1.0 LANDSKAP OG SIDETERRENG

Transkript

1 6 1.0 LANDSKAP OG SIDETERRENG 1.0 Generelt Det er et mål å gi det nye veganlegget en best mulig landskapstilpasning. Overgangene mellom eksisterende og nytt terreng er spesielt viktige og må generelt formes slik at det gir naturlige overganger mot tilgrensende terreng. 1.1 Linjeføring ( landform/terrengform ), skala Det bør tilstrebes en linjeføring både horisontalt og vertikalt som i størst mulig grad tar vare på landskapets kvaliteter. I dette prosjektet vil følgende være viktig: Brytning av horisonten hvor siktskår unngås, skaper et positivt landskapsbilde. Veiens linjeføring skal optimaliseres. Linjeføringen skal tilstrebe å gi omgivelsene en god opplevelse av veianlegget. Veien skal tilpasses landskapets topografi, blant annet ved at bryting av horisontlinjer som medfører siktskår, unngås. Linjepålegg og terrengtilpasning er spesielt viktig i tilknytning til jordbrukslandskapet og de åpne landskapsrommene. Lavt linjepålegg er en fordel for trafikksikkerheten dersom skråningene er jevne. Verdifull vegetasjon skal bevares. God kjøreopplevelse, dvs variasjon og utsikt skal vektlegges. Der ny E18 blir liggende parallelt med fremtidig lokalveg eller gangsykkelveg, bør disse skilles fysisk fra hverandre med en viss minimumsavstand og ev. ved bruk av terrengform og vegetasjon. Denne føringen gis ut fra et estetisk ståsted. Kryssløsningene skal være enkle og logiske å bruke.

2 1.2 Normalprofil Normalprofilet baserer seg på de føringene som er gitt i veinormalene og gjelder ut til bunn grøft. Utenfor dette skal terrenget stedstilpasses. Trafikksikkerhetsmessig sett hindrer vollen fysisk kontakt mellom kjøretøy i de ulike fartsretningene. Vollen reduserer også blending fra motgående kjøretøy. Estetisk sett er det viktig at vollen ligger med en presis form og høyde hele vegen Normalprofil for 4-felts motorveg Etter veinormalene er E18 en hovedvei med standardklasse H1. Totalbredden fra skulderkant til skulderkant er 29 meter. Areal til fyllinger, støyvoller, skjæringer og grøfter kommer i tillegg. Midtrabatten som er 7 meter bred legges opp som en gresskledd voll med helning 1:1,5. Toppen avrundes. Høyden på vollen blir ca 1,5 meter. Visuelt sett vil en voll føre til at veganlegget dempes ned og virker roligere og mindre dominerende. Det gjelder både for de veifarende og sett fra landskapet omkring. Vollen vil også virke visuelt ledende på trafikantene. Støymessig har vollen også en viss effekt. Overvannet samles i grunne grøfter i sidene av kjørebanene og føres i lukket system til sedimentasjonsbasseng. Deretter slippes det ut i naturen. Det skal bygges grøfter på begge sider av vollen i midtrabatten uavhengig av veiens tverrfall. I detaljprosjekteringen skal det vurderes nærmere hvordan man best kan ta vare på overvannet fra veien, for eksempel ved bruk av kantstein eller ved tette grøfter. Belysning i form av stolper med tosidig armaturer plasseres sentrisk i vollen i midtrabatten. Dette prinsippet skal/bør gjennomføres også der veien ligger på bru. Generell lyspunkthøyde er 11,5 meter over veien, se kapittel 3.2.

3 8 Motorveibruene utformes som to separate bruer som legges med samme avstand som de to kjøreretningene, dvs 7 meter mellom skulderkantene. Estetisk sett gir to smalere tofelts bruer mange fordeler framfor en bred firefelts bru. Konstruksjonen blir mer åpen, linjeføringen blir bedre og opplevelsen av konstruksjonen blir en helt annen sett fra terrenget rundt og under. I tillegg er det viktig å sette fokus på hvordan overgangene mellom de ulike konstruksjonene i veianlegget løses. Vollen i midtrabatten avsluttes mot bruene. Her skal en godt utformet bru og en eksakt formet grasvoll gis en estetisk god sammenkopling. Vollen kan føres i full høyde helt fram til det punktet hvor brua forlater terrenget. Vollen føres så i en eksakt form ned skråningen mellom bruløpene. Betongmurene i forlengelse av bruene føres inn i vollen over en strekning på nærmere 48 meter med vinkel 1:12. Denne løsningen velges ut fra trafikksikkerhetsmessige grunner. Overgangen mellom ulike elementer må være glatte og uten utstikkende former. Brattfoss bru Med jevne mellomrom skal det legges inn muligheter til å krysse midtrabatten av hensyn til vedlikehold og midlertidig trafikkregulering. I følge vegnormalene skal disse kryssingene legges inn for hver 1,5 2 km. Dette medfører at vollen må avsluttes for hvert krysningsfelt. Også her er det viktig at avslutningen av vollen gis en eksakt form. Endelig valgt løsning skal benyttes gjennomgående på hele strekningen.

4 Eksempler på normalprofiler for andre veityper. Eksemplene er hentet fra E 18-parsellen Kopstad-Gulli. Normalprofil for rv 306 og rv 308 Hovedvei H2 10,0 meter (1,5+3,5+3,5+1,5 m) Grunne grøfter og lukket drenssystem Normalprofil for eksisterende E18 omgjort til samlevei med tilhørende gang - sykkelvei Samlevei S2 6,5 meter (0,35+2,90+2,90+0,35 m) Rabatt 1,0 meter (utforming vurderes) GS-vei 3,0 meter (0,25+2,5+0,25 m) Grunne/dype grøfter bestemmes ut fra eksisterende forhold. Normalprofil for lokalvei samt eksisterende E18 omgjort til lokalvei uten gang - sykkelvei Samlevei S2 6,5 meter (0,35+2,90+2,90+0,35 m) Grunne/dype grøfter bestemmes ut fra eksisterende forhold. Normalprofil for fylkesvei 665 Solerødveien og fylkesvei 666 Pauliveien Normalprofil for gang - sykkelvei GS-vei 3,0 meter (0,25+2,5+0,25 m) Grunne/dype grøfter avhengig av hvor g/s-veien bygges. Adskillelse på 3.om Normalprofil for kombinert gang - sykkelvei og atkomst til flere enn 4 boliger Kombinert gs-vei og atkomstvei 4,0 meter (0,25+3,5+0,25 m) Grunne/dype grøfter avhengig av beliggenheten Normalprofil for kombinert gang- og sykkelvei og atkomst til færre enn 4 boliger Kombinert gs-vei og atkomstvei 3,0 meter (0,25+2,5+0,25 m) Grunne/dype grøfter avhengig av beliggenheten Normalprofil for driftsvei Driftsvei på dyrka mark (skurtresker) Driftsvei i skog ( traktor) Driftsvei i skog ( tømmerbil ) ( landbruksvei klasse 3 ). 4,0 meter 3,0 meter 4.0 meter + breddeutvidelse Samlevei S1 6,5 meter (0,5+2,75+2,75+0,5 m) Dype grøfter

5 Fyllinger og jordskjæringer ( skråninger ) Det er et stort masseoverskudd i anlegget. Det er et mål å bruke dette overskuddet på en slik måte at det forbedrer anlegget estetisk og funksjonelt. Skisser som vise sideterreng teoretisk/bearbeidet Følgende forhold er viktige: Alle inngrep skal stedstilpasses. Fyllingsskråninger skal, der det er mulig, være så slake at rekkverk kan unngås. For veier med ÅDT større enn og fartsnivå over 90 km/t, er kravet til bredden på sikkerhetssonen 9 meter. Sikkerhetssonen defineres fra kjørebanekant og vinkelrett ut i veiens sideterreng. Innenfor dette området skal det ikke forekomme faremomenter, i så fall må de være ettergivende eller beskyttes med rekkverk eller støtpute. Ny E18 vil få 3 meter bred skulder. Det vil si at veiskråningen utenfor må være slakere enn 1:4 og uten farlige hinder i en bredde på 6 meter, dersom rekkverk skal unngås. I arbeidet med Nullvisjonen har det kommet fram at denne sikkerhetssonen trolig er for liten. Dette må avklares under detaljprosjekteringen. Jordskjæringer skal normalt ikke legges brattere enn 1:2. Skjæringene skal utformes med myke overgangskurver og tilpasses terrengformene på stedet. Veiens sideterreng skal utformes til et rolig forløp med tanke på at trafikantene passerer i stor hastighet. Ved inngrep i dyrka mark bør fyllingsskråninger utformes med helning 1:6-1:10 for at arealet skal kunne dyrkes opp. Dette bør vurderes i samarbeid med landbruksmyndighetene. 1.4 Fjellskjæringer Skisser som viser snitt ved fjellskjæringer Fjellskjæringer skal sprenges med helning 10:1. Grøftebredden i fjell er 7m. Fra bunn grøft legges løsmasser med helning 1:2 opp mot fjellskjæringen. Lave fjellskjæringer som oppleves som små skalker skal enten sprenges bort eller formes. Det er viktig å ta hensyn til målet om et rolig sideterreng. Fjellskjæring og annet sideterreng skal ha mest mulig jevne overflater. Eventuelle utstikk skal være mindre enn 30 cm.

6 Vegetasjon Følgende punkter er viktige: Eksisterende verdifull vegetasjon og landskapspartier skal beholdes der det er mulig. All ny vegetasjon skal tilpasses omgivelsene. Generelt sett skal det brukes vegetasjon som hører hjemme i området. Der veien går gjennom skogsterreng er det naturlig å tilplante sideterrenget slik at det i fremtiden igjen blir en del av skogen. Der veien går over åpent jordbrukslandskap, bør det i utgangspunktet ikke plantes i stort omfang. I kryssområdene kan bruk av mer foredlet plantemateriale vurderes for å skape variasjon og for å signalisere avkjøring og/eller kryssende vei. I skogsområdene skal det plantes arter som hører hjemme i den naturlige vegetasjonen. Det skal plantes blandet bestand. Der vegetasjonsbryn eller grøntdrag er berørt, skal det plantes nye bryn i overgangen mellom skog og åpne arealer. I kryssområdene kan det åpnes for plantebruk og formgiving som går i en mer urban retning. Et eksempel på dette er Sørbykrysset i Stokke. Av trafikksikkerhetsmessige hensyn og av hensyn til sikt til skilt, skal det generelt ikke plantes nærmere enn 8 meter fra ytterkant skulder.

7 Elver og bekker Den nye veien krysser flere elver og bekker. Mange av disse er fiskeførende med ørret som den dominerende arten. Estetisk sett er kryssing i bru generelt å foretrekke framfor kulvertløsninger ved vassdrag av en viss størrelse. Bruer gir åpne, presise former og gir mulighet for å skape vakre kunstbygg. Kryssing av vassdrag i bru gir som oftest også den beste løsningen for fisk fordi en unngår inngrep i bekken utenom landkarene. Mindre bekker kan føres i kulvert. Gutufossen bru Huskeliste ved kryssing av bekker: det må ikke skapes vandringshindringer for fisk bekken bør ikke legges i kulvert dersom kulverten ikke kan legges horisontal kulverten må legges slik at bunnen på kulverten ligger lavere enn bekkens vannivå ved utløpet av kulverten anlegg en kulp ved kulvertens utløp der det legges flere kulverter ved siden av hverandre i samme elveløp, må en kulvert legges litt lavere enn de andre slik at vannet konsentreres i denne ved lav vannføring. 1.7 Rense- og fordrøyningsbasseng Alt vannet fra veiområdet føres i lukket system frem til sedimentasjonsbasseng som plasseres i lavpunktene langs den nye veien. Disse bassengene har både en fordrøyende og rensende effekt. Størrelsen på bassengene varierer avhengig av hvor mye vann de skal ta imot. Formen på bassengene tilpasses de stedlige forhold, men det skal være et visst forhold mellom lengde og bredde. Det er viktig at bassenget får en harmonisk form i forhold til omkringliggende landskapsformer og konstruksjoner.

8 Kryssutforming Kryssutformingen skal gi god kjørekomfort og klart definerte svingebevegelser. De skal være lett oppfattelige og enkle å bruke. De to store planskilte kryssene mellom E18 og riksvei 306 og 308 er deler av E18 samtidig som de skal signalisere avkjøringer til store vestfoldbyer. Dette bør komme fram i detaljutformingen av kryssområdene. Kryssene bør gis et noe mer urbant uttrykk. Dette må gjenspeiles i valg av materialer og planter 1.9 Massedeponier Jord og lysskulptur Langs Vestkystveien, Esbjerg kommune på Jylland i Danmark. Prosjektet er en følge av ca kubikkmeter overskuddsmasser fra motorveianlegg i nærheten. Overskuddsmasser bør av økonomiske og miljømessige grunner, brukes i eller i umiddelbar nærhet til veianlegget. Følgende bruk kan være aktuell: Støyvoller. Bakkeplanering på dyrka mark som ikke går på bekostning av landskapskvalitetene.( bør drøftes med landbruksmyndighetene). Terrengforming i kryssområdene. Bygging av nytt terreng på områder der dette kan være egnet. Finne større, egnede områder for tradisjonell massedeponering, primært impedimentområder eller skogs-/jordbruksområder med lav bonitet. Områdene tilbakeføres til jordbruk eller skogbruk etter massedeponering. Rehabilitering av nedlagte grustak, pukkverk etc. Bygge nye landskapsformer ut fra en kunstnerisk og opplevelsesmessig synsvinkel. Det er generelt bedre med få store enn mange små deponier Det kan også være aktuelt å lagre steinmasser midlertidig til senere bruk, for eksempel til nærliggende veiparseller hvor det er underskudd på stein.

9 Støyvoller Støyvollene skal gis et rolig forløp mot E18. Helningen skal være 1:2 mot E18. Mot terrenget på utsiden av vollene, kan terrengformingen varieres mer og tilpasses forholdene på stedet. Langs dyrka mark er det aktuelt å slake ut skråningene til 1:6 1:10, slik at de blir dyrkbare opp til toppen av vollen. Der det er liten plass kan det vurderes å bruke naturstein og bygge ensidige eller tosidige forstøtningsmurer i tilknytning til vollene. Voll i midtdeler skal ha fall 1:1,5 mot begge sider. Støyvoller bør ikke brukes som massedeponi i åpent landskap der støyproblemet lar seg løse ved lokal avskjerming. Prinsipp voll mot dyrka mark. Ved helning 1:10 mot jordet kan dette dyrkes.