Notat til Kontrollutvalget i Iveland kommune: Spesialundervisning

Transkript

1 Notat til Kontrollutvalget i Iveland kommune: Spesialundervisning

2 Forord I møte nr. 04/14 den 15. oktober 2014 fattet Kontrollutvalget i Iveland kommune følgende enstemmige vedtak: Kontrollutvalget tar til orientering at Setesdal Revisjonsdistrikt IKS ikke har kapasitet til å gjennomføre forvaltningsrevisjonsprosjektet «Oppfølging av PPT-tilrådinger i skole- og barnehage samt kvaliteten på gjennomføringen av spesialundervisning» innenfor inneværende kommunevalgperiode. Rådmannen lager notat om situasjonen innenfor spesialundervisningen i skolen. Dette notatet er så langt rådmannens svar på Kontrollutvalgets bestilling. Vi bistår gjerne med ytterligere informasjon og flere detaljer hvis ønskelig. Iveland, 24. februar 2015, For Rådmannen, Lars-Ivar Gjørv kommunalsjef Notat om spesialundervisning Iveland kommune bestilt av Kontrollutvalget side 2

3 Innledning Iveland kommune sa i 2014 opp sitt samarbeid med Setesdal PPT, og inngikk ny avtale med Vennesla kommune som vertskommune for et nytt PPT-samarbeid der også Evje og Hornnes kommune er med. Samarbeidet trådte i kraft 1. januar En av fordelene med å bytte samarbeidspartner ift. PPT, er at Vennesla kommune er en av Knutepunktkommunene som sammen med Iveland kommune har en felles, tung satsing rundt Inkluderende Læringsmiljø (vedlagt). Dette betyr bl.a. at vi fra 2015 har en PP-tjeneste der seks kommuner er omforent og samstemmig om at inkludering er et ideal på bekostning av segregering, og at tjenesten har stort fokus på systemisk arbeid. De nødvendige ressurser for at dette skal oppfylles vil løpende vedtas i kommende budsjettog økonomiplaner. Arbeidet ledes av ei framdriftsgruppe, ledet av kommunalsjef. Framdriftsgruppa er sammensatt slik (likt for alle kommuner): Leder: Kommunalsjef Lars-Ivar Gjørv Medlem Skolefaglig ansvarlig Bente Voreland Medlem Hovedtillitsvalgt Wenche Reinertsen Medlem PP-tjenesten (fom januar 2015) Arne Greibesland Se vedlagte rammeverk for Inkluderende Læringsmiljø. Inkluderende læringsmiljø er dessuten ett av seks satsingsområder i den altomfattende satsingen Kvalifisert for framtida med årlig rapport til kommunestyret. Se siste rapport vedlagt levert i juni Noen av vedleggene skal i løpet av 2015 oppdateres i samarbeid med vår nye, felles PPtjeneste lokalisert i Vennesla. Notat om spesialundervisning Iveland kommune bestilt av Kontrollutvalget side 3

4 Kostnader til grunnskole Kostnadene til grunnskole i Iveland kommune ligger over landsgjennomsnitt. Dette skyldes blant annet to forhold: Kommunen har vedtatt å opprettholde to lokasjoner for skole, Vatnestrøm Oppvekstsenter på Vatnestrøm og Iveland skole på Birketveit. Ved Vatnestrøm Oppvekstsenter er det 22 elever fordelt på trinn; oppvekstsenteret har plass til mange flere elever. Kostnad per elev blir dermed høy. Iveland skole har inneværende skoleår 14 elever i gjennomsnitt på hvert trinn, og har dermed også mulighet til å ta langt flere elever på hvert trinn. Sammenslåing av trinn i noen fag praktiseres, men ikke i særlig grad. Det er mulig å slå sammen trinn, men dette anbefales ikke rent faglig. Tabellen under viser gruppestørrelsen trinn for såkalt «gruppestørrelse 2», se forklaring under: Ressurser til spesialundervisning og særskilt norsk er ikke regnet med, og gruppestørrelse 2 er derfor en indikasjon på lærertettheten i en ordinær undervisningssituasjon. All opplæring skal være tilpasset evnene og forutsetningene hos den enkelte elev, jf. opplæringsloven 1-3. For å sikre tidlig innsats og tilpasset opplæring skal kommunene sørge for særlig høy lærertetthet på årstrinn, og være rettet mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning. For Iveland kommunes vedkommende kan vi oppsummere med at det er færre elever per lærere i ordinær undervisning enn resten av landet og fylket. Skoleresultater Under framleggingen av NOU 2015:1 (Produktivitet grunnlag for vekst og velferd), kommenterte komiteleder Jørn Rattsø 10. februar at både Norge, Danmark, Island og Sverige scorer svakt på skoleresultater sammenlignet med OECD-landene som helhet, med unntak av Finland: Notat om spesialundervisning Iveland kommune bestilt av Kontrollutvalget side 4

5 Iveland kommune er dessverre en del av denne problemstillingen: Svake resultater til tross for høy ressursbruk. I grafen under vises grunnskolepoeng for Iveland kommune sammenlignet med Aust Agder og nasjonalt, : Notat om spesialundervisning Iveland kommune bestilt av Kontrollutvalget side 5

6 Fullført og bestått vgo Grafen under viser andelen elever fullført og bestått vgo; eksamen, fagbrev eller kompetansebevis; sammenlignet med andre kommuner, fylke og nasjonalt: Notat om spesialundervisning Iveland kommune bestilt av Kontrollutvalget side 6

7 Spesialundervisning Tabellen og grafen under viser tilrådd spesialundervisning vs. meldt: Andelen elever med spesialundervisning Vi har i tabellene og grafene under sett på andelen spesialundervisning i Iveland: Notat om spesialundervisning Iveland kommune bestilt av Kontrollutvalget side 7

8 Andelen elever med spesialundervisning har økt nasjonalt fra 2008, men falt i Iveland. Dette er gledelig, men tallet vurderes fortsatt som for høyt. I grafen over ser vi også fordelingen ift. kjønn: Det er langt større andel gutter med vedtak. Vi minner om at begrepet spesialundervisning anvendes der det er fattet enkeltvedtak på bakgrunn av bl.a. sakkyndig vurdering av PP-tjenesten. Den grunnleggende idé med Inkluderende Læringsmiljø (se under) er at inkludering er en forutsetning for læring, og at større inkludering på sikt både vil bidra til at behovet for spesialundervisning avtar og at skoleresultatene øker. Tidlig innsats Tilpasset opplæring er et generelt prinsipp og begrep i skolen og kjennetegnes av variasjon av arbeidsoppgaver, arbeidsmåter, lærestoff mv. og variasjon i organiseringen av undervisning og av pedagogiske virkemidler. Det er spesielt viktig at skolen setter i verk tiltak tidlig innenfor rammene av ordinær opplæring. Dette er en konkret målsetting ved skolene i Iveland. De elevene som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære, tilpassete opplæringstilbudet har rett på såkalt spesialundervisning. Det er viktig at også de eventuelle vedtakene om spesialundervisning gjøres tidligst mulig i forløpet. Ideelt sett skulle den største andelen spesialundervisning vært på de første trinnene, og så avtatt opp mot tiende trinn. Slik er ikke situasjonen, hverken i Iveland eller landet for øvrig: Notat om spesialundervisning Iveland kommune bestilt av Kontrollutvalget side 8

9 Andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning øker med økende trinn, både nasjonalt og for Iveland. Målet er å sette inn mer ressurser tidlig i utdanningsløpet. Når det gjelder såkalt tidlig innsats vil vi også nevne tiltak som Kvellomodellen (barnehagene), foreldreveiledningsprogrammet og Trygg Tidlig og Trygghetssirkelen, alt beskrevet nærmere i rapport Kvalifisert for framtida. Prosedyre for å gi spesialundervisning. Eleven eller foreldrene til eleven kan kreve at skolen gjør de undersøkinger som er nødvendige for å finne ut om eleven trenger spesialundervisning, og eventuelt hvilken opplæring eleven trenger. Undervisningspersonalet skal vurdere om en elev trenger spesialundervisning, og melde fra til rektor når slike behov er til stede. Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet med sikte på å gi eleven tilfredsstillende utbytte før det blir gjort sakkyndig vurdering. Før det blir gjort sakkyndig vurdering og før det blir gjort vedtak om å sette i gang spesialundervisning, skal det innhentes samtykke fra eleven eller fra foreldrene til eleven. Tilbud om spesialundervisning skal så langt råd er, utformes i samarbeid med eleven og foreldrene til eleven, og det skal legges stor vekt på deres syn. Prosedyren i kortform ser slik ut: - Foreldre, eleven selv eller ansatte kan melde fra til rektor og be om en vurdering - Skolen skal så på selvstendig grunnlag vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet før PP-tjenesten foretar en sakkyndig vurdering - PP-tjenesten kommer så med sin anbefaling, og rektor skal på selvstendig grunnlag vurdere om han eller hun vil fatte vedtak om spesialundervisning. Det skal innhentes tillatelse fra foreldre før sakkyndig vurdering blir gjort og evt. vedtak fattet. Inkluderende læringsmiljø Iveland kommune har sammen med Kristiansand og fem andre kommuner i Knutepunkt Sørlandet etablert den felles satsingen Inkluderende Læringsmiljø og pedagogisk refleksjon (se vedlagt rammeverk). Våren 2015 er det mest arbeidsintensive semesteret for samtlige ansatte i skoler og barnehager med stor grad av felles samlinger og individuelt arbeid. Notat om spesialundervisning Iveland kommune bestilt av Kontrollutvalget side 9

10 Målet for denne satsingen er å etablere en felles pedagogisk plattform for arbeidet med læringsmiljøutvikling slik at alle barn får større utbytte av det ordinære pedagogiske tilbudet. Vi ønsker altså å endre praksis; i barnehagen, i klasserommet, hos PP-tjenesten. Satsingen består av fire sentrale kjerneelementer: 1. Et profesjonelt læringsfellesskap; utvikling av en kollektivt orientert barnehage og skole. Vi vil bort fra «enkeltpersonforetak» og «privatpraksis» i klasserom på skolen og avdeling i barnehagen over til fokus på arbeidsfellesskapet med felles og delt ansvar for læringsmiljøet. Begge skolene og barnehagene i Iveland er godt i gang med opplæringen der alle ansatte deltar. Opplæringen består av både fellessamlinger med de andre kommunene, individuelt- og gruppearbeid på den enkelte enhet, samt lesing og diskusjon av utvalgte artikler. 2. Systemisk tenkning; Satsingen er basert på systemteoretisk tenkning. Dette innebærer at vi flytter fokus fra individet til miljøet/sammenhengen barnet lever i. I stedet for et ensidig fokus på utfordringen og «vanskelighetene» rundt og med barnet og eleven, blir fokuset felleskapet, omstendigheter og kontekst og ikke minst fellesskapet av voksne rundt eleven og barnet. For å si det litt folkelig og enkelt: I stedet for å sende Per ut av klasserommet til spesialundervisning med én voksen, vil man ha fokus på fellesskapet og anstrenge seg mye for å tilpasse den ordinære undervisningen i større grad enn før. 3. Ledelse av endring: For å endre praksis på grasrota og blant ansatte kreves opplæring av ledere. Satsingen har et spesielt program for kapasitetsbygging for styrere og rektorer og deres nestledere. Kapasitetsbygging handler om kunnskap, ferdigheter, holdning og motivasjon for å implementere og gjøre en endring. Kapasitetsbygging er et overordnet prinsipp for å få til en endring, og ledelse er en avgjørende faktor i endringer. Enkle endringer er lettere å implementere, men har ofte mindre påvirkning, og motsatt 4. System for pedagogisk refleksjon: Med denne satsingen vil det bli etablert (2015) et system, praksis og rutiner rundt pedagogisk refleksjon: Alle ansatte i skoler og barnehager skal ha jevnlige møtepunkt der de setter av tid til kollektiv, pedagogisk refleksjon. Vi har valgt to modeller og verktøy som alle ansatte gis innføring i: SMTTE-modellen (vedlagt) og den såkalte IGP-modellen. I tegningen over vises på en enkel måte hva målet er: A og B symboliserer to personer (voksne, ansatte eller barn, elever) og grensene for egen kunnskap, kompetanse og forståelse. C er det området de to har felles. Målet er å gjøre C størst mulig slik at en i størst mulig grad Notat om spesialundervisning Iveland kommune bestilt av Kontrollutvalget side 10

11 ser og forstår den andres perspektiv. På den måten kan inkludering med økt trygghet og tillit oppnås; forutsetninger for et godt læringsmiljø og et barnevennlig læringstrykk. Samarbeidet «Inkluderende læringsmiljø og pedagogisk refleksjon» er en oppfølging av regionplan Agder 2020 innenfor fagfeltet utdanning i forhold til: 1. at det utvikles et felles rammeverk for fremragende undervisning og ledelse. 2. mer tilpasset opplæring og redusert bruk av spesialundervisning. 3. analyse og refleksjon over egen praksis som basismodell for utvikling av god undervisning. Et langsiktig mål er at det som blir innført av endringer skal kunne overføres til hele Agder. Det forventes at Knutepunktkommunene utarbeider og bidrar til spredning av metodikk og erfaringer til andre kommuner og fylkeskommunene på Agder. Satsingens tre effektmål Effektmål i denne sammenheng er endringer hos bruker, ansatte og ledelse. I vår felles satsing og tilnærming har vi satt disse konkrete og målbare (gjennom undersøkelser) målene: 1. Barnehagen og skolen har et inkluderende læringsmiljø som fremmer opplevd tilhørighet, trygghet, trivsel og læring. 2. Læringsmiljø i barnehage og skole er under kontinuerlig utvikling til fordel for alle barn og unges sosiale og faglige læringsutbytte 3. Redusere omfang av krenkende atferd, mobbing og segregerende tiltak Vedlegg: Oppdatert rammeverk Inkluderende Læringsmiljø Spes.-ped-plan (skal oppdateres ifm. nytt PPT-samarbeid) Siste rapport Kvalifisert for framtida Brev til Setesdal PPT SMTTE-modellen Fagartikler som skal diskuteres (IGP) Undersøkelser blant foreldre og ansatte Notat om spesialundervisning Iveland kommune bestilt av Kontrollutvalget side 11