Saksframlegg. Sammendrag. Fylkesrådmannens innstilling. Saksframlegg. Sakens gang

Transkript

1 Side 1 av 6 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/ Saksbehandler: Kent Terje Ingebretsen Avdeling: Seksjon for fag- og yrkesopplæring Saksframlegg Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg Ungdommens fylkesutvalg 13/ Yrkesopplæringsnemnda 35/ Opplæringsutvalget Vedlegg: 1 Vedlegg 1: Fafo rapport 2 Vedlegg 2: Opinion rapport 3 Vedlegg 3: Tilbakemelding fra bransje og skoler Sammendrag Nedgangen i søkertall innen restaurant- og matfag er en nasjonal utfordring. Forskning på dette området er mer sammensatt og kompleks enn at kun søkertallet er gått ned. Det er blant annet også ett av de programområdene hvor flest ikke fullfører etter fem år. Fylkesrådmannen har i sakens anledning bedt de videregående skolene og bransjen om å uttale seg om problemstillingen rundt nedgang i søkertall og mulige tiltak for å øke søkertallene. Fylkesrådmannens innstilling 1. Fylkesrådmannen ønsker å legge til rette for bedre rekruttering innen denne bransjen sammen med aktuelle aktører. 2. Prosjekter som omfatter samarbeid mellom bransjen, de videregående skolene og ungdomsskolene bør prioriteres. 3. Ansvaret for rekruttering må ligge hos bransjen. Joar Loland Fylkesdirektør Jofrid Fludal Konstituert seksjonssjef

2 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 6 Bakgrunn for saken Opplæringsutvalget bestilte i møte den en sak som belyser nedgangen i søkertall til restaurant- og matfag gjennom flere år. Det ble gjort følgende vedtak under møtet: Det legges frem en sak som belyser årsaken til nedgangen i søkertall til restaurant- og matfag gjennom flere år. Saken må belyse offentlig og privat næringslivs framtidige behov for denne kompetansen. Dette må også ses i sammenheng med satsingen på reiseliv og matfylket Rogaland. Det må ses på mulige tiltak som kan øke søkertallet i tråd med markedet sitt behov, eventuelt se på endringer i studieprogrammet for å gjøre det attraktivt for flere elever. Tidligere saker: Regional og kulturutvalget sak 22/16 (ESA 16/9132), Opplæringsutvalget sak 14/13 (ESA 13/3625) Problemstilling I Norge er det omtrent 45 prosent som ikke fullfører yrkesutdanningen fem år etter påbegynt utdanningsløp. Av dem som faller fra, skjer det største frafallet i overgangen mellom skole og lære. Noen slutter fordi de ikke får læreplass, mens andre ikke søker læreplass i det hele tatt. Atter andre begynner på påbygg til studiekompetanse, men makter ikke å bestå. Frafall blir sett på som et samfunns-problem fordi det er en større andel av dem som ikke fullfører videregående skole, som står utenfor arbeidslivet enn dem som har fullført (Falch & Nyhus 2011). Det er også utfordringer knyttet til innsøkingen til programfaget restaurant- og matfag. Programmet har hatt en kraftig nedgang i antall søkere etter innføringen av Kunnskapsløftet i Nedgangen fra innføringsåret til har vært på nesten 30 prosent. Restaurant- og matfag har også lavest andel som fullfører etter fem år (Meld. St. 20 ( )) Samlet kan vi se fra tidligere forskning at gruppen elever som velger seg til restaurant- og matfag, har lave karakterer med seg fra ungdomsskolen og høyest fravær. Samtidig ser vi at flere av elevene blir mindre motivert i løpet av utdanningsløpet og møter strukturelle barrierer fordi de ikke får lærlingplass som ønsket. Vi ser også at mange bedrifter har valgt en arbeidskraftstrategi som kan gjøre det mindre attraktivt for elever å velge et utdanningsløp innenfor restaurant- og matfag. (Fafo-rapport 2016:09) Elevene påvirkes av flere forhold når de skal velge studieretning. Aller størst påvirkning har venner, foreldre og rådgivere, der deres kunnskap, verdier og holdninger påvirker elevens selvforståelse om hvem de er, hva de passer til og hva de kan mestre. (Opinionen )

3 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 6 Saksopplysninger Oversikt over antall elever i Vg1 og Vg2 klassene i Rogaland Skoleår Antall Lærekontr. Alt.Vg3 Påbygg Omvalg Vg1 Omvalg Vg2 Ukjent valg (56,5%) 7 (6,5%) 12 (11,1%) 3 (2,8%) 8 (7,4%)* 17 (15,7%) (57%) 5 (4,7%) 10 (9,3%) 5 (4,7%) 3 (2,8%)* 22 (20,6%) (66,3%) 1 (1,1%) 1 (1,1%) 5 (5,3%) 5 (5,3%)* 13 (13,7%) (60,4%) 1 (1,1%) 3 (3,3%) 9 (9,9%) 8 (8,8%)* 15 (16,5%) * i kolonnen «Omvalg Vg2» er det flest som tar omvalg fra matfag til kokk og servitør og eller motsatt vei. Det er svært få i denne kolonnen som tar omvalg til et annet programområde. Prosentvis er det flere elever som tegner kontrakter de siste årene, det er også færre som søker seg inn på påbygg. Kontrakter pr. fag i Rogaland 62,5% (303 av 485) innenfor dette programområdet velger kokkefaget eller institusjonskokkfaget, resten fordeles på de øvrige 7 lærefagene. Dette fører igjen til for få søkere til andre lærefag. Heving av lærekontrakter: Den prosentvise fordelingen over hevinger av kontrakter illustrerer hevinger for alle studieretninger. Det betyr at de 5% som viser innenfor RM er 14 hevinger av totalt 292 hevinger. På bakgrunn av den statistikken kommer RM fagene godt ut i forhold til mange andre programområder. Men ser man nærmere på antall inngåtte lærekontrakter i RM fagene og hevinger får man et mer korrekt bilde på situasjonen: hevinger av 94 inngåtte kontrakter (15%) hevinger av 95 inngåtte kontrakter (17%)

4 Utvalgssakens nummer: Side 4 av hevinger av 100 inngåtte kontrakter (25%) hevinger av 108 inngåtte kontrakter (14%) hevinger av 88 inngåtte kontrakter (15%) Slår vi sammen tallene for hevinger fra tabellen ovenfor sammen med kolonnen Ukjent valg fra tabellen elever i RM fag, får vi en indikasjon på hvor mange som ikke fullfører sin utdanning innen RM fagene. Årstall Hevinger Ukjent valg Sum % 17% 34% % 22 47% % 13% 27% % 15% 30% Dette stemmer for øvrig godt sammen rapporter som er utarbeidet de siste år. Oppsummering av tilbakemeldinger fra bransjen og de videregående skolene: I anledning denne saken har fylkesrådmannen bedt aktuelle aktører i bransjen og skoler om å gi tilbakemelding på følgende spørsmål: 1. Mener du at dagens læreplaner og opplæringen som gis i skolen tilfredsstiller de krav som bransjen forventer? Alle læreplaner gjennomgås nå og det er satt ned læreplanutvalg som jobber med de nye planene. Jeg antar at interessene blir ivaretatt av de partene som deltar i det arbeidet (altså repr. fra bransjen) 2. Hva tenker du at årsaken til nedgang i søkertall til denne bransjen kan være? 3. Hvor stort er kompetansebehovet innenfor denne bransjen og de ulke fagene de neste 5 årene? 4. Kjenner du til tiltak eller prosjekter som er iverksatt for å øke rekrutteringen innenfor denne bransjen? 5. Hva ble eventuelt resultatet av dette/disse tiltakene? 6. Hvilke aktiviteter gjør bransjen for å markedsføre og rekruttere? 7. Har du noen tanker eller forslag til tiltak eller prosjekter som kan være viktig å iverksette for å øke rekrutteringen fremover? Læreplanene er tilpasset kompetansebehovet som stilles i bransjen. Det kan virke som at sammenslåingen av fagene innen Vg2 matfag har hatt en negativ effekt på kunnskaper innenfor de enkelte fagretninger. Svake og umotiverte søkere, status og rådgivning trekkes frem som en indikator på nedgangen i søkertallene. Dårlig rykte via media som f.eks. mye svart arbeid, lav lønn og ugunstige arbeidstider. Manglende kunnskaper om fagene i ungdomsskolen er også trukket frem som en årsak. Kompetansebehovet er stort innen bransjen. 6 av 10 bedrifter har udekket kompetansebehov. Flere rekrutteringstiltak er iverksatt uten særlig effekt. De tiltak som muligens har gitt best effekt er prosjekter som involverer ungdomsskoleelever. Rekrutteringen må starte i god tid før innsøking til videregående.

5 Utvalgssakens nummer: Side 5 av 6 Alle tilbakemeldinger er vedlagt saken. Det er utarbeidet 2 rapporter som peker på samme problemstillinger nasjonalt. Nedenfor viser noen utdrag fra begge rapporter. Fullstendige rapporter er vedlagt saken. Fafo rapport 2016:09 med tittel «Rekruttering, frafall og overgang til læreplass på restaurant- og matfag, peker blant annet på følgende funn: «Rådgivere i grunnskolen oppleves som en utfordring i forbindelse med rekruttering til bransjen. Elever med høyt fravær, lite motivasjon eller diagnoser blir ofte veiledet inn i denne bransjen fordi «det er alltid nyttig å lære seg å lage mat». Rapporten mener at RM fagene i stor grad har blitt en «salderingspost». Andre mulige årsaker til feilvalg og omvalg hos elevene er manglende informasjon og kunnskaper om de forskjellige retningene innenfor RM fagene. Prosjektet «Vi dekker til fest» ble nevnt av opplæringskontorene, lærerne, elevene og noen av bedriftene i begge fylkene og omtalt som positivt. I dette prosjektet reiser elever, lærere og bedrifter ut på ungdomsskolene. De har med seg råvarer og lager et festmåltid til en gruppe elever som vurderer å begynne på restaurant- og matfag. På den måten får de vist hva de faktisk lærer på restaurant- og matfag, og ungdomsskoleelevene møter annen ungdom som har valgt den yrkesretningen. Lærerens bakgrunn og arbeidserfaring er en stor årsak til at fordelingen på kontrakter blir slik den er. De fleste faglærere har bakgrunn innenfor kokkefaget. Dette resulterer ofte i at elevene ikke får god nok kjennskap til øvrige fagene innenfor matfagene. Populariteten til kokkefaget ble av flere av lærerne og opplæringskontorene tilskrevet de mange tvprogrammene som omhandler matlaging, og de mange kjendiskokkene som figurerer i mediene. Konditorfaget på Vg2 matfag opplevde også mye av det samme, både lærere og opplæringskontorer mente at TV-programmer som «Kakekrigen» og «Hele Norge baker» hadde økt andelen elever som ønsket å bli konditor. Men de to fagene opplevde også en helt ulik virkelighet når det gjaldt arbeidslivets behov for utdanningen. Mens arbeidsmarkedet for kokker ble betegnet som godt, fikk vi en beskrivelse av at behovet for konditorer var begrenset og læreplassene få. Både skole og opplæringskontor brukte derfor en god del ressurser på å få elevene på matfag til å se mulighetene i andre fag for å redusere andelen elever som aktivt gikk mot å utdanne seg som konditorer. Videre finner vi følgende funn i Rapport fra Opinionen med tittel «Rekruttering til restaurant- og matfag» For å sikre god rekruttering til restaurant- og matfag må det etableres gode relasjoner mellom videregående skole, ungdomsskole, bransje og opplæringskontorer. Dette vil kunne gi en bedre informasjonsutveksling og planlegging av tiltak. Denne rapporten evaluerer spesielt rekrutteringstiltaket «Vi dekker til fest»

6 Utvalgssakens nummer: Side 6 av 6 Fylkesrådmannens vurderinger Fylkesrådmannen vurderer at funnene i Fafo rapporten og rapporten fra Opinion, understøtter mange av tilbakemeldingene fra de videregående skolene og bransjen. Kompetansebehovet innen bransjen er stort, 6 av 10 bedrifter har udekket kompetansebehov. Bransjen mener at det udekkede behovet også dreier seg om mer teknisk kompetanse innenfor industrien. Da spesielt med tanke på fag som berører industriell produksjonskompetanse, som f.eks. automasjon, produksjonsteknikk og operatør for industriell matproduksjon er de fag hvor det forventes mest vekst. Dette er også viktige signaler som blir avgjørende for hvordan Rogaland skal dimensjonere programområdet i framtiden. Dimensjoneringen de siste årene er mer tilpasset søkergrunnlaget. Prosjekter og tiltak som bidrar til opplysning og rekruttering helt ned i grunnskolen ser ut til å ha best effekt. I tillegg til ordinære prosjekter og tiltak, er det behov for en bransjedugnad for å gi matindustrien et kompetanseløft. Holdningsundersøkelser viser at ungdom ikke har noe forhold til matindustrien. De kjenner ikke til mangfoldet den representerer eller hvilke muligheter som finnes. Det bør også jobbes aktivt med holdningsarbeid som imøtegår det negative inntrykket foreldre og andre har som lav lønn, mye svart arbeid og ugunstige arbeidstider. Et samarbeid med reiselivsbransjen rundt f.eks. markedsføringen av fagene, kan muligens gjøre tilbudene mer attraktive. Det endelige ansvaret for rekruttering til bransjen må ligge hos bransjene selv, men Rogaland fylkeskommune vil som skoleeier, innenfor de budsjettmessige rammene som ligger til grunn, bidra til veiledning og rådgiving i samarbeid med disse. Dette dokumentet er elektronisk godkjent.