Anna Hagen og Torgeir Nyen. Læreplasser i kommunesektoren omfang og utfordringer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Anna Hagen og Torgeir Nyen. Læreplasser i kommunesektoren omfang og utfordringer"

Transkript

1 Anna Hagen og Torgeir Nyen Læreplasser i kommunesektoren omfang og utfordringer

2

3 Anna Hagen og Torgeir Nyen Læreplasser i kommunesektoren omfang og utfordringer Fafo-rapport 540

4 Fafo 2006 ISBN ISSN Omslag: Fafos Informasjonsavdeling Omslagsfoto: Oscar Mattson / Mira / Samfoto Trykk: Allkopi AS 2

5 Innhold Forord... 5 Sammendrag Innledning Bakgrunn og historisk utvikling Hvorfor tar en virksomhet inn lærlinger? Metode og datakilder Statistikk om lærlinger i offentlig sektor Hovedfunn i det kvalitative materialet Begrunnelser for inntak av lærlinger Finansiering av lærlinger Formidling, inntak og veiledning Hovedfunn i det kvantitative materialet Drivkrefter for inntak av lærlinger Fagenes verdi for arbeidsgiver Kommunens interne organisering av inntaket av lærlinger Inntak av lærlinger framover Behovet for læreplasser Oppsummering og konklusjoner Hovedfunn i rapporten Hvordan øke omfanget av læreplasser? Hvor bør balansepunktet være? Tiltak for å øke antallet læreplasser Referanser Vedlegg Vedlegg Fafo gjennom 25 år

6 4

7 Forord Temaet for denne rapporten er lærlingordningen i offentlig sektor, med hovedvekt på kommunesektoren. Datagrunnlaget er kvalitative og kvantitative undersøkelser som er gjennomført våren KS har vært oppdragsgiver. Prosjektet har hatt en arbeidsgruppe i KS. Medlemmene av arbeidsgruppa har vært Inger Oddrun Sverkmo, Christine Norum og Sverre Hervik. Takk til alle for gode kommentarer og innspill underveis i prosjektet. Inger Oddrun Sverkmo skal ha en spesiell takk for godt samarbeid, raske tilbakemeldinger og praktisk tilrettelegging for gjennomføring av de empiriske undersøkelsene. Vi vil også takke Rådmannsutvalget i Hedmark, som har vært referansegruppe for prosjektet. I tillegg til arbeidsgruppa og referansegruppa har en rekke personer i KS gitt gode og nyttige tilbakemeldinger i ulike faser av prosjektet. Takk til Jorunn Leegaard, Marit Gusdal, Lill Tone Grahl-Jacobsen, Anne Heggtveit og Anna Charlotte Larsen. Endelig vil vi takke kollega Hanne Bogen på Fafo for verdifulle kommentarer til rapporten i prosjektets sluttfase. Oslo, september 2006 Anna Hagen Torgeir Nyen 5

8 6

9 Sammendrag Bakgrunnen for prosjektet er utfordringene knyttet til et udekket behov for læreplasser i offentlig sektor. En konsekvens av dette er at fylkeskommunene må opprette alternative opplæringsløp i skolen, noe som fører til at elevene får mindre kontakt med arbeidslivet og en mindre praksisnær kompetanse. Tidligere forskning har vist at mangel på læreplasser også er en viktig årsak til at mange unge aldri fullfører videregående opplæring. Dette skaper problemer for den enkelte, som uten fullført utdanning stiller svakere på arbeidsmarkedet. Sett fra arbeidslivets side blir mangelen på læreplasser et problem når virksomhetene ikke blir tilført den kompetansen som er nødvendig for å løse arbeidsoppgavene. Spørsmålene som stilles i rapporten, er: Hva er grunnen til at det er for få læreplasser i kommunesektoren i forhold til behovet? Hvilke forhold påvirker inntaket av lærlinger i sektoren? Hva kan gjøres for å skaffe flere læreplasser i kommunene? Datagrunnlaget er kvalitative og kvantitative data som er samlet inn våren Den kvalitative undersøkelsen omfatter tre fag: barne- og ungdomsarbeiderfaget, omsorgsarbeiderfaget og IKT-driftsfaget. Det er gjennomført 25 kvalitative intervjuer med informanter i kommuner, fylkeskommuner, sykehus, universitet og departement. I den kvantitative delen av prosjektet har vi fulgt opp spørsmål knyttet til barne- og ungdomsfaget og omsorgsarbeiderfaget, som er de to største lærefagene i offentlig sektor i dag. Datagrunnlaget her består av 50 oppvekstsjefer og 50 pleieog omsorgssjefer eller personer i tilsvarende funksjoner. Fra svake tradisjoner for fagopplæring Mens fagopplæringssystemet og lærlingordningen har lange røtter i deler av privat sektor, er denne opplæringsformen forholdsvis ny i offentlig sektor. Gjennom Reform 94 fikk alle unge lovfestet rett til videregående opplæring. Dette førte til en stor økning i behovet for læreplasser. I forbindelse med reformen ble det etablert flere nye fag rettet spesielt mot kommunesektoren. Både omsorgsarbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget ble etablert i forbindelse med reformen. Det samme 7

10 gjelder IKT-driftsfaget, men dette faget er ikke spesielt rettet mot kommunesektoren. Partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene inngikk i forbindelse med reformen en intensjonsavtale om å øke omfanget av læreplasser. For kommunesektoren ble det satt som mål å skaffe 5000 læreplasser per år fra det første reformkullet kom ut i lære i Tallet var basert på en forutsetning om at offentlig sektor burde kunne framskaffe læreplasser i et omfang som tilsvarte sektorens samlede andel av sysselsettingen. mot en utvikling av lokale tradisjoner? I 2006 er det ti år siden de første lærlingene i de nye lærefagene kom ut i arbeidslivet, og det er rimelig å forvente at fagopplæringen som opplæringsordning fremdeles vil være mindre institusjonalisert i offentlig enn i privat sektor. Undersøkelsen viser imidlertid at mens noen kommuner tar inn mange lærlinger og satser bevisst på fagopplæring, har andre kommuner valgt å redusere omfanget. Beslutningen om hvorvidt en kommune skal ha lærlinger eller ikke, og også hvor mange lærlinger man skal ha, treffes oftest på politisk nivå. Hele 65 prosent av kommunene har et politisk vedtak om å ta inn et visst antall lærlinger. Vedtaket er ofte begrunnet i et samfunnsansvar, og at offentlige virksomheter må ta sin del av ansvaret for å gi ungdom en utdanning. Mange steder har man forsøkt å videreføre satsingen på lærlinger på samme nivå som ved innføringen av Reform 94. Når vi går nærmere inn på mulige forklaringer på forskjellene, finner vi ikke bare at det er lokale forskjeller, men også at drivkreftene og motivasjonen for å ta inn læringer i de tre fagene i undersøkelsen er forskjellige. Forskjeller mellom fag På sektornivå i kommunene er begrunnelsen for å ta inn lærlinger sammensatt. Når det gjelder omsorgsarbeiderfaget, er det å ta inn lærlinger et viktig virkemiddel for å sikre rekruttering til pleie- og omsorgsoppgaver i kommunen. Mange steder er ikke hovedutfordringen mangel på læreplasser, men svak søkning til faget. Dette har trolig sammenheng med oppfatninger om status, lønn og arbeids- og utviklingsmuligheter i yrket. Blant arbeidsgivere i kommunesektoren er det store forventninger knyttet til det nye helsearbeiderfaget. Faget er en ny utdanning fra høsten 2006 som erstatter omsorgsarbeiderfaget og hjelpepleierutdanningen. Helsearbeiderfaget er et lærefag, og etableringen av faget fører til en sterk økning i behovet for læreplasser. Undersøkelsen viser at det er stor usikkerhet knyttet til hvordan dette behovet skal håndteres, og hvordan man skal sikre at de som velger denne utdanningen, får praksistid både i kommunene og i sykehussektoren. 8

11 Når det gjelder barne- og ungdomsarbeiderfaget, er både samfunnsansvar og rekruttering viktige drivkrefter for å ta inn lærlinger. Ute i den enkelte virksomhet eller tjenestested er imidlertid motivasjonen for å ta inn lærlinger i første rekke knyttet til egne rekrutteringsbehov og til den arbeidsinnsatsen lærlingen gjør. Når det gjelder IKT-driftsfaget, legger virksomhetene vekt på samfunnsansvaret og på den arbeidsinnsatsen lærlingene gjør. Lærlingene får sjelden tilbud om fast ansettelse i de offentlige lærebedriftene, og rekrutteringsargumentet er tilsynelatende mindre tungtveiende for dette faget enn for de to andre. Vi må imidlertid ta forbehold om at vi ikke har kvantitative data om IKT-driftsfaget, og at datagrunnlaget for dette faget er begrenset. og mellom beslutningstakere på ulike nivå Det at satsingen på lærlinger på et overordnet nivå er motivert av samfunnsansvar og utdanningshensyn, gjør at den også er utsatt når kommuneøkonomien er svak. Kommuner som har redusert inntaket av lærlinger i løpet av de siste årene begrunner dette i hovedsak med økonomi. Én konsekvens av at drivkrefter og motivasjon for å ta inn lærlinger er forskjellige på ulike nivå, er at antall læreplasser kan bli redusert til tross for at man på sektor- og virksomhetsnivå er positive til å ta inn flere lærlinger. Intern finansiering har stor betydning Hvilken modell som velges for finansiering av lærlinger, er en faktor som har stor betydning for inntak av lærlinger. Virksomhetene er mer positive til å ta inn lærlinger når lønnsmidlene til lærlingene dekkes sentralt. Det er flere eksempler i den kvalitative undersøkelsen på at gjennomført og planlagt desentralisering av finansieringsansvaret har ført til at virksomhetene er blitt klart mindre villige til å ta imot lærlinger. Når man fra sentralt hold i kommunene samtidig er forsiktige med å «presse» virksomhetene til å ta inn lærlinger, vil en overføring av finansieringsansvaret til virksomhetene lett kunne føre til en reduksjon i antall læreplasser. Den kvantitative undersøkelsen bekrefter at sannsynligheten for å ha lærlinger i omsorgsarbeiderfaget og i barne- og ungdomsarbeiderfaget er høyere i kommuner der virksomheten ikke må dekke kostnadene ved å ta lærlinger over eget budsjett. For omsorgsarbeiderfaget er denne forskjellen betydelig. Klar forankring av ansvar er viktig Det at det finnes gode administrative rutiner og en struktur for lærlingordningen sentralt i kommunen, kan bety at belastningen ved å ta inn lærlinger blir mindre 9

12 for den enkelte virksomhet. Undersøkelsen viser at det er en klar sammenheng mellom inntak av lærlinger og kommunenes interne organisering av lærlingordningen. Sannsynligheten for å ta inn lærlinger er størst i kommuner der inntak av lærlinger er innarbeidet i kommunenes organisatoriske rutiner. Betydningen av å ha gode administrative rutiner er størst for omsorgsarbeiderfaget, og noe mindre for barne- og ungdomsarbeiderfaget. Kommuner som organiserer arbeidet med lærlinger gjennom et opplæringskontor 1, har en høyere sannsynlighet for å ha læreplasser i omsorgsarbeiderfaget og barneog ungdomsarbeiderfaget enn andre kommuner. Én av flere mulige forklaringer på dette kan være at ansvaret for lærlingordningen har en klar forankring i opplæringskontoret, og ikke bare er én av mange arbeidsoppgaver hos én eller flere medarbeidere sentralt i kommunen. Hvor bør balansepunktet være? Hovedformålet med prosjektet har vært å kartlegge forhold som har betydning for omfanget av læreplasser. Spørsmålet om samsvar mellom omfanget av læreplasser og behovet for læreplasser har imidlertid også en annen side, knyttet til dimensjonering av elevplasser og skolens tilbud. Intervjuer med fagopplæringssjefer i fem ulike fylker tyder på at det er forskjeller mellom fylkene når det gjelder vektleggingen av arbeidslivets behov og tilgangen på læreplasser i planleggingen av skoletilbudet. Forutsetningene for å skape balanse mellom søkning til fag og tilbud om læreplasser synes å være best der hvor man har felles arenaer og tett kontakt mellom fylkeskommune, kommuner, skole, lærebedrifter og opplæringskontor. Tiltak for å øke antall læreplasser På bakgrunn av undersøkelsen kan vi peke på noen tiltak som trolig vil virke positivt inn på omfanget av læreplasser i kommunesektoren: Synliggjøre og integrere rekrutterings- og verdiskapingsmotivet for inntak av lærlinger bedre i politisk ledelse i kommunene Synliggjøre og spre gode eksempler på virksomhetsnivå til nye virksomheter, i eller utenfor kommunen Dekke lønnskostnadene til lærlingene (ut over lærlingtilskuddet) på sentralt nivå i kommunen 1 Et opplæringskontor er et organ for bedrifter som samarbeider om opplæring for lærlinger og/eller lærekandidater. Lærekontrakt eller opplæringskontrakt tegnes da mellom lærling eller lærekandidat og opplæringskontor. 10

13 La noen i kommunen ha inntak av lærlinger som en viktig del av sitt arbeidsfelt (pådriveransvar) Senke terskelen og risikoen for virksomhetene ved å ta inn lærlinger, for eksempel gjennom praksisperioder før læretiden, relevant og tilrettelagt instruktøropplæring m.m. Bruke mulighetene som ligger i det nye faget «prosjekt til fordypning» til å etablere og utvikle kontakt og samarbeid mellom skole og arbeidsliv tidlig i opplæringsløpet Videreutvikle regionalt og lokalt samarbeid mellom utdanningsmyndigheter, skole og arbeidsliv om etablering av læreplasser og dimensjonering av skoletilbudet 11

14 12

15 1 Innledning Mangel på læreplasser er en viktig del av forklaringen på at mange unge aldri fullfører videregående opplæring. For den enkelte får dette konsekvenser i form av svakere muligheter på arbeidsmarkedet. Sett fra arbeidslivets side er manglende gjennomføring i videregående opplæring et problem fordi virksomhetene ikke blir tilført nødvendig kompetanse. Temaet for denne rapporten er læreplasser i offentlig sektor, med hovedvekt på kommunesektoren. Et viktig formål med forskningsprosjektet har vært å frambringe kunnskap om årsaker til at antall læreplasser som tilbys i sektoren ikke er i samsvar med behovet. Spørsmålene som stilles, er: Hva er grunnen til at det er for få læreplasser i kommunesektoren i forhold til behovet? Hvilke forhold påvirker inntaket av lærlinger i sektoren? Hva kan gjøres for å skaffe flere læreplasser i kommunene? Rapporten er basert dels på innsamling av nye kvalitative og kvantitative data, dels på foreliggende statistikk om lærlinger og læreplasser i offentlig sektor. I dette kapitlet gir vi først en kort framstilling av bakgrunn og historisk utvikling når det gjelder lærlingordningen i offentlig sektor. Deretter følger en teoretisk gjennomgang av ulike forhold som kan forklare hvorfor virksomheter velger å ta inn lærlinger. Sist i kapitlet redegjør vi for hvilke forskningsmetoder og datakilder som er tatt i bruk for å belyse problemstillingene i prosjektet. I kapittel to presenteres noen hovedtall om lærlinger og læreplasser i offentlig sektor. Tallene er hentet fra den nasjonale utdanningsstatistikken som publiseres av Statistisk sentralbyrå og Utdanningsdirektoratet. Formålet er å gi et inntrykk av omfanget av ordningen, og hvordan lærlinger i offentlig sektor fordeler seg på ulike fag. Et viktig mål er også å få fram forskjeller mellom fylkene når det gjelder søkning til lærefag og rutiner for formidling til læreplasser i ulike fag. Tallene er viktige som bakgrunn for gjennomføringen av egne undersøkelser i prosjektet. I kapittel tre og fire presenteres resultatene fra henholdsvis de kvalitative og de kvantitative undersøkelsene. Et manglende samsvar mellom tilbud om og etterspørsel etter læreplasser handler ikke bare om mangel på læreplasser, men må også ses på bakgrunn av hvilke 13

16 forhold som påvirker søkningen til ulike fag og dimensjoneringen av tilbudet på skolesiden. Disse temaene blir gitt en kortfattet drøfting i kapittel fem. I sjette og siste kapittel sammenfattes hovedfunnene i prosjektet. På bakgrunn av disse gis en oppsummering av mulige tiltak for å øke omfanget av læreplasser i kommunal sektor. 1.2 Bakgrunn og historisk utvikling Fagopplæring er betegnelsen på en del av videregående opplæring der deler av opplæringen finner sted i én eller flere lærebedrifter, gjennom den såkalte lærlingordningen. Mens lærlingordningen har lange tradisjoner i deler av privat sektor, er satsingen på fagopplæring i offentlig sektor forholdsvis ny. Ett av målene med Reform 94 var å styrke fagopplæringen i det nasjonale utdanningssystemet. Før reformen var tilgangen på læreplasser i stor grad bestemt av bedriftenes behov og kapasitet til å ta inn lærlinger. Bedriftenes egne rekrutteringsbehov var en viktig drivkraft, og omfanget av læreplasser kunne derfor være svært konjunkturavhengig. I en del bransjer har det imidlertid også vært tradisjon for å ta inn lærlinger av hensynet til behovet for langsiktig rekruttering av fagarbeidere, uavhengig av lærebedriftens eget umiddelbare rekrutteringsbehov. Denne tradisjonen må ses på bakgrunn av at det i mange tilfeller ikke eksisterte noe offentlig utdanningstilbud innenfor de aktuelle arbeidsområdene. Bedriftene var derfor i stor grad vært avhengig av å drive egen opplæringsvirksomhet for å sikre tilgangen av kvalifisert arbeidskraft (Bogen 1996). Fram til 1930-tallet ble yrkesopplæringen som helhet i stor grad styrt av arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjoner, uten særlig grad av involvering fra nasjonale utdanningsmyndigheter. Som følge av nedgangstiden på 30-tallet, involverte offentlige utdanningsmyndigheter seg mer i yrkesopplæringen, noe som i 1940 førte til en lov om yrkesskoler, og i 1952 til en lov om lærlinger. Den skolebaserte yrkesopplæringen og den bedriftsbaserte lærlingordningen var imidlertid i liten grad koblet sammen. Lærlinger kunne gjerne bli tatt inn i bedriftene uten forutgående skolebasert yrkesopplæring. Arbeidslivet uttrykte stadig bekymring for mangelen på samsvar mellom den skolebaserte yrkesopplæringen og behovene i arbeidslivet. Den svake koblingen mellom yrkesopplæringen i skolen og lærlingordningen, både faglig og praktisk, forble et problem helt fram til 1980-tallet, og inn i Reform 94 (Skule, Stuart og Nyen 2002). I forbindelse med Reform 94 ble lærlingordningen tettere integrert i det offentlige utdanningssystemet, samtidig som ordningen ble utvidet til en rekke nye fagområder. Gjennom reformen fikk all ungdom som hadde fullført grunnskolen, lovfestet rett til videregående opplæring. Alle fikk dessuten rett til å få innfridd ett av 14

17 tre studievalg. Ett av målene med endringene som ble gjennomført, var å motivere flere ungdommer til å søke yrkesfag. Mens fagopplæringen på 1980-tallet bare omfattet prosent av årskullene, var intensjonen at én av tre unge i videregående opplæring nå skulle utdannes gjennom fagopplæringssystemet. For at dette skulle være mulig, måtte bedriftene i større grad enn tidligere gi tilbud om opplæring ut over eget rekrutteringsbehov. Fra en dimensjonering som tok utgangspunkt i arbeidslivets behov, ønsket man en sterkere vektlegging av ungdommens frie utdanningsvalg og overordnede utdanningspolitiske mål. I forbindelse med innføringen av reformen ble det opprettet nye, store lærefag rettet mot kommunesektoren. To av de viktigste fagene var omsorgsarbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget. Etableringen av disse nye fagene var en viktig forutsetning for å nå målet om at en tredjedel av årskullene skulle få tilbud om læreplass. Utviklingen av nye fag for kommunesektoren var i stor grad i samsvar med behov og ønsker som ble signalisert fra sektoren selv (Bogen 1996). På arbeidsgiversiden spilte KS en aktiv rolle i etableringen av både omsorgsarbeiderfaget og barneog ungdomsarbeiderfaget. Også før innføringen av Reform 94 ble etableringen av nye lærefag vurdert som ett av flere virkemidler for å redusere andelen ufaglærte i kommunesektoren. I 1994 inngikk partene i arbeidslivet en avtale med utdanningsmyndighetene om økt satsing på fagopplæring. Avtalen gikk ut på at man i fellesskap ville legge forholdene til rette ved å øke omfanget av læreplasser. KS satte som mål å skaffe 5000 nye læreplasser per år i kommuner og fylkeskommuner fra og med Måltallet var basert på en forutsetning om at offentlig sektor burde kunne framskaffe læreplasser i et omfang som tilsvarte sektorens andel av den totale sysselsettingen, dvs. omtrent en fjerdedel av det totale omfanget (Karlsen og Bogen 1994). 1.3 Hvorfor tar en virksomhet inn lærlinger? Man kan skille mellom fire hovedårsaker til å ta inn lærlinger; to normative faktorer og to basert på egeninteresse: 1) Samfunnsansvar ta ansvar for at ungdom får en læreplass 2) Fag/bransjeansvar ta ansvar for videreføring av faget og fagtradisjonene 3) Rekruttering 4) Lærlingenes arbeidsinnsats 15

18 Virksomheten kan oppleve at den har et samfunnsansvar og en forpliktelse overfor ungdom og opplæringssystemet. Når en virksomhet tilbyr læreplass, bidrar den til at ungdom får muligheten til å gjennomføre en fagutdanning. Integreringen av yrkesopplæringen i skole og lærlingordningen i arbeidslivet ved gjennomføringen av Reform 94 var bare mulig ved å appellere til arbeidslivets samfunnsansvar. En følelse av samfunnsansvar for ungdom kan imidlertid i varierende grad ha motivert for inntak av lærlinger også tidligere. En beslektet faktor med lengre historie er en følelse av ansvar for faget, at faget holdes i hevd og at fagtradisjoner videreføres. Samfunnsansvaret og fagansvaret vil ofte gli over i hverandre ved at virksomhetene påtar seg et ansvar for at det utdannes bestemte typer fagkompetanse i samfunnet. I offentlig sektor, der lærefagene er nye, og man ikke har den samme lærlingtradisjonen som i privat sektor, er det rimelig å forvente at virksomhetene ikke vil oppleve fagansvaret like sterkt som i deler av privat sektor. Derimot kan nærheten som særlig kommuner og fylkeskommuner har til det offentlige opplæringssystemet, tenkes å føre til en sterkere følelse av samfunnsansvar og forpliktelse overfor ungdom. Kommuner og fylkeskommuner ledes dessuten av politisk valgte organer, som er forventet å legge et samfunnsansvar til grunn for sine beslutninger. Dette kan også motivere til inntak av lærlinger i kommunesektoren, ikke minst når det gjelder ungdom fra egen kommune. Tradisjonelt var lærlingordningen i første rekke en ordning for rekruttering og opplæring av nye arbeidere. I et stramt arbeidsmarked kan inntak av lærlinger fortsatt være en viktig måte å sikre seg arbeidskraft. Lærlingordningen gir dessuten virksomheten selv muligheter til å forme sine faglærte arbeidere, samtidig som arbeidsgivere får erfaring med hvordan den enkelte lærlingen fungerer i arbeidssituasjonen. I offentlig sektor har man ikke de samme tradisjonene for rekruttering gjennom lærlingordningen, og det er derfor grunn til å tro at rekruttering vil være et mindre sentralt motiv for lærlinginntak i offentlig sektor enn i privat sektor. Den arbeidsinnsatsen lærlingene bidrar med i læretiden, kan også være et selvstendig motiv for å ta inn lærlinger, også når virksomheten ikke har som intensjon å tilby lærlingen jobb etterpå. Dette forutsetter at verdien av arbeidsinnsatsen mer enn oppveier lønns- og opplæringskostnadene for virksomheten. Hvordan kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter ser på dette, er et spørsmål som vil bli belyst i rapporten. Hvilke valg virksomhetene treffer om inntak av lærlinger, vil påvirkes av forhold i virksomhetenes omgivelser (institusjonell struktur). Disse forholdene vil kunne påvirke virksomhetenes opplevelse av egeninteresse og følelse av ansvar og/eller forpliktelse. Virksomheter i bransjer med etablert samarbeid om lærlinger vil for eksempel kunne finne det mindre kostnadskrevende å ta inn lærlinger enn virksomheter som ikke har et slikt samarbeid. Opplæringskontorer kan være et nærliggende eksempel på et slikt samarbeid. Gjennom samarbeid og gjennom kontakt med ut- 16

19 danningsmyndigheter vil også følelser av forpliktelser til å ta ansvar for ungdom og fagutdanningen kunne bli overført til virksomhetene. En kommune er ikke en enhetlig aktør, men består av mange ulike personer, funksjoner og enheter med ulike siktemål. 2 Én type faktorer man må se på for å forklare inntak av lærlinger, er derfor virksomhetenes indre liv, ikke minst den interne organiseringen og finansieringen av lærlinger. På dette nivået vil vi undersøke hvordan interne forhold i virksomheten påvirker om inntak av lærlinger overhodet blir et tema, og hva beslutningen blir. Slike forhold kan tenkes å ha stor betydning i offentlig sektor, med mange komplekse organisasjoner. I rapporten vil vi derfor undersøke hvor i organisasjonen de reelle beslutninger om inntak av lærlinger treffes, og hvilken rolle ulike interne aktører spiller i beslutningsprosessen. Aktuelle spørsmål i denne sammenheng er: Treffes beslutninger om inntak av lærlinger på politisk nivå, på sentraladministrativt nivå eller ute på tjenestestedene? Har virksomhetene «vetorett» med hensyn til inntak av lærlinger? I hvilken grad må virksomhetene selv finne rom i budsjettet for å dekke kostnadene ved å ta inn lærlinger? 1.4 Metode og datakilder Hovedtemaet i prosjektet er hvorfor det er for få læreplasser i offentlig sektor i forhold til antall elever som søker læreplass. For å analysere dette har vi behov for data om virksomhetenes holdninger og systemer for inntak av lærlinger og om fylkeskommunenes formidlingsarbeid. I den sammenheng ønsker vi også å kartlegge og presentere konkrete eksempler på organisatoriske grep og modeller som virksomhetene har gode erfaringer med. Kvalitative metoder, særlig overfor arbeidslivssiden, har derfor vært nødvendige for å få en dypere forståelse for slike forhold. Slike metoder er kombinert med kvantitative metoder for å kartlegge utbredelsen av ulike holdninger, løsninger og forhold som kan påvirke inntaket av lærlinger. I tillegg har vi gjennomgått skriftlige dokumenter og hentet inn tall fra nasjonal lærlingstatistikk. Disse vil bli presentert i kapittel to. 2 Drøftingen tidligere i dette kapitlet har hatt en forenklet underliggende forutsetning om at kommunen er en enhetlig aktør. På dette nivået ses kommunen (og statlige virksomheter) som en enhet, hvor ulike faktorer kan påvirke om kommunen ser seg tjent med eller forpliktet til å ta inn lærlinger. Både nyttekostnadsvurderinger og normative forpliktelser kan påvirke beslutningen om å ta inn lærlinger. I praksis er en virksomhet ikke å betrakte som en enhetlig aktør, i hvert fall ikke virksomheter av en viss størrelse. 17

20 Kvalitative intervjuer Vi har valgt ut tre fag hvor vi har kartlagt arbeidet med å skaffe læreplasser og aktuelle lærebedrifters holdninger til og systemer for inntak av lærlinger. Disse fagene er blant de største lærefagene i offentlig sektor i dag: barne- og ungdomsarbeiderfaget omsorgsarbeiderfaget IKT-driftsfaget Barne- og ungdomsarbeiderfaget og omsorgsarbeiderfaget er de to største fagene i offentlig sektor. Læreplasser i disse fagene finnes nesten utelukkende i kommunene, mens IKT-driftsfaget er et mer tverrgående fag, hvor det finnes lærlinger også i statlig og i privat sektor. Vi valgte ut fem fylkeskommuner, som er noe forskjellige både i hvordan de arbeider med å skaffe læreplasser, og i hvordan de skårer på objektive mål for formidling av lærlinger, for eksempel andel søkere som får læreplass. I disse fylkeskommunene intervjuet vi fagopplæringssjefene eller en person i tilsvarende funksjon. Innenfor hver av de fem fylkeskommunene sitt område 3, valgte vi ut to eller tre kommuner, statlige virksomheter og/eller fylkeskommuner som har eller burde kunne ha lærlinger i de tre fagene. Målgruppen for intervjuer i kommunene var personer i kommuneadministrasjon som er ansvarlige for inntak av lærlinger i det aktuelle faget, for eksempel i sosial- og helsesektoren. I praksis har vi intervjuet en kombinasjon av ledere innenfor de aktuelle sektorene og lærlingansvarlige på eller over sektornivå. 4 Tabell 1.1 viser antall intervju av ulike typer som er gjennomført, og med hvilke kommuner og institusjoner. I alt er det gjennomført 25 kvalitative intervjuer. Det er en liten overvekt av intervjuer om omsorgsarbeideren. Bakgrunnen for dette er at vi også ønsket å kartlegge situasjonen for det nye helsearbeiderfaget, hvor de første lærlingene vil komme ut i lærebedriftene i Det nye faget skal erstatte omsorgsarbeiderfaget og hjelpepleierutdanningen. Det at den skolebaserte hjelpepleierutdanningen erstattes av et lærefag, vil føre til en stor økning i behovet for læreplasser i helse- og sosialfag. 3 Oslo og Akershus er her behandlet som ett område, siden det er mange søkere fra Akershus til læreplass i Oslo. 4 Vi holdt også muligheten åpen for å intervjue ledelsen på tjenestestedene dersom de viktigste beslutningene om inntak av lærlinger ble truffet der. I praksis ble det ikke foretatt noen slike intervjuer, ettersom hovedansvaret for inntak av lærlinger ikke ligger på virksomhetsnivået i kommunene. I statlig og fylkeskommunal virksomhet intervjuet vi ulike personer på administrativt nivå med ansvar for lærlinger og/eller kompetanseutvikling og/eller rekruttering. 18

21 Tabell 1.1. Fordeling av kvalitative intervjuer Hedmark 1 1. Hamar 2. Kongsvinger Vest-Agder 1 1. Kristiansand 2. Farsund 1. Ringsaker 2. Elverum 1. Sørlandet sykehus (Kristiansand) Barne- og ungdoms- arbeider Omsorgsarbeider Fag- Oppvekstsjef, Omsorgssjef, opplærings- kommuner kommuner + sjef sykehus Hordaland 1 1. Haukeland sykehus 2. Stord 3. Fjell Oslo og 2 1. Bjerke 1. Ski Akershus 2. Østensjø 2. Bærum IKT- driftsfaget IKT-avdelinger 1. Hordaland fylkeskommune 2. Universitetet i Bergen 1. Universitetet i Oslo 2. Departementene 1. Vennesla kommune Sum Sum Utvalget av kommuner og statlige enheter er i stor grad tilfeldig, men blant kommunene ble det lagt vekt på å få med noen store kommuner. I enkelte tilfeller ble kommuner og bydeler valgt ut fra kjennskap til at disse enten hadde spesielt mange eller spesielt få lærlinger. Når det gjelder IKT-driftsfaget, valgte vi ut enheter som i hvert fall i noen fylker har lærlinger, selv om de ikke nødvendigvis hadde lærlinger i fylket der den aktuelle enheten ligger. De kvalitative intervjuene ble gjennomført av forskerne i prosjektet per telefon. Personene som ble intervjuet, ble på forhånd informert skriftlig om temaene for intervjuet. Kvantitative undersøkelser Som nevnt over, er den kvalitative delen av prosjektet i hovedsak fokusert på de to største lærefagene i offentlig sektor: barne- og ungdomsarbeiderfaget og omsorgsarbeiderfaget. I den kvantitative delen av prosjektet er dette fulgt opp. Datagrunnlaget består av 50 kommunale pleie- og omsorgssjefer, eller andre personer i administrasjonen med ansvar for inntak av omsorgsarbeiderlærlinger, og 50 oppvekstsjefer, eller andre personer i administrasjonen med ansvar for inntak av barneog ungdomsarbeiderlærlinger. Spørsmål som ikke er fagspesifikke, er felles for de 19

Indikatorrapport 2017

Indikatorrapport 2017 Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015 Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015 Formidling og læreplasser 2014 Innledning I Nordland er det en overvekt av elever

Detaljer

Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten

Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten Samfunnskontrakt for flere læreplasser (2016 2020) Notat fra den nasjonale ressurs- og koordineringsgruppen til møtet i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd 7. mars 2017 1 Innledning Det er nå ett år siden

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

Oppgaven er å gi våre barn og unge god og relevant utdanning og sørge for at arbeids -og næringslivet får kompetent arbeidskraft.

Oppgaven er å gi våre barn og unge god og relevant utdanning og sørge for at arbeids -og næringslivet får kompetent arbeidskraft. Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Innlegg KS Høstkonferanse 2015 Bodø, 14 oktober 2015 Samarbeid om utdanning Kjære samarbeidspartnere Takk for invitasjonen. Jeg er glad for å kunne være her og

Detaljer

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Saknr. 13/1019-1 Saksbehandler: Turid Borud Bruk av tiltaksmidler for styrking av fagopplæring i 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Tiltaksmidler

Detaljer

Riksrevisjonens undersøking av styresmaktene sitt arbeid for å auke talet på læreplassar Dokument 3:12 ( )

Riksrevisjonens undersøking av styresmaktene sitt arbeid for å auke talet på læreplassar Dokument 3:12 ( ) Riksrevisjonens undersøking av styresmaktene sitt arbeid for å auke talet på læreplassar Dokument 3:12 (2015-2016) Finnmark fylkeskommune, 6.mars 2017 Halvor Bjørnsrud, seniorrådgiver, Riksrevisjonen Bakgrunn

Detaljer

Riksrevisjonens undersøking av styresmaktene sitt arbeid for å auke talet på læreplassar Dokument 3:12 ( )

Riksrevisjonens undersøking av styresmaktene sitt arbeid for å auke talet på læreplassar Dokument 3:12 ( ) Riksrevisjonens undersøking av styresmaktene sitt arbeid for å auke talet på læreplassar Dokument 3:12 (2015-2016) Lier vgs, Buskerud, 16.februar 2017 Halvor Bjørnsrud, seniorrådgiver, Riksrevisjonen Bakgrunn

Detaljer

Marjan Nadim og Anna Hagen. Lærlingordningen i Spekter

Marjan Nadim og Anna Hagen. Lærlingordningen i Spekter Marjan Nadim og Anna Hagen Lærlingordningen i Spekter Marjan Nadim og Anna Hagen Lærlingordningen i Spekter Fafo-rapport 2007:35 Fafo 2007 ISBN 978-82-7422-602-9 ISSN 0801-6143 Omslagsfoto: Paal Audestad

Detaljer

Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet

Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet Fafo-seminar 7.mai 2010 Nye fag i tjenesteytende virksomhet Fagopplæring tradisjonelt i håndverksfagene,

Detaljer

Forholdet mellom utdanning og arbeidskarrierer i pleie og omsorg; kan fagskolen spille en rolle? Helse og omsorgskonferanse Bergen 7.

Forholdet mellom utdanning og arbeidskarrierer i pleie og omsorg; kan fagskolen spille en rolle? Helse og omsorgskonferanse Bergen 7. Forholdet mellom utdanning og arbeidskarrierer i pleie og omsorg; kan fagskolen spille en rolle? Helse og omsorgskonferanse Bergen 7. mars Foredragets grunnlag Forskning på utdanning og rekruttering til

Detaljer

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring 52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng

Detaljer

Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det?

Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det? Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det? Godt, nok og sikkert drikkevann. Rene vannkilder. Hvordan sikrer vi dette i de neste planperioder for kommende generasjoner? Hvordan bli en lærebedrift?

Detaljer

Sammendrag Innledning Om helsearbeiderfaget

Sammendrag Innledning Om helsearbeiderfaget Sammendrag Innledning Tema for denne rapporten er rekruttering av lærlinger til helsefagarbeideryrket. Hovedformålet har vært å undersøke hvorfor så mange elever i helsefagarbeiderutdanningen velger å

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: ÅRSBERETNING FOR OPPLÆRINGSKONTORET I STAVANGER KOMMUNE

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: ÅRSBERETNING FOR OPPLÆRINGSKONTORET I STAVANGER KOMMUNE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO AGN-15/6511-2 38367/15 09.04.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 21.04.2015 ÅRSBERETNING

Detaljer

Rekruttering av helsefagarbeidere

Rekruttering av helsefagarbeidere Håkon Høst 09.02.2011 Rekruttering av helsefagarbeidere Hva har skjedd etter Kunnskapsløftet? Innlegg Oppland fylkeskommune Rekruttering av helsefagarbeidere Hva slags resultater ser vi av Kunnskapsløftet?

Detaljer

Buskerud fylkeskommune gir med dette svar på høringsnotat om Fagbrev på jobb.

Buskerud fylkeskommune gir med dette svar på høringsnotat om Fagbrev på jobb. Svar på høring om Fagbrev på jobb fra Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune gir med dette svar på høringsnotat om Fagbrev på jobb. 1 Innledning Buskerud fylkeskommune er positive til at departementet

Detaljer

Fremtidens fag- og yrkesopplæring Yrkesfagkonferansen 2017 Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK

Fremtidens fag- og yrkesopplæring Yrkesfagkonferansen 2017 Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK Fremtidens fag- og yrkesopplæring Yrkesfagkonferansen 2017 Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK Fremtidens fag- og yrkesopplæring Konferansen er et samarbeid med STFK og NTNU.

Detaljer

Utdanning og kompetanse

Utdanning og kompetanse 26 KAP 2 ARBEIDSGIVERSTRATEGIER OG LEDELSE Utdanning og kompetanse Utdanningsnivået i kommunesektoren er høyt og stadig økende. Andelen nye lærlinger øker særlig innen helse- og oppvekstfag. De aller fleste

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

5 Departementets forslag

5 Departementets forslag Videregående opplæring Vår ref.: 201606938-94 LILLEHAMMER, 16. mai 2017 Høringssvar - Fagbrev på jobb. Frist 19.5.2017 Oppland fylkeskommune har gjennomgått og svart på de punktene departementet har ønsket

Detaljer

Bruk av tiltaksmidler for styrking av fagopplæringen 2014

Bruk av tiltaksmidler for styrking av fagopplæringen 2014 Saknr. 14/762-1 Saksbehandler: Turid Borud Bruk av tiltaksmidler for styrking av fagopplæringen 2014 Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Yrkesopplæringsnemnda tilrår at

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. november 2012

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. november 2012 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. november 212 Sammendrag OTs målgruppe er omtrent like stor som i november 211 16 9 1 ungdommer er tilmeldt OT per november 212.

Detaljer

Høring - fagbrev på jobb

Høring - fagbrev på jobb Journalpost:17/40140 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Dato Høring - fagbrev på jobb Sammendrag Kunnskapsdepartementet ber i denne høringen om høringsinstansenes synspunkter på en

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Gjennomføringsbarometeret 2016 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

Juni Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus

Juni Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus Juni 2016 Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus Bedriftsundersøkelsen 2016 Landsbasert spørreundersøkelse i regi av NAV Undersøkelse basert på telefonintervjuer Svarprosent: 72 prosent, 976 bedrifter Belyser

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

NOKORT Nettverket av Opplæringskontor- og ringer i Troms 9386 Senjahopen. Høringsuttalelse Kompetanse 2010!

NOKORT Nettverket av Opplæringskontor- og ringer i Troms 9386 Senjahopen. Høringsuttalelse Kompetanse 2010! NOKORT Nettverket av Opplæringskontor- og ringer i Troms 9386 Senjahopen Høringsuttalelse Kompetanse 2010! I fag og yrkesopplæringa Troms har man helt fra gjennomføring av Reform-94 erfaring for at bedriftenes

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012.

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012. Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012. Sammendrag 21 489 ungdommer i OTs målgruppe. Dette er ungdom mellom 16 og 21 år som ikke er i opplæring eller

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

Lærdommer fra forsøket med praksisbrev i arbeidslivet

Lærdommer fra forsøket med praksisbrev i arbeidslivet Håkon Høst 23.09.2016 Lærdommer fra forsøket med praksisbrev i arbeidslivet NAVs inkluderingskonferanse Gardermoen Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2013

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2013 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. juni 1 Sammendrag 19 9 ungdommer er i oppfølgingstjenestens målgruppe 1/1 19 9 1 ungdommer er tilmeldt OT i skoleåret 1/1

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

3. Behov for årsverk og ansettelser fram mot Alle sektorer.

3. Behov for årsverk og ansettelser fram mot Alle sektorer. 1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i de ulike KSregionene fram mot 2026. Dette notatet gir en kort gjennomgang av resultatene. Beregningene er gjort med utgangspunkt i data fra KS PAIregister,

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15.11.2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. november 2011 viser at 18 814 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe.

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet

Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Håkon Høst 28-04-11 Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Hordaland fylkeskommune 28. april 2011 «Alt var bedre før. Særlig ungdommen» Før da kunne de som hadde forutsetninger for det ta

Detaljer

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011 Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Bakgrunn: Frafallsutviklingen GIVO-utvalget 2006 og St.meld. Nr. 16 (2006-2007) Elever som ble

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 1. februar 2012 viser at 20 090 ungdommer var i oppfølgingstjenestens

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Innst. 263 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:6 ( )

Innst. 263 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:6 ( ) Innst. 263 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 3:6 (2012 2013) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Kan organisering av lærlingformidling forklare store ulikheter i resultat?

Kan organisering av lærlingformidling forklare store ulikheter i resultat? Asgeir Skålholt og Håkon Høst, NIFU 11.9.2014 Kan organisering av lærlingformidling forklare store ulikheter i resultat? En studie av formidlingsprosessen i tre fylker Arena for kvalitet, Tromsø 11. September

Detaljer

Endringer i tilbudsstrukturen og blikk mot viktige nasjonale tiltak for å bedre læreplassituasjonen

Endringer i tilbudsstrukturen og blikk mot viktige nasjonale tiltak for å bedre læreplassituasjonen Endringer i tilbudsstrukturen og blikk mot viktige nasjonale tiltak for å bedre læreplassituasjonen Sture Berg Helgesen, avdelingsdirektør i Opplæringsavdelingen Bodø, 24. januar 2017 Diagnosen fra Meld.

Detaljer

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

Resultater NNUQ2 2010 IMDi

Resultater NNUQ2 2010 IMDi Resultater NNUQ2 2010 IMDi Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for

Detaljer

Utgangspunkt til Arendalsuka 18. august Foreløpige resultater fra årets Arbeidslivsbarometer

Utgangspunkt til Arendalsuka 18. august Foreløpige resultater fra årets Arbeidslivsbarometer Utgangspunkt til Arendalsuka 18. august 2016 Foreløpige resultater fra årets Arbeidslivsbarometer 1 Om YS Arbeidslivsbarometer Arbeidslivsbarometeret er et måleinstrument som måler trykket i norsk arbeidsliv.

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Visjon Læring gir muligheter! Forretningsidé. Verdigrunnlag Service Kvalitet Positivt menneskesyn

Visjon Læring gir muligheter! Forretningsidé. Verdigrunnlag Service Kvalitet Positivt menneskesyn Opplæringskontoret for offentlig sektor i Østfold Visjon Læring gir muligheter! Forretningsidé Læretid en positiv og utviklende opplevelse for alle! Verdigrunnlag Service Kvalitet Positivt menneskesyn

Detaljer

Lærling og lærekandidat

Lærling og lærekandidat investering tenker din bedrift på å ta inn lærling? samfunnsansvar utdanne framtidens fagarbeidere kreatvitiet Lærling og lærekandidat - en investering for framtiden Bli en lærebedrift! Østfold trenger

Detaljer

Saknr. 12/ Ark.nr. 033 Saksbehandler: Turid Borud. Handlingsplan for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark. Forslag til vedtak:

Saknr. 12/ Ark.nr. 033 Saksbehandler: Turid Borud. Handlingsplan for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark. Forslag til vedtak: Saknr. 12/175-14 Ark.nr. 033 Saksbehandler: Turid Borud Handlingsplan 2012-2015 for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark Forslag til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Den framlagte Handlingsplan

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Sykehusene som lærebedrift - Hva innebærer det? Gardermoen Hilde Engvik

Sykehusene som lærebedrift - Hva innebærer det? Gardermoen Hilde Engvik Sykehusene som lærebedrift - Hva innebærer det? Gardermoen 17.04.08 Hilde Engvik Innhold Hvorfor endringer i utdanningssystemet? Rammebetingelser for lærlingordningen Verdien av samarbeid med primærhelsetjenesten

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år?

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? NYE TALL OM UNGDOM 105 Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? Liv Anne Støren og Nina Sandberg NIFU har vært med på å evaluere Reform 94. Artikkelen oppsummerer noen hovedresultater

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre. Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013

Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre. Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013 Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013 Evalueringen av Kunnskapsløftet fag- og yrkesopplæringen NIFU Tilbudsstruktur og

Detaljer

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur 08.02.2016 003/16 Kommunestyret 17.02.2016

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur 08.02.2016 003/16 Kommunestyret 17.02.2016 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE- 16/53 16/314 Hogne Hjerpås 13.01.2016 Læreplasser i kommunen Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur

Detaljer

Realkompetansevurdering i kommuner. Sluttrapport

Realkompetansevurdering i kommuner. Sluttrapport Realkompetansevurdering i kommuner. Sluttrapport Anita E. Tobiassen og Erik Døving ww.snf.no KS/Vika 15. oktober 2008 Hensikten med prosjektet (1) Bidrar systematisk tilrettelegging for realkompetansevurdering

Detaljer

Høringsnotat om Fagbrev på jobb

Høringsnotat om Fagbrev på jobb Høringsnotat om Fagbrev på jobb 0 Innhold Innledning... 1 2 Bakgrunnen for forslaget... 1 3 Gjeldende rett... 2 4 Departementets vurderinger... 3 5 Departementets forslag... 4 5.1 Bør ordningen gjelde

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger

Detaljer

ARBEIDSMARKEDET I ØSTFOLD

ARBEIDSMARKEDET I ØSTFOLD Erfaringsseminar 2017 Askim, Sarpsborg, Moss ARBEIDSMARKEDET I ØSTFOLD 31.5, 7. og 8.6.2017 Hege Aatangen Arbeidsmarkedet i Norge Arbeidsledigheten er i dag 2,6 %, bruttoledigheten er 3,3 % 93 100 mennesker

Detaljer

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET!

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! LÆRLINGER TILFØRER VIRKSOMHETEN FERSK KUNNSKAP OG FRISKE ØYNE SKREDDERSY DIN FRAMTIDIGE MEDARBEIDER! En lærling kan læres opp til å bli den gode medarbeideren

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Indikatorrapport 2016

Indikatorrapport 2016 Indikatorrapport 2016 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Høring - Fagbrev på jobb

Høring - Fagbrev på jobb 1 Vår saksbehandler: Are Solli Vår dato: 18.05.2017 Vår referanse: 2017/81 Deres dato: 04.04.2017 Deres referanse: Jan Ellertsen Kunnskapsdepartementet Høring - Fagbrev på jobb Departementet har i brev

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 000 heldøgns omsorgsplasser Demensplan

Detaljer

Anna Hagen, Marjan Nadim og Torgeir Nyen. En kartlegging av virksomhetenes holdninger til nyere fag i tjenesteytende virksomhet

Anna Hagen, Marjan Nadim og Torgeir Nyen. En kartlegging av virksomhetenes holdninger til nyere fag i tjenesteytende virksomhet Anna Hagen, Marjan Nadim og Torgeir Nyen Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomhetenes holdninger til nyere fag i tjenesteytende virksomhet Anna Hagen, Marjan Nadim og Torgeir Nyen Fagopplæring

Detaljer

Så enkelt er det å ta inn lærlinger!

Så enkelt er det å ta inn lærlinger! 1 Bli godkjent lærebedrift 2 Finn lærlingen du ønsker 3 Inngå kontrakt og start med en lærling Kulde- og varmepumpemontør Så enkelt er det å ta inn lærlinger! Kulde- og varmepumpebransjen trenger fler

Detaljer

INFORMASJON TIL NYE LÆREBEDRIFTER

INFORMASJON TIL NYE LÆREBEDRIFTER INFORMASJON TIL NYE LÆREBEDRIFTER Foto: Thor-Wiggo Skille GRATULERER VELKOMMEN SOM LÆREBEDRIFT! Ved å ta inn lærling eller lærekandidat* i bedriften, gjør du en innsats, ikke bare for din bedrift, men

Detaljer

«Fagbrev på jobb» Bakgrunn utvikling bærekraft veien videre

«Fagbrev på jobb» Bakgrunn utvikling bærekraft veien videre «Fagbrev på jobb» Bakgrunn utvikling bærekraft veien videre Hva ligger i prosjektet? Videregående opplæring på arbeidsplassen er et forsøksprosjekt skal få ufaglærte i omsorgs- og barne- og ungdomsarbeidersektoren

Detaljer

Ledelse og rekruttering i framtidens arbeidsmarked. Anne-Cathrine Hjertaas avdelingsdirektør, KS arbeidsgiverutvikling

Ledelse og rekruttering i framtidens arbeidsmarked. Anne-Cathrine Hjertaas avdelingsdirektør, KS arbeidsgiverutvikling Ledelse og rekruttering i framtidens arbeidsmarked Anne-Cathrine Hjertaas avdelingsdirektør, KS arbeidsgiverutvikling Mangel på personell? I dag? I morgen? 0m ti år? - Fire av ti jenter må velge omsorgsyrke

Detaljer

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Herdis Floan, Fagenhet for videregående opplæring, STFK Karen Havdal, Enhet for regional utvikling, STFK Plan og bygningsloven 3 4 Regional

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet

Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Trysil kommune Saksframlegg Dato: 30.03.2016 Referanse: 7252/2016 Arkiv: A50 Vår saksbehandler: Gro Svarstad/ Bjørn Olsen Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15 Saksnr Utvalg

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Resultater NNUQ2 2009. Altinn

Resultater NNUQ2 2009. Altinn Resultater NNUQ2 2009 Altinn Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for datainnsamling 5. til 30. juni

Detaljer