elevtimer er det samlede antall timer elevene har krav på etter den forskriftsfestet fag- og timefordeling, herunder eventuelle kommunale tillegget til nasjonal norm. Elevtimene beregnes med GSI-data fra ramme A, ved å multiplisere antall elever med timetallet for hvert trinn, og deretter summere opp til kommunenivå Nevner=Lærertimer. Lærertimer er det samlede antall timer lærerne underviser. Lærertimene beregnes ved å summere opp lærertimer fra ramme B i GSI. Inkluderer alle lærertimer unntatt finsk og mormålsundervisning, dvs. ordinære lærertimer, samt individuelt tildelte timer til spesialundervisning, samisk, tospråklig fagopplæring, norsk som andrespråk og tegnspråk. Utgangspunktet for indikatorene er at man får et inntrykk av størrelsen på undervisningsgruppene i skolen ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Selv om antall elever i en gitt undervisningssituasjon vil variere innen for den enkelte skole og det enkelte årstrinn, gir indikatorene et bilde av hvor mange elever som i gjennomsnitt befinner seg i undervisningssituasjonen til den enkelte lærer. Indikatorene er således mer valide som mål på lærertetthet enn den tidligere brukte indikatoren for gjennomsnittlig klassestørrelse. 4

5 Avslutningsvis kan det også nevnes at bemanningen på undervisningskontoret er redusert med 1,8 årsverk i forhold til våren Forøvrig vises til saksutredningen i sak 2/10 i Hovedutvalg for undervisningssektoren og innstilling fra flertallsparienes skoleutvalg m/vedlegg. Vedlegg 1 Sak 2/10 i Hovedutvalg for undervisningssketoren, Skoleutvalget, vedlagt innstillingen fra det opprinnelige skoleutvalget. Vedlegg 2 Flertallspartienes skoleutvalg. Innstilling til samarbeidsmøte høsten Vedlegg 3 Notat fra PP-leder Vedlegg 4 Notat fra undervisningssjefen