Lærdommer fra forsøket med praksisbrev i arbeidslivet

Transkript

1 Håkon Høst Lærdommer fra forsøket med praksisbrev i arbeidslivet NAVs inkluderingskonferanse Gardermoen

2 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til en viss pessimisme Like greit å senke kravene? Viktigst å holde dem i skolen?

3 Enhetsskolen Enhetsskolen som demokratisk prosjekt Lik utdanning for alle - lengst mulig Blitt i stor grad en 12 (13) årig teoriskole «Alle jobber krever mer teoretisk utdanning»

4 Konstruksjonen av frafallskategorien Den norske blandingsmodellen Tidligere tre hovedveier inn i arbeidslivet for ungdom Fra 1994 bare en, starter med 2 år i skole - før læretid Normen om videregående opplæring bidrar til at alle begynner I dagens system er også åringer i fulltids arbeid drop-outs

5 Er skolen det beste for alle 16-åringer? Slik lærlingordningen har vært praktisert etter Reform 94, har det vært lettere å få jobb enn lærekontrakt om man er under 18 år: 15-åringer: 462 sysselsatte hvorav 0 lærlinger 16-åringer: 1357 sysselsatte hvorav 75 lærlinger 17-åringer: 2948 sysselsatte hvorav 438 lærlinger 18-åringer: sysselsatte hvorav 9363 lærlinger Kilde: Sysselsettingsregisteret og VIGO 2008

6 Avlagt yrkesfaglig og studieforberedende eksamen 2008 etter alder yrkesfaglig studieforberedende

7 Alder for avleggelse av fagbrev Det ble avlagt nesten fagbrev i Norge i 2015 (SSB) Av disse rundt av ungdom opp til og med 20 år 5000 av legges i alderen avlegges i alderen

8 Forsøk med praksisbrev; hva handler det om? Tiltak mot frafall i videregående 16-åringer får begynne å arbeide i en bedrift som ansatte Fortsatt under videregående opplæring

9 Opplegget Bedriftene fikk både ordinært lærlingtilskudd og et ekstratilskudd for å ansette disse ungdommene i 2 år Ungdommene skulle gå på skolen en dag i uka Deretter enten søke vanlig lærekontrakt for å fullføre et fagbrev, eller avslutte med et praksisbrev og søke arbeid. Ble forsøkt ut med 50 ungdommer i tre fylker fra høsten Følgeevaluert av NIFU

10 Lite forsøk som provoserte ulike aktører og interesser: Kan praksisbrevet true fagarbeidernivået, slik enkelte fagopplæringsaktører og LO antydet? Undergraves utdanningsretten ved at ungdom ledes inn på en Butdanning, slik Utdanningsetaten i Oslo hevdet? Eller er det tvert om slik at praksisbrevet er blitt for krevende for dem det skulle omfatte, noe blant andre Akershus fylkeskommune ga uttrykk for? Vil bedriftene kunne ta det samme ansvaret for disse ungdommene som skolen, noe som betviles fra lærerhold?

11 Praksisbrevet som prisme Arbeidslivet: Hva er forholdet mellom utdanningssystemets krav og arbeidslivets behov? Stiller videregående opplæring urimelig høye krav i forhold til det arbeidsmarkedet vi faktisk har i Norge med flere hundretusen ufaglærte jobber? Er det i så fall fagopplæringens kvalitetskrav ofres for å løse skolens frafall?

12 Praksisbrevet som prisme Frafallet fra skolen: Er mange av elevene så svake at målene som må nedjusteres? Eller kan man gjøre noe med organiseringen av videregående opplæring for å få flere til å fullføre? Praksisbrevforsøket dreide fokus i retning det siste

13 3 perspektiver på praksisbrevforsøket 1. Skal det ses som en praktisk vei for de som bare skal sikte mot kompetanse på lavere nivå? 2. Skal det ses som en alternativ vei til fullt fagbrev for de som ikke får det til med dagens ordning, men kanskje kan klare det praksisveien? 3. Skal det ses som et mer åpent forsøk med en alternativ, praktisk vei hvor man kopler elever som står i fare for å falle fra med lærebedrifter?

14 Stor åpenhet i iverksettingen Store forskjeller i hvordan fylkene organiserte dette Ulikheter i hvordan skolene la det til rette Også store forskjeller mellom fagområder

15 Hvordan gikk det? De fleste kandidatene fikk raskt (praksis-)læreplass, men ett fylke måtte lage praksisbedrift i skole Forskjeller mellom fylker, som kan knyttes til fagopplæringstradisjoner, - organisering, -nettverk, og kultur Både ungdommene som kom ut i ordinær bedrift og i skolebedrift fullførte 2-årsperioden De fleste fikk faktisk også læreplass, men her var ulikhetene mellom fylkene store

16 Status pr. juni 2011 Totalt gjennomført 41 Søkt læreplass 31 Avtale om læreplass 25 Elev 4 Arbeid 7 Militæret 2 Ledige 2 Ukjent

17 Større andel praksisbrevkandidater i lære Tilbakeholdende med å sammenligne, men: Halvparten, eller 49 prosent av de som startet opp med praksisbrev i 2008 fikk lærekontrakt etter 2 år Til sammenligning gjaldt dette 29 prosent av de som startet som ordinære yrkesfagelever i 2008 Antyder store svakheter i den ordinære yrkesutdanningen

18 En sammenligning med ordinære elever som søkte læreplass Vg kullet Praksisbrev Lærling Elev 6 13 Utenfor opplæring

19 Kan man forutsi kapasitetene? Egne ambisjoner: I 2008 sa 21 av kandidatene: Jeg vil stoppe med praksisbrev, fordi «fullt fagbrev er for vanskelig 2010: 13 av disse 21 søker læreplass og 10 får det «Eksperters vurdering»: De 18 praksisbrevdeltakerne som hadde med seg minst en strykkarakter fra ungdomsskolen ble spådd å droppe ut Ingen forskjell på de med og de uten strykkarakter når det gjaldt å få læreplass. NMR Åland

20 Kandidatenes egne vurderinger Så å si alle vi har intervjuet oppgir at de er fornøyde, til dels veldig fornøyde med ordningen og vil anbefale den til andre Å få komme ut i bedrift framfor skole oppgis å være det særlig verdifulle Mange opplever for første gang i sin utdanningstid at de får til noe, at de betyr noe Mange fikk i tillegg en mer positiv holdning til fellesfagene

21 Bedriftenes vurderinger De fleste bedriftene fornøyd, sier de vil benytte ordningen igjen Det at de fleste ansetter dem som lærlinger etterpå er det sterkeste beviset Mer arbeid med kandidatene i første fase enn de fleste hadde regnet med. Bedriftene glade for at kontaktlærer følger opp kandidatene, også i bedrift. De fleste bedriftene små, flere av dem nye som lærebedrifter Ikke veldedighet, men arbeidskraftbehov fra bedriftene

22 Skolene/lærernes vurderinger Noen veldig positive, andre mer kritiske Stor enighet om at tiltaket har motvirket frafall for mange Mener det kreves mer ressurser for å drive dette permanent Fellesfagkravene ikke for høye, men yrkesretting og små grupper nødvendig Hvor langt kan yrkesrettingen gå? Hensynet til hhv studiekompetanse og yrkeskompetanse

23 Nyter godt av fagopplæringens styrke Etablerer strukturer i arbeidslivet som gjør det lettere for ungdom Felles opplæringsløp, på tvers av bedrifter Fagarbeidere som forbilder Sosialisering til arbeid Utvikler identitet og tilhørighet Klar plass i arbeidsdelingen

24 Kople lite skolemotiverte til bedrifter Praksisbrevordningen har bidratt til å kople lite skolemotiverte åringers ønske om praktisk arbeid og opplæring med bedrifters behov for arbeidskraft. En del av disse bedriftene har tidligere ikke vært lærebedrifter. Begge deler antyder et potensiale for utvidelse av fagopplæring i bedrift. Viktig betingelse: Fagopplæringen og bedriftsnettverket NMR Åland

25 Ikke alle fylkeskommuner får det til Ulikhet i fagopplæringskultur Ulik tilgang på læreplasser Ulik politikk Likevel: også annen praksis kan virke positivt

26 Kan gi bedre gjennomføring Viktige trekk ved selve opplæringsmodellen ser ut til å ha et betydelig potensiale for å gi en bedre gjennomføring mot yrkeskompetanse, langt utover den opprinnelige målgruppen Prøveordning til 2018 Fylkeskommunene ambivalente Transaksjonskostnadene for store? NMR Åland