Fag- og yrkesopplæringen: ny struktur tradisjonelle mønstre?

Transkript

1 Fag- og yrkesopplæringen: ny struktur tradisjonelle mønstre? Forskningsrådets konferanse om Utdanning2020 og forskningsbehov i fag- og yrkesopplæring 8.april 2010

2 Grunnlag Innlegget bygger i stor grad på kunnskap opparbeidet gjennom studier av ulike sider ved fag- og yrkesopplæring i 15 år; Evalueringen av Reform 94: strukturen i yrkesutdanningen Studier av rekrutteringsmønstre, læreplassutvikling og ungdomssysselsetting over tid Av Kunnskapsløftets strukturendringer Av forsøk med alternative løp for å forhindre frafall AHS-miljøet, Universitetet i Bergen Senere tid ved NIFU STEP

3 Et standardisert utdanningssystem, men i hvilken grad klarer det å strukturere overgangen til et heterogent arbeidsliv? Hovedtrekkene i dagens standardiserte yrkesutdanningsstruktur lagt gjennom R94 Men det bygger på og forsøker å omstrukturere svært ulike tradisjoner Vil forsøke å belyse hva slags resultat dette har gitt - i grove trekk Tror det kan øke forståelsen av yrkesutdanningens utfordringer å studere spenningene mellom den nye utdanningsstrukturen og tradisjonelle og seiglivede mønstre for overgang til arbeidslivet

4 Hva slags system hadde vi for overgang fra utdanning til yrkesliv før R94? En lærlingordning avgrenset til håndverk og industri Skolebaserte yrkesutdanninger; helse og sosial, handel og kontor Store områder av arbeidslivet som rekrutterte ufaglærte for bedriftsintern opplæring De aller fleste ungdommer begynte i videregående, men: Bare 2 prosent av åringene hadde i 1994 læreplass Arbeidsmarkedet for de under 20 var trangt Det normale i yrkesutdanningen derfor å pendle mellom skole og arbeidsliv til man kom inn i et mer fast karriereløp

5 Reform 94: ambisiøst forsøk på å strukturere overgangen mellom utdanning og arbeid Diagnose: Arbeidsalternativet borte. Utdanningssystemet måtte ta over R94 ett av de mest ambisiøse forsøkene på å gi hele ungdomskullet VGO Hovedvirkemidlet var en modernisering og ekspansjon av fagopplæringen på bekostning av skolebasert yrkesutdanning og bedriftsintern opplæring Enhetsskoletankegang: Kraftig rasjonalisering og standardisering Avgjørende grep: Kople lærlingordningen skolens elever og 2+2-ordningen Lærlingordningen skulle universaliseres til å omfatte hele arbeidslivet Nye fag ble etablert på løpende bånd innenfor privat og offentlig tjenestesektor

6 Lyktes R94 på dette området? Økningen i antall læreplasser på rundt 60 prosent Andelen av læreplassene som tilfalt ungdom under 20 år økte kraftig Slik sett lyktes man i stor grad i å kople lærlingordningen til skolen, og strukturere overgangene fra utdanning til arbeid

7 Nye læreplasser

8 Lærlinger aldersgruppert Under 20 Over

9 Begrensningene Forventningene var imidlertid enorme når lærlingordningen skulle bli en del av utdanningssystemet Stor grad av mismatch mellom søkning og tilbud, og systemet fortsatt konjunkturstyrt Bare prosent får læreplass hvert år, og mange bedrifter får ikke lærlinger Frafallet fra yrkesopplæringen størst nettopp mellom 2. og 3. år Stadig flere velger påbygning til generell studiekompetanse Vi skal se det er store ulikheter mellom ulike områder

10 Lærekontrakter og ledighet Lærekontrakter Lærekontrakter Arbeidsledighet Arbeidsledighetsprosent Årstall

11 Nye lærekontrakter fordelt på 3 kategorier

12 Sysselsatte og lærlinger år (registerdata) Antall lærlinger under 20 år femdoblet fra Lærlingordningen har styrket seg der den var sterk Problemer med å skaffe seg fotfeste på nye områder Det ufaglærte ungdomsarbeidsmarkedet har økt nesten like mye som lærlingordningen for de under 20 Sysselsatte Lærlinger Lærling-andel Totalt år % Industri og bergverk % Bygg og anlegg % Detaljhandel % Hotell og restaurant % Helse og sosial % Totalt for fem sektorer %

13 Kunnskapsløftets svar: Mer standardisering Mens Reform 94 ga brede inngangskurs, innfører Kunnskapsløftet bredere kurs 2.året (vg2) ved at antall kurs er sanert fra 86 til 56. Rasjonaliseringen fjerner en rekke fagspesifikke håndverkskurs og erstatter de med bredere kurs (for eksempel bransje) Alle skal tilbud om alle kurs over alt i landet. Større andel felles lærestoff (enhetsskoletankegang) Elevene skal kunne utsette valg av fag lengst mulig Mismatch skal løses ved at bedriftene skal kunne velge lærlinger fra bredere kurs

14 Hva er resultatet av KL-strukturendringene? Elvene velger som før - bedriftene er i samme situasjon som før Konkurranse om de attraktive fagene de andre får ikke lærlinger under den nye strukturen heller Overgangen til påbygning til studiekompetanse øker. Størst i tjenestefagene i helse og sosial, og i service og samferdsel Elevenes gjennomføring viser foreløpig få tegn til bedring Håndverksfagene, som har 40 prosent av læreplassene, er sterkt misfornøyde med de brede programmene Ingen har evaluert den faglige kvaliteten i de nye kursene

15 Et standardisert yrkesutdanningssystem mot et heterogent arbeidsliv R94 har hatt effekt i de sektorene hvor vi hadde en lærlingordning I andre områder reproduseres i stor grad tradisjonelle mønstre Det ufaglærte arbeidsmarkedet vokser parallelt med lærlingordningen for de under 20 år De områdene man ikke får til lærlingordningen avgir også flest til påbygning til generell studiekompetanse Læreplasstilgangen fortsatt konjunkturavhengig Frafallet mellom 2. og 3.år er tett knyttet til tilgangen på læreplasser

16 Et standardisert yrkesutdanningssystem mot et heterogent arbeidsliv Mange aktører har sterke interesser og meninger, som: Bort med brede kurs - tilbake til større spesialisering i skole Mindre allmennfag Lettere løp for antatt skolesvake Mer skolebasert yrkesutdanning Praksis tidligere i utdanningsløpet Større mangfold i kombinasjonen skole og læretid Men: For lite forskningsbasert kunnskap underbygger dette

17 Kunnskapsbehovene Mye kunnskap om de store tall; bevegelser og strukturendringer Mindre om hvordan disse strukturene former ungdoms interesser underveis i utdanningsløpet De kvantitative dataene må koples til studier av hvordan systemet og institusjonene innen yrkesutdanningen virker Studier av de ulike bransjer i arbeidslivet og lærlingordningens og fagarbeidets plass Av innhold i og organisering av utdanningene Av yrkesdidaktikk og læring