Miljøstyring og oppfølging av miljøkrav fra byggherre (eksempel Fellesprosjektet) NVF Snorre Vaagland Transportanalyse og miljø 2011

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Miljøstyring og oppfølging av miljøkrav fra byggherre (eksempel Fellesprosjektet) NVF 2011. Snorre Vaagland Transportanalyse og miljø 2011"

Gudrun Ellingsen
7 år siden
Visninger:

1 Miljøstyring og oppfølging av miljøkrav fra byggherre (eksempel Fellesprosjektet) NVF 2011 Snorre Vaagland Transportanalyse og miljø 2011

2 Innhold 1. Kort om norsk planprosessen 2. Miljøstyring i Statens vegvesen, med eksempel fra Fellesprosjektet E6/Dovrebanen

3 Planprogram Kommunedelplan med konsekvensutredning (KU) Reguleringsplan Konkurransegrunnlag Bygging Drift Vegprosjekters livsløp fra planlegging, til anlegg og drift

4 Miljøstyring i prosjekter, eksempel fra E6/Dovrebanen Fellesprosjektet

5 Ytre-miljøplan Kommunedelplan med konsekvensutredning (KU) Reguleringsplan Konkurransegrunnlag Bygging Drift Ytre miljøplan Biotoptiltak Konstruksjoner Antall, størrelser, utforming Revegetering YM-planen tar for seg temaene 1. Støy, vibrasjoner og luft 2. Forurensning av jord og vann 3. Landskapsbilde 4. Nærmiljø og friluftsliv 5. Naturmiljø 6. Kulturmiljø Vgtstyr/ 7. Energibruk arkitektur 8. Materialvalg og avfallshåndtering Viltgjerde

6 Ytre-miljøplan Kommunedelplan med konsekvensutredning (KU) Reguleringsplan Konkurranse- grunnlag Bygging Drift Tekstdel arbeidets omfang, mengder, kvalitet, gjennomføring. Prisbærende poster Tegningsdel veg, konstruksjoner, grøntanlegg, faseplaner, YM-tiltak med mer Viltgjerde lengde, høyde, oppsetting

7 Annet bakgrunnsmaterialer (fagnotater YM)

8 Anleggsstøy

9 Tegningsdel, bruk av 3D modell

10 Rigg og marksikringsplan

11 Bevaringssoner

12 Bevaringssoner med anleggssone

13 Vann og avløp

14 Viltgjerder

15 YM-plan sjekkliste for kontrakt Sjekkliste for at YM-plan og reguleringsplan er ivaretatt i anbud - forberedende entreprise FP2 Punkt Tiltak Beskrivelse i plan (regplan / YM-plan) Beskrivelse i anbud Beskr Tiltak Kapittel/vedlegg Prosess Ansvar Y 3.1 Nærmiljø Erstatte områder som benyttes av Ny skole og barnehage på Hestnes vises i reguleringsplanen. En Ikke relevant i anbudstekst eller YM-plan - barn og unge løsning for Stensby skole må forelige før anleggsstart. Ballbanene på Morskogen og Strandlykkja erstattes, men Ferdigstillelse av ballbane på Morskogen. Rekkefølgebestemmelser E ferdigstillelsen er avhengig av anleggsgjennomføringen. Tiltak i nærmiljø Ferdigstille planer for tiltak i nærmiljøene jf planbeskrivelsene. Det gjelder spesielt nærmiljøene på Langset og Hestnes, nærmiljø og strandområdene ved Ørbekk, Korslund, Strandlykkja og Espa. Følge opp planer for nærmiljøtiltak og strandområder (egen plan - O-tegninger). O-tegninger E Sikre et sammenhengende turvegnett i hele området. Ferdigstille planene for Mjøstråkk. Utarbeide plan for skilting og annen nødvendig informasjon. Avklare ansvar for drift og vedlikehold. Følge opp plan for Mjøstråkk. Ivaretatt i prosjektering B = Byggherre, E = entreprenør, K = konsulent K Sikre sikker atkomst, tilrettelegging av utvalgte strandområder. Ferdigstille planer for sikring av planskilt atkomst, og tilrettelegging av og avtaler om skjøtsel av strandområdene. Sikre mulighet for ferdsel til og fra strandområder i anleggsperioden. HP K, E 3.2 Landskap Krav fra YM-plan og reg.plan Utforme midlertidig og permanent anlegg Ferdigstille planer for istandsetting av områdene ved god terrengforming, tilbakeføring av nedlagt veg med mer i tråd med formingsveilederne og føringer fra temadager og fagnotat. Vurdere senking av jernbanefyllingene for Mjøstråkk for å unngå ny fylling i Mjøsa. Ha god kontakt med kulturvernmyndighetene. Terrengforming følger rigg- og marksikringsplan, samt landskapsrapport/formingsveileder. Rigg og marksikringsplan Ivaretatt i prosjektering C Kapittel og prosesskoder i B, K kontrakt K, E Sikre enhetlig utforming av konstruksjoner og bygde elementer Sikre utsyn for de reisende på utvalgte strekninger. Ta vare på toppmasser/markdekke. Gjelder også strandmasser som egner seg til utlegging på nye områder. Sikre viktige enkelttrær og vegetasjonsområder. Avgrense sårbare områder. Sette sidearealene og rigg- og driftområdene i stand underveis og etter endt anleggsdrift Samordne bruken av konstruksjoner og elementer for å skape et rolig og helhetlig veg- og baneanlegg. Påse at de reisende har visuell kontakt med Mjøsa på utvalgte strekninger. Kartfeste områder med toppmasser som skal benyttes i det ferdige anlegget f.eks. som frølager ved etablering av stedegen vegetasjon, sikre mellomlagringsarealer, for eksempel i en rigg- og marksikringsplanen. Før hogstplan går ut skal viktige enkelttrær og vegetasjonsfelt identifiseres og kartfestes. Dette detaljeres nærmere i byggeplanfasen. Krav innarbeides i kontraktene med entreprenørene og følges opp av utbygger. Ved skade på spesielt viktige trær/felt vil entreprenøren bli bøtelagt. Som forberedende riggarbeider fjernes og mellomlagres verdifulle toppmasser. Materialvalg beskrives i konkurransegrunnlaget og følger formingsveileder. Følge beskrivelse i landskapsrapporten - følges opp i rigg- og marksikringsplan. Følge rigg- og marksikringsplan Følge rigg- og marksikringsplan. Hogst er egen entreprise. Bøter ved overtredelse. Rigg- og marksikringsplan. HP7 + prosjektering Ivaretatt i prosjektering Rigg og marksikringsplan. HP2 Rigg og marksikringsplan. HP2 Rigg og marksikringsplan. HP2 K E 21.3 K, E 21.11, B, K 21.3 K, E Skjerme anleggs- og riggområdene Sideterrenget ferdigstilles fortløpende langs vegen. Linjegrøfter og sikkerhetssonen sås til med stedstilpasset frømateriale og avdekkingsmasser tilbakeføres i berørt område for å få rask, naturlig revegetering Anleggs- og riggområdene skjermes. Sjenerende lysforurensning mot bebyggelse unngås. Det stilles krav om begrensning av belysning Rigg- og marksikringsplan, rekkefølgebestemmelser? Rigg- og marksikringsplan, O-tegninger. Ingen frøsanking. Unngå unødvendig lysbruk. Slukke lys ved anleggsstopp. C K, E O-tegninger HP K, E C3 C E

16 Spesielle kontraktsbestemmelser Fellesprosjektet vil stille krav til miljøstyringssystem hos entreprenør Ved kontraktsinngåelse stilles det krav til entreprenør om å utarbeide egen miljøplan for bygging etter de gitte hovedprosessene/faseplaner i kontrakten

17 YM-plan anlegg YM-plan Hovedprosesser 1. Støy, vibrasjoner og luft 2. Forurensning av jord og vann 3. Landskapsbilde 4. Nærmiljø og friluftsliv 5. Naturmiljø 6. Kulturmiljø 7. Energibruk 8. Materialvalg og avfallshåndtering 1. Forberedende tiltak og generelle kostnader 2. Sprengning og masseflytting 3. Tunneler 4. Grøfter, kummer og rør 5. Vegfundament 6. Vegdekke 7. Vegutstyr og miljøtiltak 8. Bruer og kaier 9. Vintervedlikehold Hovedprosesser/Faseplaner YM

18 Takk for meg! Kontakt:

Like dokumenter

Hvilken form og hvilke faglige innhold bør miljøoppfølgingsprogrammene ha for å sikre hensynet til miljø i utbyggingssaker?

Hvilken form og hvilke faglige innhold bør miljøoppfølgingsprogrammene ha for å sikre hensynet til miljø i utbyggingssaker? Nina Syversen, Asplan Viak Vannforeningsmøte 7.4.14 foredrag N. Syversen, Asplan